Relevant bibliographies by topics / Gitter

Contents

  1. Journal articles
  2. Dissertations / Theses
  3. Books
  4. Book chapters
  5. Conference papers
  6. Reports

Academic literature on the topic 'Gitter'

Author: Grafiati
Published: 4 June 2021
Last updated: 4 March 2023

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Gitter.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Journal articles on the topic "Gitter"

1

Schilling, Susanne R., Jörn R. Sparfeldt, Detlef H. Rost, and Grete Nickels. "Schulische Selbstkonzepte - Zur Validität einer erweiterten Version des Differentiellen Selbstkonzept Gitters (DISK-Gitter)." Diagnostica 51, no. 1 (2005): 21–28. http://dx.doi.org/10.1026/0012-1924.51.1.21.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung. Die Validität des erweiterten Differentiellen Selbstkonzept Gitters (DISK-Gitter; Rost & Sparfeldt, 2002 ) - ein Verfahren zur Erfassung schulfachspezifischer Selbstkonzepte - wird an N = 999 Schülern der 7. bis 10. Klassenstufe überprüft. Das DISK-Gitter mit den hier betrachteten sechs Facetten “Mathematik“, “Deutsch“, “Physik“, “Geschichte“, “Englisch“ und “Biologie“ erweist sich konfirmatorisch als faktoriell valide. Konvergente und divergente Validitätsaspekte können anhand der Beziehungen zu ausgewählten Skalen des Self-Description Questionnaire II (SDQ II; Marsh, 1990a ), zur Skala zur Erfassung schulischer Leistungen und Fähigkeiten (SKSLF; Rost & Lamsfuß, 1992 ), zu Schulzensuren sowie in Bezug auf Geschlechtsunterschiede belegt werden. Es ergeben sich hypothesenkonforme Korrelationsmuster und Mittelwertsunterschiede. Insgesamt erweist sich das erweiterte DISK-Gitter als ökonomisches, reliables und valides Instrument zur Messung schulfachspezifischer Selbstkonzepte.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Feng, Xiaoli, Jin-Liang Wang, and Detlef H. Rost. "Akademische Selbstkonzepte bei chinesischen Studenten und Studentinnen der Germanistik sowie Schülern und Schülerinnen." Diagnostica 63, no. 4 (2017): 269–84. http://dx.doi.org/10.1026/0012-1924/a000183.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung. Mit dem acht Items umfassenden deutschsprachigen Differentiellen Schulischen Selbstkonzept Gitter (DISK-Gitter; Rost, Sparfeldt & Schilling, 2007 ) lassen sich mehrere fachspezifisch-akademische Selbstkonzepte simultan und sehr ökonomisch messen. Die Struktur und psychometrischen Kennwerte einer chinesischen Adaptation des DISK-Gitters wurden anhand zweier Studien überprüft (Studie 1, Universitätsstichprobe mit N1 = 601 Studenten und Studentinnen des Studienfachs „Deutsche Sprache“; Selbstkonzepte: Chinesisch, Englisch, Deutsch und Mathematik; Studie 2, Schulstichprobe mit N2 = 441 Mittelschulschülern und Mittelschulschülerinnen; Selbstkonzepte: Chinesisch, Englisch, Geschichte und Politik). Die Fachspezifität akademischer Selbstkonzepte konnte mit explorativen (Studie 1, Teilstichprobe 1A, n1A = 239) und konfirmatorischen (Studie 1, Teilstichprobe 1B, n1B = 367 sowie Studie 2) Dimensionsanalysen bestätigt werden. Die psychometrischen Kennwerte aller Selbstkonzeptskalen waren gut, ihre konvergenten und divergenten Validitäten hinsichtlich der Beziehungen zu Leistungen in einem Deutschtest (Studie 1) und zu fachspezifisch-akademischen Selbstwirksamkeiten (Studie 2) ließen sich belegen.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Falker, Gerrit-Milena. "Insektenmittel sollen hinter Gitter." Lebensmittel Zeitung 73, no. 22 (2021): 22. http://dx.doi.org/10.51202/0947-7527-2021-22-022-6.

Full text
Abstract:
Die Wirtschaft trommelt gegen die geplante Verschärfung des Biozidrechts. Insektenspray & Co. sollen mit einem Selbstbedienungsverbot belegt, in verschließbaren Schränken gelagert und – wie auch Holzschutzmittel – an Beratungsgespräche gekoppelt werden.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Lindenberg, Michael. "Gefesselt oder hinter Gitter?" Sozial Extra 29, no. 6 (2005): 51. http://dx.doi.org/10.1007/s12054-005-0306-5.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Heinze, Stefan, Kirsten von Bergmann, and Gustav Bihlmayer. "Gitter aus magnetischen Wirbeln." Physik in unserer Zeit 43, no. 1 (2012): 6–7. http://dx.doi.org/10.1002/piuz.201290012.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Walsh, Nicolas. "Andrew Gitter, MD, 1957–2003." Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 84, no. 6 (2003): 937. http://dx.doi.org/10.1016/s0003-9993(03)00341-1.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

koc. "Gitter-Wundauflage: Abheilung ohne Verklebung." Heilberufe 67, no. 7-8 (2015): 74. http://dx.doi.org/10.1007/s00058-015-1628-8.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Ehrenstein, Walter H., and Bernd Lingelbach. "Das Hermann-Gitter: Optische Täuschungen." Physik in unserer Zeit 33, no. 6 (2002): 262–68. http://dx.doi.org/10.1002/1521-3943(200211)33:6<262::aid-piuz262>3.0.co;2-6.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Schlichting, Hans-Joachim, and Wilfried Suhr. "Ein Geodreieck als optisches Gitter." Physik in unserer Zeit 43, no. 4 (2012): 198–99. http://dx.doi.org/10.1002/piuz.201201296.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Schmalt, Heinz-Dieter, and Kurt Sokolowski. "Zum gegenwärtigen Stand der Motivdiagnostik." Diagnostica 46, no. 3 (2000): 115–23. http://dx.doi.org/10.1026//0012-1924.46.3.115.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung. McClelland hat vor einiger Zeit eine Motivationstheorie vorgestellt, in der eine prinzipielle Unterscheidung zwischen impliziten und expliziten Motiven gemacht wird. Im Hinblick auf diese Unterscheidung versucht die vorliegende Arbeit, die Aussagemöglichkeiten verschiedener Motivmeßverfahren (TAT, Gitter-Technik, Fragebogen) - hier exemplarisch für das Leistungsmotiv - erneut zu analysieren. Zunächst werden Fragen der Reliabilität und des Gültigkeitsbereichs behandelt. Es zeigt sich, daß alle drei Verfahren eine befriedigende Reliabilität haben, allerdings müssen zu deren Nachweis beim TAT andere Modelle herangezogen werden als die klassische Testtheorie. Der TAT weist den am weitesten ausgefächerten Gültigkeitsbereich auf, der nahezu auch durch die Gitter-Technik abgedeckt wird. Fragebogen sind weniger valide, wenn es um die Vorhersage von operantem Verhalten geht. Die Überlegenheit von TAT und Gitter-Technik gegenüber dem Fragebogen wird darauf zurückgeführt, daß diese beiden Verfahren mit bildsituativer Motivanregung arbeiten, wobei kein expliziter Bezug zu dem gemessenen Motivkonstrukt hergestellt wird. Eine Reihe von Beispielen aus der kognitiven Psychologie kann belegen, daß Bilder einen bevorzugten und ungefilterten (impliziten) Zugriff auf semantisch zugeordnetes Gedächtnismaterial erlauben. Wir vermuten, daß die Zugänglichkeit dieses Materials durch Motivationsvariablen vermittelt wird.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Dissertations / Theses on the topic "Gitter"

1

Sandel, David. "Messtechnische Charakterisierung optischer Bragg-Gitter /." Aachen : Shaker, 1998. http://bvbr.bib-bvb.de:8991/F?func=service&doc_library=BVB01&doc_number=008037156&line_number=0001&func_code=DB_RECORDS&service_type=MEDIA.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Clausnitzer, Tina. "Kontrolle der Beugungseffizienzen dielektrischer Gitter." Braunschweig Braunschweig-Verl, 2007. http://www.braunschweig-verlag.de.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Kürzinger, Werner. "Untersuchung der Vakuumpolarisation auf dem Gitter." [S.l. : s.n.], 2001. http://www.diss.fu-berlin.de/2001/220/index.html.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Rosenberger, Manuel [Verfasser]. "Polymere planare Bragg-Gitter / Manuel Rosenberger." Aachen : Shaker, 2018. http://d-nb.info/1162794216/34.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Brüning, Eva Maria. "Kernspinresonanzuntersuchungen in Cer-basierten Kondo-Gitter-Systemen." Berlin mbv, Mensch-und-Buch-Verl, 2009. http://d-nb.info/1000881385/04.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Henn, Andreas [Verfasser]. "Hermitesche Gitter und der Nachbarschaftsoperator / Andreas Henn." Aachen : Hochschulbibliothek der Rheinisch-Westfälischen Technischen Hochschule Aachen, 2014. http://d-nb.info/1048670619/34.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Wanka, Rolf. "Paralleles Sortieren auf mehrdimensionalen Gittern /." Aachen : Shaker, 1995. http://bvbr.bib-bvb.de:8991/F?func=service&doc_library=BVB01&doc_number=017006701&line_number=0001&func_code=DB_RECORDS&service_type=MEDIA.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Vallentin, Frank. "Sphere coverings, lattices, and tilings (in low dimensions)." [S.l. : s.n.], 2003. http://deposit.ddb.de/cgi-bin/dokserv?idn=970027842.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Müller, Benjamin [Verfasser]. "Algebraische Mehrgitterverfahren, Eigenlöser und Gitter-QCD / Benjamin Müller." Mainz : Universitätsbibliothek Mainz, 2018. http://d-nb.info/1156810167/34.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Mense, Christian. "Konvergenzanalyse von algebraischen Mehr-Gitter-Verfahren für M-Matrizen." [S.l.] : [s.n.], 2007. http://opus.kobv.de/tuberlin/volltexte/2007/1658.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Books on the topic "Gitter"

1

1789-1866, Lenné Peter Joseph, Kubitz Gisela, and Kubitz Ernst-Hermann, eds. Peter Lenné hinter dem grünen Gitter! Edition Hentrich, 1989.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

G, Julio Oliva. Informe Gitter: Los criminales tienen nombre. Editorial Siglo XXI, 2003.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Helmut, Günther. Grenzgeschwindigkeiten und ihre Paradoxa: Gitter, Äther, Relativität. Teubner, 1996.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Gitter: Zäune, Geländer und Gestänge aus Stahl. DVA, 1987.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Weiss, Jan-Philipp. Numerical analysis of lattice Boltzmann methods for the heat equation on a bounded interval. Univ.-Verl. Karlsruhe, 2006.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Ohl, Helmut. Aktion Gitter: Der Reichstagsabgeordnete August Steufert ; ein deutsches Schicksal. Ostsee, 1994.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Malachi, Miriam. Unfolding worlds: Japanese screens from the Gitter-Yelen collection. Edited by Muzeʼon Yiśraʼel (Jerusalem). The Israel Museum, 2014.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Friedrich, Verena. Johann Georg Oegg: Die schmiedeeisernen Gitter der Fürstbischöflichen Residenz zu Würzburg. Freunde Mainfränkischer Kunst und Geschichte, 1993.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

1930-, Gitter Wolfgang, Heinze Meinhard, and Schmitt Jochem, eds. Festschrift für Wolfgang Gitter: Zum 65. Geburtstag am 30. Mai 1995. Chmielorz, 1995.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Charlotte, Blauensteiner, Nickl Peter, and Galerie Handwerk (Munich Germany), eds. Zäune, Gitter, Tore: Eine Ausstellung der Handwerkspflege in Bayern im März 1986. Bayerische Handwerkstag, 1986.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Book chapters on the topic "Gitter"

1

Wolfart, Jürgen. "Gitter." In Einführung in die Zahlentheorie und Algebra. Vieweg+Teubner, 2011. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-8348-9833-3_8.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Dudley, Underwood. "Einige Gitter." In Die Macht der Zahl. Birkhäuser Basel, 1999. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-0348-5086-5_24.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Westermann, Thomas. "Randangepasste Gitter." In Modellbildung und Simulation. Springer Berlin Heidelberg, 2010. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-05461-7_3.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Kowalsky, Wolfgang. "Reziprokes Gitter." In Dielektrische Werkstoffe der Elektronik und Photonik. Vieweg+Teubner Verlag, 1994. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-84838-3_3.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Westermann, Thomas. "Randangepasste Gitter." In Modellbildung und Simulation. Springer Berlin Heidelberg, 2021. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-662-63045-7_3.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Heywang, Walter, and Hans Wolfgang Pötzl. "Das gestörte Gitter." In Bänderstruktur und Stromtransport. Springer Berlin Heidelberg, 1991. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-84337-2_4.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Scholz, Daniel. "Gitter-Gas-Modell." In Springer-Lehrbuch. Springer Berlin Heidelberg, 2014. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-642-45131-7_7.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Becker, Ernst, and Eckart Piltz. "Strömungsmaschinen; Drallsatz; Gitter." In Übungen zur Technischen Strömungslehre. Vieweg+Teubner Verlag, 1991. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-91794-2_5.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Massa, Werner. "Das reziproke Gitter." In Kristallstrukturbestimmung. Vieweg+Teubner, 2009. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-8348-9593-6_4.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Massa, Werner. "Das reziproke Gitter." In Teubner Studienbücher Chemie. Vieweg+Teubner Verlag, 1994. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-663-10567-1_4.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Conference papers on the topic "Gitter"

1

Romero, Ricardo, Esteban Parra, and Sonia Haiduc. "Experiences Building an Answer Bot for Gitter." In ICSE '20: 42nd International Conference on Software Engineering. ACM, 2020. http://dx.doi.org/10.1145/3387940.3391505.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Shi, Lin, Xiao Chen, Ye Yang, et al. "A first look at developers’ live chat on Gitter." In ESEC/FSE '21: 29th ACM Joint European Software Engineering Conference and Symposium on the Foundations of Software Engineering. ACM, 2021. http://dx.doi.org/10.1145/3468264.3468562.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Melnikov, Denis. "Preparatory Numerical Analysis of Future Space Experiments Influenced by j-gitter." In 54th International Astronautical Congress of the International Astronautical Federation, the International Academy of Astronautics, and the International Institute of Space Law. American Institute of Aeronautics and Astronautics, 2003. http://dx.doi.org/10.2514/6.iac-03-j.2.04.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Strack, S., J. R. Weidner, T. Bosselmann, M. Villnow, and M. Willsch. "2.4.1 Faseroptische Bragg-Gitter-Sensorarrays zur Ausnutzungssteigerung großer Turbogeneratoren durch direkte Erfassung der Wicklungstemperatur auf Hochspannungspotential." In 16. GMA/ITG-Fachtagung Sensoren und Messsysteme 2012. AMA Service GmbH, Von-Münchhausen-Str. 49, 31515 Wunstorf, Germany, 2012. http://dx.doi.org/10.5162/sensoren2012/2.4.1.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Gonzalez, Ana M., Mariana L. Manrique, Lukasz Swiech, et al. "Abstract 3643: INCAGN1876, a unique GITR agonist antibody that facilitates GITR oligomerization." In Proceedings: AACR Annual Meeting 2017; April 1-5, 2017; Washington, DC. American Association for Cancer Research, 2017. http://dx.doi.org/10.1158/1538-7445.am2017-3643.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Chalhub, D. J. M. N., L. A. Sphaier, and L. S. de B. Alves. "Hybrid Eigenfunction-Discretization Methodology for Solving Convective Heat Transfer Problems." In ASME 2012 Heat Transfer Summer Conference collocated with the ASME 2012 Fluids Engineering Division Summer Meeting and the ASME 2012 10th International Conference on Nanochannels, Microchannels, and Minichannels. American Society of Mechanical Engineers, 2012. http://dx.doi.org/10.1115/ht2012-58336.

Full text
Abstract:
This paper presents a novel methodology for the solution of problems that include diffusion and advection effects, as naturally occur in convective heat transfer problems. The methodology is based on writing the unknown temperature field in terms of eigenfunction expansions, as traditionally carried-out with the Generalized Integral Transform Technique (GITT). However, a different approach is used for handling advective derivatives. Rather than transforming the advection terms as done in traditional GITT solutions, upwind discretization schemes (UDS) are used prior to the integral transformation. With the introduction of upwind approximations, numerical diffusion is introduced, which can be used to reduce unwanted oscillations that arise at higher Péclet values. This combined methodology is termed the GITT-UDS for convective problems. The procedure is illustrated for a simple case of one-dimensional Burgers’ equation with temperature-dependent velocities. Numerical results are calculated, showing that augmenting the upwind approximation parameter can effectively reduce solution oscillations for higher Péclet values.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Zappasodi, Roberta, Heidi Heath, Yang Zhang, et al. "Abstract 2402: GITR cancer immunotherapy: Epitope swapping of anti-GITR TRX518 to inform functional translatability from mouse to human." In Proceedings: AACR Annual Meeting 2019; March 29-April 3, 2019; Atlanta, GA. American Association for Cancer Research, 2019. http://dx.doi.org/10.1158/1538-7445.sabcs18-2402.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Zappasodi, Roberta, Heidi Heath, Yang Zhang, et al. "Abstract 2402: GITR cancer immunotherapy: Epitope swapping of anti-GITR TRX518 to inform functional translatability from mouse to human." In Proceedings: AACR Annual Meeting 2019; March 29-April 3, 2019; Atlanta, GA. American Association for Cancer Research, 2019. http://dx.doi.org/10.1158/1538-7445.am2019-2402.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Wang, Min, Fiore Cattaruzza, Pete Yeung, et al. "Abstract 5621: Prevalence of GITR expression and pharmacodynamic (PD) biomarkers in syngeneic tumor models treated by a GITR agonist (GITRL-Fc)." In Proceedings: AACR Annual Meeting 2017; April 1-5, 2017; Washington, DC. American Association for Cancer Research, 2017. http://dx.doi.org/10.1158/1538-7445.am2017-5621.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Yang, Teddy, Ken Dai, Dongxu Wang, Qianqian Qi, and Hu Liu. "Abstract 3265: Anti-GITR agonist antibody for cancer immunotherapy." In Proceedings: AACR Annual Meeting 2020; April 27-28, 2020 and June 22-24, 2020; Philadelphia, PA. American Association for Cancer Research, 2020. http://dx.doi.org/10.1158/1538-7445.am2020-3265.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Reports on the topic "Gitter"

1

Lamothe, D. Indices et gites de minéraux. Natural Resources Canada/ESS/Scientific and Technical Publishing Services, 2007. http://dx.doi.org/10.4095/223375.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Auclair, M., and M. Gauthier. Eastern Metals Un Gite a Ni - Cu - Zn - Co - Au Au Sein D'une Serpentinite Alteree [Listwaenite]. Natural Resources Canada/ESS/Scientific and Technical Publishing Services, 1990. http://dx.doi.org/10.4095/130892.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Sommerseth, Rita. Pårørendesamtalen: En kvalitativ studie av profesjonsutøveres erfaringer med samtaler hvor pårørende søker hjelp. University of Stavanger, 2013. http://dx.doi.org/10.31265/usps.235.

Full text
Abstract:
PårørendeSenteret har gitt Programområdet pårørendeforskning, ved Universitetet i Stavanger, i oppdrag å utføre en undersøkelse av pårørendesamtalen. Tema i undersøkelse er knyttet til:  Hvem er de pårørende og hvorfor søker de hjelp  Å være pårørende er både en ressurs og en byrde  Samtalen som redskap i profesjonsfag som helse- og omsorgsfagene  Ulike typer teoretisk påvirkning i forhold til pårørendesamtalen Det legges særlig vekt på:  Konstruerte case som eksempler på tilnærmingsmåter i pårørendesamtalen  Tilnærming i prosesser med livsproblemer eksemplifisert med casene.  Har rammebetingelse betydning for samtalen  Skillelinjer mellom samtaler ved Pårørendesenteret og samtaler i helseinstitusjoner  Klientifisering av pårørende De pårørende søker hjelp for egen del fordi de har en nærstående person som er fysisk eller psykisk syk, har en funksjonsnedsettelse eller et rusmisbruk. Eller at de får for lite eller for dårlig informasjon fra hjelpeapparatet eller de ikke vet at det er informasjon og få, eller at hjelpeapparatet viser for liten forståelse for deres situasjon, eller at de ikke finner frem til relevant hjelpeinstans. Pårørendesamtalen ser ut for å ha sitt utspring i generell profesjonsteori fra helse- og sosialfagene, men er påvirket av rådgivningsteori, teori om støttesamtaler, kriseteori, terapeutiske samtaler og annen teoretisk og klinisk bagasje den enkelte har i sin bakgrunn. Brukermedvirkning er sentralt. Profesjonsutøverne møter en stor variasjon av problemer i samtalene, noe som krever gode kommunikasjonsferdigheter og kjennskap til hjelpeapparatet. Det er sentralt for profesjonsutøverne og «skreddersy» tilbudet til den enkelte. Det presenteres seks konstruerte case og tilnærmingsmåter for samtaler. I en analyse og tolkning av tilnærmingsmåtene prøver en å vise hvordan profesjonsteori kan anvendes for å forstå pårørende, men og for å vise at casene representerer flere utfordringer enn det som er vist i det enkelte case. Forskjellene i de organisatoriske forholdene for Pårørendesenteret og helseinstitusjoner og kommuner skaper ulike betingelser for pårørendesamtalen. Det kan se ut som uavhengighet i forhold til hjelpeapparatet er viktig når en skal hjelpe pårørende med og «forhandle frem» ulike tilbud.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Tengesdal, Morten. Frå transistor til datamaskin. University of Stavanger, 2018. http://dx.doi.org/10.31265/usps.196.

Full text
Abstract:
Dette skrivet prøver å gi ei forståing av korleis datamaskinar er oppbygde og virkar. Ein ser også på korleis ein kan programmera mindre datamaskinar brukte til styring og overvaking av prosessar. Skrivet er laga for bruk i emnet Datamaskinarkitektur ved Universitetet i Stavanger (UiS). Det kan også brukast til å gi ei innføring i digitalteknikk generelt og som ein del av dette, mikroprosessoren sin struktur og virkemåte. Ein får også ei innføring i grunnlaget for konstruksjon av datamaskinar. Ein har prøvd å gjera framstillinga kort og klar. Hovudfokus er på dei ulike byggjesteinane i ein datamaskin og korleis digitalteknikk blir praktisert i dag. Mykje av den klassiske digitalteknikken som manuell logikkonstruksjon med enkle portar av ein type, manuell optimalisering av logikk vhja. Karnaugh-diagram og konstruksjon av tilstandsmaskinar basert på J-K-vipper er tillagt redusert vekt samanlikna med vanlege lærebøker. Utviklingsprosjekt i dag tar stort sett utgangspunkt i programmerbar elektronikk. Mange klassiske metodar er her innbakt i utviklingsverktøyet ein bruker, eller blir realisert på andre måtar. Tema som logikkoptimalisering er likevel tatt med til ein viss grad der dette høyrer heime. Emnet Datamaskinarkitektur kom inn som ein obligatorisk del av bachelorstudia i data og elektro ved UiS hausten 2013. Læringsmåla for desse bachelorstudia kan formulerast som vist i det følgjande. Studentane skal som ferdige ingeniørar i data vera i stand til å: - Forstå ulike typar operativsystem. - Spesifisera, utvikla og testa objektorienterte datasystem. - Utnytta kjente algoritmer og datastrukturar til å løysa konkrete datatekniske problem. - Utvikla og bruka databaser. - Planleggja og driva datasystem. - Vurdera og utvikla nettbaserte dataløysinger. Studentane skal som ferdige ingeniører i elektro vera i stand til å: - Analysera og konstruera mikroprosessorbaserte system og programvare for desse. - Vurdera måletekniske løysingar for ei gitt oppgåve. - Vurdera komponentar og metodar for overvaking og automatisering av prosessar og produksjonslinjer. - Konstruera og programmera PLS- baserte styringssystem. - Utvikla diskrete algoritmer for regulerings- og signalbehandlingsformål. Ei solid forståing av korleis ein datamaskin er oppbygd og virkar er eit grunnleggjande vilkår for dei fleste av desse måla. Skrivet blir som vist gjort tilgjengeleg under ein såkalla Creative Common-lisens. Dette gir brei tilgang og gjer det i tillegg mogleg å byggja på eit stort tilfang av materiell som er gjort tilgjengeleg under same lisens, f.eks. frå den store dugnadsbasen Wikimedia. I tillegg er det i skrivet brei bruk av referansar til utdjupande stoff på internett. Ein del av stoffet på mikroprosessorar og datamaskinkonstruksjon er basert på skrivet som blei laga for eit tidlegare datamaskinemne ved UiS. I tillegg er vedlegg A.1 basert på forelesingsnotat i digitalteknikk frå 2009 av Trygve Eftestøl, UiS. Desse notata innheldt også handteikna skisser av Tom Ryen, UiS. Elles har Jon Fidjeland, UiS, kome med mange verdifulle kommentarar undervegs i arbeidet. Sidan oppstarten i 2013 har rundt 400 studentar tatt emnet Datamaskinarkitektur, og spørsmåla og kommentarane frå dei har påverka utviklinga av skrivet gjennom desse åra. Skrivet er norsk. Engelske omgrep blir sett i hermeteikn viss dei blir nytta åleine og i parentes når dei blir viste saman med norsk utgåve av nemninga.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Aas, Randi Wågø, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, Lise Haveraaen, and Åsa Sjøgren. Alkoholbruk og alkoholkultur i en transportbedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.212.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik &amp; Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders &amp; Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter1 pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg &amp; Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger &amp; Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som &gt;6 enheter) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema &amp; Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell &amp; Frone, 1990; Henderson, Hutcheson &amp; Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen &amp; Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames &amp; Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat transportbedrift. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av temaene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Thørrisen, Mikkel Magnus, Hildegunn Sagvaag, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, and Randi Wågø Aas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig myndighetsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.214.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik &amp; Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders &amp; Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter[1] pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg &amp; Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger &amp; Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema &amp; Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell &amp; Frone, 1990; Henderson, Hutcheson &amp; Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen &amp; Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames &amp; Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Aas, Randi Wågø, Lise Haveraaen, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i et offentlig forvaltningsorgan: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.215.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik &amp; Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders &amp; Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg &amp; Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger &amp; Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema &amp; Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell &amp; Frone, 1990; Henderson, Hutcheson &amp; Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen &amp; Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames &amp; Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet et offentlig forvaltningsorgan. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Haveraaen, Lise, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, Hildegunn Sagvaag, and Lisebet Skeie Skarpaas. Alkoholbruk og alkoholkultur i en industribedrift: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.216.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik &amp; Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemstillinger (Babor, Higgins-Biddle, Saunders &amp; Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor mfl. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke og individuelle. I Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg &amp; Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver situasjon kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger &amp; Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som kan resultere i sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema &amp; Rahkonen, 2009) eller sykenærvær, dvs. å være på jobben uten å kunne yte som normalt. Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler, og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da utenfor primærarbeidstiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Bruk av alkohol skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell &amp; Frone, 1990; Henderson, Hutcheson &amp; Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen &amp; Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames &amp; Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen industrien. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) forventninger til alkoholbruk, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der ansatte eksponeres for alkohol.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Nordaune, Kristin, Lisebet Skeie Skarpaas, Lise Haveraaen, Randi Wågø Aas, Mikkel Magnus Thørrisen, and Hildegunn Sagvaag. Alkoholbruk og alkoholkultur innen olje- og gassnæringen: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.220.

Full text
Abstract:
Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik &amp; Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005). Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders &amp; Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg &amp; Lie, 2004). Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger &amp; Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema &amp; Rahkonen, 2009). Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016). I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert. Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell &amp; Frone, 1990; Henderson, Hutcheson &amp; Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen &amp; Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames &amp; Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk. Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
You might also be interested in the extended bibliographies on the topic 'Gitter' for particular source types:
Journal articles Dissertations / Theses Books
We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!

To the bibliography