To see the other types of publications on this topic, follow the link: Fokusgrupper.

Journal articles on the topic 'Fokusgrupper'

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the top 50 journal articles for your research on the topic 'Fokusgrupper.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.

1

Vinderskov, Kirstine. "Bente Halkier: Fokusgrupper." MedieKultur: Journal of media and communication research 19, no. 35 (September 5, 2003): 2. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v19i35.1243.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Hem, Marit Helene. "Reflektert om fokusgrupper." Tidsskrift for Den norske legeforening 132, no. 20 (2012): 2304. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.12.1042.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Heiselberg, Lene. "Intelligent design af fokusgrupper - om metodisk design af fokusgrupper og menneskets forskellige intelligenser." MedieKultur: Journal of media and communication research 24, no. 45 (December 2, 2008): 13. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v24i45.509.

Full text
Abstract:
Når man arbejder professionelt med at gennemføre kvalitative mini- og fokusgruppeanalyser, kan det ikke undgås, at man som moderator indimellem tænker: Hvorfor deltager hun ikke? Hvad kan jeg gøre for at inkludere hende i diskussionen? Ofte skyldes nogle deltageres manglende engagement, at mini- eller fokusgruppens metodiske design favoriserer de deltagere, som har en fremtrædende verbalsproglig intelligens, og samtidig ekskluderes de, der har andre fremtrædende intelligenser, fra at yde det maksimale. En sådan situation er meget uheldig og kan i værste fald give en undersøgelse bias. Derfor har vi i DR Medieforskning arbejdet med en pragmatisk tilgang til problemet, hvor vi har afprøvet et metodisk design, som inkluderer kvalitative interviewteknikker og procesværktøjer, som appellerer til samtlige intelligenser. Som et resultat af en målrettet indsats for at inkludere flere intelligenser i det metodiske design, oplever vi, at deltagerne har mere lyst til at engagere sig og gør det med større selvsikkerhed. Desuden oplever vi i mindre grad fænomenet “cognitive tuning” , og derfor kan vi arbejde med flere og bedre data i analyse- og fortolkningsfasen. Intelligent design of focus groups - article about methodological design of focus groups and the different intelligences When you work professionally with the conducting and moderating of qualitative mini- and focus groups, you can't avoid sometimes thinking: Why isn’t she participating? What can I do to include her in the discussion? A participant's apparent lack of enthusiasm is often caused by the methodological design of the focus group giving preference to participants who have an explicit verbal intelligence, and as a consequence excludes participants with other explicit intelligences from contributing. A situation like the one described above is very undesirable and in a worst-case scenario it can cause a study to be biased. In order to try to solve this problem DR Media Research applied a methodological design which includes qualitative interviewing techniques and processing tools, which appeal to all of the intelligences instead of just one. As a result of this work, we find that the participants are more eager to participate and that they do it with greater self-confidence. In addition we encounter less cognitive tuning, and are therefore able to work with richer data in the phases of analysis and interpretation.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Zethsen, Karen Korning. "Bente Halkier: Fokusgrupper. Samfundslitteratur, Roskilde Universitetsforlag, 2002." HERMES - Journal of Language and Communication in Business 16, no. 31 (March 6, 2017): 215. http://dx.doi.org/10.7146/hjlcb.v16i31.25747.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Johansson Gaimer, Maja, and Susanne Kreitz-Sandberg. "Lärares uppfattning av samarbete med elevhälsan." Venue 7, no. 1 (January 25, 2018): 1–4. http://dx.doi.org/10.3384/venue.2001-788x.1871.

Full text
Abstract:
Hur upplever lärarna samarbetet med elevhälsan? Denna artikel presenterar resultat från fokusgrupper och enkäter med lärare om deras upplevelse av samverkan med andra professioner i skolan. Elevhälsan kan inkludera professioner som läkare, psykolog, kurator, sjuksköterska samt speciallärare och specialpedagog. Vilka professioner som är aktuella i olika skolformer kan variera nationellt och internationellt men tillgängligheten verkar vara en nyckelfaktor för ett framgångsrikt elevhälsoarbete.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Kneck, Åsa, and Anders Kassman. "Idrottsrörelsen är inte anpassad för alla." Socialmedicinsk tidskrift 100, no. 4 (October 20, 2023): 612–20. http://dx.doi.org/10.62607/smt.v100i4.21727.

Full text
Abstract:
Syftet är att ge en inblick i hur flickor som inte deltar i organiserad idrott resonerar om fysisk aktivitet. Studien designades med fokusgrupper bland 18 flickor i åldrarna 9-12 år, 8 av dem följdes också upp tre år senare. I intervjuerna användes fotografier tagna av flickorna själva för att stimulera till erfarenhetsutbyte. Resultaten ger inblick i hur olika strukturella skillnader upplevs, hanteras och påverkar flickornas fysiska aktivitet. Flickorna är väl medvetna om samhällets förväntningar, men bland de som inte började tidigt med idrott blir det svårare ju äldre de blir. Det saknas fungerande utlopp för fysisk aktivitet efter barnaårens lekande. Varken skolans idrott, det egna promenerandet med kompisar eller olika mer tillfälliga aktiviteter med familjen räcker för att nå de högt satta målen för fysisk aktivitet.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Eines, Trude Fløystad, and Ingela Thylen. "Metodologiske og praktiske utfordringer ved bruk av fokusgrupper som forskningsmetode - med fokus på pårørende som informanter." Nordisk tidsskrift for helseforskning 8, no. 1 (June 22, 2012): 94. http://dx.doi.org/10.7557/14.2334.

Full text
Abstract:
<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;">Hensikten</em><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;" lang="NO-NYN"> med denne artikkelen er &aring; belyse de metodologiske og praktiske</span> utfordringene forskere</em><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;" lang="NO-NYN"> vil kunne m&oslash;te i prosessen n&aring;r fokusgruppeintervju skal</span> planlegges</em><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;" lang="NO-NYN">, gjennomf&oslash;res og analyseres. </span>Artikkelen omhandler egne erfaringer med p&aring;r&oslash;rende som informanter, hvor metoden har mange fordeler. Likevel vil forskeren m&oslash;te noen utfordringer n&aring;r fokusgruppeintervju velges som forskningsmetode. Det er derfor viktig &aring; fokusere p&aring; kompleksiteten i forskningsprosessen for &aring; f&aring; et kvalitativt godt datamateriale. Ulike metodiske aspekt som troverdighet, p&aring;litelighet, samstemmighet og overf&oslash;rbarhet vil bli diskutert i tillegg til diskusjon omkring interaksjonen i gruppene og mellom forskeren og deltakerne i fokusgruppene.</em></span></span></p>
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Tjelle Jarmer, Sebastian. "«Heksebrenningen var dum. Men – hvorfor skjedde det?»." Prismet 75, no. 1 (April 8, 2024): 23–48. http://dx.doi.org/10.5617/pri.11373.

Full text
Abstract:
I nyere tid har religionskritikk blitt en sentral del av læreplanen for religions- og livssyns­faget i videregående skole, og nevnes eksplisitt som et kompetansemål for Religion og etikk i LK20. Det finnes likevel lite forskning på hvordan undervisning om religions­kritikk ­operasjonaliseres i klasserommet. Artikkelen diskuterer undervisning om religions­kritikk i religions- og livssynsfaget basert på 13 intervjuer med lærere, 4 fokusgrupper med elever (n=16) og 4 observasjoner av planlagt undervisning om religionskritikk på norske ­videregående skoler. Bidraget vektlegger, i dialog med teori fra postkritisk pedagogikk, ­religionskritikkens mangfoldighet slik den artikuleres av aktørene i skolen. Artikkelen har tre interrelaterte teoretiske argumenter: 1) negativ religionskritikk har fortsatt en plass i religions- og livssynsfaget, men i betingede former, 2) negativ religionskritikk må integreres som en del av en helhetlig undervisning, som også vektlegger oppbyggende perspektiver, og 3) religionskritikk er ikke nødvendigvis kun en negativ aktivitet, men operasjonaliseres også som en praksis rettet mot utvikling av analytiske ferdigheter og økt forståelse. Nøkkelord: Religionskritikk, postkritikk, religionsdidaktikk, kritisk tenkning
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Knudsen, Birgitte. "»Man tager virkeligheden og gør den til en god historie«." MedieKultur: Journal of media and communication research 18, no. 34 (September 5, 2002): 14. http://dx.doi.org/10.7146/mediekultur.v18i34.1216.

Full text
Abstract:
I MedieKultur nr. 30 udskrev redaktionen en konkurrence om »den bedste artikel om Robinson Ekspeditionen.« Deadline for besvarelser var d. 1.1 2001, og Birgitte Knudsens bidrag er belønnet med vin og publicering i dette nummer af MedieKultur, hvor reality-tv er tema. De øvrige artikler om Robinson Ekspeditionen i nærværende nummer er indkommet efter deadline og har ikke deltaget i konkurrencen. Artiklen gennemgår de resultater, som fremkom på baggrund af en undersøgelse af Robinson Ekspeditionen år 2000. Det empiriske grundlag udgøres af to fokusgrupper – begge med stort kendskab til Robinson Ekspeditionen. Analysen viser, at deltagerne i fokusgrup- perne opfatter Robinson Ekspeditionen som et underholdningspro- gram og som et spil. Samtidig opfattes deltagerne i ekspeditionen som virkelige mennesker, som foretager virkelige handlinger, og det betrag- tes hverken som et problem, at TV3 har castet dem som figurer med bestemte karakteristika, eller at programmerne er redigeret på fiktionel- le præmisser. Analysen peger hermed på, at TV3 har indgået en suc- cesfuld dobbelt kontrakt med seriens trofaste seere: det betyder ikke så meget med nuancerne i iscenesættelsesgraden og dermed virke- lighedsreferencen – når bare programmet opfylder sin mission: at un- derholde seeren med intriger og alliancer mellem virkelige mennesker.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Glæsner, Niels. "Fusionsbølgen og den kritiske faglighed – Sammenlægninger i uddannelsesinstitutionerne." Tidsskrift for Arbejdsliv 24, no. 2 (June 23, 2022): 50–65. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v24i2.133019.

Full text
Abstract:
Siden årtusindskiftet har fusioner i professionshøjskolesektoren været omfattende. Forskningen har dog ikke set grundigt på sektorens fusioner og de efterfølgende medarbejdererfaringer. I artiklen undersøges underviseres og lederes italesættelser af fusionernes konsekvenser. Dette gøres med udgangspunkt i materiale indsamlet gennem interviews og fokusgrupper foretaget i forbindelse med et casestudie af en fusion mellem to pædagoguddannelser. Undersøgelsen trækker på begreber udviklet af Olesen og Bevir. Artiklen bidrager til at belyse underviseres og lederes erfaringer i de mange fusionsprocesser og deres positionering i forhold til den styring og ledelse, som udøves i fusionerne. I artiklen påpeges, hvordan undervisere giver udtryk for, at selve fusionsprocessens mange delforløb skaber en fornemmelse af en konstant strøm af forandringer. Det påpeges yderligere, hvordan uddannelsernes ledere må placere sig mellem faglige eksperter, som er vant til en høj grad af autonomi og medbestemmelse på den ene side, og en hierarkisk organisationsstruktur på den anden side. Netop denne autonome tradition tages op i analysens sidste del, hvor det diskuteres, hvordan underviserne forholder sig til fusionen gennem to subjektpositioner – den ”fagdrevne” og ”lønarbejderen” – som på hver sin måde artikulerer en kritik af fusionen ved at etablere en forbindelse mellem den og en bredere politisk kontekst, som sætter rammerne for professionens udvikling.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
11

Liset, Marte, and Miriam Wiik. "EST_Dramafaglig tilnærming til klasseledelse – studenters erfaringer med integrert dramaundervisning i grunnskolelærerudanningen." Journal for Research in Arts and Sports Education 7, no. 1 (May 31, 2023): 25–39. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v7.3851.

Full text
Abstract:
Studien tar utgangspunkt i et utviklingsarbeid der dramaundervisningen i grunnskolelærerutdanningen (GLU) ved UiT Norges arktiske universitet er integrert i undervisningsfagene pedagogikk og elevkunnskap, norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Som del av utviklingsarbeidet ble progresjonsplanen Drama i Tromsøtrappa utviklet. Artikkelforfatterne har fulgt det første studentkullet på GLU 1-7 som har fulgt progresjonsplanen, og undersøkt hvordan dramaundervisning kan styrke deres kompetanse innen klasseledelse. Forskningsspørsmålet som stilles er: På hvilke måter erfarer GLU 1-7-studenter at undervisning i dramafaglige estetiske læringsprosesser er relevant for deres utvikling som klasseledere? For å besvare spørsmålet, er det samlet inn skriftlige studentrefleksjoner i etterkant av undervisningsøkter i drama gjennom studentenes 1. studieår. Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med to fokusgrupper 1. og 5. studieår, og gjennomført en digital spørreundersøkelse på 5. studieår. Studentene erfarer at dramafaglige estetiske læringsprosesser styrker dem som relasjonsbyggere i klasserommet, samtidig som de får erfaring med arbeidsmåter de kan anvende for å skape variert og engasjerende undervisning. De beskriver det å lære gjennom dramafaglige arbeidsmåter som kroppslig, sanselig og erfaringsbasert. Deres egen opplevelse av dramaundervisningen, og engasjementet de ser hos elever i grunnskolepraksis, er av avgjørende betydning for at de selv ønsker å bruke drama i skolen.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
12

Dolk, Klara. "Att hantera tiggeri som samhällsfenomen i förskolan." Pedagogisk forskning i Sverige 29, no. 1-2 (June 5, 2024): 74–96. http://dx.doi.org/10.15626/pfs29.0102.04.

Full text
Abstract:
Under det senaste decenniet har tusentals utsatta EU-medborgare kommit till Sverige. Många av dem försörjer sig genom tiggeri, vilket har lett till att gatubilden har förändrats och att många förskolebarn därmed möter fattigdom och social utsatthet i samhället. Genom att undersöka pedagogers erfarenheter av och tankar om att hantera tiggeri som samhällsfenomen tillsammans med barn, är syftet med artikeln att bidra till kunskap om hur ett känsligt och kontroversiellt ämne behandlas i förskolan. Med inspiration från poststrukturalistisk teori om utbildning och etik förstås inte etik som i första hand idéer eller principer, utan snarare som något som uppstår i mötet med den Andre. Det empiriska materialet består av fokusgrupper med pedagoger i förskolan. Analysen visar att de flesta har mött tiggeri med barngruppen, men inte tagit upp ämnet till diskussion utan snarare undvikit ämnet. Barn uppges sällan ställa frågor. En anledning till att ämnet inte tagits upp handlar om att det genererar pedagogiska och etiska svårigheter, varav de tre mest centrala handlar om en rädsla att förstärka ”vi” och ”dom”, att hantera asymmetriska maktrelationer samt att förhålla sig till upplevda krav på neutralitet. Ämnet tiggeri verkade upplevas som något som ligger lite utanför förskolans uppdrag samtidigt som intresset för att diskutera frågan var stort.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
13

Gammersvik, Åse, and Herdis Alvsvåg. "Forståelse av helsefremming i sykepleie." Nordisk tidsskrift for helseforskning 5, no. 2 (February 1, 2009): 18. http://dx.doi.org/10.7557/14.237.

Full text
Abstract:
<p align="left">Helsefremming er i f&oslash;lge ICN's etiske retningslinjer for sykepleiere, en sentral sykepleiefunksjon. Folkehelsearbeidet i Norge bygger p&aring; Ottawacharteret og er basert p&aring; empowermentstrategi. Det vil si at pasientens stemme skal tas p&aring; alvor og tenkningen skal endres mot mer s&aring;kalt brukerorientering. Artikkelen dr&oslash;fter hvilken forst&aring;else av helsefremming som gj&oslash;r seg gjeldende p&aring; sykepleierstudentenes l&aelig;ringsarenaer.</p><p align="left">Studien som artikkelen tar utgangspunkt i er basert p&aring; en kvalitativ tiln&aelig;rming. Tre fokusgrupper best&aring;ende av veiledere som sykepleierstudentene forholder seg til i h&oslash;gskole og i praksisstudier er blitt intervjuet om helsefremming. Empirien viser at helsefremming i hovedsak knyttes til helseopplysning og forebyggelse av sykdom. Dessuten sp&oslash;rres det om det er hensiktsmessig &aring; skille mellom helsefremming og forebygging.</p><p>Artikkelen dr&oslash;fter mulige grunner til at forst&aring;elsen av helsefremming er uklar p&aring; sykepleierstudentenes l&aelig;ringsarenaer. Det argumenteres for at det trengs en bevisstgj&oslash;ring av hva helsefremming i tr&aring;d med Ottawacharteret kan bety i sykepleien.</p>
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
14

Dolk, Klara. "Ansvarsfull läsning. Att använda barnböcker för att närma sig känsliga ämnen i förskolan." Nordisk barnehageforskning 21, no. 3 (July 9, 2024): 288–305. http://dx.doi.org/10.23865/nbf.v21.553.

Full text
Abstract:
Syftet med artikeln är att ge en ökad förståelse för hur pedagoger uppfattar barnbokens betydelse när det gäller att närma sig ämnen som upplevs som känsliga i förskolan. I artikeln används tiggeri som ett exempel på ett sådant ämne. Det empiriska materialet kommer från fokusgrupper med pedagoger från sex svenska förskolor. I fokusgrupperna diskuterades bland annat två barnböcker på temat tiggeri. Materialet har analyserats med hjälp av en reflexiv tematisk analys. Resultatet visar att barnböckerna om tiggeri skapade en ingång till att ta upp ett ämne som pedagogerna upplevde som svårt och som de tidigare undvikit att diskutera med barnen. Samtidigt väckte barnböckerna många känslor i relation till pedagogers ansvar: gentemot barn, föräldrar och ämnet i sig. För att på en övergripande nivå diskutera vilka ämnen som anses passande att behandla i förskolan samt vilka känslor som väcks av olika ämnen, används Ahmeds (2010, 2014) och Butlers (2007) teorier om normer och känslor. De normer som existerar påverkar också vad som känns ”ansvarigt” respektive ”oansvarigt” att göra. I relation till barnböcker om känsliga ämnen framstår en ”ansvarsfull läsning” som önskvärd och samtidigt som motstridig och komplex. ENGLISH ABSTRACT Responsible Reading. Using Children’s Books to Raise Sensitive Subjects in Preschool The purpose of the article is to provide an increased understanding of how teachers perceive the importance of children’s books when it comes to approaching sensitive subjects in preschool. The article uses begging as an example of such a subject. The empirical material comes from ten focus group interviews with teachers from six Swedish preschools. In the focus groups, among other things, two children’s books on the theme of begging were discussed. The material has been analyzed using a reflexive thematic analysis. The results show that the children’s books about begging created an entrance to address a subject that the educators felt was difficult and that they had previously avoided discussing with the children. At the same time, the children’s books aroused many emotions in relation to the responsibilities of educators: towards children, parents and the subject itself. Drawing inspiration from Ahmed (2010, 2014) and Butler (2007), norms and emotions are seen as highly relevant for whether subjects in preschool are considered appropriate or inappropriate. Emotions such as happiness or unease make people approach certain subjects while they avoid others. The prevailing social norms also affect what feels “responsible” and “irresponsible” to do. In relation to children’s books on sensitive subjects, a “responsible reading” appears as desirable, but also as contradictory and complex.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
15

Kranz, Florence. "Fokusgruppen - Gesellige Methode." ergopraxis 5, no. 06 (June 2012): 10–11. http://dx.doi.org/10.1055/s-0032-1319813.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
16

Kranz, Florence. "Fokusgruppen - Gesellige Methode." physiopraxis 11, no. 02 (February 21, 2013): 20–21. http://dx.doi.org/10.1055/s-0033-1337616.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
17

Schütze, Claudia. "Bildungsbefragung von Fokusgruppen." DIE Zeitschrift für Erwachsenenbildung 16 (February 20, 2009): 46–48. http://dx.doi.org/10.3278/die0901w046.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
18

Meyer-Kristiansen, Bente, Astrid Danielsen, and Pål Andrè Hegland. "Fra kaos til mestring." iNSPIRA 17, no. 1 (August 22, 2022): 54–70. http://dx.doi.org/10.23865/inspira.v17.3637.

Full text
Abstract:
Bakgrunn: Covid-19-pandemien forandret arbeidshverdagen til helsepersonell over hele verden. Det var mangel på smittevernutstyr og intensivpersonell, lite kunnskap om viruset og store omveltninger på flere sykehus for å behandle pasientene med covid-19. I lys av dette var det interessant å undersøke hvordan intensivsykepleiere og leger som stod i front i behandlingen av kritisk syke pasienter med covid-19 opplevde denne fasen. Hensikt: Hensikten med studien var å utforske intensivsykepleiere og legers opplevelser med å jobbe med de kritisk syke pasientene med covid-19 under pandemien, og å utforske hvordan samarbeidet mellom helsepersonellet opplevdes under covid-19. Metode: Et eksplorerende design med et semistrukturert intervju ble valgt, og 11 informanter fordelt på to fokusgrupper ble inkludert fra en intensivavdeling på et sentralsykehus i Helse Sørøst. Intervjuene ble gjennomført oktober 2020. Analysen ble gjennomført med kvalitativ innholdsanalyse inspirert av Graneheim og Lundman. Resultater: Funnene i studien synliggjør hovedtema: fra kaos til mestring. Videre gav analysen to kategorier og seks subkategorier. Kategorien «fra usikkerhet til trygghet» omhandler subkategoriene «opplever å bli gamblet med», «fysiske påkjenninger i møte med den nye og ukjente jobbhverdagen» og «opplevelsen av å bli ivaretatt». Kategorien «opplevelse av unikt samarbeid» omhandler subkategoriene «faglig og sosial tilhørighet», «faglige forventninger» og «faglig forberedthet». Resultatene drøftes opp mot aktuell forskning og Antonovskys begrep «salutogenese» og sense of coherence. Konklusjon: Intensivsykepleiere og leger har opplevd usikkerhet og redsel under covid-19-pandemien. Det har vært en krevende tid for helsepersonell blant annet på grunn av mangel på smittevernsutstyr og lite kunnskap om viruset. Men pandemien kan ha bidratt positivt for arbeidsmiljøet, det oppstod et unikt samarbeid på tvers av profesjoner, og en opplevelse av å stå sammen.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
19

Borgström, Åsa. "Unga kvinnor med intellektuell funktionsnedsättning." Socialvetenskaplig tidskrift 29, no. 1 (July 11, 2022): 91–110. http://dx.doi.org/10.3384/svt.2022.29.1.4416.

Full text
Abstract:
Tidigare forskning visar att unga med intellektuell funktionsnedsättning behöver ges möjlighet att utforska och uttrycka olika sociala identiteter, som idag sker på en rad olika arenor. Samtidigt saknas studier som särskilt belyser unga kvinnor med intellektuell funktionsnedsättning och identitetsskapande på digitala arenor. Det övergripande syftet med den här studien är således att studera erfarenheter av självpresentationer som unga kvinnor med intellektuell funktionsnedsättning gör på internet. Ett särskilt fokus riktas åt hur internet och sociala medier kan skapa förutsättningar för alternativa identitetskonstruktioner och hur dessa kan ta sig uttryck för dem. Studien baseras på intervjuer (individuella intervjuer, par-intervjuer och fokusgrupper) med unga kvinnor med intellektuell funktionsnedsättning (n=17). Intervjuerna genomfördes under 2017 och 2018 och intervjupersonerna var mellan 16-21 år. Analysen av materialet är inspirerad av tolkande fenomenologisk analys (Interpretative phenomenological analyses - IPA) och mynnar ut i fyra teman: ”vara sig själv”, ”vara försiktig och undvika visa kroppen”, ”i andras ögon: om låtsasidentitet och att försköna” och ”när bilden inte stämmer överens”. Resultatet tolkas utifrån ett interaktionistiskt perspektiv och synliggör förhandlingar på olika nivåer inom olika områden. Mest framträdande är förhandlingen mellan risk och möjlighet, arenorna online och offline och normalitet och avvikelse. Slutsatsen är att unga kvinnor med intellektuell funktionsnedsättning ger intryck av att befinna sig i ett spänningsfält mellan risk och möjlighet. Det är tydlig att internet å ena sidan utgör en möjlighet att utforska olika identitetsuttryck i samspel med andra. Å andra sidan kan internet liknas vid ett ”minfält” där det gäller att navigera mellan riskerna. Detta leder till en försiktighet som är relevant, men som kan upplevas som hämmande. Sammantaget ställer det stora krav på omgivningen: föräldrar och professionella. De praktiska implikationerna diskuteras utifrån begreppen dialektisk delaktighet och positivt risktagande.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
20

Worum, Kirsten S., and Cato R. P. Bjørndal. "Studenters oppfatninger av god og dårlig praksisveiledning i barnehagelærerutdanning." Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk 3, no. 1 (December 13, 2018): 1–17. http://dx.doi.org/10.15845/ntvp.v3i1.1578.

Full text
Abstract:
Formålet med artikkelen er å få innsikt i studenters oppfatninger av god og dårlig praksisveiledning i barnehagelærerutdanningen, noe som er avgjørende for å utvikle praksisveiledningens kvalitet. Studentperspektivet på praksisveiledningens kvalitet er lite fremtredende i nordisk forskning på barnehagelærerutdanning. Studien er basert på fire fokusgrupper, der studenter fra 1.-3. studieår i barnehagelæreutdanningen utveksler erfaringer og synspunkter på hva de oppfatter som god og mindre god praksisveiledning. Studentenes oppfatninger av kvalitet omfatter åtte aspekt; oppfølging av veilederen, veiledning tilpasset sitt behov, gode tilbakemeldinger, bli utfordret av veilederen, åpen dialog og gjensidig læring, veiledning sammen med andre men også alene, gode holdninger hos veilederen og godt samspill mellom praksis og campus. Funnene diskuteres i forhold til internasjonal forskning og diskursen mellom veiledningspedagogiske tradisjoner, og sees i lys av kvalitetsbegrepet i høyere utdanning med vekt på prosesskvalitet. The purpose of this article is to gain insight into student-perceptions of supervision of practical training in kindergarten teacher-education. Today there is little Nordic research from the student-perspective on the quality of supervision of practical training in kindergartens. In this study students in their first, second, and third years of study, divided into four focus-groups, exchanged experiences and views on what they perceive as good and bad practical supervision. Students' perceptions of quality include; follow-up from the practical-training supervisor, supervision adapted to their needs, good feedback, being challenged by the supervisor, open dialogue and mutual learning, supervision along with others but also alone, good attitudes of the mentor, and good interaction between the practical placement and campus. The findings are discussed in relation to international research and the discourse between central Nordic schools of supervision. Findings are also seen in light of the concept of quality in higher education.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
21

Gaede, Kirsten. "Fokusgruppen sagen mehr als tausend Fragebögen." kma - Klinik Management aktuell 19, no. 09 (September 2014): 14. http://dx.doi.org/10.1055/s-0036-1577458.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
22

Boström, Lena, and Gunnar Berg. "Läroplansimplementering och korstryck i fritidshemmets arbete." Educare - vetenskapliga skrifter, no. 2 (November 27, 2018): 107–31. http://dx.doi.org/10.24834/educare.2018.2.6.

Full text
Abstract:
In Swedish leisure-time-centers, there is a daily activity for about half a million children. It is characterized by a complexity including, for example, changes in steering documents, lack of an accentuated pedagogy and a changing profession. Against this background, this study focuses on leisure-time-teachers' perceptions of curriculum implementation and possible impact in the leisure-time-center education practice. The empirical data consists of individual interviews, focus groups and field studies. In the study, theories of curriculum didactics and organizational theory are combined. As an analytical concept, curriculum implementation and cross pressures are used. The result shows that the values ​​and tasks that the leisure-time-teachers emphasize in relation to the steering documents are social skills, professional ambivalence and the status of leisure-time-centers. Strategies personnel use is high leadership structure, reactive confirmation of steering documents and traditional leisure-time activities. Restrictions in the professional practice are the low status of activities in leisure-time-centers compared with traditional school activities, lack of time for implementation, "schooling" and unclearness in the steering documents' descriptions. This means that several stressful cross pressure are experienced in different ways at work, which complicates the realization of the curriculum's intentions. I svenska fritidshem pågår i en daglig verksamhet för cirka en halv miljon barn. Den präglas av en komplexitet omfattande exempelvis förändringar av styrdokument, brist på en accentuerad pedagogik och en förändrad profession. Mot denna bakgrund fokuserar denna studie på fritidspedagogers uppfattningar om läroplansimplementering och eventuell genomslagskraft i den fritidspedagogiska praktiken. Empirin består av individuella intervjuer, fokusgrupper och fältstudier. I studien flätas teorier om läroplansdidaktik och organisationsteori samman. Som analytiska begrepp används läroplansimplementering och korstryck. Resultatet visar att värden och uppgifter som pedagogerna betonar i relation till styrdokumenten är sociala färdigheter, professionell ambivalens samt fritidshemmets status. Strategier personalen använder är hög ledarskapsstruktur, reaktiv bekräftelse av läroplansskrivningar samt traditionella fritidshemsverksamheter. Begränsningar är fritidshemsverksamhetens låga status i jämförelse med traditionell skolverksamhet, brist på tid för implementering, ”skolifiering” samt oklarheter i styrdokumentens innehållsbeskrivningar. Därmed upplevs flera stressande korstryck i olika bemärkelser i arbetet, vilket försvårar realisering av läroplanens intentioner.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
23

Baumgarten, Florian, and Julia Hofmann. "Diffuse Gefühle: Wie Einkommensunterschiede in Österreich bewertet werden." Wirtschaft und Gesellschaft 49, no. 1 (May 15, 2023): 61–90. http://dx.doi.org/10.59288/wug491.172.

Full text
Abstract:
Seit Jahrzehnten dokumentieren Umfragen die Beunruhigung der österreichischen Bevölkerung über (wachsensende) soziale Ungleichheit. Maßnahmen zur Ungleichheitsreduktion scheinen dennoch weitgehend gesellschaftlich umstritten. Dieser Beitrag untersucht mittels Fokusgruppen unterschiedliche Assoziationen von Respondent:innen bei gebräuchlichen Fragen zu Einkommensungleichheit in Surveys. Die qualitative Auswertung zeigt die Vielfalt an Deutungen und hinterfragt folglich die Konstruktvalidität klassischer Survey-Items. Konsens herrschte in den Fokusgruppen über die wichtige Rolle genderspezifischer Einkommensungleichheiten und die Dominanz des Leistungsprinzips, dessen Definition selbst allerdings hart umkämpft ist. Zudem artikulieren Teilnehmer:innen Ohnmachtsgefühle hinsichtlich der Umsetzbarkeit von Maßnahmen zur Ungleichheitsreduktion, die etwa auf Staats- und Elitenskepsis zurückzuführen sind. Schließlich zeigt die Studie Fluidität von Ungleichheitseinstellungen, die sich beispielsweise in inkonsistentem Antwortverhalten in den Fokusgruppen äußert, sowie ein Phänomen, das als „Reden über andere“ bezeichnet werden kann.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
24

Pestinger, Martina, Christoph Ostgathe, Claudia Bausewein, Imke Strohscheer, Wolfgang Etspüler, Sabine Schulzeck, and Lukas Radbruch. "Antibiotika in der Palliativmedizin: Ergebnisse einer Fokusgruppe." Zeitschrift für Palliativmedizin 5, no. 03 (September 29, 2004): 68–74. http://dx.doi.org/10.1055/s-2004-828408.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
25

Magez, Julia, Daniel Ruppert, Jan Valentini, Constance Stegbauer, and Katja Götz. "„Die Krücke steht in der Ecke …“ – Erfahrungen psychisch kranker Menschen in einem Versorgungsmodell der ambulanten sektorenübergreifenden vernetzten Versorgung." Psychiatrische Praxis 45, no. 07 (May 23, 2017): 359–66. http://dx.doi.org/10.1055/s-0043-107472.

Full text
Abstract:
ZusammenfassungDas Ziel der qualitativen Studie war es, die Erfahrungen psychisch Erkrankter mit der Versorgung im NetzWerk psychische Gesundheit (NWpG) zu erheben. Die Rekrutierung erfolgte über die Netzwerke. Es fanden Fokusgruppen mit insgesamt 40 Patienten in 5 Netzwerken statt. Die Analyse der Fokusgruppen wurde mittels qualitativer Inhaltsanalyse durchgeführt. Die Versorgung im NWpG wurde durchwegs positiv wahrgenommen. Bedürfnisorientiertheit, 24-Stunden-Erreichbarkeit per Telefon, der Einbezug von Angehörigen sowie auch aufsuchende Betreuung wurden als relevant für die eigene Versorgung erlebt. Ein eigenverantwortliches und selbstständiges Dasein wird durch das NWpG gezielt unterstützt.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
26

Richter, D., and B. Fleer. "Fokusgruppen als Evaluationsinstrument der Zufriedenheit mit der psychiatrischen Behandlung." Gesundheitsökonomie & Qualitätsmanagement 9, no. 04 (August 2004): 236–40. http://dx.doi.org/10.1055/s-2004-813544.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
27

Yom, Miriam, and Thorsten Wilhelm. "Web Usability-Tests mit qualitativen Methoden am Beispiel von Online-Fokusgruppen (Web Usability-Testing and Qualitative Methods – A Case-Study with Online-Focus Groups)." i-com 3, no. 1/2004 (January 1, 2004): 22–28. http://dx.doi.org/10.1524/icom.3.1.22.32966.

Full text
Abstract:
ZusammenfassungFokusgruppen und insbesondere ihre Online-Variante sind im Kontext der nutzerbasierten Usability-Beurteilung noch wenig untersucht. Es stellt sich die Frage, welche Effekte die spezielle Kommunikationssituation in Online-Fokusgruppen (im Weiteren OFGs) auf die Qualität und Verwertbarkeit der Daten hat. In diesem Artikel werden die konstituierenden Merkmale der synchronen computervermittelten Kommunikation (im Weiteren cvK) und somit relevanten Determinanten der Datenqualität von OFGs dargestellt. Des Weiteren stellen wir Ergebnisse eines Methodenvergleichs zwischen konventionellen Fokusgruppen im Labor und OFGs bei der Beurteilung eines Online-Reiseshops vor. Es zeigte sich, dass durch Kommunikationstraining und technische Unterstützung die Defizite der synchronen Online-Kommunikation ausgeglichen werden können. Anhand einer deskriptiven Themenanalyse konnte gezeigt werden, dass es starke Überschneidungen der Aussagen in den beiden Kommunikationsbedingungen gibt.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
28

Kongsgård, Bente. "Et studium av samtalen mellom foreldre med ulik kulturell bakgrunn i en fokusgruppe. Hva sier de om barneoppdragelse, opplevelser og læring? Erfaringer fra en pilotstudie." Nordisk tidsskrift for helseforskning 7, no. 2 (January 30, 2012): 79. http://dx.doi.org/10.7557/14.2228.

Full text
Abstract:
<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">Hensikten med denne pilotstudien har v&aelig;rt &aring; synliggj&oslash;re f&oslash;lgende: hva foreldre med ulik kulturell bakgrunn, forteller om temaer relatert til barneoppdragelse? Hvilke opplevelser og l&aelig;ring hadde foreldrene av &aring; diskutere barneoppdragelse i en fokusgruppe? Fokusgruppeintervjuer ble gjennomf&oslash;rt med fire foreldre, fra Norge og to ikke-vestlige land. Det ble gjennomf&oslash;rt ett oppf&oslash;lgingsintervju med faren fra ett av de ikke-vestlige landene. Samtlige deltakere hadde barn i &aring;pen barnehage. Dataene fra fokusgruppeintervjuene viste at foreldrene fortalte hverandre hverdagslige historier om <span style="color: black; mso-themecolor: text1;">blant annet</span> s&oslash;vnrutiner, ros og ris i oppdragelsen. Dataene viste ogs&aring; at foreldrene var forn&oslash;yde med m&oslash;tene. De opplevde at samtalene var l&aelig;rerrike, nyttige og fortrolige. Dessuten uttrykte de at det var beroligende &aring; oppleve at andre foreldre hadde samme utfordringer. Faren som deltok i oppf&oslash;lgingsintervjuet, fortalte at fokusgruppa fungerte som hjelp i oppdragelsen av eget barn. Diskusjonen tar opp betydningen av at foreldre med ulik kulturell bakgrunn snakker sammen om hverdagsdilemmaer vedr&oslash;rende oppdragelsen av egne barn. Videre viser diskusjonen at det er av betydning<span style="mso-spacerun: yes;">&nbsp; </span>&aring; arrangere formelle m&oslash;ter mellom etnisk norske- og minoritetsforeldre fordi det er med p&aring; &aring; fremme akkulturasjonsprosessen. </span></span></span></em></p>
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
29

Geidl, Wolfgang, Cheyenne Fangmann, Judith Deprins, Klaus Pfeifer, and Gorden Sudeck. "Inhalte und Methoden der Bewegungsförderung in der Bewegungstherapie: Die Sichtweisen bewegungstherapeutischer Akteure in der medizinischen Rehabilitation." B&G Bewegungstherapie und Gesundheitssport 34, no. 04 (August 2018): 162–67. http://dx.doi.org/10.1055/a-0641-8239.

Full text
Abstract:
ZusammenfassungZiel ist die Ermittlung von Inhalten und Methoden, die Bewegungstherapeutinnen und -therapeuten mit dem Ziel der Bewegungsförderung einsetzen. Im Rahmen einer Bestandsaufnahme der Bewegungstherapie im Mixed-Methods-Design wurden leitfadengestützte Fokusgruppen durchgeführt. Leitende bewegungstherapeutische Akteure (n = 58, ♀ = 24, ♂ = 34, AlterMean = 45 Jahre) diskutierten in 6 erkrankungsspezifischen Gruppen. 5 Kernthemen konnten identifiziert werden: Konzeptbasierung (1), die Vermittlung von Spaß und Freude an Bewegung (2), Wissensvermittlung als Theorie-Praxis-Verknüpfung (3), Materialnutzung für eigenständiges Trainieren und Üben (4), Strategien zur Förderung von Selbstständigkeit und Eigenverantwortung (5). Die Ergebnisse der Fokusgruppen bekräftigen fundierte didaktisch-methodische Handlungsorientierungen der leitenden bewegungstherapeutischen Akteure im Bereich Bewegungsförderung. In der Verbindung mit den Ergebnissen der bundesweiten Bestandsaufnahme aus der ersten Studienphase wird jedoch auch klar, dass die beschriebenen didaktisch-methodischen Prinzipien mit Blick auf die Bewegungsförderung doch in sehr unterschiedlichem Maße gewichtet und umgesetzt werden dürften.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
30

Hofmann, Nicola, Sabine Dorn, Anna Willaredt, and Karin Reiber. "Aufbruch ins Ungewisse?!" PADUA 18, no. 3 (June 2023): 141–46. http://dx.doi.org/10.1024/1861-6186/a000738.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung: Im folgenden Artikel werden erste Ergebnisse aus dem vom Bundesinstitut für Berufsbildung (BIBB) beauftragten Forschungsprojekt TiP-regio beschrieben. Auszubildende werden in Fokusgruppen vor und nach dem ersten Praxiseinsatz in der Pflegeausbildung befragt. Anhand dieser und anderer Interview- und Diskussionsergebnisse wird ein Onboarding-Konzept entwickelt.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
31

Winkler, Ines, Lamjav Buyantugs, Andreas Petscheleit, Reinhold Kilian, and Matthias C. Angermeyer. "Die interkulturelle Erfassung der Lebensqualität im Alter: Das WHOQOL-OLD-Projekt." Zeitschrift für Gerontopsychologie & -psychiatrie 16, no. 4 (January 2003): 177–92. http://dx.doi.org/10.1024/1011-6877.16.4.177.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung: Im Rahmen des WHOQOL-OLD Projektes arbeiten Forschungszentren aus 22 Ländern unter der Schirmherrschaft der WHO an der Entwicklung eines Instrumentariums zur Erfassung der Lebensqualität im Alter. In diesem Beitrag sollen die konzeptionellen und methodischen Grundlagen dieses Projektes dargestellt sowie die ersten Ergebnisse der durchgeführten empirischen Untersuchungen für die deutschsprachige Version des Instruments WHOQOL-OLD präsentiert werden. Da ein wesentlicher Aspekt des WHOQOL Projektes die Einbeziehung der Perspektive der Laien neben der Perspektive medizinischer Experten ist, wurden zu Beginn des Projektes Fokusgruppen (FG) mit Laien und Experten durchgeführt. Ziel der Durchführung dieser FG war die Überprüfung der dimensionalen Struktur des Lebensqualitätskonzeptes für ältere Erwachsene sowie die Entwicklung der Facettendefinitionen. Als Ergebnis der Fokusgruppen zeigte sich, dass ältere Menschen mit dem Begriff Lebensqualität sowohl soziale als auch gesundheitliche und umweltbezogene Aspekte verbinden. Zu dem Vergleich mit den Ergebnissen aus den internationalen FG kann zusammenfassend gesagt werden, dass diese überwiegend mit den Ergebnissen aus den deutschen FG übereinstimmen.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
32

Buchholz, Kai, Lukas Lehmann, and Marvin Czarski. "Reifegradmodell für Industrial Augmented Reality." Zeitschrift für wirtschaftlichen Fabrikbetrieb 116, no. 7-8 (August 1, 2021): 544–47. http://dx.doi.org/10.1515/zwf-2021-0098.

Full text
Abstract:
Abstract Das Potenzial von Augmented Reality in der Automobilindustrie zu heben bedarf einer projektübergreifenden Implementierung der Technologie. Zur Bewertung des entsprechenden Reifegrades einzelner Bereiche wurde anhand einer umfassenden Literaturanalyse und verschiedener Fokusgruppen ein Reifegradmodell entwickelt und detailliert. Zur besseren Anwendbarkeit wurde dieses als Tool programmiert, erprobt und angepasst.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
33

Mørcke, Anne Mette, Gitte Wichmann-Hansen, and Berit Eika. "Studieplanlægning ved lægeuddannelserne." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 5, no. 8 (March 1, 2010): 29–34. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v5i8.5582.

Full text
Abstract:
undersøgte lektorers og undervisningsansvarliges rolle i studieplanlægning ved de tre danske lægeuddannelser. Under individuelle og fokusgruppe-interviews pegede informanterne på studieleders helt centrale rolle og lektorers klart perifere rolle. Lektorernes deltagelse blev beskrevet som personafhængig, båret af ildsjælene. Denne artikel tilbyder et første empiriskgrundlag for at diskutere studieplanlægningspraksis.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
34

Heitmann-Möller, André, Uta Weidlich-Wichmann, Katja Linden, Martina Hasseler, and Ludger Batzdorfer. "Berufsbegleitend vs. ausbildungsbegleitend Pflegewissenschaft studieren." PADUA 14, no. 4 (September 2019): 265–70. http://dx.doi.org/10.1024/1861-6186/a000512.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung. Im Rahmen des Projekts „Lebenslanges Lernen an Hochschulen: Ein Trainingsprogramm für nicht-traditionell Studierende“ (ToPntS) wurden Studierende in pflegebezogenen Studiengängen mithilfe von Fokusgruppen interviewt. Der vorliegende Artikel konzentriert sich dabei auf die Gegenüberstellung von erlebten Barrieren von berufs- und ausbildungsbegleitend Studierenden während ihres Studiums. Dabei zeigt sich, dass ein ausbildungsbegleitendes Studium keine barrierefreie Angelegenheit darstellt.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
35

Baschin, Kirsten, Mike Mösko, Imke Wormeck, Mascha Roth, Thomas Fydrich, and Ulrike von Lersner. "Zur Relevanz von kulturspezifischem Wissen in der transkulturellen Psychotherapie." Beziehung und Beziehungsgestaltung in der Psychoanalyse 42, no. 1 (April 2019): 99–114. http://dx.doi.org/10.30820/0171-3434-2019-1-99.

Full text
Abstract:
Im Rahmen von Fokusgruppen werden allgemeine Erfahrungen auf Patientenund Therapeutenseite im transkulturellen Psychotherapiegeschehen sowie spezifisch die Bedeutsamkeit von Vorwissen von Therapeuten über die Kultur eines Patienten untersucht und mittels qualitativer Inhaltsanalyse ausgewertet. Hierbei wird deutlich, dass sehr hilfreich für das transkulturelle Therapiesetting allein die Anwendung der gängigen therapeutischen Basiskompetenzen zu sein scheint. Nutzen und Risiko von kulturellem Vorwissen werden kontrovers diskutiert.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
36

Korsch, Sabrina, Anne Köpnick, and Petra Hampel. "Debora: Akzeptanz und Machbarkeit eines Schmerzkompetenz- und Depressionspräventionstrainings in der VMO." Das Gesundheitswesen 82, no. 01 (October 19, 2018): e9-e16. http://dx.doi.org/10.1055/a-0684-9712.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung Ziel der Studie Es herrscht ein zunehmender Bedarf an der Etablierung von Patientenschulungen bei chronischem Rückenschmerz und psychischer Komorbidität. Die vorliegende Studie fand im Setting der stationären verhaltensmedizinisch orthopädischen Rehabilitation (VMO) statt und untersuchte die Akzeptanz und Machbarkeit des kombinierten Schmerzkompetenz- und Depressionspräventionstrainings Debora im Vergleich von Interventions- zur Kontrollgruppe. Während die Interventionsgruppe das kombinierte kognitiv-behaviorale Training erhielt, nahmen Rehabilitanden der Kontrollgruppe lediglich am Schmerzkompetenztraining teil. Methodik Insgesamt wurden 3 Teilstudien für die formative Evaluation herangezogen. Das triangulative Design setzte sich aus problemzentrierten Interviews und Fokusgruppen mit Rehabilitanden sowie Fokusgruppen mit Experten zusammen. Die Interviews wurden transkribiert, anonymisiert und anschließend inhaltsanalytisch ausgewertet. Ergebnisse Sowohl aus Rehabilitanden- als auch aus Expertenperspektive lag eine gute Akzeptanz und Machbarkeit des Trainings vor. Die durchführenden Therapeuten hatten bedeutsamen Einfluss auf die Teilnehmerzufriedenheit. Verbesserungswünsche gab es hauptsächlich zum Ausbau von Inhalten zur Schmerz- und Stressbewältigung sowie hinsichtlich der Beratung der individuellen Problemlagen. Die Kontrollgruppe bewertete das Training, unabhängig von der Depressivität, insgesamt schlechter und wies verglichen mit der Interventionsgruppe eine schlechtere Gruppenkohärenz auf. Schlussfolgerung Die Ergebnisse der formativen Evaluation sprechen für die kombinierte Durchführung des Schmerzkompetenz- und Depressionspräventionstrainings Debora und legen die langfristige Etablierung des Trainings in der stationären VMO nahe.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
37

Gramm, Lukas, Desiree Kosiol, Ursula Opitz, and Erik Farin. "Qualitative Erfassung von Patientenpräferenzen und Behandlereinstellungen zur Patient-Behandler-Kommunikation: eine Fokusgruppen-Studie." Zeitschrift für Medizinische Psychologie 20, no. 2 (2011): 76–87. http://dx.doi.org/10.3233/zmp-2011-2016.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
38

Schade, Franziska, Nicola Rieder, Maximiliane Jansky, and Friedemann Nauck. "Online-Fokusgruppen mit haupt- und ehrenamtlich Tätigen im Setting der Hospiz- und Palliativversorgung." Zeitschrift für Palliativmedizin 24, no. 03 (May 2023): 115–19. http://dx.doi.org/10.1055/a-2029-9392.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
39

May, Susann, Timo Greiner, Samuel Thoma, Sebastian von Peter, Ulrich Schwantes, Michael A. Rapp, Martin Heinze, and Volker Dahling. "Psychopharmakamedikation in brandenburgischen Pflegeheimen – eine explorative Studie." Psychiatrische Praxis 46, no. 07 (July 8, 2019): 388–93. http://dx.doi.org/10.1055/a-0928-5742.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung Ziel der Studie Psychopharmaka werden in Pflegeheimen oft verordnet und stellen zusammen mit allgemeiner Polypharmazie ein Risiko für unerwünschte Wirkungen und Arzneimittelwechselwirkungen dar. Methodik Medikationsdaten (n = 398) wurden erhoben und Leitfadeninterviews bzw. Fokusgruppen durchgeführt. Ergebnisse Etwa 70 % der Bewohner bekommen Psychopharmaka. Einfluss haben Arbeitsbelastung der Pflegenden, soziodemografische Entwicklung und Facharztmangel. Schlussfolgerung Es muss ein Bewusstsein für Risiken durch Psychopharmaka geschaffen und gleichzeitig deren Reduktion angestrebt werden.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
40

Beier, Guido. "Die Fokusgruppe „Human and Organizational Factors” in der Deutschen Nationalen Technologieplattform Industrielle Sicherheit." i-com 7, no. 1/2008 (April 2008): 43. http://dx.doi.org/10.1524/icom.2008.0009.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
41

Sørfonden, Høgskolelektor Wenche, and Førstelektor Helga Helland Finstad. "Forskerliv og hverdagsliv i samme rom —et tilbakeblikk på erfaringer med metoden fokusgruppe." Nordic Journal of Nursing Research 20, no. 3 (September 2000): 39–42. http://dx.doi.org/10.1177/010740830002000309.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
42

Blytt, Kjersti, and Ingvild Lindseth. "Intensivsykepleieres erfaringer knyttet til sentrale faktorer som hemmer og fremmer forebygging av trykksår som kan oppstå under intensivbehandling." Inspira 19, no. 1 (May 7, 2024): 61–77. http://dx.doi.org/10.23865/inspira.v19.5460.

Full text
Abstract:
Bakgrunn: Intensivbehandling er forbundet med økt risiko for å utvikle trykksår. Trykksår gir en rekke negative konsekvenser, både på individ- og samfunnsnivå. I lys av dette er det sentralt å identifisere hvilke faktorer som er med å hemme og fremme trykksårforebygging under intensivoppholdet. Hensikt: Studiens hensikt er å gi innsikt i hvordan intensivsykepleiere arbeider med forebygging av trykksår hos alvorlig syke intensivpasienter. Metode: Studien anvender fokusgruppeintervju og systematisk tekstkondensering. Utvalget består samlet av ti informanter fordelt i to fokusgrupper. Deltagerne er rekruttert fra to intensivavdelinger ved samme helseforetak. Resultat: Studien fant tre sentrale tema med undertema: 1) faktorer som hemmer arbeid med trykksårforebygging (usikkerhet hos intensivsykepleieren selv, pasientnært utstyr, alvorlig sykdom og immobilitet, kommunikasjonsrelaterte utfordringer); 2) faktorer som fremmer arbeid med trykksårforebygging (kunnskap om trykksår, personlig og profesjonelt ansvar, intensivsykepleierens forståelse av konsekvenser av trykksår for pasienten, fremskritt knyttet til pasientnært utstyr; 3) veien videre for å lykkes med kvalitetsforbedring knyttet til trykksårforebyggende arbeid (ønsker mer undervisning, klarere retningslinjer for dokumentasjon og registrering av trykksår). Konklusjon: Trykksårforebygging er et komplisert arbeid som er avhengig av en rekke faktorer hos pasienten selv og hos intensivsykepleieren for å kunne lykkes. Studien belyser at intensivsykepleieren opplever et stort personlig ansvar for pasienten og samtidig erfarer usikkerhet knyttet til når, hvor og hvem sitt ansvar det er å rapportere. Videre arbeid med trykksårforebygging bør tilstrebe å gi økt kunnskap, trygghet og klarere føringer med henblikk til dokumentasjon og registrering. ENGLISH ABSTRACT Intensive care nurses experience relating to key factors that inhibits and promotes pressure ulcer that may be seen in the intensive care unit Background: Pressure ulcer is associated with several negative consequences, both on an individual and a societal level. Intensive care treatment is associated with an increased risk of developing pressure ulcer. Considering this, it is central to identify factors that inhibit and facilitates the preventive work related to pressure ulcer during the intensive treatment period. Aim: The aim of this study was to achieve insight into how intensive care nurses work to prevent pressure ulcer among critically ill patients. Methods: We conducted focus group interviews, and the data was analyzed using systematic text condensation. Our sample was all together ten intensive care nurses, divided in two groups. The participants were recruited from two intensive care units at the same university hospital. Results: We found three central themes: 1) factors that inhibit the prevention of pressures ulcers (insecurity among the intensive care nurse, point-of-care equipment, the patients as critically ill, communication); 2) factors that facilitates preventive related care (knowledge among intensive care nurses, personal and professional feeling of responsibility for the patient, knowledge regarding the importance of taking preventive care measures, better and more suitable equipment; 3) how to succeed in the future with preventive care strategies (education and courses with focus on pressure ulcer and preventive measures, clear guidelines on how and what to report. Conclusion: To prevent pressure ulcer is complicated work which depends on several factors related both to the patient and the intensive care nurses to succeed. The study indicates that the intensive care nurses experience a personal responsibility, but at the same time are insecure about when, how, and whose responsibility it is to report. Future work with preventive measures regarding pressures ulcers should focus on providing the nurses with more knowledge, security, and clear recommendations regarding how and when to report.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
43

Herschelmann, Michael. "Der Einsatz von Social Media im Kinderschutz aus Sicht von Jugendlichen." Soziale Arbeit 71, no. 7 (2022): 249–56. http://dx.doi.org/10.5771/0490-1606-2022-7-249.

Full text
Abstract:
Social Media spielen im Alltag von Jugendlichen eine herausragende Rolle. Mit ihnen sind nicht nur Gefahren verbunden, sie könnten in der Sozialen Arbeit auch produktiv genutzt werden. Ergebnisse aus der wissenschaftlichen Begleitung eines Modellprojektes der niedersächsischen Kinderschutz-Zentren zeigen, dass dies jedoch nicht so einfach, sondern voraussetzungsvoll ist. Trotz hoher Einblendezahlen und positiver Bewertung, kam es zu keiner erhöhten Inanspruchnahme. Parallel durchgeführte Fokusgruppen mit Jugendlichen erhellen sowohl die Hemmnisse, als auch förderliche Aspekte.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
44

Meyer, Antje, Heike Saßmann, Marius Haack, Karin Lange, and Marie-Luise Dierks. "„Mein Wissen über Diabetes ist eigentlich, dass es gar nicht so schlimm ist.“ – Wissen und Awareness für das Typ-2-Diabetes-Risiko unter jungen Erwachsenen." Public Health Forum 29, no. 4 (November 25, 2021): 288–91. http://dx.doi.org/10.1515/pubhef-2021-0103.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung Die steigende Prävalenz von Typ-2-Diabetes mellitus (T2D) erfordert effektive primärpräventive Maßnahmen, auch bei jungen Erwachsenen. In Fokusgruppen wurden Menschen zwischen 18–41 Jahren mit erhöhtem T2D-Risiko nach ihrem Wissen, Risikobewusstsein hinsichtlich T2D sowie bevorzugten Informationsquellen befragt. Das eigene T2D Risiko wird gering eingeschätzt und als Alterserkrankung mit guter Prognose eingeordnet. Informationen zum T2D sollten an die Lebenswelt junger Erwachsener gekoppelt werden, z.B. an Informationen zu Ernährung und Bewegung.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
45

Schmitz, Astrid, Sabine Lins, Cäcilia Krüger, Tanja Segmüller, Kai Adler, and Gabriele Meyer. "«Wer ist Glossar?» – Fokusgruppen-Evaluation einer evidenzbasierten Verbraucherinformation zu Sturzgefährdung und -vorbeugung im Alter." Pflege 23, no. 4 (August 1, 2010): 267–74. http://dx.doi.org/10.1024/1012-5302/a000054.

Full text
Abstract:
Evidenzbasierte Patienten- und Verbraucherinformation (EBPI) möchte durch objektive und sachliche Darstellung der wissenschaftlichen Beweislage zu einem spezifischen Gesundheitsproblem den Bürgern zu einer informierten Entscheidung verhelfen. Zum Thema Sturzvorbeugung liegen bereits einige Informations­materialien vor. Bislang gibt es jedoch keine Verbraucherinformation, die gemäß der Kriterien einer EBPI gestaltet ist. Wie eine solche Information von älteren Personen angenommen wird, ist unklar. In drei Fokusgruppen-Interviews mit insgesamt 19 Senioren wurde eine kürzlich entwickelte EBPI zum Thema Sturzgefährdung und -vorbeugung im Alter auf Verständlichkeit und Akzeptanz evaluiert. Für die meisten Teilnehmer blieb das Ziel der EBPI unklar, obgleich es explizit formuliert war. Die Teilnehmer hatten mehrheitlich konkrete Handlungsanweisungen zur Sturzvorbeugung erwartet. Die numerischen und grafischen Darstellungen zu Risikofaktoren, Sturz- und Bruchhäufigkeit und Therapieeffekten wurden überwiegend als ungewohnt und verwirrend eingestuft. Neben emotionalen Reaktionen, Abwertung und selektiver Wahrnehmung von Informationsanteilen durch einige Teilnehmer gab es auch positive Resonanz bezüglich der sachlichen und nicht indoktrinierenden Art der Darstellung. Die Untersuchung bestätigt Akzeptanzprobleme für EBPI, die mehrheitlich auf nicht erfüllte Erwartungshaltung und mangelnde Gewohnheit im Umgang mit dieser Art des Informationsangebotes zurückzuführen sein dürfte.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
46

Nitsche, Benjamin, and Frank Straube. "Defining the "New Normal￷ in International Logistics Networks: Lessons Learned and Implications of the COVID-19 Pandemic." WiSt - Wirtschaftswissenschaftliches Studium 50, no. 11 (2021): 16–25. http://dx.doi.org/10.15358/0340-1650-2021-11-16.

Full text
Abstract:
Die COVID-19-Pandemie ist eine der größten Krisen, die die internationalen Logistiknetze seit Jahrzehnten getroffen und weitreichende Folgen für die künftige Gestaltung, Planung und Verwaltung von Logistiknetzen hat. Auf der Grundlage eines Fokusgruppen-Workshops mit 25 Logistikmanagern und einer anschließenden Umfrage unter 37 Fachleuten versucht diese Studie, künftige Entwicklungspfade für internationale Logistiknetze zu skizzieren. Genauer gesagt werden logistische Erkenntnisse aus der Bewältigung der zweiten Welle beschrieben, eine Schwachstellenanalyse logistischer Krisenmanagementansätze durchgeführt, zukünftige Entwicklungsszenarien bewertet und Handlungsbereiche abgeleitet.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
47

Schlebbe, Kirsten, Paulina Bressel, Elke Greifeneder, and Franziska Voß. "Nutzer*innenzentriert und interaktiv: Methoden zur Evaluierung von FID-Portalen am Beispiel des FID Darstellende Kunst." Bibliotheksdienst 57, no. 9 (September 4, 2023): 512–24. http://dx.doi.org/10.1515/bd-2023-0070.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung Der vorliegende Artikel beschäftigt sich mit der Frage, welche Methoden genutzt werden können, um eine Evaluierung von Services und Angeboten von Fachinformationsdiensten nutzer*innenzentriert und interaktiv umzusetzen. Als Beispiel dient der Fachinformationsdienst Darstellende Kunst, bereitgestellt von der Universitätsbibliothek Johann Christian Senckenberg in Frankfurt am Main. Drei unterschiedliche Methoden werden in diesem Zusammenhang näher vorgestellt und ihre Anwendbarkeit für die Evaluierung von FID-Portalen oder vergleichbaren Rechercheportalen reflektiert: Leitfaden-Interviews mit Think-Aloud-Elementen, virtuelle Fokusgruppen sowie ein digitaler Card-Sorting-Ansatz.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
48

Söhmisch, L., R. Mendel, W. Kissling, J. Hamann, and P. Hölzle. "Erfolgreich zurück an den Arbeitsplatz." Nervenheilkunde 33, no. 11 (2014): 811–15. http://dx.doi.org/10.1055/s-0038-1627741.

Full text
Abstract:
ZusammenfassungEntwicklung und Evaluation einer Psychoedukationsgruppe zum Thema „Rückkehr an den Arbeitsplatz”.Fokusgruppe, Manualentwicklung und Implementierung mit Evaluation.Die Psychoedukationsgruppe wird von Patienten gut angenommen und ergänzt die Einzelberatung vor allem um die Bereiche “Umgang mit Kollegen”, “Rückkehrgespräch mit dem Vorgesetzten” und “weitere Begleitung”.Vermehrte Anstrengungen zur Unterstützung berufstätiger Patienten erscheinen sinnvoll und notwendig. Weitere Studien zur Bestätigung unserer Ergebnisse und der klinischen Wirksamkeit des Psychoedukationsprogramm sind erforderlich.Die Rückkehr an den Arbeitsplatz stellt eine Thematik dar, die Patienten beschäftigt und deshalb explizit angesprochen werden sollte.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
49

Wagner, B. "Entwicklung und Design einer webbasierten Gruppenintervention für Hinterbliebene nach einem Suizid: Qualitative Auswertung von Fokusgruppen." PPmP - Psychotherapie · Psychosomatik · Medizinische Psychologie 68, no. 08 (August 2018): e30-e30. http://dx.doi.org/10.1055/s-0038-1667951.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
50

Bücker, Bettina, Stefan Wilm, Sabine Arnolds, Andrea Icks, Nicole Lachmann, Marlo Verket, and Olaf Spörkel. "Welche Präferenzen haben Menschen mit Diabetes mellitus in Bezug auf die Diabetesforschung? – Eine qualitative Studie." Diabetologie und Stoffwechsel 14, no. 01 (February 2019): 56–63. http://dx.doi.org/10.1055/a-0631-8258.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung Einleitung Die Einbeziehung von Patientinnen und Patienten ist für die Entwicklung von Forschungsfragen und -vorhaben wesentlich. Bislang existieren nur wenige Informationen über die Wünsche und Präferenzen von Betroffenen bezüglich der Diabetesforschung. Methoden Mit 26 Erwachsenen (17 Frauen) mit Typ-1-Diabetes mellitus (n = 16) oder Typ-2-Diabetes mellitus (n = 10) (Durchschnittsalter 59 Jahre ± 12,5 Jahre, durchschnittliche Diabetesdauer 21 ± 17,7 Jahre) aus Nordrhein-Westfalen (NRW) wurden 5 moderierte Fokusgruppen durchgeführt und digital audiodokumentiert. 4 Gruppen fanden im städtischen, eine Gruppe fand im ländlichen Raum statt. Die Transkripte wurden in einem multidisziplinären Team inhaltsanalytisch ausgewertet. Ergebnisse Der Wunsch nach Entlastung im Alltag und nach Unabhängigkeit von Ernährung und Equipment wurde in allen Fokusgruppen thematisiert. Forschung zu technischen Geräten, selbstdenkenden Systemen und Messverfahren, die Blutglukosewerte einfach und jederzeit verlässlich liefern, wurde häufig angeregt. Forschung zu Therapieansätzen wurde in den Bereichen künstliche Bauchspeicheldrüse, medikamentöse Stabilisierung der Blutglukosewerte und Insulinapplikation ohne Spritze vorgeschlagen. Forschungen auf den Gebieten Zugänglichkeit von verständlichem Wissen und Prävention von Diabetes waren ebenso häufig genannte Themen. Verbesserung der Selbstmanagementfähigkeiten sowie Verhinderung von Folgeerkrankungen und auch Grundlagenforschung wurden seltener angesprochen. Diskussion Betroffene haben – sichtbar an der Alltagsbetonung in den genannten Forschungsbereichen – eher kurzfristig umsetzbare Problemlösungen im Blick. Um die Nennung der Forschungsziele zu quantifizieren, bilden die Ergebnisse dieser Studie die Grundlage für die Entwicklung eines Fragebogens, der für eine repräsentative Befragung eingesetzt werden soll. Menschen mit Diabetes mellitus kann so die Möglichkeit gegeben werden, die aktuelle Forschung dahin gehend zu beeinflussen, dass diese sich gezielter auch an den Bedürfnissen der Betroffenen orientiert.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!

To the bibliography