Статті в журналах: "Undervikt"

1

Coleman, David C. "A Masterful Underview." Conservation Biology 20, no. 4 (March 10, 2006): 1328–30. http://dx.doi.org/10.1111/j.1523-1739.2006.00503_3.x.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

2

Lager, Karin. "Att undervisa i fritidshem." Educare - vetenskapliga skrifter, no. 2 (June 25, 2018): 51–68. http://dx.doi.org/10.24834/educare.2018.2.3.

Повний текст джерела

Анотація:

The aim of this article is to explore teaching in a leisure-time centre based on teaching as an entity of care, learning and development. Reforms that characterized Swedish educational systems since the 1980s have in many ways changed the leisure-time centre; and, in The Education Act and the national curriculum, a shift from care to education can be noticed. A revised task for the leisure-time center lifts concepts such as teaching and achievement in line with the primary school's task. The article focuses on a policy process where a specific activity is planned, implemented, documented, evaluated and followed up by teachers in the leisure-time center. The enactment of teaching is analyzed through policy enactment theory, and data is generated by ethnographical method in a case study in a leisure-time centre. The result shows an entity of care, learning and development when teaching focuses on play and development of social and relational abilities, in line with the leisure-time center's task.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

3

STEVEN, M. D. "Ground truth An underview †." International Journal of Remote Sensing 8, no. 7 (July 1987): 1033–38. http://dx.doi.org/10.1080/01431168708954745.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

4

Ashton, J. R. "The need for strategic underview." Journal of Epidemiology & Community Health 57, no. 10 (October 1, 2003): 808. http://dx.doi.org/10.1136/jech.57.10.808.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

5

Gaile, Gary L. "An underview of Cedric Pugh." Cities 12, no. 6 (December 1995): 405–7. http://dx.doi.org/10.1016/0264-2751(95)00086-2.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

6

Ulvik, Marit, and Kari Smith. "Å undervise om å undervise - Lærerutdanneres kompetanse sett fra deres eget og fra lærerstudenters perspektiv." Uniped 9, no. 01 (March 14, 2016): 61–77. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2016-01-06.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

7

Lauridsen, Ole. "Anmeldelse af: Undervis med slides." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 12, no. 23 (October 3, 2017): 92–94. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v12i23.96625.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

8

Jacobsen, Geir. "Å undervise er å lære to ganger." Tidsskrift for Den norske legeforening 131, no. 16 (2011): 1581. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.10.1271.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

9

Madsen, Poul Thøis. "Hvordan skal man undervise ikkeøkonomer i økonomi?" Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 5, no. 8 (March 1, 2010): 35–39. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v5i8.5583.

Повний текст джерела

Анотація:

Når man underviser i økonomi som et redskabsfag, kan man med fordel koble langt mere til virkeligheden end det typisk sker idag. Det kan man gøre ved at vælge så virkelighedsnærelærebøger som muligt, men også ved at lade undervisningen tage direkte udgangspunkt i den aktuelle økonomiske udvikling og økonomiske politik og ikke mindst debatten herom.Herved bliver faget opfattet som relevant og virkelighedsnært, og det bliver naturligt ikke kun at undervise i mainstream, men også i alternative økonomiske teorier (pluralisme) og i indbyggede svagheder ved enhver form for økonomisk teori.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

10

Iskov, Thomas. "Læreruddannelsens andenordensdidaktik." Studier i læreruddannelse og -profession 5, no. 1 (June 19, 2020): 92–114. http://dx.doi.org/10.7146/lup.v5i1.116353.

Повний текст джерела

Анотація:

Det særlige ved at undervise på en læreruddannelse er, at man underviser nogen, der selv skal lære at undervise. Dette giver anledning til et dobbelt didaktisk blik fra læreruddanneren eller udvikling af en andenordensdidaktik. Med afsæt i denne konstatering i læreruddannelsesforskningen, søger artiklen at besvare spørgsmålet om, hvordan denne andenordensdidaktik kan operationaliseres og udmønte sig i den didaktisk praksis på læreruddannelsen. Som svar på dette spørgsmål udvikles en andenordensdidaktisk planlægnings- og analysemodel med afsæt i en almen didaktisk model orienteret mod folkeskolen. Modellen følges op af anbefalinger om ’modelling’ som eksemplarisk undervisning i tre forskellige betydninger, der kan bidrage til didaktikken og undervisningen på læreruddannelsen.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

11

Turner, B. L. "An underview of the genus Schistocarpha (Asteraceae-Heliantheae)." Phytologia. 59 (1986): 269–86. http://dx.doi.org/10.5962/bhl.part.2768.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

12

Fauskanger, Janne, Reidar Mosvold, and Morten Søyland Kristensen. "Født sånn, eller blitt sånn? Matematikklæreres oppfatninger om evnen til å undervise." Acta Didactica Norge 10, no. 1 (April 11, 2016): 7. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2251.

Повний текст джерела

Анотація:

I denne artikkelen analyserer vi matematikklæreres oppfatninger om evnen til å undervise. Innholdsanalyse av 40 erfarne læreres svar på en spørreundersøkelse, viser at flere ser på aspekter ved evnen til å undervise som medfødt, eller medfødt for noen. Lærere som ser på evnen til å undervise som medfødt, vil kunne nedvurdere betydningen av etter- og videreutdanning, og foretrekke å få tips de kan ta direkte inn i undervisningen uten å forstå hvorfor tipsene eventuelt virker. Vi mener følgelig at det er viktig å kartlegge slike oppfatninger i forbindelse med etter- og videreutdanning av matematikklærere.Nøkkelord: matematikklærere, oppfatninger, evner, undervisning, etter- og videreutdanningAbstractIn this article, we analyze mathematics teachers’ beliefs about the ability to teach. Content analysis of 40 experienced teachers’ survey responses shows that several teachers consider aspects about the ability to teach as innate, or innate for some. Teachers who look at the ability to teach as innate, might depreciate the meaning of professional development, and prefer to get tips that can be directly applied in their teaching without having to understand why the tips work. Based on these findings, we argue that it is important to measure such beliefs in connection with professional development of mathematics teachers.Keywords: mathematics teachers, beliefs, ability, teaching, professional development

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

13

Bang, Jørgen, and Bo Fibiger. "Undervisningsteknologi - et centralt område i 90´erne." MedieKultur: Journal of media and communication research 5, no. 12 (September 2, 1989): 27. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v5i12.1033.

Повний текст джерела

Анотація:

EF vil i det næste 10-år satse enorme summer på udviklingen af undervis- ningsteknologi, det er baggrunden for Jørgen Bangs og Bo Fibigers intro- duktion til de nyeste initiativer på området. Samtidig præsenteres nogle af de pædagogiske, indlæringsmæssige og økonomiske evalueringskriterier, som bl.a. Britisk Open University benytter, når de skal vælge undervis- ningsteknologi til et uddannelsesforløb. Sidste halvdel af artiklen orienterer om en række projekter, som er under- vejs i Danmark - og da de to forfattere er ansat på Aarhus Universitet drejer der sig især om lokale initiativer. Forbindelsen mellem undervisningsteknologi, kommunikation og medie- forskning tages op til slut i artiklen.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

14

Asciutto, G., B. Geier, B. Strohmann, A. Mumme, and T. Hummel. "Deep vein thrombosis, vena cava inferior stenosis in combination with May-Thurner syndrome." Phlebologie 38, no. 04 (2009): 172–75. http://dx.doi.org/10.1055/s-0037-1622271.

Повний текст джерела

Анотація:

SummaryWe report a case of a patient with deep vein thrombosis including the iliac vessels, after conservative therapy of the same disease at the contralateral leg in the past. Due to a beginning compartment syndrome an operative therapy was preferred. Because of a renal insufficiency a preoperative imaging could not be performed. After venous thrombectomy we found causal for the thrombosis a high grade vena cava and vena iliaca communis stenosis. We performed an interventionel therapy. The follow-up examination showed a complete asymptomatic leg, which undervent operative treatment, by unchanged continuous symptomatic contralateral leg, which undervent conservative therapy. The high grade vena cava stenosis is probably based on a unknown ascensation of the deep vein thrombosis of the contralateral leg.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

15

Johansson Mahic, Maria, and Maria Skyvell Nilsson. "Att forma en medarbetare eller att undervisa en student." Nordic Journal of Vocational Education and Training 4, no. 2 (November 25, 2014): 1–12. http://dx.doi.org/10.3384/njvet.2242-458x.14v4i2a4.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

16

Trollvik, Anne, and Liv-Grethe Kristoffersen. "Fortelling som metode for å undervise barn om astma." Sykepleien, no. 16 (March 2009): 32–37. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleiens.2003.0039.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

17

Johansson, Ingela, and Gudrun Seiler-Holmer. "Utmaning eller tillgång? Att undervisa modersmålstalare i språkutbildning på universitetet." Högre utbildning 9, no. 1 (2019): 60. http://dx.doi.org/10.23865/hu.v9.1471.

Повний текст джерела

Анотація:

I språkutbildning vid svenska lärosäten finns det vanligtvis ett antal studenter i varje grupp som har det studerade språket som modersmål (L1), även om majoriteten utgörs av studerande som läser språket som främmande språk (L2). I vår studie undersöker vi erfarenheter av att undervisa denna typ av grupp genom semistrukturerade intervjuer med sex universitetslärare i franska, spanska och tyska. Undersökningen visar att lärarna mestadels ser L1-studenterna som en tillgång för gruppen, samtidigt som de är medvetna om risken att dessa blir alltför tongivande. Det framgår också att L1-studenterna, majoriteten med högskolestudier från hemlandet, överlag accepterar att de måste läsa sitt modersmål tillsammans med L2-inlärare för att bli lärare i svensk skola.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

18

Johansen, Aina Ryttersveen, Hans Martin Nussle, Kjersti Sundbye, and Margrete Hestetun. "Sykepleieres utfordringer med å undervise om legemiddelbehandling i psykiatrisk avdeling." Sykepleien Forskning, no. 4 (December 2014): 324. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleienf.2014.0172.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

19

Habel, Ylva. "Om at udfordre den svenske exceptionalisme - At undervise som sort." K&K - Kultur og Klasse 43, no. 119 (September 29, 2015): 75–102. http://dx.doi.org/10.7146/kok.v43i119.22246.

Повний текст джерела

Анотація:

Sweden imagines itself as a race-less, tolerant country, purportedly less affected by postcolonial relations than other nations, by virtue of its welfare politics, and its democratic, egalitarian principles. This national self-image, which is situated within a regional discursive framework of Nordic exceptionalism, has been contested by intersectional, postcolonial, critical race and whiteness studies; yet there is a widespread conviction that Sweden has had no real part in the imperial adventure, and therefore remains untouched by colonial and postcolonial social dynamics. These persistent claims to political innocence are often forcefully reproduced as three forms of positioning: sanctioned ignorance, normative colorblindness, and white liberal doubt. Working as a Black scholar and teacher within a postcolonial curriculum in this context involves several challenges. The article adresses the pedagogical challenges I face as a Black film and media studies scholar in pedagogical situations where I teach predominantly white students about media representations of the African Diaspora. Taking my point of departure in Swedish everyday discourse that negates the significance of race, my article visualizes some of the obstacles and challenges that I encounter in teaching situations on predominantly postcolonial courses. While working to encourage students to let go of sanctioned ignorance about racial issues, one of my greatest challenges has been to make them unlearn the colorblindness that has long been a cherished part of Swedish identity.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

20

Quinto Romani, Annette. "At gøre det rigtige alt for godt – ressourcestærke forældre og undervægt." Dansk Sociologi 24, no. 4 (December 15, 2013): 37–63. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v24i4.4720.

Повний текст джерела

Анотація:

Overvægt spiller en stor rolle i den offentlige debat, mens undervægt til dels er et overset problem. Formålet med denne artikel er at belyse undervægt ud fra et sociologisk perspektiv med fokus på individ- og strukturperspektivet. Til at belyse denne problemstilling anvendes data fra Projekt 3A, som omfatter 1.092 skoleelever i Aalborg Kommune. Undersøgelsen blev foretaget i 2008-2011 med dataindsamling i 2008, da eleverne gik i 6. klasse samt i 2010, da eleverne gik i 8. klasse. Resultaterne viste, at piger med højt uddannede mødre havde en større sandsynlighed for at blive undervægtige end piger af lavt uddannede mødre. Endvidere fremgik det, at sandsynligheden for undervægt steg på de skoler, hvor eleverne blev udsat for en intervention, som øger viden om egen sundhed og til dels en intervention, som er rettet mod adfærdsændringer. Det fremgik desuden også, at interventionen, som øger viden om egen sundhed, øgede den sociale ulighed i vægt. ENGELSK ABSTRACT: Annette Quinto Romani: Overdoing the Right Thing – Advantaged Parents and Underweight Overweight is an important topic in the public debate, while underweight is an often ignored problem. The purpose of this article is to shed light on underweight in a sociological perspective focusing on both individual and structural perspectives. To illustrate this I use data from Project 3A, which includes 1.092 schoolchildren in the Municipality of Aalborg. The study was conducted in 2008-2011, where data was collected in 2008 when the schoolchildren attended 6th grade and in 2010 when they attended 8th grade. The results indicate that girls with mothers having a higher education are more likely to be underweight as opposed to girls with lower educated mothers. In addition, the results indicate that the likelihood of underweight to some extend increased among the schoolchildren who were exposed to an intervention that increased their own health knowledge, and to a behavioral altering intervention. Social inequality in weight was increased by the intervention that increases own health knowledge. Key words: Underweight, social inequality, self-perceived weight, issue of elite.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

21

Speed, Chris. "Developing a Sense of Place with Locative Media: An “Underview Effect”." Leonardo 43, no. 2 (April 2010): 169–74. http://dx.doi.org/10.1162/leon.2010.43.2.169.

Повний текст джерела

Анотація:

The author explores the potential for locative media to offer a sense of a place. Frank White's “Overview Effect” is cited as a model for perceiving a sense of place in a global context. The paper describes the inherent limitations of Cartesian representations of space in supporting this perception. Finally, the author proposes that the capacity of locative media to connect people offers a path for a creative reconciliation between space and time. The author proposes that this kind of connected model may provide an “Underview Effect” and foster an appreciation of a global sense of place.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

22

THOMAS, PAMELA, and HELEN SKEAT. "Gender In Third World Development Studies: An Overview Of An Underview." Australian Geographical Studies 28, no. 1 (April 1990): 5–15. http://dx.doi.org/10.1111/j.1467-8470.1990.tb00617.x.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

23

Bowerman, Chris. "ICALL AN UNDERVIEW OF THE STATE OF THE ART IN CALL." Computer Assisted Language Learning 3, no. 1 (January 1990): 45–54. http://dx.doi.org/10.1080/0958822900030105.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

24

Fägerstam, Emilia. "Utomhusdidaktik i högstadiet – fungerar det?" Venue 4, no. 2 (March 30, 2015): 1–5. http://dx.doi.org/10.3384/venue.2001-788x.1549.

Повний текст джерела

Анотація:

”Det kommer aldrig att fungera, det är ju tonåringar det handlar om, tänk om det regnar. De vill inte gå ut”. Det är en vanlig farhåga inför att undervisa utanför klassrummet och yttrades av en lärare inför vårt forskningsprojekt i utomhusdidaktik för högstadieelever. Fick läraren rätt? Vad tycker lärare i år 7–9 om utomhusdidaktik efter ett år av regelbunden utomhusundervisning?

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

25

Dahlback, Jorunn, Hanne Berg Olstad, Ann Lisa Sylte, and Anne-Catrine Wolden. "Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 4, no. 1 (February 23, 2019): 1–29. http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.3234.

Повний текст джерела

Анотація:

Målet med denne artikkelen er å belyse kompetanseområder en yrkesfaglærer trenger for å undervise i brede yrkesfaglige utdanningsprogram med tidlig yrkesspesialisering i videregående skole i Norge. Det er bred enighet om de generelle overordnede kompetanseområdene en lærer trenger, men forsket lite på hvilken kompetanse som konkret kreves for å undervise i brede utdanningsprogram. Med ny tilbudsstruktur som innføres i 2020, stilles det tydeligere krav om tidlig yrkesspesialisering fra første året i videregående skole. Hensikten med studien var også å undersøke hvilke implikasjoner endrede krav til lærerkompetanse gir for innholdet i yrkesfaglærerutdanningen. Forskningsspørsmålene handlet om hvilken kompetanse studentene viste i sin pedagogiske praksis, og hvordan yrkesfaglærerutdanningen kan og bør styrkes. Empirigrunnlaget er hovedsakelig basert på kvalitative undersøkelser med metoder som spørreundersøkelser, intervju og skriftlig materiell fra dialogkonferanser og evalueringer med noen kvantitative elementer fra perioden 2014 - 2017. Resultatene viser at studenter og yrkesfaglærere trenger mer opplæring i praktiske ferdigheter tilpasset de ulike yrkene som inngår i brede utdanningsprogram. Behovet for helhetlig lærerkompetanse ble her fremhevet, mens den faglige substansen som inngår i felleselementene i brede utdanningsprogram, må styrkes for å ivareta tidlig yrkesspesialisering. Likedan må koherensen mellom pedagogikk og yrkesdidaktikk, og praksisfeltet styrkes ytterligere.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

26

Tranholm, Mads. "Musik til billeder - billeder til musik." MedieKultur: Journal of media and communication research 3, no. 6 (August 27, 1987): 9. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v3i6.755.

Повний текст джерела

Анотація:

Mange lærere er ikke musikkyndige. Og "man kan da ikke undervise i film- og TV-musik uden at kende de "dyre" teorier!" Men der tager de fejl, mener Mads Thranholm. Han giver idéer til hvordan nybegyndere kommer i gang. Og hvordan man kommer videre, bl.a. med musikvideoerne. Man bør interessere sig mere for den såkaldte "underlægningsmusik", som nok ikke er så underlagt billedet som man tror...

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

27

Elstad, Eyvind, and Knut Andreas Christophersen. "Læreres mestringsforventninger til å undervise i teknologirike læringsomgivelser og deres opplevde utfordringer." Acta Didactica Norge 12, no. 1 (February 12, 2018): 4. http://dx.doi.org/10.5617/adno.3042.

Повний текст джерела

Анотація:

Elever i norske videregående skoler har vanligvis tilgang til datamaskiner med internett-tilgang mens undervisningen pågår. Teknologitilgjengeligheten kan ha betydning for læreres mestringsforventninger til faglig undervisning. Det er gunstig at lærere opplever mestring i jobben ettersom mestringsforventninger anses som viktige for profesjonell vekst. Problemstillingen i denne studien er å utforske hvilke belastende faktorer som er relatert til læreres mestringsforventninger til faglig undervisning. I denne studien forenes to teoretiske linser: teori om læreres mestringsforventninger i faglig undervisning, samt teori om læreres orientering til profesjonell læring. Vår teori er at faktorer som læreres persepsjon av tilkortkommenhet, deres orientering til læring, samt opplevd stress og konflikt i forbindelse med høy teknologitilgjengelighet i klasserommet kan forklare deres mestringsforventninger til faglig undervisning i teknologirike læringsomgivelser. Datagrunnlaget er en spørreskjemaundersøkelse blant 156 lærere ved 3 videregående skoler i Norge. Analysen viser at opplevd stress er sterkt negativt relatert til mestringsforventning til undervisning. Persepsjon av tilkortkommenhet er i moderat grad relatert til forventning til undervisningsmestring i teknologirike klasserom. Det er en meget sterk og positiv sammenheng mellom opplevd stress og konflikt. Det er nokså svake sammenhenger mellom opplevelse av tilkortkommenhet og opplevd stress. Disse empiriske sammenhengene viser utfordringer som hittil har vært lite påaktet i forskning om lærere i videregående skole og deres arbeid i teknologirike klasserom. Samtidig viser analysen at læreres vektlegging av kunnskap som de har tilegnet seg gjennom konkrete erfaringer i praksisfeltet, er positivt relatert til opplevd stress og svakt positivt relatert til tilkortkommenhet. I sum viser disse empiriske resultatene at vi trenger mer forskning om belastende faktorer og læreres mestringsforventninger i teknologirike læringsomgivelser.Nøkkelord: lærere, teknologirike klasserom, mestringsforventninger, undervisning, stress, konflikt, tilkortkommenhetTeachers’ instructional self-efficacy in technology-rich learning environmentsAbstractStudents in Norwegian upper secondary school usually have access to computers with internet in the classroom. This access to technology might influence how teachers perceive their instructional self-efficacy. Professional growth is conditioned by teachers’ experience of mastery in their work. The issue in this study is to explore factors that are related to teachers’ instructional self-efficacy. This study combines two theoretical lenses: theory on teachers’ self-efficacy and theory of teachers’ orientation to professional learning. Our theory is that factors such as teachers’ perception of shortcoming, their learning orientation, as well as stress and conflict related to technology access in the classroom can explain their instructional self-efficacy in an ICT-rich learning environment. The purpose of this article is to explore how these factors are associated with teachers’ self-efficacy of instruction in a technology-rich classroom, as well as mutual associations between the factors. The data set comes from a survey of 156 participating teachers from three upper secondary schools in Norway. The analysis shows that stress is strongly and negatively related to instructional self-efficacy. Shortcoming is in a moderate degree associated with instructional self-efficacy. There is a very strong and positive relationship between stress and conflict. There are also weak relations between teachers’ sense of shortcoming and stress. These empirical relations show upper secondary teachers’ challenges in a technology-rich classroom. However, these challenges are not so much focussed on in research. Teachers’ emphasis on knowledge acquired by practical experiences is positively associated with stress and weakly associated with shortcoming. In sum, these empirical results show that more research is needed on factors of shortcoming and teachers’ instructional self-efficacy.Keywords: teachers, technology-rich classrooms, self-efficacy, instruction, stress, conflict, shortcoming

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

28

Blomdahl, Eva. "Att undervisa i teknik – försök till en utbildningsfilosofi utifrån Heidegger och Dewey." Nordic Studies in Science Education 2, no. 1 (December 7, 2012): 42–57. http://dx.doi.org/10.5617/nordina.449.

Повний текст джерела

Анотація:

This paper presents an attempt to articulate a philosophy of education with respect to technology.The guiding idea is that the primary aim of technology education should be to help pupils to reflecton the nature of technology as a social and cultural phenomenon, as regards its effects on individuals,their society and the environment. Bearing in mind Heidegger’s ideas on the essence of technologyand Dewey’s philosophy of education, a notion of technology education as “technology re-presentation”is introduced. This process centres on the visualisation or construction of technical systems andartefacts with a view to understanding them in the way indicated above. As far as the nature of thisunderstanding is concerned, directives are given by Heidegger’s idea of a reflection (Besinnung) onthe impact of technology on our present world-view and by Dewey’s concept of “reflective thinking”,which refers to the insight into the relation between our actions and their consequences.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

29

Byrne, Donn. "An Overview (and Underview) of Research and Theory within the Attraction Paradigm." Journal of Social and Personal Relationships 14, no. 3 (June 1997): 417–31. http://dx.doi.org/10.1177/0265407597143008.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

30

Thorsten, Anja. "Att undervisa om berättelseskrivande i årskurs 3 och 4 – med variationsteorin som redskap." Nordic Journal of Literacy Research 5, no. 3 (2019): 82. http://dx.doi.org/10.23865/njlr.v5.2019.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

31

Ulstrup, Eva, and Mai-Britt Haugaard Jeppesen. "Dialogiske læringsrum med plads til hjerne og hjerte." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 5, no. 9 (September 1, 2010): 59–62. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v5i9.5573.

Повний текст джерела

Анотація:

På bachelormodulet, Kommunikation, RUC, er der tradition for at afprøve alternative måder at undervise på. Semestret er delt i tre dele: workshops, forelæsninger og projektskrivning.Foreløbige evalueringer viser, at størstedelen af de studerende vurderer udbyttet af hver workshop som »meget højt«. Desuden har modulet som helhed en gennemførelsesprocent på over 95 %. På dette modul er der udviklet forskellige didaktiske redskaber. I denne artikel præsenteres et lille udsnit af disse i håbet om at inspirere andre til at gå nye veje i undervisningen og at skabe dialogiske læringsrum.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

32

Aarkrog, Vibe. "Vi ved jo ikke, hvad der kan ske i løbet af en arbejdsdag— transfer i forskellige praksissituationer." Tidsskrift for Arbejdsliv 6, no. 4 (December 1, 2004): 43. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v6i4.108425.

Повний текст джерела

Анотація:

Artiklen kritiserer erhvervsuddannelserne for ikke at lægge nok vægt på at undervise eleverne i at opfatte sammenhængen mellem skole og praktik og i transfer fra skoleundervisning til praktikoplæring. Der er i undervisningen behov for at nuancere og eksplicitere, hvad det vil sige at overføre og anvende viden. Gennem en kategorisering af praksissituationer peger artiklen på, at eleverne anvender viden på forskellige måder i forskellige situationer. Den skelner overordnet mellem viden som handlingsanvisning og viden som forståelsesramme. Der gives eksempler på udvalgte praksissituationer fra erhvervsuddannelsen til redder, og der peges på skolens funktion i disse situationer.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

33

Sørensen, Birgitte Holm. "Mediekundskab som linjefag på Jonstrup." MedieKultur: Journal of media and communication research 5, no. 11 (August 27, 1989): 10. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v5i11.834.

Повний текст джерела

Анотація:

Den 9. -11. december 1988 blev der på Danmarks Lærerforenings kursus- center "Skarrildhus" ved Herning afholdt en nordisk konference om "De elektroniske billedmedier og mediepædagogikken" arrangeret af SMID. I konferencen deltog bl.a. forskere og undervisere inden for folkeskolen, gymnasiet og HF. Herfra stammer denne artikel, hvor Birgitte Holm Sørensen ser den frem- tidige medielærer som en slags konsulent, som "kan yde hjælp og støtte for andre lærere, som ønsker at inddrage dette nye felt i deres undervis- ning".

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

34

Bakke, Jannike Ohrem, and Fride Lindstøl. "Ser du gorillaen i rommet? Om å undervise i observasjon ved bruk av fiksjonalisering." Journal for Research in Arts and Sports Education 5, no. 2 (June 30, 2021): 39–56. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v5.2630.

Повний текст джерела

Анотація:

I denne dramaturgiske studien undersøker vi hvordan lærerstudenter trener på observasjon som ferdighet og metode for å forberede seg til observasjonspraksis i skolen. Treningen foregår i et profesjonsverksted, en arena for undervisning og forskning. Ved hjelp av nasjonale og lokale styringsdokumenter for lærerutdanningen, GLU, samt pensumlitteratur om observasjon, identifiserer vi konkrete observasjonsferdigheter og utforsker hvordan dette kan omsettes til praktisk undervisning. Undervisningen er sentrert rundt ulike former for fiksjonalisering, som i denne konteksten betyr hvordan lærerutdannere bruker rom, kropp, tid og tekst til å iscenesette tenkte hendelser fra skole og klasserom. Vi bruker dramaturgiske analyser for å undersøke undervisningsforløp og hendelser som handler om å observere. Studien viser hvordan fiksjonalisering kan anvendes for å trene på spesifikke ferdigheter som å sanse og tolke, som inngår i det å observere. Vi identifiserer også måter å komponere undervisning på som kan bidra til å innvie studentene i observasjon som metode.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

35

Fleishman, Suzanne M., Hayden W. Bock, David M. Eissenstat, and Michela Centinari. "Undervine groundcover substantially increases shallow but not deep soil carbon in a temperate vineyard." Agriculture, Ecosystems & Environment 313 (June 2021): 107362. http://dx.doi.org/10.1016/j.agee.2021.107362.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

36

Orgeret, Kristin Skare. "Soilikki Vettenranta: Mediegrafi. En metode for å forske på og å undervise i globalisering." Norsk medietidsskrift 19, no. 03 (October 17, 2012): 274–76. http://dx.doi.org/10.18261/issn0805-9535-2012-03-08.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

37

Amhøj, Christa Breum. "At undervise på poststrukturalistisk - undervisning i organisation og ledelse som en selv-refleksiv iagttagelsesmaskine." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 7, no. 12 (March 1, 2012): 91–105. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v7i12.5856.

Повний текст джерела

Анотація:

Den offentlige sektor er i krise og skal genopfindes, lyder den danske ledelsesdebat. Lederuddannelser som MPA og Diplom i Ledelse udpeges som svar på, hvordan vi kan skabe de ledere, der med refleksiv distance proaktivt kan sætte præmisserne for, hvordan den skal genskabes. Men hvordan kan vi indenfor de eksisterende undervisningsformer omsætte ledelsesdebatten i en konkret undervisning i organisation og ledelse? Sådan lyder spørgsmålet i nærværende artikel. Artiklen er normativ i den forstand, at den giver et bud på, hvordan undervisning i organisation og ledelse kan designes, så den ikke blot ansporer de studerende til læse og anvende tekster, der handler om at genopfinde den, men også får et glimt af, hvordan de selv er – og proaktivt kan være - med til at genopfinde, skabe og lede den offentlige sektor gennem deres valg af iagttagelser af organisationen. Artiklen tilbyder ikke ny viden om organisation og ledelse eller nye undervisningsteknikker men viser, hvordan forholdsvis velkendte teknikker ud fra en poststrukturalistisk optik bliver en slags social teknologi. Herfra bliver de ikke neutrale metoder til at formidle eller anvende en ny viden om vores organisationer. Derimod bliver de teknikker, hvormed man som underviser proaktivt kan skabe betingelserne for en ny måde at se på.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

38

Caniggia, M., P. Ferrata, P. Maniscalco, and L. Osti. "Post-operative Treatment with Synthetic Salmon Calcitonin in Patients who Undervent Hip Endo- and Arthroprosthesis Implantation." HIP International 3, no. 1 (January 1993): 1–5. http://dx.doi.org/10.1177/112070009300300101.

Повний текст джерела

Анотація:

Authors present their results with the use of synthetic salmon calcitonin to treat 21 patients who underwent implantation of hip endo- or arthroprosthesis. Clinical data as well as laboratory, radiographic and scintigraphic documentation are presented.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

39

Haastrup, Lisbeth, and Lars Emmerik Damgaard Knudsen. "Replik: Stil teori- og praksisspørgsmålet på en ny måde." Tidsskrift for Professionsstudier 13, no. 24 (August 24, 2017): 98–102. http://dx.doi.org/10.7146/tfp.v13i24.96743.

Повний текст джерела

Анотація:

Det danske uddannelsessystem bliver i disse år omfattende reformeret med henblik på at skabe en tættere sammenhæng mellem det, der læres og det, det skal bruges til. Derved adresseres et alment problem, idet uddannelsesreformerne søger at organisere uddannelserne gennem brobygninger mellem teori og praksis. Det gælder fx i folkeskolereformen fra 2013, hvor alle læringsmål formuleres som kompetencemål. Her skal eleverne ikke blot kunne eller vide noget, men lærerne skal undervise efter, at eleverne skal kunne anvende det, de ved. Med gymnasiereformen fra 2005 skal eleverne opnå studiekompetencer og arbejde med tværfaglige forløb i et samspil mellem en teoretisk-analytisk og en praktiskvirkelighedsnær tilgang. Universitetsreformerne fra 2002 har betydet krav om øget samarbejde med omverden, en vægtning af entreprenørskab og en målrettethed af uddannelserne til hurtigere gennemførsel.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

40

Svendby, Rannveig. "Fagansattes erfaringer med å undervise studenter med funksjonsnedsettelser: underviserrollens potensial for å øke tilgangen til høyere utdanning." Uniped 43, no. 03 (September 7, 2020): 223–34. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2020-03-05.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

41

Karl, A., I. A. Merwin, M. G. Brown, R. A. Hervieux, and J. E. Vanden Heuvel. "Impact of Undervine Management on Vine Growth, Yield, Fruit Composition, and Wine Sensory Analyses in Cabernet franc." American Journal of Enology and Viticulture 67, no. 3 (April 7, 2016): 269–80. http://dx.doi.org/10.5344/ajev.2016.15061.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

42

MOEN, BENTE BOLME. "Å undervise døve på høgskolenivå – Hvordan kan nettbasert, interaktiv kommunikasjon i undervisning bidra til bedre læring?" Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk 80, no. 01 (February 2, 2002): 2–13. http://dx.doi.org/10.18261/issn0048-0509-2002-01-02.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

43

Hvass, Helle, and Stine Heger. "Brugbar peer feedback: Instruktion og træning, før de studerende selv skal give og modtage." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 13, no. 25 (September 27, 2018): 59–70. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v13i25.97052.

Повний текст джерела

Анотація:

Peer feedback er i dag en læringsaktivitet på de fleste danske universiteter og ikke uden grund. For både den, der giver, og den, der modtager, lærer noget af at arbejde med peer feedback. Men studerende skal undervises i at give og modtage brugbar peer feedback. Det viser forfatternes erfaring med at instruere og træne studerende i tekstfeedback. I denne artikel præsenteres tre indsatser til at få peer feedback til at fungere: 1) Skab faste og trygge rammer, 2) Undervis i principper for brugbar peer feedback, 3) Instruér forbilledligt i feedback ved hjælp af teksteksempel. Formålet er at give undervisere indsigt i, hvilken form for rammesætning og instruktion der er behov for, hvis peer feedback skal fungere som læringsaktivitet i forbindelse med akademisk skrivning.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

44

Holmberg, Ylva, and Ann-Christine Vallberg Roth. "Flerstämmig musikundervisning i förskola." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 36, no. 3-4 (January 8, 2019): 79–94. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v36i3-4.2898.

Повний текст джерела

Анотація:

Tidigare studier inom musik och förskola i nordisk och svensk förskoleforskning har oftare fokuserat lärande än undervisning (Vallberg Roth 2018). Inom området Eary Childhood Music Education råder det brist på forskning som berör själva processen att undervisa och teoretisering av den. I ett samverkansprojekt har didaktiska grundfrågor fått fungera som en bro mellan process och teoretisering. De didaktiska frågorna har även bidragit till att flytta fokus från lärande till undervisning i deltagande förskollärares musikundervisning. Syftet med föreliggande studie är att utveckla kunskap om vad som kan känneteckna musikundervisning i förskola. Didaktiskt orienterad abduktiv analys har genomförts av 349 skriftliga dokument och 63 filmtimmar från 121 förskolor/avdelningar i tio kommuner. Resultatet visar spår av flera infallsvinklar och variation av närmanden vilket leder till flerstämmig musikundervisning, dels utifrån musikens flera dimensioner (akustisk, emotionell, existentiell, motorisk-kinestetisk och strukturell), dels utifrån musikundervisningens flera aspekter (konst-, hantverks och vetenskapsorienterade).

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

45

Mong, Hanne H. "«I kroppsøving så tenker jeg nok mest på det fysiske» – En studie om kroppsøvingslæreres forståelse av helse." Journal for Research in Arts and Sports Education 3, no. 2 (November 20, 2019): 34–45. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v3.1463.

Повний текст джерела

Анотація:

Skolen blir i mange sammenhenger pekt på som en arena som bør ta større ansvar for barn og unges helse, og i kroppsøvingsfagsmiljøet diskuteres det i hvilket omfang og hvordan helse skal vektlegges i kroppsøving. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan kroppsøvingslærere forstår og underviser om helse på ungdomstrinnet. I den forbindelse er det gjort kvalitative intervjuer med åtte kroppsøvingslærere hvor det er gjennomført tematisk analyse av intervjumaterialet. I dette arbeidet ble det utviklet fire temaer – lærernes forståelse av helse, bevisstgjøre elevene, helse – noe spontant? og lærernes kunnskapsgrunnlag. Analysene viser at lærerens forståelse av helse setter preg på innholdet i undervisningen. Undervisningen knyttet til dette temaet virker som å oppstå spontant og være usystematisk. I og med at lærerne ikke ser ut til å planlegge når og hva de skal undervise om helse, kan det være vanskeligere for elevene å vite når de skal lære om helse i kroppsøvingsfaget.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

46

Christensen, Mette Vedsgaard, Alice Bonde Nissen, and Morten Gustenhoff. "Sproglærererfaringer fra skolenedlukningen i foråret 2020." Tidsskriftet Læring og Medier (LOM) 14, no. 24 (July 5, 2021): 16. http://dx.doi.org/10.7146/lom.v14i24.125641.

Повний текст джерела

Анотація:

I denne artikel præsenterer vi fundene fra en undersøgelse af fremmedsprogslæreres erfaringer med undervisning i grundskolen under corona-nedlukningen i foråret 2020. Data består af survey-data fra ca. 170 respondenter om brug af teknologier, rammer for undervisningen og undervisningens organisering. Seks lærere blev udvalgt til opfølgende interviews. Undersøgelsen viser som forventet, at mange lærere fandt det udfordrende at undervise i fremmedsprog under nedlukningen: Både skoledagens skemalagte struktur, identificering af teknologi, der kan understøtte elevernes sprogtilegnelse, klasseledelsen og relationsarbejdet blev udfordret, men lærerne rapporterer også om erfaringer med at svare på disse udfordringer, erfaringer, som indgår i deres sprogdidaktiske praksisser også efter nedlukningen. Vores artikel viser således, at fremmedsprogsundervisningen både blev udfordret og udviklet under nedlukningen, og vi præsenterer fund om nye mundtlighedspraksisser i sprogundervisningen, som er et tilbagevendende tema i vores data. Vi diskuterer vores fund både i lyset af aktuel forskning i fremmedsprogsdidaktik og digitale teknologier i grundskolens undervisning.

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

47

Eliasson, Eva. "Att undervisa för utveckling av yrkeskunnande i vård och omsorg [Teaching for development of vocational knowledge in health care]." Nordic Journal of Vocational Education and Training 9, no. 1 (April 15, 2019): 66–88. http://dx.doi.org/10.3384/njvet.2242-458x.199166.

Повний текст джерела

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

48

Horverak, May Olaug. "English writing instruction in Norwegian upper secondary schools." Acta Didactica Norge 9, no. 1 (June 12, 2015): 11. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1689.

Повний текст джерела

Анотація:

AbstractThis article presents a study of current English writing instruction practices in a selection of Norwegian upper secondary schools and discusses how this draws upon ideas within genre-pedagogy. The data comprises individual and focus-group interviews, observation reports and some teaching material. The study shows that English teachers focus on teaching genre requirements and adjustment of language to task and context. However, despite agreeing on the importance of teaching how to write specific text-types and to adjust to the situation at hand, there seems to be different opinions about how detailed instruction should be. Some teachers fear that too explicit instruction may hinder creativity, while others emphasise the need to learn how to structure a text, and to open up for creativity within certain writing frames. In spite of the differences, the practices revealed in this study comply quite well with genre-pedagogy. From the findings in this article, it seems like there is a need to develop and make available teaching material in English to be used in writing instruction, and also to improve the English teacher education with regard to the teaching of writing.Keywords: Writing instruction, genre-pedagogy, teaching-learning cycle, con-text and modellingSammendragDenne artikkelen presenterer en studie av engelsk skriveundervisning i et utvalg norske videregående skoler, og diskuterer hvordan disse praksisene samsvarer med sjangerpedagogikk. Innsamlet data består av individuelle og fokusgruppe-intervjuer, observasjonsrapporter og undervisningsmateriale, og studien viser at engelsklærere fokuserer på å undervise sjangerkrav og det å tilpasse språk til oppgave og kontekst. Til tross for at det er enighet om at det er viktig å undervise i spesifikke tekst typer, og det å tilpasse skriving til situasjon, er det ulike meninger om hvor detaljert skriveundervisningen bør være. Noen lærere frykter at for eksplisitt instruksjon kan hindre kreativitet, mens andre understreker behovet for å lære å strukturere tekster i detalj, og åpner opp for kreativitet innen bestemte skriverammer. Til tross for ulikheter, så samsvarer praksisene presentert i denne studien i stor grad med sjangerpedagogikken. Ut fra funnene i denne artikkelen, kan en konkludere at det er et behov for å utvikle og gjøre tilgjengelig undervisningsmateriale for skriveundervisning i engelsk, samt at det er et behov for å forbedre engelsklærerutdanningen når det gjelder opplæring i skriveundervisning.Nøkkelord: Skriveundervisning, sjangerpedagogikk, undervisnings-lærings syklus, kontekst og modellering

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

49

Nesje, Katrine. "Teach First Norway - who joins and what are their initial motivations for teaching?" Acta Didactica Norge 10, no. 2 (April 15, 2016): 150–78. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2512.

Повний текст джерела

Анотація:

Motivasjon for å undervise er et tema som er mye diskutert i offentlige debatter og i forskningslitteraturen. Grunnen til dette er at læreres profesjonelle motivasjon har vist seg å påvirke elevenes motivasjon, læreres tilfredshet i jobben, fravær og turnover i læreryrket, samt rekruttering av nye lærere. Alternative lærerutdanninger som tilbyr en raskere vei inn i læreryrket har i de senere årene blitt etablert, både i Norge og internasjonalt. Denne studien undersøker om den profesjonelle motivasjonen til kandidater som rekrutteres til disse programmene har spesielle kjennetegn. Artikkelen undersøker både motivasjon for undervisning og motivasjon for å delta i det alternative lederopplærings- og lærerutdanningsprogrammet Teach First Norway. Datamaterialet består av spørreskjemadata og intervjudata fra ett kull (N=13) Teach First Norway-kandidater. Basert på spørreskjemadata ble det utført en klyngeanalyse som fant tre motivasjonsprofiler: “Lav altruistisk motivasjon”, “Interesse for undervisning” og “Høy altruistisk motivasjon”. Ved hjelp av kvalitative intervjuer ble motivasjonsprofilene utdypet. Resultatene viser at samspillet mellom deltakernes ulike motivasjonsfaktorer er kompleks og unik. Det stereotype bildet av en Teach First Norway-kandidat som bruker programmet som et springbrett inn i lederstillinger i næringslivet nyanseres som følge av funnene.Nøkkelord: alternativ lærerutdanning, motivasjon for å undervise, karriere, Teach First NorwayAbstractTeacher motivation is a widely discussed topic in public debates and educational research literature. Prior research has found that teachers’ professional motivation impacts students’ motivation, teachers’ professional satisfaction, teacher absenteeism and turnover, as well as the recruitment of new teachers. Recently, the introduction of alternative teacher education programmes has provided a faster way into the teaching profession. This study investigates specific characteristics of the professional motivations of candidates recruited to these programmes. The article reports both the motivations for teaching and reasons for attending the alternative teacher education programme Teach First Norway (TFN). For descriptive purposes a cluster analysis was performed based on survey data from one cohort (N=13) of TFN candidates. Three motivational profiles emerged: ‘low altruistic motivation’, ‘high interest in teaching’ and ‘predominant altruistic motivation’. The profiles were further explored through qualitative interviews. The results show that the interplay between participants’ motivations is complex and unique. The stereotypical image of a TFN candidate that uses the programme as a springboard into management positions in businesses becomes more nuanced as a result of these findings.Keywords: alternative teacher education, motivations to teach, careers, Teach First

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

50

Føinum, Merete. "Når skolens behov blir viktigere enn formell kompetanse: Hvordan veilede nyutdannede lærere til å undervise i skolefag de ikke har?" Acta Didactica Norge 10, no. 2 (April 15, 2016): 290–310. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2446.

Повний текст джерела

Анотація:

Studien undersøker veiledning av nyutdannede lærere ved en norsk ungdomsskole. Artikkelen problematiserer de ekstra krevende arbeidsbetingelsene som disse nye lærerne møtte i sitt første år, da de ble satt til å undervise i skolefag de ikke hadde studert. Forskningsspørsmålet er: Hvordan fremstiller nyutdannede ungdomsskolelærere sine opplevelser med å undervise i skolefag de ikke selv er formelt kvalifisert i, og på hvilke måter kan veiledning bidra med støtte? Artikkelen presenterer utdrag fra veiledningssamtaler som eksemplifiserer to nye læreres fremstilling av eget arbeid med elevvurdering når de mangler formell kvalifikasjon i faget. De nyutdannedes perspektiv, og mentorens, fremheves som et samspill gjennom interaksjonsanalyse. Artikkelens teoretiske bidrag er analysebegrepene – «psykologisk-emosjonell mentorstøtte» og «faglig-profesjonell mentorstøtte» – som brukes for å identifisere ulike varianter av mentorstøtte i veiledningssamtaler. Innenfor hovedtypen «faglig-profesjonell mentorstøtte» utdypes distinksjonen videre når det skilles analytisk mellom mentor-bidrag som vektlegger spisset drøfting av skolefag (faglig) og mentor-innspill av pedagogisk eller mer generell didaktisk karakter (profesjonell). Dermed bidrar studien til å vise hvordan ulike kvaliteter i faglig-profesjonell lærerveiledning kan gjenkjennes i praksis. Funnene viser hvor avgjørende det er at mentor har kompetanse i det skolefaget det skal veiledes i, såfremt skoler ønsker å tilby nyutdannede lærere spisset veiledning i skolefag. Funnene har implikasjoner for skolelederes/-eieres tilrettelegging av arbeidsforhold og organiseringen av veiledningsstøtte for nyutdannede lærere.Nøkkelord: nyutdannede (førsteårs)lærere, mentor(ing), veiledning, undervisningskompetanse, skolefag, ungdomsskolen, lærerutdanningAbstract Research on teachers’ professional development establishes the first year of teaching as a vulnerable phase for many newly qualified teachers (NQTs). While existing studies shed light on various challenges of NQTs, few studies pay attention to the strains created when NQTs are put in positions of teaching subjects they are not formally qualified for. This study problematizes implications of such work conditions, asking: How do NQTs bring up and discuss issues of teaching school subjects without formal qualifications, and how can mentors support them? Mentoring of NQTs at a lower secondary school in Norway was observed. The NQTs’ perspectives on this matter are displayed by presenting conversation excerpts from mentoring situations. The study demonstrates that while NQTs need both subject specific professional support and psychological-emotional support, the quality of the professional support depends on the mentors’ subject qualifications. Knowledge from the study bears implications for choices relating to the work conditions of NQTs and mentor-mentee matching when school leaders and administrators facilitate mentoring support for NQTs.Keywords: newly qualified teachers (NQTs), mentoring quality, teaching competence, school subjects, teacher education

Стилі APA, Harvard, Vancouver, ISO та ін.

Статті в журналах з теми "Undervikt"

Оформте джерело за APA, MLA, Chicago, Harvard та іншими стилями