Academic literature on the topic 'Disney Frozen'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Disney Frozen.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Journal articles on the topic "Disney Frozen"
1
S. Rogers, Anna. "Are Disney Characters ‘Frozen' in Stereotypes? An Intersectional Analysis of Frozen." EDUCATION SCIENCES AND SOCIETY, no. 2 (January 2020): 23–41. http://dx.doi.org/10.3280/ess2-2019oa8427.
Full textAbstract:
This paper analyzes changes and continuities in the popular princess characters created by the Walt Disney Studios, specifically in the 2013 movie Frozen. The analysis focuses on five themes suggested by an intersectionality framework: the historical and geographical contexts of Disney characters; the controlling images that are revealed; the power relations among the characters; the macro and micro conditions of Disney movies; and the intersection of gender, sexuality, race, and class in the portrayed characters. The main finding is that the traditional Disney princess has made way for a new and more modern princess character that seems to transcend the conventional stereotype of former characterizations. Yet, closer inspection of the Frozen movie also shows that a new stereotype has developed that depicts a princess as someone who merely thinks she is independent, but who often still needs to rely on a man
2
Gehry, Frank. "From Shiva to Disney: Frozen Motion." New Perspectives Quarterly 21, no. 1 (January 2004): 5–11. http://dx.doi.org/10.1111/j..2004.00633.x.
Full text
3
GEHRY, FRANK. "From Shiva to Disney: Frozen Motion." New Perspectives Quarterly 30, no. 4 (October 2013): 19–23. http://dx.doi.org/10.1111/npqu.11397.
Full text
4
Putri, Tia Aprilianti. "Viewing Female Depiction in Frozen 2." Language Circle: Journal of Language and Literature 15, no. 2 (April 26, 2021): 265–74. http://dx.doi.org/10.15294/lc.v15i2.26416.
Full textAbstract:
Disney is one of the biggest animation companies in the world. They have released many animations since then until now. One of the most popular animations is the princess series. Until 20202, Disney has released fourteen princesses from Snow White and the Seven Dwarfs to Frozen 2. Gender role depictions of the female character(s) were examined with a focus on their behavioral characteristics in the films. The English subtitle of Frozen 2 was used to find out the attitudinal expressions about the female characters. In order to make the research easier and more accurate, a concordance tool named Antconc was used to collect the data and create a corpus. Results found that the most recent princess series entitled Frozen 2 showed the female characters depicted as a precious person who was willing to sacrifice herself for others, kind, heroic, fearless, and full-of-spirit. However, Disney also depicted the female characters as liar and trouble maker. In this case, Disney keeps showing that females cannot be seen using the traditional gender’s perspective anymore. A Female is not only feminine, but she also can be masculine as a man.
5
Dundes, Lauren. "Elsa as Horse Whisperer in Disney’s Frozen 2: Opportunity “Nokk”s to Quash Gender Stereotypes." Social Sciences 9, no. 5 (May 20, 2020): 86. http://dx.doi.org/10.3390/socsci9050086.
Full textAbstract:
Frozen 2 (2019) provided Disney with the opportunity to move past discomfort about the confluence of women’s sexuality and power in Queen Elsa portrayed in Frozen (2013). Yet in Frozen 2, Elsa remains romantically unattached, despite audience interest in her love life in the six years following the release of Frozen. In Frozen 2, Elsa forms a bond with a mythological male horse, a Nokk, whom she first battles, and then tames, showcasing her horse-whispering talents while building intimacy with the equine. The symbolism of Elsa’s domestication of the willful Nokk relates to the gynocentric horse and pony genre that explores girls’ desire for intimacy within a fictional world. In Frozen 2, however, substituting a male horse for a relationship with a human allows Disney to sidestep two potential controversies: (1) a queer love interest for Elsa, and (2) the portrayal of Elsa as wielding more power than a non-magically endowed male partner. In addition, Elsa’s taming of the horse in Frozen 2 places her in the realm of equestrianism, a woman-dominated sport where femininity is nevertheless devalued. As a result, her skills as a horse whisperer do not threaten men’s ascendancy, reflecting real-life gender dynamics in equestrian sport. These themes show how Disney balked at modernizing Elsa, retreating to outdated conceptions of gender roles rather than depicting progressive gender dynamics and sexuality in Disney royalty.
6
Kowalski, Christopher, and Ruchi Bhalla. "Viewing the Disney Movie Frozen through a Psychodynamic Lens." Journal of Medical Humanities 39, no. 2 (October 14, 2015): 145–50. http://dx.doi.org/10.1007/s10912-015-9363-3.
Full text
7
Llompart, Auba, and Lydia Brugué. "The Snow Queer? Female Characterization in Walt Disney’s Frozen." Adaptation 13, no. 1 (July 29, 2019): 98–112. http://dx.doi.org/10.1093/adaptation/apz019.
Full textAbstract:
Abstract Hans Christian Andersen’s fairy tale ‘The Snow Queen’ (1845) and its film adaptations have been examined from multiple perspectives by previous scholarly criticism. Recently, Gender and Queer theories have placed particular emphasis on the presence of non-normative romantic relationships between characters, namely, attraction between a young boy and an older woman (Kay and the Snow Queen), homoeroticism (Gerda and the Robber Girl), and even incestuous desire (Kay and Gerda), among others. In this paper, we will concentrate on how the original fairy-tale female characters and their interrelationships have been reworked in Walt Disney’s Frozen (Chris Buck and Jennifer Lee, 2013), and we will analyse how the film’s representations of love, desire, and femininity simultaneously resemble and differ from its literary source. Firstly, we will explore how Andersen’s alluringly dangerous Snow Queen has been turned into a sympathetic character, Queen Elsa. Secondly, we argue that Gerda and Kay’s friendship has been transformed into sisterly love between the two female protagonists in the film, Elsa and Anna, whereas romantic heterosexual love, on the other hand, seems to have been relegated to a secondary narrative arc or done away with altogether, as the absence of a romantic partner for Elsa shows. Interestingly, having a Disney queen whose quest does not involve finding a husband has led some Frozen fans to speculate that Elsa could be the first lesbian Disney princess. Thus, we will also analyse Elsa’s character in connection with the different definitions of ‘queerness’. In light of all this, we discuss that Frozen is an example of the recent Disney trend to redefine true love and prioritize female bonding and empowerment. However, if we compare it to its literary precedent, the Disney adaptation seems to be less daring when it comes to portraying non-normative manifestations of love and femininity than Andersen’s original.
8
Harvey, Kate. "Dressing Disney's children in the twenty-first century." Film, Fashion & Consumption 9, no. 1 (May 1, 2020): 23–42. http://dx.doi.org/10.1386/ffc_00010_1.
Full textAbstract:
Abstract This article is concerned with the clothing and costuming of children in the Disney Princess transmedial universe. This extends to the fictional children who grow into their 'princesshood' within the film, as well as the nonfictional children who are the implied audience both for the films and for their associated merchandise. Since Disney acquired Pixar in 2006 and John Lasseter was made creative director of both companies, there has been an increased focus on childhood in Disney's output, and this is particularly notable in the 'princess' films produced under Lasseter: The Princess and the Frog (Clements and Musker, 2009), Tangled (Greno and Howard, 2010), Brave (Andrews and Chapman, 2012), Frozen (Buck and Lee, 2013) and Moana (Clements and Musker, 2016). This article first explores the films' use of costume simultaneously to establish the childness of the characters and visually foreshadow the 'princesses' they will become. It then turns to the implied child audience of these films, considering the Disney Princess line of merchandise and the role of clothing and costume within it.
9
Nurcitrawati, Vera, Evie Kareviati, and Nai Atmawidjaja. "FIGURATIVE LANGUAGE ANALYSIS IN DISNEY SONGS." PROJECT (Professional Journal of English Education) 2, no. 4 (July 4, 2019): 494. http://dx.doi.org/10.22460/project.v2i4.p494-500.
Full textAbstract:
This research is titled "Figurative Language Analysis In Disney Song". The background of this research is to understand the use of figurative language contained in Disney song lyrics from the films Frozen and Tangled (Rapunzel). The objectives of this research are: (1) What types of figurative language are contained in the song, (2) figurative language functions contained in the song lyrics, and (3) what implicit meanings are contained in the lyrics of the song. The method used in this research is qualitative descriptive in observation, collecting data and conclusions from the research. The results of this study indicate that there are 5 types of figurative languages used in the lyrics of the two songs including idioms, hyperbole, personification, simile and alliteration.
10
Johnson, Michelle. "She's Beauty and She's Grace(less): The Mercurial Femininity of the Modern Disney Princess." Congress on Research in Dance Conference Proceedings 2016 (2016): 229–34. http://dx.doi.org/10.1017/cor.2016.31.
Full textAbstract:
Focusing on characters from Disney's three most recent “princess” films, Tangled (2010), Brave (2012), and Frozen (2013), I examine the development and divergence of these figures from “classic” Walt Disney models. Their mercurial character, as illustrated through gesture and movement, presents a firm contrast with and significant departure from their predecessors in films such as Cinderella (1950) and Sleeping Beauty (1959)—protagonists who exhibited a static character reflective of their social roles through the “embodiment” of balletic grace. Expanding on existing research comparing Walt Disney–era princesses with those from the Disney Renaissance of the 1980s and 1990s, I explore the significance of this shift in representation. Viewed as a metaphor for contemporary femininity, how do these modern princesses resolve the incongruity between their official social stations, proscribed behavior, and “real” personalities through their bodies over the course of the films?I believe that the conflict staged on these animated bodies is representative of larger societal issues emerging from contested definitions of both feminism and femininity, and that the Disney princess offers a contemporary site for the expression and resolution of this dissonance. Viewing the body of the Disney princess as representative of a larger female “social body” and conflict that occurs within her as indicative of the larger forces that shape female identity, I integrate my study with historical dance scholarship which regarded movement as indicative of the presence of an Apollonian/Dionysian dialectic working within culture.
Dissertations / Theses on the topic "Disney Frozen"
1
Persdotter, Klara. "Disneys Frost : ”A Frozen Heart Worth Mining”." Thesis, Högskolan Väst, Avd för medier och design, 2015. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hv:diva-8367.
Full textAbstract:
Den här studien syftar till att undersöka hur och vad Disney kommunicerar till sin publik genom deras film Frost (2013). Eftersom Disney idag står för en dominerande part av filmunderhållningen för barn bär de också ett ansvar för de budskapen de förmedlar genom sina filmer, då barn kan komma att påverkas av dem. I den här studien har Frost (2013) studerats genom en kvalitativ textanalys med hjälp av Peter Dahlgrens metod för att analysera medietext, med fokus på textens uppbyggnad och den narrativa dynamiken i medietexten (filmen). Analysen har gjorts utifrån ett normkritiskt perspektiv. Analysen visade att Frost bryter sig loss från flera av Disneys tidigare mönster och strukturer och lyckas skapa en mindre förutsägbar saga. Analysen visade också framträdandet av en ny roll; den falska skurken, som användes just i syftet att skapa en mindre förutsägbar saga. Till skillnader från flera tidigare porträtteringar av Disney-prinsessor visar Frost två feminint starka och självständiga kvinnliga karaktärer, som agerar på eget bevåg. Frost ifrågasätter också Disneys tidigare attityd kring att kärlek kan uppstå vid första ögonkastet, samt att romantisk kärlek är det starkaste och mest värdefulla typen av kärlek. För första gången någonsin porträtterar Frost familjekärlek som starkare än romantisk kärlek.This study aims to examine how and what Disney is communicating to its audience through its movie Frozen (2013). Since Disney currently is a dominant party of the movie entertainment for children they bear a great responsibility for the messages they convey through their movies, as children may be influenced by them. In this study, Frozen (2013) has been studied by a qualitative text analysis using Peter Dahlgren's approach for analyzing media text, with focus on the textual construction and the narrative dynamics of the media text (the movie). The analysis was made based on a norm-critical perspective. The analysis showed that Frozen breaks free from many of Disney's past patterns and structures and manages to create a less predictable tale. The analysis also showed the emergence of a new role; the fake villain, used precisely in order to create a less predictable tale. In differences from several earlier portrayals of the Disney Princess Frozen shows two feminine strong and independent female characters, who act on their own authority. Frozen also questions Disney's previous attitude concerning that love can arise at first sight, and that romantic love is the strongest and most valuable type of love. For the first time in forever in a Princess movie Frozen manages to portray love between family members as stronger than romantic love.
2
Nyh, Johan. "From Snow White to Frozen : An evaluation of popular gender representation indicators applied to Disney’s princess films." Thesis, Karlstads universitet, Institutionen för geografi, medier och kommunikation, 2015. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:kau:diva-36877.
Full textAbstract:
Simple content analysis methods, such as the Bechdel test and measuring percentage of female talk time or characters, have seen a surge of attention from mainstream media and in social media the last couple of years. Underlying assumptions are generally shared with the gender role socialization model and consequently, an importance is stated, due to a high degree to which impressions from media shape in particular young children’s identification processes. For young girls, the Disney Princesses franchise (with Frozen included) stands out as the number one player commercially as well as in customer awareness. The vertical lineup of Disney princesses spans from the passive and domestic working Snow White in 1937 to independent and super-power wielding princess Elsa in 2013, which makes the line of films an optimal test subject in evaluating above-mentioned simple content analysis methods. As a control, a meta-study has been conducted on previous academic studies on the same range of films. The sampled research, within fields spanning from qualitative content analysis and semiotics to coded content analysis, all come to the same conclusions regarding the general changes over time in representations of female characters. The objective of this thesis is to answer whether or not there is a correlation between these changes and those indicated by the simple content analysis methods, i.e. whether or not the simple popular methods are in general coherence with the more intricate academic methods.Betyg VG (skala IG-VG)
3
PENG, YU-CHEN, and 彭語箴. "ＡStudy of Sisterhood and Female Consciousness in Disney Animation “Frozen”." Thesis, 2017. http://ndltd.ncl.edu.tw/handle/4658yu.
Full textAbstract:
碩士世新大學
廣播電視電影學研究所(含碩專班)
105
Disney, founded in 1923, is the representative of the animated kingdom producer. The Disney productions accompany many people in their childhoods and adolescences. Their classic productions include cartoons, films, and the famous theme park-- Disney Land. The impact of Disney productions on the public can hardly be underestimated; therefore, the scholars throw themselves into related research. For instance, the researchers found the gender issue hidden in Disney productions. The characters in the adoption of Disney fairy tales in early days are mostly created under gender stereotypes. Main male characters are the saviors of the female characters, whereas the female main characters are mostly gentle, kind, and passive. However, with changing of the times, the varieties from culture to culture and the awakening of female consciousness are highly observed in the society. The fairy tales from Disney have to keep up with the pace of the times. “Frozen” is a 2013 American 3D computer-animated musical fantasy film produced by Walt Disney Animation Studios. It is a great example of nontraditional Disney production, in which no plot formula of traditional princess is saved. The image of the princess changes in different ways. First of all, the protagonists are active and less clinging to men. Also, the prototype of the “happy ending” as a Disney fairy tale story is broken. The ending of “Frozen” is not a “the prince and the princess lived happily ever after”. Finally, the sisterhood is more emphasized than the romantic love. This study focuses on the point that the princesses are leading characters, indicating Anna and Elsa. I examine the following questions, concerning with character images, narrative functions, and female consciousness. The first question is: how do the images of princesses Anna and Elsa being shaped through this film? Secondly, in the setting of the story lines, what are the differences between “Frozen” and the traditional Disney’s princess animations? Also, how does the narrative structure be used to present the sisterhood between Anna and Elsa? Finally, how does “Frozen” apply the concept of sisterhood to show female consciousness and create the meaning of female empowerment? This study applies textual analysis in order to focus on the animation images and the content of the relationship between Anna and Elsa. Moreover, through film semiotics and narrative analysis, I attempt to explore the gender consciousness in “Frozen” and the narrative functions used as the story goes. Finally, feminist thoughts are also applied to discuss the features and symbolic meanings of sisterhood. Further, the study tries to find out the representation of gender consciousness and sibling relationship and to provide a more diverse thinking space for audiences’ movie-watching experiences.
4
CHIANG, HSING-YI, and 江欣怡. "The Evolution of Disney Female Gender Roles～Specified in Case Study of "Frozen"." Thesis, 2018. http://ndltd.ncl.edu.tw/handle/p536t7.
Full textAbstract:
碩士國立高雄師範大學
視覺設計學系
106
The growth of technology and the globalization of media have facilitated Disney to create its animation kingdom and spread its splendid magic around the world. Disney animations has not just fulfilled the dreams of the all ages, it also has reflected and influenced the mainstream values of the modern society.As culture and society changes in the waves of feminism, the female gender roles in Disney animated movies, the most classical figures of global animation industry, has evolved their images through decades. This study examined the changes of Disney’s female gender roles based on the narratology, textual analysis, and semiotics within the case studies of 12 females characters from “Snow White and the Seven Dwarfs” (1937) to “Frozen” (2013). To clearly identify how Disney’s female gender roles have been characterized as time goes and changes, the study case “Frozen” (2013) was selected as the main case to compare the differences of the character designs and visual styles with the other case studies. Through the researches, literature reviews, including the movies themselves, the tight relationship between Disney's female gender roles and society can be seen. The gender identity shifted as their visual style has been evolved from feminine to androgynous. Their personal characteristics are less passive and stereotyped, more tough and independent. It shows that the portrayal of Disney female gender roles are making significant strides slowly along with the changing times. No longer passive damsel-in-distress playing, these female characters have broken the labels of genders, and found their own way to their own happy ever after.
5
(9764021), Hannah G. Scheffer-Wentz. "Let it Go: A Critical Comparative Analysis of the Modern-Day Female Protagonist Based on Disney's Frozen and Frozen II." Thesis, 2020.
Find full textAbstract:
This thesis is a comparative content analysis of the modern-day female protagonists represented in Disney’s newest and highest grossing film series, Frozen and Frozen II. As one of the few major media companies that have captivated a global audience, Disney has supplied fantasy princess narratives for over 80 years. With the new addition of Disney+, classic and modern princess films alike are now available for instant streaming. As the sample represents the newest films in the post-transitional wave of the Disney Princess line, this study aims to reveal what messages are being projected to young, impressionable audiences around the world. Between the third wave of feminism and rising conversations of gender roles and communication, Disney Princess films in particular have been the subject of many conversations and criticisms. Using content analysis methodology with each film, the data identifies gender roles, conflict resolution, and common themes between the six main characters: Elsa, Anna, Kristoff, Olaf, the King, and the Queen.
Books on the topic "Disney Frozen"
1
), Disney Enterprises (1996, ed. Disney Frozen. Lincolnwood, IL: Publications International, 2014.
Find full text
3
Ferris, Julie. Disney Frozen: The enchanted guide. New York, New York: DK, Publishing, 2015.
Find full text
7
Mawhinney, Art, Disney Storybook Art Team, Editors of PI Kids, and Kelly Grupczynski. Disney Frozen. Phoenix International Publications, Incorporated, 2020.
Find full text
8
Disney Enterprises. Pixar Animation Studios. Disney Frozen. Autumn Publishing, Limited, 2018.
Find full text
10
Kids, PI, and Kelly Grupczynski. Disney Frozen. Phoenix International Publications, Incorporated, 2020.
Find full textBook chapters on the topic "Disney Frozen"
1
Lester, Catherine. "Frozen Hearts and Fixer Uppers:." In Discussing Disney, 193–216. John Libbey Publishing, 2019. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctvqc6k2q.14.
Full text
2
"CHAPTER 4 Brave New Tale? Reframing Love and Romance in Frozen." In Contemporary Disney Animation, 100–122. Edinburgh University Press, 2022. http://dx.doi.org/10.1515/9781474476140-007.
Full text
3
Montgomery, Colleen. "From Snow White to the Snow Queen." In The Oxford Handbook of the Hollywood Musical, 105—C5.N51. Oxford University Press, 2022. http://dx.doi.org/10.1093/oxfordhb/9780197503423.013.28.
Full textAbstract:
Abstract The Disney Princess film is among Walt Disney Animation Studios’ most iconic, popular, and profitable media properties. While the studio’s production of princess films has fluctuated since the late 1930s, the animated singing princess has become largely synonymous with the Disney brand. As texts centered on and historically marketed to young girls, Disney Princess films also figure heavily in popular and academic debates over the representation of women, gender, and femininity in Disney animation. By contrast, relatively little work attends to the critical role the voice plays within the gendered representational economies of the Disney Princess film. To extend and deepen extant understandings of these gendered dynamics, this chapter begins by tracing the history of female vocality in Disney Princess films of the 1930s to the late 2000s. The study then turns to a close analysis of the relationship between the voice, identity, agency, and female (inter) subjectivity in two recent iterations of the Disney Princess film: Brave and Frozen.
4
Williams, Rebecca. "Replacing and Remembering Rides : Ontological Security, Authenticity and Online Memorialization." In Theme Park Fandom. Nieuwe Prinsengracht 89 1018 VR Amsterdam Nederland: Amsterdam University Press, 2020. http://dx.doi.org/10.5117/9789462982574_ch08.
Full textAbstract:
Drawing on Anthony Giddens’ idea of ontological security, this chapter considers fan reactions when favourite rides are closed or replaced. First it explores fan responses to the closure of the Maelstrom ride at Walt Disney World’s EPCOT Park which was replaced by attractions based on the animated film Frozen and how opposition was linked to the importance of ‘classic attractions’ to the park’s history and Disney’s brand, and a desire to remain ‘true to’ EPCOT’s original emphasis upon education. Second, the chapter looks at how Disney’s abandoned River Country Water Park in Florida has offered some of the most detailed instances of fan archiving, curation and discussion online, considering what remembering, representing and discussing the park online offers fans within participatory theme park culture.
5
"Girls’ Voices, Boys’ Stories, and Self-Determination in Animated Films since 2012." In Voicing the Cinema, edited by Robynn J. Stilwell, 127–48. University of Illinois Press, 2020. http://dx.doi.org/10.5622/illinois/9780252043000.003.0008.
Full textAbstract:
Since its first feature, Snow White (1937), Disney musical films have often centered on the coming-of-age experiences of young girls; however, the reliance on fairy tale models has often meant a highly conservative structure in which the girl “is won” rather than “wins.” The modern rebirth of the Disney musical with The Little Mermaid (1989) prefigures the 1990s rise of stories of girls’ finding their voices (both literal and metaphorical), often based on literary sources or true stories. In these films, music has a significant narrative role, since the “journey” is so often inward and therefore difficult to portray in image and action. Brave (2012) and Frozen (2013) build on traditional inward/spiraling “girl” storytelling tropes by doubling them with more external, linear “boy” trajectories. In both, two female characters orbit each other along their journeys. Brave is a sense-and-sensibility tale in which Merida already has a strong sense of self, and she and her mother learn from each other and bond (established with parallel songs at beginning and end). In Frozen (loosely based on Hans Christian Andersen’s The Snow Queen), the elder of the two royal sisters was originally written as a villain; after the songwriters delivered “Let It Go,” they report that the producers’ response was that “Elsa could no longer be a villain.” The emotive power of the song had deformed the narrative and dominates the film’s reception. The younger Anna rescues Elsa to rescue their kingdom; however, the price is the symbolic palace of selfhood that Elsa constructs during the extended prolongation of the song’s bridge. “Let It Go” is also in a line of showtunes from “Nobody’s Side” from Chess to “Defying Gravity” from Wicked, all associated with singer Idina Menzel and sharing musical traits that suspend the tonic between the dominant and subdominant poles, blurring harmonic drive, and giving the voice particular agency. “Let It Go” is the simplest of these, sitting well in even untrained voices, making it particularly gratifying for the many young girls who sing along to the movie and, in astonishing numbers, on YouTube.
6
Bunch, Ryan. "6 ‘LOVE IS AN OPEN DOOR’: REVISING AND REPEATING DISNEY’S MUSICAL TROPES IN FROZEN." In Contemporary Musical Film, 89–104. Edinburgh University Press, 2017. http://dx.doi.org/10.1515/9781474413138-009.
Full textConference papers on the topic "Disney Frozen"
1
Widayanti, Sukasih Ratna, and Kustinah Kustinah. "Speech Act Analysis on Walt Disney Film Entitled 'Frozen' (A Pragmatic Study)." In Fourth Prasasti International Seminar on Linguistics (Prasasti 2018). Paris, France: Atlantis Press, 2018. http://dx.doi.org/10.2991/prasasti-18.2018.79.
Full text
2
Gipson, Jeff, Jose Luis Gomez Diaz, Michael Anderson, Edward Robbins, Brittney Lee, and Nicholas Russell. "The Collaboration Between Art and Technology: Making Disney Animation’s ”Myth: A Frozen Tale”." In SIGGRAPH '20: Special Interest Group on Computer Graphics and Interactive Techniques Conference. New York, NY, USA: ACM, 2020. http://dx.doi.org/10.1145/3388767.3407386.
Full text
3
Wilson, Keith, Aleka McAdams, Hubert Leo, and Maryann Simmons. "Simulating wind effects on cloth and hair in Disney's Frozen." In ACM SIGGRAPH 2014 Talks. New York, New York, USA: ACM Press, 2014. http://dx.doi.org/10.1145/2614106.2614120.
Full textReports on the topic "Disney Frozen"
1
Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen, and Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
2
Thørrisen, Mikkel Magnus, Hildegunn Sagvaag, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, and Randi Wågø Aas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig myndighetsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.214.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
3
Aas, Randi Wågø, Lise Haveraaen, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig forvaltningsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.215.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
4
Haveraaen, Lise, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i en industribedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, June 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.216.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
5
Nordaune, Kristin, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, and Hildegunn Sagvaag. Alkoholbruk og alkoholkultur innen olje- og gassnæringen: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, April 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.220.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009). Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.