Log in

Relevant bibliographies by topics / Kristendomen / Journal articles

To see the other types of publications on this topic, follow the link: Kristendomen.

Journal articles on the topic 'Kristendomen'

Author: Grafiati

Published: 4 June 2021

Last updated: 1 February 2022

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the top 50 journal articles for your research on the topic 'Kristendomen.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.

1

Jellesen, Marlene Printz. "Sporets didaktik." Prismet 71, no. 4 (December 3, 2020): 407–20. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8368.

Full text

Abstract:

Kristendommens status i grundskolens religionsundervisning er omstridt – både i Danmark og Norge – og denne artikel vil afdække, hvilken rolle kristendommen har spillet og spiller i faget Kristendomskundskab i folkeskolen i Danmark og give et bud på følgende spørgsmål: Hvilken status skal kristendommen have i skolens sekulære fag kristendomskundskab, hvilke virknings- og kulturhistoriske grunde kan der være til at prioritere kristendommen højt i undervisningen, og hvordan kan man som ikke-forkyndende religionslærer pleje refleksiv omgang med den normativitet, kristendommen indeholder. Med disse spørgsmål in mente bevæger artiklen sig ind på en værdipolitisk kampplads, der er knyttet til diskussionen om, hvor mono- eller multikulturel skolens religionsundervisningen bør være, og til hvilken normativitet, der skal være fremherskende.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

2

Lysemose, Kasper. "Det næstekærlige fællesskab: Bemærkninger til kristendommens selv-dekonstruktion." Religionsvidenskabeligt Tidsskrift, no. 65 (February 10, 2017): 57. http://dx.doi.org/10.7146/rt.v0i65.25032.

Full text

Abstract:

The paper presents the self-deconstruction of Christianity in the guise of two claims: i. The God withdrawn is part in a community of those who are abandoned by God – namely as the ‘with’ of their being-with. ii. Christian love is the reserve in Christianity that exposes us to this very being-with – i.e. to something in Christianity “older” than Christianity itself. Jean-Luc Nancy’s general ontology of being-with and its specific configuration as a ‘deconstruction of Christianity’ is introduced. Subsequently this deconstruction is traced in The Works of Love by Søren Kierke-gaard. Artiklen præsenterer kristendommens selv-dekonstruktion i form af to teser: i. Den tilbagetrukne Gud er med i fællesskabet af dem, der er forladt af Gud – nemlig som ‘medet’ i deres med-væren. ii. Den kristne kærlighed er den reserve i kristendommen, som eksponerer os for netop denne med-væren – dvs. for noget i kristendommen, der er “ældre” end kristendommen selv. Der introduceres til Jean-Luc Nancys generelle med-værens ontologi og dens specifikke udformning som en ‘dekonstruktion af kristendommen’. Herefter efterspores denne dekonstruktion i Kjerlighedens Gjerninger af Søren Kierkegaard.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

3

Kronholm, Tryggve. "Sköld och spjut: judisk apologetik och polemik visavi kristendomen och de kristna i Frankrike och Spanien 1100–1500." Nordisk Judaistik/Scandinavian Jewish Studies 11, no. 1-2 (September 1, 1990): 54–72. http://dx.doi.org/10.30752/nj.69450.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

4

Hafstad, Kjetil. "Kristendommens Retorik: Den Kristne Diktnings Billedformer and Thomas Kingo: Barok, Enevaelde, Kristendom - By Erik A. Nielsen." Modern Theology 27, no. 4 (September 7, 2011): 725–28. http://dx.doi.org/10.1111/j.1468-0025.2011.01721.x.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

5

Albinus, Lars. "Jean-Luc Nancy og kristendommens selvafvikling." Religionsvidenskabeligt Tidsskrift, no. 65 (February 10, 2017): 78. http://dx.doi.org/10.7146/rt.v0i65.25033.

Full text

Abstract:

The aim of this article is, on the one hand, to present Jean-Luc Nancy’s thought about the deconstruction of Christianity and, on the other, to suggest its possible significance for the general study of religion. According to Nancy, who belongs to a line of thinkers spanning from Nietzsche through Heidegger to Derrida, Christianity initiated the loss of meaning (sens) which permeates the contemporary (notion of) the world. Yet, at the same time, Christianity opens an alterity in the midst of the world owing to the pre-Christian roots of Christ as a redeemer of this world. In a wider perspective, Nancy locates the emergence of religion in a first distinction (as between light and shade) from which the order of the world evolves. In modernity, however, this distinction, or ‘the divine’ as such, only greets us in passing, reflecting the relations between all things of the world which thus salute one another in mutual exposition, that is, in their ex-istence. Hensigten med denne artikel er på den ene side at præsentere Jean-Luc Nancys tanker omkring kristendommens dekonstruktion og på den anden side at antyde hans mulige betydning for en religionsvidenskabelig faghorisont. For Nancy, der specielt står i arv til tænkere som Nietzsche, Heidegger og Derrida, danner kristendommen baggrund for det betydningstab, der kendetegner en moderne (opfattelse af) verden. På samme tid vidner kristendommen imidlertid om den før-kristne Kristus, der som en forløser af denne verden har åbnet en ‘andethed’ midt i den. I et videre perspektiv ser Nancy al religions tilblivelse i en første spaltning (som mellem lys og skygge), hvorfra verden kan fremstå som orden. I moderniteten optræder denne spaltning, eller det guddommelige som sådan, alene som en forbipasserende ‘frelse’ (salut) eller ‘hilsen’ (salut), der reflekterer den måde, hvorpå alt i verden hilser hinanden i gensidig eksponering, dvs., eks-istens.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

6

Jenson, Robert W. "Kristendommen og religionerne." Dansk Teologisk Tidsskrift 72, no. 4 (December 31, 2009): 241–49. http://dx.doi.org/10.7146/dtt.v72i4.106481.

Full text

Abstract:

In the present article, Robert W. Jenson argues against the commonly used simile that all religions are only different paths leading to the top of the same mountain. Instead, it is suggested that religions should be seen as different mountains with many similar paths. From this simile, and from the Church’s founding message, it follows that the conversation between the church and the religions must be one of mission. In the course of the article Jenson discusses the relationship between reason and revelation, explains the relevance of the incarnation, and reflects upon the prospects and difficulties of Christian conversation with Islam.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

7

Mathisen, Åshild. "Drakampen om kristendommen." Kirke og Kultur 123, no. 03 (September 17, 2019): 271–79. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3002-2019-03-07.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

8

Rasmussen, Tarald. "Sammenfatninger av kristendommen." Norsk Teologisk Tidsskrift 108, no. 02 (June 26, 2007): 73–74. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2979-2007-02-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

9

Stender, Poul Joachim. "Kristendom & sex - Den sexfjendtlige kristendom." Slagmark - Tidsskrift for idéhistorie, no. 61 (March 9, 2018): 141–52. http://dx.doi.org/10.7146/sl.v0i61.104064.

Full text

Abstract:

For centuries Christianity has emerged as the most sex adverse religion on earth. However, it was not Jesus who made the world chaste. Indeed it was the world that made Jesus chaste. When reading the Bible it is obvious that the scriptures are anything but hostile towards sex. Eroticism is one of God’s great gifts to humankind. There is a connection between spirituality and sexuality. Both are part of a force that allows man to reach out – to reach beyond himself to make connections to and with others. Today sexuality is accepted as being created by God and Christianity is no longer hostile towards sexuality. Nonetheless, conservative Christians still lock up sexuality within the boundaries of lifelong heterosexual marriage, and liberal Christians do not discuss sexuality very often.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

10

Jørgensen, Theodor. "Reflections on Grundtvig and Germany." Grundtvig-Studier 44, no. 1 (January 1, 1993): 91–104. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v44i1.16101.

Full text

Abstract:

Refleksioner over Grundtvig og TysklandAf Theodor JørgensenArtiklen består af to hoveddele. Først behandles Grundtvigs forhold til Tyskland, og på baggrund heraf præsenteres derefter den nye tysksprogede trebinds oversættelse af centrale Grundtvig-tekster.Fremstillingen af Grundtvigs forhold til Tyskland tager udgangspunkt i Grundtvigs kamp mod den tyske imperialisme og hans forsvar for dansk sprog og kultur. Grundtvig fremhæver, at et folks særlige karakter kommer til udtryk i sproget, og derfor ønsker han at rense det danske sprog for tysk indflydelse samt at markere Ejderen som fysisk grænse mellem Danmark og Tyskland.Grundtvig understreger samtidig, at hans 'Had' ikke forfølger tyskerne over Ejderen, og Grundtvig er bevidst om, at det tyske folk i et universalhistorisk perspektiv også har en rolle at spille. I overensstemmelse med sin universalhistoriske anskuelse afviser Grundtvig ikke, at folkeslagene påvirker hinanden, men indoptagelsen af påvirkninger skal ske på et folks egne præmisser. Det er dette forhold, det tyske folk ikke har taget hensyn til. Tyskland er derfor arvtager til den romerske imperialisme, og i modsætning hertil skal det danske folk i overensstemmelse med kærligheden som det særligt danske karaktertræk vise, at selvrespekt og styrke ikke nødvendigvis har sit grundlag i magt. Når Grundtvig derfor hylder tanken om det danske folks udvælgelse til en verdenshistorisk mission, forstås denne mission netop ikke imperialistisk.Grundtvigs hovedtanke er, at kristendommen nødvendigvis altid m. f. national skikkelse, og selv om det danske folk i særlig grad er modtageligt for kristendommen, ønsker Grundtvig at pege på forholdet mellem kristendom og national identitet som et universelt forhold. Den kristne kirke er ikke begrænset til Danmark.Med baggrund i denne fremstilling af Grundtvigs syn på forholdet mellem dansk og tysk drøftes relevansen af den planlagte oversættelse af Grundtvig til tysk. Indvendinger mod en sådan oversættelse bygger på Grundtvigs egen grænsedragning mellem dansk og tysk, Grundtvigs oversættelige danskhed og det forhold, at ønsket om en oversættelse altid bør komme udefra og ikke bør fremstå. som et dansk initiativ. Indvendingerne besvares med, at Danmark som et meget lille sprogomr.de selv m. tage initiativet, og at Danmark ligesom andre folkeslag har en forpligtelse til at meddele sig til andre. Tysk blev valgt fremfor engelsk på grund af det dansk-tyske grænsefællesskab og det deraf følgende historiske forhold mellem Danmark og Tyskland. Opnår de to nationer et bedre kendskab til hinanden, kan dette kendskab tjene til at give en kritisk belysning af de to folks fordomme mod hinanden. Overfor de førnævnte grundtvigske fordomme overfor Tyskland stilles de tyske fordomme, der efter 1945 retter sig mod Grundtvigs understregning af den nationale folkekarakters betydning. De tyske reservationer overfor tanken om en national kristendom og overfor tanken om en nations særlige mission bør tages alvorligt, det er vigtigt ikke at fejlfortolke Grundtvig på dette punkt. Endelig tjener oversættelsen til at sætte Grundtvigs folkehøjskoletanker ind i deres rette kontekst, her i særlig grad den teologiske kontekst. Herved præsenteres den særligt danske, Grundtvig-in280 spirerede forståelse af lutherdommen i en tysk sammenh.ng, en præsentation, der i kraft af Grundtvigs understregning af 'det levende ord' vil tjene til at beskytte Lutherreceptionen mod at tage farve af luthersk ortodoksi. Sluttelig udtales ønsket om, at den tyske Grundtvig-udgave m. blive fulgt op af en engelsk oversættelse.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

11

Dahl, Gina, and Mona Helen Farstad. "Jesus innenfor kristendommen og islam." Kirke og Kultur 115, no. 02 (July 5, 2010): 178–85. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3002-2010-02-09.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

12

Kastfelt, Niels. "Kristendom i grænseland." Dansk Teologisk Tidsskrift 76, no. 3 (May 21, 2018): 2–20. http://dx.doi.org/10.7146/dtt.v76i3.105817.

Full text

Abstract:

This article discusses general historiographical perspectives emerging from a religious encounter between Danish missionaries and the Bachama people in northern Nigeria in the twentieth century. The general points relate to the role of Christian missionaries in the making of modern Christianity. It is argued that missionaries should be seen as the spearheads of modern Christianity through their experience of religious pluralism and relativism in religious encounters outside Europe. The paper uses the concept of the border to characterise a particular “borderland Christianity” emerging from missionary situations. By way of conclusion it is argued that the borderland experience of missionaries was made part of Western Christianity and constitutes a potentially important but neglected part of the historical development of Christianity in the modern world.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

13

Gregersen, Niels Henrik. "Kristendom og naturalisme." Dansk Teologisk Tidsskrift 77, no. 1 (March 10, 2014): 1–8. http://dx.doi.org/10.7146/dtt.v77i1.105697.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

14

Roy, Olivier. "Kristendom og islam." Samtiden 122, no. 02 (September 23, 2014): 100–107. http://dx.doi.org/10.18261/issn1890-0690-2014-02-08.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

15

Hvalvik, Reidar, and Tarald Rasmussen. "Kristendom og politikk." Teologisk tidsskrift 3, no. 01 (March 21, 2014): 2–3. http://dx.doi.org/10.18261/issn1893-0271-2014-01-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

16

Holte, Pål Ousland. "Kristendom og politikk." Stat & Styring 23, no. 03 (September 23, 2013): 49. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-750x-2013-03-22.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

17

Jørgensen, Theodor. "Den generøse ortodoksi." Grundtvig-Studier 67, no. 1 (November 30, 2016): 187–94. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v67i1.96654.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

18

Tveito, Olav. "A. O. Vinje, kyrkja og kristendommen." Kirke og Kultur 108, no. 02-03 (May 12, 2003): 221–35. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3002-2003-02-03-11.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

19

Aronson, Harry. "Om højskole og kristendom." Grundtvig-Studier 50, no. 1 (January 1, 1999): 232–36. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v50i1.16345.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

20

Bokedal, Tomas. "Kierkegaards kommunikationsstrategi. Direkt–indirekt meddelelse och kristendomens hur." Theofilos 12, no. 2-3 (February 26, 2021): 252–64. http://dx.doi.org/10.48032/theo/12/2/5.

Full text

Abstract:

The article discusses two communicative strategies in the literary corpus of Kierkegaard, indirect communication and pedagogy pertaining to becoming a Christian. Four emphases are made: the importance of i) Point of View for viewing the authorship as a unity, ii) freedom for ethical-religious communication, iii) subjectivity and aspects of objectivity for epistemology, and iv) Climacus–Kierkegaard’s stress on the communication descriptor “direct–indirect.”

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

21

Lüchau, Peter. "Kristendom og tolerance i Danmark." Dansk Sociologi 15, no. 4 (February 3, 2006): 41–54. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v15i4.271.

Full text

Abstract:

Peter Lüchau: Christianity and tolerance in Denmark During the past two decades, Danish politicians have formed a consensus that refugees/immigrants are synonymous with Muslims. Some politicians have used this consensus to argue that Denmark is a Christian nation excluding the possibility of Muslims becoming Danes because of their religion. If these political claims have taken root in the general public, there should be a negative correlation between being Christian and tolerance towards immigrants. This article analyses the Danish data from the European Value Survey from 1999 with particular reference to several measures for Christianity and ethnic tolerance. There is a negative correlation between individual Christian faith and tolerance towards immigrants at the national level. When subjected to a multivariate analysis, however, this correlation disappears, because people with a lower level of education tend to be materialists, tend to be rightwing, and tend to hold a Christian faith. The lack of correlation between Christian faith and tolerance towards immigrants in a religiously homogenous country with a strong state sponsored national church is best explained by the special characteristics of the Nordic “civic religious“ model that neutralises the ability of any one group to seize national and religious symbols in the minds of the general public.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

22

Mauritsen, Anne Lundahl. "Irreligiøsitet, kristendom og levet kulturreligion." Religionsvidenskabeligt Tidsskrift, no. 73 (May 21, 2021): 1–16. http://dx.doi.org/10.7146/rt.vi73.127096.

Full text

Abstract:

Forskning i irreligiøsitet (non-religion, sekularisering, ateisme etc.) vinder stadigt frem. Begrebet ‘det skandinaviske paradoks’ betegner det tilsyneladende modstridende faktum, at skandinaver forbliver medlemmer af deres nationale kirker, men i stadigt højere grad selv-identificerer som irreligiøse. Jeg introducerer til den hidtidige forskning begået i relation til henholdsvis irreligion og kulturreligion og argumenterer for, at vi mangler mere empiri for at kvalificere vores forståelse af disse fænomener. Jeg præsenterer derefter data fra en samling af 30 kvalitative interviews gennemført i Danmark som del af et forskningsprojekt, der delvist udbedrer manglen på data. Baseret på eksplorative analyser er det mit ønske at åbne for en debat omkring, hvordan vi opfatter og konceptualiserer irreligion, kristendom og kulturreligion i en moderne dansk kontekst. Jeg foreslår at vi, i stedet for at karakterisere individer ved hjælp af adskilte, fastforhandlede kategorier (som eksempelvis religiøs kontra irreligiøs), arbejder ud fra en forståelse af sådanne kategorier som mere dynamiske og kontekst-afhængige snarere end statiske og gensidigt udelukkende. Moderne tilgange til religion og irreligion har stadigt mere fokus på, hvordan (ir)religiøse identiteter, overbevisninger og praksisser er skiftende og situerede. Inspireret af disse tilgange argumenterer jeg for, at informanterne bevæger sig mellem forskellige identiteter afhængigt af, hvorvidt de eksempelvis udtrykker en individuel, irreligiøs identitet eller deltager i en kollektiv, kristen identitet og videre, at det er kombinationen af og muligheden for at oscillere mellem disse identiteter, vi kan betegne som kulturreligion og mere specifikt kulturkristendom i Danmark.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

23

Mauritsen, Anne Lundahl. "Irreligiøsitet, kristendom og levet kulturreligion." Religionsvidenskabeligt Tidsskrift, no. 73 (May 21, 2021): 5–21. http://dx.doi.org/10.7146/rt.vi73.127161.

Full text

Abstract:

Forskning i irreligiøsitet (non-religion, sekularisering, ateisme etc.) vinder stadigt frem. Begrebet ‘det skandinaviske paradoks’ betegner det tilsyneladende modstridende faktum, at skandinaver forbliver medlemmer af deres nationale kirker, men i stadigt højere grad selv-identificerer som irreligiøse. Jeg introducerer til den hidtidige forskning begået i relation til henholdsvis irreligion og kulturreligion og argumenterer for, at vi mangler mere empiri for at kvalificere vores forståelse af disse fænomener. Jeg præsenterer derefter data fra en samling af 30 kvalitative interviews gennemført i Danmark som del af et forskningsprojekt, der delvist udbedrer manglen på data. Baseret på eksplorative analyser er det mit ønske at åbne for en debat omkring, hvordan vi opfatter og konceptualiserer irreligion, kristendom og kulturreligion i en moderne dansk kontekst. Jeg foreslår at vi, i stedet for at karakterisere individer ved hjælp af adskilte, fastforhandlede kategorier (som eksempelvis religiøs kontra irreligiøs), arbejder ud fra en forståelse af sådanne kategorier som mere dynamiske og kontekst-afhængige snarere end statiske og gensidigt udelukkende. Moderne tilgange til religion og irreligion har stadigt mere fokus på, hvordan (ir)religiøse identiteter, overbevisninger og praksisser er skiftende og situerede. Inspireret af disse tilgange argumenterer jeg for, at informanterne bevæger sig mellem forskellige identiteter afhængigt af, hvorvidt de eksempelvis udtrykker en individuel, irreligiøs identitet eller deltager i en kollektiv, kristen identitet og videre, at det er kombinationen af og muligheden for at oscillere mellem disse identiteter, vi kan betegne som kulturreligion og mere specifikt kulturkristendom i Danmark.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

24

Stensvold, Anne. "Kvinner, kristendom og reproduktive rettigheter." Kirke og Kultur 126, no. 03 (September 24, 2021): 201–8. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3002-2021-03-02.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

25

Karlsen, Mads Peter. "Kristendommens aktualitet som viljen til sandhed." Dansk Teologisk Tidsskrift 74, no. 2 (June 16, 2011): 136–51. http://dx.doi.org/10.7146/dtt.v74i2.106380.

Full text

Abstract:

This article discusses the question of the influence and potential of Christianity in contemporary secularized culture. I take as my starting point the twofold thesis that ‘God is dead’ and ‘Christianity survived the death of God’. In section 1 and 2 I demonstrate how Friedrich Nietzsche and Michel Foucault have elaborated this thesis in a somewhat similar manner by criticising the ideological workings of what in the words of Nietzsche could be called the Christian ‘will to truth’. In section 3 I argue that Slavoj Žižek’s recent engagement with theology allow for another reading of the Christian truth-seeking, which in contrast brings out a potential for a critique of ideology. The difference between these two readings can be summarized as two interpretations of the famous words in The Gospel of John, “you will know the truth, and the truth will set you free.” Thus, Christianity does not only entail the suppressive danger of an obligation to tell the truth about oneself at any prize, it also offers the liberating prospective in being true to the manifestation of the death of God on the cross.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

26

Haritopoulos, Nikolaj Skou. "Flemming Chr. Nielsen, Sort hedder en sten. Mellem hedenskab og kristendom i 1000 år." Religionsvidenskabeligt Tidsskrift, no. 70 (May 18, 2020): 233–36. http://dx.doi.org/10.7146/rt.v0i70.120747.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

27

Teglbjærg Kristensen, Johanne Stubbe. "Naturalisme og kristendom: Et dogmatisk perspektiv." Dansk Teologisk Tidsskrift 77, no. 1 (March 10, 2014): 65–87. http://dx.doi.org/10.7146/dtt.v77i1.105701.

Full text

Abstract:

Against the temptation to seek a complete conceptual clarificationof the relationship between Naturalism and Christianity, this article argues from a dogmatic perspective that the relationship between Naturalism and Christianity demands an approach that takes into consideration the limits and complications of dogmatic conceptuality itself. This approach proceeds from the post-dialectical awareness of a highly dialectical relationship of the concepts of Naturalism and Christianity, which makes them impossible to synthesize dogmatically and yet, equally impossible to conceive of as irreconcilable. By moving from the post-dialectical understanding of Naturalism in relation to the notion of theology, revelation and faith to the history and appearance of the concept of Naturalism in its relation to Supernaturalism, it is argued that Naturalism and Christianity shares an ambiguous notion of human rationality, which according to post-dialectical theology is due to a deeper complication of subjectivity; this puts certain methodological demands on a theology of Naturalism.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

28

Jørgensen, Jonas Adelin. "“Kristendommens absolutte status”: Religionsteologien hos Ernst Troeltsch." Dansk Teologisk Tidsskrift 77, no. 2 (May 10, 2014): 139–61. http://dx.doi.org/10.7146/dtt.v77i2.105710.

Full text

Abstract:

The contribution of E. Troeltsch towards a modern Protestanttheology of religions takes its point of departure in the conundrumof Christianity as (theologically) absolute and (historically) relative religion.The article describes the background for Troeltsch’s theology, his analysis of other religious traditions, and his theological reflections based on his approach informed by the ‘Religionsgeschichtliche Schule’. The article argues for a development in Troeltsch’s theology of religions from a fairly common liberal protestant hierarchical view to a much more relativistic understanding. Troeltsch’s contribution is contextualized and placed in the larger modern discussion on the relationship between Christianity as a historical phenomenon, its relation to other religious traditions, and the specific content of Christianity and its claim to truth. In conclusion, the article characterizes Troeltsch’s theology of religions as an act of balancing between a methodological or epistemological relativism and a more holistic relativism, which is the very possible dead-end of metaphysical thinking

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

29

Holm, Bo Kristian. "Liturgi, omvendelse og kristendommens forhold til verden." Dansk Teologisk Tidsskrift 82, no. 3-4 (August 12, 2020): 97–98. http://dx.doi.org/10.7146/dtt.v82i3-4.121585.

Full text

Abstract:

Dette dobbeltnummer af Dansk Teologisk Tidsskrift indeholder fem artikler inden for fem forskellige forskningsfelter. Mellem dem løberder linjer på kryds og tværs, der tegner interessante sammenhænge. I den første artikel, som er første halvdel af en dobbeltartikel undersøger Nils Arne Pedersen, dåbsritualets led og rækkefølge hos N.F.S. Grundtvig med særligt fokus på placeringen af Fadervor og betydning af begrebet “Guds børn”. Dermed bidrager han med væsentlig historisk baggrundsviden til den aktuelle liturgidiskussion i folkekirken, som også er undersøgelsens direkte anledning. Især Christian Thodbergs forståelse af Grundtvigs dåbssyn udfordres. Ifølge Pedersen spiller spørgsmålet om historisk ælde en afgørende rolle i Grundtvigs vurdering af mulige ændringer i dåbsritualet. Hvor Thodberg på baggrund af Grundtvigs salmer og samtidens teologiske strømninger mente, at Fadervor efter Grundtvigs opfattelse placeredes bedst før dåben, fremhæver Pedersen med støtte i en lang række supplerende materiale, at placeringen efter dåben for Grundtvig var at foretrække, og at han i det hele taget havde et andet blik for betydningen af dåbsritualets forskellige led, end det Thodberg lader ane, når ham argumenterer for, at alle dele af dåben rummer hele dåbens betydning. Hvor Thodberg vil placere Fadervor før dåben som en forbøn ud af menneskelig fortvivlelse, ser Grundtvig Fadervor som en følge af, at den døbte nu er kristen og har Gud som fader. Bernt Torvild Oftestad taget fat i en anden rituel virkelighed, nemlig sjælesorgen for dødsdømte i Danmarks og Norges Kirke-Ritual. MedBalthasar Münters sjælesørgeriske omsorg for den dødsdømte Struense får Oftestad vist, hvordan oplysningstraditioner, Struenses radikalefranske og Münters neologistiske, skaber nye referencerammer for Kirkeritualets formuleringer, som ikke er uden spændinger. Måletfor sjælesorgen i Kirkeritualet er identifikationen med Kristus i hans lidelse, så lidelsen derved bliver indgangen til nyt liv. Denne procesunderstøttes af bibelske eksempler, men sker ikke kun ved ord, også materielle ting, som fx den vin, den dødsdømte får lov at smage, kanblive Kristusforkyndelse. Münters mål med Struense er ikke på samme måde conformitas Christi, men omvendelse gennem intellektueloverbevisning, så Struense kan blive beviset på den mulige forening af oplysningstanke og fromhed, fornuft og åbenbaring. Dermed ændressjælesorgens profil, mens dens affektive dimension bibeholdes og forstærkes gennem oplysningstiden. Nummerets tredje artikel er skrevet af Kenneth Berg og belyser den hævdede modsætning mellem selviskhed og uselviskhed med udgangspunkti K.E. Løgstrups interesse for Max Scheler. Også her spiller oplysningstiden en rolle, nemlig som årsag til det, som forfatteren ser som en problematisk dikotomi mellem selviskhed og uselviskhed. Denne dikotomi kendes ikke i før-reformatorisk kristendom, men må forstås som et barn af moderniteten. Berg undersøger, i hvor høj grad Løgstrup gennem inspiration fra Scheler, som Løgstrup introducerede i Danmark, kan siges at overskride modernitetens opfattelse af moral som principielt uselvisk. Diskussionen om Løgstrups mulige inspiration fra Scheler fører forfatteren til den konklusion, at en hævdelsen af uselviskhed som indbegrebet af det moralske valg i virkeligheden er nihilistisk og derfor både teologisk og fænomenologisk problematisk. I 2019 udgav Jürgen Habermas et nyt opus magnum med titlen Auch eine Geschichte der Philosophie. Troels Nørager, der var blandt de førsteder introducerede Habermas’ tænkning i Danmark, gennemgår i en udvidet review-anmeldelse de filosofiske, religionsvidenskabelige ogteologiske linjer i dette storværk. Også Habermas er optaget af riten eller ritualet, og ser myten som første forsøg på sprogliggørelse af denaf riten indkapslede sakralitet. Dermed bevæger myten sig tættere på fornuften, idet også myten indeholder rationalitet. I Habermas øjnehar metafysik og monoteisme derfor fælles udspring, hvilket muliggør samtale. Nørager gør en del ud af Habermas’ brug af begrebet“rettende Gerechtigkeit” som det “mere”, som religion til forskel fra filosofi kan indeholde, og som sikrer en liturgisk levende kristendomfortsat relevans – også for den sekulære tænkning, som Habermas fortsat ser sig som eksponent for. Nummerets sidste artikel er ligeledes en bogomtale. Daniel Henschens Da danskerne ville omvende verden giver Hans Raun Iversen lejlighed til at give en forskningshistorisk oversigt over det missionshistoriske felt. Henschens bog udmærker sig i den forbindelse ved at anskue missionsbevægelsen som en del af dansk kulturhistorie og bidrager på den måde med mange tiltrængte nuancer i synet på dendanske missionsbevægelse. Bogen kan derfor efter hensigten fungere som introduktion til missionsbevægelsen som globaliseringsbevægelse,før globaliseringen for alvor slog igennem i verden.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

30

Nielsen, Bent Flemming. "Ortodoksi, ortopraksi og livsform." Dansk Teologisk Tidsskrift 79, no. 4 (December 10, 2016): 291–98. http://dx.doi.org/10.7146/dtt.v79i4.105806.

Full text

Abstract:

The paper presents a revised version of an oral opposition given on February 24th 2016 occasioned by the presentation of Niels Henrik Gregersens magisterial book, Den generøse Ortodoksi. Konflikt og kontinuitet i kristendommen, 2015, at the Faculty of Theology, University of Copenhagen. The opposition questions the book’s use of the terms Christianity and Orthodoxy, and suggests alternatively a fresh look at the church being an institution and the church offices.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

31

Bektovic, Safet, and Hans Raun Iversen. "Islam og kristendom mellem gudstro og samfundsdannelse." Kirke og Kultur 124, no. 01 (April 2, 2020): 35–49. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3002-2020-01-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

32

Pedersen, Willy. "Guds grep – Kristendom, sex og samliv." Tidsskrift for samfunnsforskning 53, no. 03 (September 12, 2012): 295–315. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-291x-2012-03-02.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

33

Brekke, Øystein. "Kva er kristendommens sentrale myte – og kvifor?" Norsk Teologisk Tidsskrift 112, no. 01 (March 29, 2011): 2–14. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2979-2011-01-02.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

34

Helsvig, Kim. "Kristendom og dåpsopplæring i norsk skole 1739–2003." Kirke og Kultur 108, no. 05-06 (November 12, 2003): 447–61. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3002-2003-05-06-06.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

35

Ådna, Gerd Marie. "Oddbjørn Leirvik: Islam og kristendom: Konflikt og dialog." Teologisk tidsskrift 4, no. 02 (June 2, 2015): 191–94. http://dx.doi.org/10.18261/issn1893-0271-2015-02-07.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

36

Sjöberg, Lovisa Mienna. "Kristendomens historia på norsk och svensk sida av Sápmi – en översikt." Teologisk tidsskrift 9, no. 01 (September 29, 2020): 34–51. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1893-0271-2020-01-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

37

Høifødt, Frank. "Munken og Det tomme kors – Edvard Munch (1863–1944) og kristendommen." Kirke og Kultur 115, no. 02 (July 5, 2010): 114–23. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3002-2010-02-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

38

Simensen, Jarle. "Kristendommen i Afrika i det 20. århundre – Politisk og sosial funksjon." Tidsskrift for Teologi og Kirke 74, no. 03 (September 19, 2003): 193–209. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2952-2003-03-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

39

Holm, Bo Kristian. "Religiøs bestemmelse." Dansk Teologisk Tidsskrift 81, no. 3 (February 6, 2019): 159. http://dx.doi.org/10.7146/dtt.v81i3.113415.

Full text

Abstract:

Dansk Teologisk Tidsskrift bringer i dette nummer tre artikler, som alle på forskellig måde beskæftiger sig med rette religiøse bestemmelser. I første artikel behandler Mogens Müller Justin som den første kendte bibelteolog. Müllers store arbejde med Septuaginta danner baggrunden for at vise Justins rolle som hovedfigur i 2. århundredes kristendom. Her bidrog Justin, der både var overbevist om Skriftens ufejlbarlighed og mente, at Skriften kun kan fortolkes af den, der har Ånden, i høj grad til at sikre Septuagintas status som kirkens bibel. I en tid, hvor andre, som fx Markion, alene lagde vægt på Jesus- overleveringen, var Justin med til at fastholde kristendommens forbindelse til jødedømmen. Men han gjorde det uafhængigt af den jødiske tradition, hvilket netop den græske oversættelse gjorde muligt. Gennem læsningen af Apologierne og Dialogen giver Müller eksempler på Justins bibelbrug og viser blandt andet, hvordan Justin som den første bemærker forskellen mellem den hebraiske og den græske tekst. I den næste artikel viser Jacob P.B. Mortensen, hvordan Fil 3,2-11 kan læses i lyset af det “radikalt” nye Paulusperspektiv, også kendt som “Paul Within Judaism”. Hvis Paulus ikke bryder med jødedommen, men tværtimod skal forstås inden for den, så kan Fil 3,2’s tale om “hundene” ikke være vendt mod jøderne. En “radikalt” ny Pauluslæsning må derfor lede efter andre tolkningsmuligheder. En kritisk efterprøvning af gængse fortolkninger, ifølge hvilke Paulus vender et hedninge-skældsord mod jøderne, viser, at de ikke kan bekræfte brugen af “hunde” som skældsord om hedninger i hverken Det Gamle Testamente, pseudepigrafer eller Dødehavsrullerne, og heller ikke hos hverken Filon eller Josefus. Brugen af “hundene” forstår man derfor bedst møntet på lokale problematiske grupper af hedninge i Filippi. En sådan tolkning understøtter det “radikalt” nye Paulusperspektivs bestemmelse af Paulus: at han aldrig opgav sin jødiske eksistens.I den sidste artikel giver Rasmus H.C. Dreyer en historisk og indholdsmæssig indføring i den alternative og ofte oversete Confessio Tetrapolitana fra Augsburg 1530. Bekendelsen er forfattet af Martin Bucer og Wolfgang Capito og er udtryk for et forsøg på at bestemme en humanistisk præget mellemposition mellem Zwingli og Luther, karakteriseret ved biblicisme, et vagt nadversyn, samt en betoning af den kristnes nye liv og konsekenserne for det kristne societas. I artiklen sammenlignes Confessio Tetrapolitano med både Confessio Augustana og Zwinglis Fidei Ratio. Som afslutning gennemgår Dreyer de forskellige forbindelser, der var mellem Bucer og Danmark, af både personlig og teologisk karakter.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

40

Lyby, Thorkild C. "Odin og Hvide Krist: Om Sune Aukens bog Sagas spejl. Mytologi, historie og kristendom hos N. F. S. Grundtvig, København, 2005." Grundtvig-Studier 56, no. 1 (January 1, 2005): 144–59. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v56i1.16474.

Full text

Abstract:

Odin og Hvide Krist: Om Sune Aukens bog Sagas spejl. Mytologi, historie og kristendom hos N. F. S. Grundtvig, København, 2005[Odin and the White Christ: On Sune Auken ’s book Sagas spejl. Mytologi, historie og kristendom hos N. F. S. Grundtvig, Copenhagen, 2005]By Thorkild C. LybyThe article gives a short account of Sune Auken’s published doctoral thesis, Sagas spejl. Mytologi, historie og kristendom hos N. F. S. Grundtvig [Saga’s mirror. Mythology, history and Christianity in N. F. S. Grundtvig] in which he investigates Gr’s preoccupation with Norse mythology and its relationship to history and Christianity. In Auken’s view Norse mythology during the years 1806-10 became something like an actual religion for Gr, a basis for an entire concept of life. As he could not give up traditional Christianity, he was forced to try to harmonise it with Christianity. In this attempt he failed, which was the main reason of his mental breakdown in 1810. After 1815 he did not work theoretically with the myths, but in his poetry they still played an important role. Not until 1832 was a sort of harmony established between his theoretical and his poetic relationship to the myths.Furthermore, the article gives a short account of the public examination on 3 June 2005, when Auken defended his thesis. The contributions of the different opponents at this occasion are mentioned.Finally, the author elaborates his own contribution as the third opponent. Two points are discussed: (a) What did Gr mean by the expression “the image of God”? (b) Is Auken’s view of Norse mythology as an alternative religion justified? Would it not be better to characterize it as “quasi-religious” than to label it “a religion”?

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

41

Pedersen, Kim Arne. "Tine Reeh: Kristendom, historie, demokrati. Hal Koch 1932-1945." Grundtvig-Studier 64, no. 1 (May 29, 2015): 208–19. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v64i1.20924.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

42

Dokka, Trond Skard. "Hva er kristendom? – Kommentar til Halvor Moxnes bok." Norsk Teologisk Tidsskrift 108, no. 02 (June 26, 2007): 87–94. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2979-2007-02-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

43

Moxnes, Halvor. "Hva er kristendom? – Refleksjoner over en umulig oppgave." Norsk Teologisk Tidsskrift 108, no. 02 (June 26, 2007): 75–80. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2979-2007-02-02.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

44

Fremstedal, Roe. "Wittgenstein som religionsfilosof – og spesielt forholdet til Kierkegaard og kristendommen i Denkbewegungen." Norsk filosofisk tidsskrift 41, no. 03 (March 6, 2007): 213–25. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2901-2006-03-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

45

Jørgensen, Theodor. "Adskillelse og vekselvirkning. Om Grundtvigs syn på folkelighed og kristendom." Grundtvig-Studier 38, no. 1 (January 1, 1986): 71–83. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v38i1.15972.

Full text

Abstract:

Separateness and InteractionGrundtvig’s Ideas on the Character of the People and ChristianityBy Professor Theodor Jørgensen, DD, CopenhagenSeparateness and interaction are central concepts in Grundtvig’s definition of the relationship between the character of the people and Christianity. He makes a sharp distinction between the two to ensure that the relationship between them remains a free one. It is important for Christianity, which does not want to rule but to serve the people. But this sharp distinction does not mean that Grundtvig understands the character of the people as a purely secular quantity. He sees it as spiritual, where spiritual contains the human spirit, the spirit of truth and the Holy Spirit. Regarded in this light the character of the people constitutes the prerequisite for Christianity, because it contains, albeit in broken form, the God-created humanity that is reborn in Christianity. At the deepest level the life-source in the character of the people and in Christianity is the same, i.e. God; or rather, God the Holy Spirit. And the interaction between them is God’s meeting with Himself in His creation. It is important to insist that the interaction works both ways, a fact often forgotten through a one-sided interpretation of Grundtvig’s basic principle: First a Man, then a Christian. The character of every people adds to Christianity a new faceting of its content through the gospel being preached in the native language and becoming concrete in its natural imagery. In return, Christianity adds to the character of every people the living hope in Christ, making it through Him a reborn character. Grundtvig’s view of the relationship between the two corresponds to the relationship nowadays between life-philosophy and faith. Faith receives a concretion from lifephilosophy. On the other hand there are fundamental human values, originally existing free of Christianity, which today are best defended by faith. Here faith acquires a political perspective.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

46

Vikør, Knut S. "Oddbjørn Leirvik: Islam og kristendom: Konflikt og dialog (2. utgåve)." Kirke og Kultur 120, no. 02 (June 24, 2015): 198–201. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3002-2015-02-11.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

47

Syrén, Roger, Morton Narrowe, and Karl-Johan Illman. "Book reviews." Nordisk Judaistik/Scandinavian Jewish Studies 8, no. 1 (January 1, 1987): 50–63. http://dx.doi.org/10.30752/nj.69416.

Full text

Abstract:

Judendom och kristendom under de första århundradena. Nordiskt patristikerprojekt 1982–85. Vol. 1 (eds. Sten Hidal, Karl-Johan Illman, Tryggve Kronholm et al, 1986) is reviewed by Roger Syrén and M.H. Narrowe.The Jewish communities of Scandinavia. Sweden, Denmark, Norway and Finland (Daniel J. Elazar, Adina Weiss Liberles & Simcha Werner, 1984) is reviewed by M.H. Narrowe.Svensk antisemitism 1880–1930 (Mattias Tydén, 1986) is reviewed by Karl-Johan Illman.Helvetestransporten (Ragnar Kvam, 1986) is reviewed by Karl-Johan Illman.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

48

Gulliksen, Øyvind T. "Erik A. Nielsen: Kristendommens retorik. Den kristne digtnings billedformer. Billed-sprog I." Edda 97, no. 02 (September 13, 2010): 211–17. http://dx.doi.org/10.18261/issn1500-1989-2010-02-12.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

49

Christensen, Merete. "Undervisning i jødedommen i Danmark. Kristendom på barnestadiet eller myndigt individ?" Nordisk Judaistik/Scandinavian Jewish Studies 7, no. 1 (January 1, 1986): 42–46. http://dx.doi.org/10.30752/nj.69404.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

50

Haarberg, Jon. "Erik A. Nielsen: Thomas Kingo. Barok, enevælde, kristendom. Billed-sprog II." Edda 98, no. 02 (June 23, 2011): 159–65. http://dx.doi.org/10.18261/issn1500-1989-2011-02-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!