To see the other types of publications on this topic, follow the link: Arkitektur.

Journal articles on the topic 'Arkitektur'

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the top 50 journal articles for your research on the topic 'Arkitektur.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.

1

Loos, Adolf. "Arkitektur (1921)." Agora 22, no. 01-02 (March 18, 2004): 184–93. http://dx.doi.org/10.18261/issn1500-1571-2004-01-02-14.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Hauge, Anton. "Angstens arkitektur." Tidsskrift for Den norske legeforening 130, no. 1 (2010): 54–55. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.09.0562.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Dahlkild, Nan. "Kan man se på et bibliotek, at det er et bibliotek?" Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 5, no. 2 (March 13, 2016): 51–60. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v5i2.25866.

Full text
Abstract:
Man kan også stille spørgsmålet mere åbent og spørge, om biblioteker eller i bredere forstand kulturelle byggerier har et særligt arkitektonisk udtryk, som gør det muligt at afkode deres identitet i forhold til skoler, domhuse, banegårde, elværker eller andre bygningstyper? Man kan gøre spørgsmålet endnu bredere: Hvor langt kan man gå i retning at fortolke arkitekturen som udtryk for bagvedliggende kulturpolitiske intentioner? Hvor tydeligt kommer kulturpolitiske nyorienteringer til udtryk i form af ny arkitektur?
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Michelsen, Morten. "Anmeldelse." K&K - Kultur og Klasse 24, no. 82 (October 8, 1996): 188–93. http://dx.doi.org/10.7146/kok.v24i82.22154.

Full text
Abstract:
Catharina Dyrssen: Musikkens Rum - Metaforer, Ritualer, Institutioner: En kulturanalytisk studie av arkitektur i och omkring musik. Göteborg 1995 (Bo Ejeby Forlag).Musikens Rum er skrevet som ph.d.-afhandling i forbindelse med forskningsprogrammet Nutida Arkitektur -praktik og reflektion ved afdelingen for arkitektur og bygningsplanlægning på Chalmers Tekniska Hogskola i Goteborg.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Marling, Gitte. "Performativ arkitektur & hybride kulturprojekter." Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 2, no. 1 (March 22, 2017): 5–20. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v2i1.26053.

Full text
Abstract:
En analyse af ’Bibliotek + Kulturhus’ i Københavns Nordvestkvarter.Artiklen har til formål at sætte fokus på arkitekturens rolle i forbindelse med ønsker om at skabe hybride kulturprojekter. Det er tesen, at en bevidst anvendelse af performative arkitektoniske virkemidler har stor betydning for et hybridt kulturprojekts mulighed for at virke som sådan. Med udgangspunkt i en case - analyse af det nye Bibliotek + Kulturhus på Bispebjerg i Københavns Nordvestkvarter, undersø- ges det, hvorledes det arkitektoniske formsprog og de anvendte performative virkemidler spiller sammen med de mange forskelligartede programmer og funktioner, som bygningskomplekset rummer. Biblioteket er skabt i et samarbejde mellem arkitekter, medarbejdere og lokale kommende brugere. Det fungerer i dag som et meget væsentligt støtte - og samlingssted for mange af kvarterets børn, unge og familier i deres forsøg på at integrere sig i og (be-)gribe det danske samfund. Artiklen introducerer begreberne hybride kulturprojekter og performativ arkitektur og den indkredser begreber vedrørende arkitektonisk oplevelse. Der gøres i forbindelse med casestudiet brug af en kombination af arkitektoniske analysemetoder, deltagerobservationer, ’nøgleperson-interviews’ og dokumentanalyser
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Grønvold, Ulf. "Er arkitektur kunst?" Stat & Styring 22, no. 04 (December 10, 2012): 32. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-750x-2012-04-17.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Ruskin, John. "Om arkitektur (1880)." Agora 22, no. 01-02 (March 18, 2004): 156–64. http://dx.doi.org/10.18261/issn1500-1571-2004-01-02-12.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Lund, Hakon. "Arkitektur i bøger." Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 8, no. 3 (November 1, 1993): 50–56. http://dx.doi.org/10.7146/mag.v8i3.66338.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Haugdal, Elin. "Arkitektur som forskningsfelt." Nordlit, no. 36 (December 10, 2015): 9. http://dx.doi.org/10.7557/13.3692.

Full text
Abstract:
<p>This article gives a brief overview of research on architecture by art historians at UiT The Arctic University of Norway, and addresses some challenges for research on buildings within the discipline of Art history generally, and in the northernmost parts of Scandinavia particularly. Art history’s history of monuments has during the last four to five decades been expanded by new theoretical and aesthetic perspectives on architecture, and is questioned by a more comprehensive and socially distinguished research on the built environment. Researchers on architecture in the northern areas experience these tensions more directly, which thus provides an opportunity to question methods of writing architectural history. </p>
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Dahlkild, Nan. "De første folkebiblioteksbygninger. I internationalt perspektiv." Dansk Biblioteksforskning 3, no. 3 (October 27, 2007): 41–55. http://dx.doi.org/10.7146/danbibfor.v3i3.97533.

Full text
Abstract:
Denne artikel fokuserer på skabelsen af den moderne folkebiblioteksbygning i slutningen af det 19. og begyndelsen af det 20. århundrede. I internationalt perspektiv undersøges og sammenlignes karakteristiske eksempler på de første folkebibliotekers arkitektur og indretning, som afhængigt af forskellige regionale traditioner og politiske systemer søgte at indløse forskellige kulturpolitiske forestillinger om demokrati, oplysning, åbenhed og tilgængelighed. Artiklen tager udgangspunkt i den anglo-amerikanske biblioteksmodel, som bl.a. karakteriseres af de mange små ”videnstempler” i form af Carnegie bibliotekerne og af indførelsen af ”åbne hylder”. Derefter gennemgås centraleuropæiske og sovjetiske bibliotekseksempler. Artiklen afsluttes med en redegørelse for udviklingen af mellemkrigstidens skandinaviske folkebibliotekstype, som forenede det traditionelle biblioteksrum med den modernistiske arkitekturs eksperimenter i form af åbne, lyse og uformelle biblioteker.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
11

Lauvland, Gro. "Arkitektur som offentlig kunstform." Nytt Norsk Tidsskrift 36, no. 04 (December 5, 2019): 352–64. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2019-04-06.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
12

Ørum, Anders. "Lysets og stilhedens arkitektur." Biblioteksarbejde, no. 56 (December 15, 2017): 63–66. http://dx.doi.org/10.7146/bibarb.v0i56.102672.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
13

Sando, Svein. "Arkitektur, sansing og identitet." Kirke og Kultur 113, no. 04 (October 2, 2008): 326–38. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3002-2008-04-08.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
14

Jungner, Birgitta. "Arkitektur i sekelskiftets Nancy." Konsthistorisk Tidskrift/Journal of Art History 60, no. 3-4 (January 1991): 195–209. http://dx.doi.org/10.1080/00233609108604297.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
15

Åkerfelt, Mia. "Aktörskap, nätverk och arkitektur." Tahiti 13, no. 1 (May 10, 2023): 96–100. http://dx.doi.org/10.23995/tht.127146.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
16

Sigurdson, Ola. "Arkitektur som tredje hud: Om rum, kropp och atmosfär." Rhetorica Scandinavica 26, no. 84 (January 26, 2023): 94–110. http://dx.doi.org/10.52610/rhs.v26i84.82.

Full text
Abstract:
Hur ska vi förstå relationen mellan rumslighet och förkroppsligande? Detta är inte endast en teoretisk fråga utan också en praktisk, inte bara en begreppslig fråga utan också en existentiell, inte bara en filosofisk fråga utan också en fråga för arkitekturen. I denna artikel ska jag undersöka relationen mellan rumslighet och förkroppsligande med hjälp av arkitektur och fenomenologi. Eftersom frågan om relationen mellan dessa båda är både teoretisk och praktisk, både begreppslig och existentiell, vill jag försöka att i någon mån göra rättvisa åt dessa dimensioner genom att röra mig mellan för det första arkitekturens bildspråk, för det andra fenomenologins begreppslighet särskilt rörande relationen mellan rumslighet och förkroppsligande till atmosfärsbegreppet och för det tredje några studier i arkitekturteori. Således är denna artikel en explorativ tolkning med syfte att artikulera hur relationen mellan rumslighet och förkroppsligande kan förstås på ett sätt som är allsidigt, klargörande och existentiellt relevant.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
17

Thau, Carsten. "Fra Bauhaus til Las Vegas." K&K - Kultur og Klasse 14, no. 53 (April 28, 1986): 80–90. http://dx.doi.org/10.7146/kok.v14i53.20764.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
18

Stender, Marie. "Menneskeskabte bjerge og markedskræfternes rasen - En etnografisk undersøgelse af arkitektur og stedskabelse i antropocæn tid." Periskop – Forum for kunsthistorisk debat, no. 16 (December 5, 2017): 72–89. http://dx.doi.org/10.7146/periskop.v14i16.97892.

Full text
Abstract:
En moderne bjerglandsby kaldes BIG’s 8-tal i Ørestad opført i 2008-2010. Det varnu ikke topografien eller naturkræfterne, men derimod det daværende tryk påmarkedet, som materialiserede sig i et menneskeskabt bjerg midt på den fladefælled. Og når 8-tallet i dag knejser endnu mere bjergagtigt over omgivelserneend tiltænkt, er det på grund af finanskrisen i 2008, som lod den omkringliggendeby forblive på tegnebrættet. Markedet er medskaber, allerede når arkitekturenundfanges, men det er også den kraft, hvis pludselige udsving kan tvinge såvelbygherrer som arkitekter til blot at tilpasse sig efter bedste evne. Pekuniær kvantitethar længe været et formgivningsparameter i arkitekturen, men markedskræfternehar i dag status af en form for naturkræfter. Vi lever i antropocæn – entid, hvor menneskeskabte påvirkninger af kloden gør os til en egentlig geologiskkraft. Det er ikke naturen, som overmander os, men derimod de utilsigtede virkningeraf menneskeskabte forureningsudslip og finansieringsmodeller. Menhvad betyder det for arkitekturen?
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
19

Bø-Rygg, Arnfinn. "Mari Hvattum: Hva er arkitektur." Agora 33, no. 01 (July 4, 2016): 330–39. http://dx.doi.org/10.18261/issn1500-1571-2016-01-20.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
20

Wienberg, Jes. "Iøjnefaldende arkitektur – Nordens middelalderlige rundkirker." Kuml 63, no. 63 (October 31, 2014): 205–44. http://dx.doi.org/10.7146/kuml.v63i63.24466.

Full text
Abstract:
Conspicuous architecture. Medieval round churches in ScandinaviaThe aim of this article is partly to argue why round churches were built and partly to present an updated overview of Scandinavian round churches.Round churches (fig. 1) are often seen as something unusual, deviant and mysterious, and in need of special explanation. Thus the most recent overview for many of them, the influential Swedish dissertation Nordens befästa rundkyrkor – The fortified round churches of Scandinavia – by Hugo F. Frölén from 1910‑11, states (wrongly) that all round churches were fortified.Today (2014), 34 round churches are known in Scandinavia (fig. 2). They are distributed as follows: There are 19 in Medieval Denmark: St. Michael in Schleswig; Thorsager and Malling in Jutland; Horne on Funen; Bjernede, Farendløse, Himlingøje, Hørve, Pedersborg, All Saints in Roskilde, Selsø, Store Heddinge (octogonal nave) and Søborg, all on Zealand; Helsingborg and Valleberga in Scania; Ny, Nylars, Ols and Østerlars, all on Bornholm. Medieval Sweden has 13 round churches: Hagby and Voxtorp in Småland; Borgholm on Öland; Bromma, Munsö and Solna in Uppland; Agnestad, Dimbo and Skörstorp in Västergötland; Klosterstad, Tjärstad and Vårdsberg in Östergötland; and Holy Spirit (octogonal nave) in Visby on Gotland. Medieval Norway has two examples, namely St. Olav in Tønsberg and St. Nicholas in Orphir in the Orkneys.Their state of preservation is described, together with the history of their (re-)discovery since the 19th century. New discoveries of round churches are still to be expected, as several have been found by accident; however as a type they will remain a rarity. The presently known round churches constitute only c. 0.8 percent of Scandinavia’s 4400 medieval stone churches.Generations of scholars have attempted to classify the round churches according to their size, plan and construction. This article focuses instead on their function and shows how round churches were functionally ‘normal’ in their regional church topography, based on an examination of six clusters, for example on Bornholm (fig. 3).The article presents current knowledge on their chronology and social context, using the round churches of Bjernede (fig. 4) and St. Olav in Tønsberg (fig. 5) as illustrative examples. Dendrochronological analyses only exist for Voxtorp (fig. 6), where they indicate a date in the 1240s. In general, round churches relate to both the 12th and13th centuries, like the majority of Romanesque churches. Where a social context is known, the round church is an elite phenomenon. We find kings, earls, archbishops, bishops and nobility, perhaps also fraternities, as at the Holy Spirit in Visby (fig. 7). However, the popular Knights Templar must be ruled out as initiators.Deviant church architecture, including round churches, has been explained from three major perspectives that need to be combined to include all examples (fig. 8): The theory of the defensive church, the theory of the multifunctional church and the theory of symbolic imitation.I have found the round churches to be normal, apart from their relatively low rate of survival, their elite context and their extraordinary plan. I argue that the elite consciously chose ‘conspicuous architecture’ as a social strategy relative to status and rivalry. The concept is inspired by the concept of ‘conspicuous consumption’ introduced into sociology by Thorstein Veblen in 1899.Frölén and others after him have interpreted round churches as memorials to the Holy Sepulchre in Jerusalem (fig. 9), built by returning crusaders or pilgrims. Crusaders in the Baltic may also have constructed round churches, for example at Valleberga (fig. 10). My study demonstrates that round churches, as icons for the crusades, were built by kings, bishops or noblemen who sought honour and who had been on a crusade or pilgrimage to Jerusalem, travelled to another place – or had chosen to stay at home.Finally, I discuss Richard Krautheimer’s theory of medieval imitation, where selected elements represented a symbolic whole, insofar as the period was able to produce copies. The copying of buildings might be described as a ‘bricolage’. Medieval building work was an active process, whereby architectural elements from numerous sources were taken and used to create something new, as in the medieval reuse of ‘spolia’. Every building became a unique and ambiguous node in an infinite web of influences. Consequently, the creation of new typologies to classify and bring order to round churches, and the continuing hunt for foreign models in order to explain their architecture, both represent methodological dead ends.Jes WienbergInstitutionen för arkeologi och antikens historiaLunds universitet
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
21

Boge, Jeanne Helene. "Arkitektur og teknologi som avgrensar pleietrengjande sin tilgang til WC." Praxeologi – Et kritisk refleksivt blikk på sosiale praktikker 4 (January 13, 2022): e3107. http://dx.doi.org/10.15845/praxeologi.v4i4.3107.

Full text
Abstract:
Denne artikkelen er ein analyse av korleis arkitektur og teknologi i private bustader og sjukeheimar, strukturerer toalettpraktikkane til pleietrengjande. Analysen viser at private bustader kan vere utforma slik at pleietrengjande må sove i stova og gjere frå seg på ein toalettstol der. Dette inneber at gjeremål som vanlegvis finn stad i private delar av bustaden som bad/WC og soverom, vert flytta til stova, den offentlege delen av bustaden. Slike endringar kan stride imot pleietrengjande og deira familie sin praktiske sans.I norske sjukeheimar bur dei pleietrengjande vanlegvis i eige rom med tilhøyrande bad/WC. I denne private delen av institusjonen finn toalettpraktikkane stad. Bueiningane er konstruerte slik at pleietrengjande som ikkje kan stå på føtene ofte heller ikkje kan bruke WC.Om ein ser på den norske private notids-bustaden og notids-bueininga i sjukeheimar i lys av det før-moderne kabylske huset som var delt i ein øvre og ein nedre del, er bad/WC og soverom i notidsbustaden og notids-bueininga i sjukeheimen på mange vis homolog til den feminine, lågaste delen av det kabylske huset, fordi det er i slike delar av bustaden ein handterer den biologiske kroppen. Gjeremåla som fann stad i den lågaste delen av det kabylske huset vart rekna for feminine, dei hadde låg status og var usynlege utanfor bustaden. Den same låge statusen har arbeidet med toalettpraktikkar i helsevesenet. Slikt arbeider er sjeldan artikulert og problematisert i det offentlege rommet, så arkitektar og ingeniørar kan mangle informasjon om korleis arkitektur kan fremje/hemme toalettpraktikkar til sjuke og pleietrengjande. Dermed er det sannsynleg at dei held fram med å konstruere private og offentlege bygg som er i pakt med den praktiske byggsansen som dei har inkorporert. Når dei konstruerer private bygg slik at pleietrengjande må gjere frå seg i stova og konstruerer sjukeheimar som forhindrar dei mest pleietrengjande i å bruke WC, utøver dei samstundes symbolsk vald.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
22

Lihme, Benny. "Fra afskrækkende arkitektur til «Home»-ideologi." Rus & samfunn 9, no. 01 (March 31, 2016): 17. http://dx.doi.org/10.18261/issn1501-5580-2016-01-07.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
23

Rasmussen, Svein Kjerulf. "Kan arealplan og arkitektur generere byliv?" Plan 49, no. 02 (May 21, 2017): 46–49. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2017-02-11.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
24

Meland, Aud Torill. "Læreres erfaringer med en transparent arkitektur." Norsk pedagogisk tidsskrift 99, no. 05 (October 27, 2015): 375–86. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2015-05-06.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
25

Øiesvold, Terje. "Om arkitektur og brukerperspektiv i psykiatrien." Tidsskrift for Den norske legeforening 135, no. 11 (2015): 1056. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.15.0299.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
26

Eldal, Jens Christian. "Ny arkitektur for nordmenn i Iowa. Arkitekt C.H. Griese, Luther College og kirker i 1860-årene." Nordlit, no. 36 (December 10, 2015): 31. http://dx.doi.org/10.7557/13.3696.

Full text
Abstract:
<p>The Norwegian Evangelical-Lutheran Church in America decided in 1861 to build their first college close to the western frontier of The Upper Midwest. The site chosen was a bluff above Upper Iowa River, highly visible from Decorah, a small town founded only 12 years earlier, few years after the first settlers arrived. The college building became a relatively vast structure erected between 1862 and 1865, completed to its originally planned symmetrical composition in 1874. The building style and its composition were common among American colleges and universities further east in the US. It is also demonstrated how the Luther College building façade in composition and detailing shows clear influences from a specific German building. This particular building has been designated as especially typical of the German <em>Rundbogenstil</em> (<em>S</em>tyle of the Rounded Arch) with its great mix of various stylistic elements.</p><p>The architect was known as C. H. Griese from Cleveland, Ohio. He is identified as Charles Henry Griese (1821–1909), who immigrated from Germany about 1850 and was known as a mason and contractor, from now on also as an architect. In 1869, Griese also designed the three Norwegian Lutheran churches of Washington Prairie, Stavanger and Glenwood in rural Decorah. They represented a Neo Gothic style which was new to the area, and had an evident architectural character contrasting the more ordinary vernacular churches in the area. They signify a change of style and, like the college building, they demonstrate architectural ambitions new to these Norwegians, giving insight also into the general architectural and vernacular development in the area.</p>
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
27

Isaksen, Trond Norén. "Slottets forbindelser til svensk og russisk arkitektur." Kunst og Kultur 93, no. 03 (November 12, 2010): 160–71. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3029-2010-03-04.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
28

Oxvig, Henrik. "Om arkitektur som filosofi, videnskab og kunst." Slagmark - Tidsskrift for idéhistorie, no. 27 (February 4, 2018): 57–86. http://dx.doi.org/10.7146/sl.v0i27.103871.

Full text
Abstract:
I forbindelse med Deutsche Werkbunds 50 årsdag i 1957 søgte Theodor W. Adorno i sin jubilæumstale at erindre det da voksne forbunds medlemmer om, at ikke blot godt, industrielt design er født af en modstand mod det overflødige, ornamentale, det er al god kunst
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
29

Lund, Tina. "Agnete Muusfeldt - skjult i samlingen." Revy 45, no. 1 (March 21, 2022): 3–7. http://dx.doi.org/10.22439/revy.v45i1.6576.

Full text
Abstract:
Kulturarv. En henvendelse til samlingen af originale have- og landskabstegninger på KUB Frederiksberg kaster lys på en af de mange glemte kvinder i dansk akademisk historie. Forskningsprojektet ”Kvinder i dansk arkitektur 1925-75” synliggør disse ufortalte historier.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
30

Colomina, Beatriz. "Interiören ur Privat och offentligt. Modern arkitektur som massmedium." Tidskrift för genusvetenskap 28, no. 3 (June 14, 2022): 22–39. http://dx.doi.org/10.55870/tgv.v28i3.3868.

Full text
Abstract:
Vilken berättelse gömmer en interiör? Genom att analysera blickens betydelse, insida och utsida gör Beatriz Colomina en djupgående rumsanalys av Adolf Loos arkitektur. Hon ser hur Loos genom att lösa upp gränser attackerar kärnfamiljen, men också skapar nya genusordningar.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
31

Fleischer, Jens. "Den talfikserede middelalder - Om tal og deres betydninger i tidlig middelalderarkitektur og patristisk filosofi." Periskop – Forum for kunsthistorisk debat, no. 16 (December 5, 2017): 18–35. http://dx.doi.org/10.7146/periskop.v14i16.97888.

Full text
Abstract:
Forholdet mellem kvalitet og kvantitet har været et væsentligt tema i kritikkenaf den moderne arkitektur. Kritikken har rettet sig mod de kvantitative faktorersdominans: Forenklet sagt det, at funktionalistisk arkitektur er styret af tal, vedtypisk at gøre brug af masseproduktion, kalkulen som en ufejlbarlig metode, ogeksakte talmæssige normer for konstruktioner.Mit bidrag til denne diskussion har hentet inspiration et helt andet sted iarkitekturhistorien. Eksempler fra græsk filosofi og den tidlige middelalderstænkere viser, at tallene har haft mange betydninger og roller. I dag optræder detypisk under fællesbetegnelsen kvantitet. Til forskel fra dette generiske niveaubevæger jeg mig på et historisk plateau, hvor de oldkristne forfattere fortolkedenogle bestemte tal. Med denne tænkning fik de to betydninger: 1) tal som et praktisk redskab, fx ved afsætning af mål på byggepladsen, og 2) en dybere, skjult betydning, ofte brugt i kombination med privilegerede, geometriske former.Den sidste modus knyttede en metafysisk dimension til tallene. Dette tankestofinddrager jeg i en analyse af udvalgte tidligmiddelalderlige bygningsværker afcentralplantypen.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
32

MacDonald, Laila Sandvold. "Enquête: 5 om arkitektur og design i rusbehandling." Rus & samfunn 9, no. 01 (March 31, 2016): 45–46. http://dx.doi.org/10.18261/issn1501-5580-2016-01-17.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
33

Caldenby, Claes. "Espen Johnsen (red.): Brytninger: Norsk arkitektur 1945–65." Kunst og Kultur 94, no. 03 (November 8, 2011): 175–77. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3029-2011-03-05.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
34

Askildsen, Solveig, and Tore Slaatta. "Arkitektur og journalistikk: Nyhetsmedienes roller i Tullinløkka-saken." Kunst og Kultur 88, no. 01 (April 18, 2005): 23–36. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3029-2005-01-03.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
35

Haugdal, Elin. "«Det skal råtne»: Materialbruk i nyere samisk arkitektur." Kunst og Kultur 96, no. 01 (April 10, 2013): 36–51. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3029-2013-01-05.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
36

Kennedy, Margrit I. "Mot återupptäckta 'feminina' principer inom arkitektur och planering." Tidskrift för genusvetenskap 3, no. 1 (June 27, 2022): 48–55. http://dx.doi.org/10.55870/tgv.v3i1.5866.

Full text
Abstract:
Att kvinnorna var de ursprungliga byggarna i många kulturer är ett faktum som f å känner till idag. Margrit I Kennedy vill sprida den kunskapen och vidareutveckla diskussionen om vad manliga och kvinnliga principer i arkitekturen innebär.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
37

Baunkilde, Mikkel, Lars Bertelsen, and Kristine Samson. "Sensitiv urbanitet - Fra arkitektonisk planlægning til foldningernes by." Periskop – Forum for kunsthistorisk debat, no. 16 (December 5, 2017): 54–71. http://dx.doi.org/10.7146/periskop.v14i16.97891.

Full text
Abstract:
I de seneste år er begreber som det flydende og det processuelle blevet inddraget i byens teoretisering og design. Inden for bysociologien skriver forskeren John Pløger, at byen er som et rum, der formes af intersubjektivitet, latente kræfter, processer og praksisser. Pløger peger på, at arkitekturens virkningsmåder er “affektive, kropslige og kognitive”. Byen, som også er en fysisk og kvantificerbar størrelse, bliver intensiveret, når mennesker oplever og sanser arkitekturen.Det er derfor ikke længere nok at forstå byens rum og bygninger i relation til enmålbar menneskelig skala, som eksempelvis arkitekten Jan Gehl har argumenteretfor. Vi må også være bevidste om, at byens rum og arkitektur stimulererdet sensitive ved at bringe brugeren i en særlig stemning. I denne forstand erarkitekturen orienteret mod at skabe atmosfærer og artikulere den æstetiske ogindividbundne sansning.I denne artikel ønsker vi at vise, hvordan orienteringen imod det æstetiske,sanselige og processuelle karakteriserer vores tids byudvikling. Vi operererderfor med en kvalitativ forståelse af rummet, hvor det enkelte arkitektoniskeværk indgår i utallige relationer til sine omgivelser. Inspireret af urbanistenPhilippe Boudon er udgangspunktet, at “every building is perceived in relation tothe presence of its neighbours”.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
38

Sigurdson, Ola. "Arkitektur som tredje hud: Om rum, kropp och atmosfär." Kroppens retorik, no. 84 (November 11, 2022): 94–110. http://dx.doi.org/10.52610/mwds1987.

Full text
Abstract:
How should we understand the relation between ­spatiality and embodiment? This question is not just theoretical but also practical, not just conceptual but also existential, not just philosophical but also a question for architecture. In this article I will explore the relationship between spatiality and embodiment with the help of architecture and phenomenology. As the question about the relationship is both theoretical and practical, both conceptual and existential, I want to do justice to these dimensions to some extent through moving between, first, the imagery of architecture, second, the conceptuality of phenomenology, particularly how spatiality and embodiment relate to the concept of atmosphere, and third, some studies in the ­theory of architecture. Thus, this article is an explorative interpretation with the aim of articulating how the relationship between spatiality and embodiment could be understood in a way that is comprehensive, clarifying, and existentially relevant
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
39

Hundebøl, Jesper, and Jesper Hundebøl. "Virke i værknet — digitalt byggeri i Danmark 2007-09." Tidsskrift for Arbejdsliv 14, no. 3 (September 1, 2012): 76–93. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v14i3.108915.

Full text
Abstract:
I denne artikel udforskes arkitekters og ingeniørers praksis i bygge branchen, hvor man i disse år introducerer avancerede digitale værktøjer udviklet med henblik på at skabe 3D informationsmodeller til visualisering, simulering og opførelse af fremtidige bygninger. I en analyse af en empirisk undersøgelse af arbejdsrelationer i byggebranchen undersøger artiklen situationer kendetegnet ved modstand, sammenbrud og høj kompleksitet. Herudfra reflekteres over, hvordan og med hvilke konsekvenser arkitekter, ingeniører og digitale redskaber bliver hinandens forudsætning og dermed får betydning for, hvordan og under hvilke betingelser det er muligt at arbejde som arkitekt eller ingeniør. Tager brugere af de digitale værktøjer teknologiernes logikker og begrænsninger på sig, og leder det dem til at fungere på teknologiens betingelser? Bringes man i en mangeltilstand når informationsmodeller og de tilhørende objekter og teknologier kalder på en perfektion, der formentlig aldrig vil kunne indfries?
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
40

Rasmussen, Casper Hvenegaard, Henrik Jochumsen, and Dorte Skot-Hansen. "Forord." Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 2, no. 1 (March 22, 2017): 3–4. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v2i1.26051.

Full text
Abstract:
Titlen Biblioteket i byens rum skal forstås sådan, at biblioteket både kan betragtes som en bygning, der gennem performativ arkitektur præger byens rum, og som en arena for møder på tværs af livstile, generationer og kulturer, der bidrager til byens identitet, kreativitet og sammenhængskraft. Eller med andre ord: Hvordan biblioteket som rum ”udvider vores forståelse af, hvordan offentlige rum ser ud, og hvad de kan bruges til”,
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
41

Pech, Christina. "Ett långt farväl – omprövningar i svensk arkitektur på 1970-talet." Konsthistorisk Tidskrift/Journal of Art History 77, no. 1-2 (March 2008): 109–13. http://dx.doi.org/10.1080/00233600802065710.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
42

Skaar, Marianne, Gunhild Tøndel, and Ida Marie Henriksen. "Legitim retrett: Hvordan arkitektur former samhandling i et valgfritt fellesskap." Norsk sosiologisk tidsskrift 7, no. 2 (February 24, 2023): 1–16. http://dx.doi.org/10.18261/nost.7.2.2.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
43

Gezelius, Jan. "‘A springboard towards something better…’." Architectural Research Quarterly 1, no. 3 (1996): 28–39. http://dx.doi.org/10.1017/s1359135500002906.

Full text
Abstract:
Outside Sweden, Jan Gezelius is perhaps best known for three museums: the little migratory birds museum at Öland, 1961; the ethnographic museum at Stockholm, 1972–78; and the archaeological museum at Eketorp, 1977–82. Here he talks about his houses and his architectural ideals. This paper is a translated and edited version of part of an interview in Jan Gezelius edited by Claes Caldenby and Åsa Walldén and published by Arkitektur Förlag/Arkus in 1989.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
44

Ridderström, Gunnar. "Byplan for helse og trivsel - mellom agorafobi og klaustrofobi." Michael 21, no. 2 (June 6, 2024): 222–31. http://dx.doi.org/10.5617/michael.11415.

Full text
Abstract:
Mekanismene for helsebelastning og mistrivsel i bymiljøer søkes oftest i den fysiske utformingen. Den psykologiske opplevelsen kan være like viktig. Byplanlegging, byforming og arkitektur søker å finne et optimum for helse og trivsel som befinner seg et eller annet sted på en skala mellom åpent nok og trangt nok, mellom agorafobe og klaustrofobe følelser. Nye krav til arealeffektivitet og bærekraft utfordrer etablerte idealer, også når det gjelder å finne denne balansen. Kanskje er forbildene å finne i historien?
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
45

Juul, Helle. "Et nyt polarblik: Muligheden for en ny polar urbanitet og arkitektur." Plan 48, no. 06 (January 2, 2017): 38–42. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2016-06-09.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
46

Marling, Gitte. "DEN KULTURELLE PODNING AF DANSKE BYER – PERFORMATIV ARKITEKTUR OG MANGFOLDIG BYKULTUR." K&K - Kultur og Klasse 38, no. 109 (July 1, 2010): 72–83. http://dx.doi.org/10.7146/kok.v38i109.15792.

Full text
Abstract:
THE CULTURAL INJECTION OF DANISH CITIES – PERFORMATIVE ARCHITECTURE AND DIVERSE URBAN CULTUREThis article takes its point of departure in the pressure that the experience economy exerts on cities – a pressure which has been reflected in recent years in a number of comprehensive transformations of physical and architectural environments, leading to the emergence of new “event scapes” related to fun and cultural experience. The physical and cultural consequences of this development are discussed here. However, the article also focuses on the challenges and opportunities that this new “cultural grafting” also generates. It presents a survey that testifies that all Danish municipalities are directly engaged in drawing up strategies for cultural planning. Many interesting small and larger projects have seen the light of day. Three examples of such projects are presented, as they contribute to a new urban cultural agenda that consciously fuses the traditional shopping and café life of the city with knowledge, experience and play. They also contribute to the development of new performative architecture and urban spaces through a new orchestration and performative elements. The article concludes that if we seek strategies for the urban development of our Danish cities that include elements of learning, refinement and culture, factors which are often ignored in the more market-oriented discourses of the experience economy and experience city, then what we need is a broader approach and understanding of the concept of experience. In this case, “experience” will cover many analogous concepts such as discovery, practice and living through something. An approach like this will place new demands on cultural planning and urban design strategies. The examples of cultural projects presented in the article bear witness to an understanding of the experience economy as something with great potential when coupled with strategic thinking and cooperation between public- and private-sector agencies.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
47

Giertsen, Hedda. "Prison ideas and architecture 1850-today:." Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 108, no. 1 (March 27, 2021): 157–74. http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v108i1.125569.

Full text
Abstract:
AbstractThis article discusses the use of prisons as punishment in Norway during the period 1850 to today. It looks at ideas about prisons and how they manifest themselves in prison sites and buildings. It also investigates the implications of various prison ideas and designs to prisoners and prison policy.Parts of the article are based on an exhibition that took place in Oslo in 2018: Six Norwegian prisons 1850-today: Ideas, spaces, experiences. The exhibition included a total of 20 interviews in which prisoners were asked whether prison ideas and designs were relevant to them. The article ends with a discussion of the implications of architecture for prisons, their purposes, and their effects. AbstractDenne artikkelen diskuterer fengsel som straff i Norge fra 1850 til i dag. Den ser på fengselsidéer og hvordan de er kommet til uttrykk i fengselsområder, bygninger og interiør. Artikkelen spør videre om disse endringene, slik fengsler fremstår i dag, har betydning for fanger. Dette leder til en diskusjon om hvilken betydning fengselsidéer og arkitektur kan ha for fanger og for fengselspolitikken.Artikkelen bygger for en stor del på en utstilling i Oslo i 2018: Six Norwegian prisons 1850-today. Ideas, spaces, experiences, som også omfatter 20 fangeintervjuer som formidler kommentarer om disse endringene har betydning for dem, eventuelt på hvilke måter. Artikkelen avsluttes med en diskusjon om hvilken betydning arkitektur kan ha i diskusjoner om fengsler, deres formål og virkninger
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
48

Leergaard, Joan. "Kronik." Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 16, no. 1 (March 1, 2003): 64–73. http://dx.doi.org/10.7146/mag.v16i1.66508.

Full text
Abstract:
Indhold: Foredrag og seminar; Danmarks besættelse 1940-1945 -formidling af historieforskningens resultater; F uldmåneaftener; Brunch på biblioteket; Vinkler på viden; Gads leksikon om dansk besættelsestid 1940-45; Ny H.C. Andersen-portal; ARKADE, der er en fagpørtal før arkitektur, kunst og design, har set dagens lys; Nye værker i Carl Nielsen Udgaven; Kirkemusik på nettet: Mogens Pedersøn Pratum Spirituale (1620); A.P. Bereereen: Fædrelandske melodier (1840); Dansk Musikfortegnelse 1931-71 i REX; Flere breve til og fra J.P.E. Hartmann; Samarbejde mod bibliotekstyverier; Find rundt på KB; Musikarrangementer; Udstillinger; Livets gang i Lidenlund; Erhvervelser
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
49

Hvattum, Mari. "«En Medkjæmper for den gode Sag»: Heinrich Ernst Schirmer og Intelligensens arkitektur." Kunst og Kultur 93, no. 01 (April 14, 2010): 2–13. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3029-2010-01-02.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
50

Schnell, Alf Jørgen. "– Arkitektur må brukes som et redskap for å få en effekt." Plan 53, no. 02 (July 1, 2021): 32–35. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3045-2021-02-09.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!

To the bibliography