Log in

Relevant bibliographies by topics / Demokrati i skolan / Journal articles

To see the other types of publications on this topic, follow the link: Demokrati i skolan.

Journal articles on the topic 'Demokrati i skolan'

Author: Grafiati

Published: 4 June 2021

Last updated: 1 February 2022

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the top 18 journal articles for your research on the topic 'Demokrati i skolan.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.

1

Samuelsson, Martin. "Deliberativ demokrati i den norska skolan - Ger lärare uttryck för deliberativa uppfattningar när det kommer till demokrati och demokratiutbildning?" Utbildning & Demokrati – tidskrift för didaktik och utbildningspolitk 22, no. 1 (January 1, 2013): 47–63. http://dx.doi.org/10.48059/uod.v22i1.984.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

2

Oliv Myhr, Rannveig. "Om å tre inn som en feil i samtalen." Prismet 71, no. 2 (June 2, 2020): 125–39. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8002.

Full text

Abstract:

I denne artikkelen drøfter jeg hvordan det kan være utfordrende for elever å skulle gi et språklig uttrykk for en religiøs tro i de sivile offentlige samtaler i skolen og hvordan det i sammenheng med det kan tolkes som en demokratisk handling å trekke seg ut av samtaler i skolen. Jeg benytter meg i artikkelen av eksempel på troserfaringer hentet fra skjønnlitteratur og essays for å billedliggjøre noen av de utfordringer elever med en religiøs tro kan stå overfor i skolens offentlige samtaler hvis religiøse troserfaringer skal språkliggjøres. Nøkkelord: Utdanning, demokrati, offentlige samtaler, motstand, religiøs tro

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

3

Garme, Birgitta. "Skolan, proven och demokratin." Utbildning & Demokrati – tidskrift för didaktik och utbildningspolitk 12, no. 2 (January 1, 2003): 105–17. http://dx.doi.org/10.48059/uod.v12i2.753.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

4

Wahlström, Ninni. "Vad krävs av en demokratisk skola? John Deweys Demokrati och utbildning i ett läroplansteoretiskt nutidsperspektiv." Utbildning & Demokrati – tidskrift för didaktik och utbildningspolitk 25, no. 3 (January 1, 2016): 51–67. http://dx.doi.org/10.48059/uod.v25i3.1064.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

5

Mathé, Nora Elise Hesby. "Students’ Understanding of the Concept of Democracy and Implications for Teacher Education in Social Studies." Acta Didactica Norge 10, no. 2 (April 1, 2016): 271–89. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2437.

Full text

Abstract:

Tidligere studier viser at norske skoleelever er kunnskapsrike om og viser sterk støtte til demokrati, og gir uttrykk for sentrale demokratiske holdninger. Vi vet at det må arbeides aktivt for å opprettholde disse kvalitetene, selv i stabile demokratier. Vi vet imidlertid lite om hvordan elever forstår og forklarer demokrati som fagbegrep. Dette er kunnskap som kan være verdifull for lærere og lærerutdannere i arbeidet for å oppfylle læreplanens formål i samfunnsfaget. I samfunnskunnskap er ikke demokratibegrepet bare sentralt for forståelse og deltakelse i faget, men også for elevers demokratiske deltakelse utenfor skolen. Denne artikkelen undersøker norske 16-åringers forståelse av demokratibegrepet, og bygger på semi-strukturerte gruppeintervjuer med til sammen 23 elever fra tre videregående skoler. Et sentralt funn er at elevene først og fremst uttrykker en liberal forståelse av demokrati med fokus på stemmegivning i valg som den viktigste formen for politisk deltakelse. I tilknytning til dette kan elevene sies å vise mer eller mindre begrenset eller utvidet forståelse av begrepet. I tillegg til å presentere og diskutere elevers forståelse av begrepet demokrati, ser denne artikkelen på mulige implikasjoner for lærerutdanning i samfunnskunnskap. Én implikasjon er at lærerutdannere aktivt bør involvere lærerstudentene i å diskutere og definere sentrale begreper. Dette kan være med på å støtte lærerstudentenes profesjonelle utvikling, og, gjennom dette, utvikle ungdommers muligheter for demokratisk deltakelse. Et slikt dobbelt fokus kan bidra med en kunnskapsbase som hjelper lærerstudenter i deres første år som praktiserende lærere.Nøkkelord: demokrati, begreper, forståelse, lærerutdanning, samfunns-kunnskap, samfunnsfagAbstractAccording to recent studies, Norwegian students are knowledgeable about and show strong support for democracy, as well as demonstrate democratic attitudes. These qualities must be actively encouraged and maintained also in successful democracies. Little is known, however, about how students understand and explain democracy as a subject-specific concept. Such knowledge may be valuable for social studies teachers and teacher educators to fulfil the purpose of the social studies curriculum. The present article investigates 16-year-old students’ understanding of the concept of democracy. In social studies, the concept of democracy is essential not only for disciplinary understanding and discourse, but also for students’ out-of-school democratic participation. To investigate students’ understanding of this concept, semi-structured group interviews were conducted with a total of 23 students at three different Norwegian upper secondary schools. A central finding is that students primarily expressed a liberal understanding of democracy focusing on voting in elections as the main political activity. Students also demonstrated more or less limited or elaborate understanding. In addition to presenting and discussing students’ understandings of the concept of democracy, this article considers implications for teacher education in social studies. One implication is that teacher educators need to engage actively in discussing and defining core concepts with their students. This is related to supporting student teachers’ professional development and in turn developing adolescents’ opportunities for democratic participation. Such a dual focus can provide a knowledge base to help student teachers in their professional development in their first years as practicing teachers.Keywords: democracy, concepts, understanding, teacher education, social studies, democratic theory

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

6

Solhaug, Trond, and Tone Dyrdal Solbrekke. "Kritiske blikk på skolens opplæring til demokrati." Norsk pedagogisk tidsskrift 92, no. 04 (July 3, 2008): 253–54. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2008-04-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

7

Solhaug, Trond. "Kritiske blikk på skolens opplæring til demokrati." Norsk pedagogisk tidsskrift 92, no. 04 (July 3, 2008): 255–61. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2008-04-02.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

8

Englund, Tomas. "Är demokratin hotad? Om privata intressen och skolans omvandling." Utbildning & Demokrati – tidskrift för didaktik och utbildningspolitk 27, no. 1 (January 1, 2018): 115–35. http://dx.doi.org/10.48059/uod.v27i1.1095.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

9

Paulsen, Albert Chr. "Naturfag i skolen i et kritisk demokratisk dannelsesperspektiv." Nordic Studies in Science Education 2, no. 2 (October 26, 2012): 69–84. http://dx.doi.org/10.5617/nordina.425.

Full text

Abstract:

Artikkelen har vært trykket i boka Naturfagdidaktikk – perspektiver, forskning, utvikling (Red. D. Jorde & B. Bungum, ISBN 82-05-31477-2), utgitt på Gyldendal Akademisk i 2003. Kapitlet gjengis i NorDiNa etter avtale med forlaget og forfatteren.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

10

Heldal Stray, Janicke, and Emil Sætra. "Skole for demokrati? En diskusjon av betingelser for skolens demokratidannende funksjon." Utbildning & Demokrati – tidskrift för didaktik och utbildningspolitk 27, no. 1 (January 1, 2018): 99–113. http://dx.doi.org/10.48059/uod.v27i1.1094.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

11

Anker, Trine, and Marie von Der Lippe. "Når terror ties i hjel - En diskusjon om 22. juli og demokratisk medborgerskap i skolen." Norsk pedagogisk tidsskrift 99, no. 02 (May 27, 2015): 85–96. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2015-02-03.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

12

Holmén, Janne. "Review: Per Höjeberg, Utmaningarna mot demokratins skola: Den svenska lärarkåren, nazismen och kommunismen 1933–1945." Nordic Journal of Educational History 3, no. 1 (May 24, 2016): 123–25. http://dx.doi.org/10.36368/njedh.v3i1.71.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

13

Solhaug, Trond. "Steinerskoler i et demokratisk perspektiv – En sammenligning med offentlige skoler i Norge." Nordic Studies in Education 27, no. 02 (May 29, 2007): 150–72. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-5949-2007-02-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

14

Roos, Merethe. "Mot en mer demokratisk og folkelig skole – Johan Sverdrups forsøk på å innføre «Politik i Skolen» 1877–78." Teologisk tidsskrift 3, no. 01 (March 21, 2014): 19–30. http://dx.doi.org/10.18261/issn1893-0271-2014-01-03.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

15

Nielsen, Henrik Gjøde. "Anmeldelser." Kulturstudier 2, no. 1 (June 6, 2011): 161. http://dx.doi.org/10.7146/ks.v2i1.5195.

Full text

Abstract:

<p>Anmeldelsessektionen indeholder anmeldelser af </p><p>Skoler i palmernes skygge</p><p>Fra Penselstrøg til print, Skiltefagets historie.</p><p>Grønland – en refleksiv udfordring. Mission, kolonisation og udforskning.</p><p><p>Theodor Gliemanns amtskort over hertugdømmet Slesvig. Die</p><p>schleswigschen Amtskarten des Theodor Gliemann.</p><p>Rytterkongen – Et portræt af Christian 10.</p><p><p>Kurs mod demokrati? Kommunismens demokratigrundlag</p><p>og DKP’s demokratiopfattelse 1919-1947.</p><p><p>Fra jernkors til trækors. Aage Th. Mariegaard – en</p><p>dreng i nazihænder.</p><p>Mors hemmelighed, På sporet af en jødisk indvandrerhistorie.</p><p>En ganske særlig hemmelighed</p></p></p></p><p> </p>

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

16

Bossér, Ulrika. "Globala frågor kan motivera elever i naturvetenskap." ATENA Didaktik 1, no. 1 (October 28, 2019). http://dx.doi.org/10.3384/atena.2019.1373.

Full text

Abstract:

Högstadieelever lyfter fram innehåll kopplat till globala frågor som mycket viktigt i de naturvetenskapliga ämnena. Naturvetare betonar vetenskapliga modeller som ett särskilt viktigt område att undervisa om medan lärare lyfter fram utbildning för demokrati. Det visar en studie med syftet att ge kunskap om hur skolans undervisning i naturvetenskap kan utvecklas.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

17

"Fra digitale ferdigheter til demokratisk medborgerskapsopplæring i skolen." Norsk pedagogisk tidsskrift 105, no. 01 (March 2, 2021): 1–3. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-01-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

18

Hansen, Kari Henriette. "Hva er yrkesdidaktikk i dagens yrkesopplæring i skole?" Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 2 (May 22, 2017). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2134.

Full text

Abstract:

I dag forventes det at yrkesfaglæreren kan tilrettelegge og lede opplæring mot mange og ulike yrker og fagbrevområder som elevene utdanner seg til i en og samme klasse. Forskning og evaluering etter Kunnskapsløftet KL (06) viser store didaktiske utfordringer i dagens yrkesopplæring, både første året i videregående kurs 1 (Vg1) og i flere av de brede videregående kurs 2 (Vg2). Det er derfor et behov for å diskutere hva som skal til for å utvikle en relevant og fremtidsrettet yrkesopplæring for alle elevene i skolen. De brede utdanningsprogrammene har ført til at mange elever i Vg1 må gjennomgå moduler av utvalgte yrker, selv om de har bestemt seg for et yrke når de begynner i videregående. I Vg2 risikerer elever å komme opp til eksamen i et annet yrke enn det de har fått lærlingplass i.Formålet med artikkelen er å diskutere hva yrkesdidaktikken bør inneholde for å være et nyttig redskap i utvikling av yrkeskompetanse og relevans, demokrati og elevmedvirkning i yrkesopplæringen.Grunnlaget for denne artikkelen, baserer seg på funn fra et treårig FoU-samarbeid med et tverrfaglig lærerteam innen bygg- og anleggsteknikk. Metodene som brukes i studien er elektronisk spørreundersøkelse blant elever og gruppeintervju med yrkesfaglærere. Funnene fra forskningsarbeidet viser at innholdet i yrkesdidaktikken bør endres for å sikre kvalitet i yrkesopplæringens Vg1 og brede Vg2, og for å sikre relevans i yrkesfaglærerutdanningene.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!