Journal articles: 'Arbeiders'

1

van Dartel, Hans. "Vrije arbeiders." TVZ - Verpleegkunde in praktijk en wetenschap 133, no. 4 (2023): 58. http://dx.doi.org/10.1007/s41184-023-1859-0.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

2

Linssen, G. C. P. "oprichting van de Limburgse werkgeversvereniging." Studies over de sociaaleconomische geschiedenis van Limburg/Jaarboek van het Sociaal Historisch Centrum voor Limburg 18 (January 12, 2023): 55–83. http://dx.doi.org/10.58484/ssegl.v18i12849.

Full text

Abstract:

Dr. G. Linssen maakt duidelijk dat de opkomst van de werkgeversorganisatie in Limburg niet zozeer een reactie van afweer was op de toenemende organisatie der arbeiders, maar mede een onderstreping van de wens der arbeiders om tot rechtvaardiger situaties in het bedrijfsleven te komen. De werkgeversorganisatie was bedoeld als een onderhandelingspartner voor de vakbeweging.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

3

De Winter, Dick. "De Radio Omroep-Vereeniging voor Arbeiders (ROVA)." TMG Journal for Media History 7, no. 1 (2004): 51. http://dx.doi.org/10.18146/tmg.533.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

4

van der Sloot, Josje. "‘Arbeiders, bezoekt de Leeszaal van “Ons Huis”!’." De Boekenwereld 40, no. 1 (2024): 56–59. http://dx.doi.org/10.5117/dbw2024.1.016.sloo.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

5

Roels, Leen. "Buitenlandse arbeiders in de Luikse steenkolenmijnen, 1900-1974." Tijdschrift voor Sociale en Economische Geschiedenis/ The Low Countries Journal of Social and Economic History 5, no. 3 (2008): 104. http://dx.doi.org/10.18352/tseg.533.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

6

mr. C.W.M. van Alphen. "De huisvesting van tijdelijke arbeiders in de agrarische sector." Tijdschrift voor Agrarisch Recht 66, no. 7 (2006): ㅤ. http://dx.doi.org/10.5117/tvar2006.7-8.024.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

7

Dousselaere, Hans. "Pareltjes uit het Begijnhof verzameld door Hans Dousselaere." Ghendtsche Tydinghen 47, no. 3 (2018): 218–23. http://dx.doi.org/10.21825/gt.v47i3.16832.

Full text

Abstract:

In de interessante schenking Turkelboom – Audoor aan het documentatiecentrum DSMG, (Begijnhof, Sint-Amandsberg) troffen we getuigenis aan van de heftige strijd tegen de overdadige consumptie van jenever, in de negentiende eeuw de belangrijkste oorzaak van alcoholisme vooral onder de arbeiders.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

8

Dousselaere, Hans. "Pareltjes uit het Begijnhof verzameld door Hans Dousselaere." Ghendtsche Tydinghen 47, no. 3 (2018): 218–23. http://dx.doi.org/10.21825/gt.v47i3.16832.

Full text

Abstract:

In de interessante schenking Turkelboom – Audoor aan het documentatiecentrum DSMG, (Begijnhof, Sint-Amandsberg) troffen we getuigenis aan van de heftige strijd tegen de overdadige consumptie van jenever, in de negentiende eeuw de belangrijkste oorzaak van alcoholisme vooral onder de arbeiders.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

9

Dekker, R. M. "'Getrouwe broederschap'. Organisatie en acties van arbeiders in preïndustrieel Holland." BMGN - Low Countries Historical Review 103, no. 1 (1988): 1. http://dx.doi.org/10.18352/bmgn-lchr.2894.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

10

Knotter, Ad. "Vaals en zijn arbeiders: historische achtergronden van het 'rode Vaals'." Studies over de sociaaleconomische geschiedenis van Limburg/Jaarboek van het Sociaal Historisch Centrum voor Limburg 58 (January 12, 2023): 45–59. http://dx.doi.org/10.58484/ssegl.v58i12446.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

11

Regt, A. de. "Chr. Smit (ed.), Fatsoenlijk vertier. Deugdzame ontspanning voor arbeiders na 1870." BMGN - Low Countries Historical Review 124, no. 2 (2009): 290. http://dx.doi.org/10.18352/bmgn-lchr.6978.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

12

Van der Velden, Sjaak. "Christianne Smit (ed.), Fatsoenlijk vertier. Deugdzame ontspanning voor arbeiders na 1870." Tijdschrift voor Sociale en Economische Geschiedenis/ The Low Countries Journal of Social and Economic History 6, no. 1 (2009): 128. http://dx.doi.org/10.18352/tseg.430.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

13

Heering, A. "J. Frieswijk, Ferdinand Domela Nieuwenhuis. De apostel van de Friese arbeiders." BMGN - Low Countries Historical Review 105, no. 3 (1990): 466. http://dx.doi.org/10.18352/bmgn-lchr.3280.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

14

Amble, Nina. "Når smilet er arbeid— om rytme og bærekraft i arbeid med mennesker." Tidsskrift for Arbejdsliv 12, no. 3 (2010): 040–56. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v12i3.108867.

Full text

Abstract:

Smileyrker Når en som en del av sitt betalte arbeid manipulerer smilet, kan en være skuespiller eller moderne tjenesteyter. Den amerikanske sosiologen Arlie R. Hochschild (1983) krediteres som opphavsperson til begrepet emosjonelt lønnsarbeid. For skuespillere er smilet kunst, for servicearbeideren 'styring av hjertet' (ibid). Ved å betrakte moderne tjenesteyting gjennom et kontrollperspektiv i tråd med D/Cmodellen (Karasek 1979), ser en at dette arbeidet, som annet postmoderne arbeid, har en rytme hvor arbeidsoppgavene veksler mellom noen standardiserte og noen ganske få, men krevende arbeidsrelasjoner som forutsetter mestring av selvledelse. Denne rytmen er annerledes enn det for eksempel Hvid (2009) finner i postmoderne arbeid i finanssektoren. Artikkelen gir innsikt i arbeide, som i sin tid ble regnet for å ha et underforbruk av de ansattes ressurser (Karasek & Theorell 1990), men som i dag kan vise seg å inneholde muligheter for et ganske avansert og mer 'relasjonelt kontrollbegrep'. I denne artikkelen er hensikten å flytte fokus fra individuell mestring til arbeidsorganisasjonenes mulighet til skape gode betingelser for denne type mestring og kontroll av selvledelsei er vant til at kvinner arbeider som tjenesteytere. At halvparten av menn også har slikt arbeid, er typisk for vestlige økonomier, men ikke så fokusert. Til sammen arbeider trefjerdedeler av den norske arbeidsstyrken med mennesker; yter tjenester, salg og service, hvor ansikt til ansikt-kontakt er karakteristisk for arbeidet (Lohne & Rønning 2004). Direkte eller mer implisitt er det forventet at du som arbeidstaker bruker følelser i dette arbeidet. Det betyr at en skal regulere egne følelser, gjerne hente opp og vise fram gode følelser og undertrykke negative, uavhengig av stemning på forhånd (Larsen 2000). I sitt mest avanserte skal tjenesteyter uttrykke følelser som iscenesetter ønskede, oftest positive, følelser i den andre. Men en tjenesteyter skal også kunne beholde den andre samlet, ivareta den andre og samtidig beholde egen verdighet. Det betyr at følelsene arbeider i en virkelighet, hvor det skal sendes, tolkes, omsettes i grenser, men samtidig skapes behag og empati. Arbeid som kan gi glede, men også risiko for å brenne en ut (Wharton 1993a; 1993b; Maslach et al. 2001). Smilet er verktøy og symbol for mange muligheter og uttrykk i dette arbeidet med følelser.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

15

Langeweg, Serge. "Bekende buren en verre vreemden. Buitenlandse arbeiders in de Nederlandse steenkolenmijnen, 1900-1974." Tijdschrift voor Sociale en Economische Geschiedenis/ The Low Countries Journal of Social and Economic History 5, no. 3 (2008): 53. http://dx.doi.org/10.18352/tseg.531.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

16

Rooy, P. de. "A. Klijn, Arbeiders- of volkspartij. Een vergelijkbare studie van het Belgisch en Nederlands socialisme 1933-1946." BMGN - Low Countries Historical Review 108, no. 2 (1993): 319. http://dx.doi.org/10.18352/bmgn-lchr.3697.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

17

Luykx, P. "J. van Meeuwen, Lijden aan eenheid. Katholieke arbeiders op zoek naar hun politiek recht (1897-1929)." BMGN - Low Countries Historical Review 115, no. 1 (2000): 159. http://dx.doi.org/10.18352/bmgn-lchr.5193.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

18

Langeweg, Serge, and Leen Roels. "Buitenlandse arbeiders in de steenkolenmijnen van Luik en Nederlands-Limburg in de twintigste eeuw: een vergelijking." Studies over de sociaaleconomische geschiedenis van Limburg/Jaarboek van het Sociaal Historisch Centrum voor Limburg 53 (January 12, 2023): 89–115. http://dx.doi.org/10.58484/ssegl.v53i12474.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

19

Van Bergeijk, Herman. "Han Timmer, De Roos & Overeijnder (1895-1942). Een Rotterdams architectenbureau: bouwen voor havenbaronnen en arbeiders." TSEG - The Low Countries Journal of Social and Economic History 19, no. 2 (2022): 141–43. http://dx.doi.org/10.52024/tseg.12302.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

20

Buiting, M. H. J. "K. Hofmeester, Van talmoed tot statuut. Joodse arbeiders en arbeidersbewegingen in Amsterdam, Londen en Parijs, 1880-1914." BMGN - Low Countries Historical Review 108, no. 3 (1993): 518. http://dx.doi.org/10.18352/bmgn-lchr.3753.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

21

Maarleveld, Reinard. "Paul Bassant, Volksvermaak in Zwart Nazareth. Het krachtenspel in de vrijetijdsbesteding van arbeiders in Schiedam, 1850-1975." TSEG - The Low Countries Journal of Social and Economic History 19, no. 2 (2022): 138–40. http://dx.doi.org/10.52024/tseg.12301.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

22

Buiting, M. H. J. "B. van Dongen, Revolutie of integratie. De Sociaal Democratische Arbeiders Partij in Nederland (SDAP) tijdens de Eerste Wereldoorlog." BMGN - Low Countries Historical Review 109, no. 1 (1994): 128. http://dx.doi.org/10.18352/bmgn-lchr.3822.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

23

Ellingsen, Pål, Rikard Eriksson, and Maria Røn. "Førstelinjearbeid i en digital tid." Tidsskrift for Arbejdsliv 22, no. 4 (2021): 71–85. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v22i4.124215.

Full text

Abstract:

I den norske arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) har veiledernes kommunikasjon med brukerne utviklet seg fra fysiske møter på kontor til kommunikasjon på internett. Dette er en utvikling fra at brukerne gikk gjennom fysiske dører inn til sine møter med veilederne, til å benytte digitale portaler for å motta tjenester. Problemstillingen til studien var hvordan veilederne i NAV opplever at elektronisk saksbehandling påvirker deres arbeide? Studien baseres på kvalitative intervjuer med 16 veiledere i NAV. Funnene består av fi re hovedtemaer: 1. Hjelpeverktøy og kontrollsystem 2. Mestring av arbeidet 3. Veiledernes subjektivering av brukeren 4. Gjensidig motivasjon mellom aktørene. Motsetningene mellom hjelp og kontroll er nært knyttet til makt og asymmetri i forholdet mellom veileder og bruker, men også mellom leder og veileder. Dette handler om å utøve kontroll på den ene siden, og vise medmenneskelighet og solidaritet på den andre siden. Som veileder i NAV kan det likevel være utfordrende å balansere disse to oppgavene opp imot hverandre. En sentral konklusjon i studien er at elektronisk saksbehandling kan gi veiledere og ledere mulighet for gjensidig mestring av arbeidet gjennom bedre kontroll over saksmengden. Noe som i forlengelsen også kan påvirke begges motivasjon positivt. Mestring innebærer en tydeligere oversikt over aktiviteter, og mer direkte kommunikasjon med brukerne, som også kan frigi tid til flere samtaler med de som trenger det, og mer kunnskap om deres livssituasjon og utfordringer.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

24

De Munck, Jean. "De hernieuwing van de utopische energieën." Waardenwerk (Journal of Humanistic Studies) 24, no. 94-95 (2023): 69–77. http://dx.doi.org/10.36254/ww.2023.94-95.05.

Full text

Abstract:

De opkomst van de politieke ecologie in het laatste derde kwartaal van de 20ste eeuw was een bijzonder belangrijke politieke gebeurtenis. Dit vormde namelijk het begin van een nieuwe structurerende scheidingslijn in de moderne democratie, namelijk die tussen het productivisme en het antiproductivisme. Tot dan toe werden de grote denkkaders om het politieke speelveld te begrijpen, bepaald door drie tegenstellingen. Vooreerst was er de kloof tussen liberalen en conservatieven, die werd voortgebracht door de revoluties van de 18de eeuw en die tot op vandaag aanleiding heeft gegeven tot een seculiere strijd voor individuele vrijheid. Dan was er de kloof tussen nationalisme en imperialisme, die de revolutionaire hoop van volkeren op zoek naar collectieve autonomie heeft gedragen, zowel in goede als in kwade dagen. Tot slot was er de kloof tussen de arbeiders en de bezittende klasse, die voortgekomen is uit de industrialisatie (terwijl de twee vorige in agrarische samenlevingen zijn ontstaan) en aanleiding heeft gegeven tot een lange geschiedenis van strijd en sociale verworvenheden rond de kwestie van gelijkheid. Die drie tegenstellingen hebben elkaar gekruist en overgedetermineerd, en hebben geleid tot het ontstaan van talrijke bewegingen en ervaringen die hun neerslag hebben gevonden in juridische en politieke instellingen.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

25

Vanhaute, E. "R.F.J. Paping, 'Voor een handvol stuivers'. Werken, verdienen en besteden: de levensstandaard van boeren, arbeiders en middenstanders op de Groninger klei, 1770-1860." BMGN - Low Countries Historical Review 112, no. 3 (1997): 431. http://dx.doi.org/10.18352/bmgn-lchr.4544.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

26

Laarse, R. van der. "K.M. Hofmeester, 'Als ik niet voor mezelf ben...'. De verhouding tussen joodse arbeiders en de arbeidersbeweging in Amsterdam, Londen en Parijs vergeleken, 1870-1914." BMGN - Low Countries Historical Review 115, no. 4 (2000): 625. http://dx.doi.org/10.18352/bmgn-lchr.5369.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

27

Gotvassli, Kjell Aage, and Torill Moe. "Pedagogiske ledere og godt faglig skjønn." Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 14, no. 1 (2020): 39–55. http://dx.doi.org/10.23865/up.v14.2064.

Full text

Abstract:

Artikkelen drøfter hvordan pedagogiske ledere oppfatter begrepet godt faglig skjønn og hvordan de arbeider med godt faglig skjønn, slik som formulert i rammeplanen av 2017: «Pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn». Datamaterialet består av dybdeintervjuer med i alt åtte pedagogiske ledere. Begrepet godt faglig skjønn forbindes med uforutsigbarhet og innfløkte situasjoner som krever intuisjon og innlevelse. De pedagogiske lederne knytter det også til en vurdering av hva som er barnets beste, noe som krever en kombinasjon av praksiserfaringer og teoretisk kunnskap. Mange har en oppfatning av at for utstrakt bruk av faglig skjønn kan være uheldig. Det kan gi for stor variasjon og uoversiktlighet i det pedagogiske arbeidet og føre til utrygghet hos barna. De pedagogiske lederne bruker lederstrategier slik som veiledning, felles refleksjon og motivasjon for å sikre bred enighet innad i ansattgruppen omkring bruken av faglig skjønn. Et siste viktig funn er at bruken av faglig skjønn er avhengig av hvor innfløkt situasjonen er, og av hvilke begrensninger som ellers er i situasjonen.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

28

Buiting, Henry. "Bas van Dongen. Revolitie of integratie. De Sociaal Democratische Arbeiders Partij in Nederland (SDAP) tijdens de Eerste Wereldoorlog. Stichting Beheer IISG, Amsterdam1992. 864 pp. D.fl. 75.00." International Review of Social History 38, no. 3 (1993): 388–91. http://dx.doi.org/10.1017/s0020859000112167.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

29

Hovdelien, Olav, and Helje Kringlebotn Sødal. "«Barnehagen er ingen søndagsskole …»." Prismet 72, no. 2 (2021): 135–51. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8883.

Full text

Abstract:

Hvordan forstår et utvalg styrere og pedagogiske ledere de delene av fagområdet etikk, religion og filosofi (ERF) som handler om religion og religiøs tradisjonsformidling i barnehagen? Og hvordan arbeider de med dem i praksis? Vi intervjuet ansatte fra 19 barnehager i Agder og Oslo og gjennomgikk vedtekter og årsplaner for å få svar. Noen informanter arbeidet i barnehager med «vanlig» formål, andre i private barnehager med særlig formål. I tros- og livssynsbarnehagene fortalte mange om høy prioritering og integrering av religiøs tradisjonsformidling, og om stort metodemangfold. I offentlige barnehager ble målformuleringene i ERF ofte nedprioritert, og religion var lite synlig utenom i adventstiden. Samtidig var det variasjon innenfor begge barnehagetypene. Nøkkelord: Barnehager; religion; fagområdet etikk, religion og filosofi (ERF); tradisjonsformidling; livssynsvedtekt

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

30

Samoilow, Tatjana Kielland. "Et sted å starte: Geografiske utforskninger av litteratur." Nordlit, no. 48 (January 11, 2022): 1–13. http://dx.doi.org/10.7557/13.6375.

Full text

Abstract:

Artikkelen tar form som en refleksjon over et utprøvende undervisningsopplegg med studenter i norskdidaktikk, høsten 2020. Med utgangspunkt i teorifeltet litterære geografier brukte vi geografi som analytisk linse i arbeidet med den svenske barneromanen Mördarens apa av Jakob Wegelius (2014). Studentene kartla romanens geografiske steder på et kart i Padlet, de analyserte de visuelle kartene i innsidepermene og reflekterte over sentrale handlingssteder i romanen. Utprøvingen indikerer at denne analytiske tilnærmingen hjalp studentene med å lese analytisk og stimulerte til kritiske refleksjoner. Likevel må det arbeides videre med å stimulere til nærlesing. Undervisningssekvensen er en del av en serie geografiske utprøvinger med det formålet å utvikle en spatial litteraturdidaktikk. Denne didaktikken skal svare på en utfordring i den nye læreplanen, LK20, nemlig: Hvordan kan vi utvikle kritisk lesing gjennom utforskende og tverrfaglig arbeid med skjønnlitteratur?

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

31

Gausel, Erik, and Philip M. Scrase. "Ti bud for strategisk kostnadsstyring." Magma 15, no. 2 (2012): 61–66. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v15.747.

Full text

Abstract:

DNBs kostnadsprogram ble etablert høsten 2007 med en målsetting om å oppnå årlige kostnadsbesparelser på 1 milliard kroner innen utgangen av 2010. Siden den gang har ambisjonen stegvis blitt utvidet til 3 milliarder kroner innen utgangen av 2014. Ved utgangen av 2011 var det realisert årlige effekter på i overkant av 1,9 milliarder kroner. Programmet understøtter DNBs strategi om «Ett konsern» – en samordning av organisasjon og prosesser – og omfatter samtlige forretnings- og støtteområder i banken. Fra å være et viktig prosjekt forankret i konsernledelsen er systematisk arbeid med kostnadsbasen i ferd med å bli en del av konsernets kontinuerlige forbedringskultur. I denne artikkelen vil vi beskrive hvordan arbeidet har vært gjennomført, og hvilke resultater det har gitt. Vi ønsker å gi våre råd til andre som arbeider med tilsvarende problemstillinger, i form av ti bud for strategisk kostnadsstyring.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

32

Igesund, Unni. "Studenters deltakelse i kunnskapsbasert fagutvikling. Pilotprosjekt i steril-assistanse ved videreutdanning i operasjonssykepleie." Nordisk tidsskrift for helseforskning 12, no. 1 (2016): 115. http://dx.doi.org/10.7557/14.3778.

Full text

Abstract:

Målet med artikkelen er å synliggjøre hvordan studenter under videreutdanning i operasjonssykepleie kan utvikle funksjonsdyktighet i praksis gjennom deltakelse i fagutviklingsprosjekt hvor de arbeider kunnskapsbasert. En studentevaluering, ved bruk av spørreskjema og studiedialog med studentene, ble gjort ved avslutning av prosjektet. Evalueringen ble beskrevet ved hjelp av deskriptiv statistikk og tematisk analyse. Studentene fikk mulighet til å arbeide kunnskapsbasert og finne svar på en aktuell problemstilling i praksis, og bidra til å utvikle eget fagområde. Funnene fra studentevalueringen blir presentert og diskutert med hensyn til sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurdering relatert til J.Biggs modell. Bruk av fagutviklingsprosjekter i utdanningen kan bidra til å utvikle viktig kompetanse, og konstruktivt samarbeid mellom utdanning og klinisk praksis. Dette vil kunne styrke kvaliteten og innfri krav og forventninger til begge institusjonene.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

33

Nesvik, Marie. "Hvor arbeider flypersonell?" Lov og Rett 52, no. 07 (2013): 468–87. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3061-2013-07-03.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

34

Aasekjær, Katrine, Gro Jamtvedt, and Birgitte Graverholt. "Arbeider jordmor kunnskapsbasert?" Sykepleien Forskning, no. 3 (October 2012): 214–22. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleienf.2012.0127.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

35

Wils, Lode. "De Katholieke Vlaamse Landsbond. Deel 2." WT. Tijdschrift over de geschiedenis van de Vlaamse beweging 70, no. 2 (2011): 140–71. http://dx.doi.org/10.21825/wt.v70i2.12318.

Full text

Abstract:

Onlangs werd het verslagboek 1919-1925 ontdekt van de Katholieke Vlaamse Landsbond. Dat was de bundeling van arrondissementele verbonden waarmee flaminganten onder de leiding van volksvertegenwoordiger Frans Van Cauwelaert in heel het Vlaamse land de katholieke partij in handen wilden nemen, om de Nederlandse eentaligheid van Vlaanderen aan de overheden op te leggen. Het zou duren tot 1936 vooraleer de partij in België officieel georganiseerd werd op federale basis, maar daardoor zou de KVL dan zijn betekenis verliezen. Intussen was een belangrijk deel van de aanhang, vooral uit de intellectuele burgerij, overgestapt naar de nationalisten, hoewel de KVL zijn houding had geradicaliseerd om dat te voorkomen. De beroepsorganisaties van christelijke arbeiders, boeren en middenstanders waren de belangrijkste ondersteuners, waarmee de KVL intussen haar oorspronkelijk programma had kunnen doorvoeren.________The Catholic Flemish National UnionRecently the book including the minutes of the Catholic Flemish National Union (KVL) for 1919-1925 was discovered. The Catholic Flemish Nation Union was the gathering of the district-based unions that the supporters of the Flemish Movement under the leadership of Member of Parliament Frans Van Cauwelaert wanted to take over in order to impose Dutch on the authorities as the single language in Flanders. The party was not officially organised on a federal basis in Belgium until 1936, and for this reason the KVL would then lose its significance. Meanwhile a large number of its supporters, in particular those from the intellectual middle classes had transferred its allegiance to the nationalists, in spite of the fact that the KVL had radicalised its stance in order to prevent this. The professional associations of Christian workers, farmers and small businesses constituted the main supporters, with whom the KVL could have carried out its original programme.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

36

Materné, Jan. "Chapel Members in the Workplace: Tension and Teamwork in the Printing Trades in the Seventeenth and Eighteenth Centuries." International Review of Social History 39, S2 (1994): 53–82. http://dx.doi.org/10.1017/s0020859000112933.

Full text

Abstract:

The process by which journeymen became masters and came to run printing houses of their own was seriously undermined in Europe from the sixteenth century on. As a rule, there was a concentration of a few printing presses in a handful of urban workshops. These were dominated by several fairly well-known families which encouraged the development of state control. This was a period of religious and political turmoil, particularly in England and France. Few studies on the early history of the printing industry are as thorough and illuminating as Natalie Zemon Davis's work on Lyons. In this large and prosperous French city, the rapidly expanding sixteenth-century printing industry employed many male immigrants who often spent all their adult lives as wage earners working as pressmen or compositors in a trade that was very different from that of their fathers. Both government and guild intervention contributed extensively and almost continuously to the expansion of this urban body of permanent journeymen in the capital-intensive Printing trade before the Industrial Revolution. Looking back on his career as a journeyman and foreman in the mid eighteenth-century Parisian world of printing, Restif de la Bretonne presumably articulated a widespread opinion when he wrote in his autobiographical writings that among printers “un ouvrier ne devient jamais maitre […] les maîtres engendrent des maîtres, et les compagnons des compagnons et ainsi de génération en génération.” In fact, the position of foreman in a printing establishment was the pinnacle of a lifetime of waged labour. The Dutch journeyman and overseer David Wardenaar in his manual Beschrijving der Boekdrukkunst (1801) described the journeymen (knechts) together with other wage earners as being without alternative prospects (“arbeiders […] bedongen loon […] om dat hij geen ander uitzicht heeft”) and as the workers of an unpayable craft (“gezellen de beärbeiders zijn van het nut […] door deze onbetaalbare kunst”).

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

37

Van Schuylenbergh, Patricia. "Pisciculture in the Belgian Congo." BMGN - Low Countries Historical Review 137, no. 4 (2022): 65–86. http://dx.doi.org/10.51769/bmgn-lchr.11689.

Full text

Abstract:

After the Second World War, an ambitious fish farming project was set up in the Congo by the Belgian colonial government on the basis of scientific reports indicating the state of fish resources. The aim was to feed the indigenous population, especially in rural areas considered to be the poorest, and to make economic production profitable, which could contribute to the well-being of the Congolese workers. By placing this project in the long history of sustainability, this article presents the main economic and socio-environmental issues regarding food and the use of fish resources that drove this project, as well as the measures put in place by the authorities associated with the experts to respond to them. The last part provides and discusses arguments that allow for the evaluation of the extent to which the fish farming project met the conditions of interconnected economic, social and environmental sustainability, as defined by the concept of sustainable development. Na de Tweede Wereldoorlog ontwikkelde de Belgische koloniale overheid in Congo een ambitieus viskweekproject op basis van wetenschappelijke rapporten over het welzijn van de visbestanden. Het doel was de lokale bevolking van met name de arme plattelandsgebieden te voeden, de economie rendabel te maken en het welzijn van de Congolese arbeiders te verhogen. Door dit project in de lange geschiedenis van duurzaamheid te plaatsen, presenteert dit artikel de belangrijkste economische, sociale en ecologische problemen die aan de basis van dit project lagen en de maatregelen die experts en autoriteiten hiervoor voorstelden en namen. In de laatste paragraaf wordt beoordeeld in welke mate het viskweekproject voldeed aan het ideaal van duurzame ontwikkeling, waarbinnen economische, sociale en ecologische dimensies van duurzaamheid als onderling samenhangend worden gedefinieerd.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

38

Harket, Håkon. "Luc Ferry: Arbeidets moralist." Samtiden 116, no. 02 (2007): 60–61. http://dx.doi.org/10.18261/issn1890-0690-2007-02-09.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

39

Gaasland, Rolf. "Omveien hjem. "Hans og Grete" i klasserommet." Nordlit, no. 48 (January 11, 2022): 1–10. http://dx.doi.org/10.7557/13.6380.

Full text

Abstract:

Artikkelen argumenterer for verdien av å arbeide hermeneutisk på en metodisk måte med litterære tekster i klasserommet. Den baserer seg på overbevisningen om at det å gjøre seg lydhør overfor et annet menneskes tankeverden er verdifullt i seg selv og dessuten at tolkningsarbeidet er uløselig forbundet med dyder som selvarbeid og selverkjennelse. Artikkelen er delt i tre hoveddeler. Først gir den et eksempel på hvordan en tolkning av folkeeventyret «Hans og Grete» kan se ut når den sikter mot å realisere Hans-Georg Gadamers forestilling om metodisk bevissthet. Deretter utdypes Gadamers forestilling om metodisk bevissthet før artikkelen til slutt presenterer og anbefaler en tolkningsmetodikk laget for å kunne hjelpe elever/studenter til å realisere forestillingen om en metodisk bevissthet i arbeidet med litterære tekster.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

40

Langhelle, Trude Hammer, Anita Paulsen, Kjellaug Fredly, and Ragnhild Johanne Tveit Sekse. "Slik arbeider sexologiske rådgivere." Sykepleien, no. 83187 (2021): e-83187. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleiens.2021.83187.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

41

Versteegh, A. P. "A.T.M. van Iterson, Vader, raadgever en beschermer. Petrus Regout en zijn arbeiders 1834-1870. Stijlen van werving, behoud en beheersing van arbeid en fabrieksregimes in de beginjaren van de Westeuropese industriële revolutie." BMGN - Low Countries Historical Review 109, no. 2 (1994): 295. http://dx.doi.org/10.18352/bmgn-lchr.3853.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

42

Martin, Fred, Danny Nooteboom, Adele Jansma-Gazan, and Salvador Bloemgarten. ""Vrijheid Wekt een Lied". Een Onderzoek naar de geschiedenis van de Bond van Arbeiders-zangverenigingen in Nederland (Freiheit erweckt ein Lied. Eine Untersuchung der Geschichte des Bundes der Arbeitergesangvereine in den Niederlanden)." Jahrbuch für Volksliedforschung 44 (1999): 216. http://dx.doi.org/10.2307/848911.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

43

Knudsen, Dan-Richard, Kjersti Berge Danilova, and Jon Iden. "Erfaringer fra hjemmekontoret." Magma 24, no. 3 (2021): 87–93. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v24.1275.

Full text

Abstract:

Koronapandemien har gjort store deler av det norske folk til hjemmekontorarbeidere. Hvilke erfaringer har vi gjort oss? Hvordan oppleves det å skulle ivareta arbeidet sitt fra kjøkkenbordet? Hvordan er det å samarbeide med andre kun ved hjelp av digitale plattformer? Har norske bedrifter grunn til å være bekymret for konsekvensene ved utstrakt bruk av hjemmekontor? Hva kan ledere gjøre for at denne arbeidsformen skal bli vellykket, både for den enkelte ansatte og for virksomheten? I denne artikkelen forteller vi om erfaringene til 29kunnskapsmedarbeidere ved norske universiteter og høyskoler som på noen timers varsel ble sendt hjem for å arbeide. Hovedinntrykket er at hjemmekontor fungerer bra, men at det på ingen måte er problemfritt, verken organisatorisk eller teknologisk. Vi gir derfor tre råd til ledere om bruk av hjemmekontor som arbeidsform også etter pandemien.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

44

Espeli, Harald. "Statens arbeideres tjenestepensjoner (1814–1917)." Arbeiderhistorie 23, no. 01 (2019): 29–47. http://dx.doi.org/10.18261/issn.2387-5879-2019-01-03.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

45

Brunstad, Anne. "En studie om hvilken kompetanse norske jordmødre mener er viktig ved fødeavdelinger og kvinneklinikker." Nordisk tidsskrift for helseforskning 6, no. 1 (2010): 26. http://dx.doi.org/10.7557/14.807.

Full text

Abstract:

Jordmors arbeid har endret seg i takt med sentralisering, spesialisering og risikotenkningen. F&oslash;dselsomsorgen er i Norge inndelt i 3 kompetanseniv&aring;er. Hensikt med studien var &aring; beskrive hvilken kompetanse jordm&oslash;dre mente er viktig i f&oslash;desituasjoner, n&aring;r de arbeidet p&aring; kvinneklinikker eller f&oslash;deavdelinger. Data ble samlet ved telefon intervju med 11 jordm&oslash;dre, som arbeider p&aring; 4 ulike sykehus. Analyse av intervjuene skjedde ved bruk av kvalitativ innholds analyse. Resultatet viste at jordm&oslash;drene vektla tre tema omr&aring;der som viktig kompetanse ved f&oslash;dsler; &aring; f&aring; kvinnen til &aring; f&oslash;de, &aring; gi rett hjelp til rett tid, &aring; ta ansvar for egen fagutvikling. Jordm&oslash;drene i studien omtaler normal f&oslash;dsel synonymt med spontan vaginal f&oslash;dsel. De mente at mest mulig ro for kvinnen var viktig og tekniske hjelpemidler m&aring;tte en beherske og bruke med skj&oslash;nn.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

46

Fransson, Elisabeth. "Hva slags kriminalomsorg fengsles barn og unge i?" Psyke & Logos 41, no. 1 (2020): 91–104. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v41i1.121508.

Full text

Abstract:

De norske ungdomsenhetene er organisert under kriminalomsorgen. Institusjonene fengsler barn og unge mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig kriminalitet. FNs barnekonvensjon skal, sammen med straffegjennomføringsloven og miljøterapeutiske prinsipper, legge rammene for et sammenhengende og helhetlig læringsmiljø. I artikkelen brukes begrepene fengselsarkitektur, carceral TimeSpace og berøring som analytiske redskaper for å tydeliggjøre arbeidet i enhetene. Materialet bygger på en fengselsetnografisk studie som har pågått fra 2013 til 2018.2 Artikkelen viser at ungdomsenhetene i praksis er høysikkerhetsfengsler. At denne typen institusjonstypologi får betydning for måten de ansatte klassifiserer barna og ungdommenes problemer og dermed sitt arbeid på, og at de to institusjonene har løst oppgaven med å skape helhetlige og sammenhengende læringsmiljøer på ulike måter. Studien har empirisk relevans i nordisk sammenheng hvor det for tiden diskuteres hva samfunnet skal gjøre med barn og unge som begår alvorlig kriminalitet, hva den kriminelle lavalder skal være, og hvor forholdet mellom barnevern og kriminalomsorg igjen settes på dagsordenen. Artikkelen vurderes som aktuell i utdanningen av fengselsbetjenter, for studenter i helse- og sosialfag samt for lærere og terapeuter som arbeider med barn og unge i kriminalomsorgen.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

47

de Rijk, Angelique. "Arbeidsre-integratie blijft mensenwerk." Tijdschrift voor gezondheidswetenschappen 96, no. 5 (2018): 208–15. http://dx.doi.org/10.1007/s12508-018-0161-y.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

48

Mortelmans, Katrien. "Arbeidsre-integratie blijft mensenwerk." TBV – Tijdschrift voor Bedrijfs- en Verzekeringsgeneeskunde 26, no. 6 (2018): 306–7. http://dx.doi.org/10.1007/s12498-018-0208-7.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

49

Fiskerstrand, Pernille. "Lærarars djupnelæring i profesjonsfaglege utviklingsprosjekt." Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 15, no. 2 (2021): 53–71. http://dx.doi.org/10.23865/up.v15.2466.

Full text

Abstract:

Denne artikkelen diskuterer premissar for lærarars djupnelæring i profesjonsfaglege utviklingsprosjekt. Frå før veit vi at slike prosjekt bør gå over tid og helst vere lokaliserte på eigen arbeidsplass. Når lærarar skal lære, er det også ein føresetnad at dei får arbeide seg til forståing av teori, slik at kvardagserfaringar blir løfta til generaliserte vitskaplege omgrep. Erfaringar saman med fagspråk og refleksjonar kan då overførast som reiskap til bruk i nye samanhengar. Lærarars djupnelæring i profesjonsfaglege utviklingsprosjekt blir i denne artikkelen tematisert ved forskingsspørsmålet: «Korleis utviklar lærarar felles didaktisk metaspråk i eit profesjonsfagleg utviklingsprosjekt?» Funna frå undersøkinga blir løfta vidare inn i ein teoretisk diskusjon der premissar for djupnelæring blir sett opp mot lærarane si utvikling av felles didaktisk metaspråk. Data i casestudien er henta frå observasjon, intervju og innsamla dokument frå eit lesson study-prosjekt gjennomført på VG1. Materialet er analysert ved ein innhaldsanalyse der bruk og samhandling av fagdidaktiske omgrep er studert. Artikkelen konkluderer med at lærarane utviklar eit felles didaktisk metaspråk gjennom arbeidet med LS-prosjektet. Premissane for djupnelæring er dermed til stades. Samtidig er der kritiske rammefaktorar som utfordrar denne djupnelæringa.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

50

Espeli, Harald. "Pensjonstrygden for statens arbeidere blir til (1917–1951)." Arbeiderhistorie 24, no. 01 (2020): 41–59. http://dx.doi.org/10.18261/issn.2387-5879-2020-01-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Journal articles on the topic 'Arbeiders'

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles