To see the other types of publications on this topic, follow the link: Forskningsmetoder.
Journal articles on the topic 'Forskningsmetoder'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 50 journal articles for your research on the topic 'Forskningsmetoder.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
FPPU Redaktion. "Pædagogik & forskningsmetoder." Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse 7, no. 2 (November 24, 2023): 3. http://dx.doi.org/10.7146/fppu.v7i2.141833.
Full text
2
Brinkmann, Svend. "UDFORSKNING AF PSYKOLOGIENS KVANTITATIVE FORSKNINGSMETODER." Psyke & Logos 28, no. 1 (July 31, 2007): 4. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v28i1.8390.
Full text
3
Fredriksen, Sven-Tore Dreyer, Bente Lind Kassah, and Wivi-Ann Tingvoll. "Undervisning i kvalitative forskningsmetoder – utfordringer i videreutdanninger i helsefag." Uniped 34, no. 04 (February 11, 2011): 48–56. http://dx.doi.org/10.18261/issn1893-8981-2011-04-04.
Full text
4
Beyer, Audun. "David Nicolas Hopmann & Morten Skovsgaard (red.): Forskningsmetoder i journalistik og politisk kommunikation." Tidsskrift for samfunnsforskning 56, no. 01 (March 4, 2015): 112–15. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-291x-2015-01-09.
Full text
5
Munksgaard, Rasmus, and Oskar Enghoff. "Køn og metodevalg blandt samfundsvidenskabelige specialeskrivende." Dansk Sociologi 29, no. 1 (April 5, 2018): 63–95. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v29i1.5741.
Full textAbstract:
Feministisk teori og forskning har argumenteret for to sammenhænge mellem køn og forskningsmetoder: Kvinder benytter oftere kvalitative metoder, og køn påvirker valget af forskningsområder. Tidligere forskning baseret på fagfællebedømte publikationer understøtter disse foreslåede sammenhænge, men anerkender bias som følge af homogeniserende mekanismer såsom akademisk professionalisering og fagfællebedømmelse. Vi komplementerer disse studier gennem en analyse af de »nedre lag af akademisk produktion«, specifikt 1.103 socialvidenskabelige specialer, hvilket giver en alternativ vinkel på studiet af køn og forskningsdesign. Vi benytter nylige innovationer indenfor digital tekstanalyse og estimerer en structural topic model for at modellere korpussets latente tematiske struktur. Ud fra denne model tester vi empirisk de foreslåede sammenhænge mellem køn, forskningsmetoder og forskningsområder. Vi finder, at de kvindelige specialestuderende er mere tilbøjelige til at benytte kvalitative metoder, og at nogle forskningsområder er kønnede. Topic modelling bliver demonstreret som et effektivt redskab til at analysere akademiske tekster.
ENGELSK ABSTRACT:
Rasmus Munksgaard and Oskar Enghoff: Gender and choice of method among social science masters students
Feminist theory and research have argued that gender and research methods are related in two ways: women are more likely to employ qualitative methods, and gender affects choice of research area. While previous research on peer-reviewed publications supports these claims, the authors acknowledge that the data is biased due to the homogenizing mechanisms of academic professionalization and peer-review. We complement these previous studies with an analysis of ”lower-level academic production”, specifically 1,103 master’s theses, providing an alternate angle to the study of gender and research design. We employ recent innovations in digital text analysis, and estimate a structural topic model of the corpora to model the latent thematic structure. Using this model, we test the proposed links between gender, research methods and research area. We find that female students are more likely to employ qualitative methods than men, and that some research areas are gendered. Topic modeling is shown to be an efficient tool in the analysis of academic texts.
Keywords: Digital methods, academic production, topic modelling, gender.
6
Glendøs, Mia. "Hvordan bagsiden bliver fremlagt - Systematisk review over de sidste 40 års forskning i Østgrønland." Psyke & Logos 38, no. 1 (November 22, 2017): 126–44. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v38i1.100081.
Full textAbstract:
Dette review indeholder en samling af 43 empiriske psykologisk-,sundheds- og samfundsrelaterede studier omkring børnog unge i Østgrønland, publiceret i perioden 1976-2016. Studierneer indsamlet via en systematisk søgning i forskellige databaser,tidsskrifter og publiceringslister samt en gråzonesøgningvia blandt andet lokale netvaerk i Østgrønland. Reviewetinkluderer studier fra nationale forskningsprojekter, hvor østgrønlandskeforhold er inddraget og brugt til sammenligningmed vestlige forhold samt mere isoleret østgrønlandsk forskning.Reviewet viser, hvordan den nationale forskning overvejendefokuserer på problematiserende forhold via kvantitativebeskrivende forskningsmetoder, mens den lokale forskningfortrinsvis indbefatter kvalitative studier, der dels indeholderforslag til, hvad man kan gøre lokalt for at komme problemernetil livs, og dels inddrager et syn på styrker og ressourcer i Østgrønland.Det vurderes i artiklen, at hvis forskningen har tilhensigt at bane vejen for forebyggende sociale indsatser, børforskerne inkludere en vurdering omkring, hvorvidt selve forskningspraksissen diskursivt er med til at skabe problemorienterendeidentifikation af østgrønlandske forhold og mennesker.
7
Rasmussen, Gitte Lyng. "Når inkluderende forskning ekskluderer." Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse 7, no. 2 (November 24, 2023): 8. http://dx.doi.org/10.7146/fppu.v7i2.141835.
Full textAbstract:
[DK]
Den inkluderende handicapforskning er blevet mere udbredt de senere år, men ikke alle personer med udviklingshandicaphandicap er blevet deltagere i den inkluderende forskningspraksis. Megen inkluderende handicapforskning benytter sig af forskningsmetoder, der forudsætter verbalt talesprog. Artiklen tager afsæt i spørgsmålet om, hvordan den inkluderende handicapforskning kan udvikles så alle personer med udviklingshandicap uanset funktionsevne og kommunikationsform kan deltage. Den er et metodologisk bidrag til diskussionen af den inkluderende handicapforskning, og peger på at der er behov for at bevæge den inkluderende handicapforskning i en multisensorisk retning.
[UK]
When inclusive disability research contributes to exclusionThis article examines in which way inclusive disability research can be developed, so people with intellectual disability and very different cognitive and communicative skills can participate. The article argues that inclusive disability research must develop the research methodology in a multisensory approach. Otherwise, the inclusive disability research contributes to exclusion and marginalization of people with severe intellectual disabilities.
8
Margrete Skår. "Min, din og vår friluftslivshistorie: Hva har forskningsmetoder å si for produksjonen av kunnskap om friluftsliv?" Norsk antropologisk tidsskrift 20, no. 3 (October 14, 2009): 167–78. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2898-2009-03-03.
Full text
9
Lönnqvist, Bo. "Paradigmet och fältet." Budkavlen 87 (June 5, 2023): 56–65. http://dx.doi.org/10.37447/bk.130221.
Full textAbstract:
Vid fältarbetsseminariet i Vörå 1965, arrangerat av det nygrundade nordiska studerandeförbundet NEFA, kunde det konstateras att fältarbetet, åtminstone som det uppfattades av de finländska studerandena, var ett tämligen okänt fenomen i de övriga nordiska länderna. Av de finländska seminariedeltagarna hade flertalet deltagit i hembygdsexkursioner som ännu under 1960-talet arrangerades av universitetens nationer, andra hade varit stipendiater vid diverse arkiv. I övriga Norden innebar fältarbetet närmast tematiska intervjuresor till särskilt utvalda platser, där arbetet utfördes av enskilda forskare på basen av frågelistor eller bilddokumentation i grupp. Frågelistmetoden, som vid den här tiden var dominerande i de övriga nordiska länderna, användes i Finland endast som ett komplement till övriga forskningsmetoder. Det finländska fältarbetets holistiska profil kunde liknas vid antropologins "fieldwork" eller deltagande observation, och tedde sig så livskraftig att den efter Vöråseminariet kom att införas även i de andra nordiska länderna som en "ny tradition". När den unge svenske etnologen Åke Daun använde den norska socialantropologiska fältforskningsmetoden i sin år 1969 publicerade bok Upp till kamp i Båtskärsnäs sågs detta som något banbrytande. I Finland var metoden däremot inte ny.
10
Fougner, Marit, and Grethe Stokkenes. "Studentenes kritiske vurdering av egen fysioterapipraksis – en relevant metode for bacheloroppgaven." Nordisk tidsskrift for helseforskning 6, no. 1 (August 17, 2010): 83. http://dx.doi.org/10.7557/14.811.
Full textAbstract:
Artikkelen belyser og argumenterer for å bruke caserapporter som et alternativ til de forskningsmetoder som tradisjonelt har vært benyttet i bacheloroppgaven i fysioterapi i tredje studieår. Caserapportens relevans beskrives i lys av kunnskap om klinisk resonnering. Metoden gir fysioterapistudenter mulighet til å videreutvikle ferdigheter og forståelse i utøvelse av pasient-/klientrettet arbeid som er forankret i egen praksis. Artikkelen løfter fram problemstillinger knyttet til studenters vurderinger av ulike valg og prioriteringer i utøvelsen av kunnskapsbasert praksis. Med utgangspunkt i en caserapport illustreres noen utfordringer med å forene forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap på en konstruktiv måte. Artikkelen beskriver også et eksempel på en caserapport som er et samarbeidsprosjekt mellom to studenter. Den ene har behandlet en pasient med kroniske smerter, mens den andre har fungert som en ”kritisk venn” som har diskutert og stilt flere kritiske spørsmål som gir grunnlag for refleksjon over praksis og utvikling av økt kunnskap om klinisk resonnering.
11
Jørgensen, Helle Hovgaard. "Medieleg i skolen – media literacy i et legekulturelt perspektiv." BUKS - Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur 35, no. 62 (August 18, 2018): 16. http://dx.doi.org/10.7146/buks.v35i62.107335.
Full textAbstract:
Børns mediebrug i børnehaveklassen skal ifølge styringsdokumenterne understøttes gennem en afbalancering af leg og udvikling af kompetencer. Der mangler imidlertid både viden om, hvilken rolle legen spiller i børns udvikling af mediekompetence, og teoretisk afklaring af, hvordan »media literacy«1 kan tænkes sammen med legeteori. Målet med denne artikel er at bidrage til vidensudvikling om børns medieleg, dels empirisk og dels teoretisk. Artiklen er blevet til på baggrund af et etnografisk studie, hvor kvalitative forskningsmetoder har medvirket til at etablere et aktivt deltagerperspektiv. I den udvalgte case er det to børn, der producerer datamaterialet. Casen rummer både »nye medier« som konsolspillet Mario II og et digitalt kamera samt »gamle medier« som en tegning, fortælling og en tavle. Casen peger på vigtigheden af at interessere sig for børns engagement, når de bruger medier i deres leg. Derudover demonstrerer casen et forholdsvist avanceret niveau af mediekyndighed og refleksion i medielegen. Casen foreslår med andre ord, at der er et potentiale i at interessere sig for børns medieleg i skolen, når det drejer sig om udviklingen af mediekompetencer. Teoretisk kvalificeres »media literacy« gennem teori om legekultur i relation til børns medieleg. Afsluttende diskuteres »børns medieberedskab« i forhold til leg og media literacy.
12
Hem, Marit. "Nyttig om kvalitativ forskningsmetode." Tidsskrift for Den norske legeforening 132, no. 1 (2012): 63. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.11.1126.
Full text
13
Bjørngaard, Johan Håkon. "Innføring i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode." Tidsskrift for Den norske legeforening 133, no. 15 (2013): 1628. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.13.0525.
Full text
14
Andersson, Gunvor. "Barnintervju som forskningsmetod." Nordisk Psykologi 50, no. 1 (January 1998): 18–41. http://dx.doi.org/10.1080/00291463.1950.11863912.
Full text
15
Gram, Nina. "iPod-film som kreativ forskningsmetode." Peripeti 9, S4 (January 1, 2012): 53–65. http://dx.doi.org/10.7146/peri.v9is4.110575.
Full textAbstract:
This paper describes and analyses the production of a so-called iPod movie, which shows a bike ride through Copenhagen where the biker listens to music. The paper explores how this methodological work can be understood as creative research and examines the qualities of this specific research perspective.
Nina Grams artikel undersøger den æstetiserende iPod-lytning ved hjælp af kreative processer og produkter. En såkaldt iPod-film illustrerer en cykeltur gennem København med musik i ørerne. Gram undersøger, hvordan objektets form, den mobile lytning, kan bidrage til udvikling af en analysemetode med særlig sensibilitet for netop dette objekt. På samme tid eksperimenterer hun som forsker med at skabe en multisensorisk oplevelse, som afvikles under særlige omstændigheder og er tilsat bestemte musikalske kombinationer.
16
Jensen, Julie Borup. "Analytisk musiklytning og udvikling af universitetsstuderendes kompetencer inden for kvalitativ forskning." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 11, no. 21 (October 3, 2016): 84–96. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v11i21.23204.
Full textAbstract:
Artiklen formidler et undervisningseksperiment om analytisk musiklytning, hvis hensigt var at styrke kandidatstuderendes kompetencer indenfor kvalitative forsknings- og dataindsamlingsmetoder. Data om eksperimentet stammer fra egen undervisningsportfolio og et kvalitativt spørgeskema til de deltagende studerende, og de analyseres i et sociokulturelt og æstetisk læringsperspektiv. Eksperimentet byggede på en antagelse om, at kvalitative forskningsmetoder udnytter en grundlæggende menneskelig erkendelsesform, der går gennem sanserne: når man interviewer, lytter man og bruger hørelsen som udgangspunkt for at forstå det andet menneske, når man observerer, ser man og bruger synet for at forstå omgivelserne. Dette aspekt af den kvalitative forskningstilgang opleves af de studerende som vanskelig og udfordrende. Derfor gik eksperimentet ud på at rette de studerendes opmærksomhed mod forskellen mellem at lytte/se på den ene side og fortolke det hørte/sete på den anden. Resultaterne peger på, at musiklytning ud fra musikanalytiske principper støttede de studerende i denne skelnen, og at musik, qua sin lidt ’fremmede’ tilstedeværelse i undervisningsrummet muliggjorde refleksioner over det at finde mening i ukendte empiriske kontekster.
The article discusses a teaching experiment that uses music analysis as a way to strengthen graduate students' skills in qualitative research and data collection methods. Data from the experiment derives from each student’s own teaching portfolio and responses to a qualitative questionnaire given to participating students. The data is analysed in a socio-cultural and aesthetic learning perspective. The experiment was based on the assumption that qualitative research methods utilize a basic human way of building knowledge: During an interview, the interviewer begins by listening to the interviewee in order to understand that person, while during an observation the observer watches to understand the environment. This aspect of the qualitative research approach is often experienced as challenging and problematic by the students. Therefore, the intention with the experiment was to direct the students' attention to the difference between listening/watching on the one hand and interpreting what was heard/seen on the other. The results suggest that listening to music by means of music analytical principles supported the students in making this distinction. In addition, music, by virtue of its ’foreign’ presence in the classroom, provided the students with opportunities to reflect on how to create meaning in unfamiliar empirical contexts.
17
Scheja, Max, and Klara Bolander Laksov. "Vad är och kan högskolepedagogisk forskning vara? Respons på Sverre Wides diskussionsinlägg." Högre utbildning 13, no. 1 (March 14, 2023): 35–39. http://dx.doi.org/10.23865/hu.v13.3810.
Full textAbstract:
Artikeln tar sin utgångspunkt i Wides beskrivning; att se utvecklingen av högskolepedagogisk forskning som nära förbunden med den verksamhet som bedrivs inom pedagogiska utvecklingsenheter vid landets lärosäten, d.v.s. i hur stöd för högskolepedagogisk utveckling vuxit fram. Den avgränsning av högskolepedagogisk forskning författarna föreslår tecknar dock framväxten av ett potentiellt betydligt större fält. De menar: ”att den högskolepedagogiska forskningen har som primärt syfte att genom den systematik som befintliga och nya forskningsmetoder erbjuder skapa grund för förståelse, reflektion och utveckling av den högskolepedagogiska praktiken och dess processer”. De menar vidare att högskolepedagogisk forskning är ett ”tvärvetenskapligt forskningsfält vars syfte är att bidra till förståelsen och utvecklingen av den högre utbildningens villkor, innehåll, form och funktion”. Det särskilda med detta tvärvetenskapliga forskningsfält utgörs då av den nära kopplingen mellan pedagogisk utveckling, forskning och teoretiska bidrag. Scheja och Bolander Laksov lyfter fram att forskningen ska bidra såväl med underlag för högskolepedagogisk utveckling som med en vetenskaplig teoriutveckling, vilken även ska kunna skapa en grund för sammanhang inom och en integration av forskningsresultaten inom det växande fältet. ENGLISH ABSTRACT What is and what could higher education research be? A Response to Sverre Wide's PositionThe point of departure of this article is Wide’s description of the development of educational research in higher education as being closely linked to the work carried out within educational development units at higher education institutions around the country. In other words, emphasis is on how higher education development has grown over time. However, the authors proposed delimitation of higher education research marks the emergence of a potentially much larger research field. In addition, they argue that higher education research is an “interdisciplinary research field and that its aim is to contribute to the understanding and development of the conditions, content, form and function of higher education”. A salient feature of this interdisciplinary field of research is the close connection between higher education development, research, and theoretical contributions. Bolander Laksov and Scheja highlight the multifaceted functions of higher education research stating that it should not only contribute to different higher education development initiatives but also to the development of theory that can serve as a framework for interdisciplinary meaning-making and as a platform for integrating results within this growing field of research.
18
Gammelmo, Leikny. "Kjetil Stølen: Teknologivitenskap. Forskningsmetode for teknologer." Kart og Plan 113, no. 02 (September 8, 2020): 136–37. http://dx.doi.org/10.18261/issn.2535-6003-2020-02-06.
Full text
19
Redaktionen. "Metodisk mangfoldighed i arbejdslivsforskningen." Tidsskrift for Arbejdsliv 16, no. 3 (September 1, 2014): 5–7. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v16i3.108974.
Full textAbstract:
Metodisk mangfoldighed i arbejdslivsforskningen A rbejdslivsforskningen er i udpræget gradet forskningsfelt, som er empirisk funderet og som derfor gør brug af en me-get bred vifte af forskellige forskningsmetoder. Spændvidden går fra naturvidenskabelige og kvantitative metoders deskriptive karakter over en række kvalitative undersøgelsesformer og til direkte interventionsmetoder som blandt andet aktionsforskning. Denne variation og metodemæssige kreativitet i forskningen er naturligvis funderet i forskellige teoretiske inspirationer. Samtidig knytter der sig meget forskelligartede forskningsetiske ambitioner og idealer til forskellige former for arbejdslivsforskning. Med temaet om metoder i arbejdslivsforskningen ønsker vi at præsentere et udsnit af denne mangfoldighed. Artiklerne i dette nummer spænder således vidt, men deler også forskellige tematikker på tværs. En række af artiklerne for-holder sig således til, hvordan det studerede felt transformeres og aktiveres af forskningens aktiviteter. Kan forskningen for eksempel give det studerede felt mulighed for 'at blive noget andet' i forskningsprocessen? Hvad giver vi feltet og dets aktører mulighed for at blive og gøre med de metoder og interventionsformer vi vælger? Og hvad kan vi lære når feltet sparker igen og ikke vil som forskeren vil? Et andet tværgående tema er metodernes evne til at beskrive og håndtere den store kompleksitet, der karakteriserer arbejdslivsforskningens felter. Hvem skal spørges og involveres i vores undersøgelser-medarbejdere, brugere, borgere, sagsbehandlere, politikere, virksomheder, mellemledere, og topledere? Hvordan skal de spørges og involveres? Hvilke metoder kan kombineres og med hvilke muligheder og konsekvenser for vidensskabelsen? Og hvad betragtes i forlængelse af dette som valid, interessant og relevant viden? Et tredje tværgående tema er interessen for at tydeliggøre, hvordan forskellige teoretiske inspirationer og konceptualiseringer både kan befrugte den analytiske forståelse af det, arbejdslivsforskningen undersøger, men også helt grundlæggende have betydning for, hvilke metoder, der er relevante. arbejdslivsforskere, der arbejder med teorier og begreber, som omhandler feltet som sprogliggjorte magtrelationer, kan have brug for andre metodegreb end arbejdslivsforskere, der teoretisk forstår feltet som interagerende materialiteter. Samlet giver artiklerne i dette temanummer af Tidsskrift for Arbejdsliv et indblik i den metodemæssige mangfoldighed og kreativitet, som præger arbejdslivsforskningen. I det første bidrag "Auto-fotografi som metode-når medarbejdertrivsel er et sociomaterielt fænomen" sætter Mette Mogensen fokus på brugen af auto-fotografi som metode til at studere medarbejdertrivsel indenfor arbejdsmiljøforskningen. Med autofotografi menes, at forskeren lader informanterne selv tage billeder. Sædvanligvis forbindes denne metode med en organisationsæste-
20
Tønnesvang, Jan. "INTEGRATIV TÆNKNING OG PSYKOLOGISK FORSKNINGSMETODIK." Psyke & Logos 25, no. 2 (December 31, 2004): 9. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v25i2.8699.
Full textAbstract:
Artiklen fremstiller en integrativ begrebsramme for forståelsen af fænomener (herunder psykiske) i verden. Med basis i en såkaldt holontænkning hævdes det, at ethvert fænomen dels har en inderside og en yderside og dels eksisterer i dets entalsmanifestation og dets flertalssammenhæng med andet. Pointen i forhold til en psykologisk forskningsmetodik er, at alle disse sider og manifestationer må tages i betragtning, hvis man vil forstå psykiske fænomener i deres fulde kompleksitet uden at lave uhensigtsmæssige reduktioner af disse.
21
Knudsen, Anne. "Tegn på liv? - om følelse og fornuft i etnografisk kulturforskning." Slagmark - Tidsskrift for idéhistorie, no. 18 (February 3, 2018): 131–44. http://dx.doi.org/10.7146/sl.v0i18.103656.
Full textAbstract:
Kultutforskning udøves på universiteterne blandt andet ved e\ fag, der har tradition for schizofreni. Denne traditionelle schizofreni dækker alle aspekter af faget, fra forskningsmetoden over de teoretiske antagelser og erkendelsesinteressen og til selve fagets navn.
22
Löfberg, Arvid. "Abduktion som kunskapsfilosofi och forskningsmetod." Pedagogisk forskning i Sverige 27, no. 4 (January 9, 2023): 17–36. http://dx.doi.org/10.15626/pfs27.04.02.
Full textAbstract:
En utmaning för kunskapsteoretiker och filosofer är relationen mellan den värld vi ser och kunskaper eller teorier, idéer om denna värld. Vad är det vi ser? Och hur överförs det vi ser till mentala bilder. Perception och varseblivning har därför betraktats som en viktig psykologisk fråga. Här aktualiseras frågan vad som utmärker den värld vi ser. Neurofysiologi har utvecklats under de senare åren och kan fastställa vår hjärnas funktionssätt och på ett mer och mer förfinat sätt identifiera våra nervbanor och områden i hjärnan där mycket av de mentala aktiviteter som rör var våra olika varseblivningar äger rum. Men denna kunskap kan aldrig besvara hur och vad det är vi varseblir, det vill säga hur vi skapar kunskap om världen så att den blir begriplig för oss som människor. I det här kapitlet kommer jag därför att diskutera abduktion som en tänkbar tankefigur för att kunna förstå hur vi som människor med vårt kunnande och vårt sätt att varsebli den värld vi lever i har kommit att framträda. Jag kommer till stor del förankra min diskussion i ett försök att bland annat förena Piaget, Peirce och Gibson.
23
Änggård, Eva. "Gåturer som forskningsmetod med barn." Educare, no. 1 (March 1, 2015): 93–116. http://dx.doi.org/10.24834/educare.2015.1.1146.
Full textAbstract:
During the last decades there is a growing interest in children's experiences of their everyday environments, both in research and pedagogical practices. Research methods that enable children to participate actively in research processes have been developed. One such method is based on walks, in which children guide a researcher in their everyday environments. The present article aims to analyze experiences from such walks. The walks were part of a project where children’s relations to outdoor places, in nature environments and in schoolyards, were explored. 41 children, aged six to eight years, participated in 39 videotaped walks. The children photographed with digital cameras during the walks. The analysis shows that walks enable children to express themselves verbally as well as non-verbally, by telling and demonstrating what can be done in the different places. Embodied experiences are manifested when children interplay with the environment and memories are evoked when they catch sight of objects and places. Furthermore, children are empowered by deciding the route and what they chose to show. The method is useful both for researchers and practitioners in order to know how children experience their everyday environment.
24
Berthelsen, Connie Bøttcher. "MRC’s rammeprogram som forskningsmetode i klinisk sygepleje." Klinisk Sygepleje 32, no. 01 (February 26, 2018): 2–15. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1903-2285-2018-01-02.
Full text
25
Sortland, Oddrunn, and Karin Anna Petersen. "Transformering av vitenskapsteori og forskningsmetode i sykepleierutdanningen." Klinisk Sygepleje 29, no. 03 (August 20, 2015): 27–40. http://dx.doi.org/10.18261/issn1903-2285-2015-03-04.
Full text
26
Löyttyniemi, Varpu. "Vem är du? Förundran som forskningsmetod." Tidskrift för genusvetenskap 29, no. 2 (June 14, 2022): 60–81. http://dx.doi.org/10.55870/tgv.v29i2.3814.
Full textAbstract:
This article is an attempt to apply Luce Irigaray’s notions of difference and the other as the methodological attitude in reading narrative or autobiographical interview data. According to Irigaray, to communicate with the other as truly different requires that we keep wondering about the other and that we speak in a language which does not presume a shared world or a common linguistic code. Instead, the way – or method – of love speaks a poetic language of rhythm and melody of the one who is speaking to the other. From the encounter between two persons, both turn back to themselves, and their identities are in the continuous state of becoming when they move between themselves and the time-space where they meet. In this article, the researcher meets with a physician she has interviewed for the purposes of her study on general practitioners’ identity. She starts her analysis with her own feeling of wonder, and she speaks to the physician while moving back to her own self and asking what she could become thanks to the narrative words given to her by the interviewee. She then asks what the motives are for scientific writing in the language of love and, further, what can be said about the cultural origins of personal narrative and professional identity if their analysis is based on the not-shared, the mysterious, the negativity of not knowing.
27
Ravn, Ib. "Transformativ forskningsmetode — belyst gennem et projekt om mødefacilitering." Tidsskrift for Arbejdsliv 12, no. 1 (March 1, 2010): 051–66. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v12i1.108857.
Full textAbstract:
Mange forskere ønsker givetvis, at deres forskning kan bidrage til arbejdslivets eller organisationers udvikling. Men der findes ikke mange metoder, der tillader os at gøre det gennem selve forskningsprocessen. I et nyligt gennemført forsknings- og udviklingsprojekt om bedre møder benyttede vi en såkaldt transformativ metode, der netop tilstræber forbedring af praksis gennem forskningsindsatsen. Metodens faser er de klassiske, men med en pragmatisk-normativ drejning: Vi starter med en teori om, hvordan et praksisfelt kunne se ud, hvis det fungerede meget bedre end nu (in casu: en teori om bedre møder). Derudfra afleder vi konkrete, handlingsanvisende hypoteser, som vi tester i et eksperiment i samarbejde med feltets praktikere. Vi evaluerer på sædvanlig vis, modificerer teorien og bliver klogere på, hvordan det skal gøres bedre næste gang.
28
Hansen, Marianne, and Poul Bruun. "Profession og evidens – hvilken forskningsmetode bør anvendes?" Klinisk Sygepleje 17, no. 01 (March 27, 2003): 28–34. http://dx.doi.org/10.18261/issn1903-2285-2003-01-04.
Full text
29
Sørhaug, Tian. "Anders Johansen (red.): Kunnskapens språk; skrivearbeid som forskningsmetode." Norsk antropologisk tidsskrift 25, no. 01 (April 1, 2014): 56–58. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2898-2014-01-11.
Full text
30
Sortland, Oddrunn, and Karin Anna Petersen. "Oppkomsten av vitenskapsteori og forskningsmetode i norsk sykepleierutdanning." Klinisk Sygepleje 28, no. 02 (May 10, 2014): 45–58. http://dx.doi.org/10.18261/issn1903-2285-2014-02-05.
Full text
31
Nielsen, Anne Maj. "Forskeres arbejde med oplevelser af børns tegninger som forskningsmetode." Psyke & Logos 33, no. 2 (December 31, 2012): 18. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v33i2.8742.
Full textAbstract:
I tegning får børn mulighed for at give visuelt udtryk for forhold der optager dem. Den slags visuelle fremstillinger kan præsentere oplevelser, engagement og emotionelle kvaliteter der ikke er enkle at gøre sprogligt rede for. I videnskabelige undersøgelser kan børns tegninger bruges som udgangspunkt for undersøgelse af forhold der kan være vanskelige at udtrykke sprogligt. Når børnetegninger anvendes som forskningsmateriale, er det en udfordring at gøre det transparent hvordan tegninger på særlige måder bidrager til viden om det forskeren ønsker at undersøge. Formålet med denne artikel er at gøre rede for hvordan forskerens sanselige og æstetiske oplevelser af børns tegninger kan gøres transparente ved at tegninger betragtes som ‘æstetiske objekter’ som led i forskningsprocessen.
32
Gran, Thorvald. "Hvordan den norske fiskeriallmenningen ble privatisert. Om Bjørn Hersougs forskningsmetode." Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 26, no. 04 (January 10, 2011): 321–30. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2936-2010-04-03.
Full text
33
Anne Kathrine Overgaard. "Citizen Science: En forskningsmetode, hvor bibliotekerne kan gøre en forskel." Revy 46, no. 4 (November 30, 2023): 14–17. http://dx.doi.org/10.22439/revy.v46i4.7031.
Full text
34
Widerberg, Karin. "Hur mycket kvinna får jag vara som vetenskaps-man?" Tidskrift för genusvetenskap 13, no. 3 (June 22, 2022): 58–63. http://dx.doi.org/10.55870/tgv.v13i3.5041.
Full textAbstract:
Minnesarbete kallas en forskningsmetod som går ut på att forskarna använder sina egna minnen. Karin Widerberg har prövat metoden i en förstudie i samband med ett forskningsprojekt om sexuella trakasserier. Resultatet fick henne att reflektera över sin egen socialisering till forskare. Hur mycket kvinna - och vad för slags kvinna - är det tillåtet att vara som vetenskaps-man?
35
Løndal, Knut. "Gunvor Løkken: Levd observasjon: En vitenskapsteoretisk kommentar til observasjon som forskningsmetode." Tidsskrift for samfunnsforskning 54, no. 04 (November 19, 2013): 514–17. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-291x-2013-04-07.
Full text
36
Hansen, Agnete Meldgaard, and Maria Hjortsø Pedersen. "Vidensproduktion, positionering og magt i historieværksteder." Tidsskrift for Arbejdsliv 16, no. 3 (September 1, 2014): 23–37. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v16i3.108969.
Full textAbstract:
Historieværksteder har gennem de senere år vundet udbredelse som forskningsmetode inden for arbejdslivsforskningen i Danmark. Historieværksteder har til formål at frembringe en fælles deltagerdrevet fortælling om en arbejdsplads' historie og har karakter af at være forhandlende og konsensussøgende. Artiklen præsenterer en analyse af de særlige præmisser der opstilles for vidensproduktion i værkstederne og disses implikationer for forhandling af gyldig viden og legitime subjektpositioner blandt deltagerne i værkstederne. Der argumenteres for at analyser af den konkrete interaktion i værkstederne kan generere nye indsigter i tillæg til indholdsmæssige analyser af de producerede fortællinger. Endvidere peges der på en række opmærksomhedspunkter til både analyse- og faciliteringsarbejdet.
37
Kaup, Camilla Finsterbach, and Susanne Dau. "Udvikling af pædagogens praksis ved brug af Change Laboratory som metode." Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse 7, no. 2 (November 24, 2023): 9. http://dx.doi.org/10.7146/fppu.v7i2.141838.
Full textAbstract:
[DK]
Denne artikel fokuserer på Change Laboratory (CL) som interventions- og forskningsmetode. Et CL kan som forskningsmetode give indblik i, hvordan det pædagogiske personale håndterer problemer, der kan opstå, når fx nye pædagogiske metoder skal implementeres i praksis. CL er teoretisk bundet op på Culture Historical Activity Theory (CHAT). Interventionen søger at fremme ekspansive læreprocesser, der gør det muligt for det pædagogiske personale at analysere og reflektere over deres arbejdspraksis i fællesskab. Det konkluderes, at CL, med afsæt i det virksomhedsteoretiske perspektiv, kan være med til at belyse og skabe viden om forandringsprocesser relateret til det pædagogiske felt. Det, at det pædagogiske personale igennem CL arbejdede kollektivt med at forandre deres praksis, sås af det pædagogiske personale som værende værdifuldt i arbejdet med at implementerer nye metoder.
[UK]
Developing social educators’ practices through the Change Laboratory This article focuses on the Change Laboratory (CL) as an intervention- and research method. Using CL, researchers can gain insight into how pedagogical staff deals with problems that may arise when implementing new pedagogical methods. CL is based on Culture Historical Activity Theory (CHAT). The intervention fosters expansive learning processes that enable pedagogical staff to analyze and reflect on their working practices. Through these collective reflections and processes, pedagogical staff can work through problems, develop their pedagogical practice, and create transformative agency where actions become integral to their work. It is concluded that CL, from a theoretical perspective based on CHAT, can help to produce knowledge about how change occurs in the pedagogy field. CL allows pedagogical staff to work collectively to change their practice.
38
Sælør, Knut Tore, Trude Klevan, and Rolf Sundet. "Ensretting, standardisering og kunnskapsbasert praksis – autoetnografi som motstand?" Forskning og Forandring 2, no. 2 (December 10, 2019): 105–23. http://dx.doi.org/10.23865/fof.v2.1523.
Full textAbstract:
Artikkelen introduserer forskningsmetoden autoetnografi og diskuterer metoden i lys av begrepet «evidensens tid» og bruken av randomiserte, kontrollerte studier som den metodiske ryggraden i dette evidensbegrepet innenfor helse- og sosialfag. Gjennom tre autoetnografiske historier gis en tydeliggjøring av evidensbegrepets plass i dagens politiske og ideologiske situasjon. Sentralt i denne er new public management som den dominerende modellen for organisering og ledelse innenfor våre helsetjenester. Gjennom sammenstillingen av autoetnografiske tekster og vår forståelse av dagens kunnskapssituasjon søker vi å gi leseren innsikt i hvordan motstand mot ensretting av kunnskap kan erfares og uttrykkes. Avslutningsvis drøfter vi hvordan autoetnografi og dens fokus på subjektive erfaringer kan uttrykke motstand mot en smal forståelse av evidens, kunnskap og den politisk-ideologiske situasjonen som new public management medfører, både i klinisk praksis og innen akademisk virksomhet.
39
Hansen, Henne Luplau Kjer. "Classroom Dialogues and Reflections in Southeast Asia inspired by Grundtvig’s educational Ideas." Grundtvig-Studier 54, no. 1 (January 1, 2003): 166–87. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v54i1.16441.
Full textAbstract:
Classroom Dialogues and Reflections in Southeast Asia inspired by Grundtvig’s educational Ideas[Grundtvig-inspirerede dialoger og refleksioner på et universitet i Sydøstasien]Af Hanne Luplau Kjer HansenArtiklen udgør i sin form på en gang et essay og en feltrapport og frembyder et uddannelsesbillede (se note 1). Forskningsmetoden er kvalitativ (dvs. antropologisk, hermeneutisk-kritisk og paticipatorisk). Dette fordrer forskerens fysiske nærvær og samarbejde med de involverede personer til forskel fra en teoretisk analyse af forholdene og betragtning af deltagerne. Således bliver forskeren en del af selve forsknings- og udviklingsprocessen.Artiklens ærinde er flerfoldigt. For det første ønsker jeg at præsentere nogle Grundtvig-inspirerede klasseværelses-dialoger og refleksioner; for det andet er det min hensigt at påpege, hvordan nogle af Grundtvigs nøglebegreber, såsom ‘modersmal’, ‘det historisk-poetiske’, ‘detlevende ord’, ‘sand vekselvirkning’, ‘livsoplysning’ og begrebet ‘folkelig’ blev opfattet af de studerende; for det tredje ønsker jeg at argumentere for Grundtvigs aktualitet og dog tidloshed. Dernæst går jeg over til at diskutere Grundtvigs holdninger i forhold til nogle tyske og britiske pædagogiske og sociologiske tankere, dertil nogle amerikanske og et par nordiske debattører på området. Endelig bor det understreges, at Grundtvigs ideer og tanker er anvendt til at kaste lys over studiet (med et Grundtvig-ord ‘forklaring’). Studiet gør således ikke krav på at vare et traditionelt Grundtvig-studie.Følgelig rejser jeg da spørgsmålet: Hvordan kan Grundtvigs pædagogiske tanker vare en inspiration til universitets-undervisning i Sydøstasiske kulturer og kontekster og bidrage til fremme af uddannelses-udvikling?Uddannelsesbilledet her gengiver og diskuterer en bestemt dag i et tværfagligt kursusforløb i ‘curriculumudvikling’, der tillige tjente som undervisning i engelsk som ‘andet sprog’ og for ‘specifikke formal’ på et multikulturelt og interdisciplinært hold (se note 4). Tilsammen udgjorde vi en ‘lærendeforsamling’ (learningcommunity)! ‘levende vekselvirkning’.Denne sårlige dag var Grundtvig ‘på skemaet’. Samtalerne i plenum gav anledning til refleksioner over Grundtvigs begreber ‘dannelse’ og ‘duelighed’ (for folkelivet i øjeblikket) samt ‘lærdom’ (for menneskelivet på det hele), som det ses udtrykt i Nordens Mythologi (afsnittet ‘Universalhistorisk Vidskab’).Vi kom ind på områder som kolonisering, besættelse af fremmede magter, de deraf følgende lovgivnings- og kulturforandringer. Vi kom til den erkendelse, at uddannelseshistorie også er en del af et lands historie (national- og personalhistorie).Samtidig førtes vi på sporet af sprogenes og religionernes identitetsbarende kræfter, og vi indså, hvorledes forskellige økonomiske orienteringer (plan- eller markedsøkonomi) over indflydelse på undervisnings- og religionsopfattelse. Ja, man kan ligefrem tale om ‘markedskulturer’.Det viste sig, at de studerende umiddelbart kunne leve sig ind i Grundtvigs ‘mærkepæle’, som de betragtede som henholdsvis værdier og redskaber for undervisning med henvisning til bondesamfundet og den historiske udvikling i deres hjemlande. I refleksion herover diskuteres den mulige (eller ønskelige) transfer af Grundtvigs pædagogiske tanker til såkaldte tredjeverdenslande.Konklusionen er, at vi snarere bor tale om inspiration. Centralt for begreberne ‘det levende ord’ og ‘sand vekselvirkning’ star en reference til Jürgen Habermas (‘den herredommefrie samtale’ og ‘kommunikativ handlen’), og Wilhelm Dilthey diskuteres som baggrund for den antropologiske og hermeneutisk-kritiske tilgang til studiet og en mulig Grundtvig-kritik af samme.Endelig foretages en overvejelse af ‘Grundtvig som kvalitativ forskningsmetode’ sammenholdt med Grundtvigs holdning til metode og antropologi. Samtidig overvejes de mulige perspektiver for en integrations- og undervisningstilgang af multietniske, multikulturelle og multireligiøse nye borgere i eksempelvis Danmark.Grundtvig-kilder til studiet udgøres af Nordens Mythologi, Bon og begreb om en folkelig højskole p a Akademiet i Søer samt sange og salmer, som de findes i Folkehøjskolernes Sangbog.Herudover ønsker jeg at udtrykke min tak til forskningslektor Kim Arne Pedersen, Center for Grundtvigstudier, Aarhus Universitet for udstrakt hjalp og inspiration gennem mit studium og tilblivelsen af nærværende essay.
40
Rasmussen, Alette Raft. "Kunsten at lege." BUKS - Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur 39, no. 67 (May 16, 2023): 12. http://dx.doi.org/10.7146/buks.v39i67.137357.
Full textAbstract:
Drama og rolleleg minder om hinanden, de to udtryksformer benytter sig af samme dramatiske formsprog, hvor det at indleve sig i fiktive roller er helt centralt. At udtrykke sig gennem formsproget er samtidig en kreativ handling, hvor fantasien kommer i spil og skaber som-om-verdner inden for en fælles kontrakt, der gennem mimik, gestik og stemmeleje signalerer, at det »bare er noget vi leger«.
Denne artikel undersøger ved hjælp af forskningsmetoden sensory etnography, hvordan en drampædagogisk tilgang i to LegeKunst-forløb kan fremme empati, fantasi og kreativitet i forbindelse med rolleleg, og hvad der i den forbindelse er vigtigt for pædagogen at være opmærksom på. I artiklen fremskrives vigtigheden af, at pædagogen gennem en åben og improviserende forholdelsesmåde og gennem det at bidrage med egne kunstneriske input fremmer den fælles leg og kunstpædagogiske proces.
41
Birkeland, Johanna. "Observasjon – en vei til forståelse av barns verden: læring, samspill og lek." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 38, no. 1 (May 7, 2020): 89–102. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v38i1.3580.
Full textAbstract:
Tittelen på denne prøveforelesningen er «Observasjon - en vei til forståelse av barns verden: læring, samspill og lek». Dette er et tema som, slik jeg ser det, kan gripes an ved å innta forskerposisjonen og redegjøre for observasjon som en metode forskeren bruker som en inngang til å forstå barns verden, læring, samspill og lek eller det kan knyttes til barnehagen, der observasjon kan være en vei til forståelse av barns verden, læring, samspill og lek, for barnehagelæreren.
Jeg har valgt en hybrid av disse innfallsvinklene, der jeg først tar for meg observasjon som forskningsmetode, samt den vitenskapsteoretiske forankringen for dette, deretter relateres det oppgitte temaet til observasjon i barnehagepedagogisk arbeid. Barns verden har jeg avgrenset til barnehagekonteksten. Underveis vises eksempel i form av foto fra den gang jeg drev barnehage.
Fotoene har jeg tillatelse fra ansatte og foresatte til å bruke.
42
Eines, Trude Fløystad, and Ingela Thylen. "Metodologiske og praktiske utfordringer ved bruk av fokusgrupper som forskningsmetode - med fokus på pårørende som informanter." Nordisk tidsskrift for helseforskning 8, no. 1 (June 22, 2012): 94. http://dx.doi.org/10.7557/14.2334.
Full textAbstract:
<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;">Hensikten</em><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;" lang="NO-NYN"> med denne artikkelen er å belyse de metodologiske og praktiske</span> utfordringene forskere</em><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;" lang="NO-NYN"> vil kunne møte i prosessen når fokusgruppeintervju skal</span> planlegges</em><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;" lang="NO-NYN">, gjennomføres og analyseres. </span>Artikkelen omhandler egne erfaringer med pårørende som informanter, hvor metoden har mange fordeler. Likevel vil forskeren møte noen utfordringer når fokusgruppeintervju velges som forskningsmetode. Det er derfor viktig å fokusere på kompleksiteten i forskningsprosessen for å få et kvalitativt godt datamateriale. Ulike metodiske aspekt som troverdighet, pålitelighet, samstemmighet og overførbarhet vil bli diskutert i tillegg til diskusjon omkring interaksjonen i gruppene og mellom forskeren og deltakerne i fokusgruppene.</em></span></span></p>
43
Jørgensen, Hanne Hede. "Workshop som metode til bæredygtig pædagogisk forskning med afsæt i et forskningsprojekt om kvalificering af pædagogisk praksis." Forskning og Forandring 3, no. 2 (December 15, 2020): 107–25. http://dx.doi.org/10.23865/fof.v3.2375.
Full textAbstract:
Denne artikel undersøger workshops som forskningsmetode i kvalitativ pædagogisk forskning, der har kvalificering af pædagogers hverdagspraksis som genstandsfelt. Artiklen tager afsæt i et konkret aktionsforskningsinspireret projekt, hvor workshops indgik som metode til facilitering af faglig refleksion og samtale. Artiklens analyse viser, hvordan pædagogers erfaringer med implementerende former for workshops ser ud til at have den konsekvens, at pædagogerne opfatter arbejdet med eksternt udformede metoder som mere kvalificerende end refleksioner over egne handlinger i praksis. Endvidere peges på, at pædagoger ikke umiddelbart forbinder den kvalitative og praksisorienterede forskning med det, de opfatter som vidensbasering af deres profession, men derimod som eksempler på meningsfuldt hverdagsliv, som der ikke findes et fagligt sprog for. Artiklen problematiserer disse forhold og præsenterer tre typer af workshops, som pædagoger møder både i deres daglige virke og i forbindelse med forskning. Disse benævnes implementerende, dialogiske og eksperimenterende workshops og er analytiske kategorier, som i artiklen anvendes til at undersøge bæredygtighed i pædagogisk forskning som et spørgsmål om fremadrettet at gøre den kvalitative forskning i pædagogers praksis håndterbar for pædagogerne. Eksempelvis gennem brug af prototyper og andre eksperimenter på workshops, hvor forskeren forholder sig kritisk til egen deltagelse og sprogbrug.
44
Liene, Anne-Mette, and Monica Klungland. "Visuelle bilder i bevegelse." Techne serien - Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap 30, no. 2 (September 22, 2023): 34–46. http://dx.doi.org/10.7577/technea.5177.
Full textAbstract:
Denne artikkelen tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Å nøste hvor målet er å bidra til å utvikle tverrfaglige undervisningsmetoder innenfor kunstfag, for å fremme utdanningskvalitet i barnehage- lærerutdanningen. Spørsmålet som stilles i artikkelen er hvordan en performativ tilnærming til formingsfaget i barnehagen kan åpne for tverrfaglige potensialer. Den performative tilnærmingen innebærer å rette oppmerksomheten mot selve aktiviteten og det materielles rolle i lek med materialer. Forskningsmetoden er praksis-drevet (Haseman, 2006) og går ut på at forskerne i samarbeid med en gruppe barnehage-barn og barnehagens personale utforsker lek og bevegelser med nøster. Filmer og fotografier fra denne leken analyseres med blikk for møter mellom mennesker og materialer. Prosjektet forankres teoretisk med begrepet romtidmaterialisering (Barad, 2007) og Rudolf Labans romlære “choreutics” (Laban & Ullman, 2011). Undersøkelsen viser hvordan sted kan forstås som en lokasjon for endring og at det finnes skapende potensialer i opplevd stillhet. Rommet beskrives som et bilde i bevegelse der tid skapes i en kjede av evige hendelser. Disse opp-dagelsene, av hvordan det i en performativ tilnærming skapes med både materiale og bevegelser, åpner nye tverrfaglige undervisningsmulig-heter i møtet mellom fagene forming og drama i barnehagelærerut-danningen. Slike tverrfaglige, skapende potensialer kan ha relevans for bærekraft fordi det handler om hvordan vi blir til som mennesker i møte med materialer og omgivelser.Keywords: performativitet, tverrfaglighet, forming i barnehagen, romtidmaterialisering
45
Lundberg, Anna, Annika Taghizadeh Larsson, and Susanna Alakoski. "Call for paper 2024." Socialvetenskaplig tidskrift 30, no. 3 (January 2, 2024): 791–93. http://dx.doi.org/10.3384/svt.2023.30.3.5115.
Full textAbstract:
Socioekonomisk utsatthet, jämlikhet och skälig levnadsstandard Socialvetenskaplig tidskrift ger 2024 ut ett dubbelnummer som samlar aktuell och relevant forskning på tema socioekonomisk utsatthet, jämlikhet och skälig levnadsnivå. Utgångspunkten är den enkla tesen att barnfamiljer i Sverige lever i olika ekonomiska verkligheter, och att tid alltmer ägnas åt att hantera symtom på orättvisa ekonomiska förhållanden, och mindre åt den samhällsbyggande funktionen, och de orsaker och mekanismer som skapar orättvisor. Gästredaktionen bjuder in till en bred, tvärvetenskaplig diskussion om hur olika perspektiv på fattigdom och ekonomisk jämlikhet, historiskt och i vår samtid, kan bidra till att utveckla socialt arbete som professionspraktik och forskningsfält. Önskan är att sätta olika infallsvinklar i dialog med varandra för att förstå vår tids fattigdomsproblem, samt bidra till att mobilisera mot, och identifiera möjliga lösningar. Vi välkomnar bland annat forskare som studerat situationen för olika åldersgrupper men också forskare som studerat idéerna bakom den generella välfärdens framväxt, rättslig reglering för redan utsatta grupper, samt texter som spänner över teori, forskningsmetod, etik och praktik, med inriktning mot offentligt såväl som frivilligt socialt arbete. Utöver detta efterlyses bokrecensioner och friare texter. Sprid gärna inbjudan vidare. Vi ser fram emot att fylla numret med samhällsrelevanta, spännande texter som bidrar till en intressant och kritisk diskussion.
46
Isachsen, Sissel, and Janne Beate Reitan. "Studenters bakgrunn for valg av motedesign som utdanning og deres fremtidige karriereplaner." Techne serien - Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap 30, no. 2 (September 22, 2023): 47–66. http://dx.doi.org/10.7577/technea.5176.
Full textAbstract:
Utgangspunktet for artikkelen er vår bekymring for at studenter som starter moteutdanning uten nødvendige forkunnskaper, etter endt utdanning vil ha problemer med å tilfredsstille kravene bransjen stiller. Problemstillingen er: Hvilken betydning har forkunnskaper for valg av motedesignutdanning som fremtidig karrierevei? Forskningsmetoden er et fokusgruppeintervju med fem studenter i et motedesignprogram om deres bakgrunn for å velge en motedesignutdanning hvor design og produksjon står sentral. Studentene har ulike erfaringer som bakgrunn for sine valg. Noen har erfaring fra håndverk eller tegning i hjemmet eller fra videoer på YouTube, andre gjennom skoleoppgaver som innebærer utforming i ulike teknikker. Noen har alltid vært interessert i design og mote så lenge de kan huske, mens noen forteller om en bestemt anledning som påvirker deres valg. Studentene har også ulike planer for design- og håndverksferdigheter i sine fremtidige karrierer. Mange ønsker å bli motedesignere. De er glade for å få en breddekompetanse som dekker design av klær, å lage mønstre og realisere design i egnede teknikker og materialer, som de tror er avgjørende ferdigheter i en fremtidig karrierevei innenfor motefeltet. Dette samsvarer med informasjonen fra bedriftene vi samarbeider med. Det er stor etterspørsel etter designere, produktutviklere og mønsterkonstruktører innenfor mote- og sportsbransjen, som er jobber studentene ofte får når de er ferdige med sin bachelorgrad. Empirien diskuteres i forhold til Wengers teori om læring i praksisfellesskap og Papanes teori om designutvikling i en karrieresammenheng. Avslutningsvis diskuteres det på hvilken måte motestudenter kan være mer forberedt til å starte en moteutdanning, for senere å bli klare til å møte motebransjens virkelighet. Keywords: designstudenter, fokusgruppeintervju, motedesign, forkunnskaper, karrierevalg
47
Dohn, Nina Bonderup, and Birgitte Madelung. "Studerendes caseundersøgelser som omdrejningspunkt for forskningsbaseret holdundervisning." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 8, no. 14 (March 1, 2013): 26–40. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v8i14.7173.
Full textAbstract:
Artiklen indledes med en diskussion af, hvori forskningsbaseret undervisning (FU) består. Vi bestemmer FU som undervisning, hvor studerende involveres som aktive deltagere i processen med at producere ny viden ved brug af forskningsmetode. Vores overordnede forskningsspørgsmål lyder: Hvilke muligheder giver et didaktisk design baseret på, at de studerende inddrages som bidragydere til forskningsprocessen, for at realisere de forskellige begrundelser for forskningsbaseret undervisning? Hvilke problemstillinger viser der sig i forsøget herpå? Spørgsmålet undersøges med fokus på læringsteoretiske begrundelser og filosofiske begrundelser for FU. Vi rapporterer resultater fra et følgeforskningsprojekt i et undervisningsforløb, designet ud fra vores bestemmelse af FU. I diskussionen argumenterer vi for, at de læringsteoretiske begrundelser har rimelige muligheder for at realiseres med det didaktiske design, mens de filosofiske begrundelser kræver mere understøttelse. Resultaterne peger på en række problemstillinger og barrierer for realiseringen af FU (i en bestemmelse som vores) og af begrundelserne for FU. Blandt disse er, at det didaktiske design indebærer en uvant arbejds- og studieform for de studerende, at der kan være en spænding mellem studieordningens faglige mål og FU (i en bestemmelse som vores), og at studerendes instrumentalistiske, erhvervsrettede mål kan være en barriere for realisering af de filosofiske begrundelser for FU. The article starts with a short discussion of different views on research-based teaching (RT). We characterize RT as teaching where students are involved as active participants in the process of producing new knowledge through the use of research methods. Our overall research question is: What possibilities does a pedagogical design based on involving students as contributors to the research process offer for realizing the different reasons for RT? What problems can arise? The research question is investigated with a focus on learning theoretical and philosophical reasons for RT. In the discussion we argue that the pedagogical design supports the learning theoretical reasons for using RT, but is less useful for the philosophical reasons. Our results point to a number of problems and barriers to the realization of RT (as characterized in our project) and of the reasons for RT, amongst which are the following: The pedagogical design involves an unfamiliar form of work/study for the students; tensions may exist between the subject-related learning goals of study regulations and RT (as characterized in our project); and students’ instrumental, job-oriented goals may constitute a barrier to the realization of the philosophical reasons for RT.
48
Leegaard, Marit, and Anne-Marie Gran Bruun. "Utviklingen av anestesisykepleiernes rolle og funksjon beskrevet av erfarne anestesisykepleiere." Inspira 18, no. 1 (June 21, 2023): 95–108. http://dx.doi.org/10.23865/inspira.v18.5359.
Full textAbstract:
Bakgrunn: Anestesisykepleiefagets historiske utvikling har vært påvirket av generelle samfunnsmessige endringer og de krav og forpliktelser faggruppen har blitt satt til å ivareta. Hensikt: I denne studien ønsker vi å beskrive utviklingen av anestesisykepleiernes rolle og funksjon gjennom fortellingene til erfarne anestesisykepleiere som har hatt og fortsatt har sentrale roller innen klinisk arbeid, utdanning og organisasjonsarbeid. Metode: Studien fulgte en kvalitativ forskningsmetode med beskrivende design. Det ble utført semistrukturerte dybdeintervjuer med tre nøkkelinformanter ved hjelp av en intervjuguide. Lydbånd ble transkribert ad verbatim. Meningsbærende enheter i teksten ble identifisert på bakgrunn av studiens forskningsspørsmål. Disse ble videre kondensert og omskrevet slik at det sentrale innholdet kom frem som beskrivende kategorier og tema. Resultat: Dataanalysen førte frem til fem temaer som svarer ut ulike aspekter ved studiens forskningsspørsmål: En «salig» blanding av medisin og sykepleie; Det handler om å kunne observere; Anestesisykepleiere er privilegerte; Fra spesialelev til masterstudent; Utfyllende profesjoner. Konklusjon: Vår studie viser hvordan anestesisykepleie har utviklet seg til å bli et spesialisert fagområde innenfor sykepleie med stor grad av autonomi, solid teoretisk forankring og spesielt god rekruttering. Utdanningen har hatt spesiell oppmerksomhet på å utvikle faget til å fremstå som en egen profesjon, og et fag som hele tiden har tatt høyde for den sykepleiefaglige, medisinskfaglige og teknologiske utvikling. ENGLISH ABSTRACT The development of nurse anesthetists role and function described by experienced nurse anesthetists Background: The historical development of the anesthetic nursing profession has been influenced by general societal changes and the demands and obligations the professional group has been set to take care of. Purpose: In this study we want to describe the development of the role and function of nurse anesthetists through the stories of experienced nurse anesthetists who have had and still have central roles in clinical work, education, and organizational work. Method: The study followed a qualitative research method with a descriptive design. Semistructured in-depth interviews were conducted with three key informants using an interview guide. Audiotapes were transcribed ad verbatim. Meaningful units in the text were identified based on the study’s research questions. These were further condensed and rewritten so that the central content emerged as descriptive categories and themes. Result: The data analysis led to five themes answering various aspects of the study’s research questions: A «blissful» mix of medicine and nursing; It is about observation; Nurse anesthetists are privileged; From special student to master’s student; Complementary professions. Conclusion: Our study shows how anesthetic nursing has developed into a specialized field within nursing with a large degree of autonomy, a solid theoretical foundation, and good recruitment. The education has paid special attention to developing the subject to appear as a profession, and a subject that has constantly considered nursing, medical and technological developments.
49
Moerdisuroso, Indro. "Reading Children's Drawings Through Analysis of Three Metafunctions." JPUD - Jurnal Pendidikan Usia Dini 16, no. 1 (April 30, 2022): 186–99. http://dx.doi.org/10.21009/jpud.161.13.
Full textAbstract:
For researchers, early childhood educators, and art educators, the contribution of this article is to expand meaning in drawing activities. Perspective in reading pictures using visual culture theory, especially visual grammar. This study aims to share knowledge and experiences in reading early childhood pictures from different perspectives. This research method uses a qualitative descriptive approach through visual material data collection techniques and analysis of three metafunctions. The objects of research are three pictures of children aged 7-8 years, namely the works of winners of the I-III children's painting competition held by PP-IPTEK TMII in 2018. Aspects of the representation structure, interaction system, and composition of each image are analyzed. The research findings conclude that the ideational function of the three images shows a narrative structure of representation and raises the discourse of resistance to the actual situation. The interpersonal function of the three images places the image maker in the real world and as an object of display impersonally. The textual functions of the three images position social life on other planets as a reflection of hope for real social life.Keywords: children's drawings, visual culture, visual system, three metafunctions
References:
Butler, S., Gross, J., & Hayne, H. (1995). The Effect of Drawing on Memory Performance in Young Children. Developmental Psychology, 12. https://doi.org/10.1037/0012-1649.31.4.597
Creswell, J. W. (2015). Educational research: Planning, conducting, and evaluating quantitative and qualitative research (Fifth edition). Pearson.
de Lautour, N. (2020). The Visual Arts and Children’s Thinking and Theorising in Early Childhood. Www.Elp.Co. Nz/Articles, 13.
Driessnack, M., & Furukawa, R. (2012). Arts-based data collection techniques used in child research. Journal for Specialists in Pediatric Nursing, 17(1), 3–9. https://doi.org/10.1111/j.1744-6155.2011.00304.x
Elliot W, E., & D. Day, M. (2004). Handbook of Research and Policy in Art Education (1st Edition). Routledge.
Everts, H., & Withers, R. (2006). A Practitioner Survey of Interactive Drawing Therapy as Used in New Zealand. 16.
Freedman, K. J., & Stuhr, P. L. (2004). Curriculum Change for the 21st Century: Visual Culture in Art Education.
Funch, B. S. (1996). The aesthetic experience as a transcendent phenomenon. Nordisk Psykologi, 48(4), 266–278. https://doi.org/10.1080/00291463.1996.11863884
Gernhardt, A., Rübeling, H., & Keller, H. (2013). “This Is My Family”: Differences in Children’s Family Drawings Across Cultures. Journal of Cross-Cultural Psychology, 44(7), 1166–1183. https://doi.org/10.1177/0022022113478658
Hirsh-Pasek, K., Zosh, J. M., Golinkoff, R. M., Gray, J. H., Robb, M. B., & Kaufman, J. (2015). Putting Education in “Educational” Apps: Lessons from the Science of Learning. Psychological Science in the Public Interest, 16(1), 3–34. https://doi.org/10.1177/1529100615569721
Hwang, G.-J., Lai, C.-L., & Wang, S.-Y. (2015). Seamless flipped learning: A mobile technology-enhanced flipped classroom with effective learning strategies. Journal of Computers in Education, 2(4), 449–473. https://doi.org/10.1007/s40692-015-0043-0
Jolley, R. P. (2009). Children and Pictures: Drawing and Understanding. Wiley. https://books.google.co.id/books?id=QpGS9s9zqMoC
Kellogg, R. (1973). Misunderstanding Children’s Art. Art Education, 26(6), 7–9. https://doi.org/10.1080/00043125.1973.11652137
Knight, L. (2008). Communication and Transformation through Collaboration: Rethinking Drawing Activities in Early Childhood. Contemporary Issues in Early Childhood, 9(4), 306–316. https://doi.org/10.2304/ciec.2008.9.4.306
Kress, G. R., van Leeuwen, T., & Van Leeuwen, D. H. S. S. T. (1996). Reading Images: The Grammar of Visual Design. Routledge. https://books.google.co.id/books?id=vh07i06q-9AC
Kucirkova, N. (2017). IRPD—A framework for guiding design-based research for iPad apps. British Journal of Educational Technology, 48(2), 598–610. https://doi.org/10.1111/bjet.12389
Lowenfeld, V. (1949). Creative and Mental Growth. Macmillan. https://books.google.co.id/books?id=x7tRAQAAMAAJ
Mamur, N. (2012). The Effect of Modern Visual Culture on Children’s Drawings. Procedia - Social and Behavioral Sciences, 47, 277–283. https://doi.org/10.1016/j.sbspro.2012.06.651
Moerdisuroso, I. (2017). Social Semiotics and Visual Grammar: A Contemporary Approach to Visual Text Research. International Journal of Creative and Arts Studies, 1(1), 80. https://doi.org/10.24821/ijcas.v1i1.1574
Nielsen, A. M. (2012). Forskeres arbejde med oplevelser af børns tegninger som forskningsmetode [The researcher’s work with children’s experiences of drawing as a research method]. Psyke & Logos.
Papadakis, S., & Kalogianakis, M. (2020). A Research Synthesis of the Real Value of Self-Proclaimed Mobile Educational Applications for Young Children. In Mobile Learning Applications in Early Childhood Education (pp. 1–19). IGI Global. https://doi.org/10.4018/978-1-7998-1486-3.ch001
Quaglia, R., Longobardi, C., Iotti, N. O., & Prino, L. E. (2015). A new theory on children’s drawings: Analyzing the role of emotion and movement in graphical development. Infant Behavior and Development, 39, 81–91. https://doi.org/10.1016/j.infbeh.2015.02.009
Santrock, J. W. (2011). Educational Psychology. McGraw-Hill Medical Publishing. https://books.google.co.id/books?id=M8S4kgEACAAJ
Vygotski, L. S. (2004). Imagination and Creativity in Childhood. Journal of Russian & East European Psychology, 42(1), 7–97. https://doi.org/10.1080/10610405.2004.11059210
50
S. Thrane, Per, and Alexander S. Thrane. "Nye forskningsmetoder på levende dyr gir uante muligheter." Den norske tannlegeforenings Tidende 128, no. 5 (May 16, 2018). http://dx.doi.org/10.56373/2018-5-4.
Full text