Journal articles on the topic 'Internet i undervisningen'

Elever i norske videregående skoler har vanligvis tilgang til datamaskiner med internett-tilgang mens undervisningen pågår. Teknologitilgjengeligheten kan ha betydning for læreres mestringsforventninger til faglig undervisning. Det er gunstig at lærere opplever mestring i jobben ettersom mestringsforventninger anses som viktige for profesjonell vekst. Problemstillingen i denne studien er å utforske hvilke belastende faktorer som er relatert til læreres mestringsforventninger til faglig undervisning. I denne studien forenes to teoretiske linser: teori om læreres mestringsforventninger i faglig undervisning, samt teori om læreres orientering til profesjonell læring. Vår teori er at faktorer som læreres persepsjon av tilkortkommenhet, deres orientering til læring, samt opplevd stress og konflikt i forbindelse med høy teknologitilgjengelighet i klasserommet kan forklare deres mestringsforventninger til faglig undervisning i teknologirike læringsomgivelser. Datagrunnlaget er en spørreskjemaundersøkelse blant 156 lærere ved 3 videregående skoler i Norge. Analysen viser at opplevd stress er sterkt negativt relatert til mestringsforventning til undervisning. Persepsjon av tilkortkommenhet er i moderat grad relatert til forventning til undervisningsmestring i teknologirike klasserom. Det er en meget sterk og positiv sammenheng mellom opplevd stress og konflikt. Det er nokså svake sammenhenger mellom opplevelse av tilkortkommenhet og opplevd stress. Disse empiriske sammenhengene viser utfordringer som hittil har vært lite påaktet i forskning om lærere i videregående skole og deres arbeid i teknologirike klasserom. Samtidig viser analysen at læreres vektlegging av kunnskap som de har tilegnet seg gjennom konkrete erfaringer i praksisfeltet, er positivt relatert til opplevd stress og svakt positivt relatert til tilkortkommenhet. I sum viser disse empiriske resultatene at vi trenger mer forskning om belastende faktorer og læreres mestringsforventninger i teknologirike læringsomgivelser.Nøkkelord: lærere, teknologirike klasserom, mestringsforventninger, undervisning, stress, konflikt, tilkortkommenhetTeachers’ instructional self-efficacy in technology-rich learning environmentsAbstractStudents in Norwegian upper secondary school usually have access to computers with internet in the classroom. This access to technology might influence how teachers perceive their instructional self-efficacy. Professional growth is conditioned by teachers’ experience of mastery in their work. The issue in this study is to explore factors that are related to teachers’ instructional self-efficacy. This study combines two theoretical lenses: theory on teachers’ self-efficacy and theory of teachers’ orientation to professional learning. Our theory is that factors such as teachers’ perception of shortcoming, their learning orientation, as well as stress and conflict related to technology access in the classroom can explain their instructional self-efficacy in an ICT-rich learning environment. The purpose of this article is to explore how these factors are associated with teachers’ self-efficacy of instruction in a technology-rich classroom, as well as mutual associations between the factors. The data set comes from a survey of 156 participating teachers from three upper secondary schools in Norway. The analysis shows that stress is strongly and negatively related to instructional self-efficacy. Shortcoming is in a moderate degree associated with instructional self-efficacy. There is a very strong and positive relationship between stress and conflict. There are also weak relations between teachers’ sense of shortcoming and stress. These empirical relations show upper secondary teachers’ challenges in a technology-rich classroom. However, these challenges are not so much focussed on in research. Teachers’ emphasis on knowledge acquired by practical experiences is positively associated with stress and weakly associated with shortcoming. In sum, these empirical results show that more research is needed on factors of shortcoming and teachers’ instructional self-efficacy.Keywords: teachers, technology-rich classrooms, self-efficacy, instruction, stress, conflict, shortcoming

I artikkelen blir relasjonen mellom læringsressurser og lærerrollen undersøkt. Dataene som analyseres består av intervjuer av lærere og elever i fagene historie og engelsk på ungdomstrinnet og i videregående. Analysene viser sentrale temaer i lærere og elevers erfaringer med læreboka og Internett. Vi bruker kontinuumet fra lukkede til åpne ressurser som et begrepsmessig bakteppe for å speile det empiriske materialet. Ved å bruke lærernes og elevenes egne utsagn har vi i analysene forsøkt å beskrive hva som karakteriserer undervisningspraksiser i dag. Våre analyser viser framveksten av det vi har kalt hybride praksiser. Dette er praksiser hvor læreboka har mistet sin suverene posisjon som eneste kunnskapskilde, noe som impliser at lærere stilles overfor nye krav til både å bistå elevene i å vurdere troverdigheten i de Internettbaserte ressursene, og til å organisere undervisningen i forhold til trusselen fra ikke-faglige aktiviteter. Vi finner at lærerne responderer ulikt på denne utviklingen, men en tendens ser ut til å være at de utvikler og tilpasser oppgaver og aktiviteter for sin elevgruppe – lærere blir da i økende grad også designere av undervisningsopplegg.Nøkkelord: lærer, multiple ressurser, lærebok, InternettAbstractThe article investigates the relationship between learning resources and the teacher’s role. The data analyzed consists of interviews with teachers and students in the school subjects of history and English at the secondary and at the upper secondary level. Our analysis shows the central themes that teachers and students communicated with regard to their experiences with the use of textbooks and the Internet. We use the continuum from closed to open resources as a conceptual backdrop to mirror the empirical material. Through the use of the teachers’ and the students’ statements we describe what characterizes teaching practices today. Our analyses show the emergence of what we have called hybrid practices. These are practices in which the textbook has lost its position as the ultimate source of knowledge. The implication is that teachers are faced with new requirements both to assist students in assessing the credibility of the Internet-based resources, and to organize teaching in relation to the threat posed by activities that involve resources that may not be authoritative. We find that teachers respond differently to this trend, but a tendency seems to be that they develop tasks and activities tailor-made for their students, and increasingly become designers of educational activities.Key words: teacher, multiple resources, textbook, Internet

Med stigende fokus på øget tværfaglighed og digitalisering i undervisningen på Københavns Universitet undersøger vi i denne artikel hvilke betingelser, der skal til, for at tværfaglighed og digitalisering rent faktisk kan omsættes til læringsudbytte? Det gør vi ved at reflektere over hvilke didaktiske komponenter, der har været virksomme i et nyligt afholdt, tværfagligt kursus: KOrtlægning af VIdenskabelige KOntroverser (KOVIKO). Vi identificerer tre vigtige komponenter som afgørende for de opnåede læringsmæssige resultater: Socialisering til et nyt fagligt fællesskab; internettet som omdrejningspunkt og oplæring til tværfaglige læringsindsatser. I konklusionen fremhæver vi det potentiale, som ligger i brug af digitale metoder og platforme som et fagligt integrerende element i "undervisningsbaseret forskning".With an increasing focus on interdisciplinarity and digitalization in teaching at the University of Copenhagen, we use this article to examine some of the conditions under which interdisciplinarity and digitalization can lead to better learning outcomes as well as improved study environments for students. We do this by reflecting on which didactic components were effective in a recently held course on Mapping Scientific Controversies (KOVIKO). We identify three components as particularly important factors behind achieved learning outcomes and improvements in study environment: an active effort to socialize students into a new interdisciplinary community; the internet as the pivotal object of the course; and encouraging interdisciplinary learning. We conclude by highlighting the potential that digital methods, as integrated elements of “teaching-based research”, hold.

Bästa läsare! Välkommen att läsa artiklar i detta nya nummer av Techne Serien, det tredje numret under år 2021. I numret finns sex artiklar vars gemensamma nämnare kan reduceras till ordkonstruktionerna samskapande, meningsskapande och tvärvetenskapande. Den första artikeln Video Data Analysis for Tracing Emotional Aspects of Collaborative Design and Making Processes av Tiina Paavola, Kaiju Kangas, Sirpa Kokko, Sini Riikonen, Varpu Mehto, Kai Hakkarainen och Pirita Seitamaa-Hakkarainen, beskriver införandet av en systematisk analys på tre nivåer för videoanalys, för att spåra emotionella aspekter av en Makercentrerad samarbetsdesign och tillverkningsprocess. För analys av longitudinella samarbetsprocesser utvecklades den visuella analysmetoden Making-Process-Rug, som möjliggör spårning av materialmedierade verbala och förkroppsligade tillverkningsprocesser. Metoden exemplifieras genom en fallstudie där en grupp elever i årskurs 7 använde traditionella och digitala tillverkningstekniker för att uppfinna, designa och tillverka artefakter. Datamaterialet utgörs av 11 timmar videofilm som analyseras på tre nivåer bestående av makro, mellanliggande och mikro nivå. Resultaten visar att metoden för att identifiera känslor från videodata har potential för pedagogisk forskning inom olika områden, men att kulturspecifika uttryck och tolkningar av känslor kräver särskild uppmärksamhet i fortsatt metodutveckling. I den andra artikeln Laddad slöjd – slöjdkunnande och slöjdföremåls meningsskapande, strävar Marléne Johansson att utifrån slöjdforskning och historiska, sociala och kulturella grunder ge en översiktlig bild och lyfta fram hur slöjd, slöjdkunnande och slöjdföremål kan uppfattas ’laddade’ på olika vis. Artikeln inleds med beskrivningar om olika redskaps och föremåls laddningar. Med hjälp av en sax, en nål och en jeansväska illustreras hur olika varianter av respektive redskap har olika laddningar. En sax är inte bara en sax, den kan t ex vara en fårklippningssax, leksakssax i plast, tillklippningssax, plåtsax, kirurgsax, taggsax, broderisax, knapphålssax eller frisörsax, var och en med sin egen form, sitt eget specifika användningsändamål och laddning. Johansson belyser vidare hur skolslöjd och slöjdkunnande ger och ges laddningar samt för resonemang om slöjdkunnande och slöjdföremåls meningsskapande i och utanför skolan. Artikeln avslutas med att lyfta fram behovet av en breddad syn på slöjdens kunskapsform, och vad det kan innefatta att arbeta i hela processer utifrån idéer, olika material och redskap till ett fysiskt föremål. Artikeln ”Det blir ofte vanskelig å få til de tverrfaglige greiene” Et lærerperspektiv på tverrfaglighet av Torunn Paulsen Dagsland tar läsaren till tvärvetenskapliga utmaningar och möjligheter som den nya läroplanen för den norska grundutbildningen ger. Artikeln belyser hur den övergripande delen av läroplanen beskriver begreppet tvärvetenskapligt som en pedagogisk princip och hur detta tillåter lärare att konstruera sin egen förståelse för vad ett tvärvetenskapligt tillvägagångssätt är, och hur olika former av tvärvetenskaplig undervisning kan formas. Undersökningen bygger på dokumentanalys och intervjuer med tolv lärare i gymnasiet som undervisar i naturfag och i kunst og håndverk. Den teoretiska ramen för studien utgörs av Goodlads läroplansteori. Artikeln beskriver vad lärarna placerar i begreppet tvärvetenskapligt och hur de operationaliserar detta i sin undervisning. Studien visar att majoriteten av lärarna hävdar att tvärvetenskap innebär undervisning där ämnen integreras och glider in i varandra. Undersökningen visar dock att när lärarna ser på sin egen operationaliserade undervisning, märker de att de förstår och tillämpar den tvärvetenskapliga metoden på olika sätt. Den fjärde artikeln utgörs av Reasons for knitting blogging and its importance for crafting av Katja Vilhunen, Sinikka Pöllänen and Harri Pitkäniemi. I artikeln beskrivs en studie om orsaker till varför många som håller på med stickning, också väljer att blogga om sin verksamhet och hur bloggandet i sin tur stödjer hantverket. Studien genomfördes som en mixed-methods studie där det empiriska materialet insamlades genom två online enkäter under två olika år i samma grupp av finska bloggare, samt genom essäer skriva efter de senare enkäterna. Studiens kvantitativa data fokuserade på tidsrelaterade förändringar i bloggningen, medan det kvalitativa datat användes som klargörande beskrivningar. Resultaten visar att det fanns flera orsaker till bloggning om stickande. Orsakerna bestod av inspiration och materialisering, känsla av samhörighet och gemenskapsstöd, samt uppmuntran, reflektion och minnen. Studien antyder att stickning och bloggning kompletterade varandra, och att bloggningen stödde utvecklingen av bloggarnas stickning till en seriös fritidsaktivitet bestående av meningsfulla långsiktiga aktiviteter och tydliga mål. Den femte artikeln i numret är skriven av Stina Westerlund och Marcus Samuelsson. Artikeln Lära sig att stå ut – ett bidrag till diskussionen om varför vi har slöjd i skolan fokuserar på den stundvis högljutt ställda frågan som svenska slöjdlärare får bemöta om slöjdens varande som läroämne. Forskarna förankrar diskussionen i teorier om motstånd och ledarskap. Datamaterialet i studien utgörs av tidigare insamlade videoobservationer som tar fasta på hur tre lärare förhåller sig till elever som möter externt eller internt motstånd under slöjdprocesser. Studien visar att lärarnas olika sätt att förhålla sig till, arbeta med och språkliggöra motståndet som eleverna upplever, gör att elevernas erfarenheter av motstånd i skolslöjden blir olika. Artikeln lyfter även fram diskursen om slöjd som ett roligt ämne och vad detta medför för både lärare och elever i stunder av motstånd. Avslutningsvis konstateras att lärares arbete att ge olika typer av stöd utifrån situation och individ är både komplext och utmanande. Enligt forskarna kvarstår det ett behov av att studera balansen mellan olika typer av stöd i slöjdundervisning samt vidareutveckla begrepp som fördjupat ringar in olika kvaliteter i hur lärare i slöjd leder undervisningen. Numrets sista artikel, Utbytesstuderandes erfarenheter av slöjd på universitetsnivå, är skriven av Pia Brännkärr. I artikeln diskuteras universitetens internationalisering från ett mottagarperspektiv. Forskningsfrågan för studien lyder: Vilka erfarenheter synliggör utbytesstuderande från slöjdkursen de deltagit i? Det empiriska materialet består av 13 utbytesstuderandes skriftliga kursuppgifter från en slöjdkurs hösten 2018 vid Åbo Akademi. Genom tematisk analys och med hjälp av programmet Nvivo har studerandes texter analyserats och fem teman har skapats. Resultaten visar att utbytesstuderandes erfarenheter handlar om känslor och personlig utveckling, reflektioner gällande ämnesteknologi, den kommande lärarprofessionen, kontakten till och interaktionen med medstuderande och lärare, samt kopplingar och reflektioner till det omgivande samhället och hemlandet. Studien ger ett internationellt perspektiv på slöjdupplevelser, samt kunskap som hjälper mottagande universitet och lärare att i framtiden anpassa verksamheten så att studerande får bästa möjliga utbyte och erfarenhet. Med dessa artiklar önskar jag er givande och tankeväckande lässtunder, och uppmanar er att aktivt använda Techne Seriens artiklar i utbildning och forskning. Tillsammans bidrar vi till att slöjdforskningen stärks och sprids! En vacker sommardag i Vasa 2021, Mia Porko-Hudd Huvudredaktör

Denna artikels tänkbara svar på frågan varför vi har slöjd i den svenska grundskolan är förankrat i teorier om motstånd (Senneth, 2008) och teorier om kommunikation och ledarskap (Hamre m.fl., 2013). Svaret pekar på en potential knuten till att lärare i slöjd medvetet leder elever till motstånd i slöjdundervisningen och stannar hos dem under motstånd genom att erbjuda både krav och stöd. Utifrån en re-analys av tidigare insamlade videoobservationer beskrivs tre lärare, i olika slöjdgrupper, som förhåller sig på skilda sätt till en av sina elever som möter externt eller skapar internt motstånd i pågående slöjdarbete. Analysen syftar till fördjupad förståelse av hur elevers möte med motstånd uppstår och hur detta kan relateras till lärares förhållningssätt. De tre lärarna har delvis olika sätt att leda undervisning och att erbjuda sina elever mer eller mindre emotionellt stöd, organisatoriskt stöd och stöd för lärandet. Genom sina olika sätt att förhålla sig till, arbeta med och språkliggöra motståndet gör deras elever olika erfarenheter av möten med motstånd i skolslöjd. Keywords: Motstånd, Emotionellt stöd, Lärande stöd, Organisatoriskt stöd, Didaktiskt ledarskap, Re-analys

Denne artikkelen undersøker hvordan kunnskapsområder samvirker i lektorstu-denters undervisningspraksis og refleksjon over praksis. Hensikten med studien har vært å få en nyansert forståelse av hvordan kunnskapsintegrasjon framtrer i noen studenters praksisutøvelse og praksisrefleksjon. Artikkelen bygger på intervjuer med lektorstudenter og deres veiledere og observasjon av lektor-studenters undervisning og tilhørende før- og etterveiledning. Studien viser hvordan studenter utøver kunnskapsintegrasjon i interaksjon med elever og veiledere og hvordan de søker forankring for kunnskapsintegrasjon i pedagogiske perspektiver eller håndverkstradisjon.Nøkkelord: lærerutdanning, kunnskapsintegrasjon, koherens, praksiskunnskap, fagkunnskap, profesjonskunnskapKnowledge intergration in internship.Interaction between knowledge domains in student teachers’ teaching and reflectionAbstractThis study investigates how knowledge domains interact in student teachers’ teaching and reflection during internship. The aim of the study has been to provide a nuanced understanding of how knowledge integration emerges in some students’ teaching performance and reflection on their own teaching practice. Drawing on observations of classroom teaching and supervision as well as interviews with student teachers and their supervisors, the study demonstrates how knowledge integration takes place through interaction with pupils and supervisors, and how student teachers anchor their knowledge integration in pedagogical perspectives or in an understanding of teaching as craftsmanship.Keywords: teacher education, knowledge integration, coherence, practical knowledge, content knowledge, professional knowledge

<p>Første gang publiceret i UNEV nr. 4: Undervisere og e-læring - problemer og perspektiver, september - december 2004, red. Poul Gøtke og Annette Lorentsen. ISSN 1603-5518.</p><p>På baggrund af to spørgeskemaundersøgelser og egne observationer ved undervisningen på det medicinske studium, Københavns Universitet beskrives det, at ikke alle studerende tager imod tilbud om at anvende internet i forbindelse med undervisningen. Dette hænger sammen med flere faktorer – de studerendes IKT kompetence, internet adgang fra hjemmet, motivation fra underviserne, overskuelighed i det udbudte undervisningsmateriale. Det anbefales, at man ved tilrettelæggelsen af internetbaseret støtte af undervisningen tager udgangspunkt i de studerendes forudsætninger og motivation, og at når man tilrettelægger et læringsmiljø gør det enkelt og lettilgængeligt både af hensyn til de studerende og underviserne.</p>

<p>Første gang publiceret i UNEV nr. 3: Internet Video: Teknik og pædagogik mødes på nettet, april - juni 2004, red. Jens Dørup. ISSN 1603-5518.</p><p>Med udgangspunkt i et tilbageblik til Thomas Edisons opfindelse af filmfremviseren diskuteres i artiklen videomediets potentialer, specielt i forhold til undervisningen i brugen af komplekse instrumenter ved Danmarks Tekniske Universitet.</p>

Denne artikel præsenterer og diskuterer et m-læringsdidaktisk scenarie til fremmedsprogsundervisning på videregående uddannelser. Scenariet er et bud på, hvordan mobilen og web 2.0 kan inddrages i undervisningen. Scenariet kaldes for Mobil city- og sprogguides og er en kombination af mobilt internet, GPS, Google Maps og geotagging. Fokus er på, hvordan mobilen og nettet med deres nye udviklinger kan anvendes til at skabe forbindelser mellem det formelle undervisningsrum og de uformelle læringssituationer uden for rummet. Disse mobile og internetbaserede forbindelser er med til at "guide" den studerende ind i fremmedsproget og de kontekster, det skabes i. Artiklen præsenterer et eksempel på, hvordan Mobile city- og sprogguides kan anvendes på en studietur til et af fremmedsprogenes storbyer.

Arne Krokans Smart læring er en kortfattet, informativ og nyttig bok som slår et slag for hvorfor og hvordan vi kan og bør få mer bruk av IKT og digitale medier i skolen. Etter å ha gitt en generell oversikt over ulike læringsteorier og hvilke paradigmer undervisningen har støttet seg til i de siste tiårene (referert til som industrisamfunnet), diskuterer han hvordan lærings­potensialet i internett og sosiale medier ikke utnyttes fullt ut i skolen i dag. Krokan er opptatt av at IKT skal fungere på egne premisser, i stedet for å etterligne og erstatte operasjoner som har blitt foretatt analogt tidligere. En PC er mer enn en digital skrivemaskin, og dette er et poeng som brukes i diskusjonen om hvor fruktbart det kan være å legge mer til rette for at internett og sosiale medier kan og bør bli mer brukt i undervisning.

<p>Første gang publiceret i UNEV nr. 3: Internet Video: Teknik og pædagogik mødes på nettet, april - juni 2004, red. Jens Dørup. ISSN 1603-5518.</p><p>Denne artikel belyser hvorledes video mediering har givet en værdifuld ekstra dimension i undervisningen i introducerende programmeringsfærdigheder. I forbindelse med programmering er et af de vigtigste mål at lære de studerende en systematisk tilgang til udviklingen af programmer. Det vil sige at understøtte de studerendes læring af programmeringsprocessen. Traditionelle medier som lærerbøger er meget lidt velegnede til at illustrere denne proces; de fokuserer på produkterne (de færdige programmer) i stedet for at fokusere på produktionsprocessen. De videomedierede materialer er i denne sammenhæng optagelser af hvorledes underviseren løser praktiske programmeringsopgaver. Disse videoer kommunikerer vigtige pointer ved programmeringsprocessen såsom at der ikke en lige vej til det færdige produkt, at man anvender forskellige værktøjer, at man ændrer sit program, at man tester sit program undervejs mm. Jeg har identificeret fem forskellige kategorier af videomedierede undervisningsmaterialer og evalueret hvorledes de studerende har anvendt dem i et konkret kursusforløb. Evalueringen viser dels at de studerende anvender de fleste typer meget og finder dem meget anvendelige dels at videoer der blot dokumenterer forelæsninger ikke er ret benyttede.</p>

Följande text utgår från frågorna varför och hur humaniora ska integrera ny teknik. I detta fall belyses mer specifikt hur svenskämnet och litteraturundervisningen kan anknyta till den teknologi som virtuella tredimensionella världar via internet uppvisar.I den första delen av artikeln refereras till ett försök att använda den virtuella världen Second Life i en kurs i litteraturvetenskap. Sedan beskrivs de nära samband som finns mellan litteratur och teknik. Därefter följer en argumentation som vill visa på varför just virtuella världar är betydelsefulla för litteraturvetenskapen. Konklusionen är att digitala universum kan vara ett verktyg där teknik och litteratur kan mötas på lika villkor, utan att den ena eller den andra dominerar teoretiskt.I den andra delen utforskas rent allmänt möjligheterna att förnya svenskämnet och litteraturundervisningen genom aktuell informations- och kommunikationsteknologi, IKT, och mer specifikt genom virtuella världar, som i sig rymmer en stor del av nämnda tekniker. Här fokuseras framför allt på grundskolan, men även på högre studier. Mot bakgrund av den senaste debatten kring litteraturkanon, grundskolans kursplaner, samt svenskämnets konception diskuteras vilken plats som finns i undervisningen för IKT och ett studium av virtuella världar. Den centrala frågan kretsar även här kring hur det litterära och humanistiska perspektivet kan möta det tekniskt naturvetenskapliga och vice versa.I tredje delen ges en mycket kortfattad forskningsöversikt som syftar till att belysa hur man både i litteraturvetenskapliga och tekniska forskningssammanhang under de senaste åren diskuterat förhållandet mellan litteraturvetenskap och teknik, men även mellan teknik och andra konstformer, såsom bildkonsten.I den sista och fjärde delen presenteras några romaner som utspelar sig i den virtuella världen Second Life eller i en digital miljö som är mycket lik denna. I denna del presenteras olika argument för att teknik på detta sätt kan integreras i ämnet genom litteraturläsning. Avsnittet gör en analys av romanerna Notre seconde vie (2008) av Alain Monnier och ANIMA: A Novel about Second Life (2007) av avataren Dalian Hansen, där exempel tas fram som kan knyta an till svenskämnets tre konceptioner - litteraturhistoria, språkliga färdigheter och erfarenhetspedagogik - samt till litteracitet och särskilt till digital litteracitet.

Tallene for 2012 taler for sig selv. Ca. 60 % af den voksne, danske befolkning ejer en smartphone og hele 75 % af de 15-34 årige (FDB Analyse, 2012). Andelen af befolkningen, der anvender en mobiltelefon til at gå på nettet er mere end fordoblet i løbet af 2 år (fra 23 % i 2010 til 55 % i 2012), ligesom de mobile aktiviteter har ændret sig mod en mere intensiv anvendelse af apps, sociale netværk, e-bøger og andre former for interaktive multimedier (Danmarks Statistik, 2012; Pew Internet, 2012; GSMA, 2011). 20 % af befolkningen ejer nu også en tablet-pc og denne andel er i kraftig vækst (FDB Analyse, 2012). Både på danske gymnasier og i universitetssammenhæng ser man ligeledes en stigende interesse for den mobile teknologi og dens anvendelse i undervisningen.Uddannelsesinstitutionerne ønsker bl.a. at tilbyde fleksibel adgang til undervisningsmaterialer samt at understøtte aktiv og studenter-centreret læring (Odder Gymnasium, 2012; Johnson et al., 2012; Johnson et al., 2013), og de studerende ønsker at gøre brug af de devices, der allerede er en naturlig del af deres andre gøremål og uformelle læringsaktiviteter (Uys, 2012; Johnson et al., 2013; GSMA, 2011)[1]. Alt dette giver helt nye udfordringer og muligheder for universitetsundervisningen, for selvom teknologien er flittigt brugt til fx underholdning, kommunikation og informationssøgning, er det ikke altid klart, hvorledes den bedst kan benyttes til undervisningsaktiviteter. Det er derfor med fornøjelse, at vi i dette nummer af LOM kan præsentere en samling af artikler med dugfriske erfaringer om brugen af mobil teknologi i undervisningen. Artiklerne beretter om gode erfaringer ved brug af mobile teknologier såvel som udfordringer og barrierer. Du kan finde konkrete eksempler på, hvordan teknologien er blevet anvendt til forskellige undervisningsaktiviteter så som forelæsninger, til vejledning, i forbindelse med eksamen og i laboratorieundervisning, ligesom flere af teknologiens undervisningsmæssige potentialer (såkaldte “affordances”, jf. Norman, 1988) bliver identificeret. Vi håber på, at dette nummer kan være med til at give et klarere billede af, hvad mobil læring er, og herunder også, hvad der kendetegner teknologien. [1] Denne form omtales også som “BYOD”-bevægelsen - “bring your own device”.

Efter fem år med videokonference gør VUC Storstrøm status for udvikling og implementering. Visionen peger i retning af yderligere digitalisering og satsning på kvalitetsudviklin og fleksibilitet via investeringer i teknologi og kompetenceudvikling. I 2011 kon en ny avanceret teknologisk platform til, som giver studerende mulighed for at vælge frit mellem fysisk tilstedeværelse og tilstedeværelse via individuel videokonference hjemmefra eller en andet ekstern lokation. I artiklen redegøres for baggrund og formål, forudsætninger for indførelse af fleksibel videokonference, samt for udbyttet for de studerende og underviserne. Artiklen er baseret på interne evalueringer, en artikel fra forskere på Aalborg Universitet, indtryk fra 2 specialer fra hhv. Århus Universitet og IT-U / Aalborg Universitet, samt forfatterens egne i agttagelser som projektleder i organisationen.English abstractAfter five years of using videoconferencing in teaching the Adult Education Centre Storstroem (VUC Storstroem) looks back on the development and implementation of the new ICT based learning platform. The vision suggests further digitization and focus on quality and flexibility through investment in technology and skills. Since 2011 VUC Storstroem has used a didactic organization called Global Classroom which gives students the opportunity to choose freely between physical presence and presence through individual video conference from home or another remote site. This article explains the background and purpose and the preconditions for the introduction of flexible video conferencing in classroom teaching, as well as the benefits for the students and teachers. The article is based on internal evaluations, two articles from researchers at Aalborg University, impressions from a thesis from the IT-U / Aalborg University, and author's own observations as a project manager in the organization.

<p>Første gang publiceret i UNEV nr. 1: Undervisningsformer på nettet, november 2003, red. Simon Heilesen og Helle Bækkelund Jensen. ISSN 1603-5518.</p><p>Artiklen diskuterer et dansk koncept for fjernundervisning på baggrund af en præsentation af begreberne fjernundervisning, Computer Supported Collaborative Learning og e-læring. Disse begreber sættes ind i en historisk kontekst, og således beskrives udviklingen af netbaseret undervisning i Danmark fra de første forsøg mellem IBM og Jysk Åbent Universitet over CTU og centerets støtte til teknologistøttet undervisning frem til i dag, hvor blended learning praktiseres bredt på universiteterne i Danmark. Den konstruktive dialog fremhæves som et vigtigt karaktertræk ved en dansk tradition for netbaseret undervisning. Endvidere præsenteres forskellige former for teknologi (computerkonferencer, internet-teknologier, video-konferencer) og læringsomgivelser, ligesom et konstruktivistisk læringssyn præsenteres og diskuteres.</p>

Innledning: Det legges i økende grad vekt på samarbeid mellom skole og arbeidsliv i profesjonsutdanningene. Yrkesfaglærerstudenter blir oppfordret til å samarbeide med praksisfeltet under sine studier og lærerstedene forsøker å organisere undervisningen slik at dette blir mulig. Tanken om skolen som en lærende organisasjon gjennom økt kollegialt samarbeid og vilje for endring og utvikling er interessant. Men erfaringene fra tidligere studier viser at dette ikke er enkelt å oppnå, og vi vet lite om studentenes eget engasjement for å samarbeide. Studien er teoretisk forankret i kognitiv- og sosialkonstruktivistiske læringsteorier, hvor det fokuseres på deltakernes individuelle opplevelser av læringsprosessen og med særlig vekt på samspillet mellom aktørene i praksisfellesskapet. De fleste masterstudentene i studien er deltidsstudenter som til daglig arbeider som yrkesfaglærere i den videregående skolen. Hensikten med studien har vært å utvikle ny kunnskap om samarbeid mellom studentene, arbeidslivet og høgskolen, som et ledd i videre utvikling av masterstudiet i yrkespedagogikk, og å styrke profesjonslæringen.Problemstilling: I hvilken grad er det sammenheng mellom studentenes initiativ til samarbeid og studentenes erfarte samarbeid med kolleger og arbeidsgiver? Har masteroppgaven ført til kompetanseutvikling på egen arbeidsplass eller kun for studentens egen utvikling? Metode: Studien er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse gjennomført ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for yrkesfaglærerutdanningen, og utvalget består av 84 informanter som var deltidsstudenter ved masterstudiet i yrkespedagogikk i studieårene 2009 – 2012. Svarprosenten var 55%. Data som ble innhentet ble analysert med bruk av regresjonsanalyse og reliabilitetsanalyse. Hensikten med spørreundersøkelsen var å kartlegge i hvilken grad studentene generelt sett tok eget initiativ til å samarbeide med kolleger, og om det kan sies å være en sammenheng mellom grad av initiativ og erfart samarbeid. Dataene som fremkommer gjennom spørsmålene, er basert på studentenes egne refleksjoner og opplevelser av samarbeidsprosessen med kolleger og arbeidsgivere. Resultatene viser en statistisk sammenheng mellom studentenes eget initiativ og opplevelsen av samarbeid med kollega eller arbeidsgiver, det vil si at en kollega eller leder har deltatt i forskningsarbeidet eksempelvis med innhenting av data, stilt sin undervisning til disposisjon for forskningen eller deltatt i analyse av resultater, refleksjon og diskusjon. Testene viser at dette kun skjer i en svært liten grad. Det er andre faktorer som spiller inn og disse er ikke tatt inn som variabler i undersøkelsen. Selv om masterstudentene tar initiativ til å samarbeide med ledelse og kolleger, erfarer de i liten grad samarbeid med disse på egen arbeidsplass. Videre viser resultatene at kunnskap som oppnås hos den enkelte masterstudent, formidles sjelden til andre ansatte ved arbeidsplassen eller praksisfellesskapet. Konklusjon:Studien kan konkludere med at det er en sammenheng mellom studentenes initiativ til samarbeid og studentenes erfarte samarbeid med kolleger og arbeidsgiver. Det kan likevel ikke tas for gitt at kolleger og arbeidsgivere skal bli interessert selv om studentene tar initiativ til å samarbeide. Funnene aktualiserer videre forskning på andre aktuelle samarbeidsformer, hvor masterstudentene i yrkespedagogikk finner samarbeidspartnere eksternt og ikke internt på egen arbeidsplass.

Denne artikel undersøger underviseres og studerendes erfaringer med digitalt understøttet projektvejledning under COVID-19-nedlukningen i foråret 2020. Der sættes fokus på filosofien bag problem- og projektbaseret vejledning på Aalborg Universitet og Roskilde Universitet, samt hvordan og i hvor høj grad digital transformation af vejlederpraksis understøtter og udfordrer denne filosofi. Resultaterne baserer sig primært på 12 kvalitative interviews med undervisere og 10 kvalitative interviews med studerende gennemført som en del af projektet “Erfaringer og oplevelser med online undervisning på 9 videregående uddannelsesinstitutioner”, suppleret af resultater fra lokale, interne undersøgelser i samme periode. Artiklen søger overordnet set at besvare undersøgelsesspørgsmålet: Hvad har vi lært om digitalt understøttet projektvejledning under COVID-19-nedlukningen, og hvilke erfaringer kan vi tage med os ind i en fremtidig problem- og projektorienteret vejlederpraksis? Undersøgelsens resultater viser, at nedlukningsperioden har givet anledning til nytænkning af den problem- og projektbaserede vejlederpraksis, og at vejledningen har potentiale til at blive mere fleksibel, studentercentreret og proces-orienteret, når den transformeres fra primært produktvejledning til en højere grad af procesfacilitering i hybride læringsrum.

Ærede deltagere, kjære alle sammen. Velkommen til Stavanger og til Fagreferentkonferansen 2010. Bibliotekverdenen, i alt sitt vesen og omfang, er gjenstand for endringer og utvikling av en fundamental karakter som vi vel knapt har opplevd maken til. I alle fall vi som sitter her. Overgangen til moderne trykkekunst var fundamental, men den var jo litt før vår tid. Utviklingen av internett, digitale medier og etter hvert også ulike sosiale og kommunikasjons- arenaer har allerede påvirket vår hverdag. Og vi er ennå bare i begynnelsen av denne utviklingen, der vi forsøker å finne både form og innhold. Jeg antar jeg ikke er alene om å ofte stille meg spørsmålene hvor er vi og hvor går vi... Hvor vi kommer fra har jeg en viss følelse av. Jeg synes selv at jeg ikke har vært i UH-sektoren så fryktelig lenge, men det kan jo også være ren minneforskyvning. Jeg kan uansett huske da biblioteket vårt begynte med de første kursene i internett, søking og visning av de første basene våre. Det var et tilbud vi ønsket å gi til dem som måtte ha lyst på det. Og i dag er vi i en hverdag der behovet for undervisning i ulike digitale ressurser synes uendelig og der mange av oss jobber med å gjøre også vår undervisning obligatorisk. Det er tydeligere enn noensinne at vi er nødvendige og viktige. Samtidig opplever vi at våre brukere, og kanskje også våre eiere, ikke synes, ikke tror, at vi er så viktige, at de finner det de trenger på nettet, noe som kanskje kan gjøre oss usikre på framtiden og vår rolle i den.Kommer vi til å bli brukt? Hva skjer nå "alle" bøker er digitale, piratkopierte og fritt tilgjengelige på nettet? Eller når Google har digitalisert alle bøker i verden, slik deres uttrykte ambisjon er, og begynner å ta betalt for det? Hvor er biblioteket som fristed i en slik framtid? Og har vi egentlig det våre brukere ønsker? Under EMTACL i Trondheim fikk vi blant annet høre at studenter, i alle fall noen studenter, ikke ønsker å bli opplært i søking i vanskelige baser som de allikevel har glemt til de måtte trenge dem - de vil bare ha adgang til våre ressurser direkte, enkelt og smidig. De vil ikke vite hvordan en søker, men hva som er de gode artiklene. Dette er i tråd med ting vi fikk høre også under bibliotekmøtet på Hamar, der Klaus Ceynowa fra Bayerische Staatsbibliothek oppsummerte med å si at fremtidens bibliotek ville være et værested og en innholds- og tjenesteleverandør tilpasset mobile plattformer. Og våre eiere - hva vil de med oss? Vi savner ofte en erkjennelse av vår betydning, samtidig som vi ikke opplever at noen vil bli kvitt oss heller. Tvert imot - en del opplever at omgivelsene er så fornøyd med oss at vi blir usynlige. Så hvordan når vi våre brukere, våre eiere - hvordan få dem til å forstå hva vi har å tilby? Og få dem til å være med å ta ansvar for områder vi føler vi står nokså alene med. Jeg vet ikke svarene på disse spørsmålene - kanskje er noen av dem mørke dommedagstanker som aldri vil bli virkelighet, kanskje er det litt sant men ikke fullt så ille som først fryktet. Jeg tror uansett at bibliotekene vil spille en rolle. Vi har i generasjoner vært en kilde til åpen og fri informasjon, en kilde for den frie tanke, formidlere av fryd, glede, informasjon, ettertanker, nytelse og latter. Vi har vært viktige forsvarere av det frie ord (i alle fall burde være) og alt dette, og mer til, skal vi være også i framtiden. Men skal vi fortsatt ha en sentral plass i utdanning og blant folk flest, må vi bli ennå mer synlige, må vi vise at vi er nødvendige, at vår eksistens er berettiget. Og skal vi få til det, tror jeg vi må ha fokus på hvorfor vi gjør det vi gjør, hvorfor brukerne bør bruke oss, mer enn å fortelle om hva vi gjør/leverer eller hvordan vi gjør det. Vi må, som årets program har forsøkt å fange opp, formidle hvorfor det er bra for våre brukere å bruke oss. Vi må formidle hensikten, meningen og troen på det som er oss, vår virksomhet og det vi leverer. Hvorfor vi jobber i bibliotek, hvorfor vi står opp om morgenen. Er det fordi vi liker å forvalte boksamlinger, eller er det fordi vi tror vi utgjør en forskjell, fordi vi tror vi kan gi våre brukere noe ikke andre kan (eller bedre enn andre). Ofte sier vi - du må bruke Ebsco og komme på kurs hos oss for å få en god eksamen. Hva om heller sa - er du en student som er kvalitetsbevisst, som vil skrive en oppgave som er bedre enn de andres og som liker å finne informasjon de andre ikke har oppdaget - gjett om vi har verktøyene og kildene for deg. Vi må appellere også til følelsene - til magefølelsen og det som gjør at våre brukere syns det er kult å bruke oss, er lojale og få dem også til å tro på det vi gjør. At det kan være galt å klippe og lime, å plagiere, kan studentene ofte forstå rent saklig - hvordan får vi dem til virkelig å kjenne at det er ukult å ta snarveier? Klarer vi dette i større grad, vil vi nå ikke bare våre brukere, men også våre eiere i større grad en mange opplever i dag. Og har vi større fokus på hvorfor, vil det og være lettere å velge de ulike sosiale tjenestene som finnes, slik at vi unngår å være der bare for å være der. Det er dette, og mye mer, vi har forsøkt å fange og å synliggjøre i årets konferanse. I alle fall håper vi det. Vi ønsker å dele erfaringer og tanker omkring undervisning, informasjonskompetanse og hva vi på ulike plan gjør med ulike problemstillinger som nok vil være gjenkjennelige for de fleste av oss. I løpet av konferansen håper vi at vi alle vil ha fått gode innspill, tanker og ideer i forhold til så vel hvorfor vi gjør det vi gjør og til hvordan vi gjør det på en ennå bedre måte. Kanskje ender vi opp med å finne ut at vi må gjøre ting på en helt annen måte enn vi gjør idag. Uansett håper jeg dere vil dra herfra med gode minner og nyttige tanker. Og da har jeg ikke engang begynt på kapittelet om ebøker, sosiale nettsteder og alt det andre! Med dette er Fagreferentkonferansen 2010 igang og jeg ønsker dere fine dager.

Achieving equality in school–university partnerships is challenging. In this study, we examined a school–university partnership in Norway and how the partners worked together to facilitate a school-based in-service teacher training programme. For the purposes of this investigation, we used a theoretical framework specifically developed to explore cross-sectoral collaborations in general. Participants included 135 teachers (101 from an upper secondary school and 34 from a lower secondary school) who participated in and graduated from an on-site in-service teacher training programme on “mentoring and research and development” that awarded participants 15 ECTS credits upon completing the programme. We conclude that a relationship of trust is evident in the way the partners collaborated on developing a curriculum for the programme as well as the programme design throughout the implementation of the programme. We argue that the anchoring processes seem to be of great importance in encouraging internal commitment among the different partners involved. Next, we argue the importance of ‘boundary-spanning champions’ who negotiated and renegotiated the programme design based on close dialogues with the teachers. This was important not only for the internal commitment and trust obtained, but also for the successful design of a school-based programme based on both practice and theory.
 Keywords: school–university collaboration, partnership, school-based in-service training
 Tilrettelegging av skolebasert videreutdanning i partnerskapssamarbeid mellom skole og universitet
 Sammendrag
 Å oppnå likestilling i partnerskap mellom skole og universitet er utfordrende. I denne studien undersøkte vi et partnerskap mellom skole og universitet i Norge og hvordan samarbeidspartnerne jobbet sammen for å legge til rette for et skolebasert videreutdanningstilbud. Studien bygger på et teoretisk rammeverk som er spesielt utviklet for å utforske tverrsektorielt samarbeid. Studien inkluderte 135 lærere (101 fra en videregående skole og 34 fra en ungdomsskole) som alle deltok og tok eksamen i emnet «Veiledning og FOU», som ga deltakerne 15 studiepoeng. All undervisning var lagt til egen arbeidsplass. Vi konkluderer med at samarbeidet preges av et tillitsforhold som setter sitt preg på arbeidet med utvikling av læreplanen og gjennomføring av videreutdanningen. Vi argumenterer for at forankringsprosessene ser ut til å være av stor betydning for å oppmuntre til intern forpliktelse blant de involverte partnerne. Dernest argumenterer vi for viktigheten av «grensespennende mestere» (boundary-spanning champions) som forhandlet og reforhandlet studieplanen gjennom flere dialoger med lærerne. Dette var viktig ikke bare for den interne forpliktelsen og tilliten som ble oppnådd, men også for den vellykkede utformingen av en skolebasert videreutdanning basert på både praksis og teori.
 Nøkkelord: skole–universitetssamarbeid, partnerskap, skolebasert videreutdanning