Щоб переглянути інші типи публікацій з цієї теми, перейдіть за посиланням: Russland (Nord).

Статті в журналах з теми "Russland (Nord)"

Оформте джерело за APA, MLA, Chicago, Harvard та іншими стилями

Оберіть тип джерела:

Ознайомтеся з топ-18 статей у журналах для дослідження на тему "Russland (Nord)".

Біля кожної праці в переліку літератури доступна кнопка «Додати до бібліографії». Скористайтеся нею – і ми автоматично оформимо бібліографічне посилання на обрану працю в потрібному вам стилі цитування: APA, MLA, «Гарвард», «Чикаго», «Ванкувер» тощо.

Також ви можете завантажити повний текст наукової публікації у форматі «.pdf» та прочитати онлайн анотацію до роботи, якщо відповідні параметри наявні в метаданих.

Переглядайте статті в журналах для різних дисциплін та оформлюйте правильно вашу бібліографію.

1

Umland, Andreas. "Die friedenspolitische Ambivalenz deutscher Pipelinedeals mit Moskau – eine interdependenztheoretische Erklärung des russisch-ukrainischen Konfliktes." SIRIUS – Zeitschrift für Strategische Analysen 4, no. 3 (2020): 293–303. http://dx.doi.org/10.1515/sirius-2020-3005.

Повний текст джерела
Анотація:
ZusammenfassungDieser Aufsatz führt einen wenig beachteten Aspekt der deutschen Ostpolitik der letzten 25 Jahren in die aufgeheizte europäische Diskussion darüber ein, wie man am besten mit Putins Russland umgehen solle. Ausgehend von der bekannten Interdependenztheorie wird argumentiert, dass durch die von Berlin geförderten zwei Nord-Stream-Projekte die russisch-ukrainischen Wirtschaftsbeziehungen gelockert und dadurch eine Konfrontation zwischen den beiden postsowjetischen Republiken erleichtert wurde. Besonderheiten der überraschend friedlichen Entwicklung der Ukraine in den ersten zwanzig
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
2

Luchterhandt, Otto. "Russland, Nord-Stream 2 und die neuen US-Sanktionen." Deutsch-Russische Rechtszeitschrift 3, no. 1 (2018): 10–18. http://dx.doi.org/10.35998/drrz-2018-0002.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
3

van Scherpenberg, Jens. "Nord Stream 2 und die Energiesouveränität Europas." GWP – Gesellschaft, Wirtschaft, Politik 68, no. 1-2019 (2019): 41–48. http://dx.doi.org/10.3224/gwp.v68i1.05.

Повний текст джерела
Анотація:
Die Ostsee-Gas-Pipeline Nord Stream 2 soll ab 2020 als direkte Verbindung zwischen Russland und Deutschland die Kapazität für den Import russisches Erdgases in die EU deutlich erweitern und zugleich von kostentreibenden Gebühren und Störungen durch Transitländer unabhängiger machen. Der russische Anbieter Gazprom will so, unter Beachtung der Regeln des EU-Energiebinnenmarkts, seinen Marktanteil auf dem für ihn wichtigsten Absatzmarkt halten. Zudem wird Deutschland durch das Projekt zum wichtigsten Knotenpunkt (Hub) des europäischen Gasverbundmarktes. Allerdings ist Nord Stream 2 zum umstritten
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
4

Rohmann, Ina. "Umweltrechtliche Aspekte des Genehmigungsverfahrens der Gaspipeline Nord Stream 2 in Deutschland und Russland." Natur und Recht 44, no. 3 (2022): 168–79. http://dx.doi.org/10.1007/s10357-022-3973-0.

Повний текст джерела
Анотація:
ZusammenfassungDer Beitrag befasst sich mit umweltrechtlichen Aspekten des Genehmigungsverfahrens der umstrittenen Gaspipeline Nord Stream 2. Er knüpft an den bereits zur ersten Nord Stream-Pipeline erschienenen Aufsatz von Kathrin Kim (NuR 2009, 170–178) an, nimmt neben dem deutschen Abschnitt der Pipeline aber auch deren russischen Teil in den Fokus. Zwischenabschnitte im finnischen, schwedischen und dänischen Teil bleiben außerhalb der Betrachtung, ebenso wie Fragen der Zertifizierung der Pipeline, die für ihre, derzeit nicht vorgesehene, Inbetriebnahme ausschlaggebend sind. Nach Auffassung
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
5

Haaskjold Inderhaug, Martin. "Grensen. En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge samt Nordøstpassasjen." Nordisk Østforum 33 (May 10, 2019): 29–31. http://dx.doi.org/10.23865/noros.v33.1641.

Повний текст джерела
Анотація:
I februar 2014 hadde Erika Fatland en drøm der hun gikk på et kjempestort kart langs en rød strek fra land til land. På den ene siden av den røde streken var Russland – verdens største land. Da hun våknet skjønte hun at denne drømmen skulle bli virkelighet, men først måtte hun sjekke om boken allerede var skrevet. Til hennes store forbauselse fantes det ingenting tilsvarende på Amazon. Rundt tre år senere, hvorav 259 dager var på reisefot, hadde det som startet som en drøm – blitt til en bok.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
6

Urdze, Sigita. "Nord- und Südkaukasus in der europäischen Nachbarschaft: Triangulare funktionale Kooperation oder Wettbewerb in einer heterogenen Region. Russland, EU und Kaukasus." integration 38, no. 1 (2015): 92–97. http://dx.doi.org/10.5771/0720-5120-2015-1-92.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
7

Nowel, Werner. "Zur Korrelation der Glazialfolgen im Saale-Komplex Nord- und Mitteldeutschlands am Beispiel des Tagesbaus Jänschwalde in Brandenburg." E&G Quaternary Science Journal 52, no. 1 (2003): 47–83. http://dx.doi.org/10.3285/eg.52.1.06.

Повний текст джерела
Анотація:
Abstract. Das Niederlausitzer Braunkohlerevier ist ein Typusgebiet für die Gliederung des Saale-Komplexes in Ostdeutschland; zwischen Holstein und Eem sind hier drei geschiebeanalytisch unterscheidbare Grundmoränen nachgewiesen (Saale I, Saale II und Saale III sensu Cepek). Zur Korrelation dieser Lokalgliederung mit NW-Deutschland und Polen wird ein Lösungsvorschlag unterbreitet, der in Anlehnung an Richter (1968) und Ehlers (1992) von der Existenz zweier Zyklen mit je zwei Glazialfolgen (Phasen, Vorstößen) ausgeht. Der saale-(drenthe-)zeitliche Zyklus begann mit einem westskandinavischen Eiss
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
8

Vetter, Bernhard. "Problem Schulden." agrarzeitung 77, no. 40 (2022): 1. http://dx.doi.org/10.51202/1869-9707-2022-40-001.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
9

Roháček, Jindřich, and Kevin N. Barber. "Revision of the New World species of Stiphrosoma Czerny (Diptera: Anthomyzidae)." Beiträge zur Entomologie = Contributions to Entomology 55, no. 1 (2005): 1–107. http://dx.doi.org/10.21248/contrib.entomol.55.1.1-107.

Повний текст джерела
Анотація:
Die neuweltlichen Arten der Gattung Stiphrosoma Czerny, 1928 werden revidiert. Vierzehn Arten werden festgestellt, darunter der Gattungstypus, S. sabulosum (Haliday, 1837), sowie 13 neue Arten: S. pectinatum sp. n. (Kanada: Ontario, Quebec; USA: District of Columbia, Georgia, Illinois, Indiana, Maryland, Massachusetts, Michigan, New York, North Carolina, Pennsylvania, Tennessee, Virginia, West Virginia), S. lucipetum sp. n. (Bahamas; Belize; Costa Rica; Kuba; USA: Florida), S. pullum sp. n. (Costa Rica), S. setipleurum sp. n. (Kanada: Neubraunschweig, Neuschottland, Ontario, Quebec; USA: Illin
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
10

Fogelson, Yury B. "Die Möglichkeit einer rechtsstaatlichen Ordnung in Russland – die soziale Norm von der Herrschaft des Rechts und der Mythos des Rechtsnihilismus in Russland." osteuropa recht 68, no. 3 (2022): 384–405. http://dx.doi.org/10.5771/0030-6444-2022-3-384.

Повний текст джерела
Анотація:
The article deals with the problem of creating a stable order in Russia based on the rule of law. So far, all efforts to create it have failed. The instability of the rule of law in Russia is explained by the fact that attempts to create such a regime were limited to infrastructure reforms and modern proposals to reform the legal and political systems are reduced to infrastructure 2 changes. The author shows that despite the importance of infrastructure, the main reason for the instability of the rule of law in Russia is the legal consciousness of citizens. At the beginning of the XXI century,
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
11

Andreeva, Serafima, and Svein Vigeland Rottem. "Norge og Arktisk råd." Internasjonal Politikk 83, no. 1 (2025). https://doi.org/10.23865/intpol.v83.6757.

Повний текст джерела
Анотація:
Da Norge tok over lederskapet i Arktisk råd etter Russland 11. mai 2023, var rådet en av de siste gjenværende internasjonale arenaene i nord der samarbeid med Russland var mulig. Rådet hadde overlevd sin vanskeligste periode hittil. I senere tid har det blitt åpnet for møter i arbeidsgruppene med russisk deltagelse, men fremtiden til rådet er fortsatt usikker. I denne artikkelen undersøker vi hvordan gjenoppstarten av arbeidet i Arktisk råd foregikk, og hvilken rolle Norge spilte i rådets overlevelse. Artikkelen gir et historisk perspektiv på Norges engasjement i Arktisk råd fra 1996 til 2024,
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
12

Himmelreich, Jörg. "Nord Stream 2: Ein politischer Wirtschaftskrimi und seine EU-rechtlichen Folgen." sui generis, July 22, 2020. http://dx.doi.org/10.21257/sg.140.

Повний текст джерела
Анотація:
Kaum ein anderes Energie-Infrastrukturprojekt ist in der EU politisch und rechtlich derart umstritten wie das Nord Stream 2-Projekt mit dem Geschäftssitz der Projektgesellschaft in Zug, das Gas aus Russland durch die Ostsee nach Deutschland exportieren soll. Dieses europäische Infrastrukturprojekt eignet sich wie nur wenige andere, die enge Verflechtung wirtschaftlicher, politischer und rechtlicher Implikationen zu veranschaulichen, die jedem solchen energiewirtschaftlichen Projekt im EU-Binnenmarkt eigen sind.
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
13

Salo, Anja Kristine. "Vårt bilde av Russland – 25 debattinnlegg om naboskap i nord." Nordisk Østforum 30, no. 3 (2016). http://dx.doi.org/10.17585/nof.v30.525.

Повний текст джерела
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
14

Romarheim, Anders. "Aggressiv disrupsjon og nasjonal sikkerhet i det nye trusselbildet." Magma 28, no. 1 (2025). https://doi.org/10.23865/magma.v28.1484.

Повний текст джерела
Анотація:
Denne artikkelen er en strategisk trusselanalyse av Norges nye og forverrede sikkerhetssituasjon. Noe endret seg klart til det verre i Europa og det globale sikkerhetsbildet på 2010-tallet, med vidtrekkende konsekvenser for norsk samfunnsliv, utenriks- og sikkerhetspolitikk, samt handel og næringsvirksomhet. Fremgangsmåten er å analysere kjente utviklingstrekk i det internasjonale systemet, for så å relatere det til Norge. Artikkelen peker på hva som er nytt i det forverrede trusselbildet på systemnivå, og relaterer det til konkrete trusler. Etterretningsaktivitet – ikke minst i det digitale r
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
15

Østhagen, Andreas. "Ine Eriksen Søreide: nordområdene, USA og balansekunst." Internasjonal Politikk 81, no. 1 (2023). http://dx.doi.org/10.23865/intpol.v81.4140.

Повний текст джерела
Анотація:
Nordområdene har vært på den utenriks- og sikkerhetspolitiske agendaen i Norge i over to tiår. Ine Eriksen Søreide var først forsvarsminister, og deretter utenriksminister, i en periode av norsk nordområdepolitikk som har vært preget av motsetninger og utfordringer. Den utenriks- og sikkerhetspolitiske dimensjonen av nordområdepolitikken er en krevende balansekunst mellom å avskrekke, og samtidig samarbeide med, Russland. Denne artikkelen ser på de lange linjene i norsk nordområdepolitikk etter den kalde krigen og hvordan Ine Eriksen Søreide som både forsvarsminister og utenriksminister arbeid
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
16

Romarheim, Anders. "Norge, Trump og USA fram mot 2030." Internasjonal Politikk 83, no. 2 (2025). https://doi.org/10.23865/intpol.v83.7079.

Повний текст джерела
Анотація:
Donald Trump skal styre USA fram til 2029. Det er imperativt for norsk sikkerhet at høstens valgvinner i 2025 får forholdet til USA til å fungere, og bygger videre på det vellykkede toppmøtet i det ovale kontoret 24. april. Tett forsvars- og etterretningssamarbeid om Russland i nord, og gode personlige relasjoner gjør Norges utgangspunkt godt. Vi må dog bli mer bevisste på realiseringen av våre egne interesser, i en mer anarkisk verden der andre ikke kan forventes å ivareta vår sikkerhet. Vi må forutsette at norsk utenrikspolitikk faktisk kan forme Trump noe som politiker og tilskynde realiser
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
17

Neumann, Iver B. "Den nye strategiske situasjonen og dens implikasjoner for Norge." Internasjonal Politikk 82, no. 3/4 (2024). https://doi.org/10.23865/intpol.v82.6928.

Повний текст джерела
Анотація:
Fra den annen verdenskrig til inn på 2000-tallet ble verdensordenen omtalt som liberal. De siste tyve årene har en rekke demografiske, økonomiske og politiske faktorer stilt den liberale verdensordenen under press. Valget av Donald Trump som USAs 47. president er et sentralt, men langt fra isolert, eksempel. Dette har direkte føringer for Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Endringer av denne størrelsen krever ikke bare nitid forskningsarbeid rettet mot spesifikke endringer, men også syntetiske oversikter som kan stimulere til debatt om hva slags endringer som er viktigst og hvilke utfordrin
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
18

Aalmen Markussen, Joakim. "Monumental minnepolitikk: Russlands bruk av sovjetiske og russiske krigsminnesmerker i Nord-Norge 2014–2023." Nordisk Østforum 38 (April 8, 2024). http://dx.doi.org/10.23865/noros.v38.6091.

Повний текст джерела
Анотація:
Abstract: Monumental Memory Politics: Russia’s Utilization of Soviet and Russian War Memorials in Northern Norway 2014–2023This article explores how changes and developments of Kremlin’s WWII memory politics has impacted the use of Soviet and Russian war memorials by Russian diplomats in Northern Norway between 2014 and 2023. It examines the growing interest of Russia’s consulate general in Kirkenes in organizing joint commemorative events with local Norwegian politicians, notably on Russia’s Victory Day on May 9th. Since 2014, memory policy has increasingly become a constituent of security po
Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.
Ми пропонуємо знижки на всі преміум-плани для авторів, чиї праці увійшли до тематичних добірок літератури. Зв'яжіться з нами, щоб отримати унікальний промокод!