Academic literature on the topic 'Flerspråklighet'

Denne artikkelen handler om norske engelsklæreres kompetanse i å arbeide med barn som har et annet morsmål enn norsk, og som lærer engelsk som fremmedspråk. Problemstillingene er "Hva slags utdanning og kunnskap innen flerspråklighet har engelsklærere i Norge?," "I hvilken grad føler engelsklærere i Norge seg forberedt på å undervise i flerkulturelle og flerspråklige klasserom?" og "Hvilken type kunnskap, ferdigheter og ressurser føler de behov for?". Vi presenterer resultater fra en nasjonal spørreundersøkelse hvor i alt 176 engelsklærere deltok. I tillegg presenterer vi resultater fra fokusintervjuer med i alt fire lærere fra to skoler. Resultatene viser at selv om engelsklærerne til en viss grad føler seg forberedt på arbeid med elever som ikke har norsk som morsmål, har svært få av dem utdanning som fokuserer på flerspråklighet. Svarene fra spørreundersøkelsen og fra intervjuene viser at engelsklærerne gjerne vil ha mer kompetanse på dette området. Vi vil derfor understreke betydningen av utdanning i teori og praksis om flerspråklig utvikling og flerkulturell utdanningsteori, og ikke minst betydningen av tilgang til faglig utvikling som fokuserer på flerspråklighet i skolen og i samfunnet for engelsklærere i Norge.Nøkkelord: engelsklærere, kompetanse, språkpedagogisk kunnskap,flerspråklighet, lærerutdanningAbstractThis paper examines the extent to which English teachers in Norway are prepared to work with children whose mother tongue is not Norwegian, and who are acquiring English as a foreign language. The research questions are “What type of education and knowledge in the area of multilingualism do English teachers in Norway have?,” To what extent do English teachers in Norway feel they are prepared to teach in a multicultural and multilingual classroom?,” and “What kinds of knowledge, skills and resources do they feel a need for?” We present the results of a national survey completed by 176 teachers. In addition, we present results from focused interviews with four English teachers from two schools. The results show that although English teachers feel somewhat prepared for work with students who are not native speakers of Norwegian, very few of them have an education with focus on multilingualism. Responses from the survey and the interviews show that English teachers would like to have more expertise in this area. Therefore, we want to emphasize the importance of providing English teachers in Norway with education in theory and practice of multilingual development and multicultural education as well as access to professional development that focuses on multilingualism in schools and in society.Key words: English teachers, preparedness, knowledge of language teaching methods, multilingualism, teacher education

Temaet for denne artikkelen er flerspråklighet i skolen, med fokus på engelskundervisning i Norge. Artikkelen undersøker i hvilken grad grunnskolelærerutdanningen forbereder fremtidens engelsklærere for arbeid med elever som ikke har norsk som morsmål. Utgangspunktet for problemstillingen er kompetansemålene for Språklæring i Læreplan i engelsk som sier at eleven skal kunne sammenligne engelsk og eget morsmål. Over 11 % av alle barn i skolen har innvandrerbakgrunn (St. Meld. nr. 6), som betyr at de kan ha et hvilket som helst språk som morsmål. Det finnes skoler i Norge hvor majoriteten av barna ikke har norsk som morsmål. Imidlertid er ikke dette flerspråklige perspektivet ivaretatt i engelskfaget i Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen. Et sentralt spørsmål er om lærerstudenter gjennom engelskfaget får den kompetansen de trenger til å hjelpe elever til å nå disse kompetansemålene i læreplanen. Artikkelen presenterer både en analyse av dokumenter knyttet til engelskfaget i grunnskolelærerutdanningen (Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen.), og funnene fra en spørreundersøkelse utført blant engelskstudenter ved grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus høsten 2013. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at studentene verken har tilfredsstillende kunnskap om språksituasjonen i Norge eller om språk generelt. Dokumentanalysen avdekker også at lærerutdanningen må fokusere mer på generell språkkompetanse slik at fremtidens lærere får nødvendige kunnskaper til å takle utfordringene i undervisning og veiledning av flerspråklige elever. Konklusjonen er at Nasjonale retningslinjer for engelskfaget bør revideres slik at de samsvarer med behovene i et flerspråklig samfunn og i en flerspråklig skole.

In this article, we discuss how language policy for multilingualism in Norwegian early childhood education has changed during the last 30 years. Drawing on discourse analysis of central official policy documents from different time periods, we discuss the change towards a monolingual language policy. Our analysis shows controversies and inconsistencies in the policy. As we critically question this development, we also discuss the opportunities the current early childhood curriculum opens for supporting multilingual children and connect it to recent research on superdiversity and dynamic and flexible multilingualism.

Fremmedspråkfaget har lenge hatt et todelt formål: Det skal ha en nytteverdi, først og fremst i form av kommunikative ferdigheter, og det skal ha en allmenndannende funksjon, bl.a. gjennom tilegnelse av kunnskap om kultur og samfunn i målspråksområdet. Fra og med læreplanen for fremmedspråk i Kunnskapsløftet (2006) er det også tydelig uttrykt at dannelsesdimensjonen omfatter utvikling av interkulturell kompetanse. Denne artikkelen drøfter hvordan fagets todelte formål vil kunne forstås og realiseres i fremmedspråksundervisningen fram mot 2030. Drøftingen tar utgangspunkt i en analyse av dagens situasjon, der trenden med å stykke opp lærestoffet i håndterbare enheter og å vektlegge sterkest det som kan måles mest presist, kan gjøre at ikke-målbar kompetanse som interkulturell dannelse får en relativt svak posisjon. Det argumenteres for at pågående endringer i samfunnsutviklingen og i europeisk utdanningspolitikk vil kunne åpne for en jevnere balanse mellom nytte- og dannelsesperspektivet i faget i fremtiden. Blant disse endringene er 1) en dreining mot et mer holistisk kunnskapssyn, 2) en stadig økende heterogenitet i elevmassen, 3) større bredde i fremmedspråkstilbudet og 4) et økt fokus på flerspråklighet. Artikkelen ser nærmere på disse fire endringsprosessene og diskuterer på hvilken måte de kan og bør påvirke fortolkningen av fremmedspråkfagets todelte formål i årene som kommer.

En stor del av undervisningstiden i norske naturfagklasserom går med til at elever lytter til læreren. Mange flerspråklige elever opplever det som utfordrende. I denne artikkelen utforskes en aktivitet som legger til rette for at mellomtrinnselever lytter, diskuterer, skriver og samarbeider om å rekonstruere en naturfaglig tekst. Aktiviteten er utformet etter inspirasjon fra en diktogloss-aktivitet og har som mål å bidra til å bygge en integrert fag-, språk- og tekstkompetanse. Støttestrukturene som er inkludert i aktiviteten, bidrar til at elever med ulik beherskelse av skolespråket kan delta i arbeidsformer der de aktivt bruker det naturfaglige språket. To typer skrevne elevtekster analyseres som bidrag til å besvare forskningsspørsmålet: Hvordan kan litterasitetsaktiviteten diktogloss bidra til å styrke flerspråklige elevers mulighet til aktiv deltakelse i naturfag? Analysen viser at de flerspråklige elevene som har deltatt i studien, oppfatter innholdet i den første delen av en tekst om kretsløp som blir lest opp for dem. Innholdet i siste del av teksten klarer de imidlertid ikke å rekonstruere. Likevel viser analysen at de på ulik vis har deltatt aktivt i sekvensen. Resultatene diskuteres i lys av modellen The Literacy Engagement Framework og teorier om bruk av språklige støttestrukturer for å styrke arbeidet med læring i fag.

Bakgrunn: Jeg har mitt arbeid i en barnehage der det går barn som har nedsatt hørsel av ulik type og grad samt hørende barn som skal lære tegnspråk fordi de har døve i sin nære familie. Barnehagen er tilsluttet et statlig kompetansesenter. I barnehagen kommuniseres det til daglig på to språk, norsk tegnspråk og norsk talespråk. Noen av barna som går i denne barnehagen, og også i enkelte andre barnehager og skoler rundt i landet, har enda et språk å forholde seg til. De har foreldre som er etnisk minoritetsspråklige og noen stiller seg spørsmål om hvilket språk de i denne situasjonen skal snakke til barnet sitt. Problemstilling: Implisitt i foreldrenes spørsmål ligger det flere tanker: Kan CI-brukere utvikle flerspråklighet, eventuelt hvordan? Hvilken kommunikasjonskompetanse utvikler barna? Hvilke språk utsettes barna for? For å finne svar på disse spørsmålene, måtte jeg se på hvilke språk barna i denne livssituasjonen bruker i sin daglige omgang med familien, med sine jevnaldrende og med de voksne i barnehagen. Jeg ville ta utgangspunkt i deres funksjonelle språk, det språket de bruker i naturlig kommunikasjon med andre mennesker. Den endelige problemstillingen ble som følger: To barn med cochleaimplantat fra etnisk minoritetsspråklige familier. Hvilke språklige ressurser benytter barna i sin kommunikasjon med andre barn og voksne? Metode: Dette er en kvalitativ oppgave, der jeg i stor grad har brukt video til innsamling av materiale. Det er en case-studie der jeg har observert to barn som har cochleaimplantat og som har etnisk minoritetsspråklige familier. Funn og oppsummering: Det er fullt mulig for barn som har cochleaimplantat å lære flere språk, det er ikke bare mulig, men en stor fordel å lære foreldrenes morsmål. Det er like viktig for disse barna som for alle barn, å lære foreldrenes hjertespråk. Når de lærer dette språket godt, har det positiv effekt på alle barnets språk. dette har ikke bare med språk å gjøre, men også med tilhørighet og identitet. Det å være flerspråklig, gir mange fordeler, også når barnet er CI-bruker. Flerspråklighet vil, når et visst nivå er oppnådd, øke hjernens plastisitet hvilket er en fordel når man er CI-bruker etter som det i seg selv er kognitivt krevende. Barna viser at de har utviklet sensitivitet i forhold til mellommenneskelig kommunikasjon og metakognitive og metalingvistiske ferdigheter. Barn med CI fra etnisk minoritetsspråklige familier, har like mye våken tid å lære språk på, som hørende barn som bare skal lære ett språk. Det er derfor nødvendig med planmessig og bevisst oppfølging for å gi barnet mest mulig språklige stimuli i naturlige situasjoner gjennom hele dagen.
Background: I work in a kindergarten where there are children who have different types and degrees of hearing loss. In addition, there are hearing children who are related to deaf people and, therefore, wish to learn sign language. The kindergarten is part of a state owned resource center. Daily life in this kindergarten includes two languages, Norwegian sign language and Norwegian spoken language. Some of the children attending this kindergarten, and also in some other kindergartens and schools in our country, have an additional language to relate to. They have parents from ethnic minorities, and some people in this situation ask themselves, in which language are we to speak to our child? The issue of the thesis: Implicit in the parents question there are many thoughts: Can children with cochlear implants develop bilingualism, if so, how? What communication skills are the children able to develop? What languages are the children exposed to? To find some answers to these questions, I had to observe what languages children in this situation use in their everyday life, when dealing with their families, their peers and the adults in the kindergarten. I wanted to base this observation on their functional language, the language that they use in natural communication with other people. The final issue of the thesis is: Two children with cochlear implants from ethnic minority families. What lingual resources do they use in communication with other children and adults? Method: The present thesis has a qualitative approach. I have mainly been using video as a method for observing. It is a case study in which I have observed two children who have cochlear implants and come from ethnic minority families. Conclusions: Obviously, it is possible for children who have cochlear implants to learn more languages. It is not only possible, but also a big advantage to learn their parents’ native language. It is just as important for these children as for other children to learn their parents’ heart language. Developing this language in a proper way, will positively affect the child’s other languages. This fact is not only due to language skills, but also to affiliation and identity. Bilingualism gives advantages also when the child is using cochlear implants. A certain level of bilingualism will increase the brain’s plasticity. This can give benefits for someone who uses cochlear implant, which in itself is cognitively demanding. . The children show that they have developed sensitivity to interpersonal communication and meta-cognitive and meta-linguistic skills. Children with cochlear implants from ethnic minority families have the same amount of awake time for learning languages as hearing children who are going to learn only one language. Due to this fact, systematic and conscious monitoring is necessary in order to give the child as much lingual stimuli as possible in natural situations throughout the day

Syftet med studien är att synliggöra förskollärares syn på arbetet med ordförståelse för yngre barn i större barngrupper där barnen har blandad språkbakgrund. Frågeställningarna är hur förskollärarna arbetar med att introducera nya ord, vad de tror påverkar inlärningen och hur utvecklingen av språket påverkas av faktorerna kring barngruppen. Kvalitativa intervjuer har genomförts med två förskollärare som arbetar med barn i åldrarna tre till fem år på förskolor i större städer i Mellansverige. Studien visar att organisation och planering är en viktig del i arbetet i en stor barngrupp. Pedagogens förhållningssätt och goda förebilder hos både pedagoger och andra barn är en viktig del i hur barnen lär sig nya ord. Bilder, sagor och teman är viktiga pedagogiska verktyg för att introducera nya ord för yngre barn.
The purpose ofthis studyis to highlight thepreschool teachers'views on thedevelopment of thevocabularyforyoung childreninlargergroups, where children havemixedlanguagebackground. The questions is howpreschool teachersworking tointroduce newwords, whatthey thinkaffectslearning andhow the development oflanguageis influencedby the factorssurrounding thechildgroup. Qualitative interviews were conducted withtwopreschool teachersworking withchildren aged 3-5yearsinpreschoolsin larger cities incentral Sweden.The study shows thatorganization and planningisan important part ofthe work of alargegroup of children. The teachers'attitudes androle modelsof botheducatorsand other childrenisan important part ofhowchildren learnnew words.Pictures,stories andin themes are important educational tool to introducenew wordsfor younger children.

Denne oppgaven handler om språkkartlegging av barn med minoritetsbakgrunn. Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvordan barn med minoritetsbakgrunn framstår i, og som følge, av kartleggingsdiskursen. Et annet mål var å se på hvilke spenninger man kan se i forholdet mellom inkludering og kartleggingsdiskursen. For barn med minoritetsbakgrunn utgjør barnehagen en viktig arena både for språkopplæring og inkludering. I barnehagen møtes inkludering og kartleggingsdiskursen. Jeg har valgt å drøfte temaet ut fra en diskursanalytisk tilnærming. Et sentralt poeng i diskursteori og diskursanalyse er at hvordan vi forstår virkeligheten er kontekstbetinget. Kartleggingspraksisen er et nytt fenomen i norske barnehager, men er i rask utvikling. Fremveksten av kartlegging må ses i sammenheng med endringer i barnehagens rolle og ansvar. For å komme nærmere denne praksisen har jeg for det første analysert ulike offentlige dokumenter som legger føringer for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. For det andre har jeg analysert et sentralt dokument i kartleggingsdiskursen: ”Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet”. Til slutt har jeg analysert en kartleggingsprøve som er spesielt laget for flerspråklige barn. Kort sagt peker funnene mine både ut fra de offentlige dokumentene og kartleggingsprøven som ble studert mot at det er et gap mellom de gode intensjonene og den reelle praksisen. På den ene siden er hovedintensjonen bak språkkartlegging å hjelpe barn med minoritetsbakgrunn og gi dem den språklig kompetanse som trengs. På den andre siden bidrar kartleggingspraksisen til å sette fokus på mangler og behov hos disse barna heller enn de ressurser og kompetanser de sitter inne med.
This thesis is about testing and mapping of language skills among multi-lingual children in early childhood education and care institutions (ECEC-institutions). The main purpose of the study is to investigate how children from minority groups appear in, and as a result of, the emerging language mapping discourse. Another aim was to examine the tensions between social inclusion of minority children on the one hand, and the language mapping discourse on the other. Early childhood education and care institutions are an important arena for both early language acquisition and inclusion for multilingual children. The mapping discourse and the inclusion discourse meet in these institutions. In this light, I ask what does the mapping discourse do to the understandings and framing of multilingual children? I have chosen to discuss the topic from a discourse analytical approach. Testing and mapping practices is a relatively new phenomenon in Norwegian ECEC- institutions, but is rapidly growing, supported by developments in the responsibilities and role of day care in Norway. In the study i have analysed various public documents that provide guidelines for the educational work of the ECEC- institutions. I have also analysed a key document in the mapping discourse, named "Assessment of tools used to identify children's language in Norwegian ECEC- institutions". Finally, I have analysed a mapping tool from Trondheim, specifically made for multilingual children. My main findings are that there is a gap between the good intentions embedded in policy documents, on the one hand, and the dynamics of the mapping discourse on the other. In short, the problem is that mapping and problem seeking perspectives tend to direct the focus on the deficiencies and needs of minority children rather than the resources and competencies