Dissertations / Theses on the topic 'Arbeiders'

Over the past decades, Lesotho has been a source of, primarily, unskilled migrant labour entering South Africa, with Basotho men working on the South African mines and Basotho women restricted to domestic work. This dissertation examines the experiences of both ‘skilled’ and ‘unskilled’ Lesotho migrants currently living in South Africa. The study aims to establish those factors that are influential in prompting Lesotho citizens to leave Lesotho for South Africa. Moreover, it probes differences and similarities with regard to the work patterns encountered by skilled and unskilled workers as well as establishes the impact which migration has had on the lives of migrants. The literature tends to suggest that skilled workers face fewer restrictions and receive better treatment from management and colleagues in companies, while unskilled workers, on the other hand, may be exposed to considerable harassment, exploitation and poor treatment. This study concurs with the evidence in the literature in finding that unskilled workers are at a greater disadvantage when entering the South African labour market as compared to skilled workers. Moreover, it would appear that skilled workers are benefiting more in terms of their jobs, and in having their expectations met than unskilled workers. For the research participants in this study, xenophobia did not appear to be a serious factor, despite the fact that much public attention has been focused on the situation of foreign workers in South Africa. However, these workers from Lesotho highlighted racism as more of an obstacle than xenophobia. In addition, the study reiterates the popular findings that it is better job opportunities that remain the main motivation behind both skilled and unskilled workers migrating to South Africa with development, growth, training opportunities, mentoring, and interaction with more experienced colleagues also emerging as motivating factors. The discourse of the research participants also revealed social networks to be influential in the acquiring and maintaining of jobs. The study illustrates the relevance of ‘dependency’ theory for building understanding of the reasons why ‘skilled’ and ‘unskilled’ workers persist in migrating to South Africa. Finally, migration remains the ‘coming of age’ for Lesotho migrants, impacting positively on both their lives as well as the lives of their families. AFRIKAANS : Lesotho was tydens die afgelope paar dekades ʼn bron van ongeskoolde arbeid vir Suid-Afrika, waar manlike trekarbeiders gewoonlik in die mynwese werk en die vroulike trekarbeiders beperk is om betaalde huishoudsters te word. Hierdie dissertasie bestudeer die ervarings van ‘geskoolde’ en ‘ongeskoolde’ Lesotho trekarbeiders wat in Suid-Afrika woon. Die studie stel die faktore vas wat besluite rondom trekarbeid beïnvloed, veral díe wat die inwoners van Lesotho motiveer om hul land te verlaat om in Suid-Afrika te gaan werk. Die studie ondersoek boonop die verskille en ooreenkomste ten opsigte van werkspatrone wat geskoolde en ongeskoolde werkers teëkom. Dit stel ook vas wat die impak van trekarbeid op hierdie mense se lewens het. Die literatuur is geneig om voor te stel dat geskoolde arbeiders minder beperkinge ondervind en binne maatskappye beter behandel word deur bestuur en kollegas, terwyl ongeskoolde arbeiders aansienlike teistering en uitbuiting ervaar gepaard met swak behandeling. My studie stem ooreen met die literatuur – ek het gevind dat ongeskoolde arbeiders meer benadeel word as geskoolde arbeiders wat na Suid-Afrika migreer. Geskoolde arbeiders ervaar ook meer voordele ten opsigte van werk en hulle verwagtinge word verwesenlik. Deelnemers van hierdie navorsingsprojek het aangedui dat xenofobie nie ʼn ernstige faktoor was nie, al was daar baie publieke aandag gevestig op buitelandse arbeiders in Suid-Afrika. Vir die Lesotho arbeiders was rasisme ʼn groter struikelblok as xenofobie. Hierdie studie herhaal populêre bevindings dat daar beter werksmoontlikhede in Suid-Afrika is as in Lesotho, en dít is steeds die hoof motivering waarom geskoolde en ongeskoolde arbeiders daarheen migreer. Verdere motiverende redes was geïdentifiseer, naamlik: ontwikkeling, groei, opleidingsmoontlikhede, mentors, en interaksie met meer ervare kollegas. Die Lesotho arbeiders se besprekings het dit duidelik gemaak dat sosiale netwerke ‘n groot rol het in verband met werkwerwing en behouding daarvan. Hierdie studie illustreer die toepaslikheid van ‘afhanklikheidsteorie’ wat bydrae tot die begrip waarom geskoolde en ongeskoolde arbeiders na Suid-Afrika migreer. Laastens is migrasie steeds ʼn soort mylpaal vir Lesotho trekarbeiders en dit het ‘n positiewe impak op hul, en hul families se lewens. Copyright<br>Dissertation (MSocSci)--University of Pretoria, 2011.<br>Sociology<br>unrestricted

<p>Denne avhandlinga handler om hvordan meieribedrifter arbeider med nyskaping. De fleste norske meieribedrifter er en del av meierisamvirket, Tine, som karakteriseres ved å ha en hierarkisk organisasjonsstruktur og en standardisert industriell produksjon. For å forstå mer om nyskaping – eller innovasjon – i en bransje trengs mer enn kunnskap om bedriftenes indre forhold. Det er nødvendig å studere relasjoner og produkter i hele produksjonskjeden fra bonde til forbruker for å forstå endringer i meieribransjen. Ut fra dette er fire problemstillinger drøftet i avhandlinga:</p><p>1. Hvordan blir nyskaping organisert i meieribedrifter som er integrert i større innovasjonssystemer?</p><p>2. Hvordan påvirker lokale forhold nyskapingsprosesser i meieribedrifter?</p><p>3. Hvordan blir ulike kvaliteter innvevd i nye produkter fra meieribedrifter som arbeider med nyskaping?</p><p>4. Hvordan påvirkes nyskaping i meieribedrifter av øvrige ledd i verdikjeden for melk?</p><p>Det er ofte ei lang rekke aktører som deltar i nyskapingsprosesser, og det er mange aktiviteter og handlinger som skal koordineres. Dette innebærer ofte ei brytning med gammel praksis, det vil si med etablerte konvensjoner og legitimeringsregimer. Nye handlinger som utvikles til en ny praksis må legitimeres i nye konvensjoner. Det innebærer ikke nødvendigvis et totalt brudd med etablerte konvensjoner eller et brudd med alle konvensjoner, men snarere må det oppnås kompromisser. Flere av eksempelbedriftene som er studert, arbeidet med mer radikale skifter, eller i det minste ”motstrøms” i forhold til de dominerende strategiene i bransjen. Slikt arbeid skaper også større potensial for konfrontasjoner og byr derfor på store utfordringer med å finne kompromisser. Den nye kompromisspraksisen må aksepteres for at det skal oppnås framdrift i arbeidet. Analysen viser at evnen til å bryte med noen av de etablerte konvensjonene er viktig. Slike evner blir en form for agenter for å endre organisasjonen. Hvem disse agentene er og måten de fungerer på, kan imidlertid være forskjellig. Både personifiserte entreprenører i bedriften og sterke relasjoner utenfor bedriften kan være slike brytningsagenter. Det er derfor viktig å betrakte organisasjoner som åpne systemer. En organisasjon som behersker flere sett av konvensjoner og regimer, og som er fleksibel både i forhold til konfrontasjoner og til å finne nye kompromisser mellom regimene, vil ha lettere for å endre seg og dermed ha et større nyskapingspotensial. Dette er i stor grad tause prosesser og vanskelig å planlegge.</p><p>De lokale omgivelsene og relasjonene er ikke nødvendigvis viktige for bedriftens nyskapingsevne. Den territorielle utstrekninga av bedriftens relasjoner er ulik fra bedrift til bedrift, og relasjonene er viktige på ulike måter. Bedriftsspesifikke innovasjonsnett inneholder relasjoner som strekker seg over store distanser med varierende grad av tetthet eller nærhet. Bedriftene kan gjennom sine innovasjonsnett dermed inngå i flere produksjons- og innovasjonssystemer. Det betyr at systemene både er lokale og samtidig arena for agering over distanse. På mange måter kan meieribedrifter betraktes som ”isolerte øyer” i lokalsamfunnet, men samtidig er det gode eksempler på at lokale relasjoner – samarbeid mellom bedrift og lokalsamfunn – har vært avgjørende for nyskapinga.</p><p>En ost, som andre produkter, må forstås gjennom et sett av likeverdige kvaliteter, eller karakteristikker, som ikke rangeres innbyrdes. Det betyr for eksempel at en osts materielle innhold, dens smak og lukt, dens innpakning, historiske opprinnelse og markedsføring, alle er kvaliteter ved osten. I avhandlinga presenteres og drøftes en modell med ulike forståelsesmodus av utforma matkvaliteter (modes of designed qualities). Disse forståelsene konstrueres i relasjonene mellom produsenter og forbrukere.</p><p>Verdikjeden for melk preges både av strategisk maktutøvelse og uintenderte effekter av makt. Over tid er det utviklet en dominerende praksis for hvordan produksjon, distribusjon, produktutforming og markedsføring skal foregå. Denne dominansen preges av en standardisert masseproduksjon. Industrialiseringa i meierisamvirket la grunnlaget for dette, mens dagligvarekjedene har overtatt som pådrivere. Gjennom kjededannelsen på 1980- og 1990-tallet, har dagligvarehandelen klart å komme i en posisjon hvor de fungerer som dørvoktere til forbrukerne og er i stand til å strukturere næringsmiddelindustrien.</p><p>I sum betyr dette at den nyskapende meieribedriften er helt avhengig av de andre leddene i verdikjeden. Dette gjelder ikke bare for få å produktene ut til forbruker, men også på hvilken måte dette skal skje og hvilke kvaliteter ved produktene som skal framheves eller utvikles. Meieribransjen domineres av samvirkeselskapet Tine, men også innenfor en tilsynelatende ensartet organisasjon som Tine er det variasjon. I avhandlinga er bedrifter som bidrar til variasjon i fokus.</p><p>I avhandlinga legges det sterk vekt på aktører, handling og endring i og mellom organisasjoner, med andre ord: prosesser. Det er klare forbindelser til fagfeltet økonomisk geografi, sjøl om det trekkes veksler på flere samfunnsvitenskapelige fagfelt og slik sett gir avhandlinga et tverrfaglig preg. Vektlegginga av prosess og institusjonell tilnærming taler for en viss nærhet til evolusjonær økonomi.</p><p>De fire problemstillingene er brede i en forskningsmessig forstand, sjøl om det er foretatt avgrensinger innen hver problemstilling. Bredden begrunnes i behovet for ei helhetlig tilnærming til nyskaping. Det er ikke mulig å forstå nyskaping ut fra bare ett isolert perspektiv eller svært avgrenset spørsmål. I avhandlinga er det anvendt tre teoretiske perspektiver som utfyller hverandre for å gi et slikt helhetlig bilde: teori om innovasjonssystemer, teori om kunnskapsproduksjon i organisasjoner og konvensjonsteori. Konvensjonsteori, som har røtter i fransk økonomisk sosiologi, er orientert mot praksis, eller snarere ulike praksiser. Kollektiv handling og endring er ofte knyttet til møter mellom ulike praksiser, og dette er relevant i forhold til endring i organisasjoner, nettverk og systemer. Videre inkluderer konvensjonsteori like gjerne materielle ting eller natur som aktører, i tillegg til mennesker som individer eller i grupper. Dette er nødvendig når et produkt som melk inngår i nyskapingsarbeidet.</p><p>Med sitt prosess- og aktørorienterte perspektiv er avhandlinga et bidrag i en generell, teoretisk debatt om innovasjon og innovasjonssystemer. Det argumenteres for at meieribransjen, en bransje som vanligvis ikke blir framhevet i tilknytning til innovasjon, er relevant i forhold til denne teoretiske debatten. Analysen har overføringsverdi til bedrifter mer generelt, samt til landbrukssektoren ut fra at organiseringa av meieribransjen har store likhetstrekk med andre verdikjeder og bransjer som er landbruksbaserte. Overføringsverdi til bedrifter gjelder særlig bransjer hvor ”motstrømsbedrifter” arbeider med former for nyskaping som er marginale eller nærmest avvikende i forhold til de dominerende bedriftene i en bransje. Det er for eksempel relevant for bedrifter som inngår i større konsern eller strukturer som preges av industriell masseproduksjon organisert på en hierarkisk måte.</p><p>I avhandlinga er det anvendt flere metoder for å belyse samme spørsmål. Metodetriangulering er gjennomført på to nivå. For det første er eksempelstudier kombinert med kvantitative undersøkelser for å få ei bredere belysning av problemstillingene. For det andre er deltakende observasjon, feltsamtaler, intervjuer og dokumentanalyser kombinert i gjennomføring av eksempelstudiene. Det viktigste datagrunnlaget er hentet fra eksempelstudier av fire meieribedrifter (tre i Norge og en i Wales), intervjuer av nøkkelinformanter i verdikjeden for melk, en spørreundersøkelse blant ledere av meieribedrifter og en forbrukerundersøkelse.</p><br><p>This doctoral thesis investigates how dairy firms work with innovation. Most Norwegian dairy firms belong to the farmer-owned co-operative, Tine, which has a hierarchical organisational structure with standardised industrial production. To understand innovation in a business sector, we need more than knowledge about internal conditions in firms. It is necessary to study relations and products throughout the supply chain from farmer to consumer to understand changes in the dairy sector. From this point of departure, four research questions are explored and discussed in this thesis:</p><p>1. How is innovation organised in dairy firms which are integrated in large innovation systems?</p><p>2. How do local conditions influence processes of innovation in dairy firms?</p><p>3. How are different qualities embedded into new products from innovative dairy firms?</p><p>4. How do other actors in the supply chain for milk influence innovation in dairy firms?</p><p>Usually, a wide variety of actors participates in processes of innovation, and many activities and actions must be coordinated. This often entails a confrontation with old practice, i.e. with established conventions and modes of justice (‘orders of worth’ and ‘worlds’). New actions that develop into new practice must be justified in new conventions. This does not necessarily entail a complete break with old conventions, or a break with all old conventions, but rather a need for compromises. Several of the firms that have been studied worked with radical changes or at least with ‘reverse flow’ compared to the dominant strategies in the dairy sector. This kind of work creates greater potential for confrontations; to develop compromises is important but difficult. Accepting a new practice of compromises is essential to progress in work on innovation. The analysis in this thesis shows that capabilities to breach established conventions are crucial. These capabilities serve as agents to change organisations. Who these agents are and how they work may vary. Both personified entrepreneurs in the firm and strong relations outside the firm may be convention-breaking agents. Hence, it is important to consider organisations as open systems. An organisation that masters several sets of conventions and modes, and is flexible in relation both to confrontations and to finding new compromises between different modes of justice, will be more capable of changing and thus have greater potential for innovation. However, these are often tacit processes which are difficult to plan strategically.</p><p>Local surroundings and local relations are not necessarily important for the firm’s capacity for innovation. The territorial extent of the firm’s relations differs from firm to firm, and relations are important in different ways. A firm-specific network of innovation includes relations extending over long distances with various degrees of density or proximity. Through their network of innovation, firms may be involved in several systems of production and innovation. This means systems function both locally and as arenas for acting at a distance. In many cases, dairy firms can be considered as ‘isolated islands’ in the local community. However, there are good examples of how local relations, i.e. co-operation between the firm and the local community, have been crucial to innovation.</p><p>A cheese, like other products, must be interpreted through a set of qualities or characteristics that are not ranked against each other but are considered as a whole. The composition of a cheese as well as its taste, odour, packing, origin, and marketing are all examples of its qualities. In the thesis, a model of modes of designed qualities of food is presented and discussed. These modes are constructed in relations between producers and consumers.</p><p>Within the value chain for milk, both strategic power and unintended effects of power are found. Over time a dominant practice is developed, prescribing methods of production, distribution, design, and marketing. This practice is characterised by standardised mass production. The foundation for this development was created when dairy co-operatives were industrialised, while retailer groups have taken over as driving forces. Through the formation of chains in the 1980-90s, retailers have manoeuvred into a position where they are doorkeepers to the consumer market and can structure the food industry.</p><p>All in all, the innovative dairy firm is totally dependent on other actors in the value chain. This applies not only to the distribution of products to consumers, but also to methods, strategies, and qualities to be emphasised or developed. The Tine co-operative dominates the Norwegian dairy sector. However, there is wide variation even within a seemingly homogeneous organisation such as Tine. This thesis focuses on the firms that contribute to this variation.</p><p>Actors, action, and change – or processes – within or between organisations are emphasised in this thesis. Obvious relations to economic geography can be found, although the thesis draws on several other disciplines in the social sciences as well. The emphasis on process and the institutional approach indicates some common ground with evolutionary economics.</p><p>The four research questions raised in this thesis are broad, even if delimitations apply within each question. The main argument for this broad research approach is the need for a holistic perspective on innovation. It is not possible to understand innovation from an isolated perspective or with very narrow questions. In the thesis, three main theoretical approaches are applied: Theory on innovation systems, theory on knowledge creation in organisations, and convention theory. They are complementary theories that together provide a more holistic view. Convention theory, with roots in French economic sociology, is oriented towards practice, or rather towards a variety of practices. Collective action and change are often related to intersections between different practices, and this is relevant in relation to change in organisations, networks, and systems. Further, convention theory includes material things and nature as actors, in addition to individuals or groups of humans. This is important when a product such as milk is involved in innovation.</p><p>Through a perspective on processes and actors, the thesis contributes to a general theoretical debate on innovation and systems of innovation. The dairy sector is seldom emphasised in research on innovation. However, in this thesis it is argued that this sector is relevant in this theoretical debate. The analysis is of value both in relation to firms in general and to agri-food sectors in general, because the organisational set-up in the dairy sector is very similar to other agri-food sectors. Insights from this analysis can be transferred to firms in general, especially in sectors where ‘reverse flow firms’ work on marginal kinds of innovation or diverge from the dominant firms in the sector. This may be the case for firms within larger groups of companies or structures characterised by industrial mass production organised in a hierarchical way.</p><p>Several methods are applied to shed light on the research questions in this thesis. Method triangulation is carried out on two levels. First, case studies are combined with quantitative surveys to achieve a broader and general insight into the research questions. Second, participant observation, field conversations, interviews, and document analysis are combined in case studies. The most important empirical material has been derived from case studies of four dairy firms (three in Norway and one in Wales), interviews of key informants from the value chain of milk, a survey carried out among managers of dairy firms, and a consumer survey.</p>

Denne studien ser på hva en tilrettelagt jobb betyr for de arbeidstakerne det gjelder. Deltakerne i tiltaket går inn under arbeidsmarkedstiltaket VTA (varig tilrettelagt arbeid). Disse har fått innvilget uføretrygd av NAV, og blitt tilbudt tilrettelagt arbeid i en vekstbedrift. Noen av deltakerne har hatt ordinær jobb tidligere, men de lyktes ikke med dette. Andre har aldri hatt en ordinær jobb. Det som er interessant her er hvilken mening deltakerne legger i arbeidet sitt og hvordan dette påvirker identiteten. Studiens hovedproblemstilling er : Hva er betydningen av å ha en tilrettelagt jobb for disse deltakerne? For å svare på dette har jeg valgt følgende delproblemstillinger: 1). Hvilken mening tillegger arbeidstakerne jobben? 2). Hva er arbeidstakernes tanker om hvordan de blir oppfattet av andre? Under problemstilling én har det teoretiske grunnlaget dreid seg om identitetsutforming. Her er blant annet Erwing Goffman (1922-1982) , Anthony Giddens (1938-) og Colin Campbell (1940-) sentrale bidrag. Problemstilling to tar for seg arbeidstakernes subjektive meninger om hvordan de blir oppfattet av andre. Her trekker jeg frem Goffmans Stigma og Beckers stemplingsteori. Føler arbeidstakerne at de blir stigmatiserte? Og eventuelt, hvordan forholder de seg til dette? Den siste bolken i oppgaven tar for seg to episoder som utspant seg under observasjonen. Det som var spesielt interessant her, var å se på forskjellige måter arbeidstakerne ble behandlet på. Arbeidstakernes roller varierer mellom å bli behandlet som et barn, arbeidstaker og bruker. Denne studien er basert på et empirisk datamateriale bestående av 7 intervju med VTA deltakere, et gruppeintervju med avdelingsledere og APS-veileder (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) samt intervju med arbeidsleder. Det har også blitt gjennomført observasjon i tre dager. Disse metodene har bidratt til at jeg har fått en innsikt i hvilke meninger og tanker deltakerne har i forhold til jobben sin. Hovedfunnet er at disse arbeidstakerne er opptatt av sosialisering med kollegaer både på og utenfor jobben. Dette er for mange den største grunnen til at de jobber. Flere uttrykker også en stolthet i jobben de utfører. En gruppe tilla jobben samfunnsmessig betydning. I bolk to, som handler om hva de blir sett på som av andre, er hovedfunnet at de vet at de blir tillagt negative egenskaper av andre. De blir sammenlignet med psykisk utviklingshemmede, og de opplever at jobben ikke blir sett på som en ”ordentlig” jobb på grunn av arbeidsoppgavene og den lave lønnen. Men de tar ikke dette inn i sin selvidentitet. Det blir trukket frem at de som stempler ikke vet hva de prater om, og at stemplingen hadde opphørt dersom de hadde fått kunnskap om hvordan ting egentlig henger sammen. Hvordan tilpasser arbeidstakerne seg avviksstemplet? Den ene måten er at de ikke adopterer stigmaet, den andre måten er å identifisere seg med kollegaene internt på arbeidsplassen. Et viktig funn i siste bolk er at det lett kan oppstå en rolleforvirring på en slik arbeidsplass. Dette fordi det er flere rollesett som kan komme til syne. Arbeidstakerne veksler mellom rollen som arbeidstaker, bruker og barn.

I arbeidslivsforskningen er opplevelsen av mening i arbeidet identifisert som en av de positive faktorene i det psykososiale arbeidsmiljøet. Det kan hevdes at et fokus på opplevelsen av mening i arbeidet kan være et tiltak for å kjempe mot økt gjennomtrekk i en bedrift og at ansatte vil bli værende i organisasjonen. I denne forbindelse kan det være interessant å se nærmere på jobbressursene og deres sammenheng til mening i arbeidet. Formålet med denne undersøkelsen var å se hvordan jobbressursene positiv feedback og innovativt klima er assosiert med opplevelsen av mening i arbeidet, og hvilken sammenheng det er mellom mening i arbeidet og organisatoriske tilknytning. Resultatene viste at i tillegg til en signifikant positiv korrelasjon mellom jobbressurser og mening i arbeidet, ble det funnet at positiv feedback og innovativt klima signifikant predikerte mening i arbeidet, samt at mening i arbeidet hadde en medierende effekt mellom de nevnte jobbressursene og organisatorisk tilknytning. Videre ble sammenhengen med jobbkrav undersøkt, og ble funnet å være signifikant positivt assosiert med mening i arbeidet. En regresjonsanalyse kunne videre vise at mening i arbeidet signifikant predikerte organisatorisk tilknytning. Implikasjonene av resultatene antyder at gitt tilgjengelige jobbressurser for arbeidstakeren, fungerer mening i arbeidet som en positiv faktor for økt organisatorisk tilknytning, og dermed en økt sannsynlighet for at arbeidstakeren blir værende i bedriften.

<p>Motivasjon er sett på som en av hjørnestenene i Human Resource Management, og tillagt stort fokus gjennom tidene. Våre intervjuobjekter deler dette fokuset og anser det som svært viktig i deres bedrifter. I oppgaven har vi forsøkt å besvare problemstillingen: ”Hvordan arbeider gasell bedrifter for å øke motivasjonen i organisasjonen” Studien har avdekket at det forekommer ulike meninger på hvordan man skal motivere i praksis, og samtidig hva som er de viktigste områdene å fokusere på når det kommer til motivasjonsarbeidet i en bedrift. Vi har også avdekket at vår studie ikke samsvarer fullt ut med all anvendt teori, blant annet Herzberg. Oppgaven forsøker å gi et svar på hvorfor dette kan være tilfelle. </p><p>Gjennom studien vil leser møte på nøkkelord som: gasellbedrift, leder, ansatte, motivasjon, motivasjonsfaktorer, indre motivasjon, kommunikasjon og belønningssystemer, krydret med kjent teori og interessant empiri. </p><p>Denne studien er gjort på Gasellebedrifter. Bedriftene har allerede lykkes. Vi skal nå se nærmere på hva de beste har gjort for å bli best. God lesning.</p>

The intention of this case study is to investigate how learners use their argumentation when working with Concept Cartoons. Concept Cartoons are cartoon- style drawings which presents a set of alternatives concerning science involved in everyday situations (Naylor &amp; Keogh, 2000). The thesis is focusing on how learners in collaborative learning settings argue for the opposing viewpoints given in the Concept Cartoon, and how they try to convince fellow learners in believing that the same alternative is correct. Argumentation in this thesis is defined with Mork and Erliens (2010) adapted reproduction of Toulmins (1958) model of argumentation. Toulmin (1958) defines argumentation as a statement and its following justifications. Throughout the collection of empirical data, seven Year 5 learners divided into three discussion groups, were videotaped and observed when discussing three Concept Cartoons concerning magnetism. Following the discussion I interviewed five of the seven key informants. The empirical data from this study found that the learners argumentation process evolved through five phases, and that there are both internal and exterior factors that affect the childrens argumentation.

Et kompetent personale er den viktigste faktoren for god kvalitet i barnehagen. Kompetanseutvikling bidrar til utvikling av hver enkelt medarbeider og personalgruppen som helhet. Barnehagen er en lærende organisasjon – også for voksne. Et motivert personale er  grunnleggende i arbeidet med kompetanseutvikling. Gjennom hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming, samt analyseverktøy fra Grounded Theory har jeg i denne masteroppgaven intervjuet tre barnehagestyrere med utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan opplever styrere i barnehagen å arbeide med kompetanseutvikling? Styrerne synes arbeidet med kompetanseutvikling er spennende. De trekker personalet aktivt med i beslutninger og vektlegger medvirkning, engasjement og fellesskap som viktige element for kompetanseutvikling og motivasjon. Realistisk selvoppfatning, en generell følelse av kompetanse og forventning om mestring av konkrete arbeidsoppgaver bidrar også til motivasjon for kompetanseutvikling. Styrerne mener at alle i personalet har behov for økt kompetanse. De fremhever spesielt behovet for utvikling av relasjonskompetanse hos hele personalgruppen. Gode samarbeidsevner er nødvendig for kvalitet i forhold til arbeidet med barna. De pedagogiske lederne har særlig behov for lederkompetanse, mens assistentgruppen trenger generelt økt kompetanse i forhold til arbeidet med barn. Barnehagestyrerne arbeider grundig og systematisk med kompetanseutvikling, men har ikke alltid dokumentert dette arbeidet i skriftlige kompetanseplaner. Dette blir anbefalt i teori om kompetanseutvikling og i denne oppgaven. I en modell for kompetanseutvikling trekkes medvirkning, fellesskap, engasjement, motivasjon og systematisk arbeid fram som et godt grunnlag for kompetanseutvikling. Gjennom intervjuene med barnehagestyrerne kommer det fram at det er behov for videre satsing og forskning på kompetanseutvikling i sektoren, både i den enkelte barnehage, i fagmiljøet og i de ulike myndighetsnivåene.

Denne masteroppgaven har lagt vekt p&#229; &#229; &#248;ke forst&#229;elsen av begrepet Mobility Management, som p&#229; norsk er oversatt til mobilitetsp&#229;virkning, og kartlegging av reisevaner i COWI AS. Mobilitetsp&#229;virkning inneb&#230;rer &#229; p&#229;virke transportettersp&#248;rselen i retning av et mer effektivt og b&#230;rekraftig transportsystem, men samtidig ha respekt for folks egne valg.Hovedvekten i oppgaven har v&#230;rt p&#229; &#229; kartlegge arbeids- og tjenestereiser i COWI AS i Norge (COWI) og vurdere mobilitetsp&#229;virkningstiltak som kan v&#230;re hensiktsmessig &#229; iverksette i COWI. COWI er et av Norges ledende flerfaglige r&#229;dgivende ingeni&#248;rselskap, med omtrent 870 ansatte fordelt p&#229; 22 kontorsteder rundt om i landet.Bakgrunnen for valget av oppgavens tema var klimautfordringene verden st&#229;r overfor, og hvordan de b&#248;r h&#229;ndteres. I Norge st&#229;r transportsektoren for 32 % av de samlede klimagassutslippene. Arbeids- og tjenestereiser utgj&#248;r hhv. 18 % og 3 % av de daglige reisene som gjennomf&#248;res i Norge.COWI er en bedrift som &#248;nsker &#229; bidra til blant annet &#229; redusere klimagassutslipp. I mars 2012 ble det gjennomf&#248;rt en sp&#248;rreunders&#248;kelse blant ansatte i COWI Norge for &#229; kartlegge reiseatferden i arbeids- og tjenestereisene. Sp&#248;rreunders&#248;kelsen viste at de fleste arbeidsreisene ble utf&#248;rt som bilf&#248;rer, med en andel p&#229; 56-57 %. Mange bruker flere ulike transportmidler i l&#248;pet av tjenestereisen. 59 % av respondentene var bilf&#248;rere hele eller deler av sin forrige tjenestereise, 41 % reiste kollektivt, 28 % tok fly og 14 % tok taxi.12 dybdeintervju med ansatte i COWI ble gjennomf&#248;rt i l&#248;pet av april 2012 med den hensikt &#229; f&#229; synspunkter p&#229; reisemiddelfordelingen i COWI og p&#229; ulike mobilitetsp&#229;virkningstiltak.P&#229; bakgrunn av resultatene fra sp&#248;rreunders&#248;kelsen og dybdeintervjuene ble behovet for igangsetting av mobilitetsp&#229;virkningstiltak vurdert og hensiktsmessige tiltak anbefalt. Ledelsen og divisjons- og avdelingslederne i COWI b&#248;r ha fokus p&#229; alle tiltak gjennom hele prosessen. De h&#248;yest prioriterte tiltakene som ble anbefalt var: Vurdering av behovet for og eventuelt anskaffelse av flere milj&#248;vennlige firmabiler, avgiftsbelagt parkering, mer utbredt bruk videokonferanseutstyr og flere kampanjer med konkurranseelement som premierer de som reiser milj&#248;vennlig.

Ved å være opptatt av å sette fokus på organdonasjon vil det kunne ses hvor viktig intensivsykepleierens innsats med å tilrettelegge for donasjon er, da oppgaver i en donasjonsprosess kan være varierte. Det stilles store krav til intensivsykepleieren om kunnskap og forståelse av fysiologiske endringer hos donoren. Målet med studien er å belyse hvordan intensivsykepleieren opplever å arbeide i organdonasjonsprosessen. Oppgaven er kvalitativ med datainnsamling gjennom skrevne berettelser/narrativer. Resultatet presenteres i kategorier som er: å finne mening, som innebærer blant annet å kunne gi nytt liv ved hjelp av donasjon. Å møte mennesker i krise, som innebærer for eksempel en balansegang i mange situasjoner og krav til kompetanse som blandt annet innebærer at mange intensivsykepleiere opplever mangel på kompetanse. Resultatet viste at sykepleierne opplever det utfordrende å jobbe i donasjonsprosessen, og at det er mange etiske dilemmaer de må forholde seg til. De ser at det er behov for mer opplæring og undervisning.<br>Program: Specialistsjuksköterskeutbildning med inriktning mot intensivvård

Formålet med denne studien var å få kunnskap om rådgivningsarbeid når det gjelder foreldre til små barn med hørselstap. Innføring av hørselsscreening av nyfødte i Norge i 2008, innebærer at rådgivere nå får tidligere kontakt med familiene enn de gjorde før. Samtidig har nyfødtscreening ført til at diagnosen stilles etter et initiativ som ikke kommer fra foreldrene selv og på et tidspunkt når tidlige tilknytning mellom foreldre og barn kanskje ennå ikke er på plass. Parallelt med teknologisk og medisinsk utvikling som har skjedd de siste årene har dette ført til nye utfordringer for rådgiverne som arbeider med disse familiene. Problemstillingen jeg valgte for oppgaven er: «Hvilke erfaringer har rådgivere fra arbeidet med foreldre til små barn med nyoppdaget hørselstap»? Datainnsamlingen har foregått gjennom intervju med syv rådgivere fra Statped som arbeider med disse foreldrene. Hensikten var å få tak i rådgiverens egne stemmer og få kunnskap om deres erfaringer. Det ble satt fokus på både det de opplever som utfordrende, men også hva de ser på som ressurser for å kunne utføre dette arbeidet. I bearbeiding av datamaterialet ble intervjuene transkribert, tematisert og analysert i kategorier som var relevant for å belyse oppgavens problemstilling. Funnene er så drøftet i lys av rådgivningsteori, litteratur og forskning. Noe av det som står frem som sentralt i datamaterialet er rådgivernes tanker om hvordan rådgiverrollen har endret seg på bakgrunn av tidspunktet for diagnostisering, parallelt med ny medisinsk og teknologisk utvikling. Det kom fram at foreldrenes sårbare situasjon og ulike måter å møte denne på, ble opplevd som en utfordring. Rådgiverne som ble intervjuet understreket at et viktig element i arbeidet var å styrke foreldrene i deres forhold til barnet. De vektla også behovet for kunnskapsoverføring til foreldrene på viktige områder som kommunikasjons- og språkutvikling. Balansen mellom rådgivers ulike roller som både den som skal styrke foreldrene i egen mestringskompetanse og samtidig være den som innehar en betydelig merkompetanse kom tydelig frem. Utfordringen ser ut til å være å få til et samspill mellom den faglige kompetansen og foreldrenes kompetanse til barnets beste. Utvikling og endringer i fagfeltet tydeliggjorde behovet for en systematisert og institusjonalisert veiledning for rådgivere slik at de kan få mulighet til å videreutvikle kompetansen som kreves for å møte både daglige og fremtidige utfordringer.

Barnekonvensjonen, barnehageloven og ulike føringer i rammeplan peker i samme retning – vi skal løfte fram barns perspektiv og tanker som viktige og meningsfulle. Barns livsspørsmål og barns undring kommer til utrykk på varierte vis, barns behov for å forstå og håndtere sin egen verden er sider ved barndommen som skal tas på alvor. Frofessor Størksen (2014) viser i sin forskning at det er bekymringsfullt å se hvor lite verbal kontakt det er mellom voksne og barn i barnehagen. Denne studien ønsker å belyse den forebyggende effekten av samtalen med barn. For å belyse dette støtter studien seg til en kvalitativ intervjuundersøkelse hvor tre pedagoger med relevant erfaring har delt sine tanker og erfaringer fra samtaler med barn. Studien fokuserer i stor grad på egenskaper hos pedagogen og de ansatte i barnehage, deres fagkunnskap og rolle kan ikke underkjennes. Hvordan pedagoger med det særskilte veiledningsansvaret reflekterer med alle ansatte er av stor betydning for dialogen med barn. Refleksjon over personlige og faglige holdninger er viktig for å gi barn den støtte de trenger til å fortelle i et klima preget av åpenhet og trygghet. Med bakgrunn i dette fokuserer denne studien i stor grad på voksenes holdninger, verdier og væremåte som er avgjørende for hvordan pedagoger fremmer eller hemmer åpenhet i samtale. Å møte barn med anerkjennelse og empati fordrer at vi snakker mindre og lytter mer, det krever både evne og vilje til å forstå de mange og varierte utrykkene barn har. Det forebyggende arbeidet i barnehagen handler i stor grad om å gi barn verktøy for å forstå seg selv og seg i verden. Befring (2012) sier at forebygging handler om å begrense sannsynligheten for at problemer vil oppstå. Sett i et slikt perspektiv kan barns trygghet til å utrykke seg, ut fra sitt funksjonsnivå, gi pedagoger unike muligheter for innblikk i barns liv og på den måten vil pedagogen stå sterkere med tanke på å forstå det enkelte barn bedre. Slik kan pedagogen med større forståelse og innsikt kan veilede barnet og legge til rette for trivsel, vekst og rom for undring.

Bakgrunn: I fjor ankom 892 enslige mindreårige asylsøkere Norge og denne oppgaven handler om arbeidet med det store flertallet av dem, de som er over 15 år gamle. Dette er en mangfoldig gruppe, men de har til felles at de kommer uten de menneskene som i oppveksten deres har hatt hovedansvaret for å ivareta deres behov og fremme deres utvikling. I Norge er det ansatte på asylmottak og i bosettingskommuner som har dette ansvaret. De må være som foreldre i foreldrenes sted, med mindre ungdommene har slektninger her som kan ha omsorgs- og oppfølgingsansvar for dem. De mottaks- og kommuneansatte kjenner ikke ungdommene, og må bli kjent med dem parallelt med at de gir dem god omsorg og oppfølging. Denne oppgaven stiller spørsmål om hvilke utfordringer som ligger i dette arbeidet. Oppgaven stiller også spørsmål om hvordan ansatte på asylmottak og i bosettingskommuner forholder seg til de utfordringene de står overfor. Fremgangsmåte: Disse spørsmålene er forsøkt belyst gjennom kvalitative, semistrukturerte intervju med tre mottaksansatte på to asylmottak og seks kommuneansatte i fem bosettingskommuner med lang erfaring fra arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. De intervjuede har delt rike beskrivelser av og refleksjoner omkring sitt arbeid. Arbeidet med å bearbeide og analysere dette materialet er inspirert av prinsipper fra grounded theory. De sentrale temaene i datamaterialet settes i sammenheng med og drøftes opp mot tidligere forskning, offentlige dokumenter og annen relevant litteratur på dette feltet. Funn: Deltakerne beskriver utfordringer i arbeidet med å bli kjent med de enslige mindreårige. Disse utfordringene kan være knyttet til rammebetingelsene for arbeidet med denne gruppen og til ungdommenes opplevelser, ønsker og strategier. Arbeidet kompliseres ved at de unge er i bevegelse, som mennesker, som ungdommer og som flyktninger. Deres behov og ressurser endres, og deltakerne beskriver hvordan disse bevegelsene kan oppleves som uforutsigbare. Deltakerne møter disse utfordringene ved å skape rom for og tid til å bli kjent med ungdommene. Arbeidet på asylmottakene og i bosettingskommunene ser ut til å være så fleksibelt at det rommer ungdommenes bevegelser. Omstendigheter utenfor arbeidet med ungdommene og prosesser inne i ungdommene kan være med på å fremme denne fleksibiliteten.<br>The Setting: 892 unaccompanied asylum seeking children arrived in Norway last year and this project focuses on the work with those who are older than 15 years of age, which is the large majority of the group. This is a diverse group, but they have in common that they arrive without the people who during their childhood had the primary responsibility for their care and development. Unless the children have relatives in Norway, these responsibilities will fall upon employees of reception centres for asylum seekers and of the municipalities where asylum seekers can be resettled. These employees are not familiar with the children, and will have to get to know them while they simultaneously provide them with care and follow-up. This project raises questions about the challenges in this work. The project also raises questions about how the employees of reception centres and the municipalities respond to the challenges they face. Procedure: It has been attempted to illuminate these question through qualitative, semi-structured interviews with three employees of two reception centres for asylum seekers and with six employees of five municipalities. The persons interviewed shared detailed descriptions of their work and interesting reflections about it. The material gathered from the interviews was analysed through principles inspired by grounded theory. The central themes in the material are related to and discussed against previous research, public documents and other relevant literature in this field. Findings: The participants describe challenges in the work of gaining knowledge of the unaccompanied asylum seeking children. These challenges are tied to the general conditions of the work with this group and to the experiences, dreams and strategies of the adolescents. The work is further complicated by the fact that the young people are in motion, as humans, as adolescents and as refugees. Their needs and their resources change, and the participants in the project describe how these changes are experienced as unpredictable. The participants face these challenges by making the space and taking the time necessary to get to know the young people. The work done in the reception centres and in the municipalities seems to be flexible enough to allow room for the young persons’ changes. Circumstances outside the work with this group and processes within the young people can promote this flexibility.

I denne kvalitative studien ønsket jeg å finne ut hvordan ledere kan motivere personalet til å jobbe mot strategiske mål i en organisasjon. Jeg valgte å undersøke både ledere og ansattes syn på dette temaet, og studien bygger på følgende problemstilling: Hvordan kan ledere motivere personalet til å arbeide mot strategiske mål i en organisasjon? Jeg har intervjuet og analysert hvordan to ansatte og to ledere opplever dette på sine arbeidsplasser. Jeg valgte en leder og en ansatt uten lederansvar fra to ulike organisasjoner som informanter. Som innsamlingsmetode valgte jeg halvstrukturerte intervjuer. Alle fire intervjuene ble tatt opp med en voice recorder og transkribert. Jeg kodet informasjonen fra informantene og lagde fire hovedkategorier jeg fordelte dataene i. Den første kategorien er "hvordan ledere bør opptre". Essensen av informantens oppfattelse var at lederne bør 1) vise tillit, 2) være troverdige 3) være stabile. Dette var viktige forutsetninger for at ledere kunne utøve ledelse og motivere personalet til å jobbe mot strategiske mål. Den andre kategorien er "frihet i jobbutførelsen". Denne tolket jeg som en forutsetning for motivasjon hos de ansatte. Arbeidstakerne fortalte at de ble motiverte av å 1) få handlingsrom, 2) bli stolt på og 3) ha frihet. Arbeidsgiverne fortalte at de gav frihet i jobbutførelsen av to forskjellige grunner. Den ene gav frihet fordi det gav de beste resultatene, mens den andre gav frihet fordi det førte til mer motiverte arbeidstakere. Den tredje kategorien er "tilbakemeldinger". Denne kategorien inneholder fire underkategorier: 1)tilbakemelding på prestasjon, 2) premisser for å nyttiggjøre seg av ros, 3) mottak av ros og 4) rosen påvirker relasjonen. Essensen av tilbakemelding på prestasjon var vurdering. Arbeidstakerne hadde to vidt forskjellige oppfatninger i forhold til det å bli vurdert. Den ene ville ha mer av det, mens den andre ikke likte det. Lederne fortalte at de gav tilbakemeldinger etter å ha vurdert prestasjonen til de ansatte. På underpunktet premisser for å nyttiggjøre seg av ros var den felles opplevelsen at rosen måtte være troverdig. På underkategorien mottak av ros var fellesopplevelsen at det å få ros var hyggelig. Den siste underkategorien var rosen påvirker relasjonen. Her mente tre av informantene at ros hadde en positiv effekt på relasjonen mens en var mer opptatt av at hver og en skulle finne en tyngde i seg selv. Den fjerde kategorien er "påvirkningsmuligheter". Her var den felles opplevelsen identitet. Det innebærer at får man påvirke, skaper dette identitet til organisasjonens mål, og således også til hele organisasjonen. Resultatene har jeg diskutert i lys av teorier om ledelse, motivasjon, tilbakemeldinger og strategi.

Resultat: To tema fremkom i studien Ledelse i et krysspress og Ledelse i en omsorgsrolle. De to temaene ble belyst med fem hovedkategorier med til sammen 14 underkategorier, som viste at lederne opplever et visst krysspress med hensyn til krav fra overordnede gjeldende resultater, måloppnåelse, og forventninger fra ansatte om ivaretakelse av deres arbeidsmiljø. Endringer i offentlig sektor medfører et økt fokus på det helsefremmende aspekt og et større press på lederne for å innfri dette. De beskrivelser som fremkommer i studien viser at lederne er bevisste hvilken rolle de som ledere har i arbeidsmiljøet med hensyn til kommunikasjon, inkludering og tilrettelegging, samt samhandling og egen tilstedværelse i miljøet. Lederne har et flerdimensjonert og ulikt bilde av hva helsebegrepet innholder og omfatter. Lederne uttrykker et helhetlig syn på helse. Konklusjon: Helsefremmende arbeidsplasser representerer både noe nytt og noe kjent for lederne. Sentrale momenter i utøvelse av ledelse for å implementere konseptet er bevissthet og balansering av lederrollen, samhandling og tilstedeværelse og å ha en løsnings fokusert tilnærming til problemstillinger og en støttende lederstil.Endringene i offentlig sektor i Norge er basert på New Public Management prinsippene med fokus på resultatoppfølging og økonomi. Dette har medført at lederne opplever å ha et mindre handlingsrom for å fremme helsen til ansatte på arbeidsplassen.<br>Aim: This study is aimed to increase understanding of how leaders in the public sector experience and understand their role and responsiblity regarding health promotion in the workplace. Our results might prove useful in leadership training programs. Method: Data collection comprises a total of 10 semi-structured individual interviews with both male and female leaders from the public sector. Interview analysis was conducted using a phenomenographic approach. Result: Two main themes emerged: Leadership under pressure and Leadership in a caring role. Analysis also revealed 5 main categories, and 14 subcategories. The main results showed that the leaders must deal with the expectations of their superiors, who demand achievements and results, and their employees, who expect a healthy workplace environment. Changes in the public sector increasingly have focus on health promotion and on the demand that leaders fulfill this goal. The leaders understood their roles in communication, inclusion, and interaction, and also understood their own presence in the work environment. They all shared multidimensional and miscellaneous understanding of health promotion, and they expressed a holistic view of health in the workplace. Conclusion: Leaders in the public sector view healthy workplaces as both new and already familiar. Key leadership factors (ie. concept implementation, awareness and balancing of leadership roles, interaction, and presence) all require a focused approach to solutions and a supportive leadership style. Based on the new principals of public management in Norway, changes in the public sector currently focus on performance monitoring and economy. Consequently, leaders anticipate fewer possibilities for employees regarding health promotion in the workplace.<br><p>ISBN 978-91-86739-02-7</p>

This qualitative study was aimed at examining which therapeutic attitudes and procedures it is possible to find regarding obsessive-compulsive disorder (OCD), to see if there are any specific factors that crystallizes as particularly important for this disorder. A total of ten therapists with different background and experiences concerning OCD participated in the study where semi-structured interviews was used to collect the data. To analyze the data thematic analysis was used. Three main-themes grew from the analysis, which were all related to the study’s overall purpose. The first main-theme was general therapeutic attitudes. Under this theme, there are two sub-themes, personal characteristics of the therapist and degree of knowledge. The second main-theme, therapeutic approaches regarding OCD, also includes two sub-themes, degree of therapeutic distinctiveness and specific treatment interventions. The third main-theme was the treatment results components. This theme also includes two sub-themes, therapeutic factors and choice of method. In the participants’ stories about which therapeutic attitudes and procedures that are important regarding the treatment of people suffering from OCD, several factors became visible. These are connected to a general therapeutic attitude across diagnosis, such as warmth, empathy, and the ability to form an alliance, in addition to several therapeutic factors which are important to OCD specifically, such as experience and maturity, and being creative. The participants also emphasizes to a large degree ERP as the first choice in regards to treatment. Specifically for this study is that one participant emphasizes ACT as the preferred treatment intervention, where ERP did not result in a satisfactory treatment outcome.

<p>The purpose of this thesis has been to provide new insight into sociological coherencies between work and family life. The main subject has been to study how the everyday life of parents and children is formed in an interaction between work life, family life and welfare arrangements for children and parents. The "voices" of the children, and their perspectives have been absent in debates on time and time squeeze in the family. The work life is the adult's home ground, whereas schools and kindergartens are arenas made for children. This division is also reflected in sociological research. Work life research has only dealt with children's perspectives in a very limited degree, while the research on children has not fully included work life as a central and important context in the life of children.</p><p>This thesis consists of five articles in total. In the first article, I explore the perspective on spending time with children amongst employed parents. In article number 2 I move on into a theoretical discussion on sociological understandings of children and I will also introduce the question about children's perspective in sociological work life research. </p><p>The articles in the thesis are based on data from two qualitative researches. The first one was performed in relation to the evaluation of the cash support (Bungum, Brandth and Kvande 2001). The cash support research was based on interviews with parents of small children on three different places of work. The analysis in article 1 and 3 are based on this. The other data used is also taken from interviews with children and their parents. This data was gathered during the spring of 2005, as part of this thesis and for the research programme "Time conflicts amongst parents and the flexible work life" by NTNU. Design and method in this second research can be considered a continuation of experiences made during the cash support project. Article 4 and 5 are based on this data.</p><p>The background for the introduction of the cash support was to give parents of small children more time to spend with their minors. The support sets no requirements regarding adjustments to the work life. The findings in article 1 show that when welfare arrangements are individually adapted and optional like the cash support, work life draws the longer straw for those parents that work the most from before. If one, politically speaking, really wants to make changes in how parents spend time with their children, looking at the time use of fathers in the work life would have more potential for change. Changes in how fathers spend time with their children would however require new welfare arrangements to be tied to collective rights in the work life. The variations in regards to the participation of parents in different work cultures, has been a vital context in this study, but also how the gender patterns between work and family life forms the time practises of mothers and fathers.</p><p>In the study I emphasize stories from children about their own everyday life with full time working parents. A finding in this relation is that the flexible time cultures in parent's work life can be limitless with regards to time use, but can also give the children a bigger space to negotiate time with their parents. The standardized time cultures give limiting time practises, where the space for negotiating is smaller but the everyday life seems more predictable and lucid to the children.</p><p>In the thesis I will also show how children's time practises are formed in an interaction between the time cultures of the working life and the committed schoo time. The stories from the children about their own everyday life makes it clear that the organizing of time in school is based on a model created in a society where most mothers were working at home, and that it is not adapted to the standardized time cultures in work life.</p><p>The stories from the children can give us differentiated perspectives on the modern childhood. The variations in the children's experiences of negotiations with the work life of their parents, is a contribution to give depth and width to the polarized debate on time crisis and the everyday life of children in Norway today.</p>

Denne oppgaven ser på sammenhenger mellom prosess og bærekraftig skoleutvikling og baserer seg på resultatene fra en kvantitativ undersøkelse rettet mot lærere som har deltatt i skoleutviklingsprogrammet “Fra ord til handling”. Ut fra dette er oppgaven forankret i teori om skoleutvikling, lærende organisasjoner og endringsprosesser i skolen hvor man også kan plassere det sentrale begrepet bærekraftig skoleutvikling. De deskriptive resultatene fra undersøkelsen kan innenfor mange av disse sentrale teoretiske områdene hevdes å være positive, og det kan virke som prosjektene har ført til dypere refleksjoner og høyere pedagogisk bevissthet hos lærerne. Gjennom de kvantitative analysene kan vi se at avsatte ressurser i form av tidsbruk og til dels økonomi har hatt størst påvirkning på varige, bærekraftige endringer på skolenivå.<br>This thesis examines correlations between processes and sustainable development. By drawing on a quantitative study concerning teachers who have participated in the educational development program "Fra ord til handling", this enterprise is endeavored. The thesis is, accordingly, based on theories with regard to school development, leaning organizations, and processes of change in schools – a framework also apposite to situate the term sustainable school development. Descriptive results from the study can, in several of these theoretical areas, evince to be positive. Furthermore, the project can give the impression to generate deeper reflection and higher pedagogic consciousness for teachers involved. These quantitative analyses additionally demonstrate that allocated time resources and, to some extent, economy resources, have had the greatest affect on lasting and sustainable changes to schools.

Utgangspunktet for denne oppgaven er en oppfatning av at skolens forebyggende oppgave i forhold til elever med sosiale og emosjonelle vansker bør vies mer oppmerksomhet, og at tverrfaglig samarbeid er et nødvendig virkemiddel i dette arbeidet. Tverrfaglig samarbeid blir i denne oppgaven definert som samarbeid på tvers av ulike faggrupper, og siden oppgavens problemstilling innebærer begrepet internt, avgrenses dette samarbeidet til å dreie seg om det som skjer innenfor skolens vegger. Dagens samfunn og skolepolitikk gjør det nødvendig å tenke helhetlig rundt barn og unges oppvekstmiljø, og tverrfaglig samarbeid blir av flere trukket frem som en viktig nøkkel i dette arbeidet (bl.a. Berg, 2009;Glavin &amp; Erdal, 2010;Helgeland, 2008). Siden barn og unge oppholder seg på skolen over lang tid, er det viktig at skolens personale har kompetanse i både å forebygge og intervenere tidlig ved sosiale og emosjonelle vansker. Dessverre har det vært lite fokus på elever med sosiale og emosjonelle vansker i lærerutdanningen (Helgeland, 2008). I tillegg er skolen under stadig endring i tråd med samfunnet for øvrig. Dette innebærer en stadig mer krevende arbeidssituasjon for lærere, og det påpekes i St.meld.nr.11 (2008-2009) at tverrfaglig samarbeid derfor er nødvendig. Med bakgrunn i temaet, den tilgjengelige teorien og avgrensning på grunn av omfang og tid, ble problemstillingen som følger: Hvordan kan et internt tverrfaglig samarbeid i skolen være et redskap i arbeidet med elever med sosiale og emosjonelle vansker? For å besvare problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for et vellykket tverrfaglig samarbeid? Hvilken betydning har et slikt tverrfaglig samarbeid i forhold til elever med sosiale og emosjonelle vansker? Problemstillingen er avgrenset til å dreie seg om tverrfaglig samarbeid i forhold til tidlig intervensjon og forebygging når det gjelder sosiale og emosjonelle vansker. Metode: Jeg har i denne masteravhandlingen foretatt en case-studie av en ungdomsskole som har etablert et indre hjelpetjenesteteam bestående av flere faggrupper som barnevernspedagog, psykiatrisk sykepleier, spesialpedagog, helsesøster og lærere. Jeg har gjennomført til sammen fem kvalitative semistrukturerte intervju, både med noen av de som arbeider i teamet og med kontaktlærere som har erfaring med å bruke det tverrfaglige teamet i sitt arbeid med elever med sosiale og emosjonelle vansker. I tillegg har jeg gjennom å oppholde meg i forskningsfeltet over en periode, foretatt observasjoner som supplerende datainnsamlingsstrategi. Teori: Jeg har valgt å ta utgangspunkt i teori om tverrfaglig samarbeid hentet fra bl.a Glavin og Erdal (2010) og Lauvås og Lauvås (2009). Videre har jeg presentert teori omkring sosiale, emosjonelle og psykiske vansker. I tillegg har jeg tatt med noe om risikofaktorer i forhold til å utvikle sosiale og emosjonelle vansker. Helhetsperspektivet blir presentert gjennom Bronfenbrenners økologiske modell, og jeg har tatt med litt omkring forebyggende arbeid i skolen. Resultater: Mine funn viser at et tverrfaglig samarbeid som er etablert inn i skolen, har en rekke fordeler, og disse understøttes av teorien som er brukt. Tverrfaglig samarbeid i form av en bred, faglig kompetanse, gir større muligheter for å kunne identifisere vansker på et tidlig tidspunkt, samt sette i verk tiltak for å forhindre at disse forverres. Det tverrfaglige samarbeidet gjør at de ansatte på skolen har mulighet for å komme i posisjon på et tidlig tidspunkt, og det nære samarbeidet med lærerne gjør at elevene får tett og god oppfølging. Fagkompetansen til det tverrfaglige teamet blir også brukt i forhold til grupper, klassetrinn og foreldresamarbeidet. Enkelte av informantene betegner det tverrfaglige samarbeidet som absolutt nødvendig og avgjørende for at enkelte skal klare å fullføre skoleløpet. Studien viser også at det tverrfaglige samarbeidet er av stor betydning for å kunne ivareta helhetsperspektivet. Informantene i det tverrfaglige teamet følger opp elevene på andre arena utover skolen, og er aktive i elevenes overgangssituasjoner for å forebygge eventuelle risikofaktorer knyttet til slike perioder.  Lærerne som jeg intervjuet trekker frem betydningen av å ha et bredt fagspekter å støtte seg til i arbeidet med elever med sosiale og emosjonelle vansker. Når det gjelder forutsetningene som må ligge til grunn for et vellykket tverrfaglig samarbeid, er disse mange og de kan virke til dels vanskelige å få implementert. Teorien viser at de viktigste forutsetningene for et vellykket tverrfaglig samarbeid er forankring i ledelse/system, felles verdigrunnlag og samarbeidsevne. Dette er også noe studien min bekrefter. Det tverrfaglige teamet ved den utvalgte skolen var under forskningsperioden min truet av nedskjæringer, og det kunne tyde på at mangel på forankring i ledelsen var en viktig årsak til dette. I tillegg kom det fram at det var tendenser til profesjonsstrid i deler av miljøet, noe som svekker et tverrfaglig samarbeid. Studien min viser at et tverrfaglig samarbeid fører en rekke fordeler med seg, men at det kan være vanskelig å realisere. Mye tyder på at det fortsatt er veldig tilfeldig og opp til hver enkelt skole om man prioriterer ressurser til dette arbeidet. Ofte er det ildsjeler som driver et slikt tverrfaglig samarbeid, noe som gjør det vanskelig å opprettholde samarbeidet i lengden. Hva som skal prioriteres i skolen påvirkes av en rekke forhold, men kanskje er det grunn til å vie det forebyggende arbeidet gjennom etablering av tverrfaglig samarbeid i skolen mer oppmerksomhet?

Avhandlingens formål var en kompetansekartlegging av helsefremmende tilnærming i kontakten med brukere og bedrifter for ansatte i trygdeetaten i Norge. Etaten er en regelstyrt offentlig organisasjon i endring. Ved innføringen av ”Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv”(IA-avtalen), fikk trygdeetaten tildelt ansvaret for å bistå virksomheter i privat og offentlig sektor med implementering av målsettingen om et inkluderende arbeidsliv. Arbeidslivssentre ble etablert og rådgivere ansatt. I studien inngikk en spørreundersøkelse besvart av 25 rådgivere. Kommentarer i åpnespørsmål ble analysert med kvalitativ metodikk. Oppgaven belyserutfordringen med åimplementere helsefremmende holdninger og metoder blant ansatte i en regelstyrt offentlig etat som trygdeetaten. Kartlegging og tolkning avdekker rådgivernes manglende kunnskaper om folkehelsearbeid. De har liten oversikt over sammenhenger mellom disse teorier/metoderog bistanden til bedrifter/brukere for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv. En spesiell utfordring ser ut til å være trygdefunksjonærenes holdninger til helse og sykdom. Begrensninger, årsaker og diagnoser har tradisjonelt et sterkt fokus. Det synes å væremindre bevissthet på helse som ressurs og betydningen av medvirkning/empowerment. Det ser også ut til å være etstort behov for mer kunnskaper om salutogenesis, dvs. betydning av opplevelse av sammenheng, mestring og trivsel på tross av sykdom og begrensninger<br>The aim of this study was to evaluate the employees of the Norwegian National Insurance Service, NIS, in their knowledge and experience on health promotion. NIS is a strictly traditional Public Organization ongoing managing change with the newly introduced reform “Tripartite agreement on a more inclusive workplace”. On behalf of the Government, theNIS has got the responsibility of assisting and supervising the Private and Public Organizations to improve and reach the aimsset in the agreement. The National Insurance Services Workplace Centres were established and advisers were employed. This study includes questionnaires answered by 25 advisers. Data, specific from comments in open ended-questions were analyzed by qualitative methods. The study shows thechallenge of implementing attitudes and methods on Health Promotion in a strictly traditional Public Organization like NIS. Analyzing the data showes a lack of knowledge in the advisers competence on Public Health theories and methods. They do not use elements of Health Promotion towards leaders and clients in private and public Enterprises in their supervising on “Inclusive Workplace”. Aspecial challenge seemed to be the advisers own attitude towards health and disease As a result of the analyses, recommendations for the employees/advisers of NIS are the needof more knowledge on Health Promotion, Empowerment and Salutogenesis.<br><p>ISBN 91-7997-107-5</p>

Å arbeide som miljøarbeider i psykisk helsevern er krevende, og kan føre til utmattelse, utbrenthet og sykemeldinger. Dette forskningsarbeidet har som tema hvordan veiledning kan være helsefremmende for de som deltar. Med utgangspunkt i Aaron Antonovskys teori om salutogenese og sense of coherence, på norsk opplevelse av sammenheng, har jeg undersøkt hvordan veiledning kan bidra til en slik opplevelse av sammenheng. Gjennom en kvalitativ studie med dybdeintervju av tre miljøarbeidere som arbeider i psykisk helsevern, har jeg sett på hvordan elementer i veiledning bidrar til opplevelse av begripelighet, håndterbarhet og mening. Jeg har hatt et spesielt fokus på narrativer og nyskriving av historien, som en måte å skape sammenheng i tilværelsen. For analysering av datamaterialet har jeg brukt både en Voice Centred Relational- metode og Interpretativ Phenomenological Analysis (IPA). Studien viser at det er betydningsfullt for opplevelse av sammenheng å få hjelp til å sette ord på erfaringer og å reflektere over egen person og praksis. Det er også betydningsfullt å være i deltager i en gruppe. Forskningen min viste at i tillegg til veiledningsgrupper var det et viktig supplement at miljøarbeiderne også får kollegaveiledning og kollegial bistand i avdelingen der de jobber. Forskning som kunne vært interessant i kjølvannet av denne studien, men som det ikke har vært mulighet for å gjøre innenfor oppgavens rammer er om kjønn har betydning for hvordan veiledning oppleves, og veiledning som kompetansehevende verktøy.<br>Working as a social worker in mental health care is demanding, and can lead to exhaustion, burnout and sick leave. This thesis is based on a qualitative research project where the main topic is how counseling can be health enhancing for those who participate. Empirical basis are in-depth interviews with three social workers working in mental health care. The research material is viewed through the lenses of Aaron Antonovsky’s theory on salutogenesis and sense of coherence. Analysis the data I have used both Voice Centred Relational method and Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). The aim has been to examine how counseling can contribute to a sense of coherence. More specifically I have looked at how elements in counseling contribute to experience of comprehensibility, manageability and meaningfulness. I have had a special focus on narratives and rewriting of one's history as a way to create coherence in the existence. The study shows that to articulate experiences and reflect on own person and practice is an important contribution in creating and maintaining sense of coherence. It is also significant to participate in a group. My research showed that in addition to counseling groups, colleague counseling and collegial assistance in the department where they work, is an important supplement for the social workers that participated in the study. In the wake of this study I find it would be both interesting and useful to do research into the role of gender in counseling: to take a look at how men and women experience counseling, and its use as a tool for increasing competency. This lies outside of this project and cannot be investigated at this time.

I denne kvalitative studien ble det undersøkt hvordan HR ledere i fremgangsrike bedrifter arbeider for å motivere ansatte slik at de føler mestring på arbeidsplassen. Videre ble det undersøkt hvilke utfordringer HR ledere møter på i deres arbeid med mestring og motivasjon. Dette ble undersøkt gjennom problemstillingen: Hvordan arbeider HR ledere for å motivere de ansatte slik at de føler mestring, og hva oppleves som mest utfordrende med dette arbeidet? Forskningsdeltakerne i studien er to HR ledere og en HR direktør, som til daglig arbeider i tre ulike bedrifter i Norge. Jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer med de i slutten av januar 2014. Gjennom analysen kom jeg fram til tre kategorier: 1) Opplevelse av mestring gjennom god kommunikasjon, 2) Tilhørighet og motivasjon via tilbakemeldinger, og 3) Gode løsninger av utfordringer. Den første kategorien handler om å legge til rette for en god kommunikasjon og dialog, som er med på å danne forventninger hos ansatte om å mestre sine arbeidsoppgaver. Den andre kategorien tar for seg betydningen av å gi feedback til medarbeiderne, som bidrar til motiverte medarbeidere som føler tilhørighet og trives på jobb. Den tredje og siste kategorien illustrerer noen utfordringer som HR lederne møter på i deres arbeid med å motivere sine medarbeidere og gir innsyn i hvordan utfordringer eller konflikter som oppstår mellom en HR leder og medarbeiderne, best løses gjennom å snakke sammen. Konklusjonen er ut i fra de opplevelser og erfaringer forskningsdeltakerne i min studie har, at å ha en god dialog med sine ansatte er det viktigste for å lykkes i deres arbeid. Det er av stor betydning for å finne ut hva som motiverer deres medarbeidere, og hva som kan gjøres for å opprettholde ansatte sin motivasjon og forventninger om å mestre. I tillegg er det å snakke sammen viktig når HR ledere møter på utfordringer, hvor det ofte dreier seg om å håndtere varierte arbeidsforhold eller konflikter. Videre poengteres betydningen av å gi feedback og det å tilrettelegge for at ansatte opplever tilhørighet til bedriften, for at HR ledere skal nå sine mål og få gode resultater for bedriften. Studien er ikke representativ for alle som arbeider som HR ledere i bedrifter i Norge, fordi den har et mindre utvalg som representerer tre HR ledere sine opplevelser og erfaringer. Likevel er det mulig at noen av deltakerne i denne studien, eller andre HR ledere vil kjenne seg igjen. Det kan skje ved at de opplever at funn i denne studien er overførbare til dem selv, ut ifra deres egne erfaringer og opplevelser i deres arbeid som HR leder i en bedrift.

M.A. (Sociology)<br>The increasing deployment of clothing factories in the border industrial areas, has resulted in an increase in the demand for black female labour in this industry. This need, together with a sharp decline in the number of black male employees in the clothing industry, traditionally employed in all functional levels, forced employees to invest in black female labour on a large scale. It is practice to select first level supervisory staff from the higher operator levels, but a shortage of male workers in these positions created opportunities for black female operators to fulfil the need for supervisory staff. This however resulted in complications for both black women and employers, since factors emerged that could affect the black woman's achievement orientation. The objective of this research is to determine a job profile for the black woman in terms of her achievement orientation and also to investigate other variables that relate to her job profile and achievement orientation. Research conducted in this field on the European woman's achievement orientation, provided a framework for an explorative and qualitative research study on the achievement orientation of 15 non-supervisory and 15 supervisory black women. In order to gather sufficient information, interview guides were developed as an aid to conducting personal interviews with the sample group. A similar method was applied in investigating the attitude towards black female supervision, of 15 black male supervisors and 4 employers. From the case studies, three job profiles were distinguished namely a high achievement/high economical, a moderate achievement/moderate economical and a non-achievement/low economical orientated profile. For purposes of analysis the three profiles were reduced to two, namely an achievement/economical and a non-achievement/low economical orientated profile.

Die inhoud van die studie verklank 'n paging om vanuit 'n meta­ bleties-andragogiese perspektief 'n greep op die onloenbare werk­ likheid van 'n voortdurend veranderende arbeids- en bestuursmi­ lieu te verkry, deur tot die radix van die problematiek rakende die arbeids- en bestuursetiese-ageinsgebeure deur te dring. Die bevindinge waartoe gekom is, dui pertinent daarop dat ar­ beids- en bestuursetiese-begeleiding as gevolg van verskeie de­ struktiewe invloede vanuit die tegnokratiese bestel teenswoordig nie meer so vanselfsprekend en toereikend geskied nie. Inteen­ deel, die eietydse bestuurder se begeleidingsopgawe word al moei­liker en al hoe meer gekompliseerd en in baie gevalle selfs on­moontlik. Hierdie toedrag van sake gee dan oak daartoe aanleiding dat die hedendaagse bestuurder in sy handel en wandel nie meer altyd be­ treffende "etiese kwessies" 'n onderskeid kan tref tussen wat "reg" en wat "verkeerd" is nie. Sodanige gebeure hou verreikende gevolge in vir die begeleideling (ondergeskikte) se toereikende arbeids- en bestuursetiese-volwassewording, aangesien die bestuurder ten spyte van sy begeleideling se ageinsnood aan etiese-begeleiding, nie daartoe instaat is om 'n nastrewenswaar­ digevoorbeeld van arbeids- en bestuursetiese-volwassenheid te kan stel nie. Arbeids- en bestuursetiese-volwassenheid kan derhalwe slegs be reik word aan die hand van die praktykwording van die normbeeld van arbeids- en bestuursetiese-volwassenheid. In organisasieverband geskied sodanige praktykwording deur die vestiging en insti­tusionalisering van 'n etiese kultuur met 'n etiese gedragskode wat as meet- en rigsnoer dien ten opsigte van etiese en morele kwessies. Deur middel van hierdie etiese gedragskode kan die kriteria vir 'n normbeeld van arbeids- en bestuursetiese-volwassenheid dan as norme binne die etiese kultuur van 'n bepaalde organisasie gevestig word.<br>The contents of this study represents an attempt to obtain a metabletic-andragogical perspective-grasp on the indisputable reality of an ever-changing labour- and management-milieu by penetrating to the radix of the problematic nature, regarding the labour- and managerial-ethical-agein occurrence. The resultant findings that were arrived at pertinently indicate that labour- and managerial-ethical-guidance is obviously at present not being sufficiently achieved as a result of various de­structive influences from within the technocratic dispensation. On the contrary, the present-day manager's guidance-role has become so much more difficult and complicated and in many cases even impossible. This state of affairs also gives rise to the fact that the modern-day manager cannot always distinguish the difference between what is "right" and "wrong" regarding "ethical issues" in his daily life. Such an occurrence has particularly far-reaching implications for the protege's (subordinate's) adequate labour­ and managerial-ethical-adulthood, since the manager, in spite of his protege's agein-need for ethical-guidance, is incapable of setting an example of labour- and managerial-ethical-adulthood worthy of emulation. Labour- and managerial-ethical-adulthood could therefore only be attained by putting into practice the norm-image of labour- and managerial-ethical-adulthood. In organisational-context such implementation occurs through the establishment and institutionalisation of an ethical-culture with an ethical code of conduct as criteria for evaluating ethical and moral issues. These cri­teria for a norm-image of labour- and managerial-ethical-adult hood could be established as norms within the ethical climate of a particular organisation by means of such an ethical code of conduct<br>Philosophy, Practical & Systematic Theology<br>D.Ed. (Philosophy of Education)