Academic literature on the topic 'Instrumentering'

Wild reindeer in Norway, presently (winter 2005-06) numbering some 25 000 animals, are found in 23 more or less separated areas in the mountainous southern part of the country (see map in appendix). All herds are hunted and management is organized in close cooperation between owner organizations and state agencies. I will provide a historical review of the wild reindeer management and research in Norway and conclude with the present situation. We identify 3 types of wild reindeer on basis of their origin: (1) the original wild reindeer with minor influence from previous domestic reindeer herding activities (Snøhetta, Rondane and Sølenkletten), (2) wild reindeer with some influx of animals from past domestic reindeer herding in the area (Nordfjella, Hardangervidda, Setesdal-Ryfylke) and (3) feral reindeer with a domesticated origin (reindeer released or escaped from past reindeer husbandry units; Forolhogna, Ottadalen North and Ottadalen South, Norefjell-Reinsjøfjell and several smaller areas). In Norway, genetic origin (wild or domesticated), body size and reproductive performance of reindeer differ among areas. Feral reindeer have higher body weights and enjoy higher reproductive rates than their originally wild counterparts. These differences may partially be explained by differences in food quality and availability among the populations. However, there is a growing suspicion that other explanatory factors are also involved. Wild reindeer are more vigilant and show longer fright and flight distances than feral reindeer. Number of animals harvested was 4817, or ca. 20% of the total population in 2005, but varies between 40% in feral reindeer areas to below 20% in some of the "wild" reindeer areas. Causal factors behind this variation include differences in age at maturation, postnatal calf mortality and herd structure. The Norwegian Institute for nature research (NINA) in cooperation with the Directorate for nature management (DN) allocate considerable resources to monitoring 36 wild reindeer herds and pastures, especially winter pastures. A total of 8 wild reindeer areas are monitored annually (the monitoring program was initiated in 1991), recording calf recruitment rates in nursery bands in June/July from aerial photographs and herd composition from ground counts of rutting groups in September/October. Carcass weights and mandibles are sampled at regular intervals from harvested animals in the same areas in order to investigate reindeer body weight development. The botanical part of the monitoring program is concentrated on renewal growth of lichen in areas under variable reindeer grazing pressure, and annual measurements of radiocesium load in plants and reindeer meat from fall-out areas following the Chernobyl accident in 1986. Reindeer research relating to the wild reindeer herds in southern Norway is mainly conducted by NINA in Trondheim and the Biology Institute, University of Oslo. Most mountain ranges and wild reindeer populations in Norway are experiencing an increase and expansion of human use, including infrastructure such as road and power-lines, and private cabins, tourism/recreation, etc. Present research activities focus on wild reindeer area use, behaviour and activity budgets in selected areas on a 24 hour and a seasonal basis by use of GPS-technology. An important part of the ongoing projects emphasizes a close monitoring and investigation of reindeer behaviour and activity in relation to human activities and infrastructure. Furthermore, development and quality control of methods for measurement of response towards anthropogenic activities and population reproduction and early calf mortality are included in the research activities.Villrein i Norge; Populasjonsøkologi, forvaltning og jaktAbstract in Norwegian / Sammendrag: Villreinen i Norge utgjør i 2005-06 en vinterbestand på ca. 25 000 dyr fordelt på 23 stort sett isolerte villreinområder (kart i appendiks) som jaktelig sett forvaltes enkeltvis og i et samarbeid mellom rettighetshavere og statlige forvaltningsorganer. Presentasjonen gir en historisk fremstilling av villreinforvaltningen i Norge og den forskningsutvikling som ligger bak dagens situasjon. Vi har 3 typer villrein i Norge: (1) den opprinnelige med liten tamreininnblanding karakterisert ved områdene Snøhetta, Rondane og Sølenkletten, (2) villrein med varierende innslag av tamreinpåvirkning (Nordfjella, Hardangervidda, Setesdal-Ryfylke) og (3) villrein med tamreinopphav (dvs. forvillet tamrein; Forolhogna, Ottadalen Nord og Ottadalen Syd, Norefjell-Reinsjøfjell og en rekke mindre områder). Reinens kroppsvekter i kategori 3-områdene er vesentlig høyere enn de i kategori 1 og 2. Forskjeller i beiteforhold områdene i mellom er nok medvirkende årsak, men adferdsundersøkelser som omfatter vaktsomhetsadferd og frykt- og fluktadferd i ulike områder tyder på at vaktsomhet og aktivitetsmønster kan være andre viktige påvirkningsfaktorer. Avkastningen i form av felte dyr var i 2005 ca. 20% av samlet vinterbestand, men varierer mellom 40% i områder der kroppsvektene er store til under 20% der reinen har lavere kroppsvekter. Forklaringsfaktorer omfatter forskjeller knyttet til alder for kjønnsmodning og reproduksjon, postnatal kalvedødlighet og kjønns- og alderssammensetning i de ulike villreinområdene. Norsk villreinforvaltning i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA)/Direktoratet for naturforvaltning (DN) satser store ressurser på overvåkning av villrein og deres beiter, særlig vinterbeiter. Til sammen 7 spesielt utvalgte villreinområder overvåkes årlig (start 1991) med flyfotografering av fostringsflokker i juni/juli for å bestemme kalvetilvekst og bakkeregistreringer om høsten for å bestemme bestandsstruktur. Med jevne mellomrom innsamles også kjever og slaktevekter fra høstjakten for å vurdere reinens kondisjonsutvikling i overvåkningsområdene. I den botaniske del av overvåkningsaktivitetene måles gjenvekst av lav i områder utsatt for vekslende beitepress og radiocesiumbelastningen etter Tsjernobylulykken i 1986 i næringsplanter og i kjøttprøver fra felt villrein i de områdene som ble hardest rammet av nedfall. Villreinforskningen er særlig lokalisert til NINA og Universitetet i Oslo. Forskningsaktivitetene omfatter måling av reinens adferd og aktivitet gjennom døgnet og dyrenes sesongmessige områdebruk i relasjon til menneskelig infrastruktur i utvalgte områder ved hjelp av bl.a. GPS-instrumentering og utvikling og kvalitetskontroll av metodeverktøy til bestemmelse av reproduksjon og tidlig kalvedødlighet.

Målet med prosjektet var å finne og teste alternative måter for overvåkning av lange borstenger. Det har i en tidligere rapport med navn ”Innvendig maskinering av jetmotorakslinger” blitt drøftet bruken av strekklapper til dette formålet. Her er det fortatt enkle tester med en stål-aksling, noe som førte til relativt gode resultater. Hensikten med dette prosjektet var derfor å videreutvikle denne idéen, og å lage et system som kunne testes på en borstang i en innvendig bearbeidings-operasjon. For å komme frem til et resultat ble det sett på oppbygningen og de strukturelle utfordringene på stangen og i systemet som skulle bygges, deretter ble det blitt gjort et studie av strekklapper. Dette har ført til at det er blitt bygd to små billige systemer for å teste hvilke problemstillinger som er aktuelle for det fremtidige systemet. Her er det funnet klare svar på hvilke deler i dette systemet som ikke var gode nok, nemlig oppløsning i ADCen (analog til digital konverter) og overføringshastigheten til styring eller PC. På samme tid har det blitt bygd et system med basis i LabView og National Instruments-deler. Dette systemet hadde en rekke svakheter som er bemerket i oppgaven. Systemet ble testet med tre forskjellige kutt og to forskjellige skjær. Ut fra disse tester er det gjort et studie av hvordan systemet kan kobles opp mot en maskinstyring, da det i alle tester er satt opp en kobling inn til en datamaskin, som grafisk viser strekk, omregning til akselerasjon og frekvensplanet. Fra de observasjoner og den kunnskapen som er gitt fra prosjektet har det blitt foreslått videre arbeid som kan gjøres for å utnytte og forbedre det arbeid som allerede er gjort, slik at systemet kan implementeres i en praktisk produksjons situasjon.

Denna uppsats handlar om huruvida instrumentering i filmmusik har en betydelse för hur vi tolkar en berättelse. Syftet med uppsatsen är att försöka bidra med en ökad förståelse för hur instrumenteringen i musik till bild påverkar narrativet själv. I undersökningen ingick 40 personer från Högskolan Dalarna och de fick göra ett lyssningstest med tillhörande enkät med både slutna och öppna frågor. Testdeltagarna fick se tre versioner av ett klipp ur filmen Into the Wild. En version var tyst, till de andra två hade författaren själv komponerat ett musikstycke, som instrumenterats på två olika sätt, en version med stråkar och en version med populärmusiksintrument. Musiken i sig är alltså likadan i båda versionerna, det enda som skiljer är vilka instrument som spelar. I resultatet redovisas både kvantitativa och kvalitativa data som ger en inblick i hur instrumenteringen påverkar publikindividen. Undersökningen visade att vissa instrument har en högre betydelsepotential för vissa känslor, version stråkar visade på hög potential för att förmedla heroiska känslor och version populär visade på en tolkning som lutade mer åt tuffa, hårda känslor. Vidare förklaras även hur subjektiv en tolkning av ett klipp kan vara med hänsyn till instrumenteringen.

Gjemnessundbrua og Bergsøysundbrua på Europavei E39 i Møre og Romsdal, skal instrumenteres for identifikasjon av strukturelle og dynamiske egenskaper. Denne rapporten omhandler dokumentasjon og beskrivelse av det utførte arbeidet ved monteringen av måleutstyret. Det er også gjort analyser av de ulike konstruksjonsdelene akselerometersensorer og anemometre er montert på. Til slutt er de initielle responssignalene fra systemet behandlet, der egenfrekvenser og dempningsegenskaper til bruene blir estimert.Systemet som er montert på de to bruene består av både akselerometre og anemometre. Gjemnessundbrua instrumenteres med syv målenoder av to akselerometre per node, og Bergsøysundbrua instrumenteres med fire noder av to akselerometre. I tillegg monteres det opp ett anemometer per bru nær midten av bruspennet.Mulige forstyrrelser i vindmålinger og måling av uinteressante akselerasjoner er kartlagt for å ha en bred informasjonsbase å basere måleresultatene på. Dette innebærer mulige måleforstyrrelser av vindhastigheter blant annet grunnet lokale vibrasjoner fra konstruksjonsdelene anemometeret er montert i, og kartlegging av de lokale egenfrekvensene til konstruksjonsdelene akselerometrene er montert på. For å kunne kartlegge disse forstyrrelsene er det gjennomført ulike analyser og forsøk. Anemometrene monteres med en utkragende brakett fra hengestengene på Gjemnessundbrua, og fra lysmaster på Bergsøysundbrua. Disse brakettene er analysert for å identifisere egenfrekvenser, dempningsegenskaper og respons fra vindlaster. Brakettene hadde i utgangspunktet en svært lav dempningsgrad, og dette har blitt adressert i denne oppgaven. Det er innført dempningstiltak ved å benytte gummimaterialer ved taktiske steder i konstruksjonen slik at dempningen økes. Det er gjort vibrasjonsforsøk for ulike gummimengder for å se hvilken effekt en øket mengde av det viskoelastiske materialet vil ha på konstruksjonens dempningsegenskaper. Akselerometrene på Gjemnessundbrua er montert på tverrskott inne i brukassen i hovedspennet. For å kunne gjenkjenne responsen som skyldes lokale vibrasjoner er det gjort FEM-analyser av disse skottene. Det er også gjennomført vibrasjonstester av tverrskottene for å verifisere disse analysene. Akselerometrene på Bergsøysundbrua er montert på undergurtene av fagverket. Det er også gjort analyser av disse fagverksstavene for å estimere egenfrekvensene som skyldes lokal vibrasjon av disse konstruksjonsdelene.Vindmålingsforstyrrelsene som kan forventes grunnet lokal strukturell vibrasjon ligger noe høyere enn presisjonen til anemometeret, og ved ekstreme vindforhold vil det kunne forventes vesentlige forstyrrelser. Dette er et større problem der anemometrene monteres i lysmaster på Bergsøysundbrua enn for hengestengene på Gjemnessundbrua. Når det gjelder egenfrekvensene til lokal vibrasjon av konstruksjonsdelene akselerometrene monteres på, ligger disse betraktelig høyere enn de interessante egenfrekvensene for global vibrasjon av bruene. Frekvensdelen av responssignalene der disse frekvensene vil blande seg inn i de globale egenfrekvensene til bruene kan dermed lett filtreres ut ved signalbehandlinger.De første responssignalene fra systemet er analysert. Her benyttes peak picking-metoden for å trekke ut mulige egenfrekvenstopper av auto-spektraltettheter fra responssignalene. Disse spektraltetthetene estimeres ved bruk av både Welch metode og Burgs metode. Videre knyttes de målte egenfrekvensene opp imot frekvensene beregnet i tidligere FEM-analyser av bruene, og verifiseres ved å kreve en høy koherens og fasevinkler nær 0 eller 180 grader mellom to ulike signaler. Basert på disse analysene viser det seg at de målte egenfrekvensene stemmer relativt godt med de tidligere beregnede frekvensene. Dette er spesielt tilfellet for Gjemnessundbrua, men også egenfrekvensene til Bergsøysundbrua ligger relativt nærme de modellerte frekvensene.

<p>Målet med CyberSwan er å lage en generell plattform for et autonomt ubemannet fly. Gjennom arbeidet som er beskrevet i denne rapporten er det kommet frem til et egnet instrumenteringsplattform for CyberSwan. Med instrumenteringssystemet som er beskrevet, styres flyet i utgangspunktet manuelt, men med en bryter på en manuell modellflyradiosender settes flyet i autonom modus. CyberSwan styrer seg selv så lenge denne bryteren holdes inne. Instrumenteringssystemet er bygget rundt en PC/104 plattform som består av en PC/104 CPU enhet med lagring på et 2.0 GB Compact Flash-kort. Det er utviklet et IO-kort til PC/104 enheten som gjør det mulig å koble til IMU, GPS, pitotrør, mottager for manuell styring og seks servoer til alle rorene og fartsregulator i CyberSwan. Strømforsyningen til instrumenteringssystemet er også lagt på dette IO-kortet. Styringssystemet kjøres på PC/104 enheten under Linux. Det er lagt inn programvare som gjør det mulig å overføre filer og starte opp styressystemet over Ethernet. Det er utviklet en plattform i Simulink hvor CyberSwan sitt styresystem kan legges til. Denne plattformen inneholder blokker som kommuniserer med alle IO-enhetene i CyberSwan. Denne plattformen er godt beskrevet sammen med utviklingsmiljøet som ble brukt på arbeidsstasjonen. CyberSwan sin viktigste målenhet er IMU. IMUen gir tilstrekkelig informasjon til at CyberSwan sitt styresystem kan stabilisere flyet mot en gitt retning. Denne IMUen er testet med gode resultater sammen med utviklet pådragsorgan til servoene under autonom flyvning. Det er funnet frem til en GPS-modul som egner seg i CyberSwan. Modulen er liten og enkel å bruke, og den er integrert i plattformen i Simulink. Det er også funnet frem til en trykksensor som egner seg å bruke i et pitotrør for måling av hastighet. Denne målingen er ikke fullstendig integrert i instrumenteringssystemet, men trykkmåleren er testet og det er laget tilkobling til trykksensoren på IO-kortet. Det er laget en mottaksenhet for seks servosignaler som er integrert i plattformen i Simulink. Når en modellflymottager kobles til disse inngangene, får styresystemet tilgang til servopådragene under manuell styring. Styresystemet vil dermed til en hver tid kjenne servoenes posisjon selv under manuell styring. En komponent på IO-kortet fungerer ikke som forventet slik at en ikke får utnyttet det fulle potensiale IO-kortet har. Komponenten gjør at det ikke er mulig å måle manuelle servosignaler fra mottager under autonom flyvning. Dette er ikke kritisk for å kunne fly autonomt, men gir begrenset loggemuligheter og kompliserer bruken av CyberSwan. Denne enheten bør derfor byttes ut med en annen enheten i et eventuelt oppfølgingsprosjekt. Det gjenstår en del arbeid for å fullføre integreringen av alle målingene i CyberSwan sitt instrumenteringssystem, men grunnlaget er lagt og resultatene viser at de delene som er fullført, fungerer som forventet.</p>

I denne oppgaven er det presentert instrumentering og reguleringssystem av produksjonsprosess for plankton. Systemet er utviklet og implementering med to tanker for produksjon av planktonet rotatorier. PC brukes som styresystem og grensesnitt mot bruker. Regulering av rotatorietetthet med en ny strategi for tilf&#248;rsel av f&#244;r og vann er implementert og testet. Systemet fungerte tilfredsstillende foruten den nye strategien som trenger mer testing for &#229; fungere optimalt.

Effektiviteten av automatiserade reningsprocesser inom avloppsreningsverk beror ytterst på kvaliteten av de mätdata som fås från installerade instrument. Givarfel påverkar verkens styrning och är ofta anledningen till att olika reglerstrategier fallerar. Idag saknas standardiserade riktlinjer för hur instrumenteringsarbetet på svenska reningsverk bör organiseras vilket ger begränsade förutsättningar för reningsverken att resurseffektivt nå sina utsläppskrav. Mycket forskning har gjorts på att optimera olika reglerstrategier men instrumentens roll i verkens effektivitet har inte givits samma uppmärksamhet. Syftet med detta examensarbete har varit att undersöka hur instrumentering på reningsverk kan organiseras och struktureras för att säkerställa mätdata av god kvalitet och att undersöka effekter av givarfel på reningsprocessen. Inom arbetet genomfördes en litteraturstudie där instrumentering på reningsverk under-söktes. Effekter av givarfel på reningsprocessen undersöktes genom att simulera en fördenitrifikationsprocess i Benchmark Simulation Model no. 2 där bias och drift implementerades i olika givare. Simuleringar visade att positiva bias (0,10–0,50 mg/l) i en ammoniumgivare inom en kaskadreglering bidrar till att öka luftförbrukningen med cirka 4–25 %. Vidare resulterade alla typer av fel i DO-givare i den sista aeroba bassängen i en markant större påverkan på reningsprocessen än samma fel i DO-givare i någon av de tidigare aeroba bassängerna. Om den sista aeroba bassängen är designad för att hålla lägre syrehalter är DO-givaren i den bassängen den viktigaste DO-givaren att underhålla. Positiva bias (200–1 000 mg/l) i TSS-givare som används för att styra uttaget av överskottsslam bidrog till kraftiga ökningar av mängden ammonium med cirka 29–464 % i utgående vatten. Negativ drift i DO-givare visade att stora besparingar i luftningsenergi, cirka 4 %, var möjliga genom ett mer frekvent underhåll av DO-givarna. Huruvida ett instrument lider av ett positivt eller negativt givarfel, bias eller drift, kommer att påverka hur mycket och i vilken mån reningsprocessen påverkas. Studien av givarfel visade att effekten av ett positivt eller ett negativt fel varierade och att effekten på reningsprocessen inte var linjär. Effekten av givarfel på reningsprocessen kommer i slutändan att bero på den implementerade reglerstrategin, inställningar i regulatorerna och på den styrda processen.<br>The effectiveness of automated treatment processes within wastewater treatment plants ultimately depend on the quality of the measurement data that is given from the installed sensors. Sensor faults affect the control of the treatment plants and are often the reason different control strategies fail. Today there is a lack of standardized guidelines for how to organize and work with online sensors at Swedish wastewater treatment plants which limits the opportunities for treatment plants to reach their effluent criteria in a resource efficient manner. Much research has been done on ways to optimize control strategies but the role of sensors in the efficiency of the treatment plants has not been given the same level of attention. The purpose of this thesis has been to examine how instrumentation at wastewater treatment plants can be organized and structured to ensure good quality measurement data and to examine how sensor faults affect the treatment process. Within the thesis a literature study was conducted where instrumentation at wastewater treatment plants was examined. The effects of sensor faults were examined by simulating a pre-denitrification process in Benchmark Simulation Model no. 2 where off-sets (biases) and drift where added to measurements from different implemented sensors. The simulations showed that positive off-sets (0.10–0.50 mg/l) in an ammonium sensor within a cascaded feedback-loop adds to the energy consumption used for aeration by roughly 4-25%. It could further be shown that all types of faults in a DO sensor in the last aerated basin had significantly larger effect on the treatment process than the same fault in any of the other DO sensors in the preceding basins. If the last aerated basin is designed to have low DO concentrations the DO sensor in that basin is the most important DO sensor to maintain. Positive off-sets (200–1 000 mg TSS/l) in suspended solids sensors used for control of waste activated sludge flow contributed to large increases of ammonia, by 29-464%, in effluent waters. Negative drift in DO sensors showed that significant savings in aeration energy, roughly 4%, was possible to achieve with more frequent maintenance. Whether a sensor is affected by a positive or a negative fault, be it off-set or drift, will affect how much and in what way the treatment process will be affected. The study of sensor faults showed that the effect of a positive or a negative fault varied and that the effect on the treatment process was not linear. The effect of a sensor fault on the treatment process will ultimately depend on the implemented control strategy, settings in the controllers and on the controlled process.

The atoms of a molecule are always restless and are constantly moving in one way or another.Apart from rotations and translations, they may vibrate in many different modes. They may moveradially toward or from each other, so called stretching. This can be done symmetrically or asymmetrically.The angels between a pair of atoms may change seen from a common atom, so calledbending. This may be done in a common plane like scissoring or rocking, or out of plane like waggingor twisting.Anyhow, it is of interest to study these movements — since they work as a fingerprint of themolecule. Two methods for studying these behavior are Raman- and IR-spectroscopy. Some vibrations,such as symmetric stretching, are mainly seen using Raman spectroscopy (Raman active); whilebending and asymmetric stretching are primarily detected by IR spectroscopy (IR active) However,all types of combinations exist, so there are no watertight compartments between them. Instead, themethods are complementary to each other.In this article, I build up a semi-classical model of the vibrations for the case of IR-spectroscopy,and implement it in Mathematica to test the model. It is based on classical physics such as vibratingspringmechanics and Maxwell’s electrodynamics, but the vibrations are computed using modernphysics quantum mechanics. Since there are several atoms involved (say N) and the vibrations betweenthese atoms are in 3 dimensions, this may be described by 3N coupled 1-dimensional harmonicoscillators. By suitable transformations these oscillators are uncoupled, but results in a wave functionwhich is the product of 3N eigenfunctions, one for each oscillator’s eigenfunction of a given mode.Adding a time varying electric field (the IR-illumination), we need the time dependent SchrödingerEquation, where the potential is time varying sinusoidally. Necessary perturbation theory for suchtime dependency is described in some details, and an expression for the dipole moment needed forthe estimation of the IR absorption by the molecule is given. However, the model also depend onthe electrons’ orbitals and the total bond energy within the molecule. These are given by a DFT(Density Functional Theory) computer code, which serve as input to my calculations.The standard approach to do IR-spectrum calculations is to use DFT also to move the atoms inthe directions of the vibrations and compute how the dipole moments for the molecules change. Mymethod is instead to use SE directly for the many vibrating particle problem based on the knownexact solutions to the one dimensional harmonic oscillator. This is followed by perturbation theoryfor the time dependency of the IR-field to get the dipole moments.The drawback with my approach is that the electron clouds around the atoms are not affectedat all by the vibrations, they just follow the nuclei. The DFT approach takes care of the changingelectron density functions. However, my approach solves the vibrational problem more directly withthe SE and takes care of the time dependent potential using perturbation theory.Computational results for seven molecules containing between 2 and 11 atoms are shown andcompared with spectroscopic parameters and measurements compiled by established references. Theconclusion is that my model and computational output are well in accordance with these references,and some shortcomings and possible enhancements are pointed out. The drawback with the electronclouds might affect the absorption levels of the vibrations rather than their energies and are possiblein future work to take into account.<br><p>Till minne av Ulf Oreborn (1957-2018)</p>

The work in this thesis covers the design, growth and characterisation of neutron multilayers. The performance of these multilayers is highly dependent on the obtained interface width between the layers, even a modest improvement can offer a substantial increase in reflectivity performance. As multilayers are such an integral component of many neutron optical instruments, any improvement in terms of reflectivity performance has broad implications for all neutron scattering experiments. This project has been carried out with the construction of the European Spallation Source (ESS) in mind, but the principles extend to all neutron scattering sources. Ni/Ti is the conventional material system of choice for neutron optical components due to the high contrast in scattering length density (SLD). The reflected intensity of such components is largely dependent on the interface width, caused by the formation of nanocrystallites, interdiffusion, and/or intermixing. Apart from hampering the reflectivity performance, the finite interface width between the layers also limits the minimum usable layer thickness in the mirror stack. The formation of nanocrystallites has been eliminated by co-depositing of B4C . This has been combined with a modulated ion assistance scheme to smoothen the interfaces. X-ray reflectivity (XRR) measurements show significantly improvements compared to pure Ni/Ti multilayers. This has further been investigated using low neutron-absorbing 11B4C instead. After deposition, the 11B4C containing films have been characterized using neutron reflectometry, X-ray reflectivity, transmission electron microscopy, elastic recoil detection analysis, X-ray photoelectron spectroscopy. A large part of his work has focused on fitting X-ray and neutron reflectivity measurements in order to obtain structural parameters. The fits to the experimental data suggest a significant improvement in interface width for the samples that have been co-deposited with 11B4C using a modulated ion assistance scheme during deposition. Any accumulation of roughness has been eliminated, and the average initial interface width at the first bilayer has been reduced from 6.3 Å to 4.5 Å per bilayer. The respective reflectivity performance for these structural parameters have been simulated for a neutron supermirror (N = 5000) for both materials at a neutron wavelength at λ = 3 Å using the IMD software. The predicted reflectivity performance for the 11B4C containing samples amounts to about 71%, which is a significant increase compared to the pure Ni/Ti samples which have a predicted reflectivity of 62%. This results in a reflectivity increase from 0.84% to 3.3% after a total of 10 reflections, resulting in more than 400% higher neutron flux at experiment.

In this work, we have studied the photochromic response of several oxygen containing rare-earth hydride thin films (REHO, RE = Y, Nd, Gd, and Dy). Their chemical composition was characterized by an iterative multi-method approach based on ion beams, while the photochromic effect was measured by means of optical spectrometry. We report photochromic responses for YHO, NdHO, GdHO and DyHO of several thicknesses but averaged chemical compositions described by the formula REH2-δOδ; in the range of 0.45 &lt; δ &lt; 1.5 (δ being the [O]/[RE] ratio). Possible side-effects of the ambient conditions on the photochromic effect in YHO thin films were investigated by comparing the optical properties (photochromic response and bleaching) of YHO films capped with two different diffusion barrier layers (Al2O3 and Si3N4) to their respective uncapped sample. The ambient atmosphere was found to play no significant role in the photochromic effect. In sequence, identical YHO thin films were prepared on three different (transparent) substrates (i.e., soda lime glass, CaF2, and Al2O3 as buffer layer). The effect of substrate induced stress in the YHO thin films was investigated in details and no significant correlation between the substrate and photochromic effect was observed. Finally, isotope labeling in double layers of YHO and YDO was done to investigate possible diffusion of hydrogen/deuterium within the REHO layers. No diffusion of hydrogen/deuterium could be observed in the double layered structure during a one-week period and one illumination/bleaching cycle.

Kolliderare är en typ av partikelaccelerator som används till att kollidera subatomiska partiklar och är viktiga för utförandet av experiment i partikel- och kärnfysik. Laddade partiklar accelereras och hålls i separata omloppsbanor med dipol- och kvadrupolmagneter, och deras banor korsar varandra minst en gång. De laddade partiklar som åker i en omloppsbana kan generaliseras till en laddad partikelstråle. Dessa strålar propagerar åt motsatta håll, och när dessa kolliderar rakt in i varandra, är laddningarna så tätt fördelade att dess elektriska fält påverkar partiklarna i den motgående strålen. Denna så kallade beam-beam effekt begränsar prestandan på kolliderare, och det är därför av intresse att kunna beskriva denna effekt med en såprecis modell som möjligt. I denna rapport testas en modell av beam-beam effekten som baserar sig på en modell som beskrevs av M. A. Furman, K. Y. Ng och A. W. Chao i rapporten "A Symplectic Model of Coherent Beam-Beam Quadrupole Modes"från 1988, men med en ändring på hur de elektriska fälten påverkar de laddade partiklarna. Denna modell testas därefter mot Furmans modell, och den nya modellen utvärderas. Den nya modellen ger stabilare strålningsspridningar under inverkan av beam-beam effekten jämfört med Furmans modell.