Academic literature on the topic 'Birra'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Birra.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Journal articles on the topic "Birra"
1
Geirola, Gustavo, Bruno Stagnano, and Adrián Caetano. "Pizza, birra, faso." Chasqui 28, no. 1 (1999): 146. http://dx.doi.org/10.2307/29741515.
Full text
2
Wijayanti, Cynthia Anna. "PENGARUH KUALITAS LAYANAN DAN KEPUASAN PELANGGAN PADA LOYALITAS PELANGGAN DI RESTORAN PIZZA E-BIRRA." Klabat Journal of Management 1, no. 1 (February 28, 2020): 11. http://dx.doi.org/10.31154/kjm.v1i1.447.11-42.
Full textAbstract:
The purpose of this research is to examine the influence and relationship of Service Quality, Brand Loyalty and Customer’s Satisfaction as an intervening variable. The subject of the research is Indonesian-based local restaurant Pizza E-Birra under the management of Ismaya Group. The research is based on quantitative research with non-probability purposive sampling as the sampling technique and the data will be analysed using SEM Structural Equation Model with Smart PLS 3.0 as analysis tool.The research is using 5 dimensions of Service Quality, which are Physical Evidence (Tangible), Empathy, Reliability, Responsiveness and Assurance as the independent variable and its impact toward Brand Loyalty as dependent variable and also measuring the Customer Satisfaction as an intervening variable. The result show that all the hypotheses are accepted and some managerial implications needs to be done for management of Pizza E-Birra to improve their Service Quality which leads to their customer satisfaction overall for the dining experience hence will increase the level of brand loyalty among its patronage in the future ultimately.
Tujuan dari penelitian ini adalah untuk mengetahui pengaruh Kualitas Layanan (Service Quality) yang mempengaruhi Loyalitas Merek (Brand Loyalty) secara langsung dan pengaruhnya jika dimediasi oleh Kepuasan Pelanggan (Customer’s Satisfaction). Subyek penelitian ini adalah restoran lokal Indonesia Pizza E-Birra dibawah kepemilikan manajemen grup Ismaya. Penelitian kuantitatif ini menggunakan teknik pengambilan sampel Non-Probability Purposive Sampling dan data kuesioner akan dianalisis menggunakan Partial Least Square-Structural Equation Modeling (PLS-SEM) dengan bantuan program SmartPls.. Penelitian ini menggunakan 5 dimensi dari Kualitas Layanan (Service Quality) yaitu : Physical Evidence (Tangible), Empathy, Reliability, Responsiveness dan Assurance, serta faktor Kepuasan Pelanggan (Customer’s Satisfaction) sebagai variabel mediasi, semuanya akan diteliti secara simultan untuk membuktikan ada atau tidaknya pengaruh variabel bebas dan mediasi tersebut dalam mempengaruhi Loyalitas Merek (Brand Loyalty) pada restoran Pizza E Birra. Hasil menunjukkan bahwa ketiga hipotesa yang diajukan didukung, artinya Kualitas Layanan berpengaruh positif terhadap Loyalitas Merek, Kualitas layanan berpengaruh positif terhadap kepuasan dan yang terakhir Kualitas layanan berpengaruh pada loyalitas merek dengan mediasi kepuasan, dengan beberapa masukan kepada management Pizza E-Birra , untuk lebih memperbaiki tingkat kualitas layanan, yang berdampak pada kepuasan pelanggan yang akhirnya akan mempengaruhi tingkat loyalitas merek atas restoran Pizza E-Birra.
3
Gimeno García, S., F. Schreier, G. Lichtenberg, and S. Slijkhuis. "Near infrared nadir sounding of vertical column densities: methodology and application to SCIAMACHY." Atmospheric Measurement Techniques Discussions 4, no. 3 (June 10, 2011): 3685–737. http://dx.doi.org/10.5194/amtd-4-3685-2011.
Full textAbstract:
Abstract. Nadir observations with the shortwave infrared channels of SCIAMACHY onboard the ENVISAT satellite can be used to derive information on atmospheric gases such as CO, CH4, N2O, CO2, and H2O. For the operational level 1b–2 processing of SCIAMACHY data a new retrieval code BIRRA (Beer InfraRed Retrieval Algorithm) has been developed: BIRRA performs a nonlinear least squares fit of the measured radiance, where molecular concentration vertical profiles are scaled to fit the observed data. Here we present the forward modeling (radiative transfer) and inversion (least squares optimization) fundamentals of the code along with the further processing steps required to generate higher level products such as global distributions and time series. Moreover, various aspects of level 1 (observed spectra) and auxiliary input data relevant for successful retrievals are discussed. BIRRA is currently used for operational analysis of carbon monoxide vertical column densities from SCIAMACHY channel 8 observations, and is being prepared for methane retrievals using channel 6 spectra. A set of representative CO retrievals and first CH4 results are presented to demonstrate BIRRA's capabilities.
4
Gimeno García, S., F. Schreier, G. Lichtenberg, and S. Slijkhuis. "Near infrared nadir retrieval of vertical column densities: methodology and application to SCIAMACHY." Atmospheric Measurement Techniques 4, no. 12 (December 8, 2011): 2633–57. http://dx.doi.org/10.5194/amt-4-2633-2011.
Full textAbstract:
Abstract. Nadir observations with the shortwave infrared channels of SCIAMACHY on-board the ENVISAT satellite can be used to derive information on atmospheric gases such as CO, CH4, N2O, CO2, and H2O. For the operational level 1b-2 processing of SCIAMACHY data, a new retrieval code BIRRA (Beer InfraRed Retrieval Algorithm) has been developed. BIRRA performs a nonlinear or separable least squares fit (with bound constraints optional) of the measured radiance, where molecular concentration vertical profiles are scaled to fit the observed data. Here we present the forward modeling (radiative transfer) and inversion (least squares optimization) fundamentals of the code along with the further processing steps required to generate higher level products such as global distributions and time series. Moreover, various aspects of level 1 (observed spectra) and auxiliary input data relevant for successful retrievals are discussed. BIRRA is currently used for operational analysis of carbon monoxide vertical column densities from SCIAMACHY channel 8 observations, and is being prepared for methane retrievals using channel 6 spectra. A set of representative CO retrievals and first CH4 results are presented to demonstrate BIRRA's capabilities.
5
Prado, Carolina Conceição, Júlio Alves da Silva-Neto, Dayane Nulceno Duarte, and Jéssica Herculano Alves de Oliveira. "Mapeamento do comportamento parental diante da birra infantil." Concilium 22, no. 6 (November 2, 2022): 335–49. http://dx.doi.org/10.53660/clm-534-619.
Full textAbstract:
Crianças podem apresentar comportamento intolerante diante de frustrações, dificuldade em cooperar e respeitar diretrizes ou tolerar desconforto diante de restrições externas. Geralmente, pais ou familiares próximos são permissivos ou tolerantes excessivamente, e, comumente evitam estabelecer limites adequados. A presente pesquisa buscou identificar as variáveis dos comportamentos dos pais que influenciam os comportamentos de birra dos filhos. Foi realizada pesquisa quantitativa por meio de questionário com 100 pais com filho único em idade pré-escolar de 2 a 6 anos no Distrito Federal. Os resultados mostraram que 14% dos pais discordam que é importante não fazer tudo que os filhos querem, 39% evitam ao máximo que seus filhos sofram frustração, 27% acreditam que birra é coisa de criança e passa com o tempo e 10% assumiram que cedem às vontades dos filhos. Conclui-se que evitar que o filho sofra frustração é algo presente na vida dos pais pesquisados. Há a necessidade de orientação especializada para a modificação dos comportamentos permissivos dos pais para diminuir os comportamentos de birra dos filhos na busca de um ambiente com relações saudáveis para desenvolvimento da criança.
6
Brignone, Daniela. "L'Archivio Storico e Museo Birra Peroni dal 1996 al 2021." IMPRESE E STORIA, no. 43 (October 2021): 165–74. http://dx.doi.org/10.3280/isto2021-043009.
Full text
7
Sdrigotti, Fernando. "Watching the city: the politics of space inPizza, birra, faso." Journal of Latin American Cultural Studies 25, no. 1 (January 2, 2016): 65–81. http://dx.doi.org/10.1080/13569325.2016.1147425.
Full text
8
Cardoni, Andrea, John Dumay, Matteo Palmaccio, and Domenico Celenza. "Knowledge transfer in a start-up craft brewery." Business Process Management Journal 25, no. 1 (February 4, 2019): 219–43. http://dx.doi.org/10.1108/bpmj-07-2017-0205.
Full textAbstract:
Purpose The purpose of this paper is to explore the role of the entrepreneur in the knowledge transfer (KT) process of a start-up enterprise and the ways that role should change during the development phase to ensure mid-term business survival and growth. Design/methodology/approach An in-depth, qualitative case study of Birra Flea, an Italian Craft Brewery, is presented and analysed using Liyanage et al.’s (2009) framework to identify the key components of the KT process, including relevant knowledge, key actors, transfer steps and the criteria for assessing its effectiveness and success. Findings The entrepreneur played a fundamental and crucial role in the start-up process, acting as a selective and passionate broker for the KT process. As Birra Flea matures and moves into the development phase, the role of the entrepreneur as KT’s champion needs to be integrated and distributed throughout the organisation, with the entrepreneur serving as a performance controller. Research limitations/implications This study enriches the knowledge management literature by applying a framework designed to provide a general description of KT, with some modifications, to a single case study to demonstrate its effectiveness in differentiating types of knowledge and outlining how KT can be configured to support essential business functions in an SME. Practical implications The analysis systematises the KT mechanisms that govern the start-up phase of an award-winning SME, with suggestions for how to manage KT during the development phase. Seldom are practitioners given insight into the mechanics of a successful SME start-up; this analysis serves as a practical guide for those wishing to implement effective KT strategies to emulate Birra Flea’s success. Originality/value The world’s economy thrives on SMEs, yet many fail as start-ups before they even have a chance to reach the development phase, presenting a motivation to study the early stages of SMEs. This study addresses that gap with an in-depth theoretical analysis of successful, effective KT processes in an SME, along with practical implications to enhance the knowledge, experience and skills of the actors that sustain these vital economic enterprises.
9
Gutemberg, Alisson, and Josimey Costa Da Silva. "Metrópoles em crise e formação de uma cinecidade nos cinemas brasileiro e argentino // Metropolises in crisis and formation of a cinecity (cinecidade) in the Brazilian and Argentine cinema." Contemporânea Revista de Comunicação e Cultura 16, no. 3 (February 6, 2019): 745. http://dx.doi.org/10.9771/contemporanea.v16i3.21936.
Full textAbstract:
O artigo busca elucidar como as representações das metrópoles, na cinematografia contemporânea do Brasil e da Argentina, chegam a formar uma paisagem simbólica contínua e um único ambiente imaginário: a cinecidade, que se refere à significação resultante da produção de um sentido cultural próprio e comum para as cidades tematizadas cinematograficamente. A ideia resulta da articulação dos conceitos de cidades contínuas (CALVINO, 1990), cidade cinemática (COSTA, 2002) e cidade imaginária (PRYSTHON, 2006) e aplica-se, aqui, à análise de duas cidades: São Paulo e Buenos Aires, onde o espaço urbano fílmico surge como distópico e marcado por problemas sociais como desemprego, corrupção e violência, compondo assim uma cidade comum em crise. Entre os filmes comentados na análise estão – Mundo Grúa, Pizza, Birra, Faso, Linha de Passe e O Invasor.
This paper seeks to elucidate how the representation of metropolises in the contemporary cinematography from Brazil and Argentina form a continuous symbolic landscape and a single imaginary environment: the cinecity. Addressing the signification resultant from creation of a cultural meaning proper and common to the cities cinematographically approached, this idea derived from an articulation of three concepts: continuous cities (CALVINO, 1990), cinematic city (COSTA, 2002) and imaginary city (PRYSTHON, 2006). Here, it is applied to two cities: São Paulo and Buenos Aires, where the urban filmic space emerges as dystopian and is marked by social problems as unemployment, corruption and violence, comprising a single city in crisis. Among the movies analysed are: Mundo Grúa, Pizza, Birra, Faso, Linha de Passe and O Invasor.
10
Da Silva, Livia Fernandes Pires, Nathalia De Carvalho Freire, Rodrigo Silva De Santana, and José Massao Miasato. "Técnicas de manejo comportamental não farmacológicas na odontopediatria." Revista de Odontologia da Universidade Cidade de São Paulo 28, no. 2 (May 1, 2016): 135. http://dx.doi.org/10.26843/ro_unicid.v28i2.223.
Full textAbstract:
É habitual, na vivência odontológica, deparar-se com variados tipos de comportamentos indesejados, gerados principalmente pelo medo, ansiedade, birra ou dor, interferindo no atendimento odontológico. Nesses casos, o odontopediatra poderá utilizar técnicas de manejo comportamental não farmacológicas, auxiliando, assim, no tratamento do paciente infantil. Entretanto, para que tais técnicas sejam mais efetivas, é necessário conhecer suas possíveis restrições quanto à faixa etária e perfil de cada criança, de modo a promover e estabelecer segurança e qualidade ao atendimento. Este trabalho tem como objetivo revisar e discutir por meio de literaturas as técnicas de controle comportamental em odontopediatria.
Dissertations / Theses on the topic "Birra"
1
Baroni, Daniela. "I sottoprodotti della birra." Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2022.
Find full textAbstract:
L'elaborato, partendo da una breve descrizione della birra, dalla sua storia e da una panoramica delle materie prime che la compongono, si concentra in particolar modo sui sottoprodotti derivanti dal suo ciclo produttivo.
Descrivendone gli usi più comuni e le loro caratteristiche, viene studiato come gli esuberi derivanti dal processo di realizzazione della bevanda vengano valorizzati all'interno dei grandi e dei piccoli birrifici.
Infine, è stata raccontata una piccola esperienza personale, nell’ambito della quale si è cercato di impiegare le trebbie derivanti dalla produzione domestica.
2
Salvi, Selene. "La birra da farro dicocco." Doctoral thesis, Università Politecnica delle Marche, 2012. http://hdl.handle.net/11566/242095.
Full textAbstract:
Lo scopo della presente Tesi di Dottorato è stato mettere a punto e ottimizzare il processo di produzione di
una nuova tipologia di birra artigianale prodotta a partire da malto di farro dicocco biologico al posto del
comune malto d’orzo nell’ambito Progetto di Ricerca e sperimentazione L.R. 37/99 – D.G.R. 1234/05
(Progetto n. 1) finanziato dalla Regione Marche.
L’obiettivo è stato quello di valorizzare un cereale della tradizione, dotato di ottime caratteristiche
nutrizionali, fortemente legato alla storia ed alle tradizioni rurali del territorio regionale, ma relegato fino a
pochi anni fa ad un ruolo marginale nel panorama degli usi alimentari, per via della sua scarsa competitività
in termini produttivi.
Il progetto ha perseguito obiettivi di ordine scientifico-tecnologico, ma anche carattere commerciale e
sociale. Considerata la crescente consapevolezza dei consumatori verso il consumo della birra, utilizzare il
farro dicocco come materia prima nel processo di produzione di questo alimento consente di valorizzare gli
aspetti salutistici della materia prima e nello stesso tempo dare rilievo al lavoro dei produttori marchigiani.
fornendo nuove opportunità economiche agli agricoltori, alle aziende dell’entroterra ed in particolare alle
piccole birrerie artigianali alla ricerca di un prodotto capace di differenziarle dai grandi marchi industriali.
Nel corso dei tre anni di studio sono state condotte quattro prove sperimentali, in cui è stato messo in atto
e monitorato l’intero processo produttivo dalla maltazione del cereale alla conservazione del prodotto
finito.
Tutto il processo produttivo, ad esclusione della produzione del luppolo, è avvenuto nell’ambito del
territorio della Regione Marche; in particolare è stato impiegato farro dicocco delle varietà Rosso Rubino,
Zefiro (Prometeo, PU), Monterosso Select (Monterosso, PU). La fase di maltazione del farro è stata
condotta presso il maltificio consortile di Ancona (una struttura particolarmente adatta al trattamento di
pochi quintali di cereale, a differenza degli altri maltifici esistenti in Italia, la maggior parte dei quali opera
solo su scala industriale). La birrificazione è avvenuta presso lo stabilimento dell’azienda Boccale d’Oro di
Cingoli (MC).
Sono state effettuate analisi preliminari per valutare l’attitudine dei diversi ecotipi di farro alla tallitura, al
termine delle prove preliminari sono stati individuati tre ecotipi rispondenti in maniera adeguata alle
esigenze del processo produttivo.
Gli ecotipi idonei sono stati maltati ed è stata valutata l’attitudine alla birrificazione del malto di farro
prodotto.
Sono stati valutati dal punto di vista chimico i principali macro e microcomponenti, sia nel corso della
produzione che durante la conservazione del prodotto. I risultati sono stati confrontati con le analisi
effettuate su birre tradizionali.
La discussione dei dati preliminari ha permesso di individuare i punti critici del processo produttivo emersi
nella sperimentazione, al fine di intervenire con misure correttive nelle successive prove di produzione.
È stato inoltre oggetto di valutazione l’influenza di alcune operazioni unitarie quali la rifermentazione in
bottiglia, microfiltrazione e la pastorizzazione sulla composizione e sulla conservazione della birra da farro
prodotta sperimentalmente.
Unitamente alle tecniche analitiche sono state condotte indagini di tipo sensoriale, mettendo sempre a
confronto la birra da farro con la birra commerciale, cercando di individuare dei nessi tra le percezioni
olfattive e gustative e le caratteristiche compositive della birra da farro.
Dal punto di vista tecnologico è necessario sottolineare che la produzione di birra artigianale ha presentato
le difficoltà tipiche delle piccole realtà produttive: dal rispetto delle condizioni igienico-sanitarie durante
tutte le fasi della produzione, alla formazione in materia di corretta prassi igienica e HACCP, necessaria
affinché gli operatori siano consapevoli dei rischi e siano in grado di mettere in atto misure correttive
adeguate al superamento delle criticità; all’investimento tecnologico necessario all’ottenimento di un
prodotto stabile nel tempo. È emersa infatti l’esigenza di effettuare l’imbottigliamento in condizioni
isobariche, per garantire una maggiore conservabilità del prodotto e nel contempo per salvaguardare la
sovrassaturazione di CO2 all’interno delle bottiglie, fondamentale nella formazione di una schiuma corposa
e persistente.
Un ulteriore aspetto che non deve essere sottovalutato è rappresentato dalla valutazione della materia
prima, data la sua elevata variabilità, sia in relazione alla varietà, alla zona di produzione, ma anche in
relazione all’annata produttiva. La valutazione analitica dei parametri di qualità del farro dicocco permette
quindi di definire la migliore destinazione d’uso del cereale e di utilizzare nella produzione di birra solo i
lotti con buona attitudine birrificatoria, o di modulare le successive scelte tecnologiche in relazione alle
peculiarità del farro impiegato (es. utilizzare il farro in miscela con orzo qualora il potere enzimatico non sia
sufficiente a garantire una saccarificazione ottimale in fase di ammostamento).
Oltre agli aspetti tecnologici e chimico analitici rientrano nelle attività svolte nel corso del Dottorato di
Ricerca la formazione e la divulgazione dei risultati ottenuti nell’ambito del progetto Regionale “Birra da
Farro” LR37/99.
Nello svolgimento del progetto di Dottorato è stato infatti profuso un forte impegno per l’addestramento
degli operatori agricoli, per le aziende di trasformazione e per gli operatori coinvolti nell’analisi della qualità
della birra da farro. È stata fornita assistenza durante la fase di produzione alle piccole e medie imprese che
hanno collaborato al progetto. Particolare attenzione è stata rivolta al micro birrificio che ha messo in atto
il processo produttivo, attraverso la valutazione e l’attuazione di tutte le misure correttive volte al
superamento delle criticità emerse nell’ambito del progetto stesso.
In conclusione è possibile affermare che la birra da farro dicocco rappresenta un prodotto interessante,
innovativo e vantaggioso, purché siano rispettati gli accorgimenti necessari a salvaguardare gli aspetti
qualitativi che permettono garantire la stabilità del profilo chimico, microbiologico e sensoriale della birra
prodotta.The aim of this PhD thesis was to develop and optimize the processing technology of a new type of craft beer obtained by using emmer wheat malt as a substitute of barley malt. Emmer wheat is a cereal commonly spread in the central Apennines area including the Marche Region. The objective was to allow the valorization of a cereal with excellent nutritional properties and strongly linked to the history and traditions of the rural region, but relegated to a marginal role until a few years ago, due of its low production performance. The project objectives were thus scientific-technological, commercial and social ones. Using emmer wheat as raw material in the brewing process allows to enhance the health aspects of raw material, to emphasize the work of Marche producers, provide new economic opportunities to farmers and small and medium enterprises, such as small breweries looking for a product that can be differentiated from industrial brands. During the three years of activity four experimental brewing tests were conducted, in which the brewing process was implemented and monitored from the malting step to the beer storage. The production process, excluding the hops production, was developed in the Marche Region. Different ecotypes of emmer wheat (Monterosso Select, Rosso Rubino and Zefiro) were used as raw material. The malting process was conducted in a local small malthouse, where small amounts of cereals (in the order of 100 kg) could be processed, unlike other Italian industrial malt factories. The whole brewing process took place in a local microbrewery. Preliminary analysis were performed to assess the germinative properties of the different ecotypes of emmer wheat. After that, three suitable ecotypes were chosen. The suitable ecotypes were malted in a pilot scale and the brewing attitude of the resulting emmer wheat malt was evaluated. The main macro and microcomponents of the beers and the intermediates were evaluated from the chemical point of view both during production and storage. The results of the chemical analysis of experimental beers were compared with commercial beers. The main critical points identified in the production process were described and the corrective measures adopted to improve the process were critically discussed. The effects of bottle fermentation, microfiltration and pasteurization were evaluated on the composition and conservation of the different beers experimentally produced from emmer wheat malt. Sensory analysis were conducted by a trained and untrained panel and the results were compared with the chemical charaterization of the beer samples made with emmer wheat and commercial ones. From the technological point of view the production of emmer wheat malt beer presented difficulties typical of a small enterprise. First, the observance of sanitary conditions was essential during all processing steps. The training about good manufacturing practice (GMP), good hygiene practices (GHP) and HACCP were necessary to make operators aware of the risks and implement appropriate corrective measures to overcome the critical points particularly from the technological point of view. Finally, technology investment is required to obtain a stable product in the time. To ensure a longer shelf life of the product and to preserve the over-saturation of carbon dioxide in the bottles (essential in the formation of a dense and persistent foam), the main critical point was the bottling under isobaric conditions. The evaluation of the attitude of emmer wheat for brewing is an aspect that should not be underestimated, due to the high variability of the different cereal batches which is affected by the variety, the production area, but also the harvest year. The analytical evaluation of the quality parameters of emmer wheat allows to define the best use of the cereal used in brewing and/or to modify the technological choices in relationship to the characteristics of the cereal batch (eg. use the emmer wheat mixed with barley when the diastatic power was not sufficient to ensure optimal saccharification during mashing). In addition to the technological and analytical aspects, the PhD activity was completed by the training offered to the stakeholders and the dissemination of the results in the framework of the Regional Project “Birra da Farro (Beer from emmer wheat)” LR37/99. During the experimental beer production, assistance was provided to small and medium enterprises that cooperated in the project, particularly the micro brewery, through the evaluation and implementation of all corrective actions to overcome criticalities emerging within the project. It can be concluded that emmer wheat malt beer is an interesting, innovative and promising alternative to industrial beers, provided the chemical, microbiological and sensory quality and stability of this artisanal product are assured through standardized processing and control procedures.
3
Fabbri, Gianmaria. "Aspetti generali della birra e ruolo degli enzimi idrolitici nel processo di birrificazione." Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2021. http://amslaurea.unibo.it/23289/.
Full textAbstract:
L'elaborato proposto vuole affrontare ed evidenziare le varie sfaccettature della bevanda nota come birra con un'inclinazione biochimica ed enzimatica. Nel primo dei quattro capitoli presenti nella tesi ho analizzato l'evoluzione di tale bevanda sin dai popoli sumeri ed egizi cercando di capire le radici e le funzioni sociali della birra. Successivamente ho dedicato una sezione alle materie prime per comprendere al meglio la composizione e il ruolo di ogni ingrediente nel prodotto finale. Infine le ultime due parti della tesi sono strettamente correlate e rappresentano il cuore dell'elaborato; infatti, in questi capitoli ho definito ed evidenziato le caratteristiche principali degli enzimi valorizzando l'area dell' attività enzimatica al fine di gettare le basi di una migliore comprensione del processo di produzione; processo di produzione definito e trattato con estrema specificità, approfondendo il ruolo e l'impatto degli enzimi idrolitici presenti naturalmente, in ogni fase del processo.
4
Manzini, Caterina. "Impianti e macchine nella produzione industriale della birra." Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2017.
Find full text
5
Callegari, Chiara <1986>. "La storia della birra Dalle origini ai giorni nostri." Master's Degree Thesis, Università Ca' Foscari Venezia, 2013. http://hdl.handle.net/10579/2373.
Full text
6
Barra, Pierluigi <1992>. "L'evoluzione del mercato della birra, uno sguardo al consumatore." Master's Degree Thesis, Università Ca' Foscari Venezia, 2019. http://hdl.handle.net/10579/15327.
Full textAbstract:
Il mercato della birra in Italia è in fermento, da un lato le grandi multinazionali controllano il mercato, dall'altro sempre più appassionati si lanciano nell'avventura di avviare una propria attività scegliendo di investire in un birrificio. Ma in tutto ciò, il consumatore è pronto per godere dei cambiamenti che il mercato sta subendo?
Questa tesi vuole cercare di chiarire la storia del prodotto dando anche qualche spiegazione su differenze tra stili diversi e la sua evoluzione nel tempo con un chiaro riferimento al mercato italiano e alla sua legislazione, confrontandolo per quanto possibile con alcuni mercati esteri. Infine, vengono riportati i risultati di un questionario quantitativo proprio sul modo di consumare con le mie relative conclusioni.
7
DAINESE, Devid. "Termofluidodinamica applicata ai processi industriali di pastorizzazione e raffreddamento." Doctoral thesis, Università degli studi di Ferrara, 2020. http://hdl.handle.net/11392/2488018.
Full textAbstract:
Nel campo delle tecnologie alimentari, sempre di più le problematiche di scambio termico stanno evidenziandosi come una frontiera di studi e analisi in quanto poco o per niente considerate fino ad oggi.
In particolare, lo scambio termico tra sistemi di condizionamento degli alimenti (refrigerazione, essicazione, pastorizzazione, abbattimento della temperatura) ed alimenti stessi presenta livelli di difficoltà molto elevati a causa delle proprietà dei materiali, della modalità di scambio termico e della presenza contemporanea di più fasi di processamento.
Uno dei settori a maggiore interesse è quello dei liquidi imbottigliati. Questi, al loro interno scambiano calore tramite il fenomeno della convezione naturale ma all’esterno scambiano calore tramite convezione forzata.
L’influenza sul processo di questi fenomeni viene condizionata dalla natura del fluido stesso che può presentare comportamento diverso se si dovesse trattare di fluidi con caratteristiche del tutto simili all’acqua, fluido dal comportamento noto in molte condizioni diverse, o di fluidi alimentari ottenuti come soluzioni acquose di polpe di frutti diversi.
Essendo nell’ambito alimentare, tutti i trattamenti devono rispettare le condizioni igienico sanitare richieste dalle normative che richiedono anche la verifica sperimentale della realizzazione del trattamento termico come ad esempio la verifica delle unità di pastorizzazione dopo il trattamento di pastorizzazione in uno dei prodotti più consumati al mondo, la birra.
Il progetto intende affrontare le principali problematiche legate ai trattamenti di pastorizzazione degli alimenti tramite macchine a tunnel con strumenti analitici (VEM) e numerici (CFD) e con prove sperimentali condotte presso un laboratorio esterno all’Università degli Studi di Ferrara dove si svolge il corso del Dottorato. Il progetto, infatti, è il frutto della collaborazione tra l’università e una azienda leader mondiale nella produzione di macchina a tunnel per il trattamento termico di prodotti alimentari di nome Sidel che ha sede a Verona e che mette a disposizione i laboratori e tutta la conoscenza sviluppata e accumulata nel corso degli anni.In the field of food technologies, heat exchange problems are increasingly emerging as a frontier of studies and analyzes as they are little or not considered to date. In particular, the heat exchange between food conditioning systems (refrigeration, drying, pasteurization, temperature reduction) and food itself presents very high levels of difficulty due to the properties of the materials, the heat exchange method and the simultaneous presence of more processing phases. One of the sectors of greatest interest is that of bottled liquids. These, inside them exchange heat through the phenomenon of natural convection but outside they exchange heat through forced convection. The influence on the process of these phenomena is conditioned by the nature of the fluid itself which can exhibit different behavior if it were to deal with fluids with characteristics very similar to water, fluid with a behavior known in many different conditions, or food fluids obtained as aqueous solutions of pulps of different fruits. Being in the food sector, all treatments must comply with the sanitary conditions required by the regulations which also require experimental verification of the realization of the heat treatment such as the verification of the pasteurization units after the pasteurization treatment in one of the most consumed products at the world, beer. The project aims to address the main problems related to food pasteurization treatments using tunnel machines with analytical (VEM) and numerical (CFD) instruments and with experimental tests conducted at a laboratory outside the University of Ferrara where the course takes place of the Doctorate. The project, in fact, is the result of the collaboration between the university and a world leader in the production of tunnel machines for the heat treatment of food products named Sidel which is based in Verona and which provides the laboratories and the whole knowledge developed and accumulated over the years.
8
Lucchesi, Fabio. "Birra artigianale in Italia: storia, metodi di produzione e il fenomeno delle IGA." Bachelor's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2019.
Find full textAbstract:
La tesi si occupa della storia e del metodo produttivo artigianale della birra e delle differenze con il metodo industriale. Il processo produttivo è stato analizzato in tutti i suoi aspetti partendo dalla maltazione fino alla produzione del mosto e dalla fermentazione alla fase finale di imbottigliamento. Viene inoltre analizzato il movimento che nel 1999, da uno piccolo gruppo di birrifici artigianali ha portato nel 2015 l'attestazione del primo stile brassicolo tutto italiano: Italian Grape Ale (IGA); stile che unisce il malto d’orzo al mosto d’uva unendo la tradizione vinicola italiana alla birra tedesca.
9
Sensidoni, Michele <1982>. "Ricerca sulle Caratteristiche di Filtrabilità della Birra e Ottimizzazione del Processo di Filtrazione." Doctoral thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2012. http://amsdottorato.unibo.it/4831/1/Sensidoni_Michele_Tesi.pdf.
Full textAbstract:
Il presente lavoro ha avuto lo scopo di identificare le caratteristiche di filtrabilità della birra attraverso lo svolgimento di prove tecnologiche di filtrazione in scala di laboratorio e su scala pilota, utilizzando diverse tipologie di sistemi filtranti e sperimentando diversi materiali di membrana. La fase preliminare della caratterizzazione della filtrabilità della birra è stata condotta presso i laboratori del Campden-BRI – The Brewing Research International, Inghilterra, mentre le prove tecnologiche su scala pilota si sono svolte presso il CERB – Centro di Eccellenza per la Ricerca sulla Birra. Le prove di filtrazione e le analisi sui campioni hanno permesso di verificare le performance delle diverse membrane utilizzate in risposta alla variazione dei principali parametri del processo di filtrazione tangenziale. Sono stati analizzati diversi parametri di qualità della birra filtrata attraverso il monitoraggio del processo e lo svolgimento di prove analitiche sul prodotto volte ad evidenziare gli effetti delle differenti tecnologie adottate. Per quanto riguarda le prove di laboratorio per la caratterizzazione della filtrabilità della birra, l’analisi della PCS (Photon Correlation Spectroscopy) è stata utilizzata per verificare l’influenza di diversi trattamenti enzimatici sulla efficienza del processo di filtrazione e la loro influenza sulla stabilità colloidale della birra filtrata. Dai risultati ottenuti è emerso che il PCS è un valido strumento per determinare la distribuzione in classi di diametro e il diametro medio effettivo delle particelle solide in sospensione nella birra e può essere utilizzato sia per predire la stabilità della birra filtrata, sia per monitorare il processo di filtrazione in tempo reale.The purpose of this work was to identify the characteristics of filterability of beer throughout different filtration tests on a laboratory scale and on a pilot scale, using different types of filter systems and experimenting with different membrane materials. The preliminary characterization of beer filterability with the particle size analysis was conducted at the laboratories of Campden-BRI - The Brewing Research International, United Kingdom, while the pilot-scale filtration tests were conducted at the CERB – The Italian Brewing Research Centre, Italy. The filtration tests and the analysis on the samples allowed to verify the performance of the different membranes used in response to the variation of the main process parameters of cross-flow filtration. Several quality parameters were monitored on both filtered and unfiltered beer samples, to highlighting the effects of the different technologies used. With regard to the laboratory tests for the characterization of beer filterability, the analysis of the PCS instrument (Photon Correlation Spectroscopy) was used to verify the influence of various enzymatic treatments (Protease and Cellulase) on the efficiency of the filtration process and their influence on the colloidal stability of filtered beer The results showed that the PCS instrument is a reliable tool for determining the size distribution of suspended particles in beer and can be used to predict the colloidal stability of the filtered beer and to monitor the process filtration in real time.
10
Sensidoni, Michele <1982>. "Ricerca sulle Caratteristiche di Filtrabilità della Birra e Ottimizzazione del Processo di Filtrazione." Doctoral thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2012. http://amsdottorato.unibo.it/4831/.
Full textAbstract:
Il presente lavoro ha avuto lo scopo di identificare le caratteristiche di filtrabilità della birra attraverso lo svolgimento di prove tecnologiche di filtrazione in scala di laboratorio e su scala pilota, utilizzando diverse tipologie di sistemi filtranti e sperimentando diversi materiali di membrana. La fase preliminare della caratterizzazione della filtrabilità della birra è stata condotta presso i laboratori del Campden-BRI – The Brewing Research International, Inghilterra, mentre le prove tecnologiche su scala pilota si sono svolte presso il CERB – Centro di Eccellenza per la Ricerca sulla Birra. Le prove di filtrazione e le analisi sui campioni hanno permesso di verificare le performance delle diverse membrane utilizzate in risposta alla variazione dei principali parametri del processo di filtrazione tangenziale. Sono stati analizzati diversi parametri di qualità della birra filtrata attraverso il monitoraggio del processo e lo svolgimento di prove analitiche sul prodotto volte ad evidenziare gli effetti delle differenti tecnologie adottate. Per quanto riguarda le prove di laboratorio per la caratterizzazione della filtrabilità della birra, l’analisi della PCS (Photon Correlation Spectroscopy) è stata utilizzata per verificare l’influenza di diversi trattamenti enzimatici sulla efficienza del processo di filtrazione e la loro influenza sulla stabilità colloidale della birra filtrata. Dai risultati ottenuti è emerso che il PCS è un valido strumento per determinare la distribuzione in classi di diametro e il diametro medio effettivo delle particelle solide in sospensione nella birra e può essere utilizzato sia per predire la stabilità della birra filtrata, sia per monitorare il processo di filtrazione in tempo reale.The purpose of this work was to identify the characteristics of filterability of beer throughout different filtration tests on a laboratory scale and on a pilot scale, using different types of filter systems and experimenting with different membrane materials. The preliminary characterization of beer filterability with the particle size analysis was conducted at the laboratories of Campden-BRI - The Brewing Research International, United Kingdom, while the pilot-scale filtration tests were conducted at the CERB – The Italian Brewing Research Centre, Italy. The filtration tests and the analysis on the samples allowed to verify the performance of the different membranes used in response to the variation of the main process parameters of cross-flow filtration. Several quality parameters were monitored on both filtered and unfiltered beer samples, to highlighting the effects of the different technologies used. With regard to the laboratory tests for the characterization of beer filterability, the analysis of the PCS instrument (Photon Correlation Spectroscopy) was used to verify the influence of various enzymatic treatments (Protease and Cellulase) on the efficiency of the filtration process and their influence on the colloidal stability of filtered beer The results showed that the PCS instrument is a reliable tool for determining the size distribution of suspended particles in beer and can be used to predict the colloidal stability of the filtered beer and to monitor the process filtration in real time.
Books on the topic "Birra"
3
Brignone, Daniela. Birra Peroni: 1846-1996, centocinquanta anni di birra nella vita italiana. Milano: Electa, 1995.
Find full text
8
Daniela, Brignone, ed. Archivio della Società Birra Peroni: Inventario. Roma: Ministero per i beni e le attività culturali, Direzione generale per gli archivi, 2001.
Find full text
9
Ambrosio, Luisa. Cio'bì: Quando cioccolata e birra diventano arte. Napoli: Arte'm, 2010.
Find full text
10
Vecchio, Paolo Del. Storia della birra: Dai Sumeri ai giorni nostri. Modena: Edizioni Il fiorino, 2014.
Find full textBook chapters on the topic "Birra"
1
Schlachter, Wolfgang, and Hans-Hermann Bartens. "Turi, Johan: Muittalus samid birra." In Kindlers Literatur Lexikon (KLL), 1–2. Stuttgart: J.B. Metzler, 2020. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-476-05728-0_20536-1.
Full text
2
Holmes, Amanda. "Pizza birra faso: Buildings of Hierarchy and Exclusion." In Politics of Architecture in Contemporary Argentine Cinema, 15–31. Cham: Springer International Publishing, 2017. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-55191-3_2.
Full text
3
Gooch, Jan W. "BISRA." In Encyclopedic Dictionary of Polymers, 82. New York, NY: Springer New York, 2011. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-4419-6247-8_1337.
Full text
4
Beecken, Claas. "Myanmar [Birma]." In Das Kriegsgeschehen 2003, 80–84. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, 2004. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-663-07990-3_11.
Full text
5
von Bechtolsheim, Christof. "Myanmar (Birma)." In Das Kriegsgeschehen 2001, 157–60. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, 2002. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-97571-3_24.
Full text
6
Haye, Thomas. "Nikolaus von Bibra." In Kindlers Literatur Lexikon (KLL), 1. Stuttgart: J.B. Metzler, 2020. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-476-05728-0_15301-1.
Full text
7
Nayak, Amar K. J. R. "A.V. Birla Group." In Indian Multinationals, 92–149. London: Palgrave Macmillan UK, 2011. http://dx.doi.org/10.1057/9780230308718_5.
Full text
8
Azimova, Shakhnoza S., and Anna I. Glushenkova. "Ranunculus hybridus Biria." In Lipids, Lipophilic Components and Essential Oils from Plant Sources, 683. London: Springer London, 2012. http://dx.doi.org/10.1007/978-0-85729-323-7_2264.
Full text
9
Haye, Thomas. "Nikolaus von Bibra: Occultus Erfordensis." In Kindlers Literatur Lexikon (KLL), 1–2. Stuttgart: J.B. Metzler, 2020. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-476-05728-0_15302-1.
Full text
10
Mariod, Abdalbasit Adam, Haroon Elrasheid Tahir, and Mahunu Gustav Komla. "Sclerocarya birrea Chemical Composition, Bioactivities and Uses." In Wild Fruits: Composition, Nutritional Value and Products, 219–28. Cham: Springer International Publishing, 2019. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-030-31885-7_18.
Full textConference papers on the topic "Birra"
1
Jones, R. H. "Built-in real-time reliability automation (BIRRA)." In 30th Annual Proceedings Reliability Physics 1992. IEEE, 1992. http://dx.doi.org/10.1109/relphy.1992.187658.
Full text
2
Jones, Robert H. "Built-In Real-time Reliability Automation (BIRRA)." In 30th International Reliability Physics Symposium. IEEE, 1992. http://dx.doi.org/10.1109/irps.1992.363308.
Full text
3
Fiterman, Doron. "Aditya Birla group India." In ACM SIGGRAPH 2007 computer animation festival. New York, New York, USA: ACM Press, 2007. http://dx.doi.org/10.1145/1281740.1281752.
Full text
4
Dehdari, Jon, Liling Tan, and Josef van Genabith. "BIRA: Improved Predictive Exchange Word Clustering." In Proceedings of the 2016 Conference of the North American Chapter of the Association for Computational Linguistics: Human Language Technologies. Stroudsburg, PA, USA: Association for Computational Linguistics, 2016. http://dx.doi.org/10.18653/v1/n16-1139.
Full text
5
"Phytochemical Analysis of Bioactive Extracts of Sclerocarya Birrea." In 2nd International Conference on Chemical, Biological, and Environmental Sciences. International Academy of Arts, Science & Technology, 2015. http://dx.doi.org/10.17758/iaast.a0515061.
Full text
6
Komane, B., A. Viljoen, I. Vermaak, G. Kamatou, and B. Summers. "Cosmetic application of Marula seed oil (Sclerocarya birrea): Clinical outcomes." In GA 2017 – Book of Abstracts. Georg Thieme Verlag KG, 2017. http://dx.doi.org/10.1055/s-0037-1608569.
Full text
7
Wang, Chengyu, and XIAOFENG HE. "BiRRE: Learning Bidirectional Residual Relation Embeddings for Supervised Hypernymy Detection." In Proceedings of the 58th Annual Meeting of the Association for Computational Linguistics. Stroudsburg, PA, USA: Association for Computational Linguistics, 2020. http://dx.doi.org/10.18653/v1/2020.acl-main.334.
Full text
8
Syamsidah, Dr. "Social Livelihoods of Silk Weaver’s Family in Bira Bulukumba." In Proceedings of the 1st International Conference on Advanced Multidisciplinary Research (ICAMR 2018). Paris, France: Atlantis Press, 2019. http://dx.doi.org/10.2991/icamr-18.2019.141.
Full text
9
Zhao, Ziyuan, Kerui Zhang, Xuejie Hao, Jing Tian, Matthew Chin Heng Chua, Li Chen, and Xin Xu. "BiRA-Net: Bilinear Attention Net for Diabetic Retinopathy Grading." In 2019 IEEE International Conference on Image Processing (ICIP). IEEE, 2019. http://dx.doi.org/10.1109/icip.2019.8803074.
Full text
10
Jeong, Woosik, Taewoo Han, and Sungho Kang. "An Advanced BIRA using parallel sub-analyzers for embedded memories." In 2009 International SoC Design Conference (ISOCC). IEEE, 2009. http://dx.doi.org/10.1109/socdc.2009.5423810.
Full textReports on the topic "Birra"
1
Mogues, Tewodaj, Gezahegn Ayele, and Zelekawork Paulos. The bang for the birr: Public expenditures and rural welfare in Ethiopia. Washington, DC: International Food Policy Research Institute, 2008. http://dx.doi.org/10.2499/9780896291690rr160.
Full text
2
Ayele, Seife, and Wei Shen. Renewable Energy Procurement by Private Suppliers in Ethiopia. Institute of Development Studies (IDS), February 2022. http://dx.doi.org/10.19088/ids.2022.008.
Full textAbstract:
Auction-based renewable electricity procurement has the potential to attract private investment and lower prices, but its design and implementation can be challenging. Since 2018, Ethiopia has organised auctions to procure new capacity from independent power producers (IPPs). Based on an in-depth study of the political economy, this policy briefing explores factors impeding the design and implementation of IPPs’ projects, including the shortage of foreign currency and convertibility of the Ethiopian birr to repatriate profits. It proposes measures to overcome these obstacles and mitigate risks, to put Ethiopia on course to achieve universal access to electricity by 2030.
3
Ørvig, Kjersti. Velferdsteknologi: En studie av holdninger/oppfatninger om bruk av velferdsteknologi for unge mennesker med nedsatt funksjonsevne i eller på vei til egen bolig. University of Stavanger, October 2014. http://dx.doi.org/10.31265/usps.225.
Full textAbstract:
Dette er en rapport som bygger på en sosiologisk studie av pårørende og brukeres oppfatninger i tilknytning til en fremtidig innføring av velferdsteknologi i bolig for unge mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hovedhensikten med studien er å dokumentere og diskutere muligheter og begrensninger ved velferdsteknologisk understøttelse i bolig slik den enkelte bruker/pårørende oppfatter dette. Målgruppen for studien er unge voksne (18-29 år) med nedsatt funksjonsevne som enten bor i egen bolig eller er på vei til egen bolig. Dette er en gruppe unge mennesker som har vært og fremdeles er lite synlig i debatten rundt innføring av velferdsteknologi som i all hovedsak har vært rettet mot eldre og/eller kronisk syke. Min analyse fokuseres rundt fem hovedtema: 1) kunnskaps- og kompetanseforutsetninger, 2) teknologiske utfordringer, 3) ny teknologi og det menneskelige aspektet, 4) fordeler og ulemper med moderne teknologi og 5) de blandede erfaringene med Nav. Et overordnet spørsmål i rapporten er hvordan velferdsteknologi kan bidra til inkludering for unge mennesker med funksjonsnedsettelser. Det ble anvendt en kvalitativ metode i studiet med bruk av semi-strukturerte intervjuer. Utvalget av informanter i målgruppen ble strategisk valgt i samsvar med prosjektets forskningsspørsmål. Dette omfattet unge voksne brukere (18-29 år) med nedsatt kognitiv og/eller fysisk funksjon samt pårørende til brukere i denne aldersgruppen. Et annet kriterium var at brukerne enten bodde i egen bolig eller var på vei til egen bolig de nærmeste årene. Totalt 13 informanter deltok, herav 5 brukere og 8 pårørende. 3 av de 5 brukerne som deltok i undersøkelsen bodde i egen bolig. Av det totale antallet brukere som var representert i undersøkelsen bodde 5 av brukere i egen bolig. Intervjuene ble gjennomført i fem kommuner i Rogaland høsten 2013 og vår 2014. Hvert intervju ble tatt opp på bånd og transkribert. Informantene ble rekruttert via to ulike interesseorganisasjoner. Funn Et hovedfunn viser at det er et stort behov for informasjon og kunnskap om hva velferdsteknologi omfatter og hva som er forskjellen på velferdsteknologi og mer tradisjonelle hjelpemidler. Samtidig indikerer funn at noen av brukerne og flere av de pårørende har kunnskap og kompetanse i bruk av smarttelefoner, pc, nettbrett etc. Dette er kunnskap som kan videreutvikles til bruk av ulike typer mer spesialtilpassede kommunikasjonsløsninger. Manglende tilgjengelig informasjon kan bidra til at det skapes ambivalente holdninger til ny teknologi. Dette er knyttet til oppfatninger om overvåkning og kontroll. En utfordring som kommer til uttrykk blant pårørende informantene i tilknytning til velferdsteknologi, er situasjoner hvor pårørende/bruker mangler digital kompetanse. Pårørende uttrykker i den sammenheng bekymring for ekskludering av en gruppe brukere som ikke får tilgang til moderne teknologi fordi det ikke søkes om dette. Resultatet kan bli at det ikke søkes om velferdsteknologiske løsninger fordi pårørende/sosiale nettverk ikke selv har kompetanse eller ikke bryr seg om å erverve denne kompetansen. Brukere som er avhengig av pårørende/sosiale nettverk for å håndtere teknologien kan bli særlig sårbare i denne sammenhengen. Et viktig funn som kommer frem her er at det må opprettes en type support gjennom Nav. Denne type support må være tilgjengelig i situasjoner hvor teknologien ikke fungerer som den skal eller ved andre behov for assistanse. Funn peker og på behovet for å sikre opplæring av kommunalt ansatte som mangler grunnleggende kompetanse om velferdsteknologi. Dette er i samsvar med flere fagrapporter på feltet. Et sentralt funn i undersøkelsen omfatter frykten for at velferdsteknologi skal erstatte menneskelig kontakt. Dette er i samsvar med «motstanderne» i debatten rundt innføring av moderne teknologi. Flere av informantene uttrykte og stor skepsis til ulike type overvåkningsutstyr av tjenestemottaker. Møtet med Nav/hjelpemidler viser at mange av mine informanter har svært blandede erfaringer i forhold til informasjon om moderne velferdsteknologiske løsninger (smarthusløsninger) samt få innvilget søknader til mer tradisjonelle hjelpemidler. Ingen av informantene har på noe tidspunkt fått tilbud om smarthusløsninger i bolig. Dette kan skyldes manglende kompetanse og kunnskap om velferdsteknologiske løsninger fra kommunens side samt representere en flaskehals i forhold til implementering av velferdsteknologi. En annen grunn kan være lav innkjøpskompetanse og svak økonomi. Bruk av ulike moderne teknologiske løsninger kan bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan få en større grad av selvstendighet og kunne delta på flere av livets områder. En viktig forutsetning i denne sammenheng omfatter tilrettelegging og opplæring av funksjonshemmede, pårørende og sosiale nettverk samt aktører som har ansvar for tilrettelegging.
4
Nergaard, Svein Erik. Hjelp til lærere i klasserommet - lokale tiltak for bedre læringsmiljø og økt inkludering: En nasjonal kartlegging av ambulerende team. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.217.
Full textAbstract:
Denne rapporten omhandler en kartlegging og spørreundersøkelse i norske kommuner 2013-14 om tiltak som er etablert for å gi hjelp og støtte til lærere i grunnskolen. Slike tiltak kan betegnes som ambulerende team. Det er Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Svein Erik Nergaard og Nina Grini som har gjennomført spørreundersøkelsen i kommunene og tiltakene. Hensikten med undersøkelsen er å få mer kunnskap om ambulerende team. Denne arbeidsmåten i skolene er i sterk vekst i mange kommuner og det er viktig å få kunnskap med tanke på å kunne bidra til å evaluere, forbedre og eventuelt stimulere tiltakene. Etablering av ambulerende team er lokale initiativ som vokser fram ut fra lokale behov og den raske veksten kan tyde på at vurdering av effekten er god. Arbeidsmåten innebærer også i en del tilfeller en interessant omdisponering av ressurser fra en segregerende til målsetting om en mer inkluderende praksis. Sentrale forhold er forekomst, organisering, kompetanse hos ansatte, arbeidsmåter og samarbeid med PP-tjenesten. Kartleggingen av forekomst av tiltak er omtalt i en artikkel i Spesialpedagogikk nr. 7, 2013 (Jahnsen & Grini 2013), og hovedresultatene fra spørreundersøkelsen i tiltakene er beskrevet i en artikkel i Spesialpedagogikk nr. 2, 2015 (Nergaard & Grini 2015). Hensikten med denne rapporten er å gi en samlet og mer helhetlig og grundig framstilling av undersøkelsen og fenomenet ambulerende team.
5
Kaltenbrunner, Monica, Mirjam Ekstedt, and Heidi Hagerman. Utvärdering av Mörbylångamodellen. Linnaeus University, December 2022. http://dx.doi.org/10.15626/9789189709782.
Full textAbstract:
Mörbylånga kommun har i och med sin omställning till Nära vård, men även utifrån en önskan om att bibehålla och höja kvalitén inom vård- och omsorgsverksamheten, infört ett nytt arbetssätt. Det nya arbetssättet, Mörbylångamodellen, grundar sig i förbättringsförslag från medarbetare som arbetar i den verksamhet som berörs, med fokus på kunders enskilda behov. Mörbylångamodellen introducerades inom hemtjänstverksamhet och för de anställda innebar det nya arbetssättet förändrade arbetsuppgifter. Att införa nya arbetssätt kan vara utmanande för de anställda eftersom förändringarna kan inverka på både arbetsmiljön och hälsa. Genom att utvärdera införandet av Mörbylångamodellen inhämtas kunskap om arbetsmiljö, hälsa och om hur medarbetare och chefer tar till sig och inför modellen. Resultaten kan användas för att anpassa eventuella insatser för att främja införandet av Mörbylångamodellen. Deltagare i utvärderingen var undersköterskor och chefer vid fyra hemtjänstgrupper i Mörbylånga kommun som nyligt infört Mörbylångamodellen. De fick besvara en webbenkät under första halvan av år 2022, svarsfrekvens uppgick till 80% (40 svar av 50 möjliga). Resultatet presenteras på individnivå och inte på enhetsnivå. Resultaten visar att deltagarna var motiverade och engagerade i att både föra in och arbeta efter Mörbylångamodellen. Vissa hade kommit längre medan andra fortfarande befann sig i början av införandet. De allra flesta ansåg att de har stöd i införandeprocessen och upplevde att de både kunde bidra till att införa Mörbylångamodellen samt att det fanns fördelar med det nya arbetssättet. Många ansåg att Mörbylångamodellen kunde gynna både den egna arbetsmiljön och vara gynnsam för omsorgstagarna.
6
Kaltenbrunner, Monica, Mirjam Ekstedt, and Heidi Hagerman. Utvärdering av Mörbylångamodellen. LnuPress, December 2022. http://dx.doi.org/10.15626/9789189709782.
Full textAbstract:
Mörbylånga kommun har i och med sin omställning till Nära vård, men även utifrån en önskan om att bibehålla och höja kvalitén inom vård- och omsorgsverksamheten, infört ett nytt arbetssätt. Det nya arbetssättet, Mörbylångamodellen, grundar sig i förbättringsförslag från medarbetare som arbetar i den verksamhet som berörs, med fokus på kunders enskilda behov. Mörbylångamodellen introducerades inom hemtjänstverksamhet och för de anställda innebar det nya arbetssättet förändrade arbetsuppgifter. Att införa nya arbetssätt kan vara utmanande för de anställda eftersom förändringarna kan inverka på både arbetsmiljön och hälsa. Genom att utvärdera införandet av Mörbylångamodellen inhämtas kunskap om arbetsmiljö, hälsa och om hur medarbetare och chefer tar till sig och inför modellen. Resultaten kan användas för att anpassa eventuella insatser för att främja införandet av Mörbylångamodellen. Deltagare i utvärderingen var undersköterskor och chefer vid fyra hemtjänstgrupper i Mörbylånga kommun som nyligt infört Mörbylångamodellen. De fick besvara en webbenkät under första halvan av år 2022, svarsfrekvens uppgick till 80% (40 svar av 50 möjliga). Resultatet presenteras på individnivå och inte på enhetsnivå. Resultaten visar att deltagarna var motiverade och engagerade i att både föra in och arbeta efter Mörbylångamodellen. Vissa hade kommit längre medan andra fortfarande befann sig i början av införandet. De allra flesta ansåg att de har stöd i införandeprocessen och upplevde att de både kunde bidra till att införa Mörbylångamodellen samt att det fanns fördelar med det nya arbetssättet. Många ansåg att Mörbylångamodellen kunde gynna både den egna arbetsmiljön och vara gynnsam för omsorgstagarna.
7
Ayele, Seife, Wei Shen, Tadesse Kuma Worako, Lucy H. Baker, and Samson Hadush. Renewable Energy Procurement in Ethiopia: Overcoming Obstacles in Procurement from Independent Power Producers. Institute of Development Studies (IDS), December 2021. http://dx.doi.org/10.19088/ids.2021.064.
Full textAbstract:
Developing countries are increasingly using auctions for the procurement of utility-scale renewable electricity, due to the potential for attracting private investment. However, auction design and implementation can face serious obstacles due to complex context-specific factors. In 2017, Ethiopia launched its Public–Private Partnership (PPP) policy and procurement framework to promote infrastructure development, including electricity generation. Since 2018, it has organised renewable energy auctions to procure new capacity from independent power producers (IPPs). However, the new framework faces numerous challenges. Using a literature review and primary data from more than 70 interviews and from stakeholder consultations, this study explores the political economy challenges and opportunities facing IPP project preparation, decision-making, coordination and implementation, and risks to investors. To date, Ethiopia has held two rounds of tenders to procure 1,000 megawatts (MW) of electricity from eight projects; the first tender for two solar photovoltaic (PV) projects led to the signing of Power Purchase Agreements (PPAs) and was hailed as one of the cheapest tariff rates in sub-Saharan Africa, at US$2.526 cents/kilowatt hour (kWh) over 25 years. However, none of the projects have yet become operational. This study also finds fault lines impeding the implementation of IPP projects, including the risk of foreign currency availability and convertibility of Ethiopian birr to expatriate profits. It proposes measures to overcome these obstacles and mitigate risks, to put Ethiopia on course to achieve universal access to electricity by 2030.
8
Bergström, Lena, Emma Svahn, and Anders Adill. Provfiske efter strömming i södra Bottenhavet – översikt av äldre studier och återbesök 2022. Department of Aquatic Resources, Swedish University of Agricultural Sciences, 2023. http://dx.doi.org/10.54612/a.6rd1p380jp.
Full textAbstract:
Strömmingen (Clupea harengus membras) är en nyckelart i Bottenhavets ekosystem och en bas för traditionellt kustnära fiske, men det kustnära yrkesfisket har rapporterat att fångsterna av strömming i södra Bottenhavets kustområden har minskat mycket påtagligt. Analyser av data från utsjön bekräftar att förekomsten av större strömming har minskat, men det är en brist på fiskerioberoende data för kustnära vatten som kan belysa förändringar i strömmingsbestånden. Den här rapporten syftar till att sammanställa information om äldre kustprovfisken i Bottenhavets kustområden, som skulle kunna användas i detta syfte, samt bidra till att belysa hur förekomsten av strömming har förändrats över tid genom jämförelser mellan nu och då. Sammanställningen visar att det finns data som skulle kunna användas för att påvisa hur den kustnära förekomsten av strömming har förändrats över tid från provfisken i Forsmark och Finbo sedan 1970-talet. Provfiskena är utförda med varierande metodik och redskap. Dessa fisken utförs dock inte längre. Ett återbesök till en av de tidigare stationerna vid Forsmark visade att medelfångsten av strömming under vår och försommar år 2022 var påtagligt mindre än vid motsvarande årstid under 1970- och 1980-talen. Den totala fångsten strömming år 2022 var endast 8 procent av fångsten i medeltal de tidigare åren, 1975–1988. Skillnaden var ännu mer tydlig för strömming av större storlek. Av den strömming som fångades vid Forsmark år 2022 var ingen fisk större än 25 cm. Medelfångsten vid en station vid Finbo, Åland, som också återbesöktes år 2022, var av samma omfattning som de tidigare åren, och i fångsten år 2022 ingick även strömmingar av större storleksklasser. Resultaten belyser även vikten av sammanhängande tidsserier. Vid både Forsmark och Finbo fanns stor mellanårsvariation i data från de tidigare åren, vilket är viktigt att ta med i bedömningen av 2022 års data, som är baserad på upprepade provfisken vid endast en station och ett år. En upprepning av tidigare utförda provfisken under fler år och på fler stationer skulle ge en säkrare bild av beståndens biologiska status idag. Resultaten för 2022 stöder dock den minskning som rapporterats från yrkesfisket.
9
bergström, Ulf, Göran Sundblad, Tore Söderqvist, Linus Hasselström, Patrik Kraufvelin, Per-Olav Moksnes, Sofia A. Wikström, and Lena Bergström. Kompensation för miljöpåverkan vid kustexploatering – dagens tillämpning av ekologisk kompensation och särskild fiskeavgift samt möjlig vidareutveckling. Department of Aquatic Resources, Swedish University of Agricultural Sciences, 2022. http://dx.doi.org/10.54612/a.24eqp270hp.
Full textAbstract:
Kustekosystemen är mycket viktiga för både biologisk mångfald och ekosystemtjänster, men påverkas samtidigt negativt av ett kontinuerligt ökat nyttjande av kustzonen för boende och olika verksamheter. Ekologisk kompensation är ett förvaltningsverktyg som syftar till att gottgöra oundviklig skada på naturmiljöer, exempelvis arter, naturtyper, ekosystemfunktioner och upplevelsevärden, i samband med mänsklig verksamhet. Verktyget har dock hittills använts i mycket begränsad omfattning i grunda kustmiljöer. Inom projektet ECOCOA, finansierat av Naturvårdsverket, har vi fokuserat på att utvärdera förutsättningarna för ökad användning av ekologisk kompensation i kustområden, som ett av flera verktyg som kan stöda miljövården. Projektets slutrapport (Bergström m.fl. 2021) ger en övergripande bild av samtliga resultat, medan vi i föreliggande rapport ger en fördjupning av de mer konkreta problem som kan uppstå vid handläggning av miljöärenden i förvaltningen, och möjliga lösningar på kort och lång sikt. Rapporten riktar sig i första hand till handläggare som vill utveckla tillämpningen av ekologisk kompensation vid vattenverksamhetsärenden, till tekniska råd vid markoch miljödomstolar, samt miljökonsulter och andra som kan behöva insyn i hur ekologisk kompensation kan användas och vidareutvecklas inom svensk kustmiljöförvaltning. I rapporten återger vi hur man hanterar ekologisk kompensation i svenska kustområden idag, till exempel hur handläggare arbetar med att mäta skada och bedöma omfattningen av kompensationsbehov. Vi beskriver även problematiken med småskaliga anmälningspliktiga ärenden, där den sammanlagda påverkan från många små exploateringar ger upphov till betydande förluster av biologisk mångfald och ekosystemtjänster. Slutligen beskriver vi hur den så kallade särskilda fiskeavgiften, som syftar till att tillvarata fiskeintresset i samband med vattenverksamhetsfrågor, tillämpas idag, samt analyserar hur beräkningsgrunderna skulle kunna utvecklas för att stärka användningen av ekologisk kompensationen som verktyg. Vår sammanställning och utvärdering utgår från ett generellt ramverk som utvecklats inom ECOCOA för att skatta skada och identifiera kompensationsbehov. Ramverket baseras på en kaskadmodell, som visar kopplingar mellan ekosystemets struktur, funktion, ekosystemtjänster och nyttigheter för människor. Modellen kan användas för att synliggöra hur verksamheter påverkar arter och livsmiljöer och vilka kostnader och förluster detta medför. Ramverket kan även användas för att bedöma i vilken omfattning en föreslagen åtgärd faktiskt kompenserar för de förluster som verksamheten innebär. Här följer en kort sammanfattning av resultaten som presenteras i rapporten: • En enkätundersökning riktad till aktörer inom kustförvaltningen visar att ekologisk kompensation i praktiken tillämpas mycket sällan inom kustmiljöförvaltningen idag, och att det finns ett stort behov av att ta fram riktlinjer för dess tillämpning, som stöd till handläggare, konsulter, domstolar och andra aktörer. På en mer generell nivå omfattar detta även ett behov av att förbättra kunskapen om restaureringsmetoder samt att ta fram metoder för värdering av skador på naturvärden. Det finns även ett behov av resurser för Sammanfattning 6 handläggare i form av tid och stöd för att tillämpa ekologisk kompensation i kustförvaltningen. • En utvärdering av befintliga domslut för ett antal tillståndspliktiga (dvs. storskaliga) vattenverksamhetsärenden visar att biologisk mångfald och ekosystemtjänster mycket sällan beaktas på ett sätt som är i linje med Sveriges åtaganden inom till exempel konventionen för biologisk mångfald och EU:s biodiversitetstrategi, där en bärande princip är att ingen nettoförlust ska ske. Det finns ett förbättringsutrymme som borde kunna mötas direkt genom en ökad kunskapsdelning mellan aktörer, och en förbättrad praxis gällande tillämpning av ekologisk kompensation. Samtidigt uppstår flera mer komplexa frågor som berör till exempel behovet av en gemensam fysisk planering och identifiering av lämpliga kompensationsåtgärder, där ett kunskapsbyggande behövs. • Småskalig kustexploatering, exempelvis bryggbyggen och små muddringar, är en särskilt utmanande fråga. Enskilda små ingrepp är anmälningspliktiga (dvs. sällan tillståndspliktiga), och trots att det vid handläggningen av dessa ärenden ställs krav på miljöhänsyn kan det ofta inte bedömas som skäligt att kräva att exploatören själv utför ekologisk kompensation. Den sammanlagda påverkan av dessa många små ingrepp är dock betydande, och det är angeläget att utforma ett system där även småskalig vattenverksamhet kompenserar för sina miljökostnader. Vi undersöker hur ett system för ekologisk kompensation som även omfattar småskalig exploatering skulle kunna se ut, i relation till konceptet habitatbanker eller kompensationspooler, där exploatören kan bidra ekonomiskt till habitatrestaureringar i stället för att själv utföra dem. • Den särskilda fiskeavgiften syftar till att kompensera för skador från vattenverksamheter på fisket och skulle kunna betraktas som ett förvaltningsverktyg för kompensation av en viss typ av förlust. I rapporten utvärderar vi hur det rådande fiskeavgiftssystemet fungerar och utforskar hur det kan fungera ur ett kompensationsperspektiv, samt ger förslag på hur beräkningsmodellen kan utvecklas. Sammantaget finns det ett stort behov av att utveckla ekologisk kompensation som ett av de verktyg som kan bidra till att motverka den allt snabbare förlusten av biologisk mångfald och ekosystemfunktioner. Parallellt behövs ytterligare åtgärder för att stärka skyddet av de känsligaste livsmiljöerna i kustzonen, eftersom bevarande av fungerande livsmiljöer är att föredra som ett mer kostnadseffektivt verktyg än restaurering av störda miljöer.
10
Inga, Katarina, and Rasmus Kløcker Larsen. Samers förtroende för förvaltningen av vattenkraft: en enkätstudie. Stockholm Environment Institute, May 2022. http://dx.doi.org/10.51414/sei2022.015.
Full textAbstract:
Ett samhälle som genomsyras av medborgerligt förtroende förväntas fungera smidigare och bidra till effektiviteten och legitimiteten i förvaltningen. Trots ökat fokus på medborgerligt förtroende finns det begränsat med forskning som tar hänsyn till urfolks perspektiv, även när det gäller naturresursförvaltning. I Sverige, som är en del av Sápmi, bidrar vattenkraften till närmare hälften av Sveriges totala elproduktion och cirka 80 % kommer från den storskaliga vattenkraften i Sápmi. Etableringen av vattenkraftverken skedde under 1900-talets första hälft som ett led i koloniseringen av Sápmi, en process som samerna hade lite – om ens något – att säga till om. Många av dessa orättvisor lever fortfarande kvar än idag. Det är därför viktigt att utvärdera det förtroende som samerna har gentemot aktörer inom förvaltningen av vattenkraft för att bättre förstå dess potentiella legitimitet. I den här studien samlades data in via en enkätundersökning bland samer under 2020 i syfte att förstå vilket förtroende de har för att aktörerna skyddar och respekterar samiska rättigheter. Frågorna togs fram tillsammans med en referensgrupp bestående av samiska experter och bygger på teoribildningen kring förtroendedynamik i en urfolkskontext. Vi valde att fokusera på hur förtroende påverkas av faktorer som sårbarhet (oro), inflytande (möjlighet att påverka beslut), och hur man upplever länsstyrelsernas och vattenkraftsbolagens kompetens i samiska rättigheter och bemötande (kommunikation). Totalt svarade 298 personer på enkäten. Resultaten från enkäten och våra statistiska analyser visar att det finns en stor oro bland våra respondenter att samiskt bruk, såsom vatten-, mark- och naturresursanvändning och kultur, påverkas negativt av vattenkraften. Dessutom är förtroendet för både länsstyrelse och vattenkraftsbolag mycket lågt – något som korrelerar med den höga oron för negativ påverkan, uppfattningar om begränsade möjligheter att påverka beslut om vattenkraft, otillräcklig kompetens om samiska rättigheter bland aktörerna och bristfällig kommunikation. Vi argumenterar i rapporten för att det låga förtroendet bland våra samiska respondenter för länsstyrelserna och vattenkraftsbolagen är en konsekvens av tendensen hos dessa aktörer, och även den svenska regeringen, att begränsa samiskt deltagande och inflytande i naturresursförvaltning till intressentbaserade dialoger, utan att på allvar bemöta samiska rättighetsanspråk. Vi föreslår att det är osannolikt att insatserna hos statliga myndigheter eller vattenkraftsbolagen kommer att avsevärt förbättra förtroendet hos samer – och därmed legitimiteten av vattenkraftsförvaltningen – så länge man avstår från att adressera de underliggande rättighetsfrågor som faktiskt är viktiga för samer.