Relevant bibliographies by topics / Beregnung

Contents

  1. Journal articles
  2. Dissertations / Theses
  3. Books
  4. Book chapters

Academic literature on the topic 'Beregnung'

Author: Grafiati
Published: 4 June 2021
Last updated: 1 February 2022

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Beregnung.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Journal articles on the topic "Beregnung"

1

Freckmann, W. "Untergrundbewässerung oder Beregnung?" Bodenkunde und Pflanzenernährung 29, no. 1 (January 11, 2007): 353–61. http://dx.doi.org/10.1002/jpln.19430290129.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Ostermann, Ulrich. "Beregnung in Nordostniedersachen." Wasser und Abfall 14, no. 12 (December 2012): 18–22. http://dx.doi.org/10.1365/s35152-012-0261-y.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Timans, Ursula. "Einfluß der sauren Beregnung und Kalkung auf die Nematodenfauna." Forstwissenschaftliches Centralblatt 105, no. 1 (December 1986): 335–37. http://dx.doi.org/10.1007/bf02741739.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Grimmeisen, W., K. Kreutzer, and J. Bittersohl. "Einfluß der Beregnung auf Matrixpotentiale und Bodendurchfeuchtung im Höglwald-Experiment." Forstwissenschaftliches Centralblatt 105, no. 1 (December 1986): 295–99. http://dx.doi.org/10.1007/bf02741731.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Krogmann, H. "Ungestörte Bodensäulen: eine Methode zur Herstellung, Beregnung und Installation im Labor." Zeitschrift für Pflanzenernährung und Bodenkunde 149, no. 3 (1986): 271–76. http://dx.doi.org/10.1002/jpln.19861490304.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Stienen, H. "Nährelementgehalte in den Feinwurzeln der Fichte nach saurer Beregnung und Kalkung." Forstwissenschaftliches Centralblatt 105, no. 1 (December 1986): 321–24. http://dx.doi.org/10.1007/bf02741736.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Schmitt, U., M. Ruetze, and W. Liese. "Rasterelektronenmikroskopische Untersuchungen an Stomata von Fichten- und Tannennadeln nach Begasung und saurer Beregnung." Forest Pathology 17, no. 2 (April 1987): 118–24. http://dx.doi.org/10.1111/j.1439-0329.1987.tb00736.x.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Thiele, Annelies, and Manfred Thiele. "Einsatz von Beregnung und Stickstoffdüngung bei Resistenzprüfungen von Winterweizen gegenüberPseudocercosporella herpotrichoides(Fron) Deighton." Archives Of Phytopathology And Plant Protection 27, no. 5 (January 1991): 387–94. http://dx.doi.org/10.1080/03235409109434480.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Groß, M., and P. Lübbers. "Entwicklung der Verfärbung und der Holzfeuchte von Tannen- und Fichtenholz nach einjähriger Beregnung." Holz als Roh- und Werkstoff 50, no. 11 (November 1992): 456. http://dx.doi.org/10.1007/bf02662788.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Reiter, Hannelore, J. Bittersohl, R. Schierl, and K. Kreutzer. "Einfluß von saurer Beregnung und Kalkung auf austauschbare und gelöste Ionen im Boden." Forstwissenschaftliches Centralblatt 105, no. 1 (December 1986): 300–309. http://dx.doi.org/10.1007/bf02741732.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Dissertations / Theses on the topic "Beregnung"

1

Jüschke, Elisabeth. "Effluent irrigation and agricultural soils effects on the dynamics of organic carbon and microbial activity in agricultural soils in Israel." Hamburg Kovač, 2008. http://d-nb.info/993077013/04.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Schwarz, Daniela [Verfasser]. "Untersuchungen zur Entwicklung einer wassersparenden Methode für die streifenförmige Beregnung von Dammkulturen im Feldgemüsebau / Daniela Schwarz." Kassel : Universitätsbibliothek Kassel, 2019. http://d-nb.info/1193089816/34.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Beckmann, Björn-R. "Wirkung einer Folie auf den Wärmehaushalt eines Pflanzenbestandes mit und ohne gleichzeitiger Frostschutzberegnung." Universitätsbibliothek Leipzig, 2016. http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:bsz:15-qucosa-212352.

Full text
Abstract:
In der vorliegenden Arbeit wird ein Simulationsmodell zur Bestimmung der Beregnungsmenge vorgestellt, um das Absinken der Temperatur unter 0°C eines mit einer Plastikfolie abgedeckten Bodens möglichst zu verhindern. Es wurden numerische Berechnungen für den nackten Boden und für den mit Folie abgedeckten Boden mit und ohne gleichzeitiger Frostschutzberegnung durchgeführt. Die Ergebnisse zeigen z.B., daß die Bodenoberflächentemperatur bei einer Beregnung von nur 75% der Sollvorgabe relativ stark absinkt. Dieses liegt an der relativ großen Gefrierwärme von Wasser. Ein nur mit Folie abgedeckter Boden schützt nur in den wenigsten Fällen vor Bodenfrost. Die Simulationsergebnisse stimmen gut mit den gemessenen überein
A model to determine the minimum amount of water required to hold the soil temperature above 0°C under a plastic mulch is presented. Numerical experiments with and without consideration of the mulch foil, with and without sprinkling of the mulch foil were performed. The results substantiate that sprinkling par example at 75% of the usual used rate of water is sufficient to avoid that the soil temperature falls below 0°C because of the relative big freezing energy of water and that mulching alone cannot prevent the soil temperature from decreasing below that value. The model results are in good agreement with observations
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Beckmann, Björn-R. "Wirkung einer Folie auf den Wärmehaushalt eines Pflanzenbestandes mit und ohne gleichzeitiger Frostschutzberegnung." Universität Leipzig, 1995. https://ul.qucosa.de/id/qucosa%3A15019.

Full text
Abstract:
In der vorliegenden Arbeit wird ein Simulationsmodell zur Bestimmung der Beregnungsmenge vorgestellt, um das Absinken der Temperatur unter 0°C eines mit einer Plastikfolie abgedeckten Bodens möglichst zu verhindern. Es wurden numerische Berechnungen für den nackten Boden und für den mit Folie abgedeckten Boden mit und ohne gleichzeitiger Frostschutzberegnung durchgeführt. Die Ergebnisse zeigen z.B., daß die Bodenoberflächentemperatur bei einer Beregnung von nur 75% der Sollvorgabe relativ stark absinkt. Dieses liegt an der relativ großen Gefrierwärme von Wasser. Ein nur mit Folie abgedeckter Boden schützt nur in den wenigsten Fällen vor Bodenfrost. Die Simulationsergebnisse stimmen gut mit den gemessenen überein.
A model to determine the minimum amount of water required to hold the soil temperature above 0°C under a plastic mulch is presented. Numerical experiments with and without consideration of the mulch foil, with and without sprinkling of the mulch foil were performed. The results substantiate that sprinkling par example at 75% of the usual used rate of water is sufficient to avoid that the soil temperature falls below 0°C because of the relative big freezing energy of water and that mulching alone cannot prevent the soil temperature from decreasing below that value. The model results are in good agreement with observations.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Aalerud, Petter Johan. "Primærenergikonseptet og beregning av primærenergifaktorer." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for energi- og prosessteknikk, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-19326.

Full text
Abstract:
Det globale energibehovet øker for hvert år og vil fortsette å gjøre det i framtiden. Siden omtrent 1850 har energiforsyningen vært dominert av fossile brensler. Konvertering til el fra fossile brensler er lite energieffektivt og bruk av fossile brensler medfører store utslipp av klimagasser. Energi og klima har fått økende oppmerksomhet i løpet av de siste par 10-årene. Som en konsekvens av dette har man innsett at systemgrensene for energibruk må utvides. Primærenergikonseptet tar for seg dette ved at det tar hensyn til den totale energieffektiviteten og utslippet av klimagasser i hele verdikjeden for energi. Formålet med denne oppgaven har vært å belyse primærenergikonseptet og problemområdene vedrørende dette konseptet. I tillegg har primærenergiforbruket (PE-forbruket) og utslippet av klimagasser (GHG-utslippene) blitt analysert for forskjellige energiressurser. Omtrent 40 % av den totale energibruken i Norge brukes i bygninger. Av denne energien er igjen 80 % elektrisitet. Det er et mål i Norge å øke andelen fornybar energi, og varme produsert fra forbrenning av biomasse er et av satsningsområdene. Flis og pellets er de to mest kommersielle biobrenslene som brukes i dag, og det har derfor blitt lagt vekt på disse to brenslene i analysene av energiressurser. Valg av systemgrenser og metodikk gjør at verdier for PE-forbruk og GHG-utslipp varierer i ulike studier. Den europeiske standarden EN 15603:2008 setter rammene for hvordan primærenergifaktor og utslippskoeffisient for energiressurser skal beregnes i Europa. Det er i henhold til denne standarden valgfritt å inkludere energibruk og GHG-utslipp knyttet til infrastruktur for energikonvertering og distribusjon av elektrisitet og varme. Det er også valgfritt å inkludere andre gasser enn CO2 som gir bidrag til drivhuseffekten. Utslipp av N2O fra dyrking av energivekster gir betydelige bidrag til drivhuseffekten. Utslippskoeffisienten for vannkraft kan stige fra 4 til 237 g CO2eq/kWh hvis indirekte effekter som endring av landområder inkluderes. Beregninger i denne oppgaven viste at konstruksjon og demontering av varmesentral og distribusjonsnett utgjør 0,16 – 1 % av PE-forbruket og 1,15 – 6 % av GHG-utslippet for nærvarme. For vannkraft er infrastruktur det som bidrar mest til det totale PE-forbruket. For beregning av PE-forbruk og GHG-utslipp for flis ble data fra flere ulike rapporter benyttet. I tillegg ble det tatt kontakt med flere personer i Norge som jobber eller har jobbet med å kartlegge energibruken i verdikjeden for flis. Alt fra hogst til levering av flis hos sluttbruker ble inkludert i analysen. Primærenergifaktoren for flis varierer fra 1,017 til 1,086 kWh PE/kWh brensel. Utslippskoeffisienten varierer fra 5,468 til 22,663 g CO2eq/kWh brensel. Variasjonene skyldes forskjellige verdikjeder, volum på tømmeret, transportavstander og allokeringsmetode. For flis fra stammevirke og buntet GROT var det transport av tømmer og bunter som bidro mest til det totale PE-forbruket og GHG-utslippet. For flis fra heltre og GROT som ble fliset på velteplass var det prosessene på hogstfeltet som bidro i størst grad. Økonomisk allokering viste seg å være det mest gunstige fordi en stor del av energiforbruk og GHG-utslipp for hogst og administrasjon ble allokert til sagtømmer. Allokering basert på energiinnhold gav større primærenergifaktor og utslippskoeffisient enn hvis allokering ble unngått for flis fra buntet GROT. Dette skyldtes antagelsen om at energiforbruk og utslipp knyttet til administrasjon skulle allokeres på lik linje som hogst. Pelletsproduksjonen til Hallingdal Trepellets ble analysert for å beregne PE-forbruk og GHG-utslipp for pellets. Resultatene ble sammenlignet med en analyse av pelletsproduksjonen på Averøy utenfor Kristiansund. For pellets fra Hallingdal ble alt fra hogst av tømmer til levering av pellets hos kunde inkludert innenfor systemgrensene. Det ble utarbeidet et referansescenario i tillegg til flere scenarioer der distribusjonsmengde, fuktighet på tømmer, tørkeprosessen, elforsyningen og endring i transportavstand for tømmer og pellets ble analysert. Ved å kombinere flere av scenarioene ble det opprettet et realistisk «beste utfall»-scenario og et «verste utfall»-scenario. Resultatet viste at primærenergifaktor for pellets varierer mellom 1,152 og 1,334 kWh PE/kWh pellets. Utslippskoeffisienten varierer mellom 14,867 og 68,962 g CO2eq/kWh pellets. Variasjonene skyldes i hovedsak to ting: tørking av råvarer (flis) og elforsyning. Primærenergifaktoren for pellets ble betydelig lavere når man kun inkluderte primærenergien som blir brukt til tørking av flis, istedenfor den totale energien som blir brukt. Mesteparten av energien som blir brukt til tørking kommer fra forbrenning av husholdningsavfall. Utslippskoeffisienten ble betydelig lavere når utslippene fra forbrenning av avfall ble allokert til produktene i avfallsblandingen. I referansescenarioet ble det antatt at el som brukes i prosesseringen av pellets kommer fra vannkraft. Dersom kullkraft erstattet vannkraft økte utslippene i referansescenarioet fra 42,034 til 98,603 g CO2eq/kWh pellets. I «verste utfall»-scenarioet var det antatt at elforsyningen var en europeisk elmiks. Uttak av råmaterialer utgjorde kun 2,8 – 4,8 % av det totale energiforbruket i referansescenarioet og 6,93 % av det totale GHG-utslippet.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Lundseng, Aleksander, and Ivar Vikan. "Beregning av generatorer ved modernisering av kraftverk." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for elkraftteknikk, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-11219.

Full text
Abstract:
Bakgrunnen for dette prosjektet er det økte behovet for rehabilitering og oppgradering av vannkraftgeneratorer både i Norge og i resten av Europa. Behovet er basert på den store usikkerheten med å fastslå gjenstående levetid for aldrende generatorer, samtidig som at konsekvensene ved et havari ofte vil være store. Kostnadene ved en rehabilitering vil normalt være betydelige lavere enn ved et eventuelt havari. I tillegg kan endret drift og kjøremønster stille nye krav til generatorene. For å kunne gjennomføre beregninger i forbindelse med en rehabilitering eller oppgradering er det nødvendig med et beregningsprogram. Uten et slikt verktøy blir beregningsprosessene meget tidskrevende og uhåndterlige. Siden slike beregningsprogram ikke var tilgjengelige ble det nødvendig å utvikle et eget beregningsprogram. Programmet GenProg ble derfor utarbeidet med utgangspunkt i formelverket fra høstprosjektet [1]. GenProg er basert på et bredt teoretisk grunnlag og dekker de elektromagnetiske aspektene ved konstruksjon av en synkrongenerator.For å kontrollere påliteligheten til GenProg ble resultatene fra programmet sammenlignet med testresultater fra produserte maskiner. Denne sammenligningen viser at beregningene fra GenProg stemmer godt med de oppgitte verdiene. Det anbefales at før GenProg tas i bruk bør Vedlegg 1 - Oppstartseksempel GenProg og kapittel 3 - Programforklaring leses grundig. Dette for å øke forståelsen for hvordan programmet fungerer, og dermed sikre best mulige resultater fra beregningene.Videre ble det gjennomført oppgraderinger av to maskiner fra 50- og 60-tallet. Maskin 1 er en motor/generator med 14 poler og en merkeeffekt på 14 MVA. Maskin 2 er en elvekraftgenerator med 44 poler og en merkeeffekt på 27 MVA. Det ble undersøkt forbedringspotensialet ved bytte av statorvikling, bytte av statorblikk, endring av spenning og sportall og ved å øke maskinens utnyttelsessiffer. Resultatene viser at den største virkningsgradsøkningen kommer ved bytte av statorvikling og statorblikk. For viklingen kommer forbedringen av mindre isolasjon og følgelig større kobberareal i sporet. For blikket er det hovedsakelig reduksjonen av de relative tapene som utgjør forbedringen, men også muligheten for å endre for eksempel tannbredde, sporhøyde og kjølekanalene øker forbedringsmulighetene. For maskinene som ble undersøkt i dette prosjektet ga en økning i spenning liten eller ingen gevinst. Det samme gjelder for sportall, dersom sportallet ikke økes sammen med spenningen. Dersom statorvikling og statorblikk byttes vil dette føre til en svært lite belastet maskin. Det anbefales at dersom generatorene oppgraderes bør muligheten for økning av ytelse undersøkes, selv om dette i mange tilfeller forutsetter bytte av feltvikling.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Askevold, Bjørnar Eggesbø. "Brukergrensesnitt for beregning av tverrsnittsdata for komplekse bjelketverrsnitt." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for produktutvikling og materialer, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25912.

Full text
Abstract:
Dynamiske beregninger benytter seg ofte av bjelkemodeller, og er avhengig av korrekte tverrsnittsdata. Det er derfor et behov for et program som kan brukes til modellering av komplekse tverrsnitt. Rapporten omhandler utviklingen av et brukergrensesnitt til en programpakke for beregning av komplekse tverrsnitt. Den ferdige applikasjonen er en modul i en programpakke, og gir brukeren mulighet for modellering av tverrsnitt samt visualisering av resultatdata etter en analyse. Modelleringen kan utføres med forholdsvis avanserte operasjoner, og det har vært fokus på å lage en applikasjon som er brukervennlig og effektiv i bruk for flere brukergrupper. Brukergrensesnittet er laget med kryssplattformstøtte ved hjelp av Qt og følger arkitekturmønsteret Model-View-Controller (MVC) for god lesbarhet. En del av modelleringsrammeverket OpenCASCADE Technology (OCCT) blir brukt for levere brukeren enkelte verktøy for modelleringen, og grafikkvinduet er basert på The Visualization Toolkit (VTK), som er et omfattende rammeverk for visualisering.Rapporten redegjør for programpakkens oppbygning og utvikling, og beskriver applikasjonens rolle i pakken. De til dels store rammeverk som blir brukt for å levere funksjonalitet blir gjennomgått og vurdert opp mot funksjonalitet. Til slutt følger det en detaljert beskrivelse av implementasjonen av både systemarkitektur og brukerinteraksjon. Rapporten inneholder også dokumentasjon bak designvalg og beslutninger tatt i utviklingsprosessen.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Strømstad, Kristian. "Applikasjon for beregning av tverrsnittsparametre for komplekse bjelketverrsnitt." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for produktutvikling og materialer, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25914.

Full text
Abstract:
Rapporten beskriver arbeidet som er gjennomført ved NTNU i vårsemesteret 2014 der det er utviklet en applikasjon for å gjøre elementanalyse av komplekse bjelketverrsnitt. Applikasjonen kan beregne spenningsfordelinger over vilkårlige tverrsnitt som er utsatt for torsjonsmoment eller bøyemomenter. Det er skrevet i C++ og parallelt med denne oppgaven har at annet prosjekt tatt for seg utviklingen av et brukergrensesnitt for applikasjonen som er basert på visual toolkit-platformen VTK. Tester har blitt gjennomført for å validere resultatene og disse har vist seg å stemme tilfredsstillende godt med virkeligheten. For torsjonsanalysen avhenger presisjonen langs randen av geometrien av et fint mesh. I bøyemomentsanalysen skyldes eventuelle avvik avrundingsfeil.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Då, Klara. "Beregning og dimensjonering av Gulliksrud bru etter Eurokodeserien." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for konstruksjonsteknikk, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-26872.

Full text
Abstract:
Denne oppgaven har i hovedsak gått ut på å beregne en eksisterende bru, Gulliksrud bru, og dimensjonere den etter prosjekteringsreglene. Brua er en etteroppspent platebru med syv spenn og har en lengde på 183 m. Resultatet er basert på beregningene som er utført ved hjelp av NovaFrame, håndberegninger og relevant teori. Første del av oppgaven består av relevant bakgrunnsstoff som brukes videre til modellering og beregning,Det viktigste som er blitt gjort i denne oppgaven er å kontrollere moment- og skjærkapasitet i bruddgrensetilstand og spennings- og rissviddebegrensning i bruksgrensetilstand. Fra bruddgrensetilstand har tverrsnittet tilstrekkelig momentkapasitet mot ytre belastning i felt og over støtte. Skjærstrekkapasiteten er mindre enn dimensjonerende skjærfrakt. Brua overholder derimot skjærtrykkapasiteten massevis. Denne oppgaven følger prosjekteringsreglene etterEurokode 2 .Prosjektering av betongkonstruksjoner. Del 1-1. Allmenne regler og regler for bygninger.Beregningene av spenninger og rissvidder i bruksgrensetilstand overskrider grenseverdiene. Det kreves derfor armering med heft for å begrense opprissingen. Andre mulige tiltak for å motstå opprissing i betongen er å bruke karbonfiberforsterkning, som har stor strekkapasitet. Et eget kapittel om karbonfiberforsterking på betongkonstruksjoner er presentert til slutt i oppgaven.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Rønningen, Henrik. "Prosjektering av spennarmert betongbjelkebru: : Gjennomføring av beregning og dimensjonering iht Europeisk regelverk." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for konstruksjonsteknikk, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-18687.

Full text
Abstract:
Rapporten tar for seg prosjektering av en spennarmert betongbjelkebru, og gjennomføre be-regninger og dimensjoneringen i henhold til det Europeiske regelverket. Brua som er skal dimensjoneres og bli gjort kapasitetskontroll for er Sagbakken bru, brua ligger langs riksveg 23 i Buskerud. Sagbakken bru er en to felts trafikkert bru som har fem delspenn, ble prosjektert på slutten av 1990-tallet etter da tidens standard, NS 3473. Brua er ei 140 meter lang spennarmert betong bjelkebru, med klotoide formet horisontalkurvatur, med største delspenn på 35 meter og lengste knekklengde på søylene i underkant av 24 meter.Det er blitt laget en modell av brua i beregningsprogrammet NovaFrame, hvor dimensjonerende lastvirkninger på konstruksjonen er basert på analysen som er blitt hentet ut fra programmet. Brua har blitt belastet med laster fra aktuelle europeiske standarder og håndbok 185 fra Statens Vegvesen.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Books on the topic "Beregnung"

1

Wallström, Eva. Fordampning fra vandfortyndbare malevarer: Beregning af opløsningsmiddeldampkoncentrationer i luft fra vandfortyndbare bygningsmalinger. København: Arbejdsmiljøfondet, 1986.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

varme, Denmark Forskningsudvalget for produktion og fordeling af el og. Beregning af luftforurenings spredning over inhomogent terræn, specielt med henblik på dimensionering af skorstene i kystområder. [Roskilde]: Miljøstyrelsens luftforureningslaboratorium, 1988.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

W, Arneberg Marie, and Norway Statistisk sentralbyrå, eds. LOTTE: En mikrosimuleringsmodell for beregning av skatter og trygder. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 1995.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

LOTTE: En mikrosimuleringsmodell for beregning av skatter og trygder (Reports). Statistisk sentralbyra, 1995.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Denmark. Koordinationsudvalget vedr. statsbyggeri. Arbejdsgruppen om totaløkonomi., ed. Vejledning i beregning af totaløkonomi (levetidsomkostninger) i forbindelse med byggeri. 2nd ed. [Copenhagen]: Koordinationsudvalget vedr. statsbyggeri, arbejdsgruppen om totaløkonomi, 1986.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

(Denmark), Kongelige Bibliotek, ed. Pligtaflevering i fremtiden: Beregning af materialemængder og ressourceforbrug ved forskellige pligtafleveringsordninger : intern rapport. [Copenhagen]: Kongelige Bibliotek, 1986.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Denmark. Beregning af luftforurenings spredning over inhomogent terræn, specielt med henblik pa dimensionering af skorstene i kystomrader (Miljø og restprodukter). Meteorologi- og vindenergiafdelingen, Risø, 1988.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Book chapters on the topic "Beregnung"

1

Ostermann, Ulrich. "Beregnung in Nordostniedersachen Anpassungsstrategien an den Klimawandel." In Wasser, Energie und Umwelt, 482–90. Wiesbaden: Springer Fachmedien Wiesbaden, 2017. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-658-15922-1_59.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Kreutzer, K. "Experimentelle Untersuchungen zur Stoffauswaschung aus Baumkronen Durch Saure Beregnung." In Air Pollution and Ecosystems, 242–47. Dordrecht: Springer Netherlands, 1988. http://dx.doi.org/10.1007/978-94-009-4003-1_24.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

"Beregnung f." In Wörterbuch GeoTechnik/Dictionary Geotechnical Engineering, 128. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2013. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-33335-4_21130.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

"Schlauch-Schlauch-Beregnung f." In Wörterbuch GeoTechnik/Dictionary Geotechnical Engineering, 958. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2013. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-33335-4_191697.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

"Beregnung f mit Abwasser." In Wörterbuch GeoTechnik/Dictionary Geotechnical Engineering, 128. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2013. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-33335-4_21131.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

"Beregnung f mit Schmutzwasser." In Wörterbuch GeoTechnik/Dictionary Geotechnical Engineering, 128. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2013. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-33335-4_21132.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

"Rohr-Schlauch-Beregnung f." In Wörterbuch GeoTechnik/Dictionary Geotechnical Engineering, 906. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg, 2013. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-33335-4_181495.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
You might also be interested in the extended bibliographies on the topic 'Beregnung' for particular source types:
Journal articles Dissertations / Theses
We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!

To the bibliography