Pour voir les autres types de publications sur ce sujet consultez le lien suivant : Pedagogiskt verktyg.
Articles de revues sur le sujet « Pedagogiskt verktyg »
Créez une référence correcte selon les styles APA, MLA, Chicago, Harvard et plusieurs autres
Consultez les 26 meilleurs articles de revues pour votre recherche sur le sujet « Pedagogiskt verktyg ».
À côté de chaque source dans la liste de références il y a un bouton « Ajouter à la bibliographie ». Cliquez sur ce bouton, et nous générerons automatiquement la référence bibliographique pour la source choisie selon votre style de citation préféré : APA, MLA, Harvard, Vancouver, Chicago, etc.
Vous pouvez aussi télécharger le texte intégral de la publication scolaire au format pdf et consulter son résumé en ligne lorsque ces informations sont inclues dans les métadonnées.
Parcourez les articles de revues sur diverses disciplines et organisez correctement votre bibliographie.
1
Wallander, Lisa. « Fiktiva fall – fast inte som förr : faktoriella surveymetoden i högre utbildning ». Pedagogisk forskning i Sverige 24, no 1 (20 décembre 2018) : 46–67. http://dx.doi.org/10.15626/pfs24.1.04.
Texte intégralRésumé :
Syftet med artikeln är att introducera och demonstrera ett pedagogiskt verktyg baserat på användningen av fiktiva fall (vinjetter) konstruerade enligt den experimentella faktoriella surveymetodens principer. Dessa vinjetter är – till skillnad från traditionella ”case” eller ”fallbeskrivningar” – helt igenom kvantitativa, i betydelsen att de kan analyseras i termer av ett antal variabler (dimensioner) och variabelvärden (nivåer). I korthet består kärnan i det pedagogiska verktyget i att man låter studenter bedöma ett stort antal vinjetter, varpå man gör statistiska analyser separat för varje students vinjettbedömningar och låter resultaten av dessa ingå i en bedömningsprofil, vilken används som grund för systematisk reflektion och diskussion. Utöver de fördelar som finns med allt slags fallbaserat lärande, kan detta verktyg användas för att identifiera bedömningsmönster som studenterna själva är omedvetna om. Detta genererar tillfällen för reflektion kring det potentiella inflytandet av stereotypt tänkande i bedömningar, och kring innehållet i studenternas ”tysta kunskap” på området för bedömningen. Det aktuella pedagogiska verktyget har utvecklats inom ramen för undervisning om professionella bedömningar, men kan användas i alla tänkbara universitets- och högskolekurser där det finns intresse för att analysera, reflektera över och diskutera bedömningar (jfr uppfattningar, attityder, värderingar).
2
From, Jörgen, Fanny Pettersson et Gerd Pettersson. « Fjärrundervisning - en central del i skolans digitalisering ». Pedagogisk forskning i Sverige 25, no 2-3 (1 octobre 2020) : 69–91. http://dx.doi.org/10.15626/pfs25.0203.04.
Texte intégralRésumé :
I denna artikel analyseras fjärrundervisning i relation till skolans digitalisering, med Nivåer av Lärande som teoretiskt ramverk. Detta görs med utgångspunkt i de försök till digitalisering som sedan 1980-talet pågått i svensk grund- och gymnasieskola, och den brist på pedagogiska objekt i termer av skolans undervisningsuppdrag som kännetecknar dessa försök. Ytterligare en del i föreliggande studie utgör en historisk beskrivning av fjärrundervisningens framväxt i svensk skola, där fjärrundervisning varit ett sätt att hantera skolans behov. Sedan redovisas ett empiriskt case om lärares erfarenheter från, och perspektiv på, egen fjärrundervisning i svensk skola. Detta tydliggör att lärarna använder digital teknik i ett målinriktat pedagogiskt syfte, vilket i detta sammanhang innebär att digital teknik är verktyg för att bedriva fjärrundervisning. Slutligen förs en diskussion kring vad som kännetecknar det pedagogiska objekt och den pedagogiska process som utvecklas och realiseras på olika nivåer i skolorganisationen i samspelet mellan fjärrundervisning och skolans digitalisering. Den slutsats som dras är att skolans digitalisering snarare är en fråga om pedagogik än om teknik.
3
Markström, Ann-Marie, et Ann-Charlott Münger. « Fokusgruppssamtal om svåra frågor ». Venue 6, no 1 (11 mai 2017) : 1–4. http://dx.doi.org/10.3384/venue.2001-788x.1764.
Texte intégralRésumé :
Orosanmälningar till socialtjänsten hör till en av de arbetsuppgifter som upplevs som svåra i förskola och skola. I ett aktuellt forskningsprojekt har fokusgruppssamtal visat sig vara en fruktbar metod för att tillsammans i grupp bearbeta, diskutera och reflektera över hur man i förskola och skola kan identifiera och stödja barn som bevittnar i våld i hemmet. Detta projekt har väckt frågan om en bredare användning av fokusgruppssamtal som pedagogiskt verktyg i förskola och skola.
4
Wickström, Anette. « Depressionsförebyggande kurser krockar med skolans pedagogiska vardag ». Venue 1, no 1 (2 février 2012) : 1–7. http://dx.doi.org/10.3384/venue.2001-788x.1214.
Texte intégralRésumé :
Manualbaserade program för social och emotionell träning är trubbiga verktyg som krockar med skolans pedagogiska arbete. Anette Wickström visar hur flickor i årskurs 7 tillsammans med sina lärare förändrar kursens fokus på inre tankar till ett fokus på kommunikation och samarbete. Det är elevernas motstånd och lärarnas pedagogiska kompetens som räddar programmen från att misslyckas, skriver Anette Wickström som också analyserar varför kurserna är populära bland lärare och skolledare.
5
Vasset, Frøydis, Inger Elisabeth Bergum, Hans Inderhaug et Synnøve Hofseth Almås. « Tverrprofesjonell e-læring som pedagogisk verktøy i helse- og sosialfagutdanninger ». Nordic Journal of Nursing Research 34, no 1 (mars 2014) : 19–23. http://dx.doi.org/10.1177/010740831403400106.
Texte intégral
6
Forsler, Ingrid, Michael Forsman et Jenny Magnusson. « Utanför den svarta lådan : Ett utvecklingsarbete om medie- och informationskunnighet i lärarutbildningen på Södertörns högskola ». Högre utbildning 10, no 1 (2020) : 108. http://dx.doi.org/10.23865/hu.v10.1861.
Texte intégralRésumé :
Landets lärarutbildningar har problem med att förbereda framtidens lärare för den alltmer digitaliserade skolan. Digital kompetens är redan en integrerad del i skolornas verksamhet men lärarstudenter, skolor, lärarfack, politiker, teknikföretag och andra pekar på att landets lärarutbildningar släpar efter. Vår uppkopplade samtid behöver också satsningar på medie- och informationskunnighet (MIK). I den här artikeln beskriver och reflekterar tre lärarutbildare från Södertörns högskola över sitt arbete med MIK som inom ramen för en pågående satsning i lärarutbildningen används som samlingsterm för tre förmågor som både lärarstudenter och lärarutbildare bör nå: digital kompetens, mediekunnighet och informationskunnighet. Målsättningen med att implementera dessa tre förmågor och begrepp på lärarutbildningen har varit att kombinera konkret tillämpning och kritisk reflektion för att på så sätt skapa förutsättningar för att utbilda medie- och teknikmedvetna lärare för den digitaliserade skolan och det medialiserade samhället. I artikeln diskuteras organisatoriska och praktiska utmaningar med ett sådant utvecklingsarbete samt vikten av samverkan, erfarenhetsutbyte och kontinuitet. En slutsats är att det är viktigt att tänka på digitala medier inte bara i termer av verktyg utan också som miljöer inom vilka lärarutbildningen ska utbilda digitalt kompetenta lärare för framtiden och samtidigt behålla sin autonomi visavi starka externa ekonomiska, politiska och pedagogiska krafter.
7
Blix, Hilde Synnøve, et Roy Aksel Waade. « Soundpainting som musikalsk læringsverktøy i kulturskolen ». Journal for Research in Arts and Sports Education 3, no 1 (3 septembre 2019) : 43–58. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v3.1351.
Texte intégralRésumé :
Samspill, improvisasjon og skapende arbeid, samt kommunikasjon med vekt på lytting og dialog, er viktige målområder i den nye «Rammeplan for kulturskolen: Mangfold og fordypning» (Norsk kulturskoleråd, 2016). Pedagogiske arbeidsmåter for å nå målsettingene som beskrives bør ifølge rammeplanen oppnås gjennom et bredt spekter av metoder og læringsaktiviteter, og i planen framheves variasjon i arbeidsmåter som en nøkkel til læring. I denne artikkelen drøfter forfatterne tegnsystemet Soundpainting sitt potensial som didaktisk verktøy knyttet til målsettinger i rammeplanen for kulturskolen. I lys av begrepene dialogisme og meningsforhandling ser de spesielt på det mangfoldet som ligger i Soundpainting som uttrykks- og undervisningsmetode. Med eksempler fra forskning på Soundpainting og en analyse av rammeplanens målformuleringer om å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk, argumenterer forfatterne for et bredere tilfang av undervisningsmetoder, spesielt i samspill- og improvisasjonsundervisning i kulturskolen, for å legge et godt grunnlag for å utvikle lyttende, skapende og modige musikere.
8
Jensen, Ruth. « School leadership development : what we know and how we know it ». Acta Didactica Norge 10, no 4 (8 novembre 2016) : 48–68. http://dx.doi.org/10.5617/adno.3898.
Texte intégralRésumé :
Forskere har over flere tiår studert skoleledelsesutvikling. Samtidig er det behov for en oppdatert vurdering av litteraturen som ser nærmere på hvilke tilnærminger til forskning som dominerer. Dette er nødvendig fordi vår kunnskap om fenomenet påvirkes av hvordan utvikling av skoleledelse studeres. Artikkelen presenterer en vurdering av litteraturen på dette feltet fra 1950 og fram til i dag, og målet er å undersøke hva vi har lært om utvikling av skoleledelse, identifisere dominerende spørsmål og metodologiske tilnærminger og diskutere sterke og svake sider ved eksisterende forskning. Analysen trekker veksler på Gunter og Ribbins rammeverk om ulike kunnskapstradisjoner og domener. Gjennomgangen viser for det første at utvikling av skoleledelse har ekspandert siden 1950 når det gjelder både formål, tilbydere, pedagogikk, innhold og forskningstilnærming. For det andre viser analysen at eksisterende forskning i mindre grad får fram hvordan ledelsesutvikling finner sted på tvers av ulike kontekster, over tid, og hvordan den inkluderer interaksjon mellom mange aktører hvor pedagogiske verktøy medierer utviklingen. Et hovedargument er at det er nødvendig å utvikle både den teoretiske og den metodologiske tilnærmingen hvis vi skal gripe og begripe hvordan utvikling av skoleledelse skjer i fremtiden.Nøkkelord: litteraturgjennomgang, skoleledelsesutvikling, forskningstradisjonerAbstractFor several decades, researchers have studied school leadership development. However, the need exists for an updated literature review that pays heed to dominant research approaches, since the manner in which school leadership development is researched is consequential to our knowledge about the phenomenon. Thus, the aim of this study is to present a literature review that covers the period from the 1950s to the present, which examines what we have learned about school leadership development, identifies the dominant concerns and methodologies, and discusses the strengths and limitations of the existing research. Gunter and Ribbins’ conceptualization of different knowledge provinces is used to support this analysis. This review demonstrates that school leadership development has expanded since the 1950s in terms of purpose, providers, pedagogies, content, and research approaches. In addition to discussing the strengths of the research, the analysis reveals various limitations in how school leadership has been investigated. For example, this review finds that the research does not sufficiently capture the fact that leadership development takes place across settings and over time, and that it involves interactions with several actors and pedagogical tools. The author argues that the theoretical and methodological approaches must be further developed in order to better capture these matters relating to school leadership development in the future.Keywords: literature review, school leadership development, research traditions
9
Karlsen, Kristine Høeg. « Veiledningssamtaler i høyere utdanning : Utprøving av en modell til bruk i forskning på tilbakemeldinger ». Acta Didactica Norge 10, no 3 (18 octobre 2016) : 13. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2992.
Texte intégralRésumé :
Tilbakemeldinger er sentralt for pedagogiske prosesser i høyere utdanning, og er en viktig komponent i vurdering med hensyn på læring. Imidlertid dokumenterer en rekke studier at studenter ikke er helt fornøyde med kvaliteten på tilbakemeldingene fra veilederne sine (se f.eks. Damen, Keller, Hamberg, & Bakken, 2016), og at de ikke brukes godt nok for læringsfremmende formål (Jonsson, 2013). For å forbedre kvaliteten på vurderingsprosessen er det behov for mer kunnskap om tilbakemeldingene som veilederen gir. Klassifiseringer er et nyttig verktøy for å beskrive tilbakemeldinger, hvis de evner å fange inn kompleksiteten av fenomenet. Tilbakemeldinger har imidlertid gjerne blitt kategorisert med endimensjonale og relativt rigide systemer. Dette er foreslått løst i en klassifiseringsmodell som består av et fleksibelt og multidimensionalt system, utviklet i en tidligere studie av Karlsen (2015). Denne artikkelen presenterer og drøfter resultatene fra en utprøving av denne modellen brukt som kodeverktøy i forskning, med utgangspunkt sju oppgavefaglige veiledningssamtaler, som utgjør det empiriske materialet. Utprøvingen inkluderer en foreløpig sjekk av kodereliabilitet. Konklusjonen i artikkelen er at modellen synes å være et egnet verktøy til å beskrive tilbakemeldingene som gis i denne formen for veiledning, men at det er behov for videre utprøving av modellens gyldighet som kodeverktøy i andre situasjoner og/eller kontekster.Nøkkelord: formativ vurdering, typer av tilbakemeldinger (feedback), klassifiseringsskjema, koding, reliabilitetskontroll, veiledningAbstractFeedback is central to educational processes in higher education and constitutes the main component of assessment with regard to the learning. However, as documented in a series of studies; even if students appreciate getting feedback, they are more reserved when it comes to the quality of the feedback they receive from teachers and supervisors (Damen, Keller, Hamberg, & Bakken, 2016). To improve the quality of the practice, we need to know more about the feedback that students receive. Classifications are useful tools to describe feedback, if they manage to capture the complexity of the phenomenon. However, feedback is often categorized with one-dimensional, relatively rigid systems that only embrace a few features. This study makes use of a multi-dimensional classification system, developed in a previous study by the Author (2015). This article presents and discusses results of a test of this model used as a coding tool for data from an empirical material consisting of seven feedback situations. The test includes a preliminary check of coder reliability. The article concludes that the model seems to be a suitable tool for description of feedback practices, and that it may give an improved basis for reflection on and improvement of feedback practice.Key words: formative assessment, types of feedback, coding, assessing reliability, mentoring
10
Bakken, Anja Synnøve. « Notions of EFL Reading in Norwegian Curricula, 1939–2013 ». Acta Didactica Norge 11, no 2 (19 juin 2017) : 1. http://dx.doi.org/10.5617/adno.4474.
Texte intégralRésumé :
I denne artikkelen undersøker jeg sentrale utviklingstrekk i læreplaners beskrivelser av lesing i engelskfaget fra 1939 til 2013. Jeg anvender perspektiver fra kritisk diskursanalyse i utforskingen av læreplanene for å illustrere hvordan ulike forståelser av lesing kommer fram og hva disse innebærer når det gjelder elevens og lærerens rolle. Jeg inndeler de ulike læreplandiskursene omkring lesing i engelfaget i fire forståelser av lesing: lesing som eksponering, verktøy, tekstmøte og meta-forståelse. Hvordan lesing forklares henger sammen med skiftende pedagogiske strømninger men må også forstås i et politisk og ideologisk landskap hvor stadig nye grupper av befolkningen deltar i et obligatorisk løp fra barneskole til og med videregående opplæring. Disse forståelsene kan ses som ledd i en historisk utvikling men også som et gjenkjennelig repertoar av forståelser knyttet til lesing i engelskfaget i dag.Nøkkelord: lesing i engelsk, læreplanhistorie, kritisk diskursanalyseAbstractThis article explores how English syllabi between 1939 and 2013 dealt with reading in English as a foreign language (EFL). Using perspectives from critical discourse analysis (CDA), I address the different notions of reading expressed in these syllabi, the purpose of reading and the roles of the reader and the teacher. I distinguish between four notions of reading: reading as exposure, reading as a tool, reading as an encounter, and reading as meta-awareness. How curricula explain reading is tied to contemporary pedagogical thinking, but must also be understood in a political and ideological landscape where increasingly larger groups of the Norwegian population gain access to universal secondary education. The notions of reading addressed in this article are part of a historical development as well as a recognisable repertoire of understandings related to EFL reading today.Key words: EFL reading, curriculum history, critical discourse analysis (CDA)
11
Dodou, Katherina. « Reading and the Profession : On the Literary Education of English School Teachers ». Acta Didactica Norge 12, no 2 (29 mai 2018) : 2. http://dx.doi.org/10.5617/adno.5575.
Texte intégralRésumé :
AbstractThe article addresses the question of how English departments best can teach literature and literary reading to future upper secondary school teachers of English. It approaches the question in terms of the literary scholar’s contribution to the professional education and practice of school teachers in Sweden. The article combines metacognitive analyses of disciplinary ways of thinking with profession theory to reflect on the literary content knowledge upper secondary school teachers need for their teaching practice. It outlines key differences between the understanding of what reading literature entails in academia and in upper secondary education, respectively, and it points out that current academic practices for teaching literature rely on a narrow understanding of what school teachers need to know about literature and literary reading to exercise their professional judgement concerning literature in the language classroom. Advocating a change in our academic teaching practices, the article proposes that literary debates over reading also be incorporated and that the principles and procedures underpinning professional modes of reading literature be explicitly articulated. This means verbalising underlying theoretical assumptions about the value of literature and of reading it and explicating interpretative conventions and tools, alongside the skills involved in literary reading. Such a teaching practice, the article posits, is not merely key to developing school teachers’ content knowledge regarding literature and reading. It is also a prerequisite for the development of their pedagogical reasoning when it comes to the uses of literature and to the affordances and limitations of literary reading in the school classroom.Keywords: literary reading, teacher education, metacognition, professional practice, disciplinary thinking, content knowledge, upper secondary schoolLäsning och professionen:Om litteraturutbildningen för skollärare i engelskaSammanfattningArtikeln tar sig an frågan om hur akademiska engelskämnen bäst kan undervisa litteratur och litteraturläsning för gymnasielärarstudenter i engelska. Den närmar sig frågan i termer av litteraturvetarens bidrag till gymnasielärares professionsutbildning och -utövande i Sverige. Artikeln kombinerar metakognitiva analyser av ämnesspecifika tankesätt med professionsteori för att resonera kring de ämneskunskaper som framtida gymnasielärare behöver för sin lärargärning. Artikeln belyser viktiga skillnader i förståelsen av vad litteraturläsning innebär inom akademin respektive i gymnasieskolan, och den granskar kritiskt förhärskande akademiska praktiker för litteraturstudier inom ämnet. Den påpekar att rådande praktiker bygger på en snäv syn av de ämneskunskaper gymnasielärare behöver och föreslår ett förnyat fokus på ämneskunskaperna som krävs för att gymnasielärare ska kunna utöva sitt professionella omdöme om den engelskspråkiga litteraturens plats i språkundervisningen. Artikeln förordar att akademiska litteraturstudier också inlemmar litteratur-vetenskapliga samtal om litteraturläsning i utbildningen och explicit formulerar de principer och tillvägagångssätt som ligger till grund för professionella sätt att läsa litteratur. Det innebär att verbalisera teoriers underliggande antaganden om litteraturens och litteraturläsningens värde och även ämnesområdets principer och verktyg för texttolkning samt färdigheterna som krävs för litteraturläsning. En sådan undervisningspraktik skulle bidra till en stadigare grund för gymnasielärares ämneskunskaper. Den är också en förutsättning för att lärarstudenter ska utveckla sitt pedagogiska tänkande vad gäller litteraturens och litteraturläsningens möjligheter och begränsningar i gymnasieskolans engelskundervisning.Nyckelord: litteraturläsning, ämneslärarutbildning, metakognition, professions¬utövning, ämnesspecifika tankesätt, ämneskunskap, gymnasieskola
12
Fjørtoft, Henning. « Å tenke sammen om leseundervising. Utvikling av en intervensjon for læreres læring ». Acta Didactica Norge 12, no 3 (15 janvier 2019) : 11. http://dx.doi.org/10.5617/adno.5867.
Texte intégralRésumé :
Leseundervisning i skolen har tradisjonelt vært gjenstand for stor interesse og stadige reformforsøk. I norsk sammenheng har skolepolitiske satsninger på lesing ofte fulgt den såkalte kaskademodellen, der kunnskap skal «fylles på» og «spres» i skolesystemet. Selv om kaskademodellen er kostnadseffektiv og kan nå mange lærere på kort tid, har den også blitt kritisert for å være mangelfull. De siste årene har derfor norske skolemyndigheter tatt i bruk en skolebasert tilnærming til reform av leseundervisningen. Imidlertid fins det få tilgjengelig verktøy som kan støtte læreres tenkning og beslutninger i slike reformprosesser. Denne artikkelen anlegger en design-basert tilnærming og beskriver utviklingen av en intervensjon for å støtte læreres tenkning om leseundervisning i åtte grunnskoler som har deltatt i skolebaserte leseprosjekter. Artikkelen viser hvordan intervensjonen pedagogisk loppemarked kan støtte lærerne i å ta beslutninger om problematiske aspekter og utvikle kollektiv kunnskap lokalt. I overgangen fra en kunnskapsformidlende «påfyll-og-spredning»-modell til utviklingen av lokal kunnskap gjennom skolebaserte prosesser kan en slik intervensjon bidra til sterkere sammenheng i leseundervisningen og identifisering av eksisterende praksiser med uønsket virkning.Nøkkelord: leseundervisning, intervensjon, design-basert forskning, sosiokognitiv, skoleutviklingThinking together about teaching. Developing an intervention for teacher learningAbstractSchool reading instruction has traditionally been the subject of great interest and continuous reforms. In the Norwegian context, such reforms have often used a cascade model approach, with knowledge being introduced into and then dispersed throughout the school system. Although this model is cost-effective and can reach many teachers over a short period of time, it has been criticized. In recent years, Norwegian educational authorities have therefore adopted a school-based strategy for reading instruction reform. However, there are few available tools to support teacher thinking and decision-making in such reforms. Using a design-based approach, this article describes the development of an intervention supporting teachers’ learning about reading instruction in eight lower secondary schools participating in school-based reading projects. The article shows how an educational garage sale types of intervention can support teacher decision-making in problematic areas and contribute to the development of shared local knowledge. As policies shift from cascade model approaches to the development of local knowledge through school-based projects, this intervention may improve coherence in reading instruction and contribute to the identification of existing practices that have undesirable effects.Keywords: reading instruction, intervention, design-based research, sociocognitive, professional development
13
Flognfeldt, Mona Evelyn. « Professional Feedback Loop : How Can Practising Teachers’ Reflection Inform English Language Teacher Education ? » Acta Didactica Norge 10, no 2 (15 avril 2016) : 252–70. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2515.
Texte intégralRésumé :
Denne artikkelen presenterer en studie av den type læring praktiserende engelsklærere i norsk grunnskole selv rapporterer etter et års videreutdanningsstudium i engelsk. Et pedagogisk utviklingsprosjekt på egen skole inngikk som en sentral del av studiet. Studien gir et innblikk i hvilke aspekter ved skolefaget engelsk som erfarne lærere definerer som hovedutfordringer i undervisningen og utbyttet de har hatt av prosjektene sine. Artikkelen bygger på data fra den kritiske refleksjonen som lærerne gir uttrykk for mot slutten av prosjektene sine. På bakgrunn av kvalitativ innholdsanalyse av prosjektrapportene identifiseres vesentlige felles språkdidaktiske elementer i lærernes konseptualisering av sin egen rolle og egne prioriteringer overfor elevenes læring. Denne typen lærerforskning kan få viktige følger for opplæringen i studiefaget engelsk i lærerutdanningen. Relevante forestillinger blant praktiserende lærere kan kanaliseres tilbake til lærerutdanningen for på den måten å mediere studentenes profesjonsforberedelse og deres framtidige arbeid som engelsklærere. Sentrale språkdidaktiske tema blir trukket fram, som i sin tur kan fungere som analytiske begreper og verktøy for engelskstudentene i forberedelsen til de komplekse praktiske utfordringer i klasserommet. Kontakt med denne typen forskning på egen undervisning som erfarne lærere har gjennomført med fokus på det de opplever som engelskfaglige utfordringer, kan hjelpe lærerstudentene til å knytte sammen teori og praksis og bidra til å senke deres affektive filter når de starter som lærere. Denne artikkelen munner ut i en diskusjon om hvilke former denne tilbakemeldingen fra praksisfeltet kan ta.Nøkkelord: utdanning av engelsklærere, profesjonsutvikling, læreres forskning, læreres læring, språkdidaktikkAbstractThis article presents a study of the learning reported by practising teachers of English in Norwegian primary and lower secondary schools. The teacher reports were in connection with a year’s further-education course in English, which included a pedagogical development project at their own school. This study provides insights into what aspects of the subject the practising teachers defined as their main instructional challenges in the classroom and what their main learning outcomes were. The data for this article are critical reflections articulated by the teachers at the end of their projects. Based on qualitative content analysis, I identified salient language-pedagogical features and commonalities in the teachers’ conceptualisations of their role and priorities with respect to student learning. This kind of language teacher research can have important implications for the way English is taught in initial teacher education. Relevant teacher cognitions can be channelled back to student teachers to mediate their professional preparation in the teacher education programme and their future work as English teachers. The central language-pedagogical issues identified in their research can be used as analytical and reflective tools for student teachers in their preparation for the complex practicalities of the classroom. Exploring the research that practising teachers have conducted into challenges they identified can help students connect theory with practice as well as contribute to lowering the affective filter of novice teachers. This article ends with a discussion of possible forms that this professional feedback loop can take.Keywords: english language teacher education, professional development, teacher research and development, teacher learning, language pedagogy
14
Mörtsell, Sara. « Invitert føredrag : Wikipedia Educaton Program – Wikipedias plats som pedagogiskt verktyg i en digitaliserad tid ». Septentrio Conference Series, no 2 (3 octobre 2019). http://dx.doi.org/10.7557/5.4988.
Texte intégralRésumé :
Presentasjon frå Wikipedia-akademiet 2015
Wikipedia Education Program har sedan starten 2010 involverat mer än 10 000 studenter från Universitet i hela världen under parollen "Wikipedia belongs in Education". Den här presentationen berättar om hur och varför studenter och akademiker använder Wikipedia, för kunskapsdelning, som pedagogiskt plattform, och för digital literacitet.
15
Elvekrok, Ingunn, et Kristin Haugland Smith. « Kafédialog som pedagogisk verktøy ». Uniped 36, no 2 (1 août 2013). http://dx.doi.org/10.3402/uniped.v36i2.21512.
Texte intégral
16
Wallner, Lars. « Inrutad pedagogik – serietidningen som verktyg i skolan ». Venue 7, no 1 (30 août 2018). http://dx.doi.org/10.3384/venue.2001-788x.1875.
Texte intégral
17
Ørbæk, Trine. « Autoetnografisk undersøkelse av dansepedagogiske vendepunkt – bevisstgjøring av forforståelse i kvalitativ forskning. » Nordic Journal of Art and Research 2, no 1 (20 juin 2013). http://dx.doi.org/10.7577/if.v2i1.615.
Texte intégralRésumé :
Artikkelen omhandler en autoetnografisk undersøkelse av en pedagogisk praksis med å undervise i skapende dans. Denne studien er en del-studie av PhD-prosjektet «Å skape dans» i kroppsøvingslærerutdanningen som er forankret ved Norges idrettshøgskole og Nasjonal forskerskole for lærerutdanning. Livsfortellinger brukes som metode, og vendepunkt benyttes som analytisk verktøy. Vendepunktsanalysen får fram at en autoetnografisk undersøkelse er relevant for å bevisstgjøre egen forforståelse av å kunne utvikle pedagogiske erfaringer fra eget forskningsfelt. I tillegg vises at vendepunktsanalyse kan bidra til en økt kunnskap om hvordan ens egen erfaring har endret seg, ved at den er fortalt på nye måter. Det konkluderes med at bruk av autoetnografi kan ha verdi som en refleksiv tilnærming til synliggjøring av egen forskerprosess.
18
Bossér, Ulrika. « Möjligheter och utmaningar med digitala verktyg i undervisning om naturvetenskap ». ATENA Didaktik, 18 décembre 2020. http://dx.doi.org/10.3384/atena.2020.3407.
Texte intégralRésumé :
Att helt basera NV-undervisningen på digitala verktyg kan ge flera fördelar för både lärare och elever, men är också förenat med vissa utmaningar. Det visar en studie från Karlstads universitet. Forskaren använde ramverket TPACK för att undersöka hur lärares kunskaper om hur ämnesinnehåll, pedagogik och teknologi samspelar i planering och genomförande av undervisning med digitala verktyg.
19
Sjöström, Jesper. « CoRe – ett didaktiskt verktyg för planering och professionsutveckling ». ATENA Didaktik 1, no 1 (16 octobre 2019). http://dx.doi.org/10.3384/atena.2019.1356.
Texte intégralRésumé :
Artikeln beskriver ny forskning kring det didaktiska reflektionsverktyget CoRe (Content Representations) och behandlar även verktygets grund i Pedagogical Content Knowledge (PCK). Det sistnämnda myntades av Shulman i mitten av 1980-talet och kan översättas till pedagogisk innehållskunskap. CoRe kan användas både för undervisningsplanering och för att identifiera och utveckla lärares PCK. Det hjälper dem att göra detaljerade beskrivningar av svaren på de didaktiska frågorna i relation till bärande idéer (Big Ideas) inom ett specifikt ämnesområde. En CoRe består av åtta reflektionsfrågor. I slutet av artikeln jämförs CoRe-frågorna med Klafkis fem frågeområden för en bildningsorienterad ämnesundervisning. Utifrån denna jämförelse föreslås en vidgad syn på såväl CoRe som PCK.
20
Nordtømme, Solveig. « En teoretisk utdyping av rom og materialitet som pedagogisk ressurs i barnehagen ». Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning 10 (1 juillet 2015). http://dx.doi.org/10.7577/nbf.1429.
Texte intégralRésumé :
Abstract: This article is a theoretical exploration with the aim of discussing an ontological basis for space and materiality as educational resources in kindergarten. Attention is directed on children’s play experiences interacting with space and materiality, and how children use and create space. The metaphors front stage, space in between, and backstage (inspired from Erving Goffman, 1969), which form the study's main findings, are used as the backdrop for the issue and analyzes. The empirical material used in this exploration has been collected with an ethnographic methodological approach in two kindergartens. Maurice Merleau-Ponty’s (1962) focus on bodily experience and presence in space, along with concepts from Latour’s (2005) actor-network theory, is used to explore the data. The article contributes with theoretical tools for professionals in kindergarten teaching, to shed light on the importance of space, materiality and play in children's everyday life in kindergarten.Sammendrag: Denne artikkelen diskuterer et ontologisk grunnlag og er en teoretisk utforskning av rom og materialitet som en pedagogisk ressurs i barnehagen. Oppmerksomheten er rettet mot barns lekeerfaringer i samspill med rom og materialitet, og hvordan barn bruker og skaper rom. Metaforene hovedrom, mellomrom, og bakrom (inspirert fra Erving Goffman, 1969), som danner studiens hovedfunn, blir brukt som et bakteppe for problemstilling og analyser av det empiriske materialet fra to barnehager. Maurice Merleau-Ponty publikasjoner The Phenomenology of Perception (Merleau-Ponty, 1962) med sitt fokus på kroppslig erfaring i levd rom, blir brukt sammen med begreper fra Latours aktør-nettverksteori (Latour 2005) til å utforske hvordan rom og materialitet kan være pedagogiske ressurser. Artikkelens kunnskapsbidrag er å presentere et teoretisk verktøy for barnehageprofesjonen og kunnskaper om lekens betydning i barns hverdag i barnehagen.
21
Jernes, Margrethe, Marit Alvestad et Marta Sinnerud. « ”Er det bra, eller?” Pedagogiske spenningsfelt i møte med digitale verktøy i norske barnehager. » Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning 3, no 3 (9 décembre 2010). http://dx.doi.org/10.7577/nbf.280.
Texte intégralRésumé :
Title: “Is it good, or?” Pedagogical tensions when meeting digital tools in Norwegian Early childhood education.Abstract: In this article a qualitative study about preschool teacher’s perspectives on digital technology in EarlyChildhood Education and care (ECEC) is presented. The research question is: What challenges and possibilitieswith digital technology does preschool teachers meet in educational practice in kindergarten? The results arebased on empirical data from group interviews with the pedagogical staff in three Norwegian Early ECEC institutions.The study is anchored in socio cultural perspectives on knowledge-building. The results are presentedand discussed within three categories: knowledge, process and vision. Finally, among other things, the meaning ofcritical reflection when it comes to implementation of digital technology is discussed.
22
GIljarhus, Knut Erik Teigen, et Ove Mikkelsen. « Bruk av nettbrett til digitale innleveringer i fag med matematisk notasjon ». Nordic Journal of STEM Education 5, no 1 (24 février 2021). http://dx.doi.org/10.5324/njsteme.v5i1.3902.
Texte intégralRésumé :
MNT-fag har utstrakt bruk av matematisk notasjon og diagrammer. For øvingsoppgaver og eksamen i disse fagene blir det fortsatt overveiende brukt penn og papir. Samtidig er det et økende fokus på digitalisering. Digitale innleveringer og eksamen har flere fordeler; blant annet vil det minske administrativt arbeid med lagring og distribusjon av papirbesvarelser og det vil gjøre sensors arbeid enklere da sensur kan utføres digitalt og med økt lesbarhet. Å ha innleveringer på en heldigital form kan også ha en klar pedagogisk fordel. Med de matematiske uttrykkene i en digital form kan utrykkene utnyttes til løsning av likninger i beregningsprogrammer og studentene kan gis tilbakemeldinger underveis i løsningsprosessen.
Å skrive inn matematiske uttrykk på en PC er ofte tungvint og krever bruk av spesialisert notasjon som LaTeX eller pek-og-klikk verktøy som Microsoft sin ligningseditor i Word. Det samme gjelder for eksamensoppgaver i for eksempel Inspera. Det finnes også andre løsninger for digitalisering i dag, hovedsakelig basert på scanning av besvarelser. Dette innfrir noen av fordelene til digitale innleveringer, men man mangler fortsatt lesbarheten til en heldigital form, og man har ikke mulighet til å gjøre en analyse av besvarelsen for å få de pedagogiske mulighetene.
Det har i de siste årene skjedd en rivende utvikling innenfor nettbrett og håndskriftsgjenkjenning. Nyere nettbrett har svært lav forsinkelse i input, høyoppløste skjermer og avanserte algoritmer for håndflategjenkjenning og håndskriftsgjenkjenning, som kombinert kan gjøre opplevelsen nærmere penn og papir. I dette arbeidet har vi undersøkt i hvor stor grad dagens teknologi er anvendelig i fag med bruk av matematisk notasjon og figurer. Vi valgte ut to fag på masternivå for maskiningeniører og lot en gruppe studenter gjøre øvingsoppgaver med henholdsvis penn og papir, et tekstredigeringsverktøy (Microsoft Word) og et nettbrett (iPad med Apple Pencil). Deretter analyserte vi opplevelsen til studentene gjennom dybdeintervju og evaluering av innsendte øvingsoppgaver. Resultatene viste at studentene opplevde nettbrett som et godt alternativ til penn og papir, og en klar forbedring sammenlignet med tekstredigeringsverktøy, men at gjenkjenningen av matematiske uttrykk fortsatt ikke er god nok til å brukes uten betydelig opplæring og trening.
23
Eek Jensen, Jeanette. « Inn i bildet ». Nordic Journal of Art and Research 8, no 1 (22 novembre 2019). http://dx.doi.org/10.7577/information.3596.
Texte intégralRésumé :
«Inn i bildet» er et praksisledet formidlingsprogram som er utformet ved Nasjonalmuseet i Oslo (NM). Innen dette programmet er det utviklet en metode basert på estetiske prosessorienterte tilnærmingsmåter der møtet med et kunstverk starter en aktiv prosess hos betrakteren. «Inn i bildet» viser hvordan kunstbasert læring kan fungere som verktøy for trening av refleksjonsevnen, noe som igjen kan gi forståelse og innsikt både individuelt og som gruppe. Metoden er spesielt egnet for områdene utdanning, arbeidsliv og psykisk helse. Denne artikkelen er en analyse av hvordan arbeidet med et fritt valgt kunstverk bearbeides videre i eget personlig uttrykk. Deltagerne eksperimenterer med ulike teknikker i atelieret, veiledet av kunstpedagoger / Teaching Artist (TA). TA er en profesjonell kunstner som arbeider med kunst i utdanning eller i tilknytning til samfunnsorganisasjoner, i denne sammenheng ved Nasjonalmuseet. Hensikten med artikkelen er å løfte fram formidlingsmetoden, slik at leseren steg for steg får ta del i selve arbeidsprosessen. Relevant teori fra pedagogikk, kunstdidaktikk, antropologi og kunstterapi anvendes for å betrakte praksisledet arbeid med kunstformidling i lys av fenomenologiske og hermeneutiske perspektiv.
24
Reitan, Janne Beate. « Leder. Designutdanning i framtidas skole i Norge ». FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 8, no 2 (26 octobre 2015). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.1511.
Texte intégralRésumé :
I tillegg til fokus på designforskning, er designutdanning fra barnehage til doktorgrad et hovedfokus for FORMakademisk. Vi ser på utdanning av brukere, innkjøpere og beslutningstakere i forhold til design som like viktig som utdanning av profesjonelle designere. Det hjelper ikke at det blir laget god design hvis den ikke blir kjøpt inn og tatt i bruk. Hva folk flest lærer i grunnopplæringa er derfor viktig, og her er læreplanene et fundament.Institutt for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i samarbeid interesseorganisasjonen Kunst og design i skolen, arrangerte denne våren et debattmøte om Kunst og håndverk i framtidas skole. Hovedinnleder var Sven Ludvigsen, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og leder av utvalget som har utredet grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. I tillegg innledet Eivind Moe på vegne av Kunst og design i skolen og Liv Merete Nielsen på vegne av bachelor- og masterutdanningen for faglærerutdanning i formgiving, kunst og design ved Institutt for estetiske fag, Høgskolen i Oslo og Akershus.FORMakademisk ser med spenning fram til de nye læreplanene som skal utvikles for framtidens grunnopplæring. Når det gjelder faget Kunst og håndverk, må det innebære en plan som legger til rette for vide oppgaver som fører til dybdelæring og at kompetanse om bærekraft utvikles ved å jobbe kreativt med verktøy i materialer. Kompetanse innen design må være allmenndannende når det gjelder å forberede elevene som brukere, fremtidige beslutningstakere og innkjøpere av design og samtidig gi den grunnleggende kompetansen for de som velger et designrelatert yrke i framtida.Issue cover photo: Design by David Salafia
25
Beinert, Cecilie, Päivi Palojoki, Gun Katarina Åbacka, Nina Cecilie Øverby et Frøydis Nordgård Vik. « “Is there any sugar in bread?” A qualitative video analysis of student activating learning tasks in Home Economics ». Acta Didactica Norden 15, no 1 (9 février 2021). http://dx.doi.org/10.5617/adno.8078.
Texte intégralRésumé :
The Norwegian Food and Health (FH) school subject aims to develop students' ability to understand the association between diet and health. Research on FH in Norway indicates that the main focus today is on cooking and the development of practical cooking skills, leaving little emphasis on activities related to the more theoretical aspects of the curriculum. To increase students’ knowledge and skills regarding nutrition and health, we aimed to evaluate three newly developed student-activating learning tasks. Three 6th grade FH classes in Southern Norway participated. Audio and video recording of the learning tasks were used to evaluate the activities. Also, data from focus group discussions with FH teachers and students, which were conducted afterwards, was included in the analysis. By emphasising sociocultural learning and using the skills highlighted as essential in social learning and development as basis for the activities, we found the activities valuable in working with FH. The students’ learning process was stimulated while they engaged with the learning tasks by working in groups, by being active in interaction, dialogue, communication and collaboration, and by being given the opportunity to listen and argue. Language was used as a pedagogical tool and was central in the students’ learning process. Both the students and their teachers valued the active and practical outline of the learning tasks. We propose a stronger emphasis on practical learning tasks in FH, to strengthen the students’ social learning and thus the learning in the subject, by using this as a pedagogical approach in FH classrooms.
Keywords: Food and Health, Home Economics, social learning, sociocultural learning, learning tasks, video analysis
«Er det sukker i brød?»: En kvalitativ videoanalyse av elevaktive læringsaktiviteter i Mat og Helse
Sammendrag
Mat og Helse (MH) i skolen har som mål å utvikle elevenes evne til å forstå sammenhengen mellom kosthold og helse. Forskning på MH i Norge indikerer at hovedfokuset i dag er på matlaging og utvikling av praktiske matlagingsferdigheter, med mindre fokus på aktiviteter som retter seg mot det mer teoretiske innholdet i læreplanen. For å øke elevenes kunnskaper og ferdigheter relatert til ernæring og helse, ønsket vi å evaluere tre nyutviklede elevaktive læringsaktiviteter utviklet spesielt til MH-faget. Tre 6. klasser i Sør-Norge var med på utprøvingen av aktivitetene, og lyd- og videoopptak ble brukt til å evaluere aktivitetene. I tillegg ble data fra fokusgruppeintervjuer med MH-lærere og elever, som ble gjennomført i etterkant, inkludert i analysen. Aktivitetene viste seg å være nyttige i arbeidet med MH, ved å legge vekt på sosiokulturell læring og bruke ferdighetene som er trukket fram som essensielle i sosial læring og utvikling, som grunnlag for aktivitetene. Ved å tilrettelegge for at elevene kan jobbe i grupper og ved å oppfordre til interaksjon og dialog, kommunikasjon og samarbeid, og til å lytte og argumentere, ble deres læringsprosess stimulert i arbeidet med oppgavene. I et sosiokulturelt perspektiv er det nærliggende å anta at dette virker positivt på elevenes læringsprosess, siden språket er et sentralt pedagogisk verktøy. Under fokusgruppeintervjuene kom det fram at både elevene og lærerne verdsatte at aktivitetene var elevaktive og praktiske. Basert på dette foreslår vi et større fokus på praktiske læringsaktiviteter i MH for å styrke elevenes sosiale læring, og dermed læring i faget, ved bruke dette som en pedagogisk tilnærming.
Nøkkelord: Mat og Helse, sosial læring, sosiokulturell læring, læringsaktiviteter, videoanalyse
26
Kilvik, Astrid, et Liv Inger Lamøy. « Skranken i UH-bibliotek ». Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 12, no 2 (29 septembre 2020). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v12i2.2938.
Texte intégralRésumé :
NTNU Universitetsbiblioteket har fått midler fra Nasjonalbiblioteket til et ettårig prosjekt med tittel: TREFF – mot en ny plattform for universitetsbibliotekets skranketjeneste. Prosjektet undersøker skranketjenesten ved NTNU UB og identifiserer, igangsetter og evaluerer tiltak for videreutvikling. Prosjektet omhandler det fysiske møtet med studenten i skranken og varer til juni 2019.
For å utforske skranketjenesten fra både ansatt- og brukerperspektiv, har vi benyttet ulike metoder. Vi har gjort en kartlegging av hvilke spørsmål studentene stiller samt intervjuet studenter om deres opplevelse av møtet i skranken. Resultatene viser at mange av informantene ikke har tilstrekkelig kunnskap om bibliotekarenes kompetanse og hva slags hjelp de kan få. Flere gir uttrykk for at de liker å være selvhjulpne, men at de kunne spart tid ved å spørre om hjelp i bibliotekskranken. Mange forbinder biblioteket med det fysiske, det vil si trykt materiale og det som er i lokalene. Dette samsvarer med resultatene fra registreringen av hvilke typer spørsmål som stilles i skranken, der hovedmengden handler om samlinger og lån.
I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bibliotekansatte, der vi har spurt om møtet med studentene i skranken og opplevelsen av skranketjenesten generelt. Et svært høyt antall respondenter mener at skranken er en viktig møteplass mellom bibliotek og student. Samtidig observerer de at studenter av og til ikke henvender seg til skranken selv om de sannsynligvis har behov for hjelp. Ansatte har samme oppfatninger av årsakene til at studentene ikke tar kontakt som studentene selv: de er blant annet redd for å forstyrre og usikre på hva de kan spørre om.
Ut fra funn i undersøkelsene, komplettert med UX-metodikk og litteraturstudier, har vi identifisert og satt i gang flere tiltak for videreutvikling av skranketjenesten. Noen av tiltakene er praktiske og konkrete og dreier seg for eksempel om ominnredning av skrankeområder og ambulerende bibliotekskranker. Andre tiltak har mer karakter av strategiske utviklingsprosesser, satt i gang for å skape endring i et lengre perspektiv.
Følgende problemstillinger kan egne seg til videre diskusjon: Hva ønsker vi at skranketjenesten i UH-bibliotek skal være - resepsjon eller pedagogisk verktøy eller? Hvilken plass skal skranketjenesten ha blant andre tjenesteområder i biblioteket? Hvordan kan skrankefunksjonen bidra til at bibliotekets tilbud oppleves som helhetlig og relevant? Overordnet mål for UH-bibliotek er å støtte lærings- og forskningskvalitet i institusjonene, hvordan kan skranketjenesten spesielt bidra til dette? For å oppnå mål som er satt for skranketjenesten – hvordan vil det være hensiktsmessig å organisere skrankearbeidet?