Academic literature on the topic 'Bedrifter'

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Bedrifter.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Journal articles on the topic "Bedrifter"

1

Rasmussen, Bente, and Birgitte Johansen. "Kunnskapsarbeidere i dot.com-økonomien." Tidsskrift for Arbejdsliv 4, no. 2 (June 1, 2002): 25. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v4i2.108369.

Full text
Abstract:
Ledelseslitteraturen og media snakker om et nytt arbeidsliv og en ny type kunnskapsarbeidere som sies bare å være lojale mot sin egen CV og mer opptatt av sin personlige karriere enn av bedriftens ve og vel. Ved hjelp av data fra en studie av web-designere i reklamebransjen og en ung bedrift som leverer web-baserte databasesystemer på nettet, vil vi argumentere for at det 'nye' arbeidslivet og kunnskapsarbeiderne kan forstås med våre 'gamle' begreper. Selv om de nye kunnskapsarbeiderne er motivert av sin faglige interesse og synes at arbeidet er både meningsfylt og interessant, er de ekstremt lange arbeidsdagene først og fremst et resultat av det økonomiske presset som nyetablerte bedrifter i disse bransjene opplever.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Giertsen, Johan. "Generasjonsskifte i bedrifter." Lov og Rett 27, no. 01 (January 1, 1988): 26–39. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3061-1988-01-03.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Selnes, Fred. "Markedsføring i mindre bedrifter." Praktisk økonomi & finans 22, no. 03 (November 7, 2006): 51–58. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2871-2006-03-06.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Skarning, Nicolay. "Permitteringsadgangen i bedrifter uten tariffavtale og tillitsvalgte." Arbeidsrett 7, no. 03-04 (January 9, 2011): 159–70. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3088-2010-03-04-03.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Skøien, Jan, and Per Thoresen. "Virksomhetsutvikling i små og mellomstore bedrifter – Veier mot bedre lønnsomhet." Praktisk økonomi & finans 29, no. 03 (September 9, 2013): 40–46. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2871-2013-03-06.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Standal, Kjell, and Elbjørg Gui Standal. "Styrearbeidet i små og mellomstore bedrifter (SMB) – Hvilken kompetanse trengs i styrerommet?" Praktisk økonomi & finans 22, no. 03 (November 7, 2006): 3–10. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2871-2006-03-01.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Adriansen, Inge. "Krigen 1864 i dansk og tysk billedkunst." Sønderjydske Årbøger 127, no. 1 (January 1, 2015): 26–56. http://dx.doi.org/10.7146/soenderjydskeaarboeger.v127i1.113020.

Full text
Abstract:
Ved de første kunstakademier, der blev oprettet i 1600-tallet, blev historiemaleriet anset for den fornemste genre indenfor malerkunsten. Denne vurdering skyldtes de særlige krav, som en god historiemaler skulle opfylde. Ud fra historiske værker skulle han fortolke en fortidig begivenhed og omforme det til fængende billedsprog. I slutningen af 1700-tallet blev det tilladt også at skildre samtidige historiske begivenheder, og historiemaleriet kom nu i høj grad til at tjene til forherligelse af fyrstehuse og store mænds bedrifter. I slutningen af 1800-tallet svandt interessen for historiemaleriet, der dog nåede en opblomstring både i Danmark på grund af De slesvigske Krige og i Tyskland som følge af kejserrigets grundlæggelse.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Reitan, Bjørnar. "Finansiering av teknologibaserte bedrifter - 10 typiske finansierings-utfordringer på reisen fra såkorn til exit." Praktisk økonomi & finans 32, no. 01 (May 6, 2016): 77–88. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-2871-2016-01-09.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Schafft, Angelika. "Ansettelse av personer med psykiske lidelser i ordinære bedrifter: Vi må forstå arbeidsgivernes grunner." Tidsskrift for psykisk helsearbeid 4, no. 03 (December 11, 2007): 254–61. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3010-2007-03-03.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Andenæs, Mads H. "Ole Nyfløt: Bedrift og konsesjon. Konsesjon ved erverv av bedrifter, aksjer og selskapsandeler. Oslo 1989. 208 s. (inkl. 45 s. vedlegg og registre). Kr. 228." Lov og Rett 28, no. 10 (December 1, 1989): 489–91. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3061-1989-10-06.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Dissertations / Theses on the topic "Bedrifter"

1

Strømmen, Kathrine. "Rett virksomhet på rett sted : om virksomheters transportskapende egenskaper." Doctoral thesis, Norwegian University of Science and Technology, Faculty of Architecture and Fine Art, 2001. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-1178.

Full text
Abstract:

Økende transportarbeid med bil har uheldige konsekvenser

Siden bilen ble frigitt i 1960 har det vært en stor vekst i transportarbeid med

bil. Denne trafikken har en rekke uheldige konsekvenser, f.eks. stort energiforbruk, trafikkulykker og støy og luftforurensing. Mobiliteten har også ført til økt arealforbruk, byenes utstrekning har økt.

En måte å redusere disse ulempene på er en etterspørselsstyrt transportplanlegging, som blant annet omfatter tiltak knyttet til arealbruk. I rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging legges det opp til at virksomheter skal lokaliseres i samsvar med transporten de skaper. F.eks. bør publikumsretta servicetilbud lokaliseres i nærheten av kollektivknutepunkt og virksomheter som skaper tungtransport bør lokaliseres i tilknytning til jernbane, havn eller vegnett. Denne tankegangen er den samme som i den nederlandske ABC-metoden, "Rett virksomhet på rett sted".

I ABC-metoden utarbeides det mobilitetsprofil for virksomheter og tilgjengelighetsprofil for områder. En virksomhets mobilitetsprofil beskriver ulike egenskaper ved virksomheten som har betydning for transporten som blir skapt fra virksomheten. Et områdes tilgjengelighetsprofil defineres ut i fra hvor god tilgjengelighet det er med ulike transportmidler i området. En virksomhet skal, i følge metoden, lokaliseres slik at virksomhetens mobilitetsprofil er i samsvar med områdets tilgjengelighetsprofil.

Er virksomheters transportskapende egenskaper avhengig av virksomhetstype og virksomhetens lokalisering?

Tankegangen bak ABC-metoden bygger blant annet på to antakelser:

- En virksomhets transportskapende egenskaper er avhengig av virksomhetstype.

- En virksomhets transportskapende egenskaper er avhengig av virksomhetens lokalisering.

Jeg har undersøkt om disse er gyldige for norske forhold. Det har jeg gjort ved å undersøke transportskapende egenskaper i en rekke virksomheter.

Transportskapende egenskaper er beskrevet med:

• hvor mange turer som genereres

• hvilke reisemidler som benyttes

• hvor lange reisene er.

Trafikken omfatter persontrafikk (reiser foretatt av ansatte og besøkende) og godstrafikk til og fra virksomheten.

Jeg har forsøkt å forklare variasjoner i transportskapende egenskaper med: bystruktur/byplanmessige forhold, karakteristika ved personer og gods som kommer til eller fra virksomheten og virksomhetstype.


The increase in the use of private cars for transportation has serious consequences.

The transportation work by means of private cars has been steadily increasing since limited licensing was abolished in 1960. This has several consequences, e.g. increased consumption in non-renewable energy, increased number of car related accidents, noise and air pollution. The increased mobility has also resulted in an expanded use of land for urban purposes.

One way to reduce these negative effects is 'transport demand management'. This entails integrated transport and land use planning. The National Policy Guidelines for co-ordinated land-use and transport planning recommend that businesses and other bodies should be located in accordance with the type of transport they generate. Services for the general public should be located on the basis of an overall regional assessment, related to nodes in the public transportation network. Undertakings, which create heavy transport, are to be located close to the railway, a port or the main highway network. This approach rests i.a. upon the Dutch "ABC-policy": "The right business in the right location".

The Dutch ABC-method is based on development of mobility profiles for businesses and accessibility profiles for areas. The mobility profile describes characteristics of the business type, which are of importance to transportation and traffic. The accessibility profile measures the quality of access to a location by public transport and car. A business should be sited at the location best suited to its particular transport requirements.

Does the transport capacity ability of a business depend upon the type of business and the location of the business?

The ABC-policy is i.a. based on two assumptions:

- The transport generating ability of a business is dependent on the type of business in question.

- The transport generating capacity of a business is dependent on the location of the business in question.

I have examined if these assumptions are valid in a Norwegian context. The transportation generating capacity of 20 businesses has been investigated to examine this. Transport generating ability is described as:

• How many trips are generated;

• What means of transportation are used;

• How long are the journeys.

By traffic is meant traffic by persons (visitors and employees) and freight carriers to and from the business in question.

I have attempted to explain variations in transport generating capacity by urban structure, characteristics of persons and freight coming to and from the business, and business type. This is done by investigation of transport generating capacity of 20 businesses in Trondheim. The businesses are located in different types of locations; A-, B- and C-locations, and the businesses are of different types; manufacturing industry, retail businesses and offices.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Irgens, Cecilie. "Energieffektivisering i bygg - Kompetanse som konkurransefortrinn for tverrfaglige RI-bedrifter." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-15696.

Full text
Abstract:
Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan tverrfaglige RI-bedrifter i Norge kan få konkurransefortrinn i 2020 ved å inneha kompetanse innen energieffektivisering. Energieffektivisering er tiltak som fører til redusert energibruk i bygg uten at tiltakene senker komfort eller hindrer utførelse av andre bygningskrav. Etterspørselen etter energieffektive løsninger er økende i byggenæringen. Oppgaven er delt i to interesseområder; konkurransefortrinn og strategi, og kompetanse og RIbedriften. Det første intersseområdet fokuserer på tverrfaglige RI-bedrifters konkurranse med andre bedrifter i byggenæringen. Store organisasjoner, som tverrfaglige RI-bedrifter, er mindre fleksible enn små bedrifter og kan ha vanskeligere for å omstille seg. I det nye markedet innen energieffektivisering, har det allerede dukket opp flere mindre bedrifter som spesialiserer seg på ulike felt innen energieffektivisering. Det andre interesseområdet fokuserer på kompetanse og tverrfaglig samarbeid internt i RI-bedriften. Energieffektivisering er ikke et eget produkt, men krever at flere produkter eller systemer jobber godt sammen. Rett kompetanse i kombinasjon med godt samarbeid er essensielt for å få til gode løsninger. Området har fokus på kompetansen rådgivere innen elektro og VVS må besitte, samt samarbeidet mellom disse to faggruppene. I masteroppgaven er det benyttet flere forskningsmetoder. Kvantitative litteraturstudier og kvalitative casestudier med intervju og passive observasjoner er de mest sentrale metodene. Litteraturstudiet er utført ved hjelp av omfattende internettsøk, studier av fagbøker, artikler og rapporter. I casestudien fikk medarbeidere i bedriften mulighet til å uttale seg om energieffektivisering og kompetanse. Sammen med passive observarsjoner av bedriften utgjør dataene grunnlaget for evaluering av hypoteser. Valg av litteratur og casestudie er utført med tanke på at reliabilitet og validitet skal være ivaretatt. Oversikt over forskrifter, krav, løsninger og produkter krever kompetanse på høyt nivå. For at en RI-bedrifts kompetanse skal være unik, må bedriften kunne skreddersy energieffektive løsninger. Spisskompetanse, kreativitet, helhetlig tenkning, tverrfaglig samarbeid, evne til å se løsninger og god planlegging i tidligfase av et prosjekt vil være viktige egenskaper i byggenæringen fremover. God prosjektgjennomføring og tilgjengelighet til ressurspersoner er viktig for at kompetansem skal komme til nytte i prosjekter. Kompetansestyring er et viktig verktøy for å tenke langsiktig kompetansebygging. Direkte tilbakemelding mellom medarbeidere og fra leder til medarbeider kan være med å bidra til kompetanseheving. Energieffektivisering må sees som et av flere bidrag til bærekraft i bygg. Oppgaven konkluderer med at holdninger til energieffektivisering og tverrfaglig samarbeid må endres for at kompetanse innen energieffektiviserin i RI-bedrifter skal heves. Helhetlig tenkning, proaktivitet og kommunikasjon mellom faggruppene er viktig. Videre konkluderer oppgaven med at bedriftens konkurranseevne styrkes ved å etablere en tverrfaglig avdeling for bærekraft i bygg og / eller profesjonalisere interne prosjektledere.
The purpose of this thesis is to examine how interdisciplinary RI businesses1 in Norway can gain competitive advantage in 2020 by possessing expertise in energy efficiency. Energy efficiency are measures leading to reduced energy use in buildings without decrease in comfort measures or preventing the performance of other building requirements. The demand for energy efficient solutions is increasing in the construction industry. This thesis is divided into two areas of interest, competitive advantage and strategy, and qualifications and RI business. The first area of interest focuses on interdisciplinary RI-business competition with other companies in the construction industry. Large organizations, such as interdisciplinary RI businesses, are less flexible than smaller firms and may have a harder time adapting. In the new market energy efficiency has created, several smaller companies that specialize in various fields in energy efficiency has appeared. The second area of interest focuses on competence and interdisciplinary cooperation within the RI-business. Energy efficiency is not a separate product, but requires multiple products or systems to work well together. Right skills combined with good teamwork is essential to achieve good solutions. The area has focused on competance advisers in the electrical and plumbing must possess, as well as the cooperation between these two groups. The thesis has used several research methods. Quantitative literature studies and qualitative case studies with interviews and passive observations as the most important. The literature study is carried out through extensive internet search, study of books, articles and reports. In the case study, employees in the company had the opportunity to comment on energy efficiency and competence. Together with passive observations of the company, this constitute the data basis for the evaluation of the hypotheses. Selection of literature and case study is done considering that the reliability and validity must be addressed. An overview of the regulations, requirements, solutions and products requires a high level of competence. For an RI-business' competence to be unique, it must be able to customize energy efficient solutions. Competence, creativity, holistic thinking, interdisciplinary collaboration, the ability to see solutions and good planning early in a project, will in the future be important qualities in the building industry. Good project management and availability of competent personell is important in projects. Competency management is an important tool for thinking long-term capacity building. Direct feedback from employees, and from management to employee, will contribute to capacity building. Energy efficiency must be seen as one of several contributions to sustainability in buildings. This thesis concludes that attitude towards energy efficiency and interdisciplinary cooperation must change in order to make competence in energy efficiency grow in RI businesses. Holistic thinking, proactivity and communication between groups is important. Furthermore, the thesis concludes that the business' competitiveness is strengthened by establishing a department of sustainability in building and / or professionalize internal project managers. 1An RI-business is used as an abbreviation for businesses with engineering advisors in various fields
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Hovland, Catrine Hernes. "Kommunikatørenes perspektiv : Hvordan ulike bedrifter jobber med sosiale medier, og hvordan kontekst og forståelsesrammer påvirker resultater." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-22612.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Eidskrem, Ingmunn. "Eksterne kurs: Et springbrett til kompetanse? : En organisasjonsteoretisk studie av konnektiv læringspraksis i tre mellomstore oppdragstakende bedrifter." Doctoral thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of sociology and political science, 2007. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-1648.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Tømte, Cathrine Edelhard. "Å snakke skriftlig sammen : En studie av skriftbasert, digital kommunikasjon i organisasjoner." Doctoral thesis, Norwegian University of Science and Technology, Faculty of Arts, 2005. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-655.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Langeland, Christine Marie W. ""Som HR leder så handler det om kommunikasjon" : En fenomenologisk studie om hva HR ledere i bedrifter opplever som viktig i deres arbeid med å motivere ansatte slik at de føler mestring, og utfordringer med dette arbeidet." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25489.

Full text
Abstract:
I denne kvalitative studien ble det undersøkt hvordan HR ledere i fremgangsrike bedrifter arbeider for å motivere ansatte slik at de føler mestring på arbeidsplassen. Videre ble det undersøkt hvilke utfordringer HR ledere møter på i deres arbeid med mestring og motivasjon. Dette ble undersøkt gjennom problemstillingen: Hvordan arbeider HR ledere for å motivere de ansatte slik at de føler mestring, og hva oppleves som mest utfordrende med dette arbeidet? Forskningsdeltakerne i studien er to HR ledere og en HR direktør, som til daglig arbeider i tre ulike bedrifter i Norge. Jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer med de i slutten av januar 2014. Gjennom analysen kom jeg fram til tre kategorier: 1) Opplevelse av mestring gjennom god kommunikasjon, 2) Tilhørighet og motivasjon via tilbakemeldinger, og 3) Gode løsninger av utfordringer. Den første kategorien handler om å legge til rette for en god kommunikasjon og dialog, som er med på å danne forventninger hos ansatte om å mestre sine arbeidsoppgaver. Den andre kategorien tar for seg betydningen av å gi feedback til medarbeiderne, som bidrar til motiverte medarbeidere som føler tilhørighet og trives på jobb. Den tredje og siste kategorien illustrerer noen utfordringer som HR lederne møter på i deres arbeid med å motivere sine medarbeidere og gir innsyn i hvordan utfordringer eller konflikter som oppstår mellom en HR leder og medarbeiderne, best løses gjennom å snakke sammen. Konklusjonen er ut i fra de opplevelser og erfaringer forskningsdeltakerne i min studie har, at å ha en god dialog med sine ansatte er det viktigste for å lykkes i deres arbeid. Det er av stor betydning for å finne ut hva som motiverer deres medarbeidere, og hva som kan gjøres for å opprettholde ansatte sin motivasjon og forventninger om å mestre. I tillegg er det å snakke sammen viktig når HR ledere møter på utfordringer, hvor det ofte dreier seg om å håndtere varierte arbeidsforhold eller konflikter. Videre poengteres betydningen av å gi feedback og det å tilrettelegge for at ansatte opplever tilhørighet til bedriften, for at HR ledere skal nå sine mål og få gode resultater for bedriften. Studien er ikke representativ for alle som arbeider som HR ledere i bedrifter i Norge, fordi den har et mindre utvalg som representerer tre HR ledere sine opplevelser og erfaringer. Likevel er det mulig at noen av deltakerne i denne studien, eller andre HR ledere vil kjenne seg igjen. Det kan skje ved at de opplever at funn i denne studien er overførbare til dem selv, ut ifra deres egne erfaringer og opplevelser i deres arbeid som HR leder i en bedrift.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Stensli, Morten. "Bedrifters utbytte av deltagelse i FME (Forskingssenter for Miljøvennlig Energi)." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-20966.

Full text
Abstract:
Denne masteroppgaven er en studie av verdiskapningen som skjer for partnerbedrifter i forskingssentre for miljøvennlig energi (FME). Problemstillingen jeg har valgt for denne oppgaven er: Er deltagelse i FME verdiskapende for partnerbedrifter? For å finne svar på denne problemstillingen har jeg valgt å gjøre kvalitative intervjuer med personer tilknyttet ett FME. Som FME ble Bioenergy Innovation Centre (CenBio) valgt for dette studiet. Dette på grunn av at CenBio fyller hele verdikjeden for industrien, arbeider tett opp mot et eksiterende market. De har klare definisjoner på innovasjon, norske mål om å øke produksjonen av bioenergi til 28TWh i 2020 fra 14 TWh i 2008. Ett siste argument er mine veilederes kjennskap til CenBio. Studiets hovedfunn er knyttet til rammeverket for absorberende kapasitet (absorpative capacity) og hvordan FME bidrar til å øke partnerbedriftenes verdiskapning gjennom absorberende kapasitet. For å finne ut av dette har jeg valgt å generere ett hjelpespørsmål: Bidrar FME'en CenBio til å øke partnerbedriftenes absorberende kapasitet, eventuelt hvordan? Jeg viser i min teorigjennomgang klare sammenhenger mellom verdiskapning, forsking og utvikling, samt mulige konkurransefordeler. Absorberende kapasitet omfatter mye av dette og jeg viser ved å øke en bedrifts absorberende kapasiteten øker man også verdiskapningen. Absorberende kapasitet deles opp i fire deler; (1) anskaffelse, (2) assimilering, (3) transformasjon og (4) utnyttelse av kunnskap. Jeg viser i denne masteroppgaven hvordan FME bidrar på forskjellige punkter for å øke disse fire elementene av absorberende kapasitet. Zahra og George (2002) presenterer 6 påstander angående absorberende kapasitet, som jeg i denne oppgaven ønsker å støtte/motbevise gjennom mine kvalitative intervjuer. Jeg velger å omskrive disse for å tilpasse påstandene CenBio. Her finner jeg ved bruk av både teori og empiri støtte for påstandene (a, b, c og d) siden CenBio direkte kan påvirke disse påstandene. De to siste påstandene (e og f) problematiseres siden CenBio ikke direkte kan påvirke den absorberende kapasiteten gjennom disse påstandene. Til slutt konkluderer jeg med at CenBio øker partnerbedriftenes absorberende kapasitet. Ved å bruke de omskrevene påstandene kommer jeg med praktiske tiltak for CenBio for å øke partnerbedriftenes absorberende kapasitet, og dermed mulig verdiskapning. Ved hjelp av disse påstandene besvarer jeg også masteroppgavens problemstillingen og viser at FME er verdiskapende for partnerbedriftene.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Bjurbeck, Sigurd. "Markedsføring på nettet : En studie av bedrifters strategier for å bygge og opprettholde gode kunderelasjoner via sosiale medier." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16669.

Full text
Abstract:
Denne kvalitative studien undersøker hvordan bedrifter kan utnytte mulighetene i de sosiale mediene til markedsføringsbruk. Sosiale medier representerer en plattform der gårsdagens mottakere er omgjort til dagens brukere. Når bedrifter tar disse mediene i bruk for å markedsføre sine produkter og tjenester, stilles det radikalt nye krav til hvordan de bør gå frem for å lykkes. Ved siden av kun å eksistere som et alternativ til de tradisjonelle mediene, tar de sosiale mediene over en stadig større andel del av bedrifters markedsføring fra de tradisjonelle. Foruten forandringer i typer medier som benyttes, har markedsføringsstrategiene som er typiske for de tradisjonelle mediene i dag en svekket påvirkningskraft på publikum. Endringer på kultur- og samfunnsnivå har en rekke implikasjoner for hvilken type  markedsføring som lykkes. Denne studien bruker et casedesign for å undersøke hvordan fem norske bedrifter benytter ulike sosiale medier til å bygge og opprettholde positive kunderelasjoner. Bedriftene er valgt ut på bakgrunn av deres suksess på det nevnte området. Bedriftenes strategier på de sosiale mediene har blitt undersøkt for å kunne avdekke ulike faktorer og mekanismer som ligger bak bedriftenes vellykkede tilstedeværelse på de sosiale mediene. Studiens funn indikerer i all hovedsak at strategiene baserer seg på mellommenneskelig kommunikasjon og deltagelse, ærlighet, og innovativ bruk av gamle salgsknep i samspill med ny teknologi for å skape ønskede effekter.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Wulff, Kristin. "Oppfatninger om tydelig ledelse i en relasjonsorientert bedrift : - å slipe en diamant." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25953.

Full text
Abstract:
Kantega er en diamant. En diamant som ikke har fått slipt alle fasettene sine enda. Gjennom denne oppgaven utforskes hva som skal slipes. Måten dette gjøres på er at jeg har spurt flere ansatte i Kantega Trondheim om hvilke oppfatninger de har om tydelig ledelse. Grunnen til at jeg sammenligner det å utføre tydelig ledelse med å slipe en diamant, er at når diamanten er uslipt er den grå og kan tas for å være en vanlig stein. Men når man får slipt den ser man hvor vakker den er - og man ser inn i den. De viktigste teoriene i oppgaven er innenfor feltet relasjonsledelse, det er mulig at noen vil plassere alt jeg skriver om innenfor den avgrensningen. Men samtidig er relasjonsledelse et mye større fag enn det jeg har kunnet dekke her. Jeg fikk også mange andre gode innspill fra mine kolleger om hva tydelig - og utydelig - ledelse er, enn det jeg kunne ta med i denne oppgaven. Jeg argumenterer for at det er viktig at vi som ledere forstår hvilke ledelsesmodeller vi jobber innenfor, og at vi oppfører oss som rollemodeller - spesielt i den verdibaserte delen av vår ledelse, men også ellers. Jeg forteller også at det ser ut som ledelsesfilosofien trenger å bli litt tydeligere, og at vi må gi tillit og ha troen på hvert enkelt menneskes potensiale. Det er veldig sjelden at noen ansatte trenger å styres, det er når de skal gjøre noe de har lav kompetanse på. Som regel trenger man mest å gi dem troen på seg selv og sine muligheter. En inspirasjon der foreslår jeg kan være at vi understreker at verdiene våre er noe vi skal strebe mot - ikke noe vi skal slå oss til ro med at vi er.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Johansen, Jens Petter Kirkhus. "Konstruksjonen av et kollektivt energisystem : En kvalitativ casestudie av energisamarbeidet mellom bedriftene i Kviamarka industriklynge." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-17456.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Books on the topic "Bedrifter"

1

Opstad, Steinar. Ledelse i små og mellomstore bedrifter. [Oslo]: J.W. Cappelen, 1986.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Almquist, Carl Jonas Love. Amorina: Den förrykta frökens lefnadslopp och sällsynta bedrifter. Stockholm: Svenska vitterhetssamfundet, 2002.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Norway. Lovsamling for små og mellomstore bedrifter 88/89. [Oslo]: J.W. Cappelen, 1988.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Sletbak, Liv Tyskø. Bibliotektjenester i bedrifter som ligger geografisk spredt: Muligheter ved intranett. Oslo: [Riksbibliotektjenesten], 1999.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Grønmo, Sigmund. Sosiale nettverk og økonomisk makt: Overlappende styremedlemskap mellom norske bedrifter 1970-2000. Bergen: Fagbokforlaget, 2003.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Saxo. Danmarks riges krønike: Danernes bedrifter fra den ældste tid og frem til omkring år 1200. København: Asschenfeldt, 1985.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Aagaard, Erik C. Bedriftens personalhåndbok: Rett og plikt i arbeidsforhold. 7th ed. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Aagaard, Erik C. Bedriftens personalhåndbok: Rett og plikt i arbeidsforhold. 8th ed. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Helsvig, Kim G. Pax Forlag, 1964-2014: En bedrift. Oslo: Pax Forlag A/S, 2014.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Irgens-Jensen, Harald. Bedriftens hemmelighet-- og rettighet?: Immaterialrett, kontraktsrett og konkurranserett møtes. Oslo: Universitetsforlaget, 2010.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Book chapters on the topic "Bedrifter"

1

Goth, Ursula Småland, Espen Schønfeldt, and Liv Oddrun Voll. "Utdanning for yrkeslivet: Samsvar mellom ferdigheter det undervises i og ferdigheter som etterlyses." In Fra barnehage til voksenliv, 231–55. Novus forlag, 2020. http://dx.doi.org/10.52145/rkiy9655.

Full text
Abstract:
Fagopplæringen i Norge består av en kombinert opplæring mellom skole og bedrift. Hovedmodellen bygger på to års opplæring i videregående skole (vg1 og vg 2) og to år som lærling i bedrift (vg 3). Ofte oppleves overgangen fra elev til lærling som vanskelig. Studien har som mål å belyse innholdet i elektroundervisningen, sammenhengen mellom lærerens grunnkompetanse i elektro og kartlegging av arbeidslivets behov. Studien hadde en kvalitativ og, en kvantitativ tilnærming og datagrunnlaget baserer seg på 15 faglærere i videregående skole og 38 opplæringsansvarlige i bedrifter i Oslo og Akershus fylkeskommune. Studien viser at innholdet i elektroopplæringen på yrkesfaglinjen teknisk industriell produksjon (TIP) i Oslo og Akershus er omfattende og dekker mange emner som arbeidslivet ikke vurderer som relevant for yrkesutøvelsen. Den store mengden fagområder legger i liten grad til rette for dybdelæring. Undervisningen krever ofte gode forkunnskaper i matematikk og naturfag, og dette er ikke tilpasset elevgruppens forutsetninger. Manglende fokus på sentralt fagstoff fører til at elevene manglet grunnleggende ferdigheter i sentrale fagemner ved overgang til lærlingetiden etter to år i videregående skole. Vi konkluderer med at elektroutdanning i TIP ikke oppnår relevant læringsutbytte for elevene ved overgang fra skole til lærlingetiden.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Fitjar, Rune Dahl, and Utku Ali Rıza Alpaydın. "Næringslivets samhandling med universiteter og høgskoler i og utenfor regionen: Funn fra en undersøkelse av norske bedrifter." In Geografi, kunnskap, vitenskap, 177–94. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2019. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.73.ch7.

Full text
Abstract:
The chapter examines collaboration with universities from the perspective of firms, drawing on survey data from 1200 Norwegian firms. Around one in five firms collaborate with a university. The firms provide various motives for collaborating, including access to knowledge, access to students and staff, and improving their reputation. The collaborations span a wide variety of different mechanisms, including research, teaching and other activities. Frequently used indicators of university-industry interaction, such as joint research projects and contract research, account for less than half of all collaborations, while informal consultations and training or educational programmes emerge as important areas of collaboration. In two-thirds of the cases, the local university is the most important partner for university-industry interaction, while the national technical university NTNU accounts for more than half of the most important inter-regional connections. In total, 93 percent of firms involved in university-industry interaction have connections to their local universities. However, half of them also interact with universities in other regions of Norway, and 30 percent with foreign universities. Hence, local universities can act as bridges that also enable firms to reach distant research groups.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Reports on the topic "Bedrifter"

1

Enehaug, Heidi, and Steinar Widding. Språkopplæring i bedrift. En veiviser. Oslo: Arbeidsforskningsinstuttet, 2011. http://dx.doi.org/10.7577/afi/fou/2011/2.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!

To the bibliography