To see the other types of publications on this topic, follow the link: Empirisk forskning.
Journal articles on the topic 'Empirisk forskning'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 50 journal articles for your research on the topic 'Empirisk forskning.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
Løndal, Knut, Jorunn Spord Borgen, Kjersti Mordal Moen, Bjørg Oddrun Hallås, and Egil Galaaen Gjølme. "Forskning for fremtiden? En oversiktsstudie av empirisk forskning på det norske skolefaget kroppsøving i perioden 2010–2019." Journal for Research in Arts and Sports Education 5, no. 3 (September 14, 2021): 1–33. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v5.3100.
Full textAbstract:
Artikkelen rapporterer fra en oversiktsstudie av empirisk forskning på skolefaget kroppsøving i perioden 2010–2019. Hovedmålet er å kartlegge hvilke tema forskningen har belyst, samt om – og eventuelt hvordan – forskningstemaene er innrettet mot anvendelse i kroppsøving i grunnopplæringen. Analyse av 116 publikasjoner avdekket fire grupper av forskningstema: læring i faget, undervisning i faget, forskning om faget og andre forskningstema med relevans for kroppsøving. Studiene innenfor de tre første gruppene undersøker tema med innretning mot anvendelse i kroppsøving. Forskning på læring i faget har undersøkt læringsprosesser, motivasjonsforhold og fysisk utvikling, og teoretiske perspektiv innen psykologi og fysiologi dominerer. Forskning på undervisning i faget og om faget er tydelig innrettet mot anvendelse i praksisfeltet, og er oftest studert fra utdanningsvitenskapelige perspektiv. Studier innen andre forskningstema med relevans for kroppsøving undersøker andre samfunnsfenomen enn kroppsøvingsfaglige, og har svak innretning mot skolefaglig anvendelse. Oversiktsstudien viser at forskningen oftest er gjennomført med klare skiller mellom forskere og aktører i praksisfeltet. En overvekt av studiene har hentet data fra de øverste trinnene i grunnopplæringen, mens barnetrinnet i mindre grad er studert. Basert på resultatene anbefaler vi å stimulere til praksisorientert forskning i samspill med praksisfeltet, samt økt bevissthet om å inkludere forskningstema ut fra kunnskapsbehov på barnetrinnet.
2
Sutela, Mika. "Empirisk forskning om domstolar i Finland." Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 104, no. 2 (June 1, 2017): 153–60. http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v104i2.115039.
Full textAbstract:
The subject of my article-based dissertation in law was decision-making in the general courts of Finland. My research aimed to describe how uniform decisionmaking is in the Finnish courts. With regard to district courts convictions of gravateddrunk driving were the main focus of my study. The results show that there are regional differences in the sentences. Results are based on empirical legal research that draws on aspects of criminal and procedural law as well as criminology. Prior to this, only a few empirical studies had been conducted in Finland that focused on the courts and other criminal sanctioning systems. In the current dissertation, the equality and predictability of judicial decision-making at the international level where the influence of legal and extra-legal factors, e.g., offender age, on sentencing is explored. At a more theoretical level, the dissertation reflects the research tradition of legal realism. Empirical legal research will play an increasingly important role in the future. It can increase both equality before the law, as well as the transparency of decision-making and confidence in the judicial process. Data on, e.g., punishments meted out by the courts, should be kept as current as possible since information on the functioning of the legal system is important. Empirical court research provides a unique basis for discussing levels of punishment. The functioning of the legal system has a major impact on society. Empirical data, including statistics, provide a good basis for a wide range of research.1.
3
Sutela, Mika. "Empirisk forskning om domstolar i Finland." Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 104, no. 2 (June 1, 2017): 153–60. http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v104i2.125221.
Full textAbstract:
AbstractThe subject of my article-based dissertation in law was decision-making in the general courts of Finland. My research aimed to describe how uniform decisionmaking is in the Finnish courts. With regard to district courts convictions of aggravated drunk driving were the main focus of my study. The results show that there are regional differences in the sentences. Results are based on empirical legal research that draws on aspects of criminal and procedural law as well as criminology. Prior to this, only a few empirical studies had been conducted in Finland that focused on the courts and other criminal sanctioning systems. In the current dissertation, the equality and predictability of judicial decision-making act as theoretical starting points. The dissertation adopts a research tradition established at the international level where the influence of legal and extra-legal factors, e.g., offender age, on sentencing is explored. At a more theoretical level, the dissertation reflects the research tradition of legal realism. Empirical legal research will play an increasingly important role in the future. It can increase both equality before the law, as well as the transparency of decision-making and confidence in the judicial process. Data on, e.g., punishments meted out by the courts, should be kept as current as possible since information on the functioning of the legal system is important. Empirical court research provides a unique basis for discussing levels of punishment. The functioning of the legal system has a major impact on society. Empirical data, including statistics, provide a good basis for a wide range of research.
4
Jensen, Hanne Nexø. "Undervisningsudvikling i en organisationsteoretisk optik." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 12, no. 23 (October 3, 2017): 52–70. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v12i23.24229.
Full textAbstract:
Forskning og undervisning skubbes ofte fra hinanden, når krav om mere forskning eller mere undervisning bringes på bane. I artiklen analyseres, hvilke organisatoriske betingelser der kan bidrage til at fremme udviklingsprojekter, hvor forskning og undervisning bringes tættere sammen, og den faglige synergi i form af studerendes læring samt input og inspiration til forskning er en realitet. Analytisk bruges en model for distribueret ledelse, og empirisk analyseres to eksempler om klyngevejledning fra KU.
5
Hansen, Rune, and Dorthe Carlsen. "Videoobservation - et empirisk blik på undervisning." Studier i læreruddannelse og -profession 2, no. 1 (April 26, 2017): 47. http://dx.doi.org/10.7146/lup.v2i1.27692.
Full textAbstract:
I denne artikel diskuteres, hvordan man kan undersøge undervisning som et empirisk genstandsfelt. Artiklen falder i to dele. I første del diskuteres empirisk undersøgelse af undervisning i forhold til det aktuelle uddannelsespolitiske fokus på ”den empiriske vending”. ”Den empiriske vending” har sat fokus på undersøgelse af undervisning i et bestemt metodisk perspektiv og med henblik på effektivisering af undervisning og uddannelse. Det er imidlertid forsimplet, hvis man reducerer al empirisk skoleforskning til effektforskning. Der er andre formål med og måder at bedrive empirisk didaktisk forskning på. Som et eksempel herpå introduceres i anden del professor David Clarkes fire perspektiver på videoobservation, og gennem konkrete eksempler diskuteres, hvordan man kan observere undervisning i fag på den ene side med blik for undervisningens kompleksitet og på den anden side med viden om forskningsdesign og -redskabers formaterende kraft. Ved at introducere Clarkes fire perspektiver vises, at både kvantitative og kvalitative undersøgelsesformer kan have deres berettigelse i undersøgelse af et vildt og komplekst fænomen som undervisning, men også at ikke mindst kvalitativ klasserumsforskning kræver stor metodisk dømmekraft, idet forskeren i situationen må kunne foretage en række metodiske valg, vel vidende at disse får afgørende betydning for såvel analysemuligheder som undersøgelsens udsigelseskraft
6
Rødnes, Kari Anne. "Skjønnlitteratur i klasserommet:Skandinavisk forskning og didaktiske implikasjoner." Acta Didactica Norge 8, no. 1 (June 11, 2014): 5. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1097.
Full textAbstract:
Denne artikkelen tar for seg skandinavisk litteraturdidaktisk forskning for å belyse to mye brukte innganger til litteraturarbeid i klasserommet, nemlig erfaringsbaserte og analytiske tilnærminger. Forskningsgjennomgangen tar for seg empirisk forskning på elevers litteraturarbeid, og den tydeliggjør at erfaringsbaserte arbeidsmåter lar elever finne mening i litteraturen ved å knytte den til egne erfaringer, men samtidig gjør denne arbeidsmåten det vanskelig for dem å se det faglige innholdet i litteratursamtaler. Analytiske innganger til litteraturarbeid er i svært liten grad gjort til gjenstand for direkte undersøkelser, men likevel er dette dimensjoner som kommer frem i flere studier. Disse finner at analytiske innganger, litteraturhistoriske koblinger og kunnskap om tekstene, er problematiske fordi elevene ikke opplever at litteraturarbeidet berører dem. I den siste delen av artikkelen drøftes didaktiske implikasjoner av den presenterte forskningen.
7
Bergsland, Mirjam Dahl. "Refleksivitet i empirisk kvalitativ forskning på symbolske maktrelasjoner." Norsk pedagogisk tidsskrift 105, no. 01 (March 2, 2021): 42–54. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-01-05.
Full text
8
Hansen, Carsten Y. "Receptionsforskningen i Danmark. En oversigt." MedieKultur: Journal of media and communication research 4, no. 7 (January 26, 1988): 23. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v4i7.762.
Full textAbstract:
I de senere år er receptionsforskning et begreb der i stigende grad er gået igen i strømmen af udgivelser på medieområdet. Man kan med rimelighed tale om et paradigmeskifte i dansk medieforskning. Receptionsforskningen er karakteriseret ved at den, igennem empirisk anlagte undersøgelser der bygger på åbne dybdeinterviews, søger at bestemme hvorledes mediernes modtagere oplever medieprodukterne. Det er en Metode der hidtil har været anvendt inden for pædagogisk, psykologisk og sociologisk forskning. I denne oversigtsartikel gennemgår Carsten Y. Hansen de væsentligste offentliggjorte bidrag inden for den empiriske receptionsforskning i Danmark. De vigtigste resultater fremdrages og metodiske problemer af mere principiel karakter i de enkelte bidrag diskuteres. Til sidst diskuteres nogle af de mere generelle problemer der opstår når det gamle forsk- ningsparadigme udskiftes: Indholdsanalysens status i receptions- analysen; den kvantitative samfundsvidenskabelige forsknings gyldighedskrav; Medieprodukternes bevidsthedsdannende ind- virkning på modtagerne.
9
Hansen, Bernhard. "Plebejer- og netværkspartier - nyere empirisk forskning i politiske partier." Politica 36, no. 1 (January 1, 2004): 88–96. http://dx.doi.org/10.7146/politica.v36i1.69695.
Full text
10
Forskning, Sociologisk. "Komande temanummer av Sociologisk Forskning." Sociologisk Forskning 57, no. 2 (July 8, 2020): 220. http://dx.doi.org/10.37062/sf.57.21973.
Full textAbstract:
Det behövs sociologiska perspektiv för att belysa de många samhälleliga utmaningar som pandemin covid-19 har inneburit, såväl direkt som indirekt. Vi efterlyser därför aktuella och empiriskt grundade forskningsartiklar som utifrån sociologiska perspektiv kan öka vår förståelse av coronakrisen och pandemin covid-19.
Relevanta frågor att belysa är till exempel expertkunskaper och relationen mellan vetenskap och politik, betydelsen av social ojämlikhet under pandemin samt dess sociala konsekvenser, samhällets organisering och styrning under kristider, de nya utmaningar som krishanteringsåtgärder skapar, hur människor agerar under kriser och hanterar ensamhet, isolering och permitteringar. Artiklarna kan handla om svenska förhållanden men även använda jämförande och internationella perspektiv för att förstå det som händer i Sverige i förhållande till andra länder.
En världsomspännande hälsokris gör att vi alla behöver experter mer än någonsin, för att veta hur vi kan skydda oss mot viruset och för att ta fram vaccin eller andra effektiva behandlingar. Under pandemin covid-19 har vi sett att det finns en stor tilltro till vetenskap och teknik samtidigt som expertisen ständigt ifrågasätts. Expertkunskaper handlar aldrig enbart om faktaförhållanden utan även om hur problemen uppfattas och vem som har ansvar för att lösa dem. Sociologiska perspektiv på huruvida vetenskap uppfattas som är viktiga under kriser när experter dominerar debatten.
Minst lika viktiga sociologiska teman är mellanmänskliga relationer, emotioner och människors drivkrafter. Vad är det som gör att vi agerar som vi gör i en kris? Vilken beredskap har människor och organisationer för att agera i en kris?
Vi efterlyser också bidrag som uppmärksammar perspektiv som tenderat att falla bort i rapporteringen, till exempel frågor om ojämlikhet, konflikter, makt och ideologi. Det finns ett stort behov av empirisk forskning som undersöker hur coronakrisen och pandemin covid-19 har drabbat olika grupper och huruvida socioekonomiska skillnader, åldersskillnader och intressekonflikter har synliggjorts eller osynliggjorts under coronakrisen.
Bidrag kan skrivas på svenska, engelska, danska och norska. Artiklar kan vara mellan 4 000 och 10 000 ord långa. I övrigt se tidskriftens riktlinjer på www.sociologiskforskning.se. Alla artiklar genomgår anonymiserad kollegial granskning (double blind peer review). Vid frågor, kontakta gärna någon av gästredaktörerna för temanumret.
Deadline för manus är 15 oktober 2020
Gästredaktörer:Shai Mulinari, Lunds universitet: shai.mulinari@soc.lu.seLinda Soneryd, Göteborgs universitet: linda.soneryd@gu.seSusanna Öhman, Mittuniversitetet: susanna.ohman@miun.se
11
Jørgensen, Carsten René. "Psykoanalysens terapeutiske holdning i lyset af empirisk forskning og den interpersonelle psykoanalyse." Nordisk Psykologi 52, no. 3 (January 2000): 163–96. http://dx.doi.org/10.1080/00291463.2000.11863971.
Full text
12
Orupabo, Julia. "Interseksjonalitet i praksis: Utfordringer med å anvende et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning." Sosiologisk tidsskrift 22, no. 04 (December 3, 2014): 329–51. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2928-2014-04-01.
Full text
13
Dau, Susanne. "Læring på og i Blended Learning." Tidsskriftet Læring og Medier (LOM) 12, no. 22 (May 5, 2020): 23. http://dx.doi.org/10.7146/lom.v12i22.115955.
Full textAbstract:
Forskningen peger på, at der mangler viden om, hvad der karakteriserer læringen i Blended Learning, og hvordan læreprocesser præges af disse fleksibelt tilrettelagte uddannelser. Mange forskningsartikler har blot rammesat, hvilken epistemologisk læringsopfattelse de læner sig op ad frem for at undersøge, hvad der er det særegne ved netop læringen i fleksibelt tilrettelagte uddannelsesforløb. Denne artikel analyserer forskelle og ligheder i 2 måder at tilgå og beskrive læringen. På baggrund af analyserne diskuteres, hvilken betydning de forskellige udgangspunkter for læring får for forståelse af læreprocesserne i de fleksible undervisningsmiljøer, og hvilke muligheder og begrænsninger de 2 perspektiver giver for måden at tilrettelægge Blended Learning på. Det konkluderes, at der på trods af sammenfald i de forskellige tilgange til at beskrive og definere læringen også er væsensforskelle. Hvor læring som tilkobling primært relaterer sig til konstruktivistiske og socialkonstruktivistiske perspektiver, så inkluderer læring udledt af empirisk forskning i Blended Learning andre centrale begreber.
14
Björk-Willén, Polly, Maria Simonsson, and Niklas Pramling. "Språkundervisning i förskolan: Teoretiska principer och empiriska exempel." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 36, no. 3-4 (January 8, 2019): 39–57. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v36i3-4.2896.
Full textAbstract:
I artikeln teoretiseras ett undervisningsbegrepp relevant för förskolans verksamhet. Teoretiskt grundas detta begreppsliggörande i såväl ett evolutionärt som i ett pedagogiskt-psykologiskt perspektiv. Några centrala teoretiker vi bygger på är Barnett, Rommetveit, Tomasello och Vygotskij. Vi lokaliserar grunden till undervisning i människors tendens att göra sådant de själva sett/insett synligt också för andra. Institutioner såsom förskolan och skolan förstås här som sätt för samhället att främja bevarandet av ackumulerande erfarenheter hos den växande generationen, något som gör undervisning centralt. Vi ger empiriska exempel på hur språkundervisning kan gestalta sig i dagens förskola; aktiviteter som vi analyserar utifrån de teoretiska begrepp vi introducerar. Några av de begrepp vi skriver fram för att teoretisera undervisning mer allmänt och språkundervisning mer specifikt i förskolan är responsivitet, kommunikativa praktiker, spänningsfältet mellan intersubjektivitet och alteritet, polyfoni och barns skilda erfarenheter, samt lek och lekfullhet. Vikten av att teoretisera undervisning i förskolan utifrån empirisk forskning betonas.
15
Alvestad, Marit, and Rudy Garred. "Barn og barnehagelærere i samtaler om estetiske spørgsmålstillinger i barnehagen." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 36, no. 2 (October 11, 2018): 47–60. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v36i2.2764.
Full textAbstract:
I denne artikkelen presenteres en kvalitativ empirisk småskala-studie om hvordan barn (4–6 år) kan delta i refleksjoner omkring estetiske problemstillinger i samtaler med barnehagelærere. Studien bygger på kvalitative fokusgruppeintervju med barn gjennomført av barnehagelærere. Den bygger på estetiske og pedagogiske teoriperspektiver, samt relevant forskning på området. En fortolkende og beskrivende analyse resulterte i to brede hovedtematikker. Den ene tematikken dreier seg om selve kunstbegrepet, den andre om forholdet fantasi og virkelighet. Avslutningsvis diskuteres resultatene og noen implikasjoner trekkes fram, blant annet om danningsaspektet og barnehagelærerens betydning for å fremme slike refleksive samtaler.
16
Sestoft, Carsten. "Bourdieu, filosofien og det skolastiske synspunkt." Slagmark - Tidsskrift for idéhistorie, no. 27 (February 4, 2018): 141–64. http://dx.doi.org/10.7146/sl.v0i27.103880.
Full textAbstract:
En af de mulige veje til en forståelse af sociologen Pierre Bourdieus værk er at se på dets forhold til filosofien. Bourdieu blev jo oprindeligt uddannet som filosof, endda med den fornemste filosofieksamen i Frankrig, l 'agregation de philosophie fra Ecole Normale Superieure, som siden forrige århundrede synes at have været en nødvendig betingelse for intellektuel innovation i fransk humaniora og humanvidenskab. Men det varede ikke længe, før Bourdieu skiftede til empirisk, etnologisk og sociologisk forskning og dermed indskrev sig i den franske tradition for filosofisk funderet humanvidenskab, fra Durkheim til LeviStrauss.
17
Andersen, Vibeke, and Anders Buch. "Forestillinger om samarbejde i ingeniørarbejdet." Tidsskrift for Arbejdsliv 18, no. 4 (November 9, 2018): 58–74. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v18i4.110824.
Full textAbstract:
Empirisk forskning i ingeniørarbejde peger på, at ingeniørarbejde det i vid udstrækning udføresi kollektive arbejdsprocesser. På den baggrund tegner der sig et billede af ingeniørernesarbejds- og samarbejdspraksisser som overvejende kollektive og gruppeorienterede – og ofteteamorganiserede. Men blandt ingeniørerne selv er den dominerende forestilling, at ingeniørfaglighedenbunder i individuelle præstationer. I artiklen præsenteres og analyseres arbejds- ogsamarbejdspraksisserne i to etnografiske studier af ingeniørarbejde i den rådgivende ingeniørbranche.Artiklen undersøger, hvordan de forskellige arbejds- og samarbejdspraksisser udfoldersig i de to teams, understøttet af aktørernes egne idealer om og forståelser af ingeniørfaglighedog samarbejde. Artiklen viser, hvordan idealer om ingeniørfaglighed rammesætter samarbejdsrelationer.
18
Dahl, Tor Arne, and Anne Mangen. "Deep reading i biblioteket : Et kritisk lys på håndteringen av e-bøker i fag- og folkebibliotek." Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 4, no. 1 (March 15, 2015): 5–21. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v4i1.25940.
Full textAbstract:
Bibliotekene ivrer etter å kunne tilby e-bøker til lå- nerne. I Norge har de fleste fagbibliotekene lenge hatt store samlinger av e-bøker, mens folkebibliotekene først fra 2013 kunne tilby norskspråklige titler. I denne artikkelen undersøker vi hvordan bibliotekenes e-boktilbud understøtter deep reading, som betegner konsentrert og sammenhengende lesing av lineær og hovedsakelig skriftbasert tekst. Denne typen lesing blir ansett som truet av leseadferden på Internett, som kjennetegnes av multitasking og hyppige avbrudd. I artikkelen presenteres tverrfaglig empirisk forskning på digital lesing med spesiell vekt på ulike leseteknologiers affordanser, og funnene derfra ses i sammenheng med e-boktilbudene i henholdsvis fagog folkebibliotek i Norge. Gjennomgangen viser at fagbibliotekenes e-bøker i liten grad gir støtte til deep reading i læringssammenheng, mens folkebibliotekenes tilbud fungerer bedre. Dagens leseteknologier i kombinasjon med bibliotekenes utlånssystemer gjør at e-bøker ikke kan erstatte papirbøker, men vil kunne fungere godt som et supplement til fysiske eksemplarer.
19
Storvik, Aagoth Elise, and Bente Abrahamsen. "Karriereforventninger under glasstaket:." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 4, no. 1 (March 2, 2019): 30–52. http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.3247.
Full textAbstract:
Ingeniørutdanningen utgjør en av de viktigste lederutdanningene i Norge. Tidligere forskning viser at innenfor ingeniøryrket har kvinner lavere sannsynlighet for å få lederstillinger enn sine mannlige kolleger. I denne studien undersøkes kvinnelige og mannlige ingeniørstudenters karriereambisjoner og forventinger til fremtidig karriere. Spørsmålet som tas opp, er om kjønnsforskjellene i lederstillinger kan knyttes til kvinner og menns ambisjoner og fremtidige karriereforventninger. Resultatene viser at kvinnelige studenter har minst like høye karriereambisjoner som sine mannlige medstudenter, men oppgir likevel lavere forventninger om lederansvar. Ulike forklaringer på disse funnene diskuteres, og noe overraskende gir analysene ingen empirisk støtte til de vanligste forklaringene på kjønnsforskjeller i karriereutvikling. Kvinnelige og mannlige studenter har like preferanser og kvinnene har ikke lavere selvtillit enn menn. Videre har omsorg for barn lik betydning for kvinner og menn for utvikling av karriereambisjoner og lederforventinger. Det som derimot synes å forklare kvinners lavere forventinger om lederstillinger, er forestillingen om et glasstak. Studien er basert på en spørreskjemaundersøkelse (StudData) blant ingeniørstudenter i deres siste studiesemester.
20
Brahe-Orlandi, Raffaele, and Birgitte Lund Nielsen. "Læreruddanneres engagement i eksperimenterende didaktiske initiativer." Studier i læreruddannelse og -profession 6, no. 1 (June 29, 2021): 092–112. http://dx.doi.org/10.7146/lup.v6i1.127789.
Full textAbstract:
I artiklen undersøges læreruddanneres forståelse og engagement i arbejdet med at oversætte og være med til at implementere eksternt initierede didaktiske initiativer, der ikke oprindeligt er tænkt ind i læreruddannelsen. Det drejer sig om initiativerne Playful Learning, teknologiforståelse, Engineering i skolen, innovation og entreprenørskab samt makerspaces eller makerdidaktik. Artiklen er det foreløbige resultat af et sekventielt teoretisk og empirisk forskningsprojekt. Resultaterne i artiklen baserer sig primært på et fokusgruppeinterview med læreruddannere, men de trækker ligeledes tråde til teori og eksisterende forskning på LU-området samt den empiri, der tidligere er indsamlet i projektet. Overordnet diskuteres i artiklen de potentialer og udfordringer, initiativerne rummer i forhold til udviklingen af professionsdidaktik på en læreruddannelse. Mulighederne og udfordringerne består af dels forhold knyttet til det organisatoriske oversætt elsesarbejde, læreruddannere og ledere skal lave, og dels de nye begreber og bagvedliggende værdier, initiativerne rummer, og der kræver en nærmere defi nition, så de fremstår tydelige og afgrænsede.
21
Rask, Lise, Naja Poulsen, and Kristian Nagel Delica. "Mobilitetskapital – hverdagsmobilitet i lyset af urban segregering." Dansk Sociologi 28, no. 2 (April 7, 2017): 53–82. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v28i2.5614.
Full textAbstract:
Indenfor sociologisk forskning i segregering og udsatte boligområder er der
almindeligvis ikke fokus på mobilitetsressourcers betydning for urban segregering.
Samtidig har store dele af den mobilitets- og trafikrelaterede forskning
ikke fokus på social ulighed og eksklusion. Dette studie sammentænker
teoretiske inspirationer fra hhv. den kritiske mobilitetsforskning og den ulighedsfokuserede
byforskning for at undersøge relationen mellem hverdagsmobilitet
og urban segregering. Empirisk kortlægger studiet mobilitetspraksis
blandt kvinder med migrationsbaggrund og udlægger, hvilke ressourcer
der udgør deres mobilitetskapital, samt hvordan normer og ressourcer knyttet
til hverdagsmobilitet bliver genstand for sociale distinktioner. Desuden
peger studiet på, hvordan mobilitetskapital bidrager til gruppens selvbillede
og oplevelse af segregering i forhold til den omkringliggende by og andre
befolkningsgrupper. Studiets empiri er genereret gennem et interdisciplinært
forskningsdesign med hovedvægt på kvalitative etnografiske feltmetoder.
Studiet bidrager således med et empirisk fundament for begrebet mobilitetskapital
og peger på, hvordan ændret mobilitetskapital i praksis kan bidrage
til at modvirke negative effekter af urban segregering.
ENGELSK ABSTRACT
Kristian Nagel Delica, Lise Rask og Naja Poulsen:
Mobility capital: everyday mobility in light of urban segregation
In sociological studies of urban segregation and deprived neighbourhoods,
the effects of mobility-related competences are largely absent. And too, most
mobility and traffic-related research does not focus on social inequality and
exclusion. This study combines theoretical approaches from critical mobility
research and from research on inequality and segregation in urban studies.
It maps the conditions for everyday mobility among a group of women with
immigrant background living in Copenhagen, Denmark, and highlights components
of their mobility capital. The study also examines how norms and
resources connected with everyday mobility become objects of social distinction.
It also points to ways in which mobility capital contributes both to the
self-perception of a group and to the overall experience of segregation in the
city. The data were collected through an interdisciplinary research design and
based primarily on qualitative field research methods. The study develops an
empirical foundation for the concept of »mobility capital« and shows how
mobility capital can be activated in order to oppose negative effects of urban
segregation.
Keywords: everyday mobility, segregation, inequality, mobility capital.
22
Melby-Lervåg, Monica, and Arne Lervåg. "Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? – En oppsummering av empirisk forskning." Norsk pedagogisk tidsskrift 95, no. 05 (November 4, 2011): 330–43. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2011-05-02.
Full text
23
Topsø Larsen, Karin, Rikke Brandt Broegaard, and Lene Havtorn Larsen. "Translokalt engagement i landdistrikterne: Den mobile elites nye legeplads?" Dansk Sociologi 30, no. 4 (April 16, 2020): 59–79. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v30i4.6232.
Full textAbstract:
Denne artikel tager udgangspunkt i tidens stigende translokale tendenser, derer karakteriseret ved øget mobilitet og multiple stedsidentiteter. Udviklingenopbløder dikotomien mellem beboere og besøgende i de danske landdistrikter.Artiklen fokuserer på de deltidsbeboere, der engagerer sig aktivt i lokaleudviklingsprojekter f.eks. som investorer i lokale forretninger, projektlederefor kulturarvs- og kulturinstitutionsprojekter, eventmagere eller aktiehavere ilokale bæredygtighedsprojekter. Der ses en flertydig påvirkning af stedernessociologi, ligesom stedskvaliteter, der i udgangspunktet er med til at motivereog tiltrække midlertidige aktører, påvirkes. Teoretisk bygges på en forståelseaf stedsudviklingsprocesser som multiskalære, flerdimensionelle og dybt betingetaf forskellige sociale aktørers differentierede kapacitet til mobilitet ogstedsengagement. Empirisk er artiklen baseret på kvalitativ forskning foretageti 2018 på fire attraktive nordiske øer. Undersøgelsens resultater pegerpå, at deltidsbeboerne indgår i en række translokale engagementsfælleskabersammen med lokale kræfter, og at de motiveres af oplevede stedskvaliteterknyttet til forestillingen om det rurale såvel som af de fællesskaber, de indgåri – eventuelt med andre ressourcestærke deltidsaktører som hovedattraktionen.De translokale fællesskaber udgør et betydeligt stedsudviklingspotentiale,men rummer samtidig et potentiale for social eksklusion, fordi de ressourcestærkested-skabere, der rummer både fuldtids- og deltidsbeboere, kanrisikere at understøtte økonomiske gentrificeringsprocesser såvel som fremme social displacement.
24
Molbæk, Mette, and Sidse Hølvig Mikkelsen. "Rum for udvikling af praksis-, professions- og forskningsviden?" Studier i læreruddannelse og -profession 3, no. 1 (June 6, 2018): 32. http://dx.doi.org/10.7146/lup.v3i1.97591.
Full textAbstract:
Resumé Denne artikel adresserer muligheder og udfordringer i relationerne mellem læreruddannelse, profession og forskning og har til formål at undersøge, hvordan samspillet mellem den praksis (og teori), der er i folkeskolen, og den teori (og praksis), lærere og lærerstuderende møder på grund- og efteruddannelsen, kan faciliteres. Problemstillingen behandles teoretisk og empirisk med udgangspunkt i et forsknings- og udviklingsprojekt designet med intentionen om at skabe ligeværdige og udviklende møder mellem praksis-, professions- og forskningsviden. I artiklen præsenterer vi fund vedrørende den måde, vi organiserer forsknings- og udviklingsprojekter på, samt forhold omkring tid og muligheden for en dybere forståelse af praksis. Konklusionen er, at hvis vi vil facilitere møder mellem forskellige typer af viden og ad den vej skabe reel kompetenceudvikling for alle involverede aktører, er vi nødt til at rammesætte vores forsknings- og udviklingsprojekter, så de både understøtter en systematisk og differentieret tilgang, og vi må prioritere tid til fordybelse samt udvikle en samarbejdende kultur med fokus på en analyserende tilgang til udvikling af alle aktørers praksis. Vores fund og konklusioner indeholder endvidere nye perspektiver på, hvordan vi kan se og praktisere læreruddannelse.Abstract This article addresses challenges in the relations between teacher education, profession and research and aims to explore how we can increase the interaction between the practice (and theory) in schools and the theory (and practice) teachers and student teachers meet in pre- and inservice training. The problem area is discussed theoretically and empirically based on a research and development project designed with the aim to facilitate equal and developing meetings between practice knowledge, professional knowledge and research knowledge. In the article, we present findings regarding the way we organize research and development project as well as aspect of time and the opportunity for deeper understandings of practice. The conclusion is that if we want to facilitate meetings between different types of knowledge we need to frame our research and development projects so they support both a systematic and differentiated approach, we need to prioritize time and we need to create cultures of cooperation which stress an analyzing approach to all participants practices. Our findings and conclusion also entail new perspectives of how we should understand and practice teacher education.
25
Cardona, Margrete Dyvik, Anders Alvsåker Didriksen, and Anje Müller Gjesdal. "Korpusbasert undervisning i fremmedspråkene: La elevens nysgjerrighet sette dagsorden." Acta Didactica Norge 8, no. 2 (September 23, 2014): 4. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1127.
Full textAbstract:
Korpus er en type digitale språkressurser (maskinlesbare tekstsamlinger) som er mye brukt i moderne lingvistikk som empirisk støtte for studiet av ulike språklige fenomener. Korpus kan med hell brukes i fremmedspråkundervisningen, men er frem til nå ikke i tilstrekkelig grad blitt tatt i bruk i norsk skole og høyere utdanning. I denne artikkelen gir vi en gjennomgang av eksisterende forskningslitteratur på feltet, med hovedvekt på bidrag fra det angloamerikanske språkområdet. Deretter går vi gjennom to korpus som er tilgjengelige for norske brukere, Norwegian-Spanish Parallel Corpus og Oslo Multilingual Corpus. Vi viser hvordan disse korpusene kan brukes i undervisningen av ulike språklige fenomener, fra vokabular til sosiolingvistiske fenomener. På grunnlag av eksisterende forskning på pedagogiske applikasjoner av korpus samt våre egne forslag til undervisningsopplegg er det grunn til å tro at bruk av korpus vil kunne være et verdifullt bidrag til fremmedspråkundervisningen i norske klasserom. Likevel finnes visse utfordringer som hindrer at korpus tas i bruk. Både mangel på tid, gruppestørrelser og teknologiske hindre kan stå i veien. Bruk av korpus i fremtidens klasserom er også nært knyttet til ulike trender, både innenfor teknologi og forskning. For det først blir datateknologi stadig mer tilgjengelig, parallelt med at elevenes og studentenes digitale kompetanse øker. Dette er fenomener som begge skulle tilsi økt bruk av korpus. Videre er det en sterk bevegelse for å åpne opp tilgang til forskningsdata og –ressurser (Open Access) og denne bølgen kan også brukes til å åpne opp forskningsressurser, herunder korpus, for læringsformål. Til syvende og sist er spørsmålet om bruk av korpus i klasserommet imidlertid avhengig av en tettere dialog mellom lærere og korpuslingvister, både i lærerutdanningen så vel som gjennom faglig oppdatering underveis i yrkeslivet.
26
Munksgaard, Rasmus, and Oskar Enghoff. "Køn og metodevalg blandt samfundsvidenskabelige specialeskrivende." Dansk Sociologi 29, no. 1 (April 5, 2018): 63–95. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v29i1.5741.
Full textAbstract:
Feministisk teori og forskning har argumenteret for to sammenhænge mellem køn og forskningsmetoder: Kvinder benytter oftere kvalitative metoder, og køn påvirker valget af forskningsområder. Tidligere forskning baseret på fagfællebedømte publikationer understøtter disse foreslåede sammenhænge, men anerkender bias som følge af homogeniserende mekanismer såsom akademisk professionalisering og fagfællebedømmelse. Vi komplementerer disse studier gennem en analyse af de »nedre lag af akademisk produktion«, specifikt 1.103 socialvidenskabelige specialer, hvilket giver en alternativ vinkel på studiet af køn og forskningsdesign. Vi benytter nylige innovationer indenfor digital tekstanalyse og estimerer en structural topic model for at modellere korpussets latente tematiske struktur. Ud fra denne model tester vi empirisk de foreslåede sammenhænge mellem køn, forskningsmetoder og forskningsområder. Vi finder, at de kvindelige specialestuderende er mere tilbøjelige til at benytte kvalitative metoder, og at nogle forskningsområder er kønnede. Topic modelling bliver demonstreret som et effektivt redskab til at analysere akademiske tekster.
ENGELSK ABSTRACT:
Rasmus Munksgaard and Oskar Enghoff: Gender and choice of method among social science masters students
Feminist theory and research have argued that gender and research methods are related in two ways: women are more likely to employ qualitative methods, and gender affects choice of research area. While previous research on peer-reviewed publications supports these claims, the authors acknowledge that the data is biased due to the homogenizing mechanisms of academic professionalization and peer-review. We complement these previous studies with an analysis of ”lower-level academic production”, specifically 1,103 master’s theses, providing an alternate angle to the study of gender and research design. We employ recent innovations in digital text analysis, and estimate a structural topic model of the corpora to model the latent thematic structure. Using this model, we test the proposed links between gender, research methods and research area. We find that female students are more likely to employ qualitative methods than men, and that some research areas are gendered. Topic modeling is shown to be an efficient tool in the analysis of academic texts.
Keywords: Digital methods, academic production, topic modelling, gender.
27
Blikstad-Balas, Marte, and Tora Høgenes. "Wikipedias inntog på kildelista – holdninger blant lærere og elever til Wikipedia i en skolekontekst." Acta Didactica Norge 8, no. 1 (May 5, 2014): 2. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1094.
Full textAbstract:
I denne artikkelen diskuterer vi hvordan elever og lærere forholder seg til et av verdens mest populære nettsteder, det digitale leksikonet Wikipedia. Internasjonal forskning antyder at mens Wikipedia er svært populært blant elever, kan mange lærere styre sin begeistring for Wikipedia som faglig kilde i skolearbeid. Studien vi presenterer kombinerer to ulike datakilder for å belyse empirisk hvordan elever og lærere forholder seg til Wikipedia. Dataene om elevers holdninger er skriftlige svar 168 elever i videregående skole har gitt på spørsmål om hva de anser som de største fordelene og de største ulempene med Wikipedia i skolesammenheng. Dataene som sier noe om hvordan lærere forholder seg til det samme nettstedet er kvalitative intervjuer av fire samfunnsfaglærere. Lærerne intervjues om hvordan de forholder seg til elevenes bruk av Wikipedia og i hvilken grad de selv integrerer Wikipedia i undervisningen sin. Studien viser at mens elevene er svært samstemte om Wikipedias kvaliteter, er det stor individuell variasjon i lærernes holdninger til Wikipedia, og i hvilken grad de eksplisitt gir elevene opplæring og råd om kildekritikk. Vi finnes også at flere elever anser lærernes skepsis som en av Wikipedias største ulemper i skolesammenheng og tilpasser seg lærernes preferanser på ulike vis. Avslutningsvis diskuterer vi implikasjoner av studien og argumenterer for at det kan være uheldig om det er tilfeldig om Wikipedia adresseres eksplisitt i undervisning eller ei.
28
Dyb, Kari. "Bruk/ikke bruk av telemedisin i svangerskaps- og fødselsomsogen." Nordisk tidsskrift for helseforskning 7, no. 2 (January 30, 2012): 62. http://dx.doi.org/10.7557/14.2227.
Full textAbstract:
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-bidi-language: AR-SA;"><em>Norge har, i likhet med flere andre stater i den vestlige verden, investert betydelige beløp på innføring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsesektoren. Til tross for politisk optimisme viser forskning at mange teknologiprosjekter feiler. Forklaringene på feilslåtte teknologiprosjekter er mange og til dels ulike. Det er likevel en klar tendens til å kategorisere IKT-utfordringene enten som teknologiske eller som organisatoriske. Denne artikkelen viser at det er mer til saken med å forstå utfordringene med bruk av IKT. Med utgangspunkt i en empirisk analyse av hvordan telemedisin både blir brukt og ikke tatt i bruk i svangerskaps- og fødselsomsorgen argumenterer Dyb for hvordan en materiellsemiotisk tilnærming er et godt inntak til å belyse mangfoldet i hva som skjer når ny teknologi blir innført i helsesektoren. Til slutt drøfter hun hvordan en materiellsemiotisk tilnærming dermed også er et godt inntak til refleksjoner omkring helsepolitiske teknologiforståelser</em></span>
29
Eide, Helene Marie Kjærgård, and Astrid Tolo. "Akademisk skriving og utvikling av skolelederkompetanse." Acta Didactica Norge 10, no. 4 (November 8, 2016): 124–45. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2916.
Full textAbstract:
Akademisk skriving anses som vesentlig for studenters akademiske så vel som yrkesmessige kompetanseutvikling. Koblingen mellom akademisk skriving og yrkeskompetanse har imidlertid i liten grad vært empirisk undersøkt. Hensikten med studien er å belyse hvordan akademisk skriving bidrar inn i skolelederes kompetanseutvikling, og videre hvilke kvaliteter i tilbakemeldinger på tekster deltakerne opplever har betydning for kompetanseutvikling. Studien bygger vi på en kombinasjon av sosiokulturelle og kognitive perspektiver innenfor skrive-forskning, og i den empiriske undersøkelsen følger vi fire skoleledere gjennom studieløpet. Datamaterialet i undersøkelsen er basert på disse fire skoleledernes tekster som skrives og bearbeides gjennom studiet, samt tre fokusgruppeintervju som undersøker betydningen av veiledning på tekstarbeidet for skolelederne.Studien viser hvordan integrasjon av teoretisk og forskningsbasert kunnskap utvikles over tid i skoleledernes tekster, og hvordan skolelederne argumenterer for betydningen av veiledning og tilbakemelding i skriveprosessen. Gjennom skriving av ulike tekster i studiet skapes tydeligere koblinger mellom teori, forskning og refleksjoner rundt egen praksis og yrkesrolle. En tettere kobling mellom teori og praksis oppstår imidlertid ikke av seg selv, og resultatene peker mot at oppfølging over tid, mengde, presisjon og timing oppleves som viktige forutsetninger for at tilbakemeldinger fra veiledere og medstudenter skal bidra til at faglitteraturen kan informere skolelederpraksis på en hensiktsmessig måte.Nøkkelord: yrkeskompetanse, lederkompetanse, skolelederutdanning, kompetanseutvikling, akademisk skrivingAbstractAcademic writing is perceived as pivotal in students’ academic as well as professional competence development. However, the relation between academic writing and professional competence has not been empirically investigated. The purpose of this study is to examine how academic writing contributes into school leaders’ competence development, and further what qualities in feedback on texts the participants perceive as important for competence development. In the article we build on a combination of sociocultural and cognitive perspectives within writing research, and in the empirical study, we follow four school leaders through a study program of 18 months. The empirical material is based on texts and revisions of texts written by these four students. In addition, the material consists of data from three focus-group interviews with the same participants, investigating how the school leaders experience the integration of new theoretical and empirical knowledge in their thinking about the school leader role, and the significance of supervision in academic writing.The study shows how the integration of theoretical and research based knowledge develops over time in the school leaders’ texts, and how the school leaders argue for the importance of feedback and supervision in the writing process. Expressed in increased theoretical and empirical substantiation in the students’ text, writing different texts helps the school leaders to relate theory and research to their own reflections on practice and professional role. Still, this integrated relation between theory and practice does not occur by itself. Here, our results point to supervision over time, the amount of feedback, precision, and timing as important prerequisites in order to make feedback from supervisors and fellow students contribute to making literature informative for school leader practices.Keywords: professional competence, leader competence, school leader education, competence development, academic writing
30
Lund, Jens Hansen. "Uddannelsesforståelser i læreruddannelsen - belyst gennem litteraturstudier og empiriske undersøgelser blandt undervisere." Studier i læreruddannelse og -profession 3, no. 1 (June 6, 2018): 8. http://dx.doi.org/10.7146/lup.v3i1.97264.
Full textAbstract:
Baseret på kondensering af international forskning og empirisk materiale fra dansk læreruddannelse diskuteres begrebet uddannelsesforståelse i artiklen. Dette begreb anvendes som samlebetegnelse for grundlæggende antagelser om uddannelsen og artiklen tematiserer, hvordan aktører i og omkring læreruddannelsen løbende kan være i dialog om, reflektere over, udvikle og kritisere sådanne grundlæggende antagelser. Uddannelsesforståelse fremhæves som et nyere og indtil videre fagligt svagt funderet begreb, men der argumenteres for den afgørende betydning af eksplicit og kritisk refleksion over sådanne forståelser. Begrebet er kun i meget begrænset omfang adresseret internationalt, men baseret på en bredere litteratursøgning inden for feltet identificeres tre overordnede temaer, som formaterer litteratursøgningens resultater: 1) ”Sammenhæng” som en grundlæggende uddannelsesdidaktisk kategori, der er hyppigt og normativt anvendt men sjældent defineret. 2) Anbefalinger til læreruddannelsen som helhed er oftest baseret på et snævert fokus fx et bestemt fag eller en bestemt pædagogisk værdi. 3) Empiriske aktørperspektiver er sjældent anvendt og studenterperspektiver har dominans i de eksempler, der findes. På baggrund af disse tre tematiseringer udvikles der en række spørge- og opmærksomhedsfelter, som fremtidige studier i uddannelsesforståelser kan lade sig inspirere af. Som afslutning opstilles tre forskellige modeller for, hvorledes løbende kritiske drøftelser af grundlæggende antagelser om læreruddannelsen kan komme til stede i organiseringen af uddannelsens indhold og samarbejdet mellem underviserne.Abstract: Basic Beliefs in Teacher Education. Departing from international research literature and Danish empirical research, the article seek nuances in and discuss the notion of basic beliefs in and of teacher education. The research calls for this kind of discussions but the article also shows that both research and educational practices are rather poor of systematic approaches to the field of basic educational assumptions. Analysis of the literature identify a set of points for attention: 1) The notion of coherence is often used, but seldom defined in research about basic beliefs in teacher education. 2) General advice to teacher education is often based on more focused research i.e. a single subject ore a single pedagogical value. 3) Subject perspectives are seldom used in the research and if they are, student perspectives dominate. Finally, the article presents three different ways of anchoring discussions of basic beliefs in the practice of teacher education.
31
Jørgensen, Anja. "Lokale fællesskaber i den senmoderne by." Dansk Sociologi 19, no. 3 (September 28, 2008): 9–24. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v19i3.2838.
Full textAbstract:
Denne artikel stiller spørgsmålstegn ved, hvorvidt sociale relationer er så lidt knyttet til og påvirket af geografi, som det ofte angives, eller om vi med sådanne antagelser overser væsentlige dimensioner omkring lokalt fællesskab og identitet. Og i forlængelse heraf vil artiklen forsøge at nærme sig et svar på, hvordan vi kan forstå lokalt fællesskab i det senmoderne byliv. Med udgangspunkt i resultaterne fra en empirisk undersøgelse af lokale fællesskaber i tre kvarterer i Aalborg By har denne artikel til hensigt at diskutere den gængse sociologiske opfattelse af relationen mellem geografisk lokalitet og fællesskab i det moderne samfund. Implikationer og mulige retninger for fremtidig forskning vil også blive diskuteret.
ENGELSK ABSTRACT:
Anja Jørgensen: Local Communities in the Late Modern City
According to modern sociological theory, social relations are no longer primarily linked to and influenced by geography. This article questions this assumption and asks if we are overlooking vital dimensions of community, identity and sense of belonging by adhering to this idea. It attempts to develop an answer to understanding local community in late modern urban life. It is based on a study of local community in three parts of the city of Aalborg in northern Denmark. It argues that local communities can arise if people feel the need for them or are provoked. It also argues that it is important to see how local communities vary according to socio-economic factors that divide or unite the population. Finally it is important to analyze the extent to which residents live their daily life in the local community.
Key words: Local community, belonging, late modern communities, neighbour relations, the late modern city.
32
Rienecker, Lotte, and Peter Stray Jørgensen. "Hvordan kan kriterier for ph.d.-bedømmelser danne grundlag for ph.d.-uddannelse? Pædagogiske perspektiver af en analyse af 41 ph.d.-bedømmelser fra et humanistisk fakultet." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 8, no. 15 (September 1, 2013): 17–35. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v8i15.8810.
Full textAbstract:
Pointen i denne artikel er at indholdet i ph.d.-bedømmelser kan og bør have pædagogiske implikationer for ph.d.-skrivning og ph.d.-vejledning. For at skabe grundlag for sådanne implikationer har vi analyseret 41 ph.d. bedømmelser fra 2009 på Det Humanistiske Fakultet med henblik på at identificere styrker og svagheder i afhandlingerne. Analysen er baseret på international empirisk forskning i ph.d.-bedømmelser. Analysen viste tydelige mønstre i bedømmelserne: Mens afhandlingernes analysedel vurderes meget positivt, samler kritikken sig om de afsnit hvor afhandlinger skal trække de store linjer op: forskningsoversigt hvor eget bidrag skal positioneres i forhold til feltets litteratur, og diskussionen hvor analysens resultater skal sættes i sammenhæng med det øvrige felts teorier og metoder. Vi afslutter artiklen med forslag til ph.d.-studerende, vejledere/undervisere, bedømmere og ph.d.-administration og -forskerskole. In an alignment perspective, PhD thesis examination reports contain valuable information and implications for PhD thesis writing and supervision. The basis of this article is an analysis of a total of 41 PhD examination reports from one humanities department, identifying criteria for positive and negative evaluative comments. The method of analysis is adapted from methods of examination report analysis developed primarily by the Australian SORTI group of examination report researchers. Our analysis shows a pattern: While analysis and empirical work are positively evaluated with few critical comments from examiners, negative comments centre on the PhD candidates’ depiction of ”The big picture” of their research: literature review and critical appraisal and discussion where results are placed, positioned and contextualised within the field. We conclude with pedagogical recommendations for PhD-students, supervisors and –educators, examiners and graduate schools.
33
Petersen, Kirsten Elisa. "Farlige unge eller farlig forskning: Om udviklingen af strategier for etiske situationer og dilemmaer i forskning sammen med unge mænd i bandegrupperinger." Dansk Sociologi 29, no. 4 (February 28, 2019): 31–53. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v29i4.5949.
Full textAbstract:
Denne artikel udforsker, hvordan forskning sammen med unge mænd i bandegrupperinger udfordrer de traditionelle moralske, juridiske og professionelle retningslinjer inden for etik i social forskning, særligt i relation til beskyttelse, fortrolighed og anonymisering, når der udføres såkaldt farlig forskning. Med afsæt i et igangværende forskningsprojekt, der involverer 15 unge bandemedlemmers egne fortællinger om opvækst, hverdagsliv og socialpædagogiske indsatser, udforskes og diskuteres en række etiske situationer og dilemmaer, der er vokset frem gennem forskningsprojektets empiriske forløb. Artiklen fokuserer på, hvorledes det farlige aspekt i forskningen med de unge bandemedlemmer, dvs. forskning, der på en og samme tid kan være farlig for de unge bandemedlemmer at deltage i og farlig for forskeren at udføre, intensiverer de etisk-moralske overvejelser og kalder på fortsat udforskning og diskussion af videnskabelige metodologiske retningslinjer inden for etikken i det sociale forskningsfelt. Der argumenteres i artiklen for at gøre farligheden tydelig og forbinde den til etikken og for at inddrage begrebet subjektorienteret etik, et begreb, der i langt højere grad kan både rumme og overskride en række af de etiske dilemmaer og situationer, der opstår i den farlige forskning sammen med de unge bandemedlemmer, særligt gennem udviklingen af en række etiske strategier sammen med de unge.
34
Kropp, Kristoffer. "Genetableringen af dansk sociologisk forskning – en skitse af strukturer og genese af dansk sociologisk forskning efter 1990." Dansk Sociologi 24, no. 4 (December 15, 2013): 85–118. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v24i4.4722.
Full textAbstract:
Dansk sociologisk forskning har en bemærkelsesværdig historie. I denne artikel undersøger jeg i et feltanalytisk perspektiv sammenhængen mellem feltet for dansk sociologisk forsknings nuværende struktur og dets historie. Artiklen har to empiriske dele. I første del viser jeg via multipel korrespondanceanalyse tre væsentlige differentieringsprincipper i nutidig dansk sociologisk forskning. For det første mængden af akademisk kapital, for det andet orienteringen af forskning henholdsvis orienteret mod et akademisk publikum over for en orientering mod et ikke-akademisk publikum. Endelig differentieres feltet i en forskel mellem sociologiske insidere over for sociologiske nytilkomne. Endvidere viser jeg, hvordan denne tredelte struktur er homologt struktureret i forhold til stillingtagen angående mål og formål med sociologien, brugen af empiriske materialer og valg af studieobjekt. I artiklens anden del forbinder jeg feltets nuværende strukturering med dansk sociologisk forsknings nyere historie. Igennem en strukturel historie af fire væsentlige danske sociologiske institutioner, viser jeg, hvordan sociologiske forskere overordnet set har fulgt to strategier for etableringen af sociologisk forskning i løbet af 1990erne og 2000erne. De to strategier har bestået i en orientering af sociologisk forskning mod ikke-akademiske interesser og institutioner og forsøg på reetableringen af sociologiens position i det akademiske felt.
ENGELSK ABSTRACT:
Kristoffer Kropp: Re-Establishment of Danish Sociological Research – A Sketch of Structures and Genesis of Danish Sociological Research after 1990
Sociology in Denmark has a peculiar history. In this article I investigate the relationships between the fields of Danish sociological research’s contemporary structures and it genesis by employing a field analytical perspective. The article has two empirical parts. In the first part I present three important principles of differentiation in contemporary Danish sociology by employing ”multiple correspondence analyses”. The first principle is the amount of academic capital and the second is orientation of research towards either an academic audience or towards non-academic audiences. The third principle concerns the difference between sociological insiders and sociological newcomers. Then I show how those in this three folded structure are homologues, structured in accordance with position-taking towards means and ends for sociological research, use of empirical materials and choice of subjects. In the second part of the article I connect the contemporary structure of the field with the recent history of Danish sociologies. I show how sociological research followed two strategies in establishing sociological research during the 1990s and the 2000s by analysing the structural history of four important sociological institutions. The two strategies were an orientation towards non-academic interest and institutions and attempts to re-establish sociology’s position as an academic field.
Key words: Danish sociology, multiple correspondence analysis, Bourdieu, field analysis, history of sociology.
35
Bergenholtz, Henning. "Empiriske metoder i sprogvidenskabelig forskning." HERMES - Journal of Language and Communication in Business 1, no. 1 (July 17, 2015): 7. http://dx.doi.org/10.7146/hjlcb.v1i1.21328.
Full textAbstract:
I presume an interdependent connection between the empiric basis chosen for linguistic research and the possible methods used by the linguist. Considering that the use of self-made (often unnatural) sentences and the reliability of linguistic tests are dubious methods, the ananlysis of texts will be the best method in all difficult cases.
36
Blok, Anders. "Et nyt klima for sociologien? Om socialteoretiske nybrud i økologiseringens tidsalder." Dansk Sociologi 23, no. 1 (March 22, 2012): 9–28. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v23i1.4036.
Full textAbstract:
De globale klimaforandringers nye epokale bekymringer udfordrer sociologisk vanetænkning og inviterer til forstærket socialteoretisk engagement. Denne artikel søger at give et selektivt overblik over de måder, hvorpå den sociologiske fagdisciplin gør klimaproblematikken til genstand for teoretisk og empirisk forskning; samt at give et programmatisk og fremadrettet bud på dette arbejdes væsentligste socialteoretiske nybrud. Historisk lokaliseres disse spor i miljøsociologien, og artiklen giver et kort oprids af dette sub-felts vigtigste forskningsprogrammer. Hernæst analyseres det, hvordan ”klima” nutidigt mobiliseres som markør for bredere kulturelle transformationer i en række ambitiøse samtidsdiagnostiske projekter. Fokus lægges her på de vidt forskellige, men hver især vidtrækkende, teoriansatser hos Ulrich Beck, John Urry, Slavoj Žižek og Bruno Latour. Mod slutningen af artiklen udpeges fem social-ontologiske akser, langs hvilke klimaforandringerne inviterer til fornyet sociologisk fantasi og fremtidige empiriske studier: Rumlighed (globalitet); tidslighed (fremtidighed); materialitet (økologi); epistemisk grænsedragning (transdisciplinaritet); og offentlighedsformer (klimatisk medborgerskab). Klimaforandringer, konkluderes det håbefuldt, kan vise sig at bidrage ”positivt” til sociologien, som katalysator for en genopfindelse af disciplinen i en kosmopolitan, mere-end-social verden.
ENGELSK ABSTRACT:
Anders Blok: A New Climate for Sociology? On Social-Theo-retical Ventures in the Age of Ecology
The epochal concerns of global climate change challenge sociological habits of thought and call for a strengthened social-theoretical engagement. This article seeks to provide a selective overview of how the discipline of sociology turns climate issues into theoretical and empirical research; and it also attempts to offer a programmatic and future-oriented assessment of the main social-theo-retical ruptures conjured in this work. In historical terms, these lines of engagement are located in environmental sociology, and the article provides a brief review of the main research programmes of this sub-field. It then analyzes how ”the climate” is presently deployed as marker of wider cultural transformation in a series of ambitious projects of diagnosing the present. It focuses on the wide-ranging, but extensively different, theoretical assertions of Ulrich Beck, John Urry, Slavoj Žižek and Bruno Latour. In the latter part of the article, five socio-ontological axes are pinpointed, along which climate change invite renewed forms of sociological imagination and future empirical research: spatiality (globality); temporality (futurity); materiality (ecology); epistemic boundary-work (trans-disciplinarity); and public-ness (climatic citizenship). In a hopeful vein, the article concludes that climate change may contribute ”positively” to sociology, by catalyzing the reinvention of the discipline in a cosmopolitan, more-than-social world.
Key words: Global climate change, environmental sociology, diagnosis of the present, ecologization, cosmopolitization, social-theoretical ruptures.
37
Cardell, David. "Barns ledarskap." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 36, no. 1 (June 15, 2018): 23–39. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v36i1.2568.
Full textAbstract:
Denna artikel behandlar barns ledarskap. Syftet är att uppmärksamma relationer mellan barn och ledarskap och att vidga vokabulären kring barns ledarskap. Inledningsvis behandlas betydelser av barns ledarskap utifrån forskning som fokuserat på förekomsten av informellt ledarskap inom institutioner som förskola och skola. Här noteras att forskningen ger en begränsad förståelse av barns ledarskap och detta aktualiserar behov av teoretiskt utvecklande studier på området. Föreliggande artikel introducerar variationsrika exempel på barns ledarskap och därigenom öppnas möjligheter till att förstå fenomenet som ett aktuellt, svårgripbart och omtvistat fenomen. I artikeln uppmärksammas betydelser av formellt ledarskap inom idrottsorganisationer jämte populärkulturens Baby-bossen och Tonårsbossen. Dessa exempel låter utkristallisera två typer av ledarskap, det ekonomiska respektive det demokratiska. Artikeln aktualiserar avslutningsvis möjligheter till en empiriskt grundad förståelse som låter oss teoretisera barns ledarskap och ledarskap-för-barn i olika sammanhang utifrån diskussioner om agency inom barndomssociologin.
38
Nancy Skaug, Hilde, and Heid Osnes. "Lærerikt å forske selv om jeg”bare” er student! Studentaktiv forskning på barnehagelærerutdanningen." Högre utbildning 9, no. 1 (2019): 6. http://dx.doi.org/10.23865/hu.v9.1177.
Full textAbstract:
I denne artikkelen presenteres et eksempel på forskningsbasert utdanning med studentaktiv forskning samt studenters evaluering av å delta i forskning som en integrert del av studiet. Det empiriske grunnlaget består av deskriptive data fra en spørreundersøkelse blant to kull deltidsstudenter ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)1. De fleste studier av studentaktiv forskning er gjort på viderekomne studenter. Vår studie viser at førsteårs bachelorstudenter kan ha utbytte av å delta i forskning, men at mange studenter synes det er vanskelig å tilegne seg forskningslignende ferdigheter innenfor kvantitativ metode.
39
Sæbbe, Per-Einar. "«Her var det to sauer» Om barnehagelæreres matematikkfokuserte kompetanse." Acta Didactica Norge 12, no. 1 (July 23, 2018): 13. http://dx.doi.org/10.5617/adno.4022.
Full textAbstract:
Barnehagelærernes kompetanse blir ofte trukket fram som barnehagens viktigste ressurs, men likevel har norsk barnehageforskning i liten grad undersøkt hva barnehagelærerne i barnehagen gjør og hvilken kompetanse de bruker når de jobber med matematikk. Det blir ofte tatt for gitt at det er sammenheng mellom lærerens kompetanse og barnas læring, men få studier har undersøkt hvorfor og hvordan disse sammenhengene viser seg i praksis. Forskningen har i all hovedsak konsentrert seg om hvilken kompetanse lærerne har eller trenger – uten å undersøke empirisk hvilken kompetanse de bruker i sin profesjonelle praksis. Den økende satsingen på realfag i barnehagen aktualiserer behovet for forskning som kan bidra til å utvikle ny kunnskap om hvordan matematikkarbeid i barnehagen gjennomføres og hvilke kompetansekrav dette stiller til barnehagelærerne. Slik forskningsbasert kunnskap kan bidra til mer bevisst arbeid med matematikk i barnehagen, og til å utvikle innholdet i matematikkundervisningen i barnehagelærerutdanningen til bedre å møte de kravene norsk barnehage stiller til barnehagelærernes kompetanse. Resultatene fra en kvalitativ casestudie av fem barnehagelærere indikerer og bekrefter at barnehagelærernes kompetanse i matematikk består av fagkompetanse og didaktisk kompetanse. I tillegg ser det ut til at barnehagelærernes kompetanse til å skape felles oppmerksomhet er essensiell for arbeidet med matematikk i barnehagen. I den nordiske barnehagetradisjonen, der arbeidet preges av lek og hverdagsaktiviteter, skal det i alle barnehager arbeides målrettet med matematikk. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir barnehagelærerne ansvaret for dette arbeidet og kaller fagområdet for Antall, rom og form.Nøkkelord: barnehagelærere, matematisk kompetanse, matematikkundervisning"There are two sheep here"On kindergarten teachers' mathematical competenceAbstractKindergarten teachers’ competence is often considered to be the most important asset of kindergarten, but Norwegian early childhood education researchers have still paid little attention to investigating what kindergarten teachers are doing and what competence they use when working with mathematics in kindergarten. It is often taken for granted that there is a connection between teachers’ competence and children’s learning, but few studies attempt to understand why and how these connections appear in practice. Research has primarily concentrated on what competence teachers have or need – without empirically examining what competence they use in their professional practice. The increasing focus on mathematics and science in kindergarten highlights the need for research that might contribute to generating new knowledge about how mathematical work is implemented in kindergarten and what competence demands this poses for the kindergarten teachers. This kind of research based knowledge might lead to more intentional mathematical work in kindergarten, and to development of the content of mathematics teaching in kindergarten teacher education in order to better face the demands that Norwegian kindergarten poses in terms of kindergarten teachers’ competence. The results from a qualitative case study of five kindergarten teachers indicate that kindergarten teachers’ competence in mathematics consists of content knowledge as well as didactical competence in mathematics. In addition, it appears that kindergarten teachers’ competence in reaching joint attention is essential to the work of teaching mathematics in kindergarten. In the Nordic kindergarten tradition, where the main focus is on play and everyday activities, every kindergarten is still required to carry out intentional mathematical work. The national framework for kindergarten places the responsibility for this work with the kindergarten teachers — in the framework, this learning area is called Quantities, spaces and shapes.Keywords: kindergarten teachers, mathematical competence, mathematics teaching
40
Hedman, Christina, and Ulrika Magnusson. "Lika eller lika möjligheter? Diskurser om skolämnet svenska som andraspråk inom det akademiska fältet i Sverige." Acta Didactica Norge 12, no. 1 (March 19, 2018): 7. http://dx.doi.org/10.5617/adno.5569.
Full textAbstract:
I denna artikel urskiljer och diskuterar vi diskurser i vetenskapliga texter inom det akademiska fältet i Sverige om skolämnet svenska som andraspråk (härefter sva) efter dess införande 1995, utifrån begreppet likvärdighet. I studien analyseras vilka typer av argument som anförts, i vilken teoretisk och empirisk bas de kontextualiseras, och vilka antaganden om likvärdighet som de avspeglar. Två kolliderande diskurser identifieras där argumenten i den ena, sva-diskursen, främst sprungen ur fältet flerspråkighets- och andraspråksforskning, utgår från erkännandet av språkliga undervisningsbehov hos elever som lär på ett andraspråk som ett uttryck för likvärdighet (equality-as-equal-opportunity) och som motstånd mot ”olikhetsblindhet”. Sva mejslas i denna argumentation fram som del i en pluralistisk språkpolicy i vilken såväl ämnet sva som ämnet modersmål ingår. Kritik mot ämnets organisering återfinns inom diskursen samtidigt som behoven av andraspråksundervisning erkänns. I den kolliderande diskursen, som kretsar kring begreppet inkludering, beskrivs ämnet istället som uttryck för bristperspektiv på de elever som ämnet är avsett för, och särskiljande av elevgrupper ses som ett huvudproblem. Interdiskursiva relationer urskiljs i det att aspekter av inkluderingsdiskursen även finns inom sva-diskursen. De olika tolkningar av brist och språk som framkommer återspeglar hur diskurser konstruerar sina objekt, i detta fall innehåll i och syfte för sva (Foucault, 1972). Diskursernas anteciperande prägel indikerar en involvering av aktörer med hög grad av agentivitet, vilket reflekterar det akademiska fältets relativt stora inflytande på det politiska fältet avseende språkpluralistisk utbildningspolicy. Den empiriska forskning om sva-ämnets undervisningspraktik som till dels underbygger de identifierade diskurserna är dock påfallande begränsad.Nyckelord: svenska som andraspråk, diskurser, pedagogisk inkludering, likvärdighetSimilar or similar opportunities?Discourses on the school subject Swedish as a second language within the academic field in SwedenAbstractIn this article, we take the concept of equality as the basis to discern and discuss discourses in scholarly texts within the Swedish academic field on the school subject Swedish as a second language (SSL) after its introduction in 1995. The study analyzes the types of arguments, their theoretical and empirical underpinnings, and the assumptions of equality reflected. Two colliding discourses are identified, of which the arguments of the SSL discourse, stemming from research on multilingualism and second language research, recognizes language educational needs in students’ learning in their second language as an expression of equality-as-equal-opportunity and resistance to “difference blindness”. In this line of argument, SSL is constructed as part of a pluralistic language policy comprising SSL and mother tongue education. However, the recognition of second language educational needs exists alongside criticism of the subject’s organization. The colliding discourse centers on inclusion, describes SSL as an expression of deficiency regarding the students, and considers the separation of students to be a key problem. As aspects of the inclusion discourse are also found in the SSL discourse, interdiscursive relations are discerned. The emerging interpretations of deficiency and language reflect how discourses construct their object (Foucault, 1972), in this case contents and aims of SSL. The anticipating characteristics of the discourses indicate an involvement of actors with a high degree of agency, reflecting the relatively high impact of the academic field on the political field in terms of multilingual education policy. Research on the SSL educational practices, partly underpinning the discourses, is however strikingly limited.Keywords: Swedish as a second language, discourses, pedagogical inclusion, equality
41
Buch, Anders. "Ingeniørpraksis og normativiteter i STS forskningen." Tidsskrift for Arbejdsliv 14, no. 3 (September 1, 2012): 94–111. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v14i3.108916.
Full textAbstract:
Med udgangspunkt i et empirisk studium af en ingeniørpraksis i en rådgivende ingeniørvirksomhed reflekterer denne artikel med afsæt i en grundlæggende STS-argumentationsfigur over, hvilken rolle studiet kan have i forhold til reforminitiativer af ingeniøruddannelserne. Stu-diet er tilrettelagt som en etnografi og tolket på baggrund af en situationsanalyse-model, der er udviklet i STS-traditionen. Artiklen reflekterer over de normativiteter, der er indlejret i STSanalysen og den diskuterer hvilken status en sådan analyse kan tilskrives vis-‡-vis andre bud på, hvad ingeniørfagets udfordringer er.
42
Johannsen, Carl Gustav. "Folkebibliotekernes brugerbilleder. Fire forestillinger om brugeren." Dansk Biblioteksforskning 5, no. 1 (October 26, 2009): 5–16. http://dx.doi.org/10.7146/danbibfor.v5i1.97461.
Full textAbstract:
Artiklen indeholder en analyse af bibliotekssektorens forestillinger om brugeren fra ca. 1960 til i dag. Med afsæt i eksisterende forskning præsenterer artiklen forskellige teoretiske referencerammer til analyse af brugerforestillinger og giver et bud på, hvordan eksisterende analyser kan videreudvikles. Særligt kan fremhæves, at artiklen præsenterer offerrollen som en for sin tid central forestilling, og at den ligeledes peger på nyere dansk forskning om kulturelitens udvikling som en væsentlig nøgle til forståelse af offerrollens storhed og fald i dansk biblioteksvæsen. Endelig peger artiklen på centrale økonomiske udviklingsprincipper som et væsentligt grundlag for en periodisering og som supplement til eksisterende IT-orienterede struktureringsprincipper. Artiklen bygger ikke på indgående empiriske analyser, men er at opfatte som et forstudie med henblik på udvikling af en teoretisk referenceramme til sådanne konkrete undersøgelser.
43
Stolare, Martin. "På tal om historieundervisning: Perspektiv på undervisning i historia på mellanstadiet." Acta Didactica Norge 8, no. 1 (September 4, 2014): 9. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1101.
Full textAbstract:
I denna artikel undersöks historieundervisning för yngre barn, årskurserna 4-6, i den svenska grundskolan. Vad är det för historieämne som framträder och hur kan relationen mellan delarna i en historisk praktik förstås? Historie-undervisningen för dessa delar av grundskolan har i mindre utsträckning uppmärksammats av den nordiska historiedidaktiska forskningen. Det huvud-sakliga empiriska underlaget utgörs här av semistrukturerade intervjuer med fem lärare. Utgångspunkten för analysen blir således lärarnas tal om under-visningen. Analysen genomförs med hjälp av en disciplinärt förankrad historie¬didaktisk analysram. Den består av tre delar: 1. Historiska narrativ, 2. Strukturerande idéer och begrepp samt 3. Strategiska praktiker. Under-sökningen visar att undervisningen i stor utsträckning orienterar kring ett nationellt inriktat historiskt narrativ. Mindre fokus hamnar på de två övriga delarna, strukturerande idéer och begrepp samt strategiska praktiker. Och när väl dessa delar behandlas görs det inte i relation till det historiska narrativet. Tidigare forskning har visat att historieundervisningens tyngdpunkt i de nordiska länderna, men också internationellt, tenderar att ligga på historiska narrativ. Under senare år har också framkommit att det historiska narrativet för till exempel den svenska gymnasieskolan innehåller framträdande inter-nationella perspektiv. Så är alltså inte fallet för årskurserna 4-6, där narrativet fortfarande har nationens födelse och utveckling som en central tematik. Antyder det att man kan tala om två lite olika historieämnen i ungdomsskolan?
44
Bang, Jørgen. "Modtagerforskning og kulturstudier. Om kvantitativ og kvalitative tilgange i dansk medieforskning." MedieKultur: Journal of media and communication research 4, no. 7 (January 26, 1988): 17. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v4i7.764.
Full textAbstract:
Dansk medieforskning går i mange henseender sine egne veje. Det gør sig også gældende i receptionsforskningen. Hvor forholdet mellem kvantitative og kvalitative metoder står på dagsordenen i den internationale debat om modtager forskningen, fokuseres der i den danske diskussion på forholdet mellem den æstetiske analyse af teksten og empiriske studier af modtager- nes forståelser og oplevelser. Gennem personsammenfald glider de to diskussioner imidlertid ind i hinanden. I denne artikel forsøger Jørgen Bang at rede trådene ud fra hinanden for derefter at vurdere, hvilke muligheder der ligger for en dialog mellem de forskellige forskningstraditioner. På den ene side argumenterer han for nødvendigheden i at forlade den traditionelle humanistiske kulturopfattelse, hvor der opereres med et ab- solut skel mellem kunst og kulturindustri, til fordel for en antropologiske kulturopfattelse, der fokuserer på mediernes funktion i forskellige befolkningsgruppers livssammenhæng. På den anden side ønsker han at fastholde den humanistiskeforståelse af, at medieteksten iscenesætter intersubjektive forestillinger blandt de seere/lyttere/læsere, som lader sig "fange ind" af den. På hvilke sociale, psykologiske og tekstuelle betingelser selve tilegnelser sker, mener han imidlertidig fortsat er et uafklaret spørgs- mål, som kun en empirisk orienteret modtagerforskning kan finde svar på.
45
Balling, Gitte. "Unges læsning i en digital tidsalder." Learning Tech, no. 3 (June 15, 2017): 56–84. http://dx.doi.org/10.7146/lt.v2i2.107737.
Full textAbstract:
Denne artikel undersøger unges holdning til og erfaring med at læse på skærm. Undersøgelsen bygger på den antagelse, at unge, som er trænede mediebrugere, også er mere imødekommende over for at læse skønlitteratur i digital form. Med afsæt i den nyeste forskning inden for digital læsning diskuteres såvel læsningens betydning for unge og muligheder og udfordringer ved digital læsning. Artiklens empiriske grundlag udgøres af en fokusgruppeundersøgelse blandt 13-14- årige unge danske skoleelever.
46
Kristensen, Tage Søndergård, Peter Hasle, and Jan Hyld Pejtersen. "Virksomhedens sociale kapital — en ny indfaldsvinkel til det psykiske arbejdsmiljø?" Tidsskrift for Arbejdsliv 10, no. 2 (June 1, 2008): 030–45. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v10i2.108674.
Full textAbstract:
Siden 1990 har der været en omfattende forskning og teoriudvikling vedrørende begrebet social kapital inden for områderne økonomi, udviklingsbistand og folkesundhed. Imidlertid har begrebet kun i meget begrænset omfang været anvendt inden for arbejdsmiljøforskningen. I denne artikel introducerer vi begrebet i en arbejdsmiljøkontekst. Vi foreslår en defi nition af virksomhedernes sociale kapital, der omfatter tre nøglefaktorer: samarbejdsevne, tillid og retfærdighed. Endvidere illustrerer vi denne model ved hjælp af to empiriske undersøgelser: den nationale undersøgelse af psykisk arbejdsmiljø (Tre-dækker undersøgelsen) samt VIPS-projektet. I begge undersøgelser er der klare sammenhænge mellem social kapital på den ene side og de ansattes psykiske arbejdsmiljø og helbred på den anden. Vi konkluderer, at en teori om virksomhedernes sociale kapital potentielt kan tjene som en ramme for forskning og handling, der omfatter psykisk arbejdsmiljø, produktivitet og de ansattes helbred og velbefi ndende.
47
Holmberg, Linnéa, and Eva Kane. "Den tacksamma leken - Legitimering av fritidshemsverksamhet genom utbildningspolitik och forskning." Pedagogisk forskning i Sverige 25, no. 2-3 (October 1, 2020): 92–113. http://dx.doi.org/10.15626/pfs25.0203.05.
Full textAbstract:
Lek har länge varit, och är fortfarande, en central aspekt i fritidshemmets verksamhet. Barns lekande framstår i sammanhanget som något oantastligt och som otacksamt att kritisera. Med en diskursanalytisk ansats belyser artikeln hur talet om lek i utbildningspolitiska styr- och policydokument legitimerar en viss skildring av samtidens fritidshem och undersöker hur forskning om fritidshem använder begreppet lek. Analysen belyser hur det vetenskapliga talet om lek på ett alltför oproblematiserat sätt reproducerar begreppsanvändningen som har påvisats i fritidshemmens verksamhet genom tidigare empiriska studier. I denna reproduktion används tal om lek för att iscensätta olika element i fritidshemsverksamhet på sätt som passar såväl traditionella fritidshemsideal som rådande utbildningspolitiska idéer. Framträdande i detta är den allsidiga funktion i talet om lek som används för att legitimera andra företeelser, exempelvis lärande och professionalism. Det tacksamma begreppet lek möjliggör därigenom vetenskapliga skildringar av fritidshemmet som den institution utbildningspolitiska intressen efterfrågar idag. Tal om lek – en diskursiv universallösning användbar till det mesta.
48
Scavenius, Theresa. "Videnskabelig værdirelativisme og politiske værdier." Politica 43, no. 4 (January 1, 2011): 499–516. http://dx.doi.org/10.7146/politica.v43i4.114816.
Full textAbstract:
Der er uenighed om, hvorvidt videnskabelig værdirelativisme identificerer en norm for den politiske videnskab, der sigter imod, at politiske værdier bør ekskluderes fra denne, eller hvorvidt den videnskabelige værdirelativisme tværtimod anerkender vigtigheden af politiske værdier i den politologiske forskning. Artiklens formål er at tydeliggøre disse to argumenter. Centralt for artiklens diskussion er, (i) hvorvidt det antages, at sondringen imellem empiriske og normative domme inden for samfundsvidenskaberne alene kan tilskrives en analytisk karakter ,samt (ii) hvorvidt der kan identificeres en logisk afhængighed imellem på den ene side studiet af politiske værdier og på den anden side empiriske studier af politologisk relevante fænomener. Hvis (i) og (ii) kan forsvares, hævder artiklen, at den samfundsvidenskabelige forsker — ud over at bidrage med metodisk set politisk neutrale analyser — tillige bør indtage en værdikritisk stilling over for egne værdiantagelser samt samfundets politiske værdier.
49
Kiær, Karina, and Thomas R. S. Albrechtsen. "Forandringer i organisatoriske rutiner: Læsevejledning og testning i skolen som eksempel." Forskning og Forandring 3, no. 1 (August 28, 2020): 28–46. http://dx.doi.org/10.23865/fof.v3.2131.
Full textAbstract:
Formålet med artiklen er at analysere og diskutere, hvordan læsevejledere i danske folkeskoler arbejder med testning iagttaget som en organisatorisk rutine, og hvilken betydning det har for den organisatoriske læring i skolen. Artiklen tager udgangspunkt i et casestudie, hvor fire læsevejledere er blevet skygget og interviewet om deres professionelle praksis. Det empiriske materiale viser, hvordan læsevejledere arbejder rutinemæssigt med at gennemføre og følge op på testning af elever. Vi diskuterer på baggrund af disse fund sammenhængen mellem rutiner og forandringer i skolen med særligt fokus på testning i læsevejledningen og peger på muligheder for fremtidig forskning på området.
50
Nielsen, Kurt Aagaard. "Den permanente mangel på stabilitet— nye betingelser for demokratisering af arbejdspladsen." Tidsskrift for Arbejdsliv 5, no. 1 (March 1, 2003): 71. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v5i1.108394.
Full textAbstract:
Hovedinteressen i globaliserings-diskussionen har drejet sig om konsekvensvurderinger af den stigende løsrivelse af arbejdet fra en national kontekst, og der har været set både på positive og negative sider af den globale afhængighed. I denne artikel argumenteres for, at det er selve globaliseringsdynamikken som hastighed eller som mangel på stabilitet og tidshorisont, der er problemet. Forfatteren drøfter denne hypotese i lyset af nogle teoretiske tilgange til globalisering af arbejdsliv. Hypotesen understøttes af dele af de generelle sociologiske globaliseringsteorier (Castells, Beck, Baumann), hvorimod den hidtidige empiriske forskning i globalisering mangler en egentlig fokusering på selve globaliseringsprocessens dynamik og fænomenologi.