Relevant bibliographies by topics / Lokale politiek

Academic literature on the topic 'Lokale politiek'

Author: Grafiati
Published: 4 June 2021
Last updated: 25 February 2023

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Lokale politiek.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Contents

  1. Journal articles
  2. Dissertations / Theses
  3. Books
  4. Book chapters
  5. Conference papers
  6. Reports

Journal articles on the topic "Lokale politiek":

1

De Wever, Bruno. "Geschiedschrijving en lokale politiek." Res Publica 39, no. 1 (March 1997): 101–7. http://dx.doi.org/10.5553/rp/048647001997039001101.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

De Wever, Bruno. "Geschiedschrijving en lokale politiek." Res Publica 39, no. 1 (March 31, 1997): 101–7. http://dx.doi.org/10.21825/rp.v39i1.18602.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
In Belgian historical research a lot of attention is given to local politics, also by the activities of local amateur historians. This research mostly bas a very limited scientific finality because the local political past is taken in isolation. 'Glocal history' requires representative data. Within a broader perspective one can consider the local political past in a global context. This 'global history' sees the local level as a field in which to analyze the political, social, economic and cultural developments in relation to each other. At the same time the local political sphere is considered a link between the individual citizen and higher political authorities. Local political structures act as a buffer between the citizen and (inter) national policy and are at the same time a grounds for experimentation.
3

Droogleever Fortuyn, Sabine. "Advocaat in de lokale politiek." Advocatenblad 98, no. 3 (March 2018): 36–39. http://dx.doi.org/10.5553/ab/0165-13312018098003015.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Maes, Rudolf. "Het profiel van de lokale politiek." Res Publica 39, no. 1 (March 1997): 3–26. http://dx.doi.org/10.5553/rp/048647001997039001003.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Maes, Rudolf. "Het profiel van de lokale politiek." Res Publica 39, no. 1 (March 31, 1997): 3–26. http://dx.doi.org/10.21825/rp.v39i1.18597.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
In Belgian political rhetoric municipalities are described as the cornerstone of a well-balanced government organization. However, this is not noticeable in the administrative language: municipalities are described as 'subordinate' administrations or 'administrations under tutelage'. Their share in total government expenditure is alarmingly low, 10.8%.The importance of local politics is determined by:- the political will to recognise the municipality as a 'civil society'- the interest in the democratic content of government and the necessity of policy differentiation- the recognition of local government as a laboratory for policy and as a voice of the place community in the national politics.From the perspective of policy-making Belgian municipalities have a mixed profile. First of all, they are 'cultural municipalities': 28.5% of the expenditures are in the educational and cultural sector. Other important expenditures are: roads and utilities (17%) and security (12.8%). Compared to different West-European countries, expenditures for social matters are rather limited (11 %).
6

de Boer, Nico, and Jos van der Lans. "Burger dwingt lokale politiek tot deliberatie." Beleid en Maatschappij 41, no. 1 (March 2014): 74–79. http://dx.doi.org/10.5553/benm/138900692014041001012.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Kooijman, Dion, and Gerard Wigmans. "Rotterdam Centraal tussen wereldeconomie en lokale politiek." AGORA Magazine 20, no. 2 (December 10, 2018): 44–47. http://dx.doi.org/10.21825/agora.v20i2.9709.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Geys, Benny. "Hoe verdeeld is de lokale politiek?: Politieke fragmentatie in Vlaamse gemeente." Res Publica 45, no. 4 (December 2003): 633–49. http://dx.doi.org/10.5553/rp/048647002003045004633.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Geys, Benny. "Hoe verdeeld is de lokale politiek ?: Politieke fragmentatie in Vlaamse gemeente." Res Publica 45, no. 4 (December 31, 2003): 633–49. http://dx.doi.org/10.21825/rp.v45i4.18477.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
A significant international literature has shown that political fragmentation the existence of multiple parties in a governing body - affects policy-making. Indeed, an increase in the number of parties increases the number of viewpoints considered, but on the other hand may also lead to a decrease in government flexibility. This paper first of all shows that Flemish municipalities often have fragmented governments as measured by the number of parties represented in the municipal council and the College of Mayor and Alderman. We also show that this fragmentation at the local level affects policy-making, though not necessarily in the same directions found in the international literature.
10

Castenmiller, Peter. "Convergentie tussen de Nederlandse en Vlaamse lokale politiek?" Res Publica 50, no. 1 (January 2008): 71–76. http://dx.doi.org/10.5553/rp/048647002008050001005.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources
You might also be interested in the extended bibliographies on the topic 'Lokale politiek' for particular source types:
Journal articles Dissertations / Theses Books

Dissertations / Theses on the topic "Lokale politiek":

1

Kuiper, Wim. "Lokaal en landelijk in Limburg veranderingen in de Limburgse lokale politiek /." Maastricht : Maastricht : Universitaire Pers Maastricht ; University Library, Maastricht University [Host], 1994. http://arno.unimaas.nl/show.cgi?fid=6610.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Strömblad, Per. "Politik på stadens skuggsida." Uppsala : Uppsala University, 2003. http://catalog.hathitrust.org/api/volumes/oclc/51962926.html.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Vetter, Angelika. "Lokale Politik als Ressource der Demokratie in Europa? lokale Autonomie, lokale Strukturen und die Einstellungen der Bürger zur lokalen Politik /." Opladen : Leske + Budrich, 2002. http://catalog.hathitrust.org/api/volumes/oclc/50293977.html.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Horn, Jeff. "Qui parle pour la nation? les élections et les élus de la Champagne méridionale, 1765-1830 /." Paris : Société des études robespierristes, 2004. http://catalog.hathitrust.org/api/volumes/oclc/68945361.html.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Nygren, Gunnar. "Skilda medievärldar : lokal offentlighet och lokala medier i Stockholm /." Eslöv : B. Östlings bokförlag Symposion, 2005. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-403.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Hartman, Joel. "Sociala medier i lokal politik : En undersökning om hur sociala medier uppfattas och används inom den lokala politiken i Uppsala." Thesis, Uppsala universitet, Medier och kommunikation, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-143039.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Wide, Jessika. "Kvinnors politiska representation i ett jämförande perspektiv : nationell och lokal nivå /." Umeå : Umeå universitet, 2006. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:diva-921.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Erikson, Malgorzata. "Lokala politiska ledare : ett kollage av diskurser /." Göteborg, 2004. http://bvbr.bib-bvb.de:8991/F?func=service&doc_library=BVB01&doc_number=012808833&line_number=0001&func_code=DB_RECORDS&service_type=MEDIA.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Elefelt, Alexander. "Den lokala ideologin : - En analys av Falupartiets ideologi." Thesis, Högskolan Dalarna, Sociologi, 2018. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:du-27962.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
Falupartiet anser sig själva att inte styras av någon av de klassiska ideologierna, de anser då att de styrs av något annat som har att göra med vad som är det bästa för Falu kommun, men vad betyder det och vad innebär det ideologiskt? Det bör innebära att Falupartiet är styrda av en lokal ideologi? Syftet med denna uppsats är att analysera fram Falupartiets lokala ideologi för att skapa en större förståelse för den. Uppsatsens frågeställningar vill besvara vilka av de klassiska ideologierna som styr de nationella partierna som även styr Falupartiet, även om Falupartiet förnekar sig styrda av dem. Frågeställningarna vill även undersöka om det kan finnas spår av lokalpopulistiska drag i att endast påstå sig styras av lokala intressen. Detta kommer att göras med en kvalitativ diskursanalytisk metod och med hjälp av teorier om ideologisk analys där ideologin delas upp i huvudpunkter för att analyseras separat. Analysen kommer att göras endast på Falupartiets textmaterial från deras hemsida. Analysresultaten visar att Falupartiets ideologi innehåller en stor blandning av flera olika ideologier vilket samtidigt kan ses som populistiskt. Falupartiet har ingen extrem ideologi men deras ideologiska kärna bör ses som högerkonservativ, med vissa populistiska drag.
The local Falun party is claiming not to be steered by any of the classical ideologies that the national parties have, they claim that they are steered by something else that has to do with what is the best for Falun community, but what does that mean and what kind of ideology is that about? It must be some kind of local ideology? The purpose of this paper is to analyse the Falunparty’s ideology to create a bigger understanding about it. It will do that thru the method of discourse analysis and with help of theories about ideological analysis where you separate the ideology into different headlines. And this analyse will only be done on the Faluparty’s text material from their website. The questionnaire’s in this paper wants to answer to what kind of ideology the local ideology is made of by comparing it to the national classical ideologies that the party is claiming not to be steered by. This paper is also questioning if this local ideology has populistic undertones. The results show that the Faluparty has a mix of all kinds of ideologies, which in itself can be seen as populistic. They do not have any extreme ideology, but their primary ideological nature is slightly right-wing conservative, thus with a populistic behaviour.
10

Hellzén, Pontus. "Politiska förhoppningar? : En studie om hur politiker på lokal nivå använder sociala medier." Thesis, Mittuniversitetet, Institutionen för informationsteknologi och medier, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:miun:diva-13159.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
Titel: Politiska förhoppningar? En studie om hur politiker på lokal nivå använder sociala medier   Syfte: Syftet med denna studie är att undersöka hur politiker på lokal nivå använder kanaler som sociala medier.   Teori: Studien utgår från forskningsområdet strategisk politisk kommunikation. Därutöver används Cutlip och kollegors planeringsmodell, teorier om opinioner och opinionsbildning, McCombs dagordningsteori, Lazarsfeld och kollegors tvåstegshypotes samt Habermas offentliga sfär.   Metod: Undersökningen bygger på en kvalitativ metod, där empiri har samlats in genom kvalitativa samtalsintervjuer, av en semistrukturerad form, med förtroendevalda från Sundsvalls och Timrås kommunfullmäktige. Intervjutillfällena skedde under en tidsperiod fr.o.m. 30/11 t.o.m. 8/12 2010.   Resultat: Utöver att blogga politiskt är det vanligt att använda ytterligare sociala medier, och då ofta Facebook i kombination med bloggen. Sociala medier används oavsett om det är valtider eller inte, men inte alla har fortsatt att blogga politiskt sedan valrörelsens slut. Respondenterna vill skriva om det de är intresserade av, men samtidigt är det svårt att lyfta fram egna frågor då man får bättre återkoppling genom att utgå från medieaktuella händelser. Det finns också en medvetenhet kring att de frågor eller händelser de skriver om, och sättet de skriver på, inverkar på hur stor återkoppling de får. Varav sättet att skriva påverkas också av de risker respondenterna ser med att använda sociala medier som offentliga personer. Endast en respondent använder budskapsstrategier för att nå ut till olika målgrupper, men jag har funnit att det inte behöver betyda att man inte arbetar strategiskt för att nå ut till olika målgrupper i de sociala medierna, då flera respondenter har nått ut till journalister genom sociala medier. Det anses vara viktigt att undersöka väljares åsikter genom sociala medier, men inte alla har kommit till ett steg där de samlar in feedback från de sociala medierna. Det finns inga tydliga målsättningar kring vad respondenterna vill uppnå med sin sociala medienärvaro. Men likväl har jag funnit att flera respondenter utvärderar sin närvaro. Sociala medier anses ha en viktig betydelse ur ett lokal politiskt perspektiv, och framhålls som ett viktigt komplement till de traditionella kanalerna. Men förutom möjligheter uppges det också finnas tveksamheter med att använda sociala medier. Och flera respondenter är av uppfattningen att de sociala medierna inte bör överskattas, utan att det personliga mötet är det viktigaste.
More sources

Books on the topic "Lokale politiek":

1

Reynaert, Herwig. De kerktorenpolitiek voorbij?: Lokale politiek in Vlaanderen. Brugge: Vanden Broele, 2007.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Castenmiller, P. Onverschillige democratie: Betrokkenheid bij de lokale politiek. Amsterdam: Het Spinhuis, 1994.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Salazar, Ligia Berbesí de. Los lazos del poder en el gobierno local: Maracaibo, 1787-1812. Caracas: República Bolivariana de Venezuela, Fundación Centro Nacional de Historia, 2009.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Leeuw, Evelyne J. J. de., ed. Gezonde steden: Lokale gezondheidsbevordering in theorie, politiek en praktijk. Assen: Van Gorcum, 1991.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Tops, P. W. De binnenkant van politiek: Vertegenwoordiging en verandering in lokale democratie. Amsterdam: Atlas, 2002.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Alofs, Luc. Onderhorigheid en separatisme: Koloniaal bestuur en lokale politiek op Aruba, 1816-1955. Oranjestad, Aruba]: UNOCA, 2012.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

A, Korsten A. F., and Kuiper W. 1961-, eds. Limburg kiest: Ontwikkelingen in de lokale politiek rondom de gemeenteraadsverkiezingen van maart 1990. Zeist: Kerckebosch, 1991.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Bordewijk, P. Het nut van wethouders: Opstellen over lokale politiek en bureaucratie in Nederland en Europa. Alphen aan den Rijn: Samsom H.D. Tjeenk Willink, 1991.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

BAVO. Urban politics now: Re-imagining democracy in the neoliberal city. Rotterdam: NAi Publishers, 2007.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Vetter, Angelika. Lokale Politik als Ressource der Demokratie in Europa?: Lokale Autonomie, lokale Strukturen und die Einstellungen der Bürger zur lokalen Politik. Opladen: Leske + Budrich, 2002.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Book chapters on the topic "Lokale politiek":

1

Mehl, Peter, Stefan Kordel, Diana Meschter, Hanne Schneider, David Spenger, and Tobias Weidinger. "Alltagsmobilität und Erreichbarkeit: Schlüsselfaktoren für Teilhabechancen und Bleibeorientierungen der Geflüchteten in ländlichen Regionen." In Studien zur Migrations- und Integrationspolitik, 161–90. Wiesbaden: Springer Fachmedien Wiesbaden, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-658-36689-6_7.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
ZusammenfassungDas Kapitel nimmt die Rolle von Alltagsmobilität in den Blick und bestätigt deren Stellenwert für die Teilhabe von Geflüchteten in ländlichen Regionen. Ein zentraler Faktor hierfür ist der Zugang zum motorisierten Individualverkehr. Geflüchtete nehmen dies wahr, passen sich den lokalen Mobilitätspraktiken an, entwickeln aber auch eigene Strategien im Umgang mit der bestehenden Mobilitätssituation. Werden sie dabei von lokaler Politik und Zivilgesellschaft unterstützt, kann das wesentlich dazu beigetragen, mobilitätsbedingte Exklusion zu verringern.
2

Schellenberg, Britta. "Lokale Politik." In Die Rechtsextremismus-Debatte, 77–100. Wiesbaden: Springer Fachmedien Wiesbaden, 2013. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-658-03584-6_4.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Younso, Christin, and Hannes Schammann. "Wo ein Wille, da ein Weg? Migrationspolitik in ländlichen Räumen." In Studien zur Migrations- und Integrationspolitik, 75–99. Wiesbaden: Springer Fachmedien Wiesbaden, 2022. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-658-36689-6_4.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
ZusammenfassungDas Kapitel fokussiert lokale Politiken zu Migration und Vielfalt. Als Grundlage dient ein konzeptionelles Modell, das vier Gruppen von Einflussfaktoren benennt: den institutionellen Rahmen (z. B. rechtliche Spielräume), strukturelle Bedingungen (z. B. Daten zu Ländlichkeit oder Ausländeranteil), lokale Diskurse (z. B. gefestigte Narrative im Zusammenhang mit Migration) sowie lokale Schlüsselakteur*innen (d. h. Bürgermeister*innen, Verwaltung, Zivilgesellschaft). Das Kapitel analysiert die Entstehung ländlicher Politiken exemplarisch anhand ausgewählter Integrationsdimensionen sowie in ihrem übergreifenden Steuerungsanspruch.
4

Kuhn, Sebastian. "Lokale Orientierungen." In Politik im Kontext: Ist alle Politik lokale Politik?, 35–65. Wiesbaden: Springer Fachmedien Wiesbaden, 2012. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-531-19249-9_2.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Jarren, Otfried. "Lokale Medien und lokale Politik." In Kommunalpolitik, 296–308. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, 1994. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-93826-8_20.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Hoffmann-Axthelm, Dieter. "Lokale Selbstverwaltung als Politik." In Lokale Selbstverwaltung, 133–60. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, 2004. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-81024-3_6.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Gabriel, Oscar W. "Lokale Politische Kultur." In Politik, 201–54. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, 1994. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-94216-6_5.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Schellenberg, Britta. "III. Lokale Politik." In Die Rechtsextremismus-Debatte, 77–100. Wiesbaden: Springer Fachmedien Wiesbaden, 2013. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-658-04177-9_4.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Braun, Frank. "Lokale Fallstudien." In Lokale Politik gegen Jugendarbeitslosigkeit, 78–283. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, 1996. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-322-91463-7_4.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Vetter, Angelika. "Lokale Kontextfaktoren und das Legitimationspotenzial der lokalen Politik in Europa." In Lokale Politik als Ressource der Demokratie in Europa?, 165–89. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, 2002. http://dx.doi.org/10.1007/978-3-663-10686-9_6.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Conference papers on the topic "Lokale politiek":

1

Fejzić, Elvis. "NOVA POLITIČKA VIZIJA GRADSKE AUTONOMIJE: IZAZOVI TERITORIJALNE I INSTITUCIONALNE REORGANIZACIJE GRADA SARAJEVA." In Političko-pravni i zakonski položaj Grada Sarajeva u sistemu lokalne samouprave u Bosni i Hercegovini: mogućnosti reforme nadležnosti i teritorijalne organizacije. Academy of Sciences and Arts of Bosnia and Herzegovina, 2022. http://dx.doi.org/10.5644/pi2022.204.04.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
Sve političke zajednice tokom historijskog razvoja prolaze kroz proces komplicirane transformacije, koji ima socijalne, političke i ekonomske implikacije. Kako su države – kao akteri transnacionalne politike – zahvaćene procesima permanentnog preoblikovanja, što od njih zahtijeva da se stalno repozicioniraju i prilagođavaju izmijenjenom političkom kontekstu, tako su i subnacionalne zajednice iz sfere regionalne, gradske i lokalne politike obuhvaćene tim promjenama. Spomenutu političku transformaciju moguće je detektirati i u postsocijalističkim državama, tj. na subnacionalnim nivoima vlasti u tim političkim zajednicama. U tom smislu poseban značaj se pridaje razvoju gradske autonomije i općenito gradova u uvjetima postsocijalističke tranzicije, ali i neoliberalne globalizacije. Razvoj Grada Sarajeva u postsocijalističkoj i postdejtonskoj Bosni i Hercegovini nije do kraja oslobođen od skiciranih vandržavnih političkih i ekonomskih uticaja. Ipak, njegovu sveukupnu transformaciju i politički razvoj presudno ograničava komplicirana i nedostatna unutardržavna ustavna i zakonska regulativa, koja je reducirala izvorne političke nadležnosti i gradsku autonomiju Grada Sarajeva, čime je onemogućen i zaustavljen proces funkcionalne teritorijalne i institucionalne reorganizacije. Imajući navedeno u vidu, nužno je redefinirati i izmijeniti trenutni politički status i nadležnosti Grada Sarajeva – u skladu sa normativnim funkcijama gradske autonomije – bez čega nije moguće planirati njegov dugoročni i održivi razvoj, koji bi istovremeno zadovoljio i potrebe građana te, uz to, smanjio političke napetosti između političkog centra i periferije.
2

Orlović, Slaviša. "MODEL IZBORA SKUPŠTINE GRADA, GRADONAČELNIKA I GRADSKOG VEĆA GRADA BEOGRADA U UPOREDNOJ PERSPEKTIVI." In Političko-pravni i zakonski položaj Grada Sarajeva u sistemu lokalne samouprave u Bosni i Hercegovini: mogućnosti reforme nadležnosti i teritorijalne organizacije. Academy of Sciences and Arts of Bosnia and Herzegovina, 2022. http://dx.doi.org/10.5644/pi2022.204.09.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
U ovom tekstu bavim se analizom modela izbora skupštine grada, gradonačelnika, gradskog veća i gradskih opština u Gradu Beogradu u uporednoj perspektivi. U uvodnom delu ukazujem na teorijske pretpostavke lokalne samouprave i demokratije. Zatim se osvrćem na evropska iskustva, principe i trendove kao što su supsidijarnost, decentralizacija i regionalizam. Grad Beograd situira se u okviru teritorijalne organizacije Republike Srbije. U centralnom delu rada bavim se organizacijom vlasti u Beogradu i načinom izbora. Način izbora gradskih vlasti utiče na karakter sistema lokalne samouprave. Kvalitet rada lokalne samouprave u celini birači vrednuju radom prvog čoveka lokalne zajednice. Građani u ličnosti predsednika opštine i gradonačelnika personalizuju lokalnu vlast – on je adresa kojoj se obraćaju za sve probleme koje imaju i od njega očekuju rešenja čak i kada problemi nisu u nadležnosti lokalne administracije. On nije samo prvi među jednakima nego lokalna vlast od koje građani očekuju operativnost. Iskustvo Srbije sa neposrednim izborom gradonačelnika (2004) proizvelo je negativne posledice. U dalističkom sistemu predsednici opština i gradonačelnici zavisili su od skupštinske većine u sprovođenju lokalne politike. Tamo gde su se stranački razlikovale većine u lokalnim skupštinama i predsednici opština i gradonačelnici dolazilo je do blokade rada lokalne samouprave i pokretanja postupka opoziva. Nasuprot njemu, u monističkom sistemu kakav je na snazi u Beogradu od 2008. godine, gradonačelnik i gradsko veće podređeni su predstavničkom telu lokalne zajednice i njihovo delovanje uslovljeno je voljom većine. Može se zaključiti da lokalne vlasti imaju dve “urođene prednosti” nad nacionalnim državama u upravljanju globalnim pitanjima: one imaju veći legitimitet kod onih koje zastupaju i imaju više fleksibilnosti i manevarskog prostora nego nacionalne strukture. Istovremeno, u gradovima je više nego ranije smeštena ogromna koncentracija moći i bogatstva, ali i velikih neravnopravnosti i siromaštva.
3

Rafikasari, Astri. "Pemetaan Elit Politik Lokal di Pulau Biak dan Pengaruhnya terhadap Rencana Pembangunan Bandar Antariksa." In Seminar Nasional Kebijakan Penerbangan dan Antariksa II. Bogor: In Media, 2018. http://dx.doi.org/10.30536/p.sinaskpa.ii.6.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
Tulisan ini mejelaskan kondisi sosial-budaya dan politik di Pulau Biak, pemetaan terhadap elit politik lokal, dan mengidentifikasi karakteristiknya untuk dihubungkan pengaruhnya terhadap rencana pembangunan bandar antariksa. Metodologi yang digunakan adalah kualitatif deskriptif dengan studi literatur dan wawancara. Masyarakat di Pulau Biak masih menjunjung nilai adat istiadat, serta banyak elit politik lokal yang memiliki posisi kuat dalam mempengaruhi kebijakan daerah. Berkaitan dengan rencana pembangunan bandar antariksa maka pertanyaan pokok yang akan dijawab dalam artikel ini adalah: Bagaimana Karakteristik Elit Politik Lokal di Pulau Biak dan Sejauh mana Pengaruhnya Terhadap Rencana Pembangunan Bandar Antariksa? Elit politik di Biak tercipta dari kehidupan adat istiadat serta adanya Otonomi Khusus Papua. Elit politik lokal di Pulau Biak dipetakan menjadi 2 kelompok menggunakan teori Pareto, yaitu governing elite dan non-governing elite. Governing elit cenderung berkarakter pro pada rencana pembangunan bandar antariksa, sedangkan nongoverning elite kontra terhadap rencana pembangunan bandar antariksa di Biak. Elit politik lokal di Biak menjadi poin penting dalam mendukung keberlanjutan rencana pembangunan bandar antariksa yang harus diperhatikan. Sehingga rekomendasi dari tulisan ini adalah pentingnya dialog sektoral inklusif diantara elit politik lokal di Biak sebagai langkah optimalisasi peran elit politik lokal Biak dalam proses pembangunan bandar antariksa ke depan. Selain itu rencana pembangunan bandar antariksa juga harus memperhatikan kearifan lokal di Biak sebagai upaya meminimalkan potensi cost and conflict yang akan terjadi.
4

Fejzić, Elvis. "DIREKTNA DEMOKRATIJA I LOKALNA POLITIKA: NEPOSREDNA POLITIČKA PARTICIPACIJA U POSTDEJTONSKOJ BOSNI I HERCEGOVINI." In Participacija građana/građanki u odlučivanju o javnim poslovima u jedinicama lokalne samouprave u Bosni i Hercegovini. Academy of Sciences and Arts of Bosnia and Herzegovina, 2022. http://dx.doi.org/10.5644/pi2022.205.05.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Mijović, Pavle. "REKONFIGURACIJA URBANOG SARAJEVA. OD AGONISTIČKOG PLURALIZMA PREMA DRUŠTVENOJ KOHEZIJI." In Političko-pravni i zakonski položaj Grada Sarajeva u sistemu lokalne samouprave u Bosni i Hercegovini: mogućnosti reforme nadležnosti i teritorijalne organizacije. Academy of Sciences and Arts of Bosnia and Herzegovina, 2022. http://dx.doi.org/10.5644/pi2022.204.05.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
Rad naslovljen Rekonfiguracija urbanog Sarajeva. Od agonističkog pluralizma prema društvenoj koheziji artikulira se u dva međusobno povezana dijela. Prvi dio rada, na temelju saznanja iz urbane sociologije, bavi se društvenom perspektivom grada, koja se otkriva kao posebnost ljudskog udruživanja te je vezana za specifičnu formu života. Etnoteritorijalna destrukcija grada, koja je obilježila devedesete godine, redefinira sveobuhvatne ljudske odnose narušavajući izvorne urbane dinamike. Unatoč tome, gradovi nisu reducirani na monolitne konstrukcije ekskluzivnog, već ostaju “depoziti antropološkog sjećanja” te su vezani, riječima Bogdana Bogdanovića, “za bolji dio ljudskog bića”. Drugi dio rada tematizira agonistički pluralizam te pripadajuće izazove urbane i političke kohezije. Polazimo od sintagme “političko Sarajevo”, koja, uz ostale konotacije, izražava skepsu u mogućnost urbane i društveno-političke kohezije. Posljednji dio rada konfrontira dva modela, deliberativnu demokraciju i agonistički pluralizam, kao modele koji mogu potaknuti povoljne dinamike za razvoj društvene kohezije te predlažemo transformiranje i rekonfiguriranje konfliktnih dinamika u neke od oblika društvene kohezije.
6

Bošnjak, Ana-Mari. "REVITALIZACIJA LOKALNE DEMOKRACIJE – NOVI OBLICI POLITIČKE PARTICIPACIJE." In Participacija građana/građanki u odlučivanju o javnim poslovima u jedinicama lokalne samouprave u Bosni i Hercegovini. Academy of Sciences and Arts of Bosnia and Herzegovina, 2022. http://dx.doi.org/10.5644/pi2022.205.08.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Sadiković, Elmir. "GLAVNI GRADOVI U NACIONALNIM SISTEMIMA LOKALNE SAMOUPRAVE – KOMPARATIVNA ANALIZA SARAJEVA, BEOGRADA, ZAGREBA I LJUBLJANE." In Političko-pravni i zakonski položaj Grada Sarajeva u sistemu lokalne samouprave u Bosni i Hercegovini: mogućnosti reforme nadležnosti i teritorijalne organizacije. Academy of Sciences and Arts of Bosnia and Herzegovina, 2022. http://dx.doi.org/10.5644/pi2022.204.08.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
U radu je izvedena komparativna analiza ustavne pozicije i organizacije lokalne samouprave u glavnim gradovima: Ljubljana, Zagreb, Beograd, Podgorica i Sarajevo. U komparativnoj analizi modela lokalne samouprave u glavnim gradovima su posebno uzeti u obzir aspekti ustavnog statusa glavnog grada kao jedinice lokalne samouprave; teritorijalna organizacija; obim samoupravnih nadležnosti u vršenju javnih poslova te institucionalna organizacija gradskih vlasti. Cilj rada je da se komparativnom analizom identificiraju nedostaci u ustavnoj poziciji i organizaciji lokalne samouprave u Gradu Sarajevu. Rezultati komparativne analize mogu biti od koristi u oblikovanju prijedloga institucionalnog modela reforme i organizacije lokalne samouprave u Gradu Sarajevu.
8

Popov-Momčinović, Zlatiborka. "POLITIČKA PARTICIPACIJA ŽENA: STEPEN, OBLICI I PREPREKE." In Participacija građana/građanki u odlučivanju o javnim poslovima u jedinicama lokalne samouprave u Bosni i Hercegovini. Academy of Sciences and Arts of Bosnia and Herzegovina, 2022. http://dx.doi.org/10.5644/pi2022.205.06.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Pejanović, Mirko. "Društveno-istorijski kontekst opstojnosti i razvoja države Bosne i Hercegovine u postdejtonskom vremenu." In Međunaordna naučno-kulturološka konferencija “Istoriografija o BiH (2001–2017 )”. Academy of Sciences and Arts of Bosnia and Herzegovina, 2020. http://dx.doi.org/10.5644/pi2020.186.22.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
U savremenom dobu, na kraju dvadesetog i početkom dvadeset prvog stoljeća, Bosna i Hercegovina egzistira kao suverena i međunarodno priznata država unutar novog svjetskog poretka. Nakon troipogodišnjeg rata od 1992. do 1995. godine, društveni razvoj države Bosne i Hercegovine determiniše izgradnja mira i demokratskih institucija na temelju Dejtonskog mirovnog sporazuma potpisanog 1995. godine. Dejtonskim mirovnim sporazumom država Bosna i Hercegovina je dobila pretpostavke političkog razvoja u miru. Ta pretpostavka se iskazuje u angažovanju Međunarodne zajednice i Evropske unije u provođenju društvenih reformi koje omogućuju integraciju države Bosne i Hercegovine u Evropsku uniju i NATO savez. Među društvenim reformama u postdejtonskom periodu, javlja se i nužnost za izvođenje ustavne reforme. Radi se o istorijskoj neophodnosti izvođenja promjene i dogradnje dejtonskog ustava Bosne i Hercegovine, jer je ovim ustavom Bosna i Hercegovina postala nefunkcionalna država. Proces odlučivanja u Parlamentarnoj skupštini Bosne i Hercegovine determinisan je etničkim pluralizmom. Etničke političke stranke, koje u postdejtonskom periodu dobivaju pobjedu na parlamentarnim izborima, nemaju istorijsku moć za oblikovanje konsenzusa vladajućih političkih stranaka za izvođenje ustavne reforme, a država egzistira u permanentnoj krizi ekonomsko-socijalnog i političkog razvoja. U radu se elaboriraju promjene entitetskih ustava 2002. godine i pokušaji izvođenja promjene ustava Bosne i Hercegovine u obliku prijedloga “Aprilskog paketa” amandmana na Ustav Bosne i Hercegovine 2006. godine. Istovremeno se u radu izlaže jedna od naučnih koncepcija ustavno-političkog ustrojstva Bosne i Hercegovine kako bi država Bosna i Hercegovina postala funkcionalna i samoodrživa. Odabrana naučna koncepcija profesora Omera Ibrahimagića zasniva se na uspostavljanju političko-teritorijalnog ustrojstva Bosne i Hercegovine na savremenom evropskom modelu regionalne i lokalne samouprave.
10

Đorđević, Snežana. "REFORME ORGANIZACIJE I PODELE NADLEŽNOSTI GRADA BEOGRADA (2000–2022)." In Političko-pravni i zakonski položaj Grada Sarajeva u sistemu lokalne samouprave u Bosni i Hercegovini: mogućnosti reforme nadležnosti i teritorijalne organizacije. Academy of Sciences and Arts of Bosnia and Herzegovina, 2022. http://dx.doi.org/10.5644/pi2022.204.07.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
Predmet ovog članka je prikaz reformi organizacije i funkcionisanja grada Beograda posle 2000. godine, sa naglaskom na sadašnje stanje. Najvažniji deo ove analize je način podele nadležnosti između države, grada i gradskih opština kao i mesnih zajednica kao podopštinskog nivoa lokalne vlasti. Rad po strukturi prati bitne aspekte sistema lokalne vlasti: status, izbori, organizacija vlasti, nadležnost, finansiranje, u manjoj meri službe, pružanje usluga, ali većina ovih tema je integrisana u tekst. Naglasak je stavljen na podelu nadležnosti i donekle na finansijsku regulativu. Cilj rada je da se analiziraju instrumenti demokratizacije (mogućnost uključivanja građana u odlučivanje) i razvoja preduzetničkih kapaciteta grada Beograda, jer on ima veće potencijale od drugih jedinica lokalne samouprave u Srbiji da obezbedi veći opseg i bolji kvalitet usluga usled ekonomije obima. Istraživačko pitanje: Da li je model organizacije Beograda dovoljno demokratski, do koje mere je decentralizovan (posebno u pogledu podele nadležnosti između grada i gradskih opština kao i forme neposrednog uključivanja građana u procese odlučivanja) i da li načelno odgovara potrebama građana i zajednice (usluge krojene prema potrebama građana)? Metode: U radu će se koristiti analiza sadržaja dokumenata (pravne regulative i zakonskog modela uređenja grada) kao i studija u ovoj oblasti, zatim komparativna iskustva uređenja Beograda iz raznih faza razvoja i sinteza (dedukcija) svih iskustava u neka opštija znanja koja se mogu koristiti u poboljšanju organizacije Beograda ali i drugih gradova. Ovaj članak je urađen kao studija slučaja Beograda. Autorka je u radu koristila svoja višedecenijska iskustva iz reformi uređenje Beograda (decentralizacija, demokratizacija, modernizacija upravljanja). Za ovaj tekst su od velikog značaja brojne javne rasprave i razgovori sa funkcionerima gradskih opština i grada iz svih faza reformi, kao i u sadašnjem trenutku. Oni daju ovoj studiji jaču vezu sa životnim i praktičnim problemima, izazovima i napravljenim rešenjima. Očekivani rezultati: Ova analiza je dobra osnova za učenje drugih gradova iz iskustva – dobre, ali i loše prakse funkcionisanja Beograda.

Reports on the topic "Lokale politiek":

1

Guérin, Laurence, Patrick Sins, Lida Klaver, and Juliette Walma van der Molen. Onderzoeksrapport Samen werken aan Bèta Burgerschap. Saxion, 2021. http://dx.doi.org/10.14261/ff0c6282-93e2-41a7-b60ab9bceb2a4328.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
In het TechYourfuture project ‘Samen werken aan Bèta Burgerschap’, dat plaats vond in de periode maart 2015 - maart 2020, gaven de onderzoekers samen met scholen en bedrijven concreet invulling aan burgerschapsonderwijs. De maatschappij en maatschappelijke vraagstukken worden steeds complexer. Politieke, technologische, economische, sociaal-culturele of ecologische aspecten van een vraagstuk zijn met elkaar verweven. Daarnaast spelen ook globale en lokale dimensies een rol. Er zijn alleen hierdoor al meerdere antwoorden mogelijk op een vraagstuk. Gedurende het project hebben basisschoolleerlingen (wereldwijde) maatschappelijk-technologische vraagstukken geanalyseerd, bediscussieerd en daar oplossingen voor bedacht. Leraren hebben in het project geleerd bèta burgerschap activiteiten te ontwikkelen, uit te voeren en te evalueren. In de kern gaat het er in Bèta Burgerschap om dat leerlingen door groepsgewijs vraagstukken op te lossen burgerschapscompetenties ontwikkelen. Het gaat hier om drie hoofdcompetenties: (1.) Collectieve argumentatievaardigheden, (2.) Attituden ten opzichte van maatschappelijk technologische vraagstukken en, (3.) Bèta- en techniekkennis. In het onderzoek ‘Samen werken aan Bèta Burgerschap’ is gekeken naar de ontwikkeling van deze drie hoofdcompetenties bij leerlingen die deelnamen aan Bèta Burgerschap activiteiten, alsook naar de effecten van de training en video-coaching die de leerkrachten in het project gevolgd hebben. De resultaten hiervan zijn in het onderzoeksrapport te lezen. Het onderzoek laat zien dat Bèta Burgerschap een aanpak is die leerlingen mogelijkheden biedt om te oefenen met groepsgewijs probleem oplossen als burgerschapscompetentie. Door op school met maatschappelijk-technologische vraagstukken aan de slag te gaan, doen leerlingen meer kennis op over deze vraagstukken en worden zij zich meer bewust van wat er in de wereld speelt en van hoe zij zich verhouden tot deze vraagstukken. Om met Bèta Burgerschap aan de slag te gaan en het netwerk denken en de discussie doeltreffend te begeleiden, blijkt het professionaliseringstraject van toegevoegde waarde te zijn.
2

Båtevik, Finn Ove, Brita Gjerstad, Gro Marit Grimsrud, Øystein Lund Johannessen, Grete Netteland, Svein Ingve Nødland, Lin Prøitz, Geir Skeie, and Gunn Vedøy. Arbeidsinnvandrere som ressurs i regional utvikling. University of Stavanger, February 2017. http://dx.doi.org/10.31265/usps.213.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
I mange sammenhenger omtales arbeidsinnvandrere som midlertidig arbeidskraft. For Vestlandet er de mye mer. De er og vil i fremtiden fortsatt kunne være en viktig ressurs for næringer og lokalsamfunn. Men dette forutsetter strategier og engasjement fra berørte lokale og regionale aktører, foruten selvsagt også vilje til deltakelse fra arbeidsinnvandrerne selv. Disse temaene har vært de sentrale i forskningsprosjektet “Arbeidsinnvandring til Vestlandet. Arbeidsinnvandring som ressurs i regional utvikling” som har vært gjennomført i de fire vestlandsfylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland i perioden 2013-2016. Prosjektet har hatt som hovedmål å utvikle kunnskap om arbeidsinnvandringens rolle og betydning i regionen. Vi har særlig lagt vekt på i hvilken grad og hvordan kommunene på Vestlandet, i eget arbeid og i samarbeid med andre aktører, har håndtert arbeidsinnvandringen slik at det ressurspotensialet som denne gruppen representerer for arbeidslivet og samfunnslivet har blitt ivaretatt på best mulig måte. Prosjektet har bestått av tre delprosjekt som hver for seg belyser ulike sider ved kommuners og fylkeskommuners måte å arbeide på i møte med arbeidsinnvandringen til landsdelen. Første delprosjekt har lagt vekt på å fremskaffe ny kunnskap om hvem arbeidsinnvandrerne til Vestlandet er, hvor de bosetter seg og hvilke næringer de arbeider innenfor samt hvilke effekter arbeidsinnvandringen kan sies å ha, særlig når det gjelder demografisk utvikling og næringsliv. Delprosjekt to har omhandlet møtet mellom arbeidsinnvandrerne og det kommunale tjenesteapparatet, kommunenes politikk og organisering av tjenestetilbudet overfor arbeidsinnvandrerne som gruppe samt hvordan tjenestetilbudet overfor denne gruppen fungerer. Delprosjekt tre har belyst kommunenes og fylkeskommunenes tilrettelegging av informasjon for arbeidsinnvandrere og hvorvidt denne målgruppen opplever denne informasjonen som relevant og tilfredsstillende. Resultatene fra de tre delprosjektene blir grundig redegjort for i hver sin del av den foreliggende rapporten, henholdsvis i kapittel 2, 3 og 4. Avslutningsvis, i kapittel 5, forsøker vi i kortform å trekke frem hovedpoenger og motivasjon for at kommuner og fylkeskommuner på Vestlandet skal jobbe videre med de utfordringer som har kommet frem i vår forskning. I dette innledende kapitlet gis en samlet oversikt over forskningsprosjektet. Bakgrunn, problemstillinger og opplegg blir gjort nærmere rede for i avsnittene 1.1 – 1.3. Hva vi har funnet gjennom våre undersøkelser fremgår så av avsnittene 1.4 – 1.9. I avsnitt 1.10 trekkes frem noen utfordringer som vil være viktig å gripe fatt i for å realisere det potensial som arbeidsinnvandrere representerer for landsdelen.
3

Njå, Ove, and Kirsti Russell Vastveit. Norske kommuners planlegging, gjennomføring og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med samfunnssikkerhetsarbeidet. University of Stavanger, October 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.164.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
Abstract:
I prosjektet; «Helhetlig ROS-analyse i norske kommuner» analyserer vi hvordan kommuner utvikler, bruker og oppdaterer ROS-analyser og risikoforestillinger i sitt samfunnssikkerhetsarbeid. Det legges vekt på hvordan kommuner integrerer ROS-arbeidet og risikoforestillinger i eksisterende plan- og arbeidsprosesser. Hvilke utfordringer opplever kommunene i dette arbeidet? Etter å ha jobbet med risiko og sikkerhet i mer enn 20 år, og en vesentlig del av disse opp mot kommuner, er det etter vårt syn et gjennomgående trekk at kommunalt ansatte som jobber med sikkerhet og beredskap har stor skepsis til akademikere på dette feltet. Den teoretiske «verden» er ikke i stand til å kommunisere med den praktiske og vice versa. Denne utfordringen mener vi står sterkt også i dag, og dermed ble det i prosjektet viktig å finne ut hvordan begrepene ble brukt i kommunene. Hvor kritiske er begrepene for omfanget av bruken av analysene? Står vi ved et markant skille nå med innføring av ny veileder for helhetlig ROS-analyse i kommuner? Eller, er arbeidet omkring samfunnssikkerhet og beredskap fastnet i en praksis uten påvirkning fra ROS-analyse? Datamateriale fra 26 kommuner er inkludert i studien. Kommunene dekker alle landsdelene og de har varierte demografiske og geografiske profiler. Blant deltagerne er kommuner med storulykkesindustri, større bykommuner, mindre øykommuner og grensekommuner. Opptil fem personer med ulikt ansvar for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er intervjuet i hver kommune. En viktig del av prosjektet er forholdet mellom ROS-analyser på ulike forvaltningsnivåer, hvordan ROS-analysene kommuniserer risikoforestillinger og hvordan kommunene kan bygge på og hente innspill fra hverandre i ROS-analysearbeidet. Siden 2010 har Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og underliggende Forskrift om kommunal beredskapsplikt stilt krav til kommunenes ROS-analyse og samfunnssikkerhetsarbeid i stort. Likevel er det ikke opplagt hva det innebærer. Forskriften snakker om begreper og konsepter som; - Jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet; - Forankring i kommunestyret; - Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer; - Særlige utfordringer; - Langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet; - Vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser; og - Overordnet beredskapsplan. Det stiller store krav til kommunens ansattes kunnskap og kompetanse til å fortolke hva alle disse konseptene skal bety for kommunen og hvordan ansatte skal jobbe med kravene. Her ligger kjernen av vår studie. Studien vår viser at det legges betydelig med ressurser og arbeid ned i kommuners helhetlige ROS-analyser, samfunnssikkerhets og beredskapsarbeid. Risikoinformert styring og risikotenkning er en krevende filosofi, hvor det forutsettes at de ansatte med ansvar for kommunens systemer og samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har høy kompetanse på området. I kommunene som deltok i studien synes det å være enklere for kommunene å konkretisere hvordan de arbeidet med beredskap enn med samfunnssikkerhet. Kommunene hadde i varierende grad oversikt over hvordan beredskapsarbeidet var satt i system på tvers av etater. Materialet ble analysert ut fra fire forhold: - Begrepsforståelser og bruk av begreper for å uttrykke samfunnssikkerhet - Planlegging og gjennomføring av ROS-analyseprosesser - Presentasjon av resultater fra ROS-analysearbeidet - Implementering av analyseresultatene i kommunens aktiviteter Datamaterialet viser at kommunene og de fleste respondentene våre er i liten grad bekymret over begrepene de bruker. I hovedsak er det risiko, ROS-analyse (eller andre koplinger av ROS), hendelser, akseptkriterier, beredskap, kriseplaner og tiltak som er konseptene i bruk. Usikkerhet var et begrep som fulgte med, men det var i liten grad reflektert over utover at det var en egenskap med hele ROS-analyseprosessene. Samfunnssikkerhet, ytelse av beredskapstiltak, sårbarhet, resiliens, barrierer, system er begreper som får lite eller ingen omtale i kommunenes befatning med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunene er veldige instrumentelle i arbeidet med å utvikle produktene (helhetlig) ROS-analyse og beredskap- og kriseplaner. Beslutningsprosessene som den helhetlige ROS-analysen er en del av, trekkes ikke frem som førende for hvordan ROS-analyser og samfunnssikkerhetsarbeidet gjøres. Fylkesmannen sin rolle som pådriver, rådgiver og tilsynsmyndighet var for de aller fleste kommunene beskrevet med positive fortegn. Alle analysene vi har hatt tilgang til er utført som grovanalyser (hazid-gjennomganger, scenariobeskrivelser, gruppediskusjoner), men med relativt små variasjoner innenfor hvordan risiko måles og uttrykkes. Enkelte kommuner inspireres av innholdet i FylkesROS-analyse eller Nasjonalt Risikobilde, mens andre har et større fokus på lokale forhold og hendelser. I forbindelse med bruk av tiltak fra helhetlig ROS-analyse var det en klar trend at kommunene synes det var vanskelig å sikre implementering av tiltak. Dette skyldes blant annet at det var utfordrende å sikre at den ansvarlige etat tok ansvar for tiltak, at beredskapskoordinatorer ikke anså tiltak som skulle implementeres i enkeltetater som sitt ansvar og at kommunene i mange tilfeller ikke hadde midler til gjennomføring av tiltak. Problemet kan trolig også spores til at helhetlig ROS-analyse ikke var et dokument som var i aktiv bruk i hverdagen til kommunenes ansatte, og som det i de fleste tilfeller ikke ble laget aksjonsplaner for å følge opp. På tiltakssiden var det også tydelig at flere kommuner gjorde det vanskelig for seg selv, ettersom de beskrev svært generelle tiltak i rapportene sine, tiltak som egentlig var på plass i den ansvarlige etat og som var dekket av andre internkontrollrutiner, eller som andre offentlige etater var ansvarlige for. Kommunene i prosjektet hadde i varierende grad koblet beredskapsplanene sine opp mot de helhetlige ROS-analysene. En annen utfordring i forbindelse med «bruk» til beredskapsplanlegging var at kommunene ikke var sikre på hvordan dette skulle tolkes. Skulle man lage øvelser basert på hendelsene som var brukt i helhetlig ROS-analyse, skulle det lages tiltakskort som passet til scenarioene i helhetlig ROS-analyse? Enkelte kommuner hadde inkludert hendelser fra helhetlig ROS-analyse i beredskapsplanverket sitt, mens andre hadde fokusert mer på felles kapasiteter i helhetlig ROS-analyse. Å se sammenhengen mellom helhetlig ROS-analyse og beredskapsplanlegging var et vanskelig tema for kommunene. Beredskapsanalyse og vurdering av «godheten» av beredskapstiltak er også en stor utfordring. Den største utfordringen og det viktigste funnet som har kommet fram gjennom studiet er at prinsippene i risikobasert styring er nærmest fraværende i kommunene. Funksjonelle krav til sikkerhet mangler, en levende diskusjon om samfunnssikkerhet og beredskap mangler, og analysene brukes i svært liten grad. ROS-analyse og intensjoner om risikobasert styring har vært i norske kommuner i mer enn 20 år, og basert på dette mener vi at det er kompetanse og reguleringsregimet det må gjøres noe med, heller enn å innføre nye veiledere og tilsynsaktiviteter. Ansvaret for kommunens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid må knyttes opp mot spesifikk kompetanse. Det krever at kommunene endrer praksis på i den administrative ledelsen og virksomhetene som eier systemene, tjenestene og aktivitetene, så vel som i kommunikasjonen mellom administrativ og politisk ledelse når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Vi mener at politikeren fra bykommune 1 langs kysten i Nord-Norge illustrerer behovet på en betegnende måte: «Veldig få i beredskapsrådet har lest dokumentene. I vårt fylke tror jeg vi er noen av de som har kommet lengst, og det sier etter mitt skjønn sitt». «Vi må involvere oss på et mye tidligere stadium. Skaffe oss oversikt over hva som er beredskapsplanene, og hvor flaskehalsene er. Det tror jeg at jeg deler med veldig mange. Vi strykes med hårene i alt for stor grad. Vi får for mye ros.»

To the bibliography