To see the other types of publications on this topic, follow the link: Lærebøger.
Journal articles on the topic 'Lærebøger'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 50 journal articles for your research on the topic 'Lærebøger.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
Hansen, Lars Peter Visti. "Korstog og islam i gymnasiet: Historien om tilblivelsen af en undervisningsbog." Tidsskrift for Islamforskning 3, no. 3 (November 24, 2008): 66. http://dx.doi.org/10.7146/tifo.v3i3.24574.
Full textAbstract:
Korstog, kulturmøder og interessen for den muslimske verden står i dag mere centralt i gymnasiet end tidligere. Men mens islam er obligatorisk stof i religionsundervisningen, behandles den muslimske verdens historie kun kortfattet i de historiske lærebøger. Efter gymnasiereformens indfø- relse i 2005, står begrebet kulturmøde centralt i historiebekendtgørelsen, men det er et begreb, der kan komme til at betone modsætninger, snarere end de fællestræk, der mellem vesten og den muslimske verden. Det afspejler sig delvist i det udbud af læremateriale, der har været til rådighed i gymnasiet. Det er i den sammenhæng, at lærebogen Korstogene Idé og Virkelighed er blevet til. Bogen behandler korstogene og vil samtidig gerne give læserne et mere solidt indblik i den muslimske verdens historie.
2
Tække, Jesper, and Michael Paulsen. "Skriftlig interaktion i skolen." Scandinavian Studies in Language 9, no. 1 (September 24, 2018): 1–23. http://dx.doi.org/10.7146/sss.v9i1.109456.
Full textAbstract:
Artiklen omhandler, hvorvidt den nye skriftlige interaktion, kendt fra sms og sociale medier, udviser et fagligt og socialt potentiale, når det gælder undervisning. Først udvikler artiklen begrebet om skriftlig interaktion ud fra en kritisk diskussion af Niklas Luhmanns systemteoretiske kommunikationssociologi. Herefter undersøges empirisk om skriftlig interaktion gennem digitale medier kan rumme et fagligt og socialt potentiale. I artiklen argumenteres for, at undervisning hidtil primært er blevet praktiseret som mundtlig interaktion inden for klasserummets fire vægge, repræsenterende skolens omverden gennem bl.a. lærebøger. I et digitaliseret samfund bliver det imidlertid muligt at skabe undervisning, hvor undervisningsinteraktion i højere grad kan være både skriftlig og mundtlig, og dermed give flere interaktionsmuligheder end tidligere, samtidig med at en del af denne interaktion kan ske med omverden.
3
Nottelmann, Nikolaj. "Om positivisme og objektivisme i samfundsvidenskaberne." Dansk Sociologi 28, no. 3 (October 15, 2017): 9–39. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v28i3.5640.
Full textAbstract:
”Positivisme” hører til de mest kontroversielle og mangetydige termer i moderne debatter om samfundsvidenskabelig metode. Bredt anvendte lærebøger er på én gang ofte uklare og voldsomt indbyrdes uenige angående positivismens metafysiske, erkendelsmæssige og ideologiske forpligtelser. Denne artikel leverer en receptionshistorisk behandling af positivismen fra dens dobbelte udspring i det 19. århundredes franske og tyske filosofi frem til i dag. Hermed kortlægges en række væsentlige historiske omforståelser og misforståelser som baggrund for nutidens begrebsforvirring. Det påvises efterfølgende, at forskellige positivistiske retningers forhold til videnskabelig objektivisme er en temmelig kompleks og varieret affære. Det er således ufrugtbart at behandle samfundsvidenskabelig positivisme og objektivisme under ét, sådan som det ofte gøres.
ENGELSK ABSTRACT:
Nikolaj Nottelmann: On positivism and objectivism in thesocial sciences
“Positivism” ranks among the most controversial and polysemous terms in
modern social scientific methodological discourses. Widely used textbooks in
the social sciences are often unclear and mutually inconsistent in their mapping
of positivism’s metaphysical, epistemological, and ideological commitments.
This article offers a reception history, tracing positivism from its dual
roots in 19th century French and German philosophy of science to the present
day. The article points out several eventful historical reinterpretations and
misinterpretations responsible for the current conceptual confusion. Then
the article explains how various positivistic currents have very different and
complex relations to scientific objectivism. Thus, despite common practice,
it is unfruitful to treat social scientific positivism and objectivism under one
heading.
Keywords: Positivism; Objectivism; Phenomenalism; Logical Empiricism;
Critical Theory
4
Tønnesson, Johan L. "Kritikkløse lærebøker?" Historisk tidsskrift 81, no. 02-03 (August 15, 2002): 395–408. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2944-2002-02-03-11.
Full text
5
Moldenæs, Turid. "Kjønnet som forsvant." Magma 19, no. 2 (February 1, 2016): 28–33. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v19.966.
Full textAbstract:
Mainstream organisasjonsforskning hevdes å være preget av kjønnsblindhet. Dette gjelder også organisasjonsfaglige lærebøker. Det er imidlertid store forskjeller mellom nyere norske og svenske lærebøker. Mens kjønnstematikken er nærmest fraværende i de norske, er den langt grundigere behandlet i de svenske. I denne artikkelen lanseres og drøftes to hypoteser om hva denne forskjellen kan skyldes.
6
Thomas, Andrew John. "Synlig og usynlig religion: Umarkerte bilder i kapitler om religion." Prismet 71, no. 2 (June 2, 2020): 161–82. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8004.
Full textAbstract:
Finnes det systematiske forskjeller mellom hvordan religion illustreres i norske lærebøker i religionsfagene? Denne artikkelen analyserer hvordan bilder uten religionsspesifikke markører fordeles blant kapitler om individuelle religioner i tilgjengelige lærebøker i dag. Bildene som velges ut, viser seg å ofte brukes til å forklare, delvis forsvare, religiøse ideer. Frekvensen av slike bilder er høyest i kapitler om buddhisme, dernest kristendom, og ellers tilnærmet fraværende. Ser vi på selve bildene, kan vi oppdage konkrete teknikker som justerer leserens avstand til den illustrerte ideen. Denne ulikheten støtter tidligere forskning som viser systematiske forskjeller i hvordan ulike religioner framstilles som henholdsvis eksotiske og filosofiske, og som har konsekvenser for hvordan individuelle religioner konstrueres og skal behandles i klasserommet.
Nøkkelord: Religion, lærebøker, illustrasjoner, bilder, religionsforskjeller, religionsdefinisjoner
7
Lorentzen, Gro, and Åse Røthing. "Demokrati og kritisk tenkning i lærebøker." Norsk pedagogisk tidsskrift 101, no. 02 (June 15, 2017): 119–30. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2017-02-02.
Full text
8
Herberger, Tyson, and Anders Aschim. "Jødisk mangfold i norske KRLE-lærebøker?" Prismet 72, no. 1 (April 8, 2021): 5–21. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8725.
Full textAbstract:
I hvilken grad kommer mangfoldet innen jødedommen til uttrykk i norske lærebøker i KRLE? Artikkelen undersøker framstillingen av jøder og jødedom i tre mye brukte læreverk for grunnskolens ungdomstrinn, med utgangspunkt i spørsmålet om representasjon, slik det er definert i Robert Jacksons fortolkende tilnærming til religionsundervisning. Selv om indre mangfold i noen grad tematiseres eksplisitt i bøkene, finner vi at det særlig er bestemte grupper som får representere jødedommen i tekst og illustrasjoner. Begrepene ortosentrisme og askenormativitet brukes for å karakterisere framstillinger som gir henholdsvis ortodoks og askenasisk jødedom en hegemonisk posisjon.
Nøkkelord: jødedom, mangfold, KRLE, lærebøker, ungdomstrinnet
9
Korbøl, Karsten, and Harald Frode Skram. "Gode lærebøker er viktig, men ikke nok." Nytt Norsk Tidsskrift 32, no. 04 (November 24, 2016): 362–67. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2016-04-10.
Full text
10
Korbøl, Karsten, and Harald Frode Skram. "Gode lærebøker er viktig, men ikke nok." Nytt Norsk Tidsskrift 32, no. 04 (November 24, 2016): 362–67. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2016-04-10.
Full text
11
Johnson Olkvam, Hannah, and Knut Aukland. "Er Jesus hvit? Fargeblindhet og antirasistisk religionsundervisning." Prismet 74, no. 1-2 (June 21, 2023): 21–36. http://dx.doi.org/10.5617/pri.10364.
Full textAbstract:
Fargeblindhet brukes i dag som begrep for å peke på tendensen til utad å overse forskjeller i hudfarge selv om det spiller en avgjørende rolle i hvordan man blir oppfattet og behandlet i samfunnet. I denne artikkelen forsøker vi å bidra til en antirasistisk religionsundervisning ved å undersøke hvordan religionsdidaktikken kan utfordre fargeblindhet. I artikkelens første del benytter vi oss av litteratur knyttet til rase, rasisme og kritisk raseteori. Denne litteraturen kobler vi til religionsdidaktikken via representasjonstematikken. For å prøve ut tanken om at vi kan koble rasisme an til religionsundervisningen via spørsmålet representasjon, har vi gjort en mindre case-studie av framstillinger av Jesus i to lærebøker for KRLE. Artikkelens bidrag er å demonstrere hvordan representasjon er en inngang til å fremme antirasistisk religionsundervisning ved at man analyserer bilder i lærebøker. Nøkkelord: Hudfarge, fargeblindhet, antirasistisk pedagogikk, representasjon, religionsdidaktikk
12
Blix, Hilde Synnøve. "Lærebokas makt: En studie av lærebøker for instrumentalelever." Journal for Research in Arts and Sports Education 2, no. 2 (2018): 48. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v2.920.
Full text
13
Johnsen, Åge, Gro Sandkjær Hanssen, Harald Koht, Sten-Erik Hammerqvist, Egil Augedal, and Signy Irene Vabo. "Offentlig administrasjon på pensum. En sammenligning av seks nyere statsvitenskapelige lærebøker." Tidsskrift for samfunnsforskning 45, no. 01 (February 24, 2004): 83–96. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-291x-2004-01-04.
Full text
14
Askeland, Norunn. "Omtalen av Alta-Kautokeino-konflikten i norske, svenske og samiske lærebøker." Norsk pedagogisk tidsskrift 99, no. 03-04 (August 12, 2015): 268–81. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2015-03-04-10.
Full text
15
Myreng, Cathrine Berger, Gunn Helene Engelsrud, and Glenn Øvrevik Kjerland. "Kroppen i lærebøker i videregående skole – et innblikk i kroppsøvingsfagets ideologiske kamp." Journal for Research in Arts and Sports Education 5, no. 3 (December 21, 2021): 103–16. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v5.3062.
Full textAbstract:
Artikkelen omhandler hvilke kroppsdiskurser som framtrer i lærebøker som brukes i kroppsøvingsfaget i videregående skole, og hvordan disse kroppsdiskursene inngår i ideologiske kamper om innflytelse og dominans når det gjelder kroppsforståelsen i kroppsøvingsfagets sosiale praksis. Vi bruker Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse til å undersøke hvordan kroppen framstilles i tekst, bilder og figurer i lærebøkene, og hvordan kroppsdiskursene som inkluderes, og de som ekskluderes, inngår i en ideologisk kamp om hvordan kroppen skal omtales og skrives fram i kroppsøvingsfaget. Analysen av lærebøkene avdekket tre framtredende kroppsdiskurser. De er den idrettsaktive kroppen, den biologiske kroppen og den atletiske kroppen, som sammen utgjør rammen for en idealkropp. Andre kropper, som kroppen med ulikhet i funksjoner, den overvektige kroppen, kvinne kroppen og den etniske kroppen, teller kun med dersom de kan plasseres i den idrettsaktive eller atletiske kroppsdiskursen.
16
Fjell Kristiansen, Elin Helene, and Jeanne Helene Boge. "Hvordan det kan ha seg at noen på operasjonsstuen ikke bruker munnbind?" Praxeologi – Et kritisk refleksivt blikk på sosiale praktikker 5 (April 14, 2023): e3760. http://dx.doi.org/10.15845/praxeologi.v5.3760.
Full textAbstract:
Denne artikkelen er basert på en studie om bruk av munnbind ved kirurgiske inngrep. Bakgrunnen for studien var førsteforfatters observasjoner og undringer over at det ved noen operasjoner bare var operasjonssykepleiere og kirurger som agerte i operasjonsområdet som brukte munnbind. Det var spesielt anestesipersonell som ikke brukte munnbind. For å finne ut om det kunne være historiske forklaringer på at nåtidige munnbindpraktikker ved kirurgiske inngrep er som de er, ble det gjennomført praxeologiske analyser av norske lærebøker i sykepleie fra 1877-2018. Analysene er fundert i Bourdieus teori om praktisk sans og en praxeologisk analysestrategi. Analysene viser at fra 1921 til 1954 har norske lærebøker i sykepleie argumentert for at de som står i operasjonsfeltet bør bruke munnbind. Det var sannsynligvis ikke tilfeldig at argumentasjonen for bruk av munnbind oppstod i 1921, ettersom at spanskesyken tok livet av 13 000-15 000 nordmenn i perioden 1918-1919. Fra 1955 og frem til vår tid har det vært argumentert for at alle som agerer på operasjonsstuen bør bruke munnbind. Men det er forståelig at anestesipersonell kan la være å bruke munnbind selv om de dermed bryter retningslinjene og agerer heterodoxt. Dette ettersom at slikt personell ikke er utsatt for blodsøl fra operasjonspasientene, og det er liten sjanse for at sekret fra deres munn og nese vil havne i pasientens operasjonssår og forårsake infeksjoner. Det kan også være at de bygger sine praktikker på forskning, da det i liten grad finnes studier som viser evidens for at munnbind bruk blant personalet som ikke står i operasjonsfeltet, reduserer de postoperative infeksjonsratene.
17
Andreassen, Roy-Ivar, and Trond Bjørnenak. "Usikkerhet og teknologi – de viktigste driverne for endringer i økonomistyring." Magma 21, no. 6 (June 1, 2018): 27–34. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v21.1129.
Full textAbstract:
Organisasjoner har opp gjennom tidene tilpasset sin økonomistyring til endringer i omgivelsene. De senere årene har globalisering og økt usikkerhet vært viktige drivere for slike endringer. I dag er det utviklingen innenfor teknologi og digitalisering som medfører nye utfordringer og muligheter. Disse endringene gjenspeiles i liten grad i litteratur og forskning, og hvordan usikkerhet og teknologi påvirker utforming av styringssystemet, er heller ikke viet mye oppmerksomhet i lærebøker. I denne artikkelen går vi gjennom hva vi legger i begrepene usikkerhet og teknologi, før vi diskuterer noen sentrale styringsoppgaver (planlegging, prestasjonsmåling og strategiske lønnsomhetsanalyser) og hvordan de ulike oppgavene påvirkes av endringer i omgivelsene.
18
Andersen, Anders Johan W., Terje Emil Fredwall, and Inger Beate Larsen. "Framtidstro og underordning: En lesning av tolv lærebøker i psykiatrisk sykepleie og psykiatri." Tidsskrift for psykisk helsearbeid 12, no. 01-02 (May 30, 2016): 45–56. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2016-01-02-06.
Full text
19
Herrebrøden, Marte, Magne Skibsted Jensen, and Rune Andreassen. "Framstillinger av personer med funksjonsnedsettelser i norske lærebøker: Bidrag til en inkluderende skole?" Norsk pedagogisk tidsskrift 105, no. 3 (October 19, 2021): 312–24. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-03-05.
Full text
20
Johanson, Lisbeth Bergum. "The Norwegian curriculum in history and historical thinking: a case study of three lower secondary schools." Acta Didactica Norge 9, no. 1 (March 3, 2015): 5. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1301.
Full textAbstract:
AbstractThe didactics of history and the content of the curriculum and syllabi have changed over the years in order to make history more relevant for the students of today. It is important to provide students with “knowing what” knowledge in addition to “knowing how” knowledge in order to support and develop critical thinking and historical understanding. One way of promoting historical understanding is through introducing the concepts of historical thinking. However, studies show that history classes often promote teaching that is still quite traditional, using history books uncritically and without problematizing their truthfulness, which do not make students see how history is formed, nor how it can be important for the present and the future. The present article explores whether the concepts of historical thinking are encouraged and used in three different lower secondary schools in Norway today. The main sources of data are current history textbooks, teaching plans, tests and assignments. The findings of the study show that the concepts of historical thinking are not made clear and explicit enough in neither history books, plans nor tests. Furthermore, it seems like reproduction rather than reflection is focused on in many classrooms, making it difficult to develop a historical understanding. It is therefore suggested that both teachers and students learn and work thoroughly with the concepts of historical thinking.schools in Norway today. History books in use, plans, tests and assignments were considered important empirical information for the research question. The findings of the study show that the concepts of historical thinking are not clear enough neither in history books, plans nor tests. Furthermore, it seems like reproduction rather than reflections are practiced in many classrooms, making it difficult to get a historical understanding. To accomplish historical understanding it is suggested that both teachers and students learn and work thoroughly with the concepts of historical thinking.Sammendrag I tråd med samfunnsendringer og endringer i skolen har historiedidaktikken og læreplanene i historie blitt endret for å gjøre historiefaget mer relevant for elevene i dag. For å utvikle elevenes kritiske tenkning og historieforståelse bør elevene tilegne seg både ”vite at- kunnskap” og ”vite hvordan - kunnskap”. En måte å fremme historieforståelse på, er gjennom introduksjon av historisk tenkning. Studier utført i klasserommet viser imidlertid at historieundervisningen fortsatt er forholdsvis tradisjonell i den forstand at lærebøker i historie anvendes ukritisk, uten å problematisere hvordan historie konstrueres eller hvorfor historie er viktig både i dag og for fremtida. Denne artikkelen ser på hvorvidt og hvordan historisk tenkning fremmes og anvendes i tre ulike skoler på ungdomstrinnet. Lærebøker i historie, ukeplaner, halvårsplaner, prøver og oppgaver danner hovedgrunnlaget for empirien i denne undersøkelsen. Funnene i undersøkelsen viser at historisk tenkning er lite tydelig i lærebøker, planer eller i prøver og oppgaver. Samtidig ser det ut til at det fokuseres mer på reproduksjon enn refleksjon i klasserommet, noe som vanskeliggjør historisk forståelse. Det foreslås derfor at både lærere og studenter arbeider mer grundig med historisk tenkning. Nøkkelord: Historiedidaktikk, historieforståelse, historisk tenkning, læreplaner
21
Eide, Liv. "Latin-Amerika i lærebøker i spansk Hva formidles og hvilke stemmer kommer til orde?" Sprogforum. Tidsskrift for sprog- og kulturpædagogik 20, no. 59 (October 1, 2014): 9. http://dx.doi.org/10.7146/spr.v20i59.26032.
Full text
22
Nestby, Dag Hallvard. "Hvordan kan KRLE-faget fremstille islams mangfold?" Prismet 70, no. 4 (December 12, 2019): 327–41. http://dx.doi.org/10.5617/pri.7514.
Full textAbstract:
I denne artikkelen gir jeg et bidrag til den faglige diskusjonen om hvordan islam kan fremstilles i grunnskolens KRLE-fag. Ved hjelp av Robert Jacksons tredelte tilnærming til religion prøver jeg å vise at læreplanens syn på menneskerettigheter som en felles referanse åpner et problematiserende rom hvor elevers ønske om nyanserte fremstillinger av islam kan imøtekommes. Jeg redegjør først for innholdet i Jacksons metode; deretter redegjør jeg for noen problematiserende stemmer (innen islam) som viser muslimenes bidrag til en felles forståelse av menneskerettighetenes betydning. Til slutt undersøker jeg hvorvidt slike stemmer kommer til uttrykk i KRLE-fagets to nyeste lærebøker (for ungdomstrinnet). Undersøkelsen viser stor variasjon i forekomsten av slike stemmer.
Nøkkelord: Islam, KRLE-fagets læreplan, menneskerettigheter, Robert Jacksons tredelte tilnærming, rettighetsfremmende strømninger, KRLE-boka 8–10, Store spørsmål 8–10
23
Røthing, Åse. "Rasisme som tema i norsk skole - Analyser av læreplaner og lærebøker og perspektiver på undervisning." Norsk pedagogisk tidsskrift 99, no. 02 (May 27, 2015): 72–83. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2015-02-02.
Full text
24
Beckmann, Morten. "Essensialisme og undervisning i jødedom etter LK20." Prismet 74, no. 1-2 (June 21, 2023): 61–91. http://dx.doi.org/10.5617/pri.10367.
Full textAbstract:
Artikkelen drøfter utfordringer og muligheter for jødedomsundervisning i lys av den nye læreplanen i KRLE (LK20). Artikkelen er todelt: Første del gir en kritisk analyse av LK20 i lys av høringsutkastene og fagdebatten om verdensreligionsmodellen. Analysen demonstrerer at det første høringsutkastet til læreplan i KRLE la til grunn en konstruktivistisk religionsforståelse, men at bestemte formuleringer som tilrettelegger for essensialisme ble innført i senere utkast av læreplanen. I lys av den pågående fagdebatten om «verdensreligionsmodellen» drøftes utfordringen knyttet til essensialisering av religion, og jødedommen særskilt. Artikkelens andre del tar for seg hvordan jødedommen er fremstilt i to læreverk tilpasset LK20, Store spørsmål 8–10 fra Aschehoug og KRLE 8 fra Cappelen Damm. Analysen demonstrerer at begge læreverkene primært tar for seg religion på tradisjonsnivå, om enn på svært ulike måter.»
Nøkkelord: Essensialisme, LK20, verdensreligionsmodellen, jødedom, lærebøker, KRLE
25
Christensen, Peter Holdt, and Nicolai J. Foss. "Utfordringer ved motivasjon og ledelse av kunnskapsarbeidere." Magma 14, no. 3 (March 1, 2011): 41–48. http://dx.doi.org/10.23865/magma.v14.695.
Full textAbstract:
En undersøkelse fra 2007 utført av det offentlige spillmonopolet Danske Spil blant 539 lottomillionærer viste at to av tre faktisk beholder jobben. Der er altså noe på eller ved arbeidsplassen som - tross alt - får oss til å jobbe der. Dette noe kalles også motivasjon, og det å dyrke frem motivasjon er dermed en av ledelsens viktigste oppgaver. Lærebøker i organisasjons- og ledelsesteori hevder ofte at enhver virksomhet (ja, faktisk enhver type organisasjon) står overfor to sentrale problemer (Milgrom og Roberts 1990). For det første dreier det seg om motivasjonsproblemet, det vil si utfordringen ved å sikre at medarbeiderne har den rette motivasjonen til å arbeide i virksomhetens interesse. For det andre koordineringsproblemet, som handler om at selv om virksomhetens medarbeidere er nokså motivert, hjelper det ikke hvis virksomheten ikke også evner å koordinere innsatsen fra disse motiverte medarbeiderne (Heath og Staudenmayer 2000). I denne artikkelen retter vi søkelyset mot temaet motivasjon knyttet til en bestemt type medarbeidere.
26
Hasund, Ingrid Kristine. "Informal language in English L2 writing: What are pupils taught from textbooks?" Acta Didactica Norge 13, no. 3 (November 20, 2019): 25. http://dx.doi.org/10.5617/adno.6599.
Full textAbstract:
AbstractStudies show that intermediate and advanced learners of English overuse informal features in their academic writing, and researchers recommend that instructional material is developed to raise learners’ awareness of this overuse. In Norway, little research has been done on younger learners’ writing, and no previous study exists of how instructional material such as textbooks deal with informality. The present article investigates how all English textbooks published for lower secondary school under the current curriculum deal with informality in writing. The findings show that eight out of nine textbooks include instruction on informality. The most frequently mentioned informal features are informal opening/closing phrases and forms of address in letters, contractions, abbreviations, slang, exclamations, and expressions of modality, evaluation and subjective stance, all of which are known from previous research and/or style manuals. The textbook instructions focus on when to use these features and, more importantly, when to avoid them. Rather unexpectedly, there is little focus on the first person pronoun as an informal feature, which is notable, considering its importance in the literature. First person pronoun usage is, however, a controversial topic, and it is possible that most textbook authors have decided to leave it for later stages. It is also possible that the textbook authors do not consider it an informal feature.The survey provides a backdrop for future research on pupils’ writing by focussing on one aspect of the school context in which this writing is produced, namely the textbooks.
Keywords: informal language; English L2 writing, textbook analysis
Uformelt språk i engelsk skriving: Hva sier lærebøkene?
SammendragForskning viser at elever på videregående skole og universitetsstudenter bruker for mange uformelle språktrekk i sin akademiske skriving, og forskere anbefaler at det utvikles læremateriell for å heve innlæreres bevissthet om dette temaet. Det er gjort lite forskning i Norge på yngre elevers skriving i engelsk, og det finnes ingen studier av hvordan læremateriell i engelsk, slik som lærebøker, behandler temaet uformelt språk. Denne artikkelen undersøker hvordan samtlige engelske lærebøker publisert for ungdomsskolen etter Kunnskapsløftet (LK06) behandler temaet uformelle språktrekk i skriving.Analysen viser at åtte av ni læreverk inkluderer noe instruksjon om uformelt språk. De uformelle trekkene som nevnes oftest er uformelle åpnings- og avslutningshilsner og uformelle tiltaleformer i brev, sammentrukne former, forkortelser, slang, utrop, og uttrykk for modalitet, evaluering og subjektive holdninger, alle vel kjente fra tidligere forskning og/eller fra språkbruksbøker. Lærebøkenes instruksjoner fokuserer på når det er passende og upassende å bruke disse trekkene i skriftlige tekster.Noe uventet er det lite fokus på førstepersonspronomenet I som et uformelt trekk, hvilket er påfallende med tanke på hvor sentralt temaet er i forskningslitteraturen. En forklaring kan være at temaet er kontroversielt, og det er mulig de fleste lærebokforfatterne mener det er for tidlig å behandle det på ungdomsskolen. Det er også mulig at lærebokforfatterne ikke anser førstepersonspronomenet for å være et uformelt trekk.Studien bidrar med kunnskap som er relevant for framtidig forskning på elevers skriving ved at den fokuserer på ett aspekt ved skolekonteksten som denne skrivingen foregår i, nemlig lærebøkene.
Nøkkelord: uformelt språk, skriving i engelsk som andrespråk/fremmedspråk, lærebokanalyse
27
Hansen, Pål Kirkeby. "Hvordan introduseres og videreutvikles kunnskap om vannets kretsløp i norske lærebøker for grunnskolen? "How is the water cycle presented in Norwegian textbooks for compulsory education?"." Nordic Studies in Science Education 8, no. 2 (September 1, 2012): 122–37. http://dx.doi.org/10.5617/nordina.522.
Full textAbstract:
The water cycle is introduced at grade 3 in science textbooks. The topic is continued at grades 6/7, and further developed at grades 8/9 both in science and geography textbooks. The water cycle is one of the “big ideas in science”. This investigation is about how the water cycle is presented in textbooks, if the texts and illustrations are adapted to the pupils’ age level, and how the textbooks simplify this rather complex topic. Could the simplifications foster misconceptions? The investigation shows someprogression from the introduction at grade 3 via grades 6/7 to grades 8/9. However, the texts and illustrations might give the pupils a representation of the water cycle as to be local, one dimensional, limited to the atmosphere, oceans, rivers and lakes; and to take only a few hours or days pr. cycle. If not the textbooks are supplied by teaching, the pupils might leave compulsory education with a naive understanding of the water cycle.
28
Boge, Jeanne Helene. "Dusjing i sjukeheim. Eit historisk og notidig perspektiv." Praxeologi – Et kritisk refleksivt blikk på sosiale praktikker 1 (January 1, 2019): e1396. http://dx.doi.org/10.15845/praxeologi.v1i0.1396.
Full textAbstract:
SamandragIntervju med bebuarar og helsefagarbeidarar i ein norsk sjukeheim viser at pleietrengjande kunne vere misnøgd med dusj kvar 14. dag. Bebuarane var fødde i perioden 1915 – 1935, og misnøyen med vaskepraksisane kan ha samband med at dusjpraksisane i sjukeheimen braut med dei kroppslege vaskevanane som bebuarane hadde vakse opp med. Analyser av historiske studiar om kroppsvask og analyser av lærebøker i sjukepleie viser at på den tida då bebuarane vaks opp var det mest ingen hus i Noreg som hadde bad, og dusj var uvanleg. Full kroppsvask blei vanlegvis gjennomført kvar laurdag. Då sat barna gjerne i ein stamp, medan vaksne sin vekelege fullstendige kroppsvask blei gjennomført ved hjelp av ein klut og vatn i eit vaskefat. Full kroppsvask ved hjelp av dusj kvar 14. dag var med andre ord eit brot med vaskevanane som bebuarane hadde vakse opp med. Nøkkelord : Dusj, sjukeheim, habitus, historisk, kroppsvask Abstract Interviews with residents and auxilliary nurses in a Norwegian nursing home show that the residents could be dissatisfied with showers every 14. day. The residents were born between 1915 – 1935, and the dissatisfaction can be due to the differences between the bodily washing practices they had grown up with and the practices in the contemporary nursing home. Analysis of historic studies and analysis of textbooks in nursing show that at the time when the residents grew up, nearly no houses in Norway had a bathroom and showers were unusual. Full bodywash was usually conducted at Saturdays. The children could be washed in a tub, while the adults used a washbasin and a cloth at their weekely, full bodywashes. Shower every 14. day was not in league with the residents bodily washing habits. Keywords: Shower, nursing home, habitus, historic, nursing, body wash
29
Golden, Anne, and Ulrika Magnusson. "Nyere forskningsresultater på andrespråksskriving i Norge og Sverige med særlig vekt på andrespråkselevers skriving i skolefagene." Acta Didactica Norge 13, no. 1 (April 3, 2019): 7. http://dx.doi.org/10.5617/adno.6475.
Full textAbstract:
Denne artikkelen gir en oversikt over norsk og svensk forskning på andrespråksskriving fra det siste tiåret. Tre hovedområder som har generert flere studier og nye perspektiver i de to landenes andrespråksforskning, er skilt ut: 1) Forskning relatert til skolefag, sjangere og registre, 2) Forskning på ordforråd i en skolekontekst, og 3) Flerspråklig bruk i skrift. Disse områdene er eksemplifisert i artikkelen og kontekstualisert teoretisk, og er også relatert til tidligere norsk og svensk andrespråksforskning om tekst og ordforråd. Didaktiske implikasjoner av disse nyere innsiktene diskuteres også. Resultatene i de studiene vi har gjennomgått, viser at det i undervisningen er behov for å arbeide med skriftlig materiale, slik som med lærebøker og modelltekster i forkant av skrivingen, så vel som med ordforrådet. Studiene viser også nytten av flerspråklig bruk i undervisning.Nøkkelord: andrespråksskriving, systemisk-funksjonelt rammeverk, skriving i skolefagene, inndeling av ordforrådet, flerspråklig bruk i skriftRecent research on second language writing in Norway and Sweden, with particular emphasis on minority students’ writing in school subjectsAbstractThis article provides an overview of Norwegian and Swedish research on second language writing from the last decade. Three main areas that have generated several studies and new perspectives in the two countries’ second-language research are identified: 1) Research related to school subjects, genres and registers, 2) Research on vocabulary in a school context, and 3) Multilingual use in writing. These areas are exemplified in the article and contextualized theoretically, and are also related to previous Norwegian and Swedish second-language research on text and vocabulary. Didactic implications of these recent insights are also discussed. The results of the studies we have explored show that in teaching it is essential to work with written material such as textbooks and model texts prior to the writing as well as with the vocabulary. The studies also show the usefulness of multilingual use in teaching.Keywords: second-language writing, systemic-functional framework, writing in school subjects, vocabulary categorization, multilingual use in writing
30
Haugen, Tor Arne. "Funksjonell grammatikk som metaspråk i skulen – ei moglegheit for djupnelæring i arbeid med språk og tekst." Acta Didactica Norge 13, no. 1 (May 20, 2019): 9. http://dx.doi.org/10.5617/adno.6240.
Full textAbstract:
SamandragKorleis kan funksjonell grammatikk skape grunnlag for djupnelæring i norsk-faget? I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk, og ein gjennomgang av nyare lærebøker retta mot lærarstudentar viser at ein framleis i stor grad held fast på dette skiljet. Dei tilrådde grammatiske termane til bruk i skuleverket bygger på ein strukturalistisk og dels generativ grammatikktradisjon der tekstar blir sett på som uinteressante som studieobjekt. I læreplanen i norsk er det derimot nettopp tekstar som er det sentrale, og det er såleis lite samsvar mellom teoretisk tilnærming til det grammatiske systemet og vektlegginga av grammatikken som metaspråk for arbeid med tekst i læreplanen. Funksjonell grammatikkundervisning er ikkje det same som funksjonell grammatikkteori, og i artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet til grunn for arbeidet med grammatikk i skulen. I funksjonell grammatikk ser ein språksystemet og tekstlege realiseringar av systemet som to sider av same sak, og ein vil såleis ha eit betre grunnlag for å sjå ulike delar av faget i samanheng. Med ei djupare forståing for tydinga til språklege kategoriar vil ein også skape større potensial for overføring av kunnskap mellom ulike teksttypar og mellom ulike språk.Nøkkelord: funksjonell grammatikk, metaspråk, djupnelæringFunctional grammar as metalanguage in school– an opportunity for deep learning when working with language and textAbstractHow can functional grammar create a foundation for deeper learning in Norwegian studies? In Norwegian schools, there is a long tradition for distinguishing clearly between the language system and language in use, and a review of newer textbooks for teacher students shows that this approach is still valid. The officially recommended grammatical terminology for use in schools is based on a structuralist and partly generative grammar tradition in which texts are seen as uninteresting as objects of study. In the curriculum, on the other hand, texts are the most central objects of study, which means that there is little harmony between the theoretical approach to the grammatical system and the emphasis on grammar as metalanguage for work with texts in the curriculum. Functional grammar teaching is not the same as functional grammar theory, and in the article it is argued for a functional approach to the language system as a basis for the teaching of grammar in schools. In functional grammar, the language system and textual realisations of the system are two sides of the same coin, and it therefore provides a good basis for seeing connections between different subject areas. With a deeper understanding of the meaning of language categories, one will also create greater potential for transferring knowledge between different text types and between different languages.Keywords: functional grammar, metalanguage, deep learning
31
Dahl Hambro, Cathinka. "Norsk religionsundervisning anno 2023: mangfold eller Sola scriptura?" Prismet 74, no. 1-2 (June 21, 2023): 3–4. http://dx.doi.org/10.5617/pri.10359.
Full textAbstract:
Ordet «mangfold» har i den senere tid blitt et typisk «buzzword». Og oppmerksomhet rundt mangfold er naturligvis viktig i et samfunn som blir mer og mer – nettopp – mangfoldig. Men er mangfold egentlig ivaretatt i religions- og livssynsundervisningen? Dette nummeret av Prismet er et dobbeltnummer med en åpen del og en egen temaseksjon om jødedom i religionsundervisningen. Temaseksjonen har vært et samarbeid mellom gjesteredaktør Gunnar Haaland og undertegnede, og har sin egen, mer utfyllende innledning. Noen overordnede betraktninger fra hovedredaktør er likevel på sin plass. For det er noen overgripende temaer som går igjen på tvers av den åpne delen og temaseksjonen. Et av disse er mangfold. Et annet er den tradisjonelle kristne, lutherske tolkningsrammen som har kjennetegnet norsk religionsundervisning – og nok fremdeles gjør det i større eller mindre grad. Disse to, mangfold og en kristen, luthersk tolkningsramme, henger nøye sammen.I læreplanen fra 2020 (LK20) står det beskrevet i KRLE-undervisningens første såkalte kjerneelement («Kjennskap til religioner og livssyn») at «[e]levene skal bli kjent med mangfoldet av religioner og livssyn, og med de ulike tradisjonenes indre mangfold. Faget skal gi grunnlag for refleksjon over majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiver i Norge» (LK20, min kursivering). Så i hvilken grad legger læreplanene og lærebøkene til rette for at elevene får denne kjennskapen til (ytre og indre) mangfold i religionsundervisningen? I nummerets første artikkel viser Synnøve Markeng hvordan det tekstlige meningsinnholdet i hellige skrifter vektlegges i religionsdidaktiske innføringsbøker til tross for at hellige tekster har flere og ulike funksjoner i forskjellige religioner. Her ser vi hvordan den lutherske tolkningsrammen, med fokus på Bibelens tekstlige innhold, også dominerer i undervisningen av andre religioner der den såkalte semantiske dimensjonen av skriftene ikke er like rådende. Markeng viser videre hvordan særlig den såkalte ikoniske dimensjonen, det vil si en særskilt behandling av tekstene, ikke vies plass i norske lærebøker. Nils Hallvard Korsvoll er inne på den samme tematikken i sin artikkel om jødedomsundervisning i fagfornyelsen. Korsvoll understreker også at tekster kan ha mange ulike funksjoner, og at tekstenes meningsinnhold ikke nødvendigvis alltid er det primære i en religiøs tradisjon. Han skriver i denne forbindelse at fokuset på tekstenes innhold «kommuniserer et hierarki eller en prioritering av meningsinnhold som i ytterste konsekvens kan spores tilbake til Luthers sola scriptura. En slik implisitt protestantisk religionsforståelse kan skape både avstand og fremmedgjøring både for jødiske og andre elever» (s. 109). Fremmedgjøring er også et begrep nært knyttet til (mangelen på) mangfold, både når det gjelder mangfoldet av religioner og livssyn og innad i en religiøs tradisjon. Elever med bakgrunn fra andre religioner enn den luthersk-kristne vil med rette kunne føle seg fremmedgjort dersom en protestantisk tolkningsramme legges til grunn for deres egen religion i stedet for at undervisningen skjer på religionenes egne premisser. Det samme gjelder for jødiske elever når deres hellige skrift blir omtalt som «Det gamle testamentet», eller satt i sammenheng med kristendommen på andre måter i stedet for at jødedommen blir behandlet for seg som en separat religiøs tradisjon uavhengig av kristendommen. Men også innad i den kristne tradisjonen finnes det mangfold som ikke i tilstrekkelig grad belyses. I den åpne seksjonens andre artikkel analyserer Hannah Johnson Olkvam og Knut Aukland hvordan Jesus fremstilles i norske lærebøker, og problematiserer bruken av bilder der Jesus i stor grad portretteres som hvit og vestlig. Forfatterne belyser hvordan bibelske skikkelser fremstilles på en måte som ligner «oss selv», uten at det tas høyde for at kristendommen er en religion med utøvere over hele verden som vil kunne føle seg fremmedgjort gjennom en slik representasjon. Men denne fremstillingen av Jesus som hvit og vestlig berører også et annet viktig aspekt, som er relevant for nummerets temaseksjon: nemlig hvordan antisemittiske holdninger gjennom kristendommens historie har ført til at man gjennom kunsten har latt være å fremheve Jesus som det han var – en jøde fra Midtøsten – og i stedet har portrettert ham som en som den hvite vestlige mann kunne identifisere seg med. Indre mangfold er også et av temaene i Morten Beckmanns artikkel om essensialisering i jødedomsundervisningen. Han belyser hvordan undervisning om jødedom er preget av enhetstenkning og generalisering, og at til tross for at læreplanen også påpeker at elevene skal gjøres kjent med tradisjonenes indre mangfold, er dette noe som kommer som et påheng og som vies lite plass i lærebøkene. Når heterogeniteten innad i en tradisjon ikke belyses tilstrekkelig vil religionsutøvere som opplever beskrivelsen av sin egen religion som ugjenkjennelig kunne føle seg fremmedgjort og ekskludert i undervisningen. Men det fører også til kunnskapsmangel blant dem som skal lære om og forstå andres tros- og livssyn. Nina Gacic viser i sin artikkel hvordan bruken av jødiske veivisere i religionsundervisningen kan belyse mangfoldet innad i jødedommen ved at veiviserne selv eksemplifiserer hvordan jødisk liv i Norge kan være mer enn én ting. At norske elever får møte jødiske veivisere som er nær dem i alder og som de kan identifisere seg med, kan også bidra til oppmerksomhet og refleksjon rundt etablerte, fastlåste forestillinger om jødedommen og om hvor lite vi vet om jødisk liv i dagens Norge. Også boken Jødisk: Identitet, praksis og minnekultur, vil uten tvil bidra til økt kunnskap om indre mangfold og jødisk liv i Norge. Boken er redigert av Cora Alexa Døving og anmeldt av Torleif Elgvin i temaseksjonen av dette Prismetnummeret. Tidligere i år skapte Torkel Brekke debatt i mediene med sin bok Ingen er uskyldig om antisemittisme på venstresiden. Andrew Thomas er også inne på dette temaet i sin anmeldelse av David Baddiels bok Jews Don’t Count. Der søker Baddiel å avdekke hvordan det britiske samfunnet er gjennomsyret av en underliggende antisemittisme og hvordan jøder ikke teller som en minoritetsgruppe i dagens rasismedebatter. Mange av observasjonene hans vil kunne være relevante også for det norske samfunnet. Underliggende eller ubevisst antisemittisme var også noe av det Geir Winje og Kjartan Belseths bok Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen ble kritisert for av Jacob Holm-Lupo da den utkom i 2021. Boken ble som kjent trukket tilbake av Cappelen Damm, men er nå utkommet i ny, revidert utgave. Gunnar Magnus Eidsvåg anmeldte den første utgaven i Prismet nr. 4/2021, og vi har fått ham til å kommentere den nye utgaven og endringene som er gjort der i dette nummeret. Mangfold – eller mangel på sådan – ser med andre ord ut til å være en rød tråd gjennom dette dobbeltnummeret, enten det er eksternt eller internt. Jeg spurte innledningsvis om mangfold er ivaretatt i religionsundervisningen, og mye kan tyde på at det ikke er tilfelle. Men enten det skyldes at religions- og livssynsundervisningen domineres av protestantiske forståelser av hva religion og religiøsitet er, eller manglende bevissthet rundt tradisjonenes indre heterogenitet kan jeg slå én ting fast: dette nummeret demonstrerer i alle fall en økende oppmerksomhet rundt og erkjennelse av nettopp disse temaene i forskningen. Og det er et skritt i riktig retning!God lesning!
Cathinka Dahl HambroRedaktør
32
Dahl Hambro, Cathinka, and Ingunn Aadland. "Røynda og språket." Prismet 73, no. 4 (January 18, 2023): 239–40. http://dx.doi.org/10.5617/pri.10087.
Full textAbstract:
Språket har fleire oppgåver. Ei av dei viktigaste er kanskje å beskriva. For det er slik vi hugsar. Den som maktar å ordsetje eiga erfaring, eksisterer utover seg sjølv. Den som ikkje er i posisjon til å fortelje eller beskrive, risikerer å gå til grunne. Men lar alt seg beskrive? Og maktar språket å setje ord på røynsla i all si gru? I haust har vi markert 80 år sidan skipet Donau gjekk ut frå kaien i Oslo. Vi har høyrt livsvitne fortelje si eiga historie, dei som erfarte at klassekameratar forsvann, og overlevande som greidde å flykta til Sverige. Gjennom desse forteljingane har enkeltmenneske som vart henta i heimane sine den 26. november, kome nærare i haust. Vi har høyrt, fordi nokon har fortalt. Forskingsprosjektet MEMOROBIA (MF) tar sikte på å fortelje ei gløymt forteljing: det romske slaveriet i moderne tid. Ifølge stipendiat Maria Dumitru er historien om slaveriet berre heilt nyleg blitt inkludert i nokre rumenske lærebøker. Og arbeidet med å forstå konsekvensane av slaveriet, nemleg systematisk stigmatisering av romer i dag, står att. Gjennom skjermen har også arbeidarane i Qatar fått eit ansikt. Deira livsvilkår er slaveri. Når det som ikkje toler dagens lys, kjem fram i lyset, kan også endringar tvinga seg fram. Slik kan språket medverka til endring. Men berre der ein brukar språk til å beskriva røynda. Språk og røynd heng unekteleg saman, og det er nettopp difor at den som ikkje ynskjer endring, må utøve sensur. Nokre gonger har språket makt til å skape røynd, men andre gonger er det røynda som skal endra språket. Ny teknologi og ny kunnskap gjev endra livsvilkår. Og språket skal beskriva nye erfaringar. Ja, sjølv bibelspråket er i kontinuerleg endring. Bibelselskapet reviderer bibelomsetjinga, og har fått reaksjonar på ei rekkje endringsforslag. Er det vi kjente som «å gå fortapt» det same som «å gå til grunne»? Og tåler vi at bibelteksten bruker metaforen «Guds slave»? Både røynda og språket er i spel. Korleis kan vi så beskriva erfaringar som ikkje er våre? Korleis skal vi omtale røynda, ved grensa av det vi kjenner? Korleis snakkar vi om død? Og korleis tematiserer vi Gud som treeinig i samtale med unge menneske? Disse er blant spørsmålene som diskuteres i det åpne nummeret du nå leser. I en refleksjonsartikkel drøfter Camilla Jørgensen betydningen av treenighetslæren i konfirmantundervisningen og i hvilken grad den kan ha relevans i unge menneskers liv. Hvordan kan treenigheten, et i seg selv komplekst og komplisert teologisk felt, gjøres forståelig for unge konfirmanter? Trenger de å forstå den? Dette nummeret har tre vitenskapelige artikler. Lars Unstad har undersøkt hvordan vi kan forstå og anvende de relativt nye kjerneelementene i skolen og i lærerutdanningen, blant annet gjennom en dokumentanalyse av forarbeidene til Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Videre drøfter Unstad ulike muligheter og utfordringer ved hvert enkelt kjerneelement i lys av fagspesifikk literacyteori. I nummerets andre forskningsartikkel diskuteres også et tema som vi foreløpig har lite erfaring med konsekvensene av, men som er en del av manges virkelighet og hverdag, nemlig barns skjermbruk. Margunn S. Dahle, Hans-Olav Hodøl, Trude Kyrkjebø og Øyvind Økland har undersøkt foreldres holdninger til bruk av skjerm i barnehagen og samarbeid mellom hjem og barnehage knyttet til dette. De understreker at det er behov for økt oppmerksomhet og kompetanse rundt temaet, både i forskningen og blant barnehagepedagoger. I den tredje forskningsartikkelen ser Anne Brit Lauvsnes på hvordan døden kan tematiseres under kjerneelementet ‘livsmestring’ i undervisningen. Dette er et tema som både store og små berøres av, men som kan være krevende å snakke om i undervisningen. Til slutt kan vi by på to bokmeldinger. Sturla Sagberg har anmeldt boken Det er her det skjer! Møter med etikk, region og filosofi i barnehagen, redigert av Teresa K. Aslanian. Her drøftes barnehagepedagogers tilnærminger til vanskelige spørsmål, etikk, religion og spiritualitet gjennom blant annet lek, fortellinger og samtale. Her er det også mye upløyd mark, og redaktøren selv beskriver bokprosjektet som å «bevitne det ukjennelige i pedagogisk praksis» (s. 23). Gunnfrid Ljones Øierud har lest Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering redigert av Marie von der Lippe. Boken drøfter svært aktuelle og viktige problemstillinger og bidrar til å belyse hva fordommer, rasisme, mobbing og utenforskap gjør med unge mennesker, samt hvordan vi kan bidra til å bekjempe det. Endring skjer. Den oppmerksomme leser har kanskje merket at denne lederartikkelen har skiftet fra nynorsk til bokmål underveis. Dette målskiftet markerer også nye tider – for Prismet. For nå takker Ingunn Aadland for seg og gir stafettpinnen videre til Cathinka Dahl Hambro. Tusen takk for strålende innsats, Ingunn, og velkommen Cathinka! God lesning! Ingunn Aadland og Cathinka Dahl HambroRedaktører
33
Hansen, Jens Jørgen, and Lars Johnsen. "Om e-lærebøger på iPad." Tidsskriftet Læring og Medier (LOM) 6, no. 10 (February 21, 2013). http://dx.doi.org/10.7146/lom.v6i10.7982.
Full textAbstract:
I denne artikel introduceres e-lærebøger til iPad, og mere specifikt iBooks. Artiklen beskriver e-lærebogens potentiale som (mobilt) digitalt læremiddel på videregåendeuddannelsesniveau og sammenligner den med andre former for indholdsbaserede læremidler, herunder materialer på cd-rom og web. Endvidere illustreres iBooks'anvendelsesmuligheder gennem et konkret tænkt eksempel inden for det humanistiske område.
34
Knudsen, Martin Elmbæk. "Lærebøger i skoleidræt – på vej mod ”idræt som undervisning”?" Forum for Idræt 32, no. 1 (March 14, 2017). http://dx.doi.org/10.7146/ffi.v32i1.31963.
Full textAbstract:
Behovet for at tydeliggøre uddannelsesdimensionen i skoleidræt og inddrage teori i den daglige undervisning er øget markant med indførelsen af vidensmål og en prøve i faget.Udviklingen skaber et behov for at flytte idrætsfaget fra at tage sig ud som idræt som træning til i højere grad at fremstå som idræt som undervisning.Artiklen præsenterer potentialer, som didaktiske læremidler til eleverne har, med henblik på at inddrage teori i idrætsundervisning i udskolingen – og dermed understøtte udviklingen henimod idræt som undervisning.
35
Holmstrup, Palle, Dagmar Bunæs, Mervi Gürsoy, and Pernilla Lundberg. "Den nye klassifikation af parodontitis." Den norske tannlegeforenings Tidende 133, no. 1 (January 13, 2022). http://dx.doi.org/10.56373/2022-1-4.
Full textAbstract:
Klinisk relevans Det er indlysende, at en korrekt diagnose er en forudsætning for optimal behandling. Sammenlignet med tidligere klassifikationer rummer den nye parodontitisklassifikation en mere præcis beskrivelse af de forandringer, der sker i parodontiet. Klassifikationen er baseret på den nyeste viden, og den anvendes i de førende videnskabelige tidsskrifter og lærebøger såvel som ved præ- og postgraduat undervisning i parodontologi. Det er derfor vigtigt, at tandlæger i de nordiske lande er fortrolige med den nye klassifikation og anvender den i deres daglige arbejde.
36
Sundal, Hildegunn, Karin Anna Petersen, and Jeanne Boge. "Fra 1960-tallet har det blitt forventet at foreldre skal være inkludert i pleien av barn på sykehus." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 34, no. 3 (June 5, 2020). http://dx.doi.org/10.5324/barn.v34i3.3626.
Full textAbstract:
I perioden 1877–1940 var foreldre sjelden nevnt i norske lærebøker i sykepleie når barn på sykehus varomtalt. I 1941 utgis den første norske læreboken der det argumenteres for at foreldre bør få besøkebarna sine når de er på sykehus. På 1960-tallet tas dette videre og det argumenteres i lærebøkene forat foreldre bør få delta i pleien av barn på sykehus. Siden slutten av 1980-tallet har det i norske lærebøker i sykepleie vært argumentert for omfattende foreldredeltakelse når barn er på sykehus. I denneartikkelen har vi undersøkt og drøftet mulighetsbetingelsene for inklusjonsargumentasjonen som oppstod i norske lærebøker i sykepleie på midten av 1900-tallet. Vi har argumentert for at inklusjonsnormene oppstod fordi det var til beste for barnet, men også samfunnsmessig og økonomisk fordelaktigat foreldre var sammen med barna sine på sykehus. Analysene er gjort i forlengelsen av den franskefilosofen Michel Foucaults utlegninger om selvstyrt disiplinering.
37
Brodal, Per. "Om å skrive lærebøker på norsk." Tidsskrift for Den norske legeforening, 2021. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.21.0371.
Full text
38
Stavnås, Clara Christina Myhr, and Liv Merete Nielsen. "Tegning og fagspråk – et kritisk blikk på lærebøker i tegning som benyttes i faglærerutdanning." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 8, no. 3 (December 31, 2015). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.1561.
Full textAbstract:
Studier av bøker på studentenes pensumlister er en indikator på studiets profil og i hvilken grad studiet er forskningsbasert. I denne artikkelen har vi fokus på lærebøker i tegning for faglærerstudenter i formgiving, kunst og håndverk. Denne artikkelen har fokus på en analyse av de lærebøkene som ble benyttet ved grunnstudiet i faglærerutdanningen i Oslo studieåret 2014/2015 og hvordan kontur og linje blir omtalt og knyttet til uttrykk i bøkene (Stavnås, 2015). De fleste av disse er oversatte lærebøker med førstegangsutgivelser i tidsrommet 1983–1988. Bare én av bøkene, Billedrom av Per Rauset (1989), er skrevet av en norsk forfatter. Lærere ved faglærerutdanningene i Oslo, Notodden og Volda, oppgir at de benytter egne kompendier som ikke er utgitt på forlag. Mot slutten av artikkelen drøftes hva som kan ligge til grunn for at det ikke er utviklet flere norske offentlig tilgjengelige læremidler i tegning som holder høgskolenivå.
39
Eide, Liv. "Forestillinger om spanskfaget: et kritisk blikk på lærebøker i spansk." Acta Didactica Norge 7, no. 1 (June 3, 2013). http://dx.doi.org/10.5617/adno.1111.
Full textAbstract:
Denne artikkelen retter et kritisk blikk på lærebøker i spanskfaget, og stiller spørsmålet om de ivaretar læreplanens målsetninger om at fremmedspråksfaget skal være et dannings- og kulturfag. Vi skal se at spanskfagets historie og utfordringer skiller seg vesentlig fra de to andre store fremmedspråkene i skolen: tysk og fransk, og det er grunn til å tro at læreboken står spesielt sterkt i spanskfaget. Videre vil vi se at det hersker en forestilling om det spanske språket som turistspråk og et språk man forbinder med populærkultur, og at det er disse forestillingene som ofte ligger til grunn for elevenes valg av språket. Deretter presenteres en analysemodell utviklet for å analysere læreboktekster, og generelle funn fra en undersøkelse av ni lærebøker fra fire ulike læreverk i spansk som er i bruk i den norske skolen. På bakgrunn av denne undersøkelsen vil jeg hevde at lærebøkene bekrefter elevens allerede eksisterende forestillinger om faget. Lærebøkenes verdensbilde utfordrer dermed ikke elevens eget verdensbilde, noe jeg mener et danningsfag bør gjøre. Ved hjelp av et konkret eksempel synliggjøres det også hvilke aspekter ved språkopplæringen elevene står i fare for å gå glipp av når undervisningen blir styrt av læreboken. Avslutningsvis argumenterer jeg for behovet for forskning på hvordan bøkene brukes i praksis, og på lærernes egne forestillinger om spanskfaget.
40
"Endodontisk nødhavn med komplikasjoner - en fiksjon." Den norske tannlegeforenings Tidende 121, no. 8 (June 23, 2011). http://dx.doi.org/10.56373/2011-8-19.
Full textAbstract:
Professor Gøran Koch har vært redaktør for et stort antall lærebøker og har selv skrevet adskillige kapitler i disse bøkene. Han har publisert over 200 vitenskaplige artikler og forelest over hele verden. Professor Koch har vært ordförande (president) i Svenska Pedodonti-Sällskapet og i European Academy of Paediatric Dentistry. I seks år var han ordförande (president) i Sveriges Tandläkarförbund og i 17 år for Svenska Tandläkare-Sällskapet. Koch har vær redaktør for The Swedish Dental Journal i over 35 år, og han er fortsatt knyttet til Odontologiska Institutionen i Jönköping på deltid.
41
Hansen, Odd Birger. "Utviklingen av modeller i lærebøker innen management accounting de siste 20 årene." Magma 9, no. 3 (March 1, 2006). http://dx.doi.org/10.23865/magma.v9.454.
Full text
42
Dahl, Asle Gire. "Mot et bedre grunnlag for valg av lærebøker i den videregående skolen?" Magma 10, no. 2 (February 1, 2007). http://dx.doi.org/10.23865/magma.v10.480.
Full text
43
Siljan, Henriette Hogga. "Grammatikken som system og mulighet Grammatikken forklart og praktisert i to lærebøker for ungdomstrinnet." Acta Didactica Norden 16, no. 1 (January 17, 2022). http://dx.doi.org/10.5617/adno.8677.
Full textAbstract:
Denne artikkelen undersøker hvordan grammatikk er forklart og praktisert i to norsklærebøker for ungdomstrinnet; Kontekst 8-10 (2020) og Synopsis 8-10 (2020). Nærmere bestemt ser jeg på hvordan lærebøkene balanserer systemisk grammatikk og grammatikk i et overordnet tekstperspektiv. Skillet mellom språksystem og språkbruk har en lang tradisjon både innenfor språkvitenskap (Iversen et al., 2011) og i skolefaget norsk (Haugen, 2019), og gjennom norskfagets historie har grammatikkundervisningen på bakgrunn av dette blitt legitimert og praktisert på ulike måter. Med utgangspunkt i de nevnte begrepene samt føringer i den nye norsklæreplanen (LK20), har jeg funnet at lærebøkene vektlegger arbeid med grammatikken som system. Grammatikk i et overordnet tekstperspektiv blir i svært liten grad blir tematisert i Synopsis, mens det i større grad kommer til uttrykk i Kontekst. I begge læreverk finnes nokså knappe teoretiske ordklassebeskrivelser, og vi finner få grammatikkoppgaver som gjør bruk av det grammatiske begrepsapparatet utenfor grammatikkapitlene. I tillegg inneholder Synopsis nokså få oppgaver også i grammatikkapitlet, noe som samlet sett betyr at elevene tilbys få eksplisitte muligheter til å tenke, snakke og skrive om grammatikk. I Kontekst får elevene flere og mer varierte invitasjoner til grammatikkarbeid. Selv om rundt halvparten av grammatikkoppgavene her knytter sammen grammatikk og tekst, er det imidlertid relativt få av disse som tydelig tematiserer grammatisk tekstfunksjon.
44
Rogne, Magne. "Læreboka – ein garantist for læreplannær undervisning? Norskbøkene i møte med eit nytt hovudområde." Acta Didactica Norge 3, no. 1 (June 3, 2009). http://dx.doi.org/10.5617/adno.1039.
Full textAbstract:
I artikkelen blir fire sentrale lærebøker i norskfaget analysert for å få fram i kva grad dei samsvarar med læreplanen. Analysepunkta er knytte til det nye hovudområdet ”Sammensatte tekster” i planen, og slik blir òg evna faget har til å ta opp i seg tekstkulturelle endringar på realiseringsarenaen, tematisert. Dette skjer ved hjelp av omgrep frå sosialsemiotisk teori og refleksjonar rundt læreboka sine avgrensa mediale rammer. Artikkelen konkluderer med at samsvaret med læreplanen varierer ganske mykje mellom lærebøkene. Felles for alle er likevel at dei er særleg svake på feltet digitale tekstar, og her vil det måtte tvinge seg fram ei undervisning som i langt større grad enn tidlegare må vere frigjort frå lærebøkene, dersom elevane skal nå kompetansemåla i planen.
45
Haugen, Tor Arne, and Eivor Finset Spilling. "Pedagogiske tekstar om ordklassar: ei undersøking av lærebøker i norsk på 3. og 4. trinn." Acta Didactica Norden 14, no. 1 (May 8, 2020). http://dx.doi.org/10.5617/adno.7927.
Full textAbstract:
Korleis blir ordklassane i norsk framstilte i lærebøker i norskfaget for 3. og 4. trinn? I læreplanen (LK06) blir ordklassar eksplisitt nemnde i kompetansemål etter 4. trinn, der det heiter at elevane skal kunne «beskrive ordklasser og deres funksjon». Eit viktig spørsmål blir då korleis ein forstår omgrepet funksjon. Tradisjonelt blir ordklassane i skulegrammatikken handsama med grunnlag i eit systemorientert grammatikksyn, og det er difor interessant å undersøke nærare korleis læreverka balanserer det systemorienterte med det funksjons- og tekstorienterte fokuset i læreplanen. Materialet omfattar pedagogiske tekstar om ordklassar i fire læreverk, og det er utført ein kvalitativ innhaldsanalyse for å få fram korleis ulike innhaldskategoriar blir vektlagde. Undersøkinga viser at alle læreverka er både systemorienterte og funksjonsorienterte, men at skilnadene i vektlegging er relativt store. Det er også skilnader når det gjeld kva for ordklassar som blir presenterte, og undersøkinga fokuserer på verb, substantiv og adjektiv, som blir handsama i alle læreverka. Det blir også funne skilnader i framstillinga av dei einskilde ordklassane. Endeleg blir det argumentert for at det kan vere vanskeleg å oppnå ei første forståing av funksjonane til ordklassane så lenge dei blir handsama åtskilt frå funksjonane dei har i setningar.
Nøkkelord: ordklassar, pedagogiske tekstar, læreplan, systemorientert tilnærming, funksjonsorientert tilnærming
Pedagogical texts on parts of speech: an investigation of textbooks in Norwegian studies for the 3rd and 4th year of schooling
AbstractHow are parts of speech presented in textbooks for Norwegian studies for the 3rd and 4th year of schooling? In the curriculum (LK06), parts of speech are explicitly mentioned in a competence aim succeding the 4th year, which states that the pupils shall be able to describe parts of speech and their functions. An important question is therefore how the notion of function is understood. In traditional school grammars, the parts of spech have been treated on the basis of a systemic view of grammar, and it is therefore interesting to investigate how textbooks balance the systemic approach with the function- and text oriented approach in the curriculum. The material of the investigation includes pedagogical texts from four textbook series, and a qualitative content analysis has been carried out to reveal how different content categories are emphasised. The investigation shows that all series of textbooks are oriented both towards systemic and functional approaches, but also that there are substantial differences in emphasis. There are also differences when it comes to which parts of speech are included in the textbooks, and since all textbook series include verbs, nouns and adjectives, the further investigation focused on these classes. Differences were also found as to how the individual parts of speech are presented. Finally, it is argued that a first understanding of the functions of the parts of speech might be difficult to achieve as long as they are treated apart from their functions in clauses.
Keywords: parts of speech, pedagogical texts, curriculum, systemic approach, functional approach
46
Vikøy, Aasne. "Vilkår for fleirspråklegheit i norskfaget – Ein analyse av læreplanar og lærebøker med fokus på fleirspråklege kompetansemål." Acta Didactica Norden 15, no. 1 (March 23, 2021). http://dx.doi.org/10.5617/adno.8678.
Full textAbstract:
Artikkelen fokuserer på korleis fleirspråklegheit trer fram i læreplan- og lærebokdiskursar knytt til norskfaget. Korleis tematiserer lærebøkene fleirspråklegheit ut frå dei føringane læreplanen gir forfattarane, og er diskursen mynta på alle elevar? I eit kritisk diskursanalytisk perspektiv er det sentrale å sjå korleis ideologiske forhold vert reproduserte gjennom språk, og korleis makt skjuler seg i det usagte. Dersom fleirspråklegheit ikkje vert verdsett og anerkjent som ein ressurs for alle elevar i lærebokdiskursen, vil det vera eit utilsikta utfall som kan verka ekskluderande på nokre elevar. Analysen viser at det føreligg diskursar som kan verka ekskluderande i lærebøkene. Dette vert halde fram som døme på at det finst ein «skjult» læreplan når det gjeld handsaminga av fleirspråklegheit og fleirspråklege elevar i dagens norskfag. Manglande definisjon av nøkkelomgrepet «fleirspråklegheit» er ei hovudforklaring, men også at eit problemorientert og einspråkleg syn på fleirspråklegheit er rådande i norskfaget. Som andre læreverkanalysar konkluderer med, viser også denne studien at fleirspråklegheit er presentert som spesialtilfelle og ikkje som ein normalsituasjon (Loftsdóttir, 2009; Marx, 2014; Andersson-Bakken & Bakken, 2017; Niehaus, 2018; Kulbrandstad, 2020). Alt i alt er det fortsatt lite diskusjon og merksemd rundt lærebøkenes innhald og den rolla dei spelar som formidlarar av det som vert oppfatta som nasjonale verdiar og normer (Røthing, 2015b).
Nøkkelord: fleirspråklegheit, mangfald, norskfaget, læreplanstudiar lærebøker
Conditions for multilingualism in the Norwegian L1 education – An analysis of curricula and textbooks with a focus on multilingual competence goals
Abstract
The article focuses on how multilingualism is addressed in curriculum and textbook discourses related to the Norwegian L1 subject. How is multilingualism thematised in the textbooks according to the guidelines the curriculum gives the authors, and do the discourses seem to be aimed at all students? Within a critical discourse analysis, it is of main interest to look at how ideological conditions are reproduced through language, and how power is hidden in the unspoken. If multilingualism is not valued and recognised as a resource for all students within the textbook discourses, it will be an unintended outcome of the curriculum that may exclude some students. The analysis shows that there are excluding discourses in the textbooks. This is pointed out as an example of a “hidden” curriculum when it comes to how the L1 subject treats multilingualism and multilingual students. Lack of definition of the key concept “multilingualism” is a major explanation. Another cause is that a problem-oriented and monolingual approach to multilingualism is prevalent in the Norwegian L1 subject. This study also concludes that multilingualism is presented as special cases and not as a normal situation in school textbooks as other research has found (Loftsdóttir, 2009; Marx, 2014; Andersson-Bakken & Bakken, 2017; Niehaus, 2018; Kulbrandstad, 2020). In sum, there is still little discussion about textbooks’ content and the important role that they play as mediators of what is perceived as national norms and values (Røthing, 2015b).
Keywords: multilingualism, diversity, Norwegian L1, curriculum studies, textbooks
47
Moskvil, Jan Øyvind. "Multimodal meningsskaping i NRK-produksjonen Sangfoni." Sakprosa 13, no. 1 (March 16, 2021). http://dx.doi.org/10.5617/sakprosa.8126.
Full textAbstract:
I denne artikkelen analyseres musikkvideoen Tusen plommer fra barne-programmet Sangfoni. Serien består av 22 episoder som hver tar for seg en klassisk barnesang med multimodale uttrykksformer. Det filmatiske uttrykket kan forstås som sakprosa for barn, som tar sikte på å revitalisere tradisjonelle barnesanger, samtidig som dette kan gi en barnetilpasset innføring i musikk-teori. Musikkvideoen blir analysert i en sosialsemiotisk ramme med utgangs-punkt i meningspotensialet som ligger i modalitetene sangtekst, musikk og filmbilder. Transkripsjon av multimodale uttrykk blir også drøftet i artikkelen. Spørsmålet som blir besvart i analysen er: Hvilke multimodale menings-potensial kommuniserer musikkvideoen Tusen plommer? Analysen viser at musikkvideoen like mye er en opplæringsvideo i å forstå en 7/8-dels takt som å lære å synge sangen Tusen plommer. Videre viser artikkelen at Sangfoni kan være et godt supplement i musikkundervisningen i grunnskolen, særlig siden det ikke er produsert trykte lærebøker i musikkfaget etter den nye læreplanen, og at digitale ressurser vil egne seg godt for å oppnå ulike kompetansemål.
48
Lund, Ragnhild Elisabeth. "Sing English: Om sangens potensial i engelskopplæringen." Acta Didactica Norge 6, no. 1 (March 9, 2012). http://dx.doi.org/10.5617/adno.1072.
Full textAbstract:
Sang er en åpenbar kilde til læring av fremmedspråk. Læreplaner for engelskfaget opp gjennom tidene har påpekt dette, og læreverkene i engelsk inneholder mange sanger. Men nøyaktig hva er det sang kan bidra med? Hva slags sanger er tatt med i bøkene, og hvilke målsettinger ser ut til å være knyttet til dem? Artikkelen besvarer disse spørsmålene ved å vise til læreplaner og utvalgte lærebøker fra perioden 1885 – 2008 og hvordan de legger opp til at sang skal brukes som en del av opplæringen i engelsk. Undersøkelsen er begrenset til ungdomstrinnet. Innledningsvis refererer artikkelen til ulike begrunnelser for bruk av sang i fremmedspråkopplæringen. Når sang nevnes i læreplanene eller innlemmes i lærebøkene, reflekteres enkelte av disse begrunnelsene. Samtidig er det påfallende hvor ofte planer og bøker ikke begrunner bruken av sang eller setter sangene inn i en didaktisk sammenheng. Artikkelen konkluderer derfor med at sanger ser ut til å representere et stort, men delvis uutnyttet potensial i engelskopplæringen på ungdomstrinnet.
49
Øye, Johan. "Ordinnlæringsstrategier i tysklærebøker." Nordic Journal of Modern Language Methodology 7, no. 1 (January 20, 2020). http://dx.doi.org/10.46364/njmlm.v7i1.651.
Full textAbstract:
Dette bidraget undersøker ordinnlæringsøvelser i to lærebøker i tysk som fremmedspråk på nivå 1 på videregående skole. Utgangspunktet for undersøkelsen er vektleggingen av kommunikasjon og språklæringsstrategier i Læreplan i fremmedspråk i LK06. Ordinnlæringsøvelsene blir kategorisert og analysert ut i fra hvilke læringsstrategier de representerer. Kategoriene som blir brukt er kognitive og metakognitive læringsstrategier med underkategorier. Bidraget konkluderer med at det er lite fokus på ordinnlæringsstrategier i lærebøkene som blir undersøkt. I oppgavene som eksplisitt handler om å lære nye ord blir eleven ofte bedt om å øve, repetere eller lære inn ordene før de skal tas i bruk i en skriftlig eller muntlig øvelse. Det blir imidlertid ikke presentert noen strategier for ordinnlæringen. Mangelen på oppgaver som representerer visualisering, assosiering og strukturering bekrefter dette inntrykket. En av lærebøkene inneholder en undersøkelse som skal hjelpe elevene å finne ut hvordan de liker å lære. Dette kunne ha vært fulgt opp i større grad når det gjelder ordinnlæring.Denne teksten er en bearbeidet versjon av en undersøkelse som ble utført innenfor rammene av studiet PPU med fagdidaktikk i tysk ved Universitetet i Agder.
50
Brumo, John. "Hamsunproblemet i skolens norskbøker 1945–1970." Nordlit, no. 40 (June 27, 2018). http://dx.doi.org/10.7557/13.4409.
Full textAbstract:
Når man skal arbeide med Knut Hamsun i skolen, står norsklærerne overfor et dilemma: Hvordan skal man ta hensyn til at Hamsun ikke bare er en av Norges mest kjente forfattere, men også Norges mest kjente nazist? Hvordan skal historien om Hamsun presenteres på en balansert måte? En gjennomgang av en del lærebøker i litteratur og litteraturhistorie forteller om hvordan Hamsunproblemet har blitt håndtert i skolen etter krigen. Er det riktig, slik nyere litteraturforskere har hevdet, at vi har skjult Hamsuns politiske sider, og i stedet hyllet den geniale forfatteren?Teachers in Norwegian schools face a dilemma when teaching literature: How do they balance the presentation of Knut Hamsun – one of Norway’s most influential writers AND most prominent supporters of the Nazi occupation? How can Hamsun's life and writings be presented in a balanced way? By examining school textbooks in literary history, we can better understand how “the Hamsun problem” has been handled in school. Is it correct, as it has been claimed, that the political side of Hamsun has been hidden away in Norway, and instead saluted as the brilliant author?