Academic literature on the topic 'Fantje'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Fantje.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Journal articles on the topic "Fantje"
1
Adjaye, Sophia A. "Fante: the orthography versus speech." Journal of the International Phonetic Association 15, no. 2 (1989): 23–33. http://dx.doi.org/10.1017/s0025100300002954.
Full textAbstract:
This paper aims to show the relationship between the writing system of Fante and its spoken form, and to explore the extent to which Fante orthography can be said to be phonemic. This involves a consideration of the correlation between the vowel and consonant phonemes and their symbolization in the orthography, and of the account taken of nasalization, length, elision, assimilation, and vowel harmony. The proposed Unified Akan Orthography (The Bureau of Ghana, Legon: 1978) is discussed in this light. The term Akan is used to refer to the Fante and Twi dialects of Southern Ghana.
2
Wilson, Alex J. "Seen, heard and protected in their best interest: childhood construction within the worldview of the Fantse of Ghana." Journal of the British Academy 10s2 (2022): 199–217. http://dx.doi.org/10.5871/jba/010s2.199.
Full textAbstract:
Children in Africa are generally construed to be marginalised due to their minimal involvement in family decision-making processes. This article, which provides a worldview of childhood construction among the Fantse of Ghana, draws on the PhD dissertation and other research studies by the author and uses the social constructivist theory by Vygotsky and Meyer Fortes� stages in the developmental cycle in domestic groups to explore children�s social standing. The expectation in the academy is that many of the worldviews in African societies should be waning. However, they prevail in some rural and urban communities in Ghana today. Significantly, the larger context of Fantse social systems promotes peer-learning and acculturation among children. Therefore, even though some children may be marginalised, the emphasis placed on children�s voices ensures their participation in decision-making in matters affecting them. This article recommends that Fantse social systems should be considered for ensuring compliance with child rights policies in Ghana.
3
Getz, Trevor R., Lindsay Ehrisman, and Tony Yeboah. "“We Should Have Maintained This Unity, Then There Would Be More Development:” Lessons from a Pop-Up Museum of the Fante Confederation." History in Africa 46 (September 10, 2018): 195–216. http://dx.doi.org/10.1017/hia.2018.25.
Full textAbstract:
Abstract:This article examines the potential of an unconventional method in applied history – the pop-up museum – for analyzing relationships between history and memory and producing meaningful histories of African pasts. Specifically, we assess our application of this tool to accounts of events surrounding the Fante Confederation of 1868–1873 in the Central Region of modern-day Ghana. By utilizing a pop-up museum exhibit in the field, we determined that the construction of a meaningful history of the Fante Confederation requires the apperception of “durable bundles” – continuities between collective memory and history that also serve as survivals from the mid-nineteenth century to contemporary society. Our original sources and interlocutors in common identified themes of “unity” and “development” as particularly meaningful durable themes. We posit that these shared themes can serve as points of attachment for contemporary Fante speakers to work with histories of the Fante Confederation, and propose them as motifs around which relevant histories can be built in this case. Finally, in reflecting on our experience, we hypothesize that this model of applied history may be useful in other situations as well.
4
HAWTHORN, RUTH. "Delinquent Dogs and the Molise Malaise: Negotiating Suburbia in John Fante's “My Dog Stupid”." Journal of American Studies 52, no. 3 (2017): 766–86. http://dx.doi.org/10.1017/s0021875817000408.
Full textAbstract:
This article explores ideas of suburban masculinity in “My Dog Stupid” (1986), a comic novella by the critically neglected novelist and screenwriter John Fante. Placing the text within the context of the twentieth-century suburban “canon,” I argue that Fante complicates and critiques the dystopian image of American suburbia that has dominated both fictional and sociological representations of this environment over the past seventy years.
5
Owu-Ewie, Charles. "LANGUAGE PERFORMANCE AND MATHEMATICS/SCIENCE PERFORMANCE: A CORRELATIONAL CASE STUDY OF JHS STUDENTS IN SEKONDI/TAKORADI AND SHAMA DISTRICTS." Buckingham Journal of Language and Linguistics 5 (November 7, 2012): 83–99. http://dx.doi.org/10.5750/bjll.v5i0.215.
Full textAbstract:
This paper is a correlational study aimed at finding out the relationship between language (English and Fante - a Ghanaian language) performance and mathematics and science performances. The main hypothesis tested in the study was whether there is a positive correlation between performance in language (English and Fante) and mathematics and science and whether it is significant or not. The data used for the study involved Basic Education Certificate Examination results of 740 Junior High School students from 10 schools in two district; Shama and Sekondi-Takoradi. The statistical tool used in testing the hypotheses was the Spearman Correlation (t-test) of the SPSS (a statistical package for social sciences). The study identified that there was strong positive correlation between language (Ghanaian language - Fante and English) performance and that of mathematics and science. The correlation between Ghanaian language and mathematics (r = 0.803) and between Ghanaian language and science (r = 0.809), and the correlation between English and mathematics (r = 0.850) and the correlation between English and science (r = 0.873) (a = .05) were found.
6
Metcalf, George. "Gold, Assortments and the Trade Ounce: Fante Merchants and the Problem of Supply and Demand in the 1770s." Journal of African History 28, no. 1 (1987): 27–41. http://dx.doi.org/10.1017/s0021853700029406.
Full textAbstract:
Between 1772 and 1780 Richard Miles, a servant of the Company of Merchants, kept detailed records of some 1,308 barters for slaves he made on the Gold Coast, along with a much smaller number of barters for gold and ivory. The lists provide indirect information about the Fante brokers with whom he dealt, and how they conducted their trade. The names that appear show that the Fante dealers at the waterside were numbered in the hundreds, and indicate that many of them operated on a small scale or sold slaves to supplement other forms of income. The fact that many of the élite, though friendly to Miles, preferred not to deal with him indicates a fear amongst them of becoming over-dependent on the Company of Merchants.The lists, with their daily records of prices and price changes in trade ounces in all of the goods in Miles's assortments, illustrate how the Fante dealt with rapid changes in supply and demand by price alterations, by manipulating the content of assortments and by changing the value of the ounce of trade as against the ounce of gold.
7
LAW, ROBIN. "THE GOVERNMENT OF FANTE IN THE SEVENTEENTH CENTURY." Journal of African History 54, no. 1 (2013): 31–51. http://dx.doi.org/10.1017/s0021853713000054.
Full textAbstract:
AbstractThis article reconsiders the political organization of Fante, a leading state of the Gold Coast, during the seventeenth century, mainly on the basis of contemporary European records. It questions the conventional depiction of Fante as lacking any effective central authority, showing that the Brafo (head of state) in fact exercised significant power. However, there were recurrent conflicts, both between the Brafo and other chiefs in the capital, and between the capital and the provinces. These tensions are situated within the context of growing European trade in gold and slaves, and endemic local warfare, which generated new resources that upset the existing balance of power.
8
Casely-Hayford, Augustus. "Prosopographical Approaches to Fante History." History in Africa 18 (1991): 49–66. http://dx.doi.org/10.2307/3172053.
Full textAbstract:
Some of the earliest books written by Gold Coast writers were about then-own family histories and stool institutions. These writers took advantage of the established oral tradition and the authorized stool histories. Such works represent a form of written history that was designed to transcribe and incorporate systematically as much oral tradition as possible. It is only when the oral sources are deficient or are ambiguous that the early European traveler's accounts are used to check or verify the oral sources. There are many reasons why much of the first generation of indigenous literature is by and about a small group of Fante. One undoubted reason is that these early books combine an academic pursuit with a family responsibility to the position of Linguist or Okyiame.The word Kyiame is commonly translated “linguist,” but this is unfortunate because it conveys the impression that the Kyiame is no more than an interpreter. In reality the Kyiame is the spokesman or mouthpiece of the Chief, who, being held sacred, must neither be addressed by, nor address another person directly. According to J. B. Danquah, the word means “He who makes it perfect for me”: the Kyiame repeats and perfects what the Chief, who cannot always be an eloquent speaker, may have to say in public. He is a confidential officer whose place is at the Chiefs right hand; in the Council and Court of Judicature it is he who sums up and declares the Chiefs will. He preserves in his memory and passes on the tradition of the Stool. Deeply versed in the etiquette of the court, he instructs a newly appointed Chief. He can often turn the scales of war and peace since the issue of dispute between contending tribes may depend on whether he presents his Chiefs case in a bellicose manner. When he rises to speak in public he leans upon the gold cane or staff of his office, or a subordinate holds it in front of him. He may be sent by the Chief as a plenipotentiary or legate. What he says binds his Chief. There are two of the office. The superior grade is hereditary and is termed Omankyiame, i.e. the Kyiame of the whole Oman or Council.
9
ADDAI, ISAAC. "ETHNICITY AND CONTRACEPTIVE USE IN SUB-SAHARAN AFRICA: THE CASE OF GHANA." Journal of Biosocial Science 31, no. 1 (1999): 105–20. http://dx.doi.org/10.1017/s0021932099001054.
Full textAbstract:
Using a sub-sample of ever-married women from the 1993 Ghana Demographic and Health Survey (GDHS), this study examines differentials in contraceptive use in six cultural groups: Ga-Adangbe, Twi, Fante/other Akans, Ewe, Guan/others and Mole-Dagbani. Multivariate analysis is used to explore whether reported ethnic differentials in contraceptive use can be attributed to ethnicity or to other characteristics that distinguish the ethnic groups. Overall, the findings are generally more consistent with the 'characteristics' hypothesis, because contraceptive use differentials by ethnic group is accounted for by differences in socioeconomic and demographic characteristics of these women. However, for the Fante/other Akans, even after the necessary controls, ethnicity continued to emerge as a significant determinant of contraceptive use. Programmatic implications of these results are discussed.
10
Maillet, Sandrine, and Anne-Marie Sauvage. "Fanette Mellier." Revue de la BNF 43, no. 1 (2013): 46. http://dx.doi.org/10.3917/rbnf.043.0046.
Full textDissertations / Theses on the topic "Fantje"
1
Wilson, Alex J. "Mothers’ Wealth: Matrilineality and Inheritance Among the Fantse of Ghana." Ohio University / OhioLINK, 2011. http://rave.ohiolink.edu/etdc/view?acc_num=ohiou1305062532.
Full text
2
Haapalahti, M. (Mikael). "Haastavatko simulaattorit perinteisen fantom-harjoittelun?" University of Oulu, 2016. http://urn.fi/URN:NBN:fi:oulu-201609102764.
Full textAbstract:
Fantom-harjoittelu on ollut pitkään perinteinen harjoittelumenetelmä, jonka avulla hammaslääketieteen opiskelijat ovat harjoitelleet tarvittavia kliinisiä taitoja ennen potilastyöharjoitteluun siirtymistä. Fantom-harjoittelun rinnalle on kehitetty erilaisia tietotekniikkaa hyödyntäviä potilassimulaattoreita, joiden tarkoituksena on tarjota uudenlaisia oppimistapoja.
Tässä työssä käsitellään simulaatio-ohjelmistojen käyttöä hammaslääkärikoulutuksessa sekä hammaslääketieteen 3.vuosikurssille kariologian ja parodontologian fantom-harjoitteluiden jälkeen tehtyä kyselyä ja sen tuloksia. Kyselyssä kartoitettiin, minkälaiset asiat opiskelijat kokivat ongelmallisiksi fantom-harjoittelussa ja niiden perusteella pohditaan, voisiko simulaatio-harjoittelu auttaa opiskelijoita oppimaan paremmin.
Pääosa kyselyyn vastanneista opiskelijoista koki olevansa valmis hoitamaan potilasta kariologian ja parodontologian fantom-harjoitteluiden jälkeen. Kyselyssä tuli ilmi, että moni opiskelija koki fantom-harjoittelussa oppimista haittaavana tekijänä opettajaresurssien vähäisyyden. Simulaatioharjoittelulla voitaisiin mahdollisesti suunnata opettajaresursseja tehokkaammin ja siten parantaa opiskelijoiden oppimista.
3
Barbe, Michèle. "Fantin-Latour et la musique." Paris 4, 1992. http://www.theses.fr/1992PA040129.
Full textAbstract:
Ami de Manet, mais ennemi de l'impressionnisme, admirateur de Delacroix et précurseur du symbolisme, le peintre Henri Fantin-Latour fait figure avant tout d'artiste indépendant, et son originalité, c'est à la musique qu'il la doit. Issu d'un milieu familial simple, mais tout orienté vers l'art son père était peintre, sa mère et ses deux sœurs pratiquaient le piano il développa sa culture musicale de diverses manières : au contact d'amis Otto Scholderer, les Haden, les Edwards, Édouard Manet, Frédéric Bazille, Edmond Maitre, Adolphe Jullien, Antoine Lascoux entre autres ; auprès de son épouse, Victoria Dubourg, peintre et pianiste; en fréquentant les salles de concert et les théâtres lyriques ; en assistant au premier festival de Bayreuth l'année 1876. Véritable témoin de la vie musicale de son temps, il fit preuve d'une rare perspicacité de jugement. Il est en outre l'un des meilleurs représentants d'un vaste mouvement, qui se renforcera au XXe siècle, rassemblant des artistes prônant le rapprochement entre les arts. Nombre de dessins, gravures et peintures - scènes réelles, transpositions d'œuvres musicales, scènes allégoriques et imaginaires - au total 544 œuvres recensées, témoignent ainsi de la passion musicale de Fantin-Latour. Cependant, de l'ensemble de l'œuvre réaliste et féerique émane une musicalité qui n'est autre que le reflet de son âme, l'âme que lui-même définissait comme une "musique"A friend of Manet. Though an enemy of the impressionists in general. An admirer of Delacroix and the forerunner of symbolism, the painter Henri Fantin-Latour appears most of all as an independent artist. He owed his originality to music. Coming from a modest family background, but entirely devoted to art - his father was a painter. His mother and two sisters played the piano - he developed his musical culture in various ways: from his friends - Otto Scholderer. The Hadens, the Edwards. Edouard Manet. Frederic Bazille, Edmond Maitre, Adolphe Jullien, Antoine Lascoux among others -; from his wife, Victoria Dubourg, painter and pianist, from frequenting concert halls and opera houses; by being present at the inaugural Bayreuth festival in 1876. A true witness to the musical life of his times, he showed a rare shrewdness of judgement. Furthermore, he was one of the foremost representatives of a vast movement that became stronger in the 20th century, grouping artists in favour of a closer relationship between the arts. A number of drawings, engravings and paintings - real scenes, transpositions of musical works, allegorical and imaginary scenes - a total inventory of 544 works thus testify to Fantin-Latour's passion for music. However, considered together, from both his realistic and magical works emanates a musicality, which is nothing
4
Kim, Seonja. ""L'image fantôme" chez Hervé Guibert." Paris 12, 2004. https://athena.u-pec.fr/primo-explore/search?query=any,exact,990003948580204611&vid=upec.
Full textAbstract:
Nous avons étudié le concept de " l'image fantôme " dans les oeuvres littéraires et photographiques d'Hervé Guibert, journaliste, écrivain et photographe français (1959-1991). Notre objectif a été de montrer que l'image fantôme, qui est. Selon l'auteur, une représentation mentale et littéraire, apparaît aussi dans ses photographies. Nous avons décrit l'image fantôme comme un support de mémoire, rendant visible une photographie pourtant non réalisée. L'image fantôme se situe par conséquent entre deux systèmes de représentations parallèles, le littéraire et le photographique. C'est ce qui nous a conduite à 1'exploration de l'oeuvre photographique de Guibert où nous avons observé le dédoublement narcissique de l'auteur en le reliant à l'image du fantôme. Pour comprendre ces oeuvres, où Guibert semble réussir à représenter l'invisible, nous les avons interprétées ici sous la catégorie du sublime métaphysique. A la recherche d'un au-delà, Guibert semble se transformer lui-même en une image fantômeWe studied the concept of the "ghost image" in literary and photographic works of Hervé Guibert, a French journalist, writer and photographer (1955-1991). Our objective was to show that the ghost image, which is, according to the writer, a mental et literary representation, appears also in his photographies. We descrihed the ghost image as a backup of memory, making visible a photography however flot realized. The ghost image is situated in consequence hctween two systems of parallel representations, the literay and the photographic. It is what led us to the exploration of Guibert's photographie works where we observed the auhor's narcissistic split personality linking it to the image of the ghost. For the best comprehension of these works, where Guibert seems to succeed in representing the invisible, we interpreted them here under the category of the metaphysical sublime. In pursuit of a hereafter, Guibert seems to be transformed into a ghost image
5
Lipoubou, Lambert. "Le fantôme dans la machine." Montpellier 3, 2005. http://www.theses.fr/2005MON30058.
Full textAbstract:
Cette thèse s'inscrit dans une analyse sociologique de récits de science-fiction centrée autour de l'imaginaire de la machine pensante et des héros cybernétiques avec deux exemples principaux, les films japonais et américain. La thèse a pour objet le fantôme du sujet dans la machine. Avec une attitude herméneutique pour mieux saisir les récits cyberpunks, il s'agit d'analyser les relations intersubjectives entre ces machines sujets et les Hommes dans les sociétés fictives. Ce travail fait ressortir les postures de l'identité des sujets androïdes en tant que projections culturellement déterminées. L'auteur a la double conviction que ce devenir-sujet met en avant la force propulsive, " le vers où ", et les différentes possibilités ou les manières d'atteindre ce " vers où ". Ainsi, ce mouvement met en lumière non seulement la création artificielle de la vie mais également la dimension future d'un Homo cybernecus, avec ses prothèses et ses implants cybernétiquesThis thesis is part of a sociological analysis of science fiction narratives centred in the imagination of the thinking machine and cyber heroes with two main examples: Japanese and Americain films. This thesis treats of the subject's ghost in the machine adopting a hermeneutic posture in order to better understand cyberpunk's narratives. He analyses the intersubjective relations between these subject-machines and men in imaginary society. This work exposes the positions of the identity of the android subject puts the propelling energy forwards, “the towards” and the different possibilities or the ways to reach this “towards”. Thus this movement not only brings the artificial creation of life into light but also the particular dimension of the homocybernecu's destiny with its prosthesis and its implants
6
Fantke, Peter [Verfasser], and Rainer [Akademischer Betreuer] Friedrich. "Health impact assessment of pesticide use in Europe / Peter Fantke. Betreuer: Rainer Friedrich." Stuttgart : Universitätsbibliothek der Universität Stuttgart, 2012. http://d-nb.info/1023870460/34.
Full text
7
Christensen, James Boyd Highland Genevieve A. "Double descent among the Fanti /." Ann Arbor (Mich.) : UMI Books on demand, 1994. http://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb37424568d.
Full text
8
Brunette, Jean. "Imagerie par scopie ultrasonique endovasculaire, développement d'un fantôme." Thesis, National Library of Canada = Bibliothèque nationale du Canada, 2000. http://www.collectionscanada.ca/obj/s4/f2/dsk1/tape3/PQDD_0018/MQ57396.pdf.
Full text
9
Yu, Ho-Shik. "L'identité fantôme dans l'écriture de soi de Michel Leiris." Paris 10, 1998. http://www.theses.fr/1998PA100062.
Full textAbstract:
Pour comprendre qui il est, michel leiris s'adonne a l'ecriture de soi. Pour lui c'est en se racontant qu'il peut etablir son identite. Selon l'identite narrative proposee par paul ricoeur 1 acte de raconter permet d'apporter une coherence a l'ensemble d'une vie malgre les nombreuses actions heterogenes qu'elle peut renfermer. Mais le probleme reside dans le fait que l'identite de leiris est toujours remise en cause par le recit meme. Dans son autobiographie ou il a signe un pacte avec les mots, il procede a la reconstruction de soi. Nous en retenons trois points la mythification, la coherence retrospective et la denomination. Il s'agit d'interroger la lisibilite d'un recit de vie. A cote de cette concordance, nous remarquons la discordance que nous abordons a travers la crise de la cloture, la felure et l'illusion rhetorique. D'ou nait un mouvement dialectique que nous baptisons le fantome, sous le signe duquel le narrateur est oblige de raconter 1 impossibilite de narrer, comme si la mort manquee laissait place au recit de son impossible experience. Donc, l'authenticite de son ecriture se revele au cours de la mise en question des rapports entre le dicible et l'indicible, entre le simulacre et la verite cachee. Ces aspects sont repertories dans le voyage sans illusion ; dans le combat tauromachique autour de la cape vide ; et dans la mise en scene de soi qui met en valeur l'auto-accusation. Leur denominateur commun : le drame leirisien est le drame du temps (la degradation). Ses jeux sont sans cesse renouveles pour atteindre une regle introuvable. Cette difficulte est annoncee dans son choix delibere de 1 inachevement. Mais la dissonance revele la lucidite extreme qui s'avere etre creatrice notre auteur revendique l'experience de l'echec comme la condition de l'individualite. Ainsi se dessine un realiste tragique qui est << mangeur du langage >>.
10
Tibbetts, Evan. "Fannie Mae and Freddie Mac's march into subprime mortgages." Diss., Connect to the thesis, 2009. http://hdl.handle.net/10066/3646.
Full textBooks on the topic "Fantje"
1
Kleč, Milan. Veseli fantje. Literarno-umetniško društvo Literatura, 2007.
2
Kleč, Milan. Veseli fantje. Literarno-umetniško društvo Literatura, 2007.
3
Jelerčič, Franc Rado. Naši fantje v vojskah. Franc Rado Jelerčič, 2011.
4
Pahor, Boris. Meni pojejo fantje, meni pojejo!: Primorski križev pot. Mohorjeva družba, 2004.
5
Simon, Francesca. Horrid Henry's car journey. Orion, 2011.
6
Simon, Francesca. Horrid Henry's car journey. Orion Children's Books, 2011.
7
Fante. Rosen Pub. Group, 1998.
8
Hugo, Victor. Fantine. Éditions Hachette, 1985.
9
1949-, Cooper Stephen, ed. The John Fante reader. Ecco, 2003.
10
Fante, John. The John Fante reader. W. Morrow, 2002.
Book chapters on the topic "Fantje"
1
Gosse, Van. "Fannie Lou Hamer." In The Movements of the New Left, 1950–1975. Palgrave Macmillan US, 2005. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-137-04781-6_15.
Full text
2
Millward, Liz. "‘Un aéroport-fantôme’." In Spectral Spaces and Hauntings. Routledge, 2017. http://dx.doi.org/10.4324/9781315719115-7.
Full text
3
Ihring, Peter. "Leiris, Michel: L'Afrique fantôme." In Kindlers Literatur Lexikon (KLL). J.B. Metzler, 2020. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-476-05728-0_4210-1.
Full text
4
Klinger, Judith, and Carina Schmiedke-Rindt. "Fantome einer fremden Welt." In Freizeit in der Erlebnisgesellschaft. VS Verlag für Sozialwissenschaften, 1996. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-87768-0_7.
Full text
5
Thorpe, Kiara, and Nicole A. Taylor. "Fannie C. Williams (1882–1980)." In Unsung Legacies of Educators and Events in African American Education. Springer International Publishing, 2019. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-90128-2_4.
Full text
6
Banks, Erik. "The Fannie and Freddie Sinkhole." In See No Evil. Palgrave Macmillan UK, 2011. http://dx.doi.org/10.1057/9780230299177_5.
Full text
7
Lamb, Edel. "Fane, Rachel." In The Palgrave Encyclopedia of Early Modern Women's Writing. Springer International Publishing, 2021. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-030-01537-4_376-1.
Full text
8
Read, Sara. "Fane, Elizabeth." In The Palgrave Encyclopedia of Early Modern Women's Writing. Springer International Publishing, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-030-01537-4_268-1.
Full text
9
Gier, Albert. "Leroux, Gaston: Le fantôme de l'opéra." In Kindlers Literatur Lexikon (KLL). J.B. Metzler, 2020. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-476-05728-0_12829-1.
Full text
10
Andrews, John. "Foreclosure from Freud to Fannie Mae." In The Unhappy Divorce of Sociology and Psychoanalysis. Palgrave Macmillan UK, 2014. http://dx.doi.org/10.1057/9781137304582_13.
Full textConference papers on the topic "Fantje"
1
Coffia, Adam. "Fanta "Bounce"." In ACM SIGGRAPH 2011 Computer Animation Festival. ACM Press, 2011. http://dx.doi.org/10.1145/2019001.2019028.
Full text
2
Law, Marc T., Nicolas Thome, and Matthieu Cord. "Fantope Regularization in Metric Learning." In 2014 IEEE Conference on Computer Vision and Pattern Recognition (CVPR). IEEE, 2014. http://dx.doi.org/10.1109/cvpr.2014.138.
Full text
3
JENKINSON, LLOYD. "Regional fanjet aircraft optimisation studies." In Aircraft Design and Operations Meeting. American Institute of Aeronautics and Astronautics, 1991. http://dx.doi.org/10.2514/6.1991-3081.
Full text
4
Junfang, Wang. "Analyzing Colonial Heritage through Fangtze Eurotown." In 2014 International Conference on Economic Management and Social Science (ICEMSS 2014). Atlantis Press, 2014. http://dx.doi.org/10.2991/emss-14.2014.59.
Full text
5
Bilal, Muhammad, Zohaib Hassan, Muhammad Ayub, Ishtiaque Ahmad, and Roman Odarchenko. "Classification of Routing Protocols for FANTS." In 2019 IEEE International Scientific-Practical Conference Problems of Infocommunications, Science and Technology (PIC S&T). IEEE, 2019. http://dx.doi.org/10.1109/picst47496.2019.9061518.
Full text
6
Куляшов, М. А., С. К. Колмыков, И. С. Евшин, and Ф. А. Колпаков. "DESCRIPTION, CHARACTERISTIC AND ALGORITHM FOR CREATION OF A DICTIONARY OF CELL TYPES AND TISSUES IN THE GTRD DATABASE." In XVII Российская конференция “Распределенные информационно-вычислительные ресурсы: Цифровые двойники и большие данные”. Crossref, 2019. http://dx.doi.org/10.25743/ict.2019.74.16.018.
Full textAbstract:
База данных GTRD (http://gtrd.biouml.org) содержит информацию по сайтам связывания транскрипционных факторов и участкам открытого хроматина. Клеточные типы и ткани, представленные в GTRD, были: 1) упорядочены в единый словарь (3954 записей); 2) разделены на 90 уникальных кластеров; 3) 3225 записей были сопоставлены с основными существующими базами данных клеточных типов; 4) использованы для сопоставления экспериментов с базами данных по регуляции транскрипции: 588 для FANTOM 5, 5962 для ENCODE и 21720 для GTEx. The GTRD database (http://gtrd.biouml.org) contains information on transcription factor binding sites and open chromatin. The cell types and tissues presented in the GTRD: 1) were arranged in a single dictionary (3954 entries) 2) were divided into 90 unique clusters 3) 3225 records were compared with main databases of cell types 4) were used to match experiments with the databases of transcription regulation: 588 for FANTOM 5, 5962 for ENCODE and 21720 for GTEx.
7
Lambture, Vilas, Babasaheb Pawar, Milindkumar Vaidya, and Balasaheb Gite. "Implementation of Fant's resampling algorithm by using cubic convolution." In 2011 3rd International Conference on Computer Research and Development (ICCRD). IEEE, 2011. http://dx.doi.org/10.1109/iccrd.2011.5764000.
Full text
8
Zubrycki, Igor, Izabela Szafarczyk, and Grzegorz Granosik. "Project Fantom: Co-Designing a Robot for Demonstrating an Epileptic Seizure." In 2018 27th IEEE International Symposium on Robot and Human Interactive Communication (RO-MAN). IEEE, 2018. http://dx.doi.org/10.1109/roman.2018.8525609.
Full text
9
Karaboce, Baki, Emel Cetin, Mithat Ozdingis, and Huseyin Okan Durmus. "Image measurement verification studies of different objects in tissue-mimicking fantom." In 2017 Medical Technologies National Congress (TIPTEKNO). IEEE, 2017. http://dx.doi.org/10.1109/tiptekno.2017.8238109.
Full text
10
Formiga, Vanessa, and Jaline Mombach. "Palavrinhas do Folclore: Um Objeto de Aprendizagem para Crianças em Fase de Alfabetização." In Escola Regional de Informática de Goiás. Sociedade Brasileira de Computação, 2020. http://dx.doi.org/10.5753/erigo.2020.13874.
Full textAbstract:
O folclore precisa ser trabalhado nas escolas. Entretanto, há poucos recursos tecnológicos de educação para esse tema. Além disso, há de- manda por objetos de aprendizagem de alfabetização para crianças. Assim, este artigo propõe o desenvolvimento de um objeto de aprendizagem para a alfabetização que explora o tema folclórico. O recurso chamado “Palavrinhas do Folclore”tem o objetivo de explorar o Folclore e a hipótese de escrita in- fantil. As etapas de desenvolvimento incluem revisão de literatura, estudos de ferramentas e métodos, e prototipagem. Os resultados obtidos após validação mostraram que a ferramenta pode auxiliar os professores na alfabetização e na exploração do tema Folclore com crianças.
Reports on the topic "Fantje"
1
Sun, Xiaobai, and Nikos P. Pitsianis. FANTOM: Algorithm-Architecture Codesign for High-Performance Embedded Signal and Image Processing Systems. Defense Technical Information Center, 2013. http://dx.doi.org/10.21236/ada581464.
Full text
2
Schmid, Frank A. Conjectural Guarantees Loom Large: Evidence From The Stock Returns Of Fannie Mae And Freddie Mac. Federal Reserve Bank of St. Louis, 2003. http://dx.doi.org/10.20955/wp.2003.031.
Full text
3
Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen, and Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som >6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
4
Thørrisen, Mikkel Magnus, Hildegunn Sagvaag, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, and Randi Wågø Aas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig myndighetsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.214.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
5
Aas, Randi Wågø, Lise Haveraaen, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig forvaltningsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.215.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
6
Haveraaen, Lise, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i en industribedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.216.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
7
Nordaune, Kristin, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, and Hildegunn Sagvaag. Alkoholbruk og alkoholkultur innen olje- og gassnæringen: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.220.
Full textAbstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009). Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.