To see the other types of publications on this topic, follow the link: Kritisk diskursanaly.
Journal articles on the topic 'Kritisk diskursanaly'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 25 journal articles for your research on the topic 'Kritisk diskursanaly.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
Jørgensen, Signe Kjær. "Interviewet og hvad så? En kritisk analyse af Asmaa Abdol-Hamids betingelser for selvfremstilling1." Tidsskrift for Islamforskning 4, no. 2 (September 24, 2010): 77. http://dx.doi.org/10.7146/tifo.v4i2.24597.
Full textAbstract:
Muslimske folketingskandidater har haft det svært i den offentlige debat, senest i 2007 har Enhedslistens Asmaa AbdolHamid været udsat for kritik. I denne artikel undersøger jeg, hvordan en række kritiske spørgsmål påvirkede mange danskeres forståelse af hende. Med værktøjer fra kritisk diskursanalyse viser jeg, hvordan en journalist placerer hende i et spændingsfelt af fordomme og mistænkeliggørelse, som gør det svært for hende at formulere sig offensivt og klart om sine politiske visioner.
2
Alberg Peters, Rikke, and Keld Skovmand. "At blive til som lærer og gøre det usynlige synligt." Studier i læreruddannelse og -profession 6, no. 1 (June 29, 2021): 113–34. http://dx.doi.org/10.7146/lup.v6i1.127790.
Full textAbstract:
Artiklen er en empirisk undersøgelse af, hvordan brugen af kritisk diskursanalyse i arbejdet med bachelorprojektet i læreruddannelsen muliggør en særlig dannelse til lærer gennem opøvelse og kultivering af kritiske kompetencer. Med artiklen ønsker vi at komme bagom generaliserende forståelser af teori i læreruddannelsen og sætt er derfor fokus på, hvordan de studerende konkret har arbejdet med bestemte nøglebegreber i relation til deres undervisningsfag. Formålet er at undersøge, hvordan lærerstuderende opfatt er og bruger diskursanalyse, hvordan teorien spiller sammen med andre teorier, og hvilken betydning diskursanalysen har for de studerendes forståelse af det grundskolefag og den praksis, deres opgave rett er sig imod. Analysen af fi re bachelorprojekter og fi re interviews viser, at diskursanalysen har et særligt potentiale i forhold til at myndiggøre de studerende, fordi de som (kommende) lærere får kompetencer til at kaste et kritisk blik på de magtforhold, der styrer praksis, og derved skaber sig handlefrihed inden for de institutionaliserederammer, lærere er underlagt.
3
Hågvar, Yngve Benestad. "Joar Skrede: Kritisk diskursanalyse." Norsk medietidsskrift 24, no. 04 (December 1, 2017): 1—##. http://dx.doi.org/10.18261/issn.0508-9535-2017-04-07.
Full text
4
Nørgård Dahl, Poul. "Medarbejderinvolvering i ord og gerning - en kritisk diskursanalyse." Dansk Sociologi 10, no. 3 (February 2, 2007): 47–67. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v10i3.733.
Full textAbstract:
A Critical Discourse Analysis of Employee Involvement in Both Word and Deed
Discourse analysis deals with the use of language as social practice. The focus of analysis is on text, discursive practice as well as social practice. Its purpose is to show how social and cultural change takes place. Critical discourse analysis sees aspects of social practice as discur¬sive, that is, a practice in which written and oral manifestations are produced and interpreted. These texts are both constituted by and constituent for social practice. This dialectical approach ma¬kes discourse analysis particularly use¬ful for apprehending social changes. While this approach can help reach an understanding of the main discourse be¬hind the text itself, there are problems with the theoretical analysis of how dis¬course construes subjectivity and the meaning of body language for the dis¬course.
A discourse analytical review of orga-nization literature on employee involve¬ment and face to face communication re¬veals that employees are seen in the ab¬stract, they are objectivized, and are seen as harmony seeking, rational individuals without histories or biographies. To exemplify discourse analysis in face to face communication with employees, a videotaped conversation between a fac¬tory director and one of the production leaders is analyzed and reveals the domi¬¬nant discourse that characterizes the con¬versation and how the factory director places the problem on the production leader. Discourse analysis can provide a critical theoretical insight into employee involvement by for instance revealing the paradox that by making the employees into objects, they are supposed to become independent, responsible subjects. Hen¬ce it can be useful in contributing to un¬derstanding employee involvement.
5
Bakken, Anja Synnøve. "When teachers talk about films: An investigation into some aspects of English teachers’ discursive practices." Acta Didactica Norge 10, no. 1 (February 9, 2016): 5. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2513.
Full textAbstract:
Denne artikkelen utforsker hva atten ungdomsskolelærere sier om læringsverdien av film i engelskundervisningen. De filmene lærerne nevner er hovedsakelig fiksjonsfilmer om forhold i den engelskspråklige verden eller filmatiseringer av skjønnlitterære verk. Hvordan begrunner lærene bruken av disse filmene? Hvilke ytre forhold kan bidra til lærernes meningsskaping omkring filmbruk? Jeg bruker perspektiver fra Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse for å utforske trekk ved lærernes refleksjoner i intervju. Jeg inndeler lærernes meningsskaping i fire antakelser om filmens læringsverdi; den referensielle, den kompensatoriske, den emosjonelle og den språklige verdien. Videre skisserer jeg hvordan disse refleksjonene kan knyttes til omliggende diskurser om hva man kan lære av film; i engelskfaget, i media og i lys av mer abstrakte diskurser om deltakelse og demokrati i norsk skole. Det synes å være enighet om at film fortjener en plass i engelskundervisningen. Imidlertid virker det som om forestillinger om filmens læringsverdi representerer en blindsone som i liten grad har fått kritisk et søkelys. Jeg mener at de perspektivene som belyses i denne artikkelen kan være gjenstand for diskusjon både i engelskfaget og på tvers av fag.Nøkkelord: fiksjonsfilmer, engelskundervisning, kritisk diskursanalyse, læreres diskursive praksiserAbstractWhen teachers say: “you can learn a lot from films”, what does this imply? This article explores interviews with eighteen Norwegian English teachers about the learning value of films in the lower secondary classroom. The films that these teachers talk about are mostly fiction films about conditions in the English-speaking world or film adaptations of literary texts. This article focuses on the teachers’ reasoning about fiction films. I use perspectives from critical discourse analysis (CDA) to explore how the teachers justify their choices and what notions of films they can be seen to rely on. There appears to be some sort of general agreement in the field of English teaching that films deserve a place in the classroom. Still, notions about the value of classroom film use might represent a blind spot that has escaped scrutiny.Keywords: fiction films, EFL teaching, critical discourse analysis, teachers’ discursive practices
6
Johansson, Karin. "Improvisera mera? – Kritisk diskursanalys och dekonstruktion av texter om orgelimprovisation." Nordic Studies in Education 27, no. 02 (May 29, 2007): 172–85. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-5949-2007-02-06.
Full text
7
Norlund, Anita. "Suggestopedi som språkdidaktiskt verktyg i vuxenutbildning - en kritisk textanalys." Pedagogisk forskning i Sverige 25, no. 2-3 (October 1, 2020): 7–25. http://dx.doi.org/10.15626/pfs25.0203.01.
Full textAbstract:
Syftet med den här artikeln är att belysa hur förespråkare för den språkdidaktiska metoden suggestopedi konstruerar 1) problemet med att vuxna med utomeuropeisk språkbakgrund inte lär sig tillräckligt snabbt samt 2) lösningen, det vill säga hur denna problematik kan och bör bemötas enligt involverade projektaktörer. Detta görs genom en kritisk diskursanalys av sex strategiskt utvalda texter som alla framhåller suggestopedi som en fruktbar metod och som alla knyter an till projekt finansierade av Europeiska socialfonden. Analysen genomförs i fem steg. I det första steget identifieras hur problemet med att de vuxna inte lär sig snabbt nog konstrueras av aktörer som är involverade i projekten och i det andra steget identifieras vilka lämpliga åtgärder som föreslås i syfte att adressera det uppfattade problemet. Steg tre packar upp det nätverk av praktiker i vilken Europeiska socialfonden är en central aktör. Därefter belyses motstridigheter och luckor som trädde fram via analysen liksom potentiella metodologiska problem. De slutsatser som går att dra handlar om att det finns kritiska aspekter att beakta både när det gäller hur de vuxna med utländsk bakgrund konstrueras och vad beträffar den tillämpade didaktiska metoden.
8
Sie, Mette, Anne-Lisbeth Pedersen, Pia Koustrup, Bodil Winther, Bente Hoeck, and Charlotte Delmar. "Ansvarlige, men i anden række – en kritisk diskursanalyse af pårørendeinddragelse." Nordisk sygeplejeforskning 10, no. 03 (October 2, 2020): 185–200. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2020-03-05.
Full text
9
Norman, Ann-Charlott, and Lena Fritzén. ""Money talks" - En kritisk diskursanalys av samtal om förbättringar i hälso- och sjukvård." Utbildning & Demokrati – tidskrift för didaktik och utbildningspolitk 21, no. 2 (January 1, 2012): 103–24. http://dx.doi.org/10.48059/uod.v21i2.972.
Full text
10
Carlsen, Benny Bang. "Frakobling af formål og indhold - en strukturel diskursanalyse af læreruddannelsens (LU13) sammenhængsforståelse." Studier i læreruddannelse og -profession 1, no. 1 (September 30, 2016): 55. http://dx.doi.org/10.7146/lup.v1i1.27665.
Full textAbstract:
The purpose of this article is to investigate the competence goal management of (the Danish reform 2013) the educational discourse as a whole with reference to the Danish mother tongue. This curriculum study embarks on selected documents released by the Danish Department of Teacher Education. The question raised in the article deals with the problem of coherence and its potential ‘constructive alignment’ with reference to the theory proposed by Biggs and Tang (2011) and Ulriksen (2014). The investigation attempts to answer the following question: Does the competence goal management descriptions communicate with its potential receiver of the message? Theoretically, the article establishes the connection between Miller´s rhetorical theory of genre and Gee´s theory of critical discourse as the framework of the research work. The methodological approach refers to the linguistic and pragmatic concepts presented by Togeby (2014). In the final section, in which I account for the discourse analysis, I conclude that the competence goal management of the Danish mother tongue represents a fragmented picture without consistent arguments and accurate references to the field. Formålet med artiklen er at undersøge kompetencemålstænkningens (LU13) uddannelsespolitiske diskurs som helhed med danskfaget som eksempel b belyst eksemplarisk gennem et dokumentstudie af kompetencemålsbeskrivelserne i dansk. Det foreliggende dokumentstudie rejser således spørgsmålet om sammenhængsforståelsen i danskfaget i LU13 med baggrund i Biggs & Tang (2011) og Ulriksens (2014) teori om ’constructive alignment’. Undersøgelsens fokus er rettet mod en kritisk diskursanalyse af kompetencemålsbeskrivelserne i danskfaget. Undersøgelsen forsøger at besvare spørgsmålet: fungerer kompetencemålsbeskrivelserne i dansk kommunikativt sammenhængende og hensigtsmæssigt i forhold til deres intenderede modtagere? Teoretisk knyttes der an til en sammentænkning af Millers (1984) diskursorienterede genreteori og Gee´s kritiske diskursteori (2011) som forskningsperspektiv og rammesætning for de efterfølgende analyser. På det operationelle metodiske og begrebsanalytiske niveau arbejdes der med henvisning til Togebys (2014) pragmatiske tilgang. På baggrund af diskursanalysen konkluderes det, at kompetencemålsbeskrivelserne for danskfaget fremstår fragmenteret uden argumentation og præcise henvisninger til fagets stofområder.
11
Hågvar, Yngve Benestad. "Djevelen ligger i diskursen – En kritisk diskursanalyse av Marte Krogh-saken i VG." Kirke og Kultur 118, no. 03 (October 15, 2013): 200–222. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3002-2013-03-02.
Full text
12
Hågvar, Yngve Benestad. "Djevelen ligger i diskursen – En kritisk diskursanalyse av Marte Krogh-saken i VG." Norsk medietidsskrift 20, no. 03 (October 15, 2013): 200–222. http://dx.doi.org/10.18261/issn0805-9535-2013-03-02.
Full text
13
Granly Foss, Eirik. "Fremtidens grafikk – Visuelle stiluttrykk i multimodal klimaformidling." Sakprosa 13, no. 1 (March 16, 2021): 1–34. http://dx.doi.org/10.5617/sakprosa.8142.
Full textAbstract:
Organisasjoner, selskaper og institusjoner involverer stadig oftere profesjonelle grafiske designere i sin tekstproduksjon, som skal sørge for at tekstene har et visuelt stiluttrykk som tjener avsenderens interesser. Denne artikkelen benytter et sosialsemiotisk rammeverk influert av kognitiv metaforteori og fenomenologisk filosofi, for å undersøke hvordan form og bevegelse i slike visuelle stiluttrykk brukes i multimodal klimaformidling, og hvordan dette virker inn på framstillingen av klimaendringene. Studiens materiale består av tre digitalt tilgjengelige videoserier, to produsert av Norges rikskringkasting (NRK) og en av Opplysningskontoret for egg og kjøtt, der alle seriene har som formål å formidle påstander om menneskeskapte klimaendringer. Funnene illustrerer hvordan bruken av form og bevegelse knytter samtlige serier til brede ansamlinger av affektivt orienterte menings-potensialer – snarere enn å spisse serienes budskap, har de potensial til å øke grunnlaget for engasjement og gjenkjennelse, og til å assosiere avsender og budskap med ulike presumptivt verdsatte kvaliteter. Implikasjonene av disse funnene drøftes i lys av tidligere forskning i kritisk diskursanalyse, multimodalitet og sakprosa.
14
Adolfsson, Carl-Henrik. "Vad räknas som kunskap i den svenska gymnasieskolan? En kritisk diskursanalys av förändrade policyformuleringar mellan 1990-talet och 2010-talet i svensk gymnasieskola." Utbildning & Demokrati – tidskrift för didaktik och utbildningspolitk 21, no. 2 (January 1, 2012): 15–38. http://dx.doi.org/10.48059/uod.v21i2.969.
Full text
15
Bakken, Anja Synnøve. "Notions of EFL Reading in Norwegian Curricula, 1939–2013." Acta Didactica Norge 11, no. 2 (June 19, 2017): 1. http://dx.doi.org/10.5617/adno.4474.
Full textAbstract:
I denne artikkelen undersøker jeg sentrale utviklingstrekk i læreplaners beskrivelser av lesing i engelskfaget fra 1939 til 2013. Jeg anvender perspektiver fra kritisk diskursanalyse i utforskingen av læreplanene for å illustrere hvordan ulike forståelser av lesing kommer fram og hva disse innebærer når det gjelder elevens og lærerens rolle. Jeg inndeler de ulike læreplandiskursene omkring lesing i engelfaget i fire forståelser av lesing: lesing som eksponering, verktøy, tekstmøte og meta-forståelse. Hvordan lesing forklares henger sammen med skiftende pedagogiske strømninger men må også forstås i et politisk og ideologisk landskap hvor stadig nye grupper av befolkningen deltar i et obligatorisk løp fra barneskole til og med videregående opplæring. Disse forståelsene kan ses som ledd i en historisk utvikling men også som et gjenkjennelig repertoar av forståelser knyttet til lesing i engelskfaget i dag.Nøkkelord: lesing i engelsk, læreplanhistorie, kritisk diskursanalyseAbstractThis article explores how English syllabi between 1939 and 2013 dealt with reading in English as a foreign language (EFL). Using perspectives from critical discourse analysis (CDA), I address the different notions of reading expressed in these syllabi, the purpose of reading and the roles of the reader and the teacher. I distinguish between four notions of reading: reading as exposure, reading as a tool, reading as an encounter, and reading as meta-awareness. How curricula explain reading is tied to contemporary pedagogical thinking, but must also be understood in a political and ideological landscape where increasingly larger groups of the Norwegian population gain access to universal secondary education. The notions of reading addressed in this article are part of a historical development as well as a recognisable repertoire of understandings related to EFL reading today.Key words: EFL reading, curriculum history, critical discourse analysis (CDA)
16
Kjærgaard, Anne, Gitte Gravengaard, Sine Hjuler, and Camilla Dindler. "Tænke højt-protokoller. En metode til at undersøge modtageres tekstforståelse og -oplevelse." NyS, Nydanske Sprogstudier, no. 54 (May 28, 2018): 94–128. http://dx.doi.org/10.7146/nys.v1i54.101129.
Full textAbstract:
Hvordan reagerer læsere på kommunikationsprodukter fra offentligere institutioner og private virksomheder? Hvordan og hvor godt forstår de kommunikationsprodukterne, og hvordan oplever de dem i bred forstand? I denne artikel argumenterer vi for at tænke højt-protokoller, altså det at man beder en person fx læse en tekst og fortælle hvad hun tænker mens hun læser, kan bidrage til at besvare denne type spørgsmål – og at resultaterne af protokolanalyserne kan danne udgangspunkt for bedre kommunikationsprodukter. Traditionen for tænke højt-protokoller stammer fra psykologiske studier af kognitive processer. Vi placerer imidlertid metoden i en socialkonstruktivistisk ramme og antager således at protokollerne viser hvordan fænomener som viden, relationer, identiteter og forståelse (gen)skabes i interaktion mellem forsker, informant og kommunikationsprodukt. Med udgangspunkt i egne undersøgelser, som involverer tænke højt-protokoller, demonstrerer vi hvordan indsamlingen af protokollerkan tilrettelægges med udgangspunkt i det socialkonstruktivistiske perspektiv. Dernæst viser vi hvordan de indsamlede protokoller kan analyseres vha. sprogvidenskabelige analysemetoder, nemlig kritisk diskursanalyse, kognitiv metaforteori og narrativ teori – teoridannelser der alle gør det muligt at undersøge hvordan konstruktionen af fx viden, relationer og forståelse foregår i protokollerne. Endelig argumenterer vi for at metoden kan bruges interventionistisk for at styrke organisationers strategiske kommunikation og gøre det lettere for borgere at forstå deres rettigheder og pligter.
[Artiklen hedder i den trykte udgave fejlagtigt Om relationen mellem informationelle valg og forudsigelser i forståelsen af sekvenser af sætninger]
17
Fougt, Anna Skov. "Politisk italesættelse af danske folkebiblioteker." Biblioteksarbejde, no. 70 (November 1, 2017): 65–76. http://dx.doi.org/10.7146/bibarb.v0i70.97751.
Full textAbstract:
Primært med udgangspunkt i de praktiske sproganalytiske elementer af Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse analyseres moderne lovgivningsmæssige tekster om det danske biblioteksvæsen. Teksterne består af kulturministrenes taler ved Danmarks Biblioteksforenings årsmøde i 2001 og 2002 med nuancer fra talerne i år 1999, 2003 og 2004, samt Lov om biblioteksvirksomhed fra år 2000 og behandlingen af denne i folketinget som den fremstår i kildesamlingen redigeret af Warrer Bertelsen (2000).Tekstmaterialet repræsenterer således den politiske italesættelse af overvejende danske folkebiblioteker under henholdsvis Regeringen Poul Nyrup Rasmussen (23.3.1998 – 27.11.2001), som bestod af Det Radikale Venstre og Socialdemokratiet, hvorunder Elsebeth Gerner Nielsen fra de Radikale var kulturminister og Regeringen Anders Fogh Rasmussen (27.11.2001- ), der består af Venstre og Konservative og har den konservative Brian Mikkelsen som kulturminister. Politisk italesættelse af danske folkebiblioteker Der foretages en komparativ analyse, der afdækker hvorledes de respektive kulturministre motiverer biblioteksvæsenet til implementering af den gældende lovhjemmel.Analysen viser en forskel. Brian Mikkelsen ønsker bibliotekerne skal vende tilbage til den oprindelige kerneydelse i bibliotekerne – oplysning af folket gennem formidling af bøger. Elsebeth Gerner Nielsen betragter folkebibliotekerne som naturlige aktører på alle områder inden for kulturpolitikken, et engagement som skal understøttes ved anvendelse af nye medier. Brian Mikkelsen er ikke på samme måde som Elsebeth Gerner Nielsen personlig foregangsmand for en politisk stærk folkebibliotekssektor. Det personlige engagement overlades til embedsmandsværket og få centrale aktører i det udøvende biblioteksvæsen.Der perspektiveres til hvilken betydning disse kommunikative forskelle har for overlevelses-sikringen og den mere vidtgående udvikling af fremtidens folkebibliotek.
18
Koller, Veronika. "Wie kritisch ist die Kritische Diskursanalyse? Ansätze zu einer Wende kritischer Wissenschaft. [How critical is Critical Discourse Analysis? Approaches to a turn in critical research]." Critical Discourse Studies 6, no. 4 (November 2009): 323–25. http://dx.doi.org/10.1080/17405900903181192.
Full text
19
Johansson, Maritha, and Petra Magnusson. "Läslyftet i praktiken. Analys av ett textmaterial och ett lärarlags samtal." Acta Didactica Norge 13, no. 1 (March 21, 2019): 6. http://dx.doi.org/10.5617/adno.5632.
Full textAbstract:
Sammanfattning”Läslyftet” är en statlig kompetensutvecklingssatsning baserad på arbetet av Timperley et al. (2007). Syftet är att genom kollegialt lärande utveckla lärarnas didaktiska kunskaper för att förbättra elevernas läs- och skrivförmåga. Denna artikel redovisar en studie av hur satsningen genomförs på en gymnasieskola. Syftet är att förstå och diskutera genomförandet genom att undersöka det pedagogiska material som studeras av lärarna och hur det uppfattas av dem. Det analyserade materialet är 1) artikeln ”Att bearbeta text – före läsandet” (Hallesson & Visén, 2016) och 2) en gruppdiskussion i en grupp av sju lärare, en bibliotekarie och en samtalshandledare, om samma artikel. Studien använder två metoder: en textanalys (Hellspong & Ledin, 1997) av artikeln och en kritisk diskursanalys (Winther Jørgensen & Phillips, 2000) av lärarnas diskussion. Analysen av lärarnas diskussion visar en avsaknad av matchning mellan lärarna och texten. Denna kan delvis förklaras av textanalysens resultat som visar att texten innefattar ett antal abstrakta begrepp och saknar tydlig röst. Analysen av lärarnas samtal visar att samtalshandledaren endast delvis kan överbrygga denna distans till texten. Lärarna utvecklar i samtalet en överenskommelse om att det är svårt att se det som erbjuds i texten som användbart i den egna praktiken. Vår tolkning är att lärarnas mottagande av texten kan beskrivas som motstånd och att de upplever texten som ett hot mot sina identiteter som lärare. I analogi med Timperley et al. (2007) visar vår studie också att kompetensutveckling och kollegialt lärande är komplext och beroende på olika kontextuella faktorer som behöver undersökas ytterligare.Nøkkelord: professionellt lärande, kollegialt lärande, motstånd, Läslyftet, läsning i skolanThe Swedish Reading Enhancement. Analysis of a text and a group of teachers’ professional learning discussionAbstract“Reading Enhancement” is a teacher professional learning investment by the Swedish Government based on the work by Timperley et al. (2007). Its aim is to develop teachers’ teaching skills through collegial learning in order to improve the pupils’ ability to read and write. This article reports on a study of how the investment is implemented at a Swedish vocational upper secondary school. The purpose is to understand and discuss the implementation by investigating the educational material studied by the teachers and how it is perceived by them. The analyzed material is 1) the article “To process text – before reading” (Hallesson & Visén, 2016) and 2) a group discussion in a group of seven teachers, a librarian and a discussion supervisor, about the same article. The study uses two methodological approaches: a text analysis (Hellspong & Ledin, 1997) of the article, and a critical discourse analysis (Winther Jørgensen & Phillips, 2000) of the teachers’ discussion. The analysis shows a discrepancy between the article and the teachers. This can partly be explained by the result of the text analysis, which shows that the article contains a large number of abstract concepts and lacks a clear voice. The analysis of the teachers’ discussion shows that the supervisor of the group can only partly manage the distance to the text. The analysis also indicates a mutual agreement in the group that it is hard to see how the ideas offered in the article can be transferred into their daily practices. We interpret this as resistance, since the teachers seem to fear that their teacher identity is threatened. In analogy with Timperley et al. (2007), our study also shows that professional learning is complex and depending on various contextual factors that need to be further investigated.Keywords: professional learning, teacher development, resistance, Reading Enhancement, reading in school
20
Næss, Petter. "Bokanmeldelse: Kritisk diskursanalyse." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 10, no. 3 (October 16, 2017). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.2300.
Full textAbstract:
Det er ikke skrevet særlig mange bøker av nordiske forfattere om diskursanalyse, trass i den store interessen for diskursperspektiver og diskursteoretiske begreper blant forskere og studenter i samfunnsfagene. Sosiologen Joar Skredes bok Kritisk diskursanalyse (Cappelen Damm Akademisk, 2017) er et av de få nyere bidragene. Boka tar for seg en spesiell retning innenfor det diskursanalytiske landskapet. Som bokas tittel signaliserer, dreier det seg om såkalt kritisk diskursanalyse.
21
Vinje, Erlend. "Baseskoler. En kritisk diskursanalyse av teksten Baser fra Rådgivningstjenesten for skoleanlegg." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 3, no. 2 (November 22, 2010). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.108.
Full textAbstract:
Denne artikkelen gir innledningsvis en beskrivelse av utviklingen av begrepsbruken knyttet til skoleanlegg med åpne løsninger. Disse skoleanleggene gikk på 1970-tallet under betegnelsen åpen skole her i landet, men blir i dag ofte knyttet til begrepet baseskoler. Artikkelen gjør videre en kritisk diskursanalyse av teksten Baser fra en av Utdanningsdirektoratets internettsider, som presenteres gjennom den nasjonale rådgivingstjenesten for skoleanlegg. Analysen viser hvordan den aktuelle teksten både er konstituert av, og med på å konstituere en spesiell diskurs som den hegemoniske i konkurranse med en alternativ diskurs i baseskoledebatten. Artikkelen vil også drøfte denne ensidige vektleggingen av den ene av to konkurrerende diskurser på bakgrunn av nyere forskning.
22
Dahlbäck, Katharina. "Lärares uppfattningar om betydelsen av estetiska uttrycksformer i svenskämnet." Nordic Journal of Art and Research 5, no. 2 (November 28, 2016). http://dx.doi.org/10.7577/if.v5i2.1851.
Full textAbstract:
Studiens syfte är att diskutera lärares uppfattningar om estetiska uttrycksformer i svenskämnet. De sätt på vilka svenskämnet konstrueras och rekonstrueras genom styrdokument, ämnestraditioner, lärarutbildning, skolkontext och lärares uppfattningar påverkar vilket svenskämne barn möter i skolan. Associationsintervjuer med utgångspunkt i åtta nyckelord genomfördes med sex lärare som undervisar elever som är 7-9 år gamla, i årskurs ett till tre. Intervjuerna analyserades med kritisk diskursanalys. Studien visar en variation av undervisningspraktiker där några informanter framställer svenskämnet som ett färdighetsämne. Andra lärare beskriver ett erfarenhetsbaserat multimodalt svenskämne där estetiska uttrycksformer har legitimitet som didaktiska verktyg. Estetiska uttrycksformer ses av dessa lärare som vägar in i skriftspråket, de kompenserar för olikheter och skapar gemenskap. I studien framkommer hur estetiska uttrycksformer tilldelas både intrinsikala och instrumentella värden.
23
Essahli Vik, Nassira. "Den føyelige pedagogen – kartlegging som disiplinering av pedagogisk praksis." Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning 18, no. 1 (November 28, 2019). http://dx.doi.org/10.7577/nbf.3013.
Full textAbstract:
I denne artikkelen undersøker jeg hvordan språkkartlegging av flerspråklige barn påvirker pedagogen og den pedagogiske praksisen. Empirien i artikkelen bygger på observasjoner av kartleggingssekvenser og intervju med pedagoger. I analysen tar jeg utgangspunkt i det som ofte går under betegnelsen den norske barnehagemodellen, og begreper fra diskursteori og kritisk diskursanalyse. Analysen av det empiriske materialet viser at pedagogenes holdninger er forankret i diskursen om den norske barnehagemodellen. Samtidig er de positive til kartlegging. Samspillet under kartleggingen er preget av lite dialog i flere av observasjonene, og pedagogene ser ut til å sette sitt faglige skjønn til side. Det er imidlertid stor forskjell på kartleggingsverktøyene. Det empiriske materialet viser også eksempler på en mindre rigid kartleggingspraksis der barnet og pedagogen får større handlingsrom.Nøkkelord: disiplinering, diskurs, flerspråklige barn, språkkartlegging
24
Nordvik, Grete, and Marit Alvestad. "Danningsbegrepet i barnehagenes årsplaner – en diskursanalytisk tilnærming." Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning 11 (December 3, 2015). http://dx.doi.org/10.7577/nbf.1244.
Full textAbstract:
The introduction of the concept formation (danning/Bildung) in the Norwegian Framework plan for the content and tasks of kindergartens makes it important and interesting to gain new knowledge about this concept theoretical as well as practical. The intention in this article is to identify, analyse and discuss formation discourses in the annual plans. The empirical foundation for this qualitative analysis is twenty strategic selected annual plans from different types of kindergartens located in two Norwegian municipalities. Methodological perspectives are linked to several authors and researchers, in particular to Foucault’s critical discourse analysis. The theoretical perspectives in the study builds on Klafki’s formation theory and critical constructive didactics, and to Kosellec’s historical description of the formation concept. Finally, the two discourses the analysis resulted in: the subjectivity discourse and the community discourse are presented and discussed from relevant theoretical and practical perspectives.Danningsbegrepet er innført i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, noe som gjør det både viktig og interessant å utvikle ny kunnskap om danningsbegrepet i barnehagens virksomhet så vel teoretisk som praktisk. Intensjonen i denne artikkelen er å løfte fram, analysere og diskutere hvilke danningsdiskurser som kan spores i årsplanenes beskrivelser av danning. Det empiriske grunnlaget for denne kvalitative analysen er tyve årsplaner fra ulike typer av barnehager lokalisert i to større norske bykommuner. Metodologiske perspektiver er knyttet til flere, men særlig til Focault sin kritiske diskursanalyse. Studien bygger på teoretiske perspektiver fra Klafki sin danningsteori og kritisk konstruktive didaktikk, samt til Kosellec sin begrepshistoriske utredning om danningsbegrepet. Avslutningsvis blir de to diskursene som analysen resulterte i; subjektivitetsdiskursen og felleskapsdiskursen presentert og drøftet ut fra relevante teoretiske og praktiske perspektiver.
25
Buzila, Eduard. "Kritische Diskursanalyse: Was ist das und warum ist sie kritisch? (Critical Discourse Analysis: What Is It Useful for and Why Is It Critical?)." SSRN Electronic Journal, 2018. http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3292050.
Full text