Log in

Relevant bibliographies by topics / ByggaF / Journal articles

To see the other types of publications on this topic, follow the link: ByggaF.

Journal articles on the topic 'ByggaF'

Author: Grafiati

Published: 4 June 2021

Last updated: 15 February 2022

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the top 50 journal articles for your research on the topic 'ByggaF.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.

1

Olsson, Patrik, and Elin Tjäder. "Suggestions for adjustment of ByggaF to improve the current use and suit the process of renovation." Energy Procedia 132 (October 2017): 921–26. http://dx.doi.org/10.1016/j.egypro.2017.09.721.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

2

Stenlund,, Kristina Laurell. "Samhällsnyttan av att bygga ett kulturhus." Stat & Styring 21, no. 03 (September 7, 2011): 36–37. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-750x-2011-03-17.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

3

Dale, Karl Yngvar, Atle Ødegård, Svanhild Villa Nesje, Hans Petter Iversen, and Stål Bjørkly. "Bygge ned og bygge annerledes." Tidsskrift for psykisk helsearbeid 8, no. 03 (October 17, 2011): 227–36. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3010-2011-03-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

4

Andersen, Hadle Oftedal. "Byggja bu dikta." Nordisk poesi 2, no. 01 (June 2, 2017): 22–36. http://dx.doi.org/10.18261/issn.2464-4137-2017-01-03.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

5

Fossen, Erling, and Skolebyråd i. Oslo Torger Ødegård. "Bygger framtidens skoler." Stat & Styring 21, no. 04 (December 19, 2011): 38–39. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-750x-2011-04-18.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

6

Hansson, Jan-Håkan, and Martin Börjeson. "Om behoven att bygga på andras kunskap." Nordisk sosialt arbeid 26, no. 02 (May 18, 2006): 136–42. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3037-2006-02-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

7

Vegna nóbelsverðlaunanna í hagfræði 2011, Greinargerð sænsku vísindaakademíunnar. "Emperísk þjóðhagfræði (þýtt af Jóni Þór Sturlusyni, stytt)." Tímarit um viðskipti og efnahagsmál 8, no. 1 (June 15, 2011): 71. http://dx.doi.org/10.24122/tve.a.2011.8.1.1.

Full text

Abstract:

Úr inngangi: …Almennt vandamál við empíríska greiningu sem byggir á mælanlegum stærðum er að erfitt er að greina í sundur orsakir og afleiðingar. Vandamálið sérlega snúið, þegar hagstjórn er viðfangsefnið, sökum þess hve erfitt er að meta væntingar en allir þeir aðilar hagkerfisins sem þurfa að taka hvers kyns ákvarðanir byggja þær á væntingum sínum um framtíðarstefnu stjórnvalda. Þá vakna margar erfiðar spurningar. …Bæði Sargent og Sims hafa unnið brautryðjendastarf í að gera rannsakendum kleift að skilgreina og meta kvik þjóðhagslíkön þar sem væntingar leika lykilhlutverk. Þeir hafa einnig tekið þátt í að þróa margvíslegar útvíkkanir, endurbætur og möguleika á hagnýtingu þeirra kenninga og aðferða sem þeirra kynntu fyrstir manna til sögunnar. Framlag þeirra hefur leitt af sér bálka rannsókna á sviði aðferðarfræði, hagnýtrar greiningar og stefnumótunar.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

8

Taraba, Anne-Sophie, and Helena Eriksson. "en byggnad åt mig." World Literature Today 66, no. 1 (1992): 153. http://dx.doi.org/10.2307/40148004.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

9

Johannessen, Runa, and Isak Winkel Holm. "Vi bygger for livet." K&K - Kultur og Klasse 49, no. 131 (June 23, 2021): 155–74. http://dx.doi.org/10.7146/kok.v49i131.127629.

Full text

Abstract:

This article explores the “medicalization” of contemporary Danish hospital architecture. In the modern age, architecture and spatial design have been mobilized as remedies to further the health of the individual patient and of the population in general. In order to understand the present type of medicalization – as opposed to the early modern and classical modern types – we suggest a distinction between two kinds of biopolitics, in Michel Foucault’s sense of this term, respectively a biopolitics of bodies and a biopolitics of feelings. If the original medicalization was a somatic biopolitics, the contemporary medicalization could be described as an affective biopolitics, we claim. We focus on the ongoing boom in the construction of new hospitals in Denmark, discussing as empirical cases a planned hospital in Northern Zealand and a “multisensorial” delivery room in Herning, a Danish provincial town.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

10

Aspøy, Arild. "Front-byråkratene bygger staten." Stat & Styring 28, no. 04 (December 10, 2018): 18–20. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-750x-2018-04-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

11

Winther, Fredrik. "Vi som bygger landet." Stat & Styring 20, no. 04 (January 18, 2011): 8–11. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-750x-2010-04-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

12

Magnússon, Gylfi. "Samkvæmni í ávöxtun íslenskra lífeyrissjóða 1997-2017." Tímarit um viðskipti og efnahagsmál 16, no. 2 (December 30, 2019): 1–14. http://dx.doi.org/10.24122/tve.a.2019.16.2.1.

Full text

Abstract:

Í greininni er lagt mat á samkvæmni í ávöxtun íslenskra lífeyrissjóða, þ.e. hvort samband sé á milli ávöxtunar fortíðar og framtíðar. Byggt er á gögnum um ávöxtun allra íslenskra samtryggingarsjóða á árunum 1997 til 2017. Beitt er þremur mismunandi tölfræðilegum aðferðum við matið, þ.e. aðfallsgreiningu, venslatöflum og MWW aðferð sem byggir á raðsummum. Í ljós kemur að nokkurrar samkvæmni virðist gæta þegar horft er til skamms tíma, þ.e. samliggjandi ár skoðuð. Samkvæmnin virðist hins vegar minnka og jafnvel snúast við þegar horft er til lengri tíma. Niðurstöðurnar eru í samræmi við erlendar fyrri rannsóknir á samkvæmni í árangri í eignastýringu og koma því ekki á óvart. Túlka má niðurstöðurnar þannig að ekki sé vænlegt til árangurs að velja sér lífeyrissjóð eftir fortíðarávöxtun, a.m.k. ekki henni einni saman.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

13

Sæmundsson, Rögnvaldur J., and Örn D. Jónsson. "Frumkvöðlar og nýsköpun." Tímarit um viðskipti og efnahagsmál 7, no. 2 (December 15, 2010): 61. http://dx.doi.org/10.24122/tve.a.2010.7.2.5.

Full text

Abstract:

Við upphaf 21. aldarinnar var Ísland eitt opnasta þjóðríki í heimi, vel menntuð þjóð með fjölþætt greinabundin tengsl og góðan aðgang að erlendu fjármagni. Tæplega tíu árum síðar hrynur íslenska bankakerfið og fjölmörg stærstu fyrirtæki landsins verða gjaldþrota. Í þessari grein eru kenningar Schumpeters, Kirzners og Baumols um frumkvöðulinn og hlutverk hans notaðar til að fjalla um hvernig aukin færni til nýsköpunar, opnun erlendra markaða og einkavæðing leiðir ríka þjóð inn í alþjóðlegt hagkerfi með ófyrirséðum afleiðingum. Spurt er hvort endurskapa megi aftur þær hagfelldu forsendur sem til staðar voru í upphafi aldarinnar og vinna að því að atvinnulífið leiti í farveg sem er happadrjúgur fyrir íslenskt samfélag. Niðurstaðan er sú að það sé hægt takist að hlúa að þeim sérhæfðu nýsköpunarfyrirtækjum sem haldið hafa velli og byggja upp nýsköpunardrifið hagkerfi. Til þess þarf að gera breytingar á stofnanaumhverfi og forðast atvinnustefnu sem byggir á nýtingu fullnýttra náttúruauðlinda.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

14

Waage, Edda R. H., and Karl Benediktsson. "„Nytsömust íslenzkra anda“. Æðarfuglinn, friðun hans og aðdragandi fyrstu fuglafriðunarlaganna." Ritið 20, no. 1 (May 8, 2020): 79–106. http://dx.doi.org/10.33112/ritid.20.1.4.

Full text

Abstract:

Allt frá fyrstu öldum byggðar hér á landi hefur æðarfugl verið til mikilla nytja. Egg fuglsins hafa verið tekin alla tíð og veiðar á fuglinum voru stundaðar lengi framan af. Það var ekki fyrr en árið 1847 sem æðarfugl var friðaður fyrir allri veiði, fyrst allra fuglategunda. Friðun æðarfugls byggir reyndar á öðrum nytjum, nefnilega dúntekju, en frá 17. öld, eftir að Íslendingar lærðu að hreinsa dún, hefur æðardúnn verið verðmæt útflutningsvara. Í þessari grein er sjónum beint að nytjasambandi manns og æðarfugls út frá pósthúmanísku sjónarhorni. Horft er til þeirrar efnismenningar sem hefur skapast í gagnvirku sambandi manns og æðar. Fjallað er um tengsl æðarræktar og friðunar æðarfuglsins, sem og það fordæmi sem sett var með friðun fuglsins fyrir verndun fugla af öðrum tegundum. Með þessu er leidd í ljós sú gerendahæfni sem æðarfuglinn hefur haft við þróun fuglaverndar hér á landi. Í hnotskurn sýnir þetta dæmi hvernig gerendatengsl í samskiptum manna og náttúru eru til muna flóknari en oftast er álitið.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

15

Ellingsen, May-Britt, and Yngve Antonsen. "Samlokalisering bygger tillit i nødmeldingstjenesten." Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 32, no. 03-04 (September 28, 2017): 254–71. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-2936-2017-03-04-03.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

16

LINDGREN, HJALMAR. "Studier öfver lifmodrens byggnad hosmenniskan." Medicinskt Archiv 3, no. 13 (April 24, 2009): 1–44. http://dx.doi.org/10.1111/j.0954-6820.1867.tb00023.x.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

17

Undheim, Ståle. "Med lov skal landet bygges." Plan 40, no. 06 (January 9, 2009): 60–62. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2008-06-11.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

18

Randen, Olav. "Kunsten å byggje ein golfbane." Plan 35, no. 02 (April 15, 2003): 28–31. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2003-02-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

19

Adolfsson, Carl-Henrik, and Jan Håkansson. "Mötet mellan den statliga och kommunala kvalitetsstyrningen inom ramen för Samverkan för bästa skola." Pedagogisk forskning i Sverige 26, no. 1 (May 4, 2021): 15–41. http://dx.doi.org/10.15626/pfs26.01.02.

Full text

Abstract:

Inom ramen för det svenska decentraliserade skolsystemet har ansvaret för att bygga upp, utveckla och bedriva ett systematiskt kvalitetsarbete i första hand varit en fråga för huvudmän och skolor att hantera. I ljuset av en ökad re-centralisering av skolan har uppbyggandet av olika kvalitetssystem för uppföljning och kontroll av skolornas resultat också kommit att utgöra ett viktigt sätt för huvudmannen att styra skolan på. I studien benämns detta i termer av kvalitetsstyrning. I och med Samverkan för bästa skola har dessa gränsdragningar mellan det lokala och det nationella kommit att utmanas. Studien bygger på intervjudata inhämtad på fyra skolor som deltar i Samverkan för bästa skola, från skolförvaltningen i samma kommun samt genom intervju med en representant från Skolverket. Utifrån begreppen löst kopplade system och organisatoriska rutiner studeras vad som karaktäriserar den nationella respektive den kommunala kvalitetsstyrningen samt vad som sker i mötet dem emellan på skolor som genomgår insatser inom ramen för Samverkan för bästa skola, samt med vilka konsekvenser. Resultatet av studien visar bland annat på att idéer och metoder om databaserad skolutveckling utgör viktiga legitimitetsgrunder för såväl den kommunala som den nationella kvalitetsstyrningen. Den nationella kvalitetsstyrningen via Samverkan för bästa skola är dock betydligt mer intensifierad och når längre in i skolornas organisation.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

20

Reimer, Mats. "Å bygge broar." Tidsskrift for Den norske legeforening 134, no. 2 (2014): 137. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.13.1671.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

21

Olufsen, Lars. "Den nye bygda." Plan 46, no. 06 (December 10, 2014): 40–43. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2014-06-09.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

22

Nikkerud, Linn F. W. "Muslim på bygda." Samtiden 126, no. 01 (April 16, 2018): 78–83. http://dx.doi.org/10.18261/issn1890-0690-2018-01-13.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

23

Haugen, Marit S., and Mariann Villa. "Naboskap i bygda." Sosiologisk tidsskrift 13, no. 03 (October 4, 2005): 213–33. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2928-2005-03-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

24

Digmann, Annemette. "Lyt til borgerne – hvis I vil lykkes på tværs." Samfundslederskab i Skandinavien 36, no. 2 (April 25, 2021): 65–86. http://dx.doi.org/10.22439/sis.v36i2.6238.

Full text

Abstract:

Ledelse og samarbejde på tværs af fag, afdelinger og sektorgrænser er kommet for at blive. Oftere og oftere oplever borgere, at de kommer i klemme mellem systemer, der ikke er i stand til at arbejde på tværs. For at blive klogere på vanskelighederne og hvordan de kan overkommes, har jeg fulgt adskillige ’på tværs’ samarbejder gennem en årrække. Denne artikel bygger på, at jeg gennem en længere periode har fulgt Psykiatriens Hus i Aarhus, der er et tilbud, der forsøger at bygge bro mellem den regionale behandlingspsykiatri og socialpsykiatrien i kommunen. Artiklen begynder med en beskrivelse af den aktionslæring, der foregik i samarbejde med ledelsen i 2019 og slutter med den analyse som aktionsforskningen bidrog med i løbet af 2020. Artiklen beskriver hvordan ledelsen i Psykiatriens Hus forsøger at omsætte den viden, der findes om ledelse på tværs, til praktiske handlinger. En hovedkonklusion er, at det lykkes at samarbejde på tværs, når man tager udgangspunkt i borgerperspektivet.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

25

KEY, AXEL, and GUST RETZIUS. "Om Senornas byggnad och saftbanor.1)." Nordiskt Medicinskt Arkiv 7, no. 21 (April 24, 2009): 1–21. http://dx.doi.org/10.1111/j.0954-6820.1875.tb01015.x.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

26

Kierulf, Anine. "Ytring: Med lov skal nett bygges?" Tidsskrift for strafferett 13, no. 01 (May 26, 2016): 2–5. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9537-2013-01-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

27

Heimisdóttir, María. "Höfum við efni á að byggja EKKI?" Læknablaðið 2013, no. 05 (May 2, 2013): 231. http://dx.doi.org/10.17992/lbl.2013.05.494.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

28

Schnell, Alf Jørgen. "Den vidunderlige nye bygda." Plan 53, no. 02 (July 1, 2021): 2–9. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3045-2021-02-02.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

29

Seierstad, Åsne. "Å bygge en stat." Samtiden 122, no. 02 (September 23, 2014): 118–27. http://dx.doi.org/10.18261/issn1890-0690-2014-02-10.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

30

Runólfsson, Birgir Þór. "Skipulag fiskveiða og sköpun arðs: Hver eru tengslin?" Tímarit um viðskipti og efnahagsmál 9, no. 2 (December 15, 2012): 1. http://dx.doi.org/10.24122/tve.a.2012.9.2.2.

Full text

Abstract:

Hér er þess freistað að varpa ljósi á það hagræna samhengi sem skapar arð í fiskveiðum og útskýra um leið hugtök sem þar koma við sögu. Hugtökin renta og auðlindarenta hafa mjög verið notuð í þessu sambandi. Saga hugtakanna er rakin stuttlega og sá fjölbreytilegi skilningur sem fræðimenn hafa lagt í þau, og hin ýmsu afbrigði rentuhugtaksins skýrgreind. Þá er stuttlega fjallað um hagnað og tengsl hans við rentu. Megináhersla er á að útskýra hvers vegna rangt sé að álykta að tilvist svokallaðrar auðlindarentu hafi alfarið með ástand auðlindar að gera eða aðgerðir stjórnvalda til takmörkunar. Skipulag fiskveiða sem byggir á eignarrétti er mikilvægasta forsenda þess að skapa arð af fiskveiðum og raunar auðlindanýtingu yfirleitt. Nægjanlega sterkar eignarréttur þarf að vera til staðar svo unnt sé að forðast svokallaðan „harmleik almenninga.“ Þá er jafnframt rökstutt að tilvist auðlindarentu byggi fyrst og fremst á hæfileikum þeirra er veljast til að starfa í sjávarútveginum, á hugviti og framtaksemi þeirra, og þeim hvata sem þeir hafa til að hámarka það virði sem hægt er að búa úr afurðum af nýtingu fiskistofna.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

31

Björnsdóttir, Sveinbjörg, Sigríður Margrét Sigurðardóttir, and Anna Margrét Jóhannesdóttir. "Faglegt lærdómssamfélag og starfsánægja í leikskólum." Tímarit um uppeldi og menntun 30, no. 1 (July 2, 2021): 71–96. http://dx.doi.org/10.24270/tuuom.2021.30.4.

Full text

Abstract:

Áhersla hefur verið lögð á það í aðalnámskrá og víðar að leikskólar starfi eftir hugmyndum um lærdómssamfélag. Markmið þessarar rannsóknar var að varpa ljósi á stöðu faglegs lærdómssamfélags innan leikskóla og tengsl þess við menntunarlega stöðu og starfsánægju starfsfólks. Spurningakönnun var send til starfsfólks, annars en stjórnenda, á fimm leikskólum, byggð á mælitæki sem mælir fimm víddir faglegs lærdómssamfélags og aðlagað var að íslensku leikskólastarfi. Niðurstöður benda til þess að starfsfólk upplifi almennt einkenni faglegs lærdómssamfélags en mismikil milli skóla. Leikskólakennarar upplifa einkennin fremur en annað starfsfólk og mun fremur en leiðbeinendur. Draga má þá ályktun að efling faglegs lærdómssamfélags, sem styður frumkvæði og þekkingarmiðlun til starfsfólks og jafnari þátttöku í ákvarðanatöku, sé leið til að efla starfsfánægju og minnka starfsmannaveltu. Helsta hindrunin snýr að tíma til samvinnu um faglegt starf og björgum leikskólans. Svo virðist sem huga þurfi betur að því að byggja upp menningu sem styður grunnvíddir faglegs lærdómssamfélags þar sem allt starfsfólk, þar með taldir leiðbeinendur, fær í auknum mæli notið sín í starfi deildanna.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

32

Ringskou, Lea, and David Thore Gravesen. "Med viden skal skole- og fritidspædagogik bygges." Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse 4, no. 1 (March 9, 2020): 13. http://dx.doi.org/10.7146/fppu.v4i1.119212.

Full text

Abstract:

ResuméMed reformen af pædagoguddannelsen i 2014 blev der oprettet en skole- og fritidsspecialisering, som dækker pædagogens arbejde med aldersgruppen 6-18 år inden for skole, SFO, klub og ungdomsklub. Eftersom specialiseringen, der ifølge bekendtgørelse og studieordninger (bl.a.) skal baseres på videnskab og forskning, kun har eksisteret i fem år, mangler der i skrivende stund en kortlægning af dens forskningsbaserede vidensgrundlag. Formålet med artiklen er at præsentere resultaterne af det review vi har foretaget af den forskningsbaserede litteratur, der findes om pædagogers arbejde på feltet for skole- og fritidspædagogik. I artiklens analyse sætter vi fokus på særligt to fund. Først peger vi på, at forskning omkring skolereformen 2014 og i relation hertil, pædagogers samarbejde med lærere, er dominerende pædagogiske tematikker i litteraturen. For det andet finder vi, at især klubområdet er underrepræsenteret som undersøgt professionsfelt i litteraturen. Vi diskuterer afslutningsvist, hvilke vidensmæssige implikationer sådanne fund har for uddannelse, praksis og forskning på feltet for skole- og fritidspædagogik i Danmark. AbstractThrough knowledge, school- and leisure pedagogy must be built.A review and critical analysis of research-based literature in the field of school- and leisure pedagogy in DenmarkWith the reform of the pedagogue education in 2014, a school- and leisure specialization was established. The purpose of the article is to present the results of a review we have made of the research-based literature in the field of school- and leisure pedagogy. In the article's analysis, we focus on two findings. First, we point out that research on the school reform in 2014 and in relation to this, the pedagogue’s cooperation with teachers, are dominant pedagogical themes in the literature. Secondly, we find that research on pedagogical work in youth clubs is under-represented in the literature. In the conclusion, we discuss what implications the findings have for education, practice and research in the field of school- and leisure pedagogy in Denmark.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

33

Engjom, Trond, Odd Helge Gilja, and Gunnar Nysæter. "Å bygge spesialistutdanning i Etiopia." Tidsskrift for Den norske legeforening 135, no. 14 (2015): 1268–70. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.15.0117.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

34

Flø, Bjørn Egil. "Bygda – forståing og implikasjonar." Plan 42, no. 05 (November 1, 2010): 20–25. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2010-05-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

35

Grongstad, Marta, Kari Birkelund Olsen, and Tove Aminda Hanssen. "Kombinerte stillinger bygger bro mellom utdanning og praksis." Sykepleien, no. 65022 (January 2018): e-65022. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleiens.2018.65022.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

36

De Coninck-Smith, Ning. "Review: Johannes Westberg, Att bygga ett skolväsende: Folkskolans förutsättningar och framväxt 1840–1900." Nordic Journal of Educational History 2, no. 2 (November 30, 2015): 83–84. http://dx.doi.org/10.36368/njedh.v2i2.62.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

37

Holmquist, Tone. "Bygda består – men kommunen forgår." Plan 35, no. 03-04 (July 5, 2003): 42–45. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2003-03-04-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

38

Stavang, Endre. "Bør vi bygge på alminnelige rettsgrunnsetninger?" Lov og Rett 39, no. 04 (April 1, 2000): 228–42. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3061-2000-04-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

39

Sigurðsson, Emil. "Heimilislækningar - ný viðfangsefni byggð á sígildum kjarna." Læknablaðið 2017, no. 09 (September 7, 2017): 365. http://dx.doi.org/10.17992/lbl.2017.09.148.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

40

Angell, Svein Ivar. "Å byggja ein region som merkevare. Historiebruk i Hardanger." Heimen 52, no. 01 (April 15, 2015): 57–69. http://dx.doi.org/10.18261/issn1894-3195-2015-01-06.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

41

Kronstad, Ragna. "Klarer bygda å ta vare på Norge?" Samtiden 126, no. 01 (April 16, 2018): 22–28. http://dx.doi.org/10.18261/issn1890-0690-2018-01-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

42

Christiansen, Bjørg, Tone Cecilie Carlsten, and Karen Jensen. "Fagutviklings=sykepleieren som bro=bygger mellom forskning og klinisk praksis." Sykepleien Forskning, no. 2 (June 2009): 100–106. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleienf.2009.0053.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

43

Benum, Edgeir. "En forskerskole bygges – Odd Hassel og strukturkjemien 1925–1943." Historisk tidsskrift 88, no. 04 (December 15, 2009): 640–70. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2944-2009-04-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

44

Skoghøy, Jens Edvin A. "Domstolenes kompetanse til å prøve ligningsvedtak som bygger på skjønn." Tidsskrift for Rettsvitenskap 115, no. 01-02 (April 29, 2002): 109–37. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3096-2002-01-02-11.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

45

Redaktionen. "Introduktion til forandringer i bygge- og anlægsbranchens arbejdsliv." Tidsskrift for Arbejdsliv 17, no. 2 (June 1, 2015): 5–9. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v17i2.108994.

Full text

Abstract:

Introduktion til forandringer i bygge- og anlægsbranchens arbejdsliv strukturer, processer og problem- D e stillinger, mennesker oplever i deres arbejdsliv, vil blandt andet være præget af den branche, de arbejder i. Selvfølgelig kan man finde mange problemstillinger, som går på tværs af brancheskel, men den sammensatte helhed, som arbejdslivet udgør, er dog ofte præget af en bestemt branchemæssig kombination af forhold. Derfor kan det give god mening at fokusere på en enkelt branche, når man ønsker at forstå arbejdslivets komplekse sammenhænge. Dette temanummer har fokus på bygge- og anlægsbranchen. Det er en branche, der er præget af stor foranderlighed på en række parametre. arbejdsstedet ændrer sig ofte for de ansatte i branchen. Når en op-gave er færdig, betyder det som oftest, at man rykker til et nyt sted og en ny opgave. Samtidig er branchen præget af stor jobomsætning. Mange arbejdstagere bevæger sig hvert år ud og ind af branchen, og 20 til 30 % af de arbejdstagere, som bliver i branchen, skifter job fra år til år. Samlet set er det således typisk 30 til 40 % af de ansatte i branchen, som hvert år skifter job. Endelig er branchen notorisk følsom overfor konjunkturudsving. Fra lavkonjunkturen i starten af 1990'erne og frem til toppen af højkonjunkturen i 2007 er der sket en gradvis forøgelse af beskæftigelsen i branchen med cirka 45.000 personer. På dette tidspunkt var branchen rødglødende med stigende lønninger, masser af overarbejde og stor tilstrømning af arbejdskraft fra andre brancher og lande. Derefter skete der et dramatisk fald, hvor tæt ved det tilsvarende antal jobs forsvandt i løbet af ganske få år. I perioden 2007 til 2010 faldt branchens beskæftigelse således med 41.500 jobs eller 25 % i forhold til højdepunktet i 2007. På virksomhedssiden har man ligeledes oplevet et rekordhøjt antal konkurser. Nu er konjunkturerne så igen ved at vende, og det har sat gang i debatten om arbejdskraftmangel. Bygge- og anlægsbranchen er tit blevet brugt som konjunkturstabilisator. Offentlige investeringer i bygge- og anlægsprojekter bruges ofte til at få gang i økonomien i krisetider. Det har vi senest set i forbindelse med finanskrisen, hvor håndværkerfradrag og fremrykning af offentlige investeringer i forhold til store anlægsprojekter blev brugt til at dæmpe de negative effekter af krisen. Men den europæiske integration udfordrer denne klassiske brug af branchen som konjunkturstabilisator. Under højkonjunkturen i 00'erne kom et stigende antal udenlandske virksomheder-specielt fra de nye EU-medlemslande-ind i branchen. Det rejser spørgsmålet om, hvorvidt de øgede investeringer vil føre til, at flere danske arbejdstagere kommer i arbejde og derved kan stimulere hele den danske økonomi, el-

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

46

Kyllingstad, Røyne. "Den nye bygda – ei bok om kva?" Plan 41, no. 02 (June 2, 2009): 54–55. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2009-02-14.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

47

Lundteigen, Per Olaf, and Ketil Skogen. "Respons: Klarer bygda å ta vare på Norge?" Samtiden 126, no. 01 (April 16, 2018): 29–31. http://dx.doi.org/10.18261/issn1890-0690-2018-01-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

48

Veiteberg, Anne. "Bygg, religion og makt." Kirke og Kultur 124, no. 03 (September 8, 2020): 189–90. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3002-2020-03-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

49

De Hemmer Gudme, Anne Katrine. "Blev templet på Garizim bygget med templet i Jerusalem som forbillede?" Dansk Teologisk Tidsskrift 78, no. 3 (October 10, 2015): 261–81. http://dx.doi.org/10.7146/dtt.v78i3.105760.

Full text

Abstract:

Was the Yahweh temple on Mount Gerizim modelled after the temple in Jerusalem? This question is important for our understanding of the sanctuary on Mount Gerizim and the people who worshipped there; if the Gerizim temple was modelled after the Jerusalem temple the argument in favour of the Gerizim cult as derived from the cult in Jerusalem is strengthened. On the other hand, if no such connection can be demonstrated convincingly one must look elsewhere for the answer to the question of Samaritan origins.The present article gives a brief introduction to the relationship between early Judaism and early Samaritanism, or rather Southern and Northern Yahwism, followed by a presentation of Mount Gerizim and the excavations that were recently carried out there. Finally I shall turn to the theory that the temple on Mount Gerizim was modelled after the Jerusalem temple, which has recently been recast by Dr Yitzhak Magen. I conclude that the archaeological remains from the Persian period sanctuary on Mount Gerizim offer no evidence that this temple was modelled on the temple in Jerusalem.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

50

Wanvik, Tarje, Rannveig Skoglund, Stina Ellevseth Oseland, Max Koller, and Håvard Haarstad. "Hvordan bygge en elv? Motstridende hensyn i norsk klimatilpasning." Naturen 139, no. 01 (March 10, 2016): 28–35. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3118-2016-01-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!