Relevant bibliographies by topics / Lærebøger

Contents

  1. Journal articles
  2. Dissertations / Theses
  3. Books
  4. Book chapters
  5. Reports

Academic literature on the topic 'Lærebøger'

Author: Grafiati
Published: 4 June 2021
Last updated: 30 July 2024

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Lærebøger.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Journal articles on the topic "Lærebøger"

1

Hansen, Lars Peter Visti. "Korstog og islam i gymnasiet: Historien om tilblivelsen af en undervisningsbog." Tidsskrift for Islamforskning 3, no. 3 (November 24, 2008): 66. http://dx.doi.org/10.7146/tifo.v3i3.24574.

Full text
Abstract:
Korstog, kulturmøder og interessen for den muslimske verden står i dag mere centralt i gymnasiet end tidligere. Men mens islam er obligatorisk stof i religionsundervisningen, behandles den muslimske verdens historie kun kortfattet i de historiske lærebøger. Efter gymnasiereformens indfø- relse i 2005, står begrebet kulturmøde centralt i historiebekendtgørelsen, men det er et begreb, der kan komme til at betone modsætninger, snarere end de fællestræk, der mellem vesten og den muslimske verden. Det afspejler sig delvist i det udbud af læremateriale, der har været til rådighed i gymnasiet. Det er i den sammenhæng, at lærebogen Korstogene Idé og Virkelighed er blevet til. Bogen behandler korstogene og vil samtidig gerne give læserne et mere solidt indblik i den muslimske verdens historie.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Tække, Jesper, and Michael Paulsen. "Skriftlig interaktion i skolen." Scandinavian Studies in Language 9, no. 1 (September 24, 2018): 1–23. http://dx.doi.org/10.7146/sss.v9i1.109456.

Full text
Abstract:
Artiklen omhandler, hvorvidt den nye skriftlige interaktion, kendt fra sms og sociale medier, udviser et fagligt og socialt potentiale, når det gælder undervisning. Først udvikler artiklen begrebet om skriftlig interaktion ud fra en kritisk diskussion af Niklas Luhmanns systemteoretiske kommunikationssociologi. Herefter undersøges empirisk om skriftlig interaktion gennem digitale medier kan rumme et fagligt og socialt potentiale. I artiklen argumenteres for, at undervisning hidtil primært er blevet praktiseret som mundtlig interaktion inden for klasserummets fire vægge, repræsenterende skolens omverden gennem bl.a. lærebøger. I et digitaliseret samfund bliver det imidlertid muligt at skabe undervisning, hvor undervisningsinteraktion i højere grad kan være både skriftlig og mundtlig, og dermed give flere interaktionsmuligheder end tidligere, samtidig med at en del af denne interaktion kan ske med omverden.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Nottelmann, Nikolaj. "Om positivisme og objektivisme i samfundsvidenskaberne." Dansk Sociologi 28, no. 3 (October 15, 2017): 9–39. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v28i3.5640.

Full text
Abstract:
”Positivisme” hører til de mest kontroversielle og mangetydige termer i moderne debatter om samfundsvidenskabelig metode. Bredt anvendte lærebøger er på én gang ofte uklare og voldsomt indbyrdes uenige angående positivismens metafysiske, erkendelsmæssige og ideologiske forpligtelser. Denne artikel leverer en receptionshistorisk behandling af positivismen fra dens dobbelte udspring i det 19. århundredes franske og tyske filosofi frem til i dag. Hermed kortlægges en række væsentlige historiske omforståelser og misforståelser som baggrund for nutidens begrebsforvirring. Det påvises efterfølgende, at forskellige positivistiske retningers forhold til videnskabelig objektivisme er en temmelig kompleks og varieret affære. Det er således ufrugtbart at behandle samfundsvidenskabelig positivisme og objektivisme under ét, sådan som det ofte gøres. ENGELSK ABSTRACT: Nikolaj Nottelmann: On positivism and objectivism in thesocial sciences “Positivism” ranks among the most controversial and polysemous terms in modern social scientific methodological discourses. Widely used textbooks in the social sciences are often unclear and mutually inconsistent in their mapping of positivism’s metaphysical, epistemological, and ideological commitments. This article offers a reception history, tracing positivism from its dual roots in 19th century French and German philosophy of science to the present day. The article points out several eventful historical reinterpretations and misinterpretations responsible for the current conceptual confusion. Then the article explains how various positivistic currents have very different and complex relations to scientific objectivism. Thus, despite common practice, it is unfruitful to treat social scientific positivism and objectivism under one heading. Keywords: Positivism; Objectivism; Phenomenalism; Logical Empiricism; Critical Theory
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Tønnesson, Johan L. "Kritikkløse lærebøker?" Historisk tidsskrift 81, no. 02-03 (August 15, 2002): 395–408. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2944-2002-02-03-11.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Moldenæs, Turid. "Kjønnet som forsvant." Magma 19, no. 2 (February 1, 2016): 28–33. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v19.966.

Full text
Abstract:
Mainstream organisasjons­forsk­ning hevdes å være preget av kjønnsblindhet. Dette gjelder også organisasjonsfaglige lærebøker. Det er imidlertid store forskjeller mellom nyere norske og svenske lærebøker. Mens kjønnstematikken er nærmest fraværende i de norske, er den langt grundigere behandlet i de svenske. I denne artikkelen lanseres og drøftes to hypoteser om hva denne forskjellen kan skyldes.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Thomas, Andrew John. "Synlig og usynlig religion: Umarkerte bilder i kapitler om religion." Prismet 71, no. 2 (June 2, 2020): 161–82. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8004.

Full text
Abstract:
Finnes det systematiske forskjeller mellom hvordan religion illustreres i norske lærebøker i religionsfagene? Denne artikkelen analyserer hvordan bilder uten religionsspesifikke markører fordeles blant kapitler om individuelle religioner i tilgjengelige lærebøker i dag. Bildene som velges ut, viser seg å ofte brukes til å forklare, delvis forsvare, religiøse ideer. Frekvensen av slike bilder er høyest i kapitler om buddhisme, dernest kristendom, og ellers tilnærmet fraværende. Ser vi på selve bildene, kan vi oppdage konkrete teknikker som justerer leserens avstand til den illustrerte ideen. Denne ulikheten støtter tidligere forskning som viser systematiske forskjeller i hvordan ulike religioner framstilles som henholdsvis eksotiske og filosofiske, og som har konsekvenser for hvordan individuelle religioner konstrueres og skal behandles i klasserommet. Nøkkelord: Religion, lærebøker, illustrasjoner, bilder, religionsforskjeller, religionsdefinisjoner
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Lorentzen, Gro, and Åse Røthing. "Demokrati og kritisk tenkning i lærebøker." Norsk pedagogisk tidsskrift 101, no. 02 (June 15, 2017): 119–30. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2017-02-02.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Herberger, Tyson, and Anders Aschim. "Jødisk mangfold i norske KRLE-lærebøker?" Prismet 72, no. 1 (April 8, 2021): 5–21. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8725.

Full text
Abstract:
I hvilken grad kommer mangfoldet innen jødedommen til uttrykk i norske lærebøker i KRLE? Artikkelen undersøker framstillingen av jøder og jødedom i tre mye brukte læreverk for grunnskolens ungdomstrinn, med utgangspunkt i spørsmålet om representasjon, slik det er definert i Robert Jacksons fortolkende tilnærming til religionsundervisning. Selv om indre mangfold i noen grad tematiseres eksplisitt i bøkene, finner vi at det særlig er bestemte grupper som får representere jødedommen i tekst og illustrasjoner. Begrepene ortosentrisme og askenormativitet brukes for å karakterisere framstillinger som gir henholdsvis ortodoks og askenasisk jødedom en hegemonisk posisjon. Nøkkelord: jødedom, mangfold, KRLE, lærebøker, ungdomstrinnet
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Korbøl, Karsten, and Harald Frode Skram. "Gode lærebøker er viktig, men ikke nok." Nytt Norsk Tidsskrift 32, no. 04 (November 24, 2016): 362–67. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2016-04-10.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Korbøl, Karsten, and Harald Frode Skram. "Gode lærebøker er viktig, men ikke nok." Nytt Norsk Tidsskrift 32, no. 04 (November 24, 2016): 362–67. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2016-04-10.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Dissertations / Theses on the topic "Lærebøger"

1

Valen, Camilla Renbjør. "En komparativ analyse av tre lærebøker : med fokus på sammensatte tekster." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-21635.

Full text
Abstract:
Denne avhandlingen presenterer en komparativ analyse av tre lærebøker for den videregående skole. I 2006 ble Kunnskapsløftet innført som ny gjeldende læreplan. Dette førte til mange endringer i læreplanene, blant annet innføringen av sammensatte tekster. Sammensatte tekster er i læreplanen likestilt med de tre andre hovedområdene muntlige tekster, skriftlige tekster og språk og kultur. I hovedområdet defineres sammensatte tekster som en type tekst som viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Hovedfokuset for denne oppgaven er å finne ut hvordan de tre lærebøkene fremstiller det nye hovedområdet sammensatte tekster, og om de er i tråd med det utvidede tekstbegrepet man finner i læreplanen. For å belyse problemstillingen har jeg utarbeidet fire analysespørsmål. Jeg vil se nærmere på lærebøkenes definisjon av begrepet sammensatte tekster, disposisjon og organisering, bilder og illustrasjoner og oppgaver knyttet til sammensatte tekster. Deretter kan jeg gjøre en komparativ analyse av lærebøkene. Utvalget av lærebøker er ikke representativt, men det kan gi en pekepinn på om lærebøkene er i tråd med et av læreplanens hovedområde. Den komparative analysen viser at det er en del variasjon i fremstillingen av sammensatte tekster i de tre lærebøkene. Ettersom hovedområdet fortsatt er ganske nytt i den norske læreplanen, vil det være naturlig at lærebøkene ikke er optimale på alle analysepunkter ennå. Jeg håper imidlertid at denne analysen kan være et ledd i videreutviklingen av dette emnet i lærebøkene.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Myrset, Anne Jordal. "Haldningar til europeisk intergrasjon : Ein komparativ analyse av svenske og norske lærebøker." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Program for lærerutdanning, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-14067.

Full text
Abstract:
Denne oppgåva samanliknar synet på europeisk integrasjon, og nasjonale presentasjonar, i svenske og norske samfunnsfagbøker frå gymnas/vidaregåande skule. Problemstillingane er: Korleis vert europeiske integrasjonsforsøk, og debattane kring medlemskap i europeiske samarbeidsorganisasjonar, presentert i norske og svenske lærebøker i historie og samfunnsfag i tre ulike tidsepokar? På kva måte vert innslag av det nasjonale presentert i dei respektive landa sine lærebøker, når ein ser det i samband med framstillinga av europeisk integrasjon? Både ein vertikal og ein horisontal inngang til analyse er teken i bruk for å svare på desse spørsmåla. Det diakrone perspektivet ser på utviklinga av bøker frå 1960-talet og fram til 2000-talet, medan den synkrone vinklinga dreier seg om likskapar og forskjellar mellom bøker i Sverige og Noreg. Målet er å vise kva bilete tekstene gjev av emna i problemstillinga, og på grunnlag av presentasjonane avdekkje rådande nasjonale og historiske diskursar. Metoden som er nytta er ein kritisk innhaldsanalyse, basert på element frå teorigrunnlaget til Norman Fairclough og Mikhail Bakhtin. Historiske kontekstar er eit avgjerande forklaringselement i drøftinga av funna. Analysen peikar mot at det til dels er store forskjellar mellom presentasjonane. Svenske bøker er meir konsensusprega enn norske, og dei uttrykkjer jamt over ei positiv haldning til europeisk integrasjon. Norske bøker er meir opptekne av å presentere norske vilkår og konsekvensar av EEC/EF/EU-debattane. Dei har generelt sett mål om å vise til at debattane om europeisk integrasjon har to sider. Dei to motstridande posisjonane i spørsmålet om europeisk integrasjon får ikkje plass i svenske bøker. Emne om suverenitet og sjølvråderett har vesentleg større plass i dei norske bøkene. Dette heng i stor grad saman med den tunge vekta på den norske Grunnlova. Historiske endringar får klåre konsekvensar for grunngjevingar og forklaringar på spørsmål knytt til europeisk samarbeid. I tillegg verkar samtidshistorikaren sin ståstad å vere førande presentasjonane. Legitimeringsgrunnlaget for kvifor ein har eit europeisk samarbeid endrar seg difor frå vere økonomisk fundert til å presentere europeisk integrasjon som resultat av eit fredsprosjekt.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Baardsgaard, Margrete Marine. "Innhold i kjemifaget : Hovedområdenes omfang i læreplan, lærebøker og på skriftlig eksamen i kjemi 2." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for kjemi, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-24738.

Full text
Abstract:
I denne oppgaven undersøkes det hvordan ulike fagområder i programfaget kjemi 2 er representert i tre viktige dokumenter i faget: læreplan, lærebøker og vurdering (eksamensoppgaver). De faghistoriske kunnskapene er sentrale for å forstå fagets stilling i dagens skole. Læreplan, lærebøker og eksamen settes derfor i et historisk perspektiv i kontekstuelle analyser. Kjemi som skolefag har gjennomgått mange endringer siden det var en del av faget «naturvidenskab» i undervisningsplanen av 1869. Strukturen i lærebøkene har endret seg fra å være organisert etter grunnstoffer til å bli organisert i kapitler som tar for seg prinsipper og teorier. I dag vurderes elevens måloppnåelse i de kompetansemålene som er gitt av gjeldende læreplan. På 1800–tallet skulle derimot eksamen også måle elevens «modenhet» i tillegg til fagkunnskapene. I dokumentanalyser studeres omfanget av fagets hovedområder i læreplan, lærebøker og eksamensoppgaver. Antall verb i kompetansemålene telles og hvert kompetansemål klassifiseres i et egenutviklet taksonomisk verktøy som peker på det kognitive nivået som kreves av eleven for å få måloppnåelse. Struktur og omfanget av de ulike hovedområder i dagens tre læreverk studeres. Alle sidene i læreverkene knyttes til hvilket hovedområde de beskriver og telles. Eksamensoppgavene gitt i programfaget kjemi 2 (i perioden 2009–2013) kobles mot hovedområdene, det vil si hvilket hovedområde oppgavene er formulert med utgangspunkt i. I henhold til hvordan sensor skal vekte kandidatens besvarelse, viser jeg hvordan de ulike hovedområdene er representert på eksamen.Dokumentanalysene samsvarer når det gjelder omfanget av hovedområder i læreplan, lærebøker og på eksamen. Hovedområdene Organisk kjemi 2, Analyse og Redoksreaksjoner har flest verb i læreplanen, flest sider i lærebøkene og vurderes i størst grad på eksamen. Forskning og Materialer er de hovedområdene som har færrest verb i læreplanen, samtidig beskrives disse i minst grad i læreverkene. Materialer prøves i liten grad på eksamen og Forskning i svært liten grad. I lys av uttalelser fra fem kjemilærere og deres periodeplaner diskuteres funnene i analysen.Jeg reflekterer over innholdet i kjemifaget ved å ta et blikk på faget som produkt, prosess, som samfunnsmessig institusjon og i lys av de fire læringstrådene. Det pekes på hvordan alle fem av fagets hovedområder er en del av kjemifaget og at de til sammen utgjør en helhetlig kompetanse. 
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Sandholtbråten, Ida. "Norge i verden : En analyse av elevtekster, sett i lys av Norges offisielle forståelse og to lærebøkers framstillinger av Norges rolle i verden." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Program for lærerutdanning, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-14074.

Full text
Abstract:
I denne masteroppgaven presenteres elevers bilder av Norges rolle i verden. Oppgavens problemstilling er: Hvilke bilder av Norges rolle i verden har elever i den videregående skolen? Oppgaven har også en presiserende undertittel: -En analyse av elevtekster, sett i lys av Norges offisielle forståelse og to lærebøkers framstillinger av Norges rolle i verden. Elevenes tekster danner utgangspunkt for å si noe om deres bilder, som er forstått som mentale modeller, av Norge i verden. Det er Halfords teori om mentale modeller som ligger til grunn for oppgaven, sammen med Torney-Purtas forskning. Ved å se elevtekstene i lys av to sider i elevenes læringskontekst er det mulig å peke på noen likheter og forskjeller mellom elevtekstene, Norges offisielle forståelse og lærebøkenes framstillinger. Det er tekster skrevet av 88 elever ved vg2 studieforberedende som danner hovedmaterialet for oppgaven. Disse sees i lys av Norges offisielle forståelse gjennom Stortingsmelding nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter og de to lærebøkene Radar og Streif. Metoden tekstanalyse med fokus på innholdsanalyse er benyttet. Analysen har tatt utgangspunkt i en egenutviklet analytisk modell med fire dimensjoner og 14 kategorier: 1. Staters egenskaper: Beliggenhet, befolkning, størrelse, økonomiske ressurser, naturressurser, historie og kultur, kompetanse, og samfunnsverdier. 2. Mellomstatlige forhold: Forhold til andre stater, internasjonale organisasjoner, engasjementspolitikk og klima og miljø. 3. Kapitalistisk verdensøkonomi: Verdensøkonomi. 4. Militær verdensordenen: Militære forhold. Den analytiske modellen er laget med bakgrunn i teorier av Giddens og Østerud. I tillegg er elevtekstene analysert med tanke på framstillingsmåte i forhold til å være beskrivende eller reflekterende. Konklusjonen i oppgaven er at elevenes mentale modeller av Norges rolle i verden er meget forskjellige slik det kommer til uttrykk i mitt materiale. Det mest frekvente bildet er Norge som en rik oljegigant, og Norge som handelsnasjon. Et middels frekvent bilde er Norge som humanitær stormakt. Innenfor hver av de fire hovedkategoriene i den analytiske modellen kan det trekkes fram følgende bilder i elevenes beskrivelser: Innenfor statens egenskaper er det framtredende bilde at Norge er en liten, men rik oljenasjon. Innenfor kapitalistisk verdensorden er det framtredende bildet Norge som handelsnasjon. Innenfor mellomstatlige forhold er det framtredende bildet Norge som et vennskapelig land og en humanitær stormakt. Innenfor den militære verdensordenen er det framtredende bildet Norge som militær aktør. Når det kommer til framstillingsmåte og teksttype viser tekstene at elevene i liten grad har et kritisk bilde av Norges rolle i verden.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Books on the topic "Lærebøger"

1

Powers, Tom. Introduction to management in the hospitality industry. 6th ed. New York, USA: John Wiley and Sons, 1999.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Ober, Scot. Contemporary business communication. 2nd ed. Boston: Houghton Mifflin Co., 1995.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Ober, Scot. Contemporary business communication. 3rd ed. Boston: Houghton Mifflin Co., 1998.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Ober, Scot. Contemporary business communication. 4th ed. Boston: Houghton Mifflin, 2001.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Ober, Scot. Contemporary business communication. 5th ed. Boston: Houghton Mifflin Co., 2003.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Ober, Scot. Contemporary business communication. Boston: Houghton Mifflin Company, 1992.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Hanaoka, McGloin Naomi, and Japan Times Ltd, eds. An integrated approach to intermediate Japanese. Tokyo: Japan Times, 1994.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Hellstrand, Stine. En undersøkelse av hvilke historier om Holocaust som framstilles i utvalgte norske lærebøker fra perioden 1998-2007. Stavanger: Universitetet i Stavanger, 2009.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Magner, Thomas F. Introduction to the Croatian and Serbian language. University Park: Pennsylvania State University Press, 1991.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Arbejdslivets psykologi. Kbh: Hans Reitzel, 2007.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Book chapters on the topic "Lærebøger"

1

Hatlebrekke, Kristin. "Vitskap og religion: Ein analyse og drøfting av korleis forholdet mellom vitskap og religion er framstilt i to lærebøker for KRLE." In Religion og etikk i skole og barnehage, 35–56. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2019. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.82.ch2.

Full text
Abstract:
Denne artikkelen analyserer og diskuterer innleiingstekstar til større lærebokavsnitt som handlar om forholdet mellom religion, livssyn og vitskap. Tekstane er henta frå to lærebøker i KRLE for ungdomsskulen. Analysen viser ei konfliktorientert framstilling der livssyn blir borte frå synsfeltet, og der religion og vitskap blir ståande som motpolar.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Aschim, Anders. "Luther i læreboka: Luther-bildet i grunnskolens lærebøker – kontinuitet og endring." In Religion og etikk i skole og barnehage, 9–34. Cappelen Damm Akademisk/NOASP, 2019. http://dx.doi.org/10.23865/noasp.82.ch1.

Full text
Abstract:
Korleis har Martin Luther vore framstilt i norske religionslærebøker for grunnskolen? Artikkelen undersøker Luther-biografiane i eit breitt utval lærebøker gjennom ulike skolehistoriske epokar, både tekst og bilde, spør kva for element som blir framheva og utelatne, og drøftar kva for funksjon forteljinga om Luther har hatt i religionsfaget gjennom tidene.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Overrein, Per. "5. Den lange krigen (1991–2021) i lærebøker." In Begreper om og i samfunnet, 138–70. Universitetsforlaget, 2024. http://dx.doi.org/10.18261/9788215055589-24-05.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Reports on the topic "Lærebøger"

1

Tengesdal, Morten. Frå transistor til datamaskin. University of Stavanger, April 2018. http://dx.doi.org/10.31265/usps.196.

Full text
Abstract:
Dette skrivet prøver å gi ei forståing av korleis datamaskinar er oppbygde og virkar. Ein ser også på korleis ein kan programmera mindre datamaskinar brukte til styring og overvaking av prosessar. Skrivet er laga for bruk i emnet Datamaskinarkitektur ved Universitetet i Stavanger (UiS). Det kan også brukast til å gi ei innføring i digitalteknikk generelt og som ein del av dette, mikroprosessoren sin struktur og virkemåte. Ein får også ei innføring i grunnlaget for konstruksjon av datamaskinar. Ein har prøvd å gjera framstillinga kort og klar. Hovudfokus er på dei ulike byggjesteinane i ein datamaskin og korleis digitalteknikk blir praktisert i dag. Mykje av den klassiske digitalteknikken som manuell logikkonstruksjon med enkle portar av ein type, manuell optimalisering av logikk vhja. Karnaugh-diagram og konstruksjon av tilstandsmaskinar basert på J-K-vipper er tillagt redusert vekt samanlikna med vanlege lærebøker. Utviklingsprosjekt i dag tar stort sett utgangspunkt i programmerbar elektronikk. Mange klassiske metodar er her innbakt i utviklingsverktøyet ein bruker, eller blir realisert på andre måtar. Tema som logikkoptimalisering er likevel tatt med til ein viss grad der dette høyrer heime. Emnet Datamaskinarkitektur kom inn som ein obligatorisk del av bachelorstudia i data og elektro ved UiS hausten 2013. Læringsmåla for desse bachelorstudia kan formulerast som vist i det følgjande. Studentane skal som ferdige ingeniørar i data vera i stand til å: - Forstå ulike typar operativsystem. - Spesifisera, utvikla og testa objektorienterte datasystem. - Utnytta kjente algoritmer og datastrukturar til å løysa konkrete datatekniske problem. - Utvikla og bruka databaser. - Planleggja og driva datasystem. - Vurdera og utvikla nettbaserte dataløysinger. Studentane skal som ferdige ingeniører i elektro vera i stand til å: - Analysera og konstruera mikroprosessorbaserte system og programvare for desse. - Vurdera måletekniske løysingar for ei gitt oppgåve. - Vurdera komponentar og metodar for overvaking og automatisering av prosessar og produksjonslinjer. - Konstruera og programmera PLS- baserte styringssystem. - Utvikla diskrete algoritmer for regulerings- og signalbehandlingsformål. Ei solid forståing av korleis ein datamaskin er oppbygd og virkar er eit grunnleggjande vilkår for dei fleste av desse måla. Skrivet blir som vist gjort tilgjengeleg under ein såkalla Creative Common-lisens. Dette gir brei tilgang og gjer det i tillegg mogleg å byggja på eit stort tilfang av materiell som er gjort tilgjengeleg under same lisens, f.eks. frå den store dugnadsbasen Wikimedia. I tillegg er det i skrivet brei bruk av referansar til utdjupande stoff på internett. Ein del av stoffet på mikroprosessorar og datamaskinkonstruksjon er basert på skrivet som blei laga for eit tidlegare datamaskinemne ved UiS. I tillegg er vedlegg A.1 basert på forelesingsnotat i digitalteknikk frå 2009 av Trygve Eftestøl, UiS. Desse notata innheldt også handteikna skisser av Tom Ryen, UiS. Elles har Jon Fidjeland, UiS, kome med mange verdifulle kommentarar undervegs i arbeidet. Sidan oppstarten i 2013 har rundt 400 studentar tatt emnet Datamaskinarkitektur, og spørsmåla og kommentarane frå dei har påverka utviklinga av skrivet gjennom desse åra. Skrivet er norsk. Engelske omgrep blir sett i hermeteikn viss dei blir nytta åleine og i parentes når dei blir viste saman med norsk utgåve av nemninga.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
You might also be interested in the extended bibliographies on the topic 'Lærebøger' for particular source types:
Journal articles Books
We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!

To the bibliography