Relevant bibliographies by topics / Lokalsamfunn / Journal articles
To see the other types of publications on this topic, follow the link: Lokalsamfunn.

Journal articles on the topic 'Lokalsamfunn'

Author: Grafiati
Published: 4 June 2021
Last updated: 8 February 2022

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the top 41 journal articles for your research on the topic 'Lokalsamfunn.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.

1

Tolgensbakk, Ida. "Pålogga lokalsamfunn." Heimen 54, no. 04 (December 12, 2017): 319–28. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2017-04-03.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Kjeldstadli, Knut. "Finnes lokalsamfunn?" Heimen 54, no. 04 (December 12, 2017): 342–51. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2017-04-05.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Audunson, Ragnar, and Svanhild Aabø. "Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst." Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 2, no. 1 (March 22, 2017): 39–50. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v2i1.26058.

Full text
Abstract:
Er bibliotekfeltets nye ideer om bibliotekene som møteplasser i lokalsamfunnet og motorer for integrasjon og bygging av lokalsamfunn med sammenhengskraft i samsvar eller i konflikt med holdninger i omgivelsene? Med utgangspunkt i ett case, en flerkulturell bydel i Oslo, søker artikkelen å avdekke hvordan interessentene i et biblioteks lokalmiljø - politikere, forvaltning, skoler, barnehager, frivillige organisasjoner og den alminnelige borger - ser på bibliotekets rolle som møteplass og lokalsamfunnsutvikler. Forskningsdesignet var sammensatt, med vekt på fokusgruppeintervjuer med nøkkelaktører i lokalmiljøet samt representanter for beboerne, både bibliotekbrukere og ikke-brukere. Funnene viser at alle informantgruppene, inklusive beboere som nå ikke bruker lokalbiblioteket, hadde et sammensatt og variert syn på hvilken rolle biblioteket kan spille lokalsamfunnet, og forskjellene mellom dem var små. De la vekt på rollen som lavintensiv møteplass som fremmer samhørighet, som integrasjonsarena og flerkulturell møteplass og som stedsutvikler (placemaker) som kan bidra til å utvikle lokal identitet - langt på vei i tråd med bibliotekfeltets ideer.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Aarsæther, Nils. "Frå lokalsamfunn til stedsutvikling." Plan 51, no. 01 (March 26, 2019): 56. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2019-01-14.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Eliassen, Finn-Einar. "Maritime lokalsamfunn i tidlig nytid." Heimen 56, no. 03 (October 17, 2019): 185–99. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1894-3195-20119-03-05.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Hofstad, Hege, Ruth Kjærsti Raanaas, Helena Nordh, Geir Aamodt, and Victoria Telle Hjellset. "Helsefremmende lokalsamfunn – hva sier forskningen?" Plan 48, no. 03-04 (August 11, 2016): 32–37. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2016-03-04-06.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Clemetsen, Morten, and Knut Bjørn Stokke. "Landskapsressursanalyse: Regionalt utviklingsverktøy for landskap og lokalsamfunn." Plan 46, no. 06 (December 10, 2014): 50–53. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2014-06-12.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Jørgensen, Ann Opheim. "Barn og unges medvirkning bidrar til livskraftige lokalsamfunn." Plan 52, no. 02 (June 26, 2020): 42–45. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2020-02-09.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Stangeland, Per. "Kan vi ordne opp selv? Strafferett og lokalsamfunn." Jussens Venner 20, no. 08 (November 1, 1985): 268–90. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3126-1985-08-01.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Sigurðsson, Jón Viðar. "Kongemakt og lokalsamfunn på Island ca. 1260–1450." Heimen 52, no. 01 (April 15, 2015): 17–24. http://dx.doi.org/10.18261/issn1894-3195-2015-01-03.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
11

Baug, Irene. "Lokalsamfunn, regionar og nettverk i mellomalderen – ulike arkeologiske tilnærmingar." Viking 79 (November 25, 2016): 155. http://dx.doi.org/10.5617/viking.3909.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
12

Gjerde, Arild. "Den etno‐politiske betydning av lokalhistorisk kunnskap i et lokalsamfunn." Acta Borealia 2, no. 1-2 (January 1985): 67–70. http://dx.doi.org/10.1080/08003838508580322.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
13

Andersen, Bengt, Manne Gerell, and Gro Sandkjær Hanssen. "NOU 2020:16: Levekår i byer. Gode lokalsamfunn for alle." Nordic Journal of Urban Studies 1, no. 01 (June 30, 2021): 78–90. http://dx.doi.org/10.18261/issn.2703-8866-2021-01-06.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
14

Blixland, Odd. "Hjørnesteinsbedrifter i omstilling – konsekvenser for lokalsamfunn. Erfaringer fra Notodden." Plan 36, no. 04 (August 11, 2004): 28–31. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2004-04-07.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
15

Scherzer, Sabrina, Nina Gunnerud Berg, Haakon Lein, and Gunhild Setten. "The many faces of local community: Exploring lay conceptualizations of the Norwegian lokalsamfunn." Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography 74, no. 3 (May 26, 2020): 152–64. http://dx.doi.org/10.1080/00291951.2020.1791245.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
16

Sverdrup Wennemo, Bente. "Vikinger og munker i nabolaget." Prismet 71, no. 3 (September 18, 2020): 291–95. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8215.

Full text
Abstract:
I et samfunn som blir mer pluralistisk og mangfoldig, kan betydningen av kunnskap om historiske røtter være mer betydningsfullt enn noen gang for den oppvoksende generasjon. Kirken besitter viktige ressurser for et lokalsamfunn med tanke på den lokale historieformidling. Den nye læreplanen gir kirken mulighet til å være en god samarbeidspartner for skolen innenfor flere fagområder. Men de historiske linjene er også viktige med tanke på trosopplæringen. Å kjenne historien til sin lokale kirke, å ha kunnskap om troens lange tradisjoner kan også skape nærhet til dåpens og fellesskapets betydning for hvert enkelt individ. Denne artikkelen handler om et breddetiltak vi i Nes kirkelige fellesråd arrangerte for 4.–6. klassinger høsten 2019. Tiltaket består av to samlinger, hvor den første samlingen er et undervisningsopplegg som i utgangspunktet videre er tenkt som et skole-kirkesamarbeid. Den andre samlingen bygger videre på kunnskapen fra første samling, men er et trosopplæringstiltak lagt opp som en samling hvor de voksne er medvandrere sammen med barna. Begge samlinger kan også brukes individuelt.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
17

Døssland, Atle. "Ida Bull: Lokalsamfunnet i verden. Norske lokalsamfunns plass i den første globaliseringen på 1600- til 1800-tallet." Heimen 57, no. 04 (December 21, 2020): 338–40. http://dx.doi.org/10.18261/issn1894-3195-2020-04-07.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
18

Andersen, Pernille Tanggaard, and Anette Aagaard Thuesen. "Sundhed som løftestang for inklusion, kapacitet, trivsel og udvikling i lokalsamfundet." Dansk Sociologi 31, no. 1 (May 28, 2020): 33–53. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v31i1.6257.

Full text
Abstract:
Artiklen undersøger, hvordan lokalsamfund skaber grobund for fællesskabog aktiv deltagelse, hvorigennem sundhed og trivsel bliver et centralt omdrejningspunkt.Diskussionerne i artiklen beskæftiger sig med forskellige formerfor deltagelsesforståelser og perspektiver på governance, og med hvilkepositioneringer omkring lokalsamfund, empowerment, medborgerskab ogsundhed, der kommer til udtryk og præger måden at deltage, udøve sundhedspraksisi hverdagslivet og gøre lokalsamfund på i tre landsbyer. Artiklentager sit afsæt i mangel på studier, der viser, om lokalsamfundsdeltagelse kanog i givet fald hvordan det kan påvirke udførelse af sundheds – og velfærdsservices– og det endda når initiativet udgår fra lokalsamfundet. Artiklen giverny viden om lokalsamfundet som arena for kapacitet, trivsel og inklusion.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
19

Gundelach, Peter. "Græsrodsbevægelser, lokalsamfund og rusmiddelproblemer1." Nordisk Alkoholtisdkrift (Nordic Alcohol Studies) 10, no. 1 (February 1993): 14–22. http://dx.doi.org/10.1177/145507259301000106.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
20

Oscarsson, Lars. "Lokalsamfund, rusmedelsproblem och interventionsprojekt." Nordisk Alkoholtisdkrift (Nordic Alcohol Studies) 10, no. 1 (February 1993): 43–48. http://dx.doi.org/10.1177/145507259301000111.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
21

Cruickshank, Jørn. "Stedsblind planlegging av lokalsamfunnet." Plan 46, no. 06 (December 10, 2014): 4–9. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2014-06-02.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
22

Andersen, Tom, Alexander Blount, and Raphael Ben Dror. "En lokalsamfunns-orientert psykiatrisk helsetjeneste i Massachusetts, USA." Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift 42, no. 3 (January 1988): 225–28. http://dx.doi.org/10.3109/08039488809094960.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
23

Hummelvoll, Jan Kåre, and Jan Stensland Holte. "Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet." Tidsskrift for psykisk helsearbeid 1, no. 02 (May 1, 2004): 85–88. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3010-2004-02-12.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
24

Ramsdal, Helge. "Psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet – noen organisasjonsteoretiske perspektiver." Tidsskrift for psykisk helsearbeid 1, no. 02 (May 1, 2004): 5–17. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3010-2004-02-02.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
25

Wohlfahrt, Eske. "Book Review: Hjerting–et maritimt lokalsamfund midt i verden ca. 1550–1930." International Journal of Maritime History 5, no. 2 (December 1993): 266–68. http://dx.doi.org/10.1177/084387149300500219.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
26

Nystad, Jens Fredrik. "Lokalsamfunnet ligger ikke for døden, men lever det i beste velgående?" Plan 46, no. 06 (December 10, 2014): 2. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2014-06-01.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
27

Lorås, Jostein. "Oppdemminga av Røsvatnet i Nordland. Endringer i naturgrunnlaget og konsekvenser for lokalsamfunnet." Heimen 2, no. 01 (April 22, 2016): 59–75. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2016-01-05.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
28

Stige, Brynjulf. "Endringar i det musikkterapeutiske «rommet» – med kulturarbeid i lokalsamfunnet som eit eksempel." Norsk Tidsskrift for Musikkterapi 2, no. 2 (July 1993): 11–22. http://dx.doi.org/10.1080/08098139309477796.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
29

Svendsen, Gunnar Lind Haase, and Gert Tinggaard Svendsen. "Varme mødesteder i Cold Hawaii? Tillid, mødesteder og løsning af kollektive handlingsproblemer i et lokalsamfund." Tidsskrift for Professionsstudier 13, no. 24 (August 24, 2017): 38–45. http://dx.doi.org/10.7146/tfp.v13i24.96726.

Full text
Abstract:
Civilsamfundet er en grundsten under det danske velfærdssamfund. Men hvordan løses kollektive handlingsproblemer i civilsamfundet? Hvordan undgå, at de lokale kører på frihjul? Hvordan tilskynde til aktiv deltagelse i civilsamfundet? Hvorfor lykkes det nogle steder, men ikke andre? Tilstedeværelsen af tillid i et samfund kan her være en måde, hvorpå free-riding eller gratisme kan minimeres. Dermed øges sandsynligheden for, at det kollektive handlingsproblem kan løses, og at selvregulering kan finde sted (Olson 1965; Ostrom 1990). Dette gælder for alle kollektive handlingsproblemer, hvor to eller flere medlemmer i en gruppe er på tale, fx et fodboldhold som Hobro IK (Sørensen og Svendsen 2015).
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
30

Svendsen, Gunnar Lind Haase. "Flygter de unge væk fra landdistrikterne?" Økonomi & Politik 93, no. 2 (June 17, 2020): 78–91. http://dx.doi.org/10.7146/okonomi-og-politik.v93i2.120953.

Full text
Abstract:
Udkantsdanmark toppede i medierne i 2010, men begrebet dominerer stadig. Tendensen til, at ’småt er godt’ er blevet til ’stort er velgjort’, blev forstærket af 2007-Kommunalreformen, der bidrog til ’udkantiseringen’ i mange storkommuner, herunder et ’moderne stavnsbånd’ – se blot de mange, permanente Til salg-skilte. Flest unge flytter til de større byer, hvilket til gengæld har skabt sammenklumpningsproblemer. Førhen var det nærmest omvendt. Andelsbevægelsen voksede sig stærk på landet, og kronen på værket var systemskiftet i 1901. Men hvordan opleves den indre grænse i dag af unge fra den såkaldte udkant? Mine interviews med 25 unge fraflyttere fra Lemvig Kommune viste, at Udkantsdanmark for dem ikke havde en negativ klang. De værdsatte de stærke lokalsamfund og den vestjyske mentalitet. Mange af dem boede i ’Lemvig-kolonier’ i de store byer. Mange overvejede at vende tilbage til Vestjylland, hvis det rette job skulle vise sig. Så måske er Udkantsdanmark ’æ så ringe endda’? Derfor vil jeg i denne artikel besvare disse spørgsmål på baggrund af en undersøgelse i Lemvig Kommune, jeg foretog i 2012. Datagrundlaget er telefoninterviews med 25 tilfældigt udvalgte unge fraflyttere fra Lemvig kommune i alderen 20-33 år. Heraf var 12 taget til Aarhus, København eller Aalborg for at studere.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
31

Redaktionen. "Indledning." Tidsskrift for Arbejdsliv 8, no. 2 (June 1, 2006): 5. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v8i2.108563.

Full text
Abstract:
S iden Brundtland-kommissionens rapport i 1987 har bæredygtighedsbegrebet været omdrejningspunktet for mange forskelligartede ideer, håb og visioner om en bedre fremtid, til det fælles bedste. Men bæredygtighedsbegrebet rummer også et civi lisationskritisk perspektiv, idet det ligger immanent i begrebet, at en fortsættelse af det udviklingsspor, der hidtil har formået at ska-be vækst og velfærd i samfundet, vil være for bundet med flere negative konsekvenser, end det vil kaste fordele af sig (Daly 1996). Forskningsinstitutioner, sociale bevægelser, NGO'ere, erhvervsorganisationer, fagforeninger og stort set alle betydningsfulde transnationale policy-institutioner har ta get bæredygtighedsbegrebet til sig og givet det en kolossal diskursiv styrke. 'Bæredyg tighed' er blevet en samlende vision for lokalsamfunds udvikling, erhvervsvirksomhe ders udvikling, nationers udvikling, internationalt samarbejde og det globale samfunds udvikling. De mange interessenter i be grebet 'bæredygtighed' har gjort begrebet bredt og rummeligt uden nogen stor stringens. Dog er der nogenlunde enighed om at identificere følgende tre dimensioner i en bæredygtig udvikling: Miljømæssig bæredygtighed, social bæredygtighed og økonomisk bæredygtighed. Selv om begrebet bæredygtighed er bredt og rummeligt, har arbejdet, som dog er en gan ske betydningsfuld faktor i det moderne liv, kun i meget begrænset omfang fundet sig en plads i den arena, begrebet bæredygtighed har åbnet. Der har kun været en begræn set interesse for, hvorledes arbejdet og dets udvikling bidrager til at forstærke bæ redygtighedsproblemer, og hvordan ændringer i arbejdet kunne bidrage til at fremme bæredygtighed. rsagerne til denne un derprioritering kan være mange, men ge nerelt har mange moderne sociologers "afsked med arbejdssamfundet" (Habermas 1985) i de seneste 20 år bidraget til at reducere arbejdstemaets rolle i samfundsvidenska belige diskurser. Dette temanummer er et lille bidrag til at råde bod på denne reduktion. Efter redaktionens opfattelse er det påtræn gende at modvirke denne reduktion, bå de af hensyn til arbejdets udvikling og af hen syn til bæredygtighedsbestræbelsernes chan ce for succes. arbejdet er således en cen tral faktor i alle bæredygtighedsbegrebets tre dimensioner: Miljøet er stærkt påvirket af produktionen og dermed også af det arbejde, hvorigennem pro duktionen udføres. De arbejdendes produktive aktiviteter, sociale relationer, transportmønstre, viden, ideer og kreativitet er af stor betydning for miljøet. Dermed opstår der en snæver vekselvirkning imellem mil jømæssige forandringer og forandringer i arbejdslivet. Prioritering af miljømæssige spørgs mål på samfundsplan og i virksomhe der ne kan også være kilde til udfordringer i ar bejdslivet-både når der drøftes beskæftigel se og arbejdsorganisering. De sociale forhold er også stærkt påvirket af arbejdets kvalitet. arbejdet er årsag til marginalisering, livstruende udbytning, sygdom, overforbrug, ødelæggelse af familier og flytning af rigdom til de i forvejen rige. En indsats for en større social bæredygtighed med mere sundhed, mere integration og større sikkerhed må nødvendigvis også
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
32

"Godt bustadtilbod viktig for å skape attraktive lokalsamfunn." Plan 44, no. 01 (March 20, 2012): 28–29. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2012-01-07.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
33

Møller, Ann-Jorid, Johan Lindmark, and Dag Willy Tallaksen. "Vivat selvmordsforebygging, en verdifull tjueåring." Suicidologi 24, no. 3 (December 19, 2019). http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.7693.

Full text
Abstract:
Vivat selvmordsforebygging (Vivat) har arbeidet i Norge i 20 år. Verdimessige grunnantakelser som respekt og omsorg for enkeltmennesker samt troen på at selvmord kan forhindres via opplæring, har stått sentralt i alle disse årene. Vivat er tilstede over hele landet, våre 170 kursledere har så langt hatt mer enn 50 000 deltakere på våre kurs. På denne måten har Vivat trolig vært med på redusere tabu og å gjøre våre lokalsamfunn bedre beskyttet mot selvmord.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
34

Nordstrand, Anne W., and Fridunn Tårå Karsrud. "Sted, fortelling og literacy: Om sammenhengen mellom sted, kultur og barns læring og språkutvikling." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 32, no. 2 (March 4, 2020). http://dx.doi.org/10.5324/barn.v32i2.3485.

Full text
Abstract:
Gjennom egen forskning og erfaringer fra barnehage og skole over flere år har vi sett sammenhengmellom muntlig formidling av kulturens fortellinger og barns læring og språkutvikling. Vi har dennegang forsket ut fra følgende problemstilling: Hvordan kan muntlig fortelling av historier med basis i et lokalsamfunn bidra til å utvikle barns literacy og stedstilhørighet? Literacy forstår vi som bred kompetansetil å kunne kommunisere med verbaltekst, bilder og andre meningsbærende tegn og til å tolke ogvurdere tekster. Vi forstår sted som en levd verden som skapes og endres av mennesker og dermedhar betydning for tilhørighet (Birkeland 2012). Vi har innhentet data gjennom observasjoner,dokumentasjoner og intervju. Fortellingene er hentet fra skriftlige og muntlige kilder. Materialet viserat barna har tatt i bruk og forstått innholdet av nye ord knyttet opp mot naturformasjoner, skogbruk ogindustri. De har økt sin fortellerlyst og fortellerkompetanse og vist stolthet over å kjenne bygdas historie.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
35

Jenum, Anne Karen, and Kåre Birkeland. "'Mosjon på Romsås' (MoRo) - et helsefremmende intervensjonsprosjekt for å fremme fysisk aktivitet i et multi-etnisk lokalsamfunn i Oslo øst." Norsk Epidemiologi 13, no. 1 (October 24, 2011). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v13i1.309.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
36

Jenum, Anne Karen, Catherine Lorentzen, Sidsel Graff-Iversen, Sigmund Andersen, Ann Kristin Ødegaard, Ingar Holme, Kåre Birkeland, and Yngvar Ommundsen. "Kan lokalbaserte strategier bidra til å redusere sosiale helseforskjeller? MoRo-prosjektet – bakgrunn, hovedresultater og erfaringer." Norsk Epidemiologi 17, no. 1 (October 9, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v17i1.170.

Full text
Abstract:
I en multietnisk bydel i Oslo med høy dødelighet og lav sosioøkonomisk status ble en teoribasert befolkningsrettet intervensjon for å fremme fysisk aktivitet utviklet og evaluert. Alle i alderen 31-67 år i intervensjonsbydelen og et aldersmatchet utvalg i kontrollbydelen ble invitert til en helseundersøkelse i 2000, og 2950 (48%) møtte. Store etniske forskjeller i diabetesforekomst ble funnet. I aldersgruppen 30-59 år var forekomsten hos sør-asiatiske kvinner 27,5% (95% KI 18,1-36,9) og hos menn 14,3% (8,0-20,7), mot 2,9% (1,9-3,9) hos norske kvinner og 5,9% (4,2-7,5) hos menn. De etniske forskjellene var signifikante etter justering for alder, midje/hofteratio, fysisk aktivitet og utdanning. Etter ytterligere justering for kroppshøyde var OR for kvinner (også justert for paritet) 6,0 (2,3-15,4) og for menn 1,9 (0,9-4,0). En sterk invers assosiasjon mellom diabetes og utdanning og inntekt ble funnet hos de vestlige. Hos innvandrere ga økt inntekt økt risiko for diabetes. Etter intervensjonen møtte 67% til oppfølgingsundersøkelsen i 2003. Endringer i fysisk aktivitet, dagligrøyking og biologiske variabler ble beregnet hos dem som møtte begge ganger. Netto økning i fysisk aktivitet (forskjell i endring fra 2000-2003 mellom bydelene) var 9,5% (p=0,008). Andel inaktive ble redusert med 22%. Andelen som gikk opp i vekt, ble redusert med 50% i forhold til kontrollbydelen (p<0,001). Gunstige effekter ble funnet for kolesterol/HDL-kolesterol ratio, triglyserider og glukose, systolisk blodtrykk og andel dagligrøykere. Resultatene for vekt, lipider og glukose var sammenlignbare for deltakere med høy og lav utdanning, og vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. Teoribaserte intervensjoner for å endre atferd og biologiske risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes i lokalsamfunn med høy dødelighet og lav sosioøkonomisk status, bør inngå i en nasjonal strategi for å redusere sosiale helseforskjeller
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
37

Hansen, Tanja Marie. "Why look at self-concept among vulnerable children? - Reaching one´s full potential." Forum for Idræt 1, no. 1 (February 17, 2010). http://dx.doi.org/10.7146/ffi.v1i1.31587.

Full text
Abstract:
Artiklen præsenterer resultaterne af en undersøgelse lavet i Zambia med 177 respondenter i alderen 10-16 år. Undersøgelsen fokuserer på barnet samt på lokalsamfund med sportsakademier. Sportens indflydelse på udsatte børn analyseres ved hjælp af Marsh teori om selvopfattelse.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
38

Danielsen, Ådne, Gunnar Grepperud, and Gunilla Roos. ""Levende studie – og læringssentra?" Rapport nr. 1: Funksjoner og framvekst." Septentrio Reports, no. 2 (March 24, 2015). http://dx.doi.org/10.7557/7.3407.

Full text
Abstract:
<p>Dette er rapport nummer 1 i et forskningsarbeid som oppsummerer og analyserer erfaringer med lokale studie- og læringssentra (lärcentra) i mindre kommuner i Norge og Sverige. Dette er lokale aktører som har voksnes læring som sin hovedoppgave og som primært er blitt etablert for å styrke kommuner og regioners arbeidsliv. Det har særlig vært arbeidet med å tilbud universitets- og høgskolenivå, men de seinere år har også utdanninger på andre nivå (fagskole/YH-utbildning) fått en sentral plass.</p><p>I rapportens første del drøftes og klargjøres hva som særpreger et studie- og læringssenter. Utviklingen over tid har gjort at disse best beskrives og defineres som en lokal aktør som skal:</p><ul><li>Ivareta bredden av formell og ikke-formell utdanning for voksne som målgruppe med spesielt fokus på arbeidsliv og høyere utdanning</li><li>Være aktiv bidragsyter i lokalsamfunnsutviklingen</li></ul><p>Bruken av betegnelsen «studie- og læringssenter» forene de mest vanlige norske/studiesenter) og svenske (lärcentrum) betegnelsene på virksomheten. Disser er videre definert gjennom tre hovedfunksjoner, megler, møteplass og motor, også formulert som 3m.</p><p>Meglerfunksjonen innebærer å kartlegge og identifisere utdanningsbehov hos enkeltpersoner, bedrifter og lokalsamfunn for så å koble disse behovene til tilbydere av kompetansehevende tiltak. Møteplassfunksjonen handler om hvordan studie- og læringssentra kan bidra til studiekvaliteten ved å utnyttet sin rolle som fysisk møteplass. Motorfunksjonen handler i hovedsak om et arbeid som går ut på å utvikle målrettede strategier og utviklingstiltak for det vi kan kalle den lokale og regionale kompetansetilstanden. Det er en stor spennvidde av tiltak her</p><p>I rapportens andre del analyseres noen av de utviklingstrekk som har ført til etableringen av studie- og læringssentra i Sverige og Norge. Samlet sett handler det om at kvalifisering av voksne beveger seg fra et sektoransvar til et felles samfunnsansvar. Det pekes her på tre forhold som peker i den retning:</p><ul><li>Kunnskap og kompetanse som vekst- og konkurransefaktor</li><li>Det etablerte utdanningssystemet er ikke i stand til å ivareta et ideal om «mer kunnskap til flere».</li><li>Den endogene dreiningen i tenkningen om regional utvikling, dvs. at endring må skje nedenfra og i nettverk.</li></ul>
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
39

Sageidet, Barbara Maria. "Små barn og læring for bærekraftig utvikling." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 32, no. 4 (March 6, 2020). http://dx.doi.org/10.5324/barn.v33i4.3514.

Full text
Abstract:
Artikkelen viser til pedagogisk praksis relatert til små barn og bærekraftig utvikling, slik den ble oppfattet ved besøk i en uteskole og i fem barnehager i Queensland, under et forskningsopphold ved Schoolof Early Childhood, University of Technology, Brisbane. Ved hjelp av observasjoner, samtaler og kvalitativkartlegging finner vi en tverrfaglig inquiry-basert læringskultur som får barna til å fokusere på bådenatur, fellesskap og bærekraftig utvikling. Lek og læring går i ett. I barnehagene i Queensland pleierikke barna å gå utenfor porten, men alle har hager og noen dyrker grønnsaker og driver bærekraftighandel i lokalsamfunnet. Ikke alt er så ulikt i barnehagehverdagen i Queensland og Norge, slik atgjensidig inspirasjon blir praksisnært for arbeidet med bærekraftig utvikling. Realisering av barnasmedvirkning bør videreutvikles begge steder. Barnehagelærere trenger tverrfaglige kompetanser ogdybdekompetanser i alle fag for å gi barna erfaringer og en begynnende forståelse om jorda som vårtfelles nærmiljø.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
40

Ilum, Stine. "DYB DELTAGELSE I OVERFLADISKE RELATIONER: Om studier af byrum." Tidsskriftet Antropologi, no. 76 (December 1, 2017). http://dx.doi.org/10.7146/ta.v0i76.111977.

Full text
Abstract:
Denne artikel handler om, hvordan man studerer og forstår byens rum. Ved at præsentere og sammenholde to måder at studere byrum på — den ene funderet i etnografien og den anden i arkitekturen — diskuterer artiklen, hvordan og hvorvidt etnografien som metodisk genre kan bruges i studiet af byrum. Artiklen viser, at der findes forskellige typer byrum, og at borgerne i høj grad selv er med til at forme byrummenes særegenheder. Artiklen konkluderer, at de etnografiske metoder i deres konventionelle form hovedsageligt er anvendelige i studier af en vis type byrum, nemlig de intime, familiære og hjemlige byrum, hvor alle kender alle, og som har en karakter, der kan sammenlignes med en landsby eller et lokalsamfund. Hvis etnografiske metoder skal anvendes i studier af byrum af mere klassisk karakter, det vil sige summende og flygtige med et højt tempo og overfladiske, blaserte relationer, skal den etnografiske genre udvides på to områder. Der skal gives slip på nødvendigheden af den afgrænsede informantgruppe, og der skal gives slip på den etnografiske påtrængenhed, herunder nødvendigheden af at grave sig dybt ind i ens informanters liv. Med udgangspunkt heri argumenterer artiklen for, at hvis byrum skal studeres og forstås etnografisk, skal man i stedet deltage i rummet og i de givne sociale relationer på disses præmisser — hvad enten de er familiære eller overfladiske. Søgeord: arkitektur, byrum, deltagerobservation, etnografisk metode
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
41

Nilsson, Hanne Sofie Wernø. "Opplæring av Røde Kors-frivillige i holdninger, kunnskap og ferdigheter i møte med personer i selvmordsfare." Suicidologi 24, no. 3 (December 19, 2019). http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.7703.

Full text
Abstract:
Lokale nøkkelpersoner, slik som Røde Kors-frivillige, er i kontakt med sårbare mennesker i lokalsamfunnet og deriblant personer i selvmordsfare. Mange er imidlertid ikke godt nok forberedt på å oppdage og henvise personer i selvmordsfare videre til profesjonell hjelp. Denne studien hadde som formål å undersøke om opplæring av Røde Kors-frivillige forbedrer egenrapporterte holdninger og øker kunnskap og trygghet i møte med personer i selvmordsfare. Forskningsdesignet var en prospektiv enkeltgruppe pre- og posttest-evaluering. Det ble inkludert 81 deltakere som hadde besvart både pre- og posttesten i analysene. Opplæringseffektene ble målt ved hjelp av et spørreskjema, som ble administrert før og etter opplæringen, med tre utfallsvariabler; 1) holdninger til selvmord, 2) kunnskap om intervensjon ved selvmordsfare og 3) trygghet i å identifisere personer i selvmordsfare og motivere til hjelpesøkende atferd. Etter opplæring var den gjennomsnittlige sumskåren for uhensiktsmessige holdninger redusert fra 12.40 til 8.73 tilsvarende en moderat effekt (d = .61). Den gjennomsnittlige sumskåren for kunnskap om intervensjon ved selvmordsfare økte fra 1.69 til 1.99 tilsvarende liten effekt (d = -.27). Deltakerne var også tryggere i å intervenere ved selvmordsfare etter kurset (M = 8.60, M = 12.93) tilsvarende stor effekt (d = -.69). De positive resultatene av opplæringen gir støtte til videre implementering av kursmodulen i Røde Kors, og åpner dørene for tilsvarende opplæring for andre grupper av lokale nøkkelpersoner i Norge
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!

To the bibliography