Academic literature on the topic 'Art brut'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Art brut.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Journal articles on the topic "Art brut"
1
Bizien, Daniel. "Art brut ?" Ligeia N° 161-164, no. 1 (2018): 103. http://dx.doi.org/10.3917/lige.161.0103.
Full text
2
Posselt, Winnie, and Nina Ansperger. "Art Brut.?" PTT - Persönlichkeitsstörungen: Theorie und Therapie 28, no. 4 (November 2024): 373–92. http://dx.doi.org/10.21706/ptt-28-4-373.
Full text
3
Hall, Rachael. "Art Brut." British Journal of Psychiatry 202, no. 4 (April 2013): 268. http://dx.doi.org/10.1192/bjp.bp.112.122317.
Full text
4
Baumann, Daniel. "Art brut ? Outsider Art ?" Ligeia N°53-56, no. 2 (2004): 57. http://dx.doi.org/10.3917/lige.053.0057.
Full text
5
Höger, Maria. "die sammlung prinzhorn.! art brut vor der art brut." neuropsychiatrie 33, no. 4 (November 21, 2019): 215–17. http://dx.doi.org/10.1007/s40211-019-00324-x.
Full text
6
Mürner, Christian, and Martin Baumgartner. "Dialog: Art brut/Outsider Art." Vierteljahresschrift für Heilpädagogik und ihre Nachbargebiete 90, no. 1 (December 18, 2020): 57–63. http://dx.doi.org/10.2378/vhn2021.art05d.
Full text
7
Décimo, Marc. "The Art Brut Situation." Critique d’art, no. 53 (November 26, 2019): 157–63. http://dx.doi.org/10.4000/critiquedart.53891.
Full text
8
M. Macgregor, John. "Art Brut chez Dubuffet." Ligeia N°53-56, no. 2 (2004): 115. http://dx.doi.org/10.3917/lige.053.0115.
Full text
9
Bogaert, Éric. "Surréalisme et art brut." Pratiques N° 105, no. 2 (September 25, 2024): 84–85. http://dx.doi.org/10.3917/prat.105.0084.
Full text
10
Feilacher, Johann. "sybille.! – internationale art brut." Psychiatrie und Psychotherapie 3, no. 4 (December 2007): 183–84. http://dx.doi.org/10.1007/s11326-007-0073-y.
Full textDissertations / Theses on the topic "Art brut"
1
Peiry, Lucienne Frank James. "Art brut : the origins of outsider art /." Paris : Flammarion, 2001. http://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb39042381k.
Full textAbstract:
Texte remanié de: Thèse universitaire--Lausanne, 1996. Titre de soutenance : De la clandestinité à la consécration, histoire de la collection de l'Art brut, 1945-1996.Bibliogr. p. 303-313. Notes bibliogr. Index.
2
Magliozzi, Marielle. "Art brut, architectures marginales : un art du bricolage /." Paris [u.a.] : Harmattan [u.a.], 2008. http://swbplus.bsz-bw.de/bsz285369385inh.htm.
Full text
3
Arous, Jamila. "L'esthétique du caché : à propos de l'art brut." Paris 1, 1987. http://www.theses.fr/1987PA010551.
Full textAbstract:
L'idée essentielle est celle-ci : la possibilité de créer existe. Encore, faut-il que l'œil et la main soient conditionnés par une alimentation "culturelle ou inculturelle" pour trouver matière à expression. À cet effet, l'exemple de quelques œuvres de la collection de l'art brut de Lausanne - émanant de personnes étrangères au domaine artistique - était sollicité pour dévoiler certaines vérités. Et s'il faut découvrir un sens à l'œuvre, ce ne peut être que du caché, de l'obscur, enfoui dans le manifeste, tout comme un plat cuisine qui ne diffuse réellement son parfum qu'une fois entamé. D'où la correspondance entre l'art culinaire et l'art plastique. À décortiquer l'œuvre - dotée d'un corps - qui appelle une sensibilité esthétique, nous nous sommes rendu compte que l'auteur se métamorphose en matière volante, tissée de chimère. Certes, l'œuvre fantasmatique gonfle le réel et fortifie l'être de l'auteur. Aussi, on peut dire qu'il y a dans l'art une exigence qui ne relève pas de la vérité. Cependant, l'œuvre doit sa genèse a la "cuisine-technique", au retour aux sources de son auteur. Déterminé, ce dernier crée pour calmer sa faim. Nous ne pouvons perdre de vue le fait que le phénomène osmose qui apparait lors de l'analyse de l'œuvre dévoile les lignes de forces de notre sensibilité. Ainsi, nous ne parlons plus du caché, de l'enfoui de l'œuvre, de son auteur, mais du notre, de ce qui est ancre en nous. La réflexion sur l'art brut nous renvoie à celle de l'art enseigné
4
Nahum-Adamsbaum, Edith. "L'art brut et les femmes." Paris 1, 1999. http://www.theses.fr/1999PA010624.
Full textAbstract:
Le propos de cette thèse est d'examiner si, et dans quelle mesure, les oeuvres d'art brut realisées par des femmes se différencient de leurs homologues réalisées par des hommes. Auparavant, nous précisons la notion d'art brut, notamment en l'opposant à des formes d'art voisines avec lesquelles on a pu ici et là le confondre (art primitif, art naif, art enfantin, art populaire). Nous portons ensuite notre attention sur les formes d'expression qui font ou ne font pas apparaitre une différence de traitement des mêmes sujets par les femmes d'une part, les hommes d'autre part. L'art brut ne se prête guère aux approches classiques en matière d'histoire de l'art. C'est pourquoi nous avons privilégié pour la plupart des artistes l'approche iconographique par rapport à une approche formelle ou toute autre qui aurait pu être envisagée. Nous avons rassemblé dans une base de données les éléments essentiels concernant les artistes d'art brut. Cette base de données contient différentes natures de renseignements : artistes, sources d'information, thèmes et techniques traités dans les oeuvres. Sur 246 artistes d'art brut, hommes et femmes, nous comptons 87 femmes et 159 hommes soit environ 35% de femmes. Nous avons ainsi esquissé une sorte de statistique, de profil collectif des oeuvres féminines comparées aux oeuvres masculines. Le but recherche était de recenser les oeuvres d'artistes masculins dont les thèmes ou les techniques se rapprochent des thèmes et techniques des oeuvres feminines ou, au contraire, s'en distinguent nettement. Notre analyse comporte douze thèmes et techniques. Nous avons ainsi tenté de dégager des caractéristiques qui seraient propres à l'art brut féminin et de répondre à la question : hommes et femmes se comportent-ils pareillement devant le concept d'art brut et, si leurs approches sont différentes, comment ces différences se manifestent-elles ?
5
Arous, Jamila. "L'Esthétique du caché à propos de l'art brut /." Lille 3 : ANRT, 1988. http://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb37602412z.
Full text
6
Chassagneux, Yvon. "De l'art brut à l'art singulier, genèse et analyse d'un paradoxe social et artistique." Thesis, Saint-Etienne, 2011. http://www.theses.fr/2011STET2151.
Full textAbstract:
« Quel est le point commun entre un fou, un poète, un artiste, un curé, une personne handicapée mentale et un facteur? L'Art Brut bien sûr». L’Art Brut (les anglophones préfèrent la notion d' Outsider Art) et sa déclinaison actuelle, l'Art Singulier apparaissent comme un sujet qui dépasse largement le cadre artistique et l'invention de Jean Dubuffet en 1945, pour s'étendre au domaine de la psychologie et de la sociologie, en « touchant » la société toute entière. Ce phénomène social et artistique, dans sa diversité, ses manifestations et ses paradoxes, interroge tout autant la sociologie, que l'histoire de l'art. Le regain d'intérêt actuel pour cette forme d'expression singulière, liée à une morale et à une certaine vision del'existence, nous interroge sur des questions essentielles de la vie sociale. A partir d'une enquête et d'entretiens avec des artistes contemporains, nous avons voulu interroger la filiation, artistique et sociologique, entre les pionniers del'Art Brut et les créateurs, qui se réclament aujourd'hui de l'Art Singulier; comprendre le sens de la multiplication des expositions et des manifestations qui sont consacrées à une forme artistique qui semble aujourd'hui cristalliser unecontestation de l'art contemporain officiel et un engagement social spécifique des artistes, dans leur mode de vie et leur rapport au travail. A travers l'étude des thèmes et de l'esthétique particulière à cet« art populaire contemporain», nous avons aussi voulu comprendre quelle vision du monde voulaient nous faire partager ces artistes atypiques et en quoi leurs œuvres étaient révélatrices d'une morale, mais aussi constitutives d'un courant et d'un style"What do a lunatic, a poet, an artist, a priest, a mentally retarded person and a postman have in common? "Outsider Art, of course" Outsider art (as it is referred to by English speakers) and its current approach Known as Singular Art (Art Singulier) appear like a subject that goes way beyond the artistic scope and the invention by Jean Dubuffet in 1945, to extend to the field of psychology and sociology, thus encompassing "society at large». This artistic and social phenomenon, through its diversity, its various expressions and paradoxes, raises questions in sociology as well as in the history of Art. The current renewed interest for that furur of uncommon artistic expression, linked to ethics and a certain vision of existence, makes us ponder over the essential issues of social life. Through a survey and several interviews with contemporary artists, we have sociological relation between the pioneers of " Art Brut " and today's artists who claim to belong to " Art Singulier"; we have also tried to understand the meaning of the many exhibitions as well as multifarious .events dedicated to a forum of Art which seems, today, to embody a certain anti-official contemporary trend as well as a specific social commitment from the artists, in their way of life as well as in the relation they have with their own work. By studying the themes and aesthetics of that "contemporary popular art" we have endeavoured to understand what vision of world those atypical artists wanted to share with us and to what extent their works revealed an ethnics and also actually built up an artistic movement and a style
7
Prosvetina, Elena. "« Nous aussi sommes créateurs » : Variations russes sur quelques « autres » de l'art (Xxe-XXIe siècles)." Paris, EPHE, 2012. http://www.theses.fr/2012EPHE5016.
Full textAbstract:
Cette thèse a pour point de départ une enquête ethnographique dans divers espaces culturels entre Moscou et Saint-Péterbourg, pour identifier des figures singulières de créateurs. A la tentative, finalement vouée à l'échec, de transférer à Moscou une institution de collection et d'exposition d' « art brut », à la manière de Jean Dubuffet, s'oppose le mouvement inverse de réhabilitation sociale. En reconstruisant les parcours des acteurs de ces diverses formes de réparation, ce sont des trajectoires biographiques de la dernière génération soviétique, se réclamant de la figure de l'artiste « non conformiste », qui sont mises au jour. Les questionnements, sur l'origine de l'art à travers la catégorie d' « art des fous », sont, dans la Russie des années 1920, pris en charge par l’Académie des Sciences artistiques où on étudiait les conditions psychologiques et sociales de l'activité créatrice. Cette remontée au temps des « utopies radieuses » est nécessaire pour comprendre les transferts culturels du présent et les enjeux qui président aujourd'hui, entre Paris et Moscou, à l'identification de créateurs singuliersThis research has begun as an ethnographic study in various cultural spaces that seek to identify, between Moscow and St. Petersburg, some singular figures of creators. To the unsuccessful attempt to transfer in Moscow an institution of collection and exhibition of "art brut" in accord to Dubuffet ideas, an opposite trend of social movement that intended to achieve results “by the means of art”. The study is reconstructing the careers of actors involved in various forms of compensation, and the biographical trajectories of the last Soviet generation by the image of the “non-conformist” artist. This ethnography, had leed to revitalizing the memory of the great expectations that were placed on the art in the early years of the Soviet revolution to bring up a new man. Western European approaches towards identification of the origins of art were supported in Russia in the 1920s by a new Academy of the Artistic Sciences where the creative activity was studied. This rise in the time of "radiant utopias" has been necessary to understand the cultural transfers and to a better understanding of the issues related to identities of the strange creators that preside today between Paris and Moscow
8
Verley, Timothée. "Genèse et structure du marché de l’art brut." Thesis, Lille 1, 2020. http://www.theses.fr/2020LIL1A001.
Full textAbstract:
L’art brut est une catégorie d’œuvres d’art aujourd’hui installée dans le paysage artistique. Les œuvres sont exposées dans des musées, elles s’échangent en galeries et en ventes aux enchères, de nombreuses publications leur sont consacrées, elles suscitent l’admiration de certains spectateurs et l’intérêt de collectionneurs. Pourtant, pendant longtemps, les objets réunis sous cette catégorie n’étaient pas considérés comme de l’art et la catégorie « art brut » n’existait pas. Par conséquent, aucun marché ne lui était dédié, aucune galerie ne commercialisait d’art brut et aucun musée n’exposait ou n’était consacré à ces œuvres. Partant de ce constat, la thèse porte sur un double objet : elle étudie la formation progressive d’un marché consacré à cette catégorie d’œuvres d’art, d’une part, et s’intéresse à la structure de ce marché, d’autre part. Pour reconstruire les conditions d’émergence de l’art brut et le processus de construction de la catégorie (définition, formation de la première collection, promotion des œuvres et de la catégorie dans l’espace artistique), la thèse propose d’abord une histoire de « seconde main » fondée sur des travaux d’économie institutionnaliste, de sociologie, d’histoire de l’art et d’histoire sociale de l’art. L’analyse de la construction du marché et de sa structure articule ces travaux à une enquête de terrain déclinée en deux volets. Le premier volet est constitué d’entretiens et d’observations : 40 entretiens semi-directifs ont été réalisés avec des acteurs du marché ou, plus largement, de l’espace social qui s’est construit autour de l’art brut (galeristes, conservateurs ou conservatrices, artistes, collectionneurs, directrice de foire). Des observations lors de foires, de ventes aux enchères, de vernissages et d’expositions sont également venues appuyer notre travail. Le deuxième volet de notre enquête repose sur la construction et l’exploitation statistique d’une base de données recensant les résultats en ventes aux enchères d’oeuvres catégorisées « art brut » entre 1985 et 2016. Notre travail montre que le marché de l’art brut se forme véritablement dans les années 1980 et 1990, à mesure que les relations de concurrence et d’échange nouées autour de la catégorie se stabilisent parce qu’elles s’insèrent dans des institutions qui les rendent pérennes. L’analyse des ventes aux enchères met en évidence que le marché de l’art brut se développe dans les décennies suivantes, et devient un segment dominé du marché de l’art au sens où il est de taille restreinte et que les œuvres d’art brut les plus valorisées s’échangent à des prix très inférieurs aux œuvres les plus valorisées sur le marché de l’art. Le marché secondaire de l’art brut est par ailleurs structuré d’une manière identique au marché de l’art. Ces marchés partagent en effet une structure des prix similaire, une même domination des artistes masculins et des phénomènes identiques de concentration du marché sur quelques artistes et en quelques lieux. La thèse montre enfin qu’un espace des galeries commercialisant de l’art brut s’est construit en France. Cet espace est appréhendé avec le concept de « champ », ce qui nous permet de montrer qu’il est structuré par une double opposition : la première entre les « petites » et les « grandes » galeries, la deuxième entre les galeries principalement insérées sur le marché de l’art brut et les galeries qui s’insèrent davantage sur d’autres segments du marché de l’art, en particulier celui de l’art contemporainNowadays, art brut is an artwork category that is set up in the artistic landscape. It is exhibited in museums, exchanged in galleries and auctions, interpreted in many publications, it is also the object of admiration by spectators and collectors. Yet, for a long time, objects in this category were not considered as art and the category "art brut" did not exist. Therefore, there was no market was dedicated to it, no gallery showed art brut and no museum exhibited or was devoted to these works. Starting with this observation, the thesis deals with a twofold object: it studies, on one hand, the gradual emergence of a market dedicated to this category of works; and it is concerned, on the other hand, with the contemporary structure of this market. To reconstruct the conditions of possibility of the appearance of art brut and the process of construction of that category, we relied on the literature in economy, sociology, art history and social history of art. The analysis of the market’s construction and its structure is based on a field research divided into two parts. The first part consists of interviews: 40 semi-structured interviews were conducted with market players or, more broadly, members of the social space that was built around art brut (gallery owners, curators, artists, collectors, art fair director). The second part of our inquiry is based on the construction and statistical exploitation of a database of auction results for works categorised as "art brut" between 1985 and 2016. Our work shows that the art market is really forming in the 1980’s and 1990’s, as the competition and exchange relations around the category stabilise. This is made possible by the embedding of these relations in a set of institutions. The auction analysis highlights that the market for art brut is growing in the following decades, becoming a dominated segment of the art market. It is dominated because of its small size and because the most valued works of art brut are traded at prices much lower than the most valued works on the art market. In addition, the secondary market for art brut is structured in the same way as the art market. Indeed, these markets share a similar price structure, the same domination of male artists and identical phenomena of concentration of the market on some artists and in some places. The thesis shows finally that there is a “field” of galleries selling art brut in France. This field is structured by a double opposition: the first between the “big” galleries and the “small” galleries, the second between the galleries mainly inserted on the art brut market and the galleries which are more tied to other segments of the art market, especially that of contemporary art
9
Couette, Déborah. "L'Aracine, de l'association au musée : histoire d'une collection d'art brut (1982-2010)." Thesis, Paris 1, 2019. http://www.theses.fr/2019PA01H043.
Full textAbstract:
L’Aracine est une association loi de 1901 créée en 1982 à l’initiative de Madeleine Lommel en collaboration avec Michel Nedjar et Claire Teller dans le but de rassembler, de conserver et d’exposer une collection d’art brut publique en France. Conçue comme un hommage aux recherches de l’artiste Jean Dubuffet, cette collection – offerte en 1999 au musée d’Art moderne de Villeneuve-d’Ascq – constitue un rare essai de légitimation et de patrimonialisation de l’art brut. Cette thèse, histoire d’une association, d’une collecte et d’une collection, propose de revenir aux origines et aux développements de l’association L’Aracine, en mettant en lumière le rôle joué par des non-professionnels de l’art dans la constitution d’un patrimoine du XXe siècleL’Aracine is a non-profit association founded in 1982 by Madeleine Lommel with Michel Nedjar and Claire Teller, to collect, preserve and exhibit a public collection of art brut in France. Conceived in tribute to the research of artist Jean Dubuffet, the collection – which was given to the Modern Art Museum of Villeneuve-d’Ascq in 1999 ― is a rare attempt to establish art brut’s legitimization and legacy. This PhD – story of an association, a collection process and a collection – reconsiders the origin and development of the L’Aracine project and casts a light on the amateurs whose role was to establish this 20th century patrimony
10
Delavaux, Céline. "Dubuffet et l'art brut : les enjeux d' un discours." Paris 8, 2005. http://www.theses.fr/2005PA082484.
Full textAbstract:
La définition de l'art brut — expression inventée par Jean Dubuffet en 1945 — fait d'emblée problème dans les discours contemporains sur l'art. Parfois strictement utilisé pour désigner la collection d'œuvres d'autodidactes marginaux constituée par le peintre, le terme est de plus en plus souvent interprété dans le sens d'un label visant à qualifier diverses formes artistiques singulières. Or, l'analyse des écrits de Dubuffet démontre que ce terme dépasse la simple désignation d'objets et engendre une pensée spécifique de l'artisticité. Sur un mode anthropologique, en dehors de l'esthétique, l'art brut fait travailler ensemble les notions d'art, de folie et de culture. Une éthique de l'art s'élabore, concernant toutes les pratiques, qui pose la question fondamentale du rapport de l'art et du langage. La conceptualisation de l'art brut génère une activité critique — le Brut — qui favorise une interrogation réciproque de l'artistique et du linguistiqueThe definition of art brut (raw art) — a phrase invented by Jean Dubuffet in 1945 — poses problems straight away in contemporary discourses on art. Sometimes used in a strict sense to refer to the set of self-taught outsiders' works collected by the painter, the term is increasingly misinterpreted as a label covering several singular artistic forms. However, the analysis of Dubuffet's writings demonstrates that the term goes beyond simply a designation of concrete objects and generates a specific thinking about the question of art. On an anthropological level, forgetting the aesthetics, art brut brings together the notions of art, madness and culture. An ethic of art is elaborated, which concerns all the disciplines and questions the relation between art and language. Conceptualization of art brut involves a critical activity — the Brut — which implies a reciprocal questioning of the artistic and linguistic fields
Books on the topic "Art brut"
1
Thévoz, Michel. Art brut. Geneva: Bookking international, Éditions d'Art Albert Skira, 1995.
Find full text
5
1950-, Kjellgren Thomas, and Malmö konsthall, eds. Särlingar =: Art brut = Outsider art. [Malmö, Sweden]: Malmö konsthall, 1991.
Find full text
6
Lille métropole musée d'art moderne, d'art contemporain et d'art brut, ed. Danser brut. Villeneuve-d'Ascq]: LAM, 2018.
Find full text
7
Artcurial Briest, Poulain, Le Fur. Art contemporain, art brut: Art contemporain II. Paris: Artcurial Briest, Poulain, Le Fur, 2004.
Find full text
9
Museum im Lagerhaus (Saint Gallen, Switzerland), ed. Art brut - Japan - Schweiz. St. Gallen: Museum im Lagerhaus, Stiftung für schweizerische Naive Kunst und Art Brut, 2014.
Find full text
10
Dymáček, František. Art Brut, František Dymáček. Praha: Mumo, Muzeum Montanelli, 2011.
Find full textBook chapters on the topic "Art brut"
1
Beuvin, Flavie. "Chapitre IV – Le Cloisonné de théâtre : un rouleau tapissé d’Histoires." In Végétalité, Art Brut et féminins, 121–48. Villeneuve d’Ascq: Presses universitaires du Septentrion, 2024. http://dx.doi.org/10.4000/121dg.
Full text
2
Beuvin, Flavie. "Remerciements." In Végétalité, Art Brut et féminins, 191–92. Villeneuve d’Ascq: Presses universitaires du Septentrion, 2024. http://dx.doi.org/10.4000/121do.
Full text
3
Beuvin, Flavie. "Chapitre I – Quel(s) féminin(s) dans l’Art Brut ?" In Végétalité, Art Brut et féminins, 23–52. Villeneuve d’Ascq: Presses universitaires du Septentrion, 2024. http://dx.doi.org/10.4000/121d7.
Full text
4
Beuvin, Flavie. "L’œuvre comme lieu d’existence." In Végétalité, Art Brut et féminins, 185–88. Villeneuve d’Ascq: Presses universitaires du Septentrion, 2024. http://dx.doi.org/10.4000/121dk.
Full text
5
Beuvin, Flavie. "Introduction." In Végétalité, Art Brut et féminins, 13–22. Villeneuve d’Ascq: Presses universitaires du Septentrion, 2024. http://dx.doi.org/10.4000/121d3.
Full text
6
Beuvin, Flavie. "Chapitre II – La végétalité, phénomène de représentation et d’incarnation." In Végétalité, Art Brut et féminins, 53–78. Villeneuve d’Ascq: Presses universitaires du Septentrion, 2024. http://dx.doi.org/10.4000/121db.
Full text
7
Beuvin, Flavie. "Chapitre V – Les parures : entre devenir-arbre et préfiguration d’une nouvelle peau." In Végétalité, Art Brut et féminins, 149–84. Villeneuve d’Ascq: Presses universitaires du Septentrion, 2024. http://dx.doi.org/10.4000/121di.
Full text
8
Beuvin, Flavie. "Postface." In Végétalité, Art Brut et féminins, 189–90. Villeneuve d’Ascq: Presses universitaires du Septentrion, 2024. http://dx.doi.org/10.4000/121dm.
Full text
9
Beuvin, Flavie. "Avant-propos : la poussée de Séraphine Louis." In Végétalité, Art Brut et féminins, 09–12. Villeneuve d’Ascq: Presses universitaires du Septentrion, 2024. http://dx.doi.org/10.4000/121cq.
Full text
10
Beuvin, Flavie. "Chapitre III – Fibres organiques et entrelacs cellulaires : des œuvres topographiques." In Végétalité, Art Brut et féminins, 79–120. Villeneuve d’Ascq: Presses universitaires du Septentrion, 2024. http://dx.doi.org/10.4000/121de.
Full textConference papers on the topic "Art brut"
1
Zhang, Ruihan. "Design of lnteractive Experience on Participatory Art Based on Art Brut Form." In 13th International Conference on Applied Human Factors and Ergonomics (AHFE 2022). AHFE International, 2022. http://dx.doi.org/10.54941/ahfe1001880.
Full textAbstract:
As a mainstream art form of public art, socially-engaged participatory art takes art as an intervention means to stimulate the public's thinking on relevant social issues. With the expansion of the influence of participatory art in society, relevant problems are gradually emerging. The form of public participation is still limited, the sense of participation is not strong enough, and the acceptance of content is not high enough. The problem behind it mainly comes from the disconnection between social participatory art and regional culture, and the poor interaction with local residents. To solve these problems, improving the way of interactive experience plays an important role in enhancing the public's artistic participation and conveying the core ideas of artistic works. The Art Brut has the characteristics that the creator completes the works with the impulse of personal inspiration and the release of emotions in the creator’s heart. It does not limit the form of artistic expression, and calls on participants without artistic training to express their feelings about things in a direct way. At the spiritual level, it pursues independence and freedom, so it is more easily accepted by the public. By analyzing the examples of Art Brut involved in participatory art, comparing relevant information, analyzing the interactive mode, public participation and implementation of social participatory art projects, this project aims to seek the coincidence points between Art Brut and social participatory art.
2
Fan., Yu. "The Deep Self: An Analysis of Art Brut Symbols Based on Individual Unconsciousness." In 2021 International Conference on Public Art and Human Development ( ICPAHD 2021). Paris, France: Atlantis Press, 2022. http://dx.doi.org/10.2991/assehr.k.220110.221.
Full text
3
Silva, Jaqueline Maria Trindade. "Fotoformas (1946-1951): quando o “marginal” torna-se arte!" In Encontro da História da Arte. Universidade Estadual de Campinas, 2013. http://dx.doi.org/10.20396/eha.9.2013.4434.
Full textAbstract:
O presente artigo tem por objetivo apresentar o fotógrafo Geraldo de Barros (1923-1998) e suas fotografias Fotoformas (1946-1951), que inauguraram a fotografia no campo das artes no Brasil e a relação delas com as obras genericamente denominadas como “marginais” ou de excluídos do sistema cultural: de pacientes de hospitais psiquiátrico; a Art Brut de Jean Dubuffet (1901-1985), que introduziu o termo, em1945, para se referir a esse tipo de arte “marginal” ou selvagem e qualificá-la artisticamente; além de atribuí-lo aos artistas que produzem arte fora de qualquer estabelecimento oficial de arte; Paul Klee (1879-1940) que também baseou sua arte no primitivo e no infantil, daí a correlação com a arte dos psicóticos e que também foi uma orientação na obra de Barros.
4
Martínez Ballester, José Juan. "En los alrededores de la rotonda. Caso de estudio de un artista marginal." In IV Congreso Internacional de Investigación en Artes Visuales. ANIAV 2019. Imagen [N] Visible. Valencia: Universitat Politècnica de València, 2019. http://dx.doi.org/10.4995/aniav.2019.9383.
Full textAbstract:
El Arte Marginal, también conocido principalmente como Art Brut, Outsider Art o también Raw Art, forma parte de un grupo de manifestaciones artísticas poco o nada consideradas por el mundo del arte contemporáneo, invisibilizadas al fin y al cabo tanto por la crítica como por el público y, por supuesto, los propios artistas. Se da la paradoja por otro lado de que en algunos de los lugares en los que tradicionalmente se exhibe el arte público contemporáneo oficial, es decir supuestamente aplaudido o por aplaudir, como por ejemplo puedan las rotondas de nuestras ciudades y carreteras, se llevan realizando intervenciones cuya firma y autoridad son más que discutibles, por no decir claramente desafortunadas. Si bien estas ejecuciones tienen lugar en el centro de las rotondas, nosotros venimos desde hace tiempo ocupándonos y actuando sobre y como fenómenos que tienen lugar en sus alrededores, sus márgenes al fin y al cabo. Como pate de estas acciones e investigaciones sacamos aquí a la luz el caso de, llamémosle ‘Vicente’ (“la víctima Vicente”, en sus propias palabras’), un grafista que lleva años exhibiendo sus mensajes de auxilio pintados sobre cartones y tableros colocados en diversos puntos de la comarca de L’Horta de València, principalmente en carreteras y poblaciones de L’Horta Nord. Fruto de nuestra investigación, mostraremos algunos de sus trabajos y ubicaciones, así como entrevistas en las que este artista heterógrafo nos narra cuáles son sus pulsiones y motivaciones, así como reflexiones e hipótesis al respecto.
5
Pérez Martínez, Henar. "El artista radicante como etnógrafo. Sus prácticas y sus recorridos." In III Congreso Internacional de Investigación en Artes Visuales :: ANIAV 2017 :: GLOCAL. Valencia: Universitat Politècnica València, 2017. http://dx.doi.org/10.4995/aniav.2017.4868.
Full textAbstract:
La globalización estética es un proceso en el que las tendencias culturales y artísticas, sin perder sus características y peculiaridades locales, se ven inmersas en el circuito global compartiendo lenguajes, intenciones y espacios. Este arte de la era global tiene como marca histórica inicial la caída del muro de Berlín y previamente el nacimiento de movimientos sociales que reivindican la igualdad entre los hombres y los derechos humanos, como “Negritud” o el “Movimiento de Países No Alineados”. En el arte occidental del siglo XX hay numerosos movimientos que aluden al primitivismo del “otro”. El arte naif, el primitivismo, el surrealismo, el expresionismo abstracto, el informalismo o el art brut, Sin embargo, en el arte de la era global, el giro etnográfico se distingue de estos movimientos por la autoconciencia de sí mismo y la integración de las especificidades culturales. Se ha producido un desplazamiento de los temas centrales del arte, pasando del giro político-económico (la brecha entre el capitalismo y el comunismo) a la identidad cultural. Más sencillamente, se traslada la problemática de lo social a lo cultural y antropológico. Asistimos pues, en la era del arte globalizado y el mundo hipercomunicado, a una desterritorialización de las identidades culturales que se reproducen gracias al reconocimiento y la asimilación de las raíces del “otro”. Los flujos migratorios y los nomadismos voluntarios perfilan nuevas formas de creación y pensamiento manifestándose en una miscelánea etnográfica que puede ser representada en un único hilo discursivo. La figura encargada de generar este significado y conjugar el mestizaje cultural será el artista radicante. El artista radicante se expresa en nombre del otro cultural o étnico, no desestima sus creencias, ideas o culturas originarias sino que las transcodifica y las pone en escena en contextos y formatos heterogéneos.http://dx.doi.org/10.4995/ANIAV.2017.4868
6
Laohakosol, Vichian, Kantaphon Kuhapatanakul, and Takao Komatsu. "The irrationality criteria of Brun and Badea are essentially equivalent." In DIOPHANTINE ANALYSIS AND RELATED FIELDS: DARF 2007/2008. AIP, 2008. http://dx.doi.org/10.1063/1.2841901.
Full text
7
Irminger-Finger, Irmgard, Maxim Pilyugin, and Magdalena Ratajska. "Abstract 2393: The BARD1 BRCT domains are essential for maintenance of telomere integrity." In Proceedings: AACR Annual Meeting 2014; April 5-9, 2014; San Diego, CA. American Association for Cancer Research, 2014. http://dx.doi.org/10.1158/1538-7445.am2014-2393.
Full text
8
Warner, Rebecca, Anandi Singh, Kene Maduemem, Joseph Simpson, Alaa El Tayeb, Lucy Scrimshaw, Mohamed Semeicem, et al. "147 Brief resolved unexplained event (BRUE) – how are we managing in the West Midlands?" In Royal College of Paediatrics and Child Health, Abstracts of the RCPCH Conference, Glasgow, 23–25 May 2023. BMJ Publishing Group Ltd and Royal College of Paediatrics and Child Health, 2023. http://dx.doi.org/10.1136/archdischild-2023-rcpch.176.
Full text
9
Silva, Priscilla Ramos da. "Os acionistas vienenses: revolucionários ou perversos?" In Encontro da História da Arte. Universidade Estadual de Campinas, 2008. http://dx.doi.org/10.20396/eha.4.2008.3836.
Full textAbstract:
A partir do final da década de 1960, os Acionistas Vienenses – grupo formado pelos artistas Otto Mühl, Rudolph Swarzkogler, Gunter Brus e Hermann Nitsch – procuraram transgredir todos os tabus, realizando vídeos, pinturas e performances escatológicas e obscenas. Aparentemente inaceitáveis tanto do ponto de vista moral quanto artístico, tais propostas foram, surpreendentemente, ganhando gradativamente status de vanguarda e adentrando o cânone da História da Arte: como exemplo, podemos citar a participação de Otto Mühl em duas exposições no Museu do Louvre (Posséder et Détruire, 2000 e La Peinture comme Crime, 2002). A vida/obra de Mühl – que, após fundar e chefiar por duas décadas uma comuna hippie, passa 6 anos na prisão acusado de pedofilia – suscita o questionamento: como avaliar a difícil produção do Acionismo Vienense? Deve-se concordar com aqueles que louvam o grupo pelo teor supostamente revolucionário de sua arte, ou com aqueles para quem tais artistas não passam de perversos? Tentando responder a esta questão, a presente comunicação examinará os discursos que a história da arte vem produzindo acerca dos Acionistas Vienenses.
10
Silva, Renato Augusto da, Ester De Arruda E. Silva, Walter Santos Evangelista Júnior, Plinio Pereira Gomes Júnior, and Francisco Roberto De Azevedo. "EFEITO LARVICIDA DE CNIDOSCOLUS PHYLLACANTHUS (MÜLL. ARG.) PAX & K. HOFFM SOBRE O AEDES AEGYPTI L. (DIPTERA: CULICIDAE)." In I Congresso Nacional On-line de Produtos Naturais. Revista Multidisciplinar em Saúde, 2021. http://dx.doi.org/10.51161/rems/2128.
Full textAbstract:
Introdução: O mosquito Aedes aegypti é o vetor transmissor das arboviroses da Dengue, Chikungunya e Zika. O uso de plantas com propriedades larvicidas tem sido uma alternativa para o controle e combate deste vetor resultando em baixo impacto ambiental e minimização da resistência biológica do vetor em comparação aos defensivos químicos sintéticos. O bioma caatinga abrange boa parte do território nacional e possui uma rica variedade de espécies. É um dos biomas brasileiros menos estudados, ainda que seja o principal ecossistema da região Nordeste, além de ser restrito ao território nacional e possuir plantas endêmicas que são importantes fontes de recursos naturais. Objetivos: Realizar a prospecção fitoquímica do extrato aquoso foliar da espécie Cnidoscolus phyllacanthus, popularmente conhecida como “faveleira” e determinar a atividade larvicida dos extratos das folhas de C. phyllacanthus sobre as larvas do A. aegypti no estádio L3. Material e métodos: As folhas da espécie e os ovos de A. aegypti foram coletados na cidade de Serra Talhada/PE. Resultados: Os testes fitoquímicos revelaram a presença de compostos fenólicos, triterpenos, esteroides, saponinas e alcaloides no extrato aquoso das folhas de C. phyllacanthus. O efeito larvicida do extrato bruto aquoso das folhas de C. phyllacanthus foi avaliado sobre as larvas do A. aegypti no estádio L3 nas doses diluídas de 30%, 22,5%, 15%, 7,5% e 1% em relação ao extrato bruto por 72 horas a cada 12 horas resultando numa CL50 de 15,7 estimada por meio de tratamento de dados no software Excel 2010, Office, da Microsoft. Conclusão: Os bons resultados obtidos revelam que o extrato aquoso foliar da espécie Cnidoscolus phyllacanthus tem potencial larvicida e é uma excelente estratégia de baixo custo e de mínimo impacto ambiental para o combate do mosquito A. aegypti.
Reports on the topic "Art brut"
1
Njå, Ove, and Kirsti Russell Vastveit. Norske kommuners planlegging, gjennomføring og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med samfunnssikkerhetsarbeidet. University of Stavanger, October 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.164.
Full textAbstract:
I prosjektet; «Helhetlig ROS-analyse i norske kommuner» analyserer vi hvordan kommuner utvikler, bruker og oppdaterer ROS-analyser og risikoforestillinger i sitt samfunnssikkerhetsarbeid. Det legges vekt på hvordan kommuner integrerer ROS-arbeidet og risikoforestillinger i eksisterende plan- og arbeidsprosesser. Hvilke utfordringer opplever kommunene i dette arbeidet? Etter å ha jobbet med risiko og sikkerhet i mer enn 20 år, og en vesentlig del av disse opp mot kommuner, er det etter vårt syn et gjennomgående trekk at kommunalt ansatte som jobber med sikkerhet og beredskap har stor skepsis til akademikere på dette feltet. Den teoretiske «verden» er ikke i stand til å kommunisere med den praktiske og vice versa. Denne utfordringen mener vi står sterkt også i dag, og dermed ble det i prosjektet viktig å finne ut hvordan begrepene ble brukt i kommunene. Hvor kritiske er begrepene for omfanget av bruken av analysene? Står vi ved et markant skille nå med innføring av ny veileder for helhetlig ROS-analyse i kommuner? Eller, er arbeidet omkring samfunnssikkerhet og beredskap fastnet i en praksis uten påvirkning fra ROS-analyse? Datamateriale fra 26 kommuner er inkludert i studien. Kommunene dekker alle landsdelene og de har varierte demografiske og geografiske profiler. Blant deltagerne er kommuner med storulykkesindustri, større bykommuner, mindre øykommuner og grensekommuner. Opptil fem personer med ulikt ansvar for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er intervjuet i hver kommune. En viktig del av prosjektet er forholdet mellom ROS-analyser på ulike forvaltningsnivåer, hvordan ROS-analysene kommuniserer risikoforestillinger og hvordan kommunene kan bygge på og hente innspill fra hverandre i ROS-analysearbeidet. Siden 2010 har Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og underliggende Forskrift om kommunal beredskapsplikt stilt krav til kommunenes ROS-analyse og samfunnssikkerhetsarbeid i stort. Likevel er det ikke opplagt hva det innebærer. Forskriften snakker om begreper og konsepter som; - Jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet; - Forankring i kommunestyret; - Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer; - Særlige utfordringer; - Langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet; - Vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser; og - Overordnet beredskapsplan. Det stiller store krav til kommunens ansattes kunnskap og kompetanse til å fortolke hva alle disse konseptene skal bety for kommunen og hvordan ansatte skal jobbe med kravene. Her ligger kjernen av vår studie. Studien vår viser at det legges betydelig med ressurser og arbeid ned i kommuners helhetlige ROS-analyser, samfunnssikkerhets og beredskapsarbeid. Risikoinformert styring og risikotenkning er en krevende filosofi, hvor det forutsettes at de ansatte med ansvar for kommunens systemer og samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har høy kompetanse på området. I kommunene som deltok i studien synes det å være enklere for kommunene å konkretisere hvordan de arbeidet med beredskap enn med samfunnssikkerhet. Kommunene hadde i varierende grad oversikt over hvordan beredskapsarbeidet var satt i system på tvers av etater. Materialet ble analysert ut fra fire forhold: - Begrepsforståelser og bruk av begreper for å uttrykke samfunnssikkerhet - Planlegging og gjennomføring av ROS-analyseprosesser - Presentasjon av resultater fra ROS-analysearbeidet - Implementering av analyseresultatene i kommunens aktiviteter Datamaterialet viser at kommunene og de fleste respondentene våre er i liten grad bekymret over begrepene de bruker. I hovedsak er det risiko, ROS-analyse (eller andre koplinger av ROS), hendelser, akseptkriterier, beredskap, kriseplaner og tiltak som er konseptene i bruk. Usikkerhet var et begrep som fulgte med, men det var i liten grad reflektert over utover at det var en egenskap med hele ROS-analyseprosessene. Samfunnssikkerhet, ytelse av beredskapstiltak, sårbarhet, resiliens, barrierer, system er begreper som får lite eller ingen omtale i kommunenes befatning med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunene er veldige instrumentelle i arbeidet med å utvikle produktene (helhetlig) ROS-analyse og beredskap- og kriseplaner. Beslutningsprosessene som den helhetlige ROS-analysen er en del av, trekkes ikke frem som førende for hvordan ROS-analyser og samfunnssikkerhetsarbeidet gjøres. Fylkesmannen sin rolle som pådriver, rådgiver og tilsynsmyndighet var for de aller fleste kommunene beskrevet med positive fortegn. Alle analysene vi har hatt tilgang til er utført som grovanalyser (hazid-gjennomganger, scenariobeskrivelser, gruppediskusjoner), men med relativt små variasjoner innenfor hvordan risiko måles og uttrykkes. Enkelte kommuner inspireres av innholdet i FylkesROS-analyse eller Nasjonalt Risikobilde, mens andre har et større fokus på lokale forhold og hendelser. I forbindelse med bruk av tiltak fra helhetlig ROS-analyse var det en klar trend at kommunene synes det var vanskelig å sikre implementering av tiltak. Dette skyldes blant annet at det var utfordrende å sikre at den ansvarlige etat tok ansvar for tiltak, at beredskapskoordinatorer ikke anså tiltak som skulle implementeres i enkeltetater som sitt ansvar og at kommunene i mange tilfeller ikke hadde midler til gjennomføring av tiltak. Problemet kan trolig også spores til at helhetlig ROS-analyse ikke var et dokument som var i aktiv bruk i hverdagen til kommunenes ansatte, og som det i de fleste tilfeller ikke ble laget aksjonsplaner for å følge opp. På tiltakssiden var det også tydelig at flere kommuner gjorde det vanskelig for seg selv, ettersom de beskrev svært generelle tiltak i rapportene sine, tiltak som egentlig var på plass i den ansvarlige etat og som var dekket av andre internkontrollrutiner, eller som andre offentlige etater var ansvarlige for. Kommunene i prosjektet hadde i varierende grad koblet beredskapsplanene sine opp mot de helhetlige ROS-analysene. En annen utfordring i forbindelse med «bruk» til beredskapsplanlegging var at kommunene ikke var sikre på hvordan dette skulle tolkes. Skulle man lage øvelser basert på hendelsene som var brukt i helhetlig ROS-analyse, skulle det lages tiltakskort som passet til scenarioene i helhetlig ROS-analyse? Enkelte kommuner hadde inkludert hendelser fra helhetlig ROS-analyse i beredskapsplanverket sitt, mens andre hadde fokusert mer på felles kapasiteter i helhetlig ROS-analyse. Å se sammenhengen mellom helhetlig ROS-analyse og beredskapsplanlegging var et vanskelig tema for kommunene. Beredskapsanalyse og vurdering av «godheten» av beredskapstiltak er også en stor utfordring. Den største utfordringen og det viktigste funnet som har kommet fram gjennom studiet er at prinsippene i risikobasert styring er nærmest fraværende i kommunene. Funksjonelle krav til sikkerhet mangler, en levende diskusjon om samfunnssikkerhet og beredskap mangler, og analysene brukes i svært liten grad. ROS-analyse og intensjoner om risikobasert styring har vært i norske kommuner i mer enn 20 år, og basert på dette mener vi at det er kompetanse og reguleringsregimet det må gjøres noe med, heller enn å innføre nye veiledere og tilsynsaktiviteter. Ansvaret for kommunens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid må knyttes opp mot spesifikk kompetanse. Det krever at kommunene endrer praksis på i den administrative ledelsen og virksomhetene som eier systemene, tjenestene og aktivitetene, så vel som i kommunikasjonen mellom administrativ og politisk ledelse når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Vi mener at politikeren fra bykommune 1 langs kysten i Nord-Norge illustrerer behovet på en betegnende måte: «Veldig få i beredskapsrådet har lest dokumentene. I vårt fylke tror jeg vi er noen av de som har kommet lengst, og det sier etter mitt skjønn sitt». «Vi må involvere oss på et mye tidligere stadium. Skaffe oss oversikt over hva som er beredskapsplanene, og hvor flaskehalsene er. Det tror jeg at jeg deler med veldig mange. Vi strykes med hårene i alt for stor grad. Vi får for mye ros.»
2
Goswami, Omanjana, and Stacy Woods. Waste Deep: How Tyson Foods Pollutes US Waterways and Which States Bear the Brunt. Union of Concerned Scientists, April 2024. http://dx.doi.org/10.47923/2024.15384.
Full textAbstract:
Tyson Foods, the nation’s largest meat and poultry producer, released hundreds of millions of pounds of pollutants from its slaughterhouses and processing plants into local waterways across the United States between 2018 and 2022. Water pollutants from Tyson plants pose a risk to people and the environment and include large amounts of nitrogen and phosphorus. These nutrients feed algal blooms that clog water infrastructure, exacerbate asthma and other respiratory conditions, and contribute to dead zones that harm fish, shellfish, and people. Many of these facilities are also located close to federally defined critical habitats for endangered or threatened species. This analysis adds to a broader critique of Tyson Foods and the impact of this megacorporation on communities, consumers, farmers, and workers. Policymakers can reduce the damage Tyson causes by tightening wastewater pollution standards, better enforcing discharge limits, and cracking down on the corporate consolidation that enables Tyson’s excesses.
3
Occhiali, Giovanni, Giulia Mascagni, Wilson Prichard, and Martin Hearson. Taxing the Wealthy in Lower-Income Countries: Why It’s Important, and How to Do It. Institute of Development Studies, January 2025. https://doi.org/10.19088/ictd.2025.007.
Full textAbstract:
The world is experiencing multiple crises, including increasing global tension, skyrocketing debt levels, and climate change. Lower-income countries (LICs) are bearing the brunt of these crises. Their finances, both from domestic sources and international aid, are not growing sufficiently to meet their needs. Their expenditure requirements are higher than ever - improving services, expanding social protection, and promoting investment all add to the bill. This policy brief argues that one of the tools that LIC governments have at their disposal is particularly under-utilised – taxing the wealthy more effectively.
4
Brandt Djupdræt, Martin, and Louise Ejgod Hansen. Hvem er museumsbrugerne? Og hvilke forskelle er der på hyppige, mindre hyppige og sjældne museumsbrugeres brug og holdning til museer? Aarhus University, July 2024. http://dx.doi.org/10.7146/aul.528.
Full textAbstract:
Museer er en meget brugt fritidsaktivitet, og der har i de sidste 20 år været et øget fokus på at udvikle museernes tilbud. I samme periode har antallet af besøgende på danske museer også været jævnt stigende. Men vi ved stadig ikke helt, hvorfor nogen går mere på museum end andre. Denne rapport handler om brugen af museer, og om der i brugen er forskelle i forhold til, om man er en flittig gæst, eller om det er lang tid siden, turen er gået til et museum. Bag projektet står Den Gamle By i samarbejde med Moesgaard Museum, ARoS, KØN – Museum for kønnenes kulturhistorie og Naturhistorisk Museum i Aarhus samt Copenhagen Business School og Center for Kulturevaluering på Aarhus Universitet. Projektet blev finansieret af de deltagende museer og gennem støtte fra Slots- og Kulturstyrelsen.
5
Mohammed, Abdulwasea. A Crisis With No End in Sight: How the ongoing crisis in Taiz Governorate continues to put civilians at risk. Oxfam, December 2020. http://dx.doi.org/10.21201/2020.7147.
Full textAbstract:
Despite a UN-brokered peace agreement in December 2018, the conflict in Yemen has run into its sixth year. In Taiz Governorate, civilians continue to bear the brunt of conflict. Every day, they face death or injury from indiscriminate attacks, gender-based violence in their homes and poor access to food, water and medical care. As people’s resources are further exhausted, their safety, security and well-being are only likely to worsen. The COVID-19 pandemic has added an additional layer to the ongoing crisis. The people of Taiz –and across Yemen as a whole – desperately need a lasting and inclusive peace process to end the world’s worst humanitarian crisis.
6
Ørvig, Kjersti. Velferdsteknologi: En studie av holdninger/oppfatninger om bruk av velferdsteknologi for unge mennesker med nedsatt funksjonsevne i eller på vei til egen bolig. University of Stavanger, October 2014. http://dx.doi.org/10.31265/usps.225.
Full textAbstract:
Dette er en rapport som bygger på en sosiologisk studie av pårørende og brukeres oppfatninger i tilknytning til en fremtidig innføring av velferdsteknologi i bolig for unge mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hovedhensikten med studien er å dokumentere og diskutere muligheter og begrensninger ved velferdsteknologisk understøttelse i bolig slik den enkelte bruker/pårørende oppfatter dette. Målgruppen for studien er unge voksne (18-29 år) med nedsatt funksjonsevne som enten bor i egen bolig eller er på vei til egen bolig. Dette er en gruppe unge mennesker som har vært og fremdeles er lite synlig i debatten rundt innføring av velferdsteknologi som i all hovedsak har vært rettet mot eldre og/eller kronisk syke. Min analyse fokuseres rundt fem hovedtema: 1) kunnskaps- og kompetanseforutsetninger, 2) teknologiske utfordringer, 3) ny teknologi og det menneskelige aspektet, 4) fordeler og ulemper med moderne teknologi og 5) de blandede erfaringene med Nav. Et overordnet spørsmål i rapporten er hvordan velferdsteknologi kan bidra til inkludering for unge mennesker med funksjonsnedsettelser. Det ble anvendt en kvalitativ metode i studiet med bruk av semi-strukturerte intervjuer. Utvalget av informanter i målgruppen ble strategisk valgt i samsvar med prosjektets forskningsspørsmål. Dette omfattet unge voksne brukere (18-29 år) med nedsatt kognitiv og/eller fysisk funksjon samt pårørende til brukere i denne aldersgruppen. Et annet kriterium var at brukerne enten bodde i egen bolig eller var på vei til egen bolig de nærmeste årene. Totalt 13 informanter deltok, herav 5 brukere og 8 pårørende. 3 av de 5 brukerne som deltok i undersøkelsen bodde i egen bolig. Av det totale antallet brukere som var representert i undersøkelsen bodde 5 av brukere i egen bolig. Intervjuene ble gjennomført i fem kommuner i Rogaland høsten 2013 og vår 2014. Hvert intervju ble tatt opp på bånd og transkribert. Informantene ble rekruttert via to ulike interesseorganisasjoner. Funn Et hovedfunn viser at det er et stort behov for informasjon og kunnskap om hva velferdsteknologi omfatter og hva som er forskjellen på velferdsteknologi og mer tradisjonelle hjelpemidler. Samtidig indikerer funn at noen av brukerne og flere av de pårørende har kunnskap og kompetanse i bruk av smarttelefoner, pc, nettbrett etc. Dette er kunnskap som kan videreutvikles til bruk av ulike typer mer spesialtilpassede kommunikasjonsløsninger. Manglende tilgjengelig informasjon kan bidra til at det skapes ambivalente holdninger til ny teknologi. Dette er knyttet til oppfatninger om overvåkning og kontroll. En utfordring som kommer til uttrykk blant pårørende informantene i tilknytning til velferdsteknologi, er situasjoner hvor pårørende/bruker mangler digital kompetanse. Pårørende uttrykker i den sammenheng bekymring for ekskludering av en gruppe brukere som ikke får tilgang til moderne teknologi fordi det ikke søkes om dette. Resultatet kan bli at det ikke søkes om velferdsteknologiske løsninger fordi pårørende/sosiale nettverk ikke selv har kompetanse eller ikke bryr seg om å erverve denne kompetansen. Brukere som er avhengig av pårørende/sosiale nettverk for å håndtere teknologien kan bli særlig sårbare i denne sammenhengen. Et viktig funn som kommer frem her er at det må opprettes en type support gjennom Nav. Denne type support må være tilgjengelig i situasjoner hvor teknologien ikke fungerer som den skal eller ved andre behov for assistanse. Funn peker og på behovet for å sikre opplæring av kommunalt ansatte som mangler grunnleggende kompetanse om velferdsteknologi. Dette er i samsvar med flere fagrapporter på feltet. Et sentralt funn i undersøkelsen omfatter frykten for at velferdsteknologi skal erstatte menneskelig kontakt. Dette er i samsvar med «motstanderne» i debatten rundt innføring av moderne teknologi. Flere av informantene uttrykte og stor skepsis til ulike type overvåkningsutstyr av tjenestemottaker. Møtet med Nav/hjelpemidler viser at mange av mine informanter har svært blandede erfaringer i forhold til informasjon om moderne velferdsteknologiske løsninger (smarthusløsninger) samt få innvilget søknader til mer tradisjonelle hjelpemidler. Ingen av informantene har på noe tidspunkt fått tilbud om smarthusløsninger i bolig. Dette kan skyldes manglende kompetanse og kunnskap om velferdsteknologiske løsninger fra kommunens side samt representere en flaskehals i forhold til implementering av velferdsteknologi. En annen grunn kan være lav innkjøpskompetanse og svak økonomi. Bruk av ulike moderne teknologiske løsninger kan bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan få en større grad av selvstendighet og kunne delta på flere av livets områder. En viktig forutsetning i denne sammenheng omfatter tilrettelegging og opplæring av funksjonshemmede, pårørende og sosiale nettverk samt aktører som har ansvar for tilrettelegging.
7
Richardson, Jeremy, Eric Dixon, and Ted Boettner. Repairing the damage: cleaning up hazardous coal ash can create jobs and improve the environment. Union of Concerned Scientists, October 2021. http://dx.doi.org/10.47923/2021.12306.
Full textAbstract:
Although coal has powered the nation for generations and today offers well-paying jobs—often the best opportunities in more rural areas—coal negatively affects human health and the environment at every point in its life cycle: when it is mined, processed, transported, burned, and discarded (Freese, Clemmer, and Nogee 2008). Local communities— often low-income communities and/or communities of color—have for decades borne the brunt of these negative impacts, including air pollution, water pollution, and work- place injuries, illnesses, and fatalities.
8
Richardson, Jeremy, Eric Dixon, and Ted Boettner. Repairing the damage: cleaning up hazardous coal ash can create jobs and improve the environment. Union of Concerned Scientists, October 2021. http://dx.doi.org/10.47923/2021.14314.
Full textAbstract:
Although coal has powered the nation for generations and today offers well-paying jobs—often the best opportunities in more rural areas—coal negatively affects human health and the environment at every point in its life cycle: when it is mined, processed, transported, burned, and discarded (Freese, Clemmer, and Nogee 2008). Local communities— often low-income communities and/or communities of color—have for decades borne the brunt of these negative impacts, including air pollution, water pollution, and work- place injuries, illnesses, and fatalities.
9
Gikandi, Levi. COVID-19 and Vulnerable, Hardworking Kenyans: Why it's time for a strong social protection plan. Oxfam, Kenya Red Cross Society, Concern Worldwide, ACTED, IMPACT Initiatives, The Centre for Rights, Education and Awareness (CREAW), Wangu Kanja Foundation, November 2020. http://dx.doi.org/10.21201/2020.6591.
Full textAbstract:
Seven NGOs, the Kenyan government, the European Union and the Danish and German governments are working together to implement a ’Safety Nets’ programme targeting Kenya’s millions of informal workers. With rising food insecurity and sexual and gender-based-violence, mounting job losses, poor access to water and sanitation, and a lack of formal safety nets, the Kenyan informal sector has suffered the brunt of the COVID-19 pandemic. The Safety Nets programme has revealed that cash transfers which support the most vulnerable people, and are implemented safely, transparently and accountably, have the potential to help vulnerable households stave off starvation, infection and eviction. They can also help reduce the vulnerability of survivors and those at risk of sexual and gender-based violence. The results of this programme demonstrate that nascent Kenyan ‘social protection’ programmes should be 1) immediately extended and expanded to the many vulnerable Kenyans currently not enrolled in any social protection programme; and 2) strengthened long-term to make them more effective, sustainable and accountable.
10
Gorman, Clare. Exposing the Worst Forms of Child Labour in Bangladesh’s Leather Sector. Institute of Development Studies (IDS), February 2021. http://dx.doi.org/10.19088/clarissa.2021.001.
Full textAbstract:
As one of the country’s biggest employers and its second largest exporter, the leather sector is big business in Bangladesh. But it is also in crisis. A dramatic decrease in the global demand for leather since COVID-19 has led to the collapse of the supply chain with workers, especially children, bearing the worst of the brunt. As cracks in the industry’s surface widen, new research from the Child Labour: Action-Research-Innovation in South and South-Eastern Asia (CLARISSA) programme shines a light into its hidden corners, revealing examples of the worst forms of child labour (WFCL) at almost every turn.