Academic literature on the topic 'Fagmily'

I artikkelen ser vi på hvordan et fagmiljø kan videreutvikle kompetanse til å veilede gjennom erfaringsdeling og refleksjon rundt egen veilederrolle. Utvikling av veiledningskompetanse kobler vi til deltakelse i et læringsfellesskap og faktisk veiledning, knyttet til et veilederforum. Gjennom en innovativ bruk av narrativer som metodisk tilnærming eksemplifiserer vi ulike perspektiver ved veiledningsarbeid og utvikling av veiledningskompetanse i høyere utdanning.

Der har i en årrække indenfor de videregående uddannelser været fokus på, at studerendes udvikling af informationskompetence og læring igennem problemorienteret projektarbejde er tæt forbundet, og at et nært samarbejde mellem bibliotek og uddannelsesmiljø er en væsentlig forudsætning for studerendes læring. I praksis er der dog en række forhold, som kan hindre et effektivt samarbejde mellem bibliotek og uddannelse og bevirke, at de pædagogiske intentioner ikke indfries. I et tværfagligt samarbejde mellem universitetsbibliotek og fagmiljø blev der i 2012 i forbindelse med opstarten af en ny 2-årig kandidatuddannelse i Folkesundhedsvidenskab ved Aalborg Universitet udviklet et undervisningsforløb og en række læringsunderstøttende tiltag som obligatorisk anvendelse af søgebilag i projekter og tværfaglige søgeworkshops, baseret på teorier om problembaseret læring og tilrettelæggelse af søge-læreprocesser. På baggrund af empiriske data fra informationssøgningstest, studenterprojektrapporter og gruppeinterviews undersøges effekten af undervisningen på de studerendes udvikling af informationskompetence samt deres perspektiver på læringsunderstøttende tiltag. Der identificeres fremmende og hæmmende faktorer ift. udvikling af informationskompetence og afslutningsvis diskuteres styrker og svagheder samt hvilke forhold, som er centrale – og også relevante i en bredere universitetspædagogisk sammenhæng – hvis informationskompetence skal integreres som del af de studerendes grundlæggende faglighed. Learning through problem-based project-work and the development of information literacy skills has become increasingly common in higher education programmes in recent years. It is also generally acknowledged that these learning experiences benefit from close collaboration between university libraries and their educational environments. There is evidence to suggest, however, that a number of conditions can hamper the effective collaboration between library and study programme and so leave the educational intentions unfulfilled. A new Master’s programme in Public Health that was introduced at Aalborg University in 2012 aims to address these shortcomings by turning theories of problem-based learning and searching-learning processes into teaching activities as a result of a close inter-disciplinary collaboration between university library and academic environment. This paper examines the effect of and student perspectives on the developed teaching activities. A combination of information seeking tests, student project reports and group interviews provided the empirical data for the study. These revealed a number of promotive and inhibitory factors in connection with the development of information literacy skills. The strengths and weaknesses are discussed in this paper, along with the educational and pedagogical key points that are important if information literacy is to become a part of the students’ basic academic skill set.

<div>Hvis den danske geologiverden &oslash;nsker&nbsp;at komme ud over scenekanten,&nbsp;m&aring; man i langt h&oslash;jere grad samarbejde&nbsp;om at formidle geologien i et&nbsp;f&aelig;lles tidsskrift. Hidtil er dette ikke&nbsp;sket p&aring; grund af en uheldig tradition&nbsp;for indadvendte fagmilj&oslash;er i geologikredse.</div>

I 1976 ble hovedfag i forming startet opp ved to lærerutdanningsinstitusjoner i Norge. Studiet ble opprettet uten paralleller ved universitetene og skilte seg fra andre hovedfag ved å inkludere studentenes praktisk-estetiske arbeid. Frem til lærerutdanningsloven fra 1973 hadde ikke lærerskolene hatt anledning til å tilby hovedfag. Denne type studier hadde vært forbeholdt universitetene. Da den nye loven trådde i kraft ble lærerskolene møtt med krav om kvalitet og omfang tilsvarende tradisjonelle hovedfag, noe som var en utfordring for et fagmiljø uten en egen akademisk tradisjon. Denne artikkelen har som mål å belyse den tidlige fasen for hovedfag i forming med særlig vekt på utfordringene ved å inkludere det praktisk-estetiske arbeidet. Artikkelen tar utgangspunkt i rammeplanen fra 1976 og undersøker hvordan det praktisk-estetiske arbeidet er beskrevet i planen. Videre belyses grep fagmiljøet nyttiggjorde seg i den tidlige fasen med å etablere et eget akademisk formingsfaglig miljø. Kildematerialet er publiserte tekster og intervju av tre sentrale bidragsytere fra fagmiljøet. Utviklingen rundt hovedfagsstudiet drøftes i lys av konseptet knowledge building. I artikkelen belyses fagmiljøets samarbeid med universitetsmiljøet og med beslektede fagmiljø i Norden. Videre diskuteres begrepsutvikling og metodetenkning om praktisk-estetisk arbeid. Artikkelen argumenterer for at fagmiljøet i den tidlige fasen etterstrebet å utvikle et fruktbart akademisk formingsfaglig miljø som utfordret grensene for hva en til nå hadde ansett for å være ‘best practice’.

<p align="left">Pilotprosjektet ” Et godt lokalt læringsmiljø” var finansiert av Høgskolen i Finnmark og gjennomført fra 2001 og avsluttet i 2007. Prosjektgruppen har jobbet med ulike tema i forhold til utprøving av ny desentralisert modell i tre kommunale studentgrupper.</p><p align="left">Tidligere var de desentraliserte studietilbud lokalisert på ett studiested, mens den nye modellen hadde tre studiesteder. Det har vært viktig å evaluere erfaringene med modellen. Spesielt fokus har vært satt på hvordan det å studere i små fagmiljø i kommunene kontra et stort fagmiljø på Avdeling for Helsefag påvirket studieforløp og læringsprosessen til den enkelte student. Tema for prosjektet var ”et godt lokalt læringsmiljø”, som Avdeling for Helsefag prøvde å legge tilrette for i samarbeid med de involverte kommunene. Læringsmiljøet skulle skapes gjennom at studentgruppen skulle møtes daglig for å studere sammen, utenom samlingsukene på campus. Det å arbeide i grupper som læringsform så man på som et viktig fundament for å skape et godt læringsmiljø lokalt. Den lokale veilederen skulle være en erfaren sykepleier som skulle skape nettverk og samarbeid med det kommunale helsesentret og hjemmebasert omsorg. Praksisstudiet skulle gjennomføres hovedsakelig lokalt nettopp for å underbygge denne filosofien.</p><p align="left">Erfaringene med desentralisert sykepleierutdanning er at det er et viktig tilbud for kommunene i Finnmark for å kunne opprettholde et forsvarlig helsetilbud til sine innbyggere. Det å satse på å utdanne sine ”egne” har vist seg å gi et bedre langsiktig resultat enn å tilby høyere lønn og lignende til sykepleiere for eksempel fra Sør- Norge. Av den grunn mener vi at merutgiftene til desentralisert utdanning en god investering.</p>

Det har lenge vært rettet mye oppmerksomhet mot kjønnsbalanse i akademia, og da særlig i toppstillinger. Andre ulikheter er mindre utforsket i norsk kontekst, samtidig som at økt internasjonalisering er et strategisk mål for de fleste norske universitetene. Fra tidligere forskning i andre kontekster og organisasjoner vet vi at forestillinger om rase, etnisitet og kjønn er avgjørende for hvem som inkluderes og ekskluderes fra organisasjoner og muligheter for makt. Hvordan spiller dette seg ut blant vitenskapelig ansatte på universitetene? Hva innebærer ”internasjonalt mangfold” i praksis for forskere, fagmiljø, og for universitetet som institusjon? I denne presentasjonen vil vi formidle resultater fra et forskningsprosjekt gjennomført ved NTNU i perioden mai-november 2019. Prosjektet har som formål å utforske erfaringer med å håndtere ”internasjonalt mangfold” i den praktiske hverdagen på universitetet. Spørsmål som undersøkes dreier seg blant annet om tilhørighet og utenforskap som produseres gjennom språkpraksiser og sosiale fellesskap, samt likhet og forskjell som spenningsfelt i faglig arbeid. Det empiriske materialet består av kvalitative intervjuer med forskere med internasjonal bakgrunn, fordelt på forskjellige fagfelt og stillingskategorier, samt intervjuer med mottaksapparatet sentralt på universitetet og lokalt på instituttnivå.

Innen fagområdet fysisk aktivitet eksisterer det en rekke sentrale begreper som har vist seg å ofte bli forvekslet<br />med hverandre eller bli brukt synonymt selv om de har ulik betydning. Fysisk aktivitet og trening er eksempler på to begrep som i mange sammenhenger brukes om hverandre. Målet med denne artikkelen er å gi en oversikt over vanlig brukte begreper som er relatert til fysisk aktivitet og foreslå en avgrensning for å<br />tydeliggjøre betydningen av og innholdet i hvert enkelt begrep. Femten begrep ble inkludert i artikkelen, og disse ble identifisert med utgangspunkt i både faglitteratur, offentlige publikasjoner, media og ulike typer undersøkelser. Søk i både norsk og engelsk litteratur og innspill fra personer innen offentlig forvaltning og aktuelle fagmiljø i Norge ble benyttet for å komme frem til begrepsforklaringene. De foreslåtte forklaringene er ment som anbefalinger i forhold til bruk og forståelse. Det lar seg ikke gjøre å presentere noen form for<br />fasit som omfatter alle nyanser av et begrep tilpasset alle formål. Målet er likevel at de foreslåtte begrepene med tilhørende forklaringer skal kunne benyttes på tvers av ulike fagfelt, organisasjoner og studier slik at det blir en enhetlig forståelse av hva som menes når et bestemt begrep benyttes