To see the other types of publications on this topic, follow the link: MLREAL Lektorutdanning med master i realfag.
Dissertations / Theses on the topic 'MLREAL Lektorutdanning med master i realfag'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 50 dissertations / theses for your research on the topic 'MLREAL Lektorutdanning med master i realfag.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse dissertations / theses on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
Bjørk, Tina Beate. "Syntese av crocin-derivater." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Chemistry, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10412.
Full text
2
Hansson, Sigrid. "Et katapultprosjekt : hva kan det bidra med i fysikkfaget?" Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Physics, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10442.
Full textAbstract:
<p>Denne oppgaven tar for seg et undervisningsopplegg laget for å teste ut hvordan et katapultprosjekt kan bidra til elevers kunnskaper, ferdigheter og motivasjon i fysikkfaget. Norske elever har gjort det jevnt over dårligere enn land det er naturlig å sammenligne oss med på de internasjonale TIMMS-undersøkelsene, og spesielt dårlig gjorde de det på den praktiske delen. Oppgaven er også i tråd med det nye satsingsområdet forskerspiren, og den unge forskeren i Kunnskapsløftet fra 2006. For å undersøke hvordan praktiske arbeid kan virke i undervisningssammenheng, og svare på problemstillingen videreutviklet jeg et katapultprosjekt tidligere brukt i ungdomsskolen med tanke på bruk i den videregående skolen. Elevene i en fysikk 1 klasse ble delt inn i grupper, bygde hver sin katapult, og svarte på diverse spørsmål knyttet til prosjektet. For å best mulig kunne svare på problemstillingen ble det gjennomført en teoretisk førtest før katapultprosjektet, en teoretisk ettertest etter katapultprosjektet, og elevene ble også bedt om å svare på et evalueringsskjema som ble delt ut etter ettertesten. Ettersom det er vanskelig å bedømme verdien av praktisk arbeid kun ved hjelp av teoretiske tester, ble også observasjoner av både faglærer og meg selv lagt til grunn for resultatene. Resultatene viste at elevene trivdes svært godt med prosjektet, og de mente også selv at de hadde lært nyttig fysikk. Spesielt trakk de fram det at de hadde lært å bruke teorien i en praktisk sammenheng. Den oppnådde forståelsen varierte litt etter hvilke elever som hadde gjort hva under prosjektet, hvilke deler det hadde blitt foretatt gjennomgang på tavlen på, og hvor mye elevene hadde jobbet med emnene før. Det synes viktig at prosjektet er nøye gjennomtenkt på forhånd, og at læreren har klare planer for hva han/hun ønsker at elevene skal lære av undervisningen, og legger opp opplegget etter dette. Dessuten kan det være svært avgjørende hva læreren velger å forklare, og eventuelt ikke forklare for hva slags læringsutbytte elevene får.</p>
3
Søby, Magne Inderberg. "Parametrisering av kraftfelt for ReaxFF med H, C, Si og Ge." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Physics, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10419.
Full text
4
Nes, Brit. "Teknologi som en del av fysikkfaget i videregående skole : Utvikling og utprøving av et undervisningsopplegg om elektroniske sensorer." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Physics, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10443.
Full textAbstract:
<p>Oppgaven tar for seg teknologiens plass i fysikkundervisningen i videregående skole. I de nye læreplanene fra Kunnskapsløftet har det kommet et nytt hovedområde Fysikk og teknologi, med fokus på moderne elektronikk. I forbindelse med dette har jeg utviklet et instrument hvor det inngår ulike elektroniske komponenter som er relevante for de nye kompetansemålene i læreplanen. I tilknyting til instrumentet har jeg utviklet et undervisningsopplegg, som har til hensikt å vise elevene noen av de teknologiske sidene av fysikkfaget. Jeg har også skrevet et labhefte og en lærerveiledning til undervisningsopplegget. Tidligere har moderne elektronikk først blitt introdusert for elever på universitets- eller høyskolenivå. Derfor var det interessant å undersøke hvordan dette ville bli tatt i mot av elever på videregående skole. Jeg var interessert i å se på elevenes mottagelse av temaet som helhet, men også mer spesifikt deres mottagelse av undervisningsopplegget som jeg har utviklet. Dette resulterte i følgende forskningsspørsmål: -Hva var elevenes forhold til dette temaet før undervisningen av emnet starter? -Hvordan ble temaet og undervisningsopplegget tatt i mot av elevene? -Ivaretar undervisningsopplegget de teknologiske sidene av faget? -Hvilke utfordringer står vi ovenfor dersom vi skal vise elevene de teknologiske sidene av faget? Opplegget ble prøvd ut i to Fysikk 1- klasser. Jeg gjennomførte spørreundersøkelser både før og etter at elevene hadde fått undervisning i emnet, for å få svar på forskningsspørsmålene. Resultatene fra denne undersøkelsen kan tyde på at elever generelt har lite forkunnskaper i elektronikk, men at det er et tema som de er interesserte i å lære om. Elevene virker positive ovenfor det nye temaet i læreplanen. Resultatene indikerer også at moderne elektronikk blir sett på som relativt vanskelig, noe som gir ekstra utfordringer til den som organiserer undervisningen. Mine konklusjoner i forhold til undervisningsopplegget er at det legger til rette for arbeid med flere teknologiske kompetanser og at det kan gi elevene et innblikk i teknologisk virksomhet. I tillegg har det vist seg at opplegget legger til rette for tilpassa opplæring, samarbeid blant elevene og konkretisering av lærestoffet i lærebøkene. Utviklingen av undervisningsopplegget og analysen av det innsamlede materialet har resultert i spesifikke anbefalninger med hensyn på vinklinger av temaet, gjennomføring og tidsbruk.</p>
5
Fremstad, Vegard. "Effektiv logganalyse i et heterogent driftsmiljø." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Computer and Information Science, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10494.
Full textAbstract:
<p>Oppgaven tar for seg utredning og testimplementasjon av en delvis automatisk logganalyse for servere og nettverkskomponenter på Kristen Videregående skole Trøndelag (KVT). Dette har som formål å effektivisere analysen av loggdata, på en slik måte at problemer kan finnes og håndteres på et tidligst mulig tidspunkt, uten at manuell gjennomgang av logger kreves for å finne problemene. Innledningsvis blir terminologien og teorien rundt logging tatt opp, da en forståelse av dette er nødvendig for å kunne vurdere hva en delvis automatisert logganalyse vil kunne gi av fordeler og eventuelle ulemper. Validering av resultatene krever også god innsikt i enkeltkomponentene som ligger til grunn for resultatene. Loggsystemene som blir omtalt og anvendt i oppgaven er syslog, syslog-ng og Event Viewer, hvor syslog-ng blir valgt som loggsystem for loggserverne. Tre loggservere som mottar samme loggdata fra andre servere og nettverkskomponenter på KVT blir satt opp med henholdsvis Lire, Sawmill og Splunk, og resultatene fra analysene som disse 3 logganalyseverktøyene gir blir drøftet. Det kan ikke på bakgrunn av denne oppgaven konkluderes med sikkerhet hvorvidt de omtalte verktøyene medfører en mer effektiv drift av nettverket på KVT. Hver for seg har de vesentlige mangler i forhold til å kunne utføre en komplett logganalyse, men samtidig tilfører de enkeltelementer som kan være effektiviserende.</p>
6
Berglie, Ingebjørg. "Hvilke forestillinger kan elever ha om forståelse i matematikk?" Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Mathematical Sciences, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10502.
Full textAbstract:
<p>Målet med studien er å få innsikt i hvilke forestillinger elever kan ha om forståelse i matematikk. I studien utvikles det et nytt analyseredskap for å beskrive elevers forestillinger om forståelse i matematikk i detalj. I uviklingen av analyseredskapet tas det utgangspunkt i skillet mellom instrumentell og relasjonell forståelse. De fire første trådene i matematisk kyndighet (proficiency) benyttes til å nyansere de to forståelsestypene. Arbeidshypotesen i studien er at det er en sammenheng mellom elevenes forestillinger og undervisningskonteksten. Kvalitative metoder benyttes for å samle inn datamateriale til studien. Det anvendes formell observasjon for å observere undervisningen i en avgangsklasse på ungdomstrinnet (15-åringer) i en periode. Fire elever i den samme klassen intervjues ved hjelp av et semistrukturert intervju. Fokus for intervjuet er å få innsikt i elevenes forestillinger om forståelse i matematikk. Datamaterialet fra de fire intervjuene analyseres ved hjelp av analyseredskapet. Det gis eksempler på utsagn og tolkninger fra hvert enkelt intervju. Resultatene fra studien indikerer at elever kan ha ulike forestillinger om forståelse i matematikk. Resultatene fra analysen tyder på at analyseredskapet fungerer godt for å få fram nyansene i elevenes forestillinger. På bakgrunn av analysene av datamaterialet gis det ikke grunnlag for verken å bekrefte eller avkrefte arbeidshypotesen.</p>
7
Belsaas, Kristin. "Bruk av DGT og HR-ICP-MS for studier av metallers døgn- og sesongvariasjoner i vassdrag." Thesis, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet, Institutt for matematiske fag, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10569.
Full textAbstract:
<p>To vassdrag, Søra i Trondheim kommune og Vorma i Orkdal kommune, er blitt studert med hensyn på konsentrasjoner av oppløste metaller over en periode på fem-seks måneder fra oktober 2009 til april 2010. Det ble funnet tendenser til både døgn- og sesongvariasjoner i metallkonsentrasjoner som varierte mellom ulike metaller. Det ble tatt i bruk DGT, men resultatene fra disse skilte seg i de fleste tilfeller vesentlig fra resultatene fra manuelle vannprøver. Det ble derfor ansett som vanskelig å benytte seg av DGT for å kartlegge døgn- og sesongvariasjoner i metallkonsentrasjoner i vassdrag. Søra og Vorma ble også sammenlignet med hverandre og selv om begge vassdragene er forurenset kan Søra alt i alt likevel sies å være det vassdraget med størst forurensningsbelastning da det i Søra i tillegg til forhøyede metallkonsentrasjoner også er funnet høyt bakterieinnhold og høyt innhold av næringssalter, som er blitt beskrevet i tidligere studier.</p>
8
Fossbakk, Hilde. "Metakognisjon og generalisering : En studie om utfordringer og metakognitiv påvirkning i generaliseringsprosessen." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Mathematical Sciences, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10570.
Full textAbstract:
<p>Målet med studien var å utvide perspektivet på elevers læring i algebra. Studien ble basert på følgende problemstilling: Hvordan virker elever sin metakognisjon inn på løsning av generaliserings¬oppgaver? Gjennom en undersøkelse av elevers arbeid med generaliserings¬oppgaver, ble det søkt å finne svar på hvilke utfordringer elever møter, og hvordan metakognisjon påvirker løsningsprosessen. Utvalget i studien bestod av seks elever fordelt på to grupper. Selve undersøkelsen ble gjennomført i løpet av fire skoletimer med fastlagt undervisningsopplegg, basert på generaliseringsaktiviteter. Datamaterialet i studien ble samlet inn gjennom kvalitative metoder. Det anvendtes passiv deltakende observasjon av elevenes arbeid i timene, som utgjorde hovedvekten av datamaterialet. Semistrukturerte intervju og analyse av elevenes skriftlige arbeid bli i tillegg benyttet for å supplere observasjonsdataene. Analysene av datamaterialet ble gjennomført på grunnlag av fire nivåer i generaliseringsprosessen, samt veiledende metakognitive aktiviteter. Resultatene fra studien indikerte at utfordringer elever møtte i arbeidet med generaliseringsoppgaver var å oppdage et nyttig mønster, samt å være i stand til å bruke det videre i løsningsprosessen. Elevene så også ut til å ha begrepsmessige utfordringer når de skulle verbalisere og symbolisere det matematiske innholdet i en generalisering. Resultatene indikerte også at metakognitiv regulering utvist av elevene sannsynligvis hadde en positiv effekt i alle stadier av løsningsprosessen.</p>
9
Rø, Kirsti. "Sosialiseringseffekt i skolen : Praksisfellesskapers påvirkning på nyutdannede matematikklæreres identitet." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Mathematical Sciences, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10572.
Full textAbstract:
<p>I studien, Sosialiseringseffekt i skolen: Praksisfellesskapers påvirkning på nyutdannede matematikklæreres identitet, undersøkes ulike praksisfellesskapers påvirkning på nyutdannede matematikklæreres identitet som beskrevet gjennom deres fortellinger. Studien er gjort på bakgrunn av en arbeidsdefinisjon av sosialiseringseffekten. Med utgangspunkt i et situert læringssyn er sosialiseringseffekten definert som praksis¬fellesskapers påvirkning på en lærers identitet. I undersøkelsen gjennomføres narrative intervju med tre nyutdannede matematikk¬lærere. Utgangspunktet for metodevalget er en operasjonalisering av identitetsbegrepet, hvor egenfortelling innlemmes i definisjonen. Narrative intervju gir både en biografisk dybde i de nyutdannede matematikklærernes opplevelser, og en bredde i de historiske, sosiale og kollektive sammenhenger som er forbundet med opplevelsene. Metoden gjør det derfor mulig å tegne læreridentiteter. I tillegg utarbeides det en videreutvikling av begrepet sosialiseringseffekt, som gjøres på bakgrunn av en teoretisk studie av identi¬tets¬begrepet. Videre berikes teoriutviklingen med de nyutdannede matematikk¬lærernes beskrivelser av sin yrkesdebut. Resultatene viser at sosialisering av nyutdannede matematikklære kan foregå gjennom skjulte og synlige praksisfellesskaper, og de rommer både lærer- og elevgrupper, i tillegg til samarbeidsgrupper i lærerutdanningens praksisperioder. Metaforen, den didaktiske kontrakt, har gjort det mulig å skildre elevers reaksjoner på en lærers klasseroms¬praksis, og har derfor bidratt til beskrivelser av læreres sosialisering inn i klasserommets praksisfellesskap. Videre belyses og utdypes det i undersøkelsen at sosialiseringsprosesser er et samspill mellom individets valg og situasjonens begrensende faktorer. Et situert læringssyn koordinerer kognitive og sosiale aspekter i identitetsbegrepet. For å kunne beskrive individers innvirkning på sosialiserings¬prosessen har det i tillegg vist seg hensiktsmessig å sette identitetsbegrepet i sammenheng med habitusteori.</p>
10
Smestad, Bjørn-Terje Gylder. "Hyperbolsk geometri i et historisk perspektiv." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Mathematical Sciences, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10774.
Full textAbstract:
<p>Hilbert (1862 - 1943) fulgte Euklid (rundt år 300 før vanlig tidsregning) i sin oppbygging av den nøytrale, euklidske og hyperbolske geometrien. Hilberts aksiomer representerer i så måte en historisk viktig del av geometri. Birkhoff (1884 - 1944) på sin side dannet grunnlaget for en annen oppbygging knyttet til egenskaper fra den moderne matematikken. De to oppbyggingene er logisk ekvivalente og kan derfor utledes fra hverandre. Hyperbolsk geometri skiller seg fra euklidsk geometri med ved et essensielt punkt, nemlig parallellpostulatet. Nøytral geometri tar for seg fenomener som opptrer både i hyperbolsk og euklidsk geometri. Oppdagelsen av den hyperbolske geometrien kom som en følge av at man tillot å tenke at det fantes andre muligheter enn det euklidske parallellpostulatet. I denne oppgaven vil det redegjøres for den historiske bakgrunnen til geomtrien ved å se på aksiomett basert på Hilberts og Birkhoffs betraktninger. Vi tar for oss forskjellen mellom disse ulike innfallsvinklene, og det vises at Hilberts aksiomer følger av aksiomsettet tuftet på Birkhoff. Vi redegjør for nøytral geometri og hyperbolsk geometri spesielt. Det utledes dermed resultater vi trenger i for å redegjøre for modeller for den hyperbolske plangeometri. For den euklidske plan-geometrien har vi spesielt en god modell; det kartesiske planet. Dette gjelder derimot ikke for den hyperbolske plan-geometrien. Vi redegjør for flater i rommet på jakt etter en modell for det hyperbolske planet. Dermed ser vi på Poincarès modell for det hyperbolske planet og tilslutt hvordan vi kan tolke det hyperbolske planet som flaten til pseudosfæren.</p>
11
Valved, Hilde. "Atmosfærisk kvikksølvspesiering i Ny-Ålesund : Hvor pålitelig er den nåværende metoden?" Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Chemistry, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10418.
Full textAbstract:
<p>Detekterte maksimumsverdier av RGM og PHg var henholdsvis 38 og 47 pg/m3. Dette var lave konsentrasjoner i forhold til tidligere rapporterte data fra polare områder. Hovedårsaken til de lave konsentrasjonene av RGM og PHg antas å ikke skyldes instrumentelle svakheter med spesieringsenheten, men andre parametere som vindstyrke og isfri fjord. Det ble vurdert at ekskludering av en hel syklus etter oppstart av instrumentet bør være tilstrekkelig etter skifte av denuder og RPF. Det anbefales å skifte denuder etter to ukers bruk for å styrke påliteligheten av deteksjonene. Det trengs datasett for flere år slik at det kan bli utført vurderinger av instrumentet på et større grunnlag. Utvikling av kalibreringsmetode for spesieringsenheten ville økt påliteligheten.</p>
12
Frisk, Ola. "Parametrisering av Kraftfelt for ReaxFF." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Physics, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10420.
Full textAbstract:
<p>Denne oppgaven tar for seg innsamling av data for optimerte geometrier, energier og ladninger for molekylstrukturer av aluminium, indium (gruppe 3-atomer) og arsen (gruppe 5-atom), samt hydrogen. All informasjon er samlet i et treningssett, som skal brukes for å lage parametre til ReaxFF et beregningsprogram basert på reaktive kraftfelt. Det pågår for tiden et forskningsprosjekt på NTNU, der man prøver å lage solcelleskiver bestående av aluminumarsenid (AlAs) med indiumarsenid(InAs)-kvanteprikker. Disse tre atomtypene er ikke tidligere blitt parametrisert sammen, og målet med oppgaven var å kunne framskaffe parametre til ReaxFF, som gjør det mulig å simulere dynamiske prosesser som er relevante for InAs/AlAs-baserte systemer. Alle beregninger som er med i treningssettet er gjort med ADF2007, basert på kvantemekanikk (density functional theory, DFT), og inneholder 72 optimerte geometrier med mullikenladninger og 45 scan (strekk av binding, vinkelbøyning og torsjon).</p>
13
Hole, Marianne Prestvik. "Miljøgifter i barns lekemiljø." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Chemistry, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10421.
Full textAbstract:
<p>Denne oppgaven undersøker ti sentrumsnære barnehager i Trondheim. Det blir sett på jordforurensning, innhold av miljøgifter i trevirke og maling som er brukt i barnehagen og det blir tatt vaskeprøver av hendene til barna for å finne ut hvor mye de får på seg av miljøgifter. Fire av ti barnehager inneholdt arsen eller blyforurensning i jorda. Ni av ti barnehager hadde CCA-trykkimpregnert trevirke i barnehagen og seks av ti barnehager hadde brukt blymaling i barnehagen. Nye lekeapparat inneholder ikke arsen og lite kobber og krom i forhold til gamle lekeapparat. Smittepotensialet fra CCA-trykkimpregnert trevirke er stort. Sammenhengen mellom jordforurensning og innhold av miljøgifter på barnas hender er påfallende. Gummimatter og bildekk i barnehagene inneholder en del brom og bør sjekkes for bromerte flammehemmere. Hvis ikke kilden bak en forurensning fjernes, vil ikke tiltak hjelpe.</p>
14
Frøland, Stine Lindset. "Barns kjemiske lekemiljø : Nivå og kilder til PAH i barnehagejord i Trondheim." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Chemistry, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10422.
Full textAbstract:
<p>Innholdet av 16 PAH-forbindelser og sumPAH(16) ble bestemt i 107 prøver av overflatejord fordelt på 10 barnehager i Trondheim. Sammenlignet med tidligere undersøkelser av PAH i Trondheim viser barnehagene det laveste innholdet av PAH. I barnehagene antydes det at vedfyring og veitrafikk er viktige kilder til den diffuse forurensningen av PAH.</p>
15
Elgen, Marianne. "Fremstilling og karakterisering av potensielle virkestoffer mot sopp og protozoer." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Chemistry, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10413.
Full text
16
Andersen, Solveig. "Jurkatcellers følsomhet for høye temperaturer : En flowcytometriundersøkelse." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Physics, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10428.
Full textAbstract:
<p>Målet med denne oppgaven var blant annet å nærmere studere effekten av varmebehandling av cellene innenfor intervallet 37-50°C. Dette ble gjort ved å la cellene ligge 30 min i vannbad med den aktuelle temperaturen, ta ut 1ml cellesuspensjon hvert 45.min, farge denne prøven med Annexin og PI, og deretter kjøre den i flowcytometeret. Siden alle cellene hadde et signal for begge disse fargestoffene kunne intensiteten til disse signalene plottes i dot-plot. Ut i fra dette dot-plottet kunne det avgjøres om cellene var viable, apoptotiske eller nekrotiske. Resultatene viste at celler behandlet med vannbad med en temperatur på 44-45°C hadde en betydelig større andel celler i apoptose enn celler behandlet med andre temperaturer. De viste også at celler behandlet med vannbad med en temperatur på 50°C hadde en merkbart større andel celler i nekrose enn celler behandlet med lavere temperaturer. I diskusjonen har jeg også sett på sammenhengen mellom kaspaser og andelen celler i apoptose og nekrose ved henholdsvis 44-45°C og 50°C. Der konkluderer jeg med at det er ulike signalveier bestående av proteiner som kan være en av årsakene til den høye apoptoseandelen ved 44-45°C siden disse signalveiene medvirker i overgangene mellom initatorkaspasene, effektorkaspasene og utførelseskaspasene.</p>
17
Johannessen, Bård Olav. "Konstruksjon av spesialsentrifuge for simulering av lave g-nivåer." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Physics, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10433.
Full textAbstract:
<p>Målet med denne oppgaven har vært å konstruere og teste ut en spesialsentrifuge for simulering av lave g-nivåer i biofysikkeksperimenter, nærmere bestemt månens gravitasjon. Det blir gjort rede for hvilket teoretisk grunnlag den bygges på, og hvilke krav det stiller til sentrifugen og dens eksperimentvolum, EV. Det teoretiske grunnlaget baserer seg på, hvordan en plante reagerer på gravitasjon, og hvordan man tidligere har simulert vektløshet for planter. Dette, i sammen med kunnskap om hvordan krefter virker i en sentrifuge, danner grunnlaget for hvor hvordan simuleringen kan utføres, og hvilke krav det stiller til sentrifugen. Det vil i oppgaven blir gjort rede for hvilket teoretisk grunnlag konstruksjonen baserer seg på, og hvilke antagelser som er gjort i den sammenheng. Teorien stille spesifikke krav til sentrifugen, og konstruksjonen må være praktisk i bruk. Under konstruksjonen har det vært valgmuligheter. Alternativene er tatt med, og valget som er tatt er begrunnet. Det er også tatt med hva som vil være ønskelig å gjøre med sentrifugen ved en forbedring av den konstruksjonen som er nå, hvor det viktigste er å få kameraet stabilt. I den siste delen av oppgaven blir resultatene fra testene presentert, hva som er testet, og hva som er blitt notert under testingen. Under avslutningen tar jeg for meg resultatene og hvilke forbedringer som bør gjennomføres. På noen av problemene blir det også presentert en mulig løsning. EMCS er en del av oppgaven. Min oppgave er å kontrollere akselerasjonstall for sentrifugen, og produsere grakk som kan være til hjelp i tolkningen av resultatene. Det blir også forklart hva EMCS har i sammenheng med hoved oppgaven. Bakerst i oppgaven er det en brukerveiledning for de som skal kjøre forsøk framover.</p>
18
Vågø, Silje Annette. "KOMPLEKS DYNAMIKK : - fra Wessels linjer til Douadys kanin." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Mathematical Sciences, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10467.
Full textAbstract:
<p>Denne masteroppgaven er delt i to. Del Rmnum1 handler om Caspar Wessel og historien til det komplekse plan, mens del Rmnum2 handler om kompleks dynamikk og kvadratiske iterasjoner. I del Rmnum1 ser jeg på de komplekse tallenes historie. Det var først i forbindelse med utviklingen av likningsteorien at matematikerne støtte på betydelige problemer med de komplekse tallene. Roten av negative tall dukket opp da man på 1500-tallet prøvde å finne løsninger av tredje- og fjerdegradslikninger. Matematikerne på den tiden var kun interesserte i reelle løsninger, og så på roten av negative tall som en umulighet. Men etter hvert støtte man på de komplekse tallene mer og mer. Eksistensen av tallene var ikke helt godtatt da Caspar Wessel skrev sin avhandling som inneholdt en geometrisk representasjon av tallene. Som landmåler var Caspar Wessel interessert i polygoner og orienterte linjestykker, og skrev en avhandling i 1799 med et forsøk på å finne en algebraisk representasjon av de orienterte linjestykkene. Gjennom dette arbeidet fant han også en geometrisk representasjon av de komplekse tallene, det komplekse plan. Dessverre for Wessel skulle det gå nesten hundre år før avhandlingen hans ble kjent. Del Rmnum2 handler om kvadratiske iterasjoner. Et kvadratisk polynom kan unikt skrives på formen $P_c(z)=z^2+c$, og en er interessert i å finne ut hva som skjer med følgen ${P_c^n(z)} = z, P_c(z), P_c(P_c(z)), P_c(P_c(P_c(z))), ...$, av iterasjoner. Det utvidede komplekse planet $mathbb{C}_infty$ deles inn inn i to deler, Fatoumengden og Juliamengden. I Fatoumengden vil følgen ${P_c^n}$ oppføre seg nokså pent og kanskje til og med forutsigbart, mens i eller i nærheten av Juliamengden vil den oppføre seg ustabilt eller kaotisk. De to eneste eksemplene der Juliamengden til $P_c(z)$ er en glatt kurve er for $c$-verdiene $0$ og $-2$. For alle andre verdier av $c$ er Juliamengden til $P_c(z)$ en fraktalmengde. Dette er for eksempel tilfellet for $capprox -0.122561+0.744862i$, der $P_c(z)$ gir en innfylt Juliamengde som kalles Douadys kanin. Det er også av interesse å se på mengden av verdier av $c$ der banen til punktet $0$ under iterasjon av $P_c$ holder seg begrenset. Denne mengden kalles Mandelbrotmengden. I oppgaven vises noen egenskaper til Juliamengden og Mandelbrotmengden. Dynamikken til Douadys kanin er fint beskrevet i videoen textit{The Dynamics of the Rabbit} cite{rabbit}, og jeg kommenterer til slutt denne videoen.</p>
19
Leer, Lene Grøterud. "Vurdering av matematisk problemløsning : En studie av sammenhengen mellom fokuset på problemløsning i læreplanen i matematikk og oppgavene som gis på eksamen." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Mathematical Sciences, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10501.
Full textAbstract:
<p>Masteroppgaven fokuserer på vurdering av matematisk problemløsning i grunnskolen under det norske læreplanverket, L97. Den overordnende problemstillingen er: Hvordan er sammenhengen mellom fokuset på problemløsning i læreplanen i matematikk i grunnskolen og oppgavene som blir gitt på eksamen? Målet med studien er å få innsikt i samsvaret mellom intensjonene i læreplanen og eksamensoppgavene i matematikk. Utvalget består av tre skriftlige avgangsprøver (eksamener) i matematikk basert på L97. Jeg analyserer og klassifiserer eksamensoppgavene ved å bruke et allerede eksisterende analyseverktøy som skiller mellom kreativ og imiterende resonnering. Kreativ resonnering er ny, fleksibel og baserer seg på de grunnleggende, matematiske egenskapene til objektene i oppgavene. Elevene kan ikke bruke kjente løsningsmetoder og svar, men de må produsere noe nytt. Imiterende resonnering kjennetegnes av overfladisk leting etter lignende svar, eksempler og løsningsprosedyrer som elevene kan kopiere eller reprodusere for å løse en gitt oppgave. I studien definerer jeg et problem (problemløsningsoppgave) som en oppgave hvor problemløseren ikke vet hvordan han skal komme videre i løsningsprosessen, og ingen kjent løsningsmetode kan brukes. For å kunne løse et problem, må elevene beherske kreativ resonnering. Jeg undersøker læreplanen i matematikk fra L97 med fokus på problemløsning. Det gjør jeg ved å analysere, tolke og vurdere innholdet i læreplanen slik den ble vedtatt av myndighetene. Til slutt drøfter og diskuterer jeg samsvaret mellom fokuset på problemløsning i læreplanen og på eksamenene. Resultatene fra studien viser at eksamenene kun inneholder en liten andel problemløsningsoppgaver, til tross for at fokuset på problemløsning i læreplanen i matematikk er stort. Flesteparten av eksamensoppgavene er oppgaver hvor elevene kjenner et svar eller en løsningsprosedyre som løser oppgaven. Analyseverktøyet, som i utgangspunktet er konstruert for å undersøke nasjonale prøver og prøver laget av lærere i den videregående skolen i Sverige, viser seg å fungere godt for å analysere norske eksamener i matematikk.</p>
20
Sæth, Erlend Solveigson. "Bruk av ICP-MS på filtrerte og ufiltrerte prøver og test av DGT for studier av metallers mobilitet i myr og våtmark med avrenning til vassdrag." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Chemistry, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10546.
Full textAbstract:
<p>Specieringen av metallioner i naturlige akvatiske systemer er veldig kompleks. Metallionene kan opptre i et stort antall forskjellige bindingsformer, hvor mobiliteten, den akutte giftigheten og biotilgjengeligheten til ionene er avhengig av hvilken bindingsform ionene befinner seg i. Da egenskapene til metallene er avhengig av specieringen er kunnskap om hvilke specier metallene opptrer i av stor interesse. Specieringsanalyser er generelt utfordrende. Ofte er konsentrasjonene så lave at det er problematisk nok å bestemme totalkonsentrasjonene, og utilstrekkelige deteksjonsgrenser er et vanlig problem. Analytiske metoder som forandrer specieringe kan ikke benyttes, noe som utelukker mange av de mest følsomme analysemetodene. Avhengig av kinetikken til systemet som skal studeres kan spektroskopiske metoder, elektroanalytiske metoder, kromatografi og filtrering være egnede analysemetoder. Et alternativ til disse metodene er diffusjonsgradienter i tynnfilmer (DGT). DGT er passive prøvetakere som automatisk oppkonsentrere målionene og gir in situ måling av gjennomsnittskonsentrasjonen. DGT måler den labile metallkonsentrasjonen. Dette gjør metoden spesielt egnet til å forutsi biologiske effekter, da det er nettopp disse speciene som anses som mest biotilgjengelige. Fokuset i denne oppgaven har vært på to punkter. (i) Studie av metallers mobilitet i myr og våtmark med avrenning til vassdrag med hjelp av ICP-MS, filtrerte og ufiltrerte vannprøver. Og (ii) test studie av bruk av DGT i myrområder. (i) Studiet viser at flere av de målte metallene, spesielt sink, bly og aluminium, er oppkonsentrert i myrvannet. Mens mangan viser mindre tendens til oppkonsentrering. Metallkonsentasjonene ved hvert prøvepunkt varierer fra måling til måling, og ser ut til å påvirkes av sesongvariasjoner i nedbør, temperatur og pH. Noen av målingene viser også tendenser til utvasking av metaller fra myrområdet til bekken og Gjeddvatnet. Det observeres også forskjeller i metallkonsentrasjonene fra prøvepunkt til prøvepunkt, noe som tyder på at myren ikke bare påvirkes av nedbør, men at også faktorer som planteliv, terreng og berggrunn er viktige. (ii) Tester på lab viste at konsentrasjonen målt med DGT er avhengig av konveksjonen og pH verdien til løsningen. Ved bruk av DGT i stillestående løsninger vil neglisjering av DBL tykkelsen føre til en stor underestimering (ca. 50%) av konsentrasjonen. DGT kan ikke benyttes til å måle kadmiumkonsentrasjoner i løsninger med pH under 3, da dette vil lede til store underestimeringer. Ved å benytte ren-romslaboratorium, la være å bruke DGT probene om igjen og måle hvor stort DBL egentlig er hadde man kunne sagt mer sikkert om DGT er egnet i myrområder. Når dette ikke ble gjort er det vanskelig å si noe sikkert. Det som er sikkert er at nøyaktigheten til DGT probene var god i eksperimentene utført på laboratoriet, men den generelt var dårlig i felt. Det er derimot interessant å se at resultatene som ble oppnådd med bruk av DGT i bekken var dårligere enn de oppnådd i myra. Rennende ferskvann blir sett på som det ideelle medium for DGT. Når resultatene er dårligere her enn i myra tyder det på at hovedproblemet med DGT probene slik de ble brukt her er kontaminering, lekkasje og lignende.</p>
21
Ingvaldsen, Morten. "Svakt vekselvirkende Bosegasser ved lave temperaturer : Et studium av Bose-Einstein kondensasjon ved bruk av effektiv feltteori." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Physics, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10560.
Full textAbstract:
<p>I denne masteroppgaven tar vi for oss svakt vekselvirkende Bosegasser, og vi skal se at et slik system har en annen oppførsel enn en ideell gass selv ved temperatur T=0. I tillegg skal vi finne en effektiv feltteori for et ikke-relativistisk superfluid med spontant brutt global U(1)-symmetri. Den effektive feltteorien vil vi sammenligne med feltteorien for svakt vekselvirkende Bosegasser, og vi skal bruke den til å studere korrelasjonsfunksjonen ved endelig temperatur i én, to og tre romlige dimesjoner. Da skal vi se at Bose-Einstein kondensasjon ikke vil skje i én dimensjon selv ved T=0, og heller ikke i to dimensjoner når T>0. I disse tilfellene vil systemet imidlertid inneholde et kvasikondensat og ha egenskaper som et superfluid. Oppgaven er strukturert som følger: I kapittel 1 gir vi en introduksjon til Bose-Einstein kondensasjon ved å studere en ideell Bosegass, og vi skal se at gassen endrer oppførsel når temperaturen synker under en bestemt kritisk temperatur. I kapittel 2 blir det gitt en innføring i grunnleggende teori, som resten av oppgaven bygger på, og i kapittel 3 og 4 fortsetter vi med å studere svakt vekselvirkende Bosegasser. Her tar vi for oss Bogoliubovs metode og ser hvordan den beskriver en svakt vekselvirkende Bosegass ved T=0. Videre i kapittel 5, ser vi på spontane symmetribrudd med det mål å gi bedre innsikt i hva som skjer når en Bosegass kondenserer. Her blir også Goldstones teorem introdusert. I det neste kapittelet utvikler vi en effektiv feltteori for et ikke-relativistisk superfluid med brutt global U(1)-symmetri og sammenligner den med feltteorien for svakt vekselvirkende Bosegasser. Til slutt gjør vi et nærmere studium av den effektive feltteorien og bruker den til å studere korrelasjonsfunksjonen ved lange avstander.</p>
22
Jensen, Kari Alvilde. "Optimering av ReaxFF kraftfeltparametre for germanium." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Physics, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10561.
Full textAbstract:
<p>Oppgaven er innenfor området beregningsfysikk/-kjemi og vil bestå i å modellere utvalgte systemer (molekyler og bulk krystaller) med relevans for den eksperimentelle aktiviteten ved Institutt for fysikk. Metodene som tas i bruk vil være basert både på klassisk mekanikk og kvantemekanikk.</p>
23
Monsen, Renate, and Linda Ytterdahl Sandmark. "Sammenhenger mellom elevers forestillinger om forståelse i matematikk og undervisningen de erfarer." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Mathematical Sciences, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10566.
Full textAbstract:
<p>I masteroppgaven fokuseres det på elevers forestillinger om forståelse, og på matematikkundervisning. Målet med studien er å få dypere innsikt i sammenhenger mellom elevers forestillinger om forståelse i matematikk, og undervisningen de erfarer. Studiens overordnede problemstilling er: Hvilke sammenhenger kan det være mellom elevers forestillinger om forståelse i matematikk og matematikkundervisningen de erfarer? I studien benyttes et tidligere utviklet analyseverktøy for å beskrive elevers forestillinger om forståelse. Analyseverktøyet tar utgangspunkt i skillet mellom instrumentell og relasjonell forståelse, som har blitt nyansert ved fire aktuelle tråder i matematisk kyndighet. De aktuelle trådene er 1) forståelse, 2) regneferdigheter, 3) strategisk kompetanse og 4) resonnering. Studien tar utgangspunkt i to matematikklasser der elevene erfarer ulik matematikkundervisning. Elever i den ene klassen erfarer tradisjonell undervisning, mens elevene i den andre klassen erfarer en mer undersøkende form for undervisning. Undervisningen observeres for å gi et bilde av hvilke tråder i matematisk kyndighet som vektlegges. Et utvalg på fire elever fra hver klasse intervjues for å undersøke hvilke forestillinger de kan ha om forståelse i matematikk. Datamaterialet fra observasjonen og intervjuene analyseres ved hjelp av analyseverktøyet. Resultatene fra studien indikerer at det kan være sammenhenger mellom forestillinger elever har om forståelse i matematikk og undervisningen de erfarer. Analysen av datamaterialet tyder på at i klasserommet preget av tradisjonell undervisning, fokuserer læreren på den instrumentelle delen av regneferdigheter. Lærerens fokus gjenspeiles i de fire elevenes forestillinger om forståelse i den forstand at den instrumentelle delen av regneferdigheter inngår i deres forestillinger. Analysen tyder på at i klasserommet som preges av undersøkende undervisning, vektlegger læreren trådene forståelse, strategisk kompetanse og resonnering. De fire elevene som erfarer slik undervisning, har forestillinger om forståelse i matematikk som har likhetstrekk med de tre nevnte trådene.</p>
24
Krumsvik, Bente Ommedal. "Interaksjon og læring i matematikk : Ein studie av korleis ulike matematiske tema og kontekstar påverkar kommunikasjonsmønster og kunnskapsutvikling." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Mathematical Sciences, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10567.
Full textAbstract:
<p>Målet med studien er å få ei betre forståing for korleis ulike matematiske tema og kontekstar i undervisninga er med på å påverke kva kommunikasjonsmønster som oppstår, og korleis elevane utviklar kunnskap i matematikk. Det blir brukt eit analyseverktøy som består av teori om ulike kommunikasjonsmønster og om ulike typar matematikkoppgåver i samanheng med tradisjonell og undersøkande matematikk-undervisning. I tillegg blir det brukt teori som omhandlar ulike oppfatningsnivå når det gjeld matematisk generalisering og korleis elevane brukar og oppfattar teikn og symbol i matematikk, i samanheng med elevane si kunnskapsutvikling. I studien blir det nytta kvalitative forskingsmetodar, i form av observasjon. Utvalet består av ein matematikklærar og ein 9. klasse. Datamateriale blir samla inn i løpet av tre dagar, der det til saman er seks økter med matematikkundervisning. Gjennom observasjonen blir det sett på kva kommunikasjonsmønster som oppstår, og korleis elevane utviklar kunnskap. I analysen blir det plukka ut enkeltepisodar og dialogar av datamaterialet, og dei blir analysert ved hjelp av analyseverktøyet. Resultata frå studien tyder på at det er ein samanheng mellom kva matematiske tema undervisninga handlar om, kommunikasjonsmønstra som oppstår og korleis elevane utviklar matematisk kunnskap. I tillegg tyder det på at konteksten rundt matematikkoppgåvene er med på å påverke korleis interaksjonen føregår mellom elevane og læraren, samt i kva grad elevane utviklar kunnskap. Det kan sjå ut til at gjennom opne og utforskande oppgåver, og ein reell og konkret referansekontekst, er det lettare for elevane å omgrepsmessig mediere mellom matematiske symbol og referansekontekstar. Her er det samtidig betre lagt til rette for at elevane diskuterer med kvarandre og med læraren, og for at det oppstår undersøkande kommunikasjonsmønster. Motsetninga er ei mindre open undervisning som dreier seg om semi-verkelege kontekstar. Her tyder det på at kommunikasjonsmønstra utviklar seg til å bli tradisjonelle, og elevane har større problem med å kople saman matematiske omgrep, og symbol.</p>
25
Aalmen, Frode. "Bruk av drama for undervisning av naturvitenskapens egenart : Utvikling og utprøving av et undervisningsopplegg om fysikkens historie." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Physics, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10568.
Full textAbstract:
<p>Denne oppgaven tar for seg naturvitenskapens egenart som tema i programfaget fysikk i videregående skole. I læreplanen K06 har kunnskap om naturvitenskapens egenart blitt mer aktuelt, og temaet har fått økt oppmerksomhet i de senere årene. Videre ønsker man å legge mer vekt på kvalitative undervisningsmetoder fordi elever har uttrykt at det er ønskelig gjennom FUN, en undersøkelse om fysikkutdanning i Norge. Denne oppgaven tar mål av seg å knytte det økte fokuset på naturvitenskapens egenart opp mot elevers ønske om hyppigere bruk av kvalitative undervisningsmetoder. Jeg har derfor utviklet et undervisningsopplegg i programfaget Fysikk 2 i videregående skole der hensikten er å vektlegge disse sidene av fysikkfaget. Undervisningsopplegget bruker drama som metode for å arbeide med fysikkens historie. Opplegget tar utgangspunkt i kvantefysikken og striden mellom Niels Bohr og Albert Einstein. I tilknytning til undervisningsopplegget har jeg utviklet et ressurshefte som beskriver hovedtrekk i kvantefysikkens utvikling. Ressursheftet legger det fysikkfaglige grunnlaget for undervisingsopplegget. Undervisningsopplegget avsluttes med at elevene dramatiserer en debatt mellom Bohr og Einstein. Siden jeg har utviklet et undervisningsopplegg på bakgrunn av det økte fokuset på naturvitenskapens egenart og elevers ønske om hyppigere bruk av kvalitative undervisnings-metoder har jeg også undersøkt om det virker etter sin hensikt. Jeg var derfor interessert i å se hvordan elevene tok i mot undervisningsopplegget og hvilket læringsutbytte opplegget ga elevene. Dette resulterte i følgende forskningsspørsmål: Hvordan fungerer undervisningsopplegget med tanke på elevenes læringsutbytte og motivasjon? Hvilke oppfatninger har elevene om naturvitenskapens egenart slik det kommer til uttrykk i rollespilldebatten? Opplegget ble prøvd ut i en Fysikk 2 klasse. Deler av undervisningsopplegget (rollespill-debatten) ble filmet og spørreskjema ble delt ut til elevene etter endt undervisning. Dette utgjør datagrunnlaget for undersøkelsen. Resultatene fra denne undersøkelsen kan tyde på undervisningsopplegget fungerer etter sin hensikt med tanke på elevenes læringsutbytte og motivasjon. Elevene gir uttrykk for at kompetansemålene, undervisningsopplegget tar mål av seg å dekke, jevnt over oppnås. Bruk av drama som metode virket å ha en motiverende effekt på elevene uten at det gikk utover det fysikkfaglige. Elevene gjør det klart at uenighet og åpne diskusjoner er viktige ingredienser for utvikling av kunnskap innen for vitenskapen. Videre viktiggjør elevene betydningen av forskerfelleskap og eksperimentelle resultater og teorier som publiseres for å kunne bli vurdert av andre. Mine konklusjoner i forhold til undervisningsopplegget er at det gjennom bruk av drama er med på å motivere elevene til å lære fysikk og om historie i fysikkundervisningen. Etter utprøvingen av dette undervisningsopplegget kan det tyde på at elever kan trenge mer trening i å uttrykke seg muntlig i fysikk. Til slitt vil jeg nevne på ved at undervisningsopplegget tar fokus bort fra formler og regneoppgaver og erstatter det med kreativitet og sosial aktivitet gjør at opplegget også henvender seg til elever som i utgangspunktet ikke er skolevinnere. Utviklingen av undervisningsopplegget og analysen av innsamlede datamaterialet har resultert i spesifikke anbefalinger med hensyn til motivasjonstips, gjennomføring og tidsbruk.</p>
26
Sjøvik, Vegard Aas. "Gruppediskusjoner rundt en kraftplattform : En kvalitativ studie om bruk av språket for å avdekke og korrigere elevers misoppfatninger og alternative forestillinger i mekanikk." Thesis, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet, Institutt for matematiske fag, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10571.
Full textAbstract:
<p>Oppgaven tar for seg elevers gruppediskusjoner med utgangspunkt i en kraftplattform og en heis som arena. Jeg har utviklet og prøvd ut et undervisnings opplegg hvor elever bruker en elektronisk kraftplattform som gir brukeren en grafisk fremstilling av normalkraft i sanntid. Undervisningsopplegget som prøves ut er laget for Fysikk 1 og dekker kompetansemål innen hovedområdet klassisk fysikk. Elevene gjør også bruk av muntlige og digitale ferdigheter, noen av de grunnleggende ferdighetene som også er en del av fagkompetansen i fysikk. Opplegget er prøvd ut i en klasse i videregående skole, hvor elevene arbeider i gruppe á fem elever. De gjorde eksperimenter i en heis og diskuterte målingene de gjorde i sammenheng med det de opplevde på kroppen. Resultatene er diskutert i lys av kjente forestillinger i mekanikk og kjente teorier om språkets betydning for læring. Resultatene fra undersøkelsen viser at kraftplattformen har et godt potensial for undervisning i mekanikk fordi den kobler sammen ulike representasjonsformer i fysikk. Målingene presenteres i sanntid og elevene kan se teori og eksperimentelle resultater i sammenheng med egne opplevelser av fenomener med krefter og bevegelse.</p>
27
Holten, Marit Anne. "Bruk av responssystem i biologiundervisning på videregående skole : Klikker lærerne med klikkerne?" Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for biologi, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12896.
Full textAbstract:
SammendragEt redskap som er lite utbredt i norske skoler i dag, men som får økende oppmerksomhet er responssystem. Systemet består av en teknologi som lar lærere presentere spørsmål eller problemstillinger for klassen slik at elevene gir respons ved bruk av en fjernkontroll, også kalt klikker. Responsene samles raskt opp og summeres slik at lærer og elever kan se resultatene. Tidligere forskning viser at slike system kan bidra til mye positivt i klasserommet. Responssystem gjør det enkelt å utføre kunnskapstester, det kan brukes for å gi formativ vurdering, eller brukes som ulike meningsmålinger vedrørende elevenes preferanser og interesser. En viktig motivasjon for å bruke responssystem er at det kan gi læreren nyttig informasjon som for eksempel kan brukes for å tilpasse undervisningen etter elevenes behov. Denne studien beskriver utprøving av responssystem i tre biologiklasser på videregående skole, hos tre forskjellige lærere. Oppmerksomheten er rettet mot lærernes opplevelse av å bruke responssystem. To av klassene var Biologi 1, mens den tredje klassen var Biologi 2. Temaene var organsystemer hos ulike dyregrupper, formering hos dyr og populasjonsbiologi. Utprøvingen foregikk fra to til fire ganger hos hver lærer. En lærer testet responssystemet for summativ vurdering ved å inkludere det i en prøve, mens de to andre brukte det kun i undervisningssituasjoner. Etter denne utprøvingen ble lærerne intervjuet enkeltvis. Lærernes opplevelser stemmer i stor grad overens med de aspektene som tas opp i annen forskning om responssystem. Beskrivelsene som lærerne kom med kan i korte trekk oppsummeres slik:Den raske responsen gir en innsikt som det er vanskelig å få tak i på en annen måte, den sparer læreren for mye arbeid, og responsen legger til rette for å følge opp med tilpasset undervisning eller formative tilbakemeldinger. Bruk av responssystem egner seg bedre for enkelte tema innen biologi, men hvilke temaer dette er, er en vurdering som den enkelte lærer må ta. Bruken, og hvilke spørsmål man stiller henger også sammen med hvilket formål man har med undervisningstimen, om det er å teste rent faglige kunnskaper eller å oppfordre til meningsytring og diskusjon.
28
Espeland, Thea Lien. ""Hva gjør jeg med ulikhetstegnet?" : En kvalitativ studie av 1T-elevers beskrivelser og løsning av lineære ulikheter." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for matematiske fag, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-18447.
Full textAbstract:
Formålet med denne studien er å få dypere innsikt i elevers løsning og resonnering i forbindelse med lineære ulikheter. Spesielt undersøkes elevers beskrivelser av ulikhetsbegrepet, en ulikhets løsning og elevers grafiske tilnærming til lineære ulikheter. I tillegg blir elevers forståelse av multiplikasjon eller divisjon av en ulikhet med negative tall karakterisert.Denne studien har et fleksibelt forskningsdesign der en kvalitativ undersøkelse ble gjennomført med et utvalg 1T-elever i en norsk videregående skole. Studiens datamateriale ble innsamlet ved bruk av observasjon og intervju som forskningsmetoder. Den første delen av undersøkelsen innebar videoopptak av elevarbeid i grupper, med utgangspunkt i et egenprodusert oppgavehefte om lineære ulikheter. Hver gruppe hadde tilgang på en datamaskin med dynamisk matematisk programvare under arbeidet. I etterkant av elevarbeidet ble elevene intervjuet enkeltvis med fokus på oppgavene og momenter knyttet til lineære ulikheter. Det samlede datamaterialet bestod derfor av videoopptak av elevarbeid, lydopptak av intervju og elevenes individuelle skriftlige besvarelser. Analysen av datamaterialet baserer seg på teorier om matematiske tegn og representasjoner, matematisk aktivitet, begrepsoppfatning samt matematisk kunnskap og forståelse. Studien bidrar til å belyse transformasjoner av semiotiske representasjoner som elever kan gjøre i sin grafiske løsning av lineære ulikheter. Resultatene viser at ulikhetstegnets betydning ikke var fremtredende i løsningen til mange av elevene. Det viste seg at en instrumentell forståelse av multiplikasjon eller divisjon av en ulikhet med negative tall var gjeldende for flertallet av elevene i utvalget. Et par elevers forståelse kunne imidlertid karakteriseres som relasjonell, på grunnlag av hvordan de koblet sammen kunnskap om tallenes ordning på den reelle tallinja, tanken om ulikhet som en relasjon, negative tall og multiplikasjon. Funnene antyder at lærere ikke må ta for gitt at elever mestrer grafisk løsning av lineære ulikheter selv om de har kjennskap til ulikhetsbegrepet.
29
Øren, Øystein. "En studie av samspillet mellom YouTube-videoer og samarbeidslæring." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for fysikk, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-11784.
Full textAbstract:
I denne oppgaven har jeg sett på hvordan bruk av YouTube-videoer i samspill medsamarbeidslæring kan benyttes i fysikkundervisningen, og hvilken betydning det kan ha for elevenes læringsutbytte. Jeg argumenterer for at videoer kan fungere som etundersøkelseslandskap for elevene, og understreker samtidig at det må tas hensyn tilklasserommets sosiale kontekst dersom de skal kunne tjene en hensikt. Med bakgrunn i dette har jeg utviklet en undervisningsmetode hvis kvalitet jeg ønsker å undersøke. Som mål på dens kvalitet har jeg sett på hvordan elevene benytter seg av de ulike måtene fysikken kan representeres gjennom, deriblant begrepsmessige, matematisk symbolske, visuelle, og fenomenologiske representasjoner. Undervisningsmetoden er prøvd ut på en mindre gruppe elever, hvorpå økten ble filmet, og i ettertid analysert. Jeg har forsøkt å utvikle en helhetlig undervisningsmetode som tar hensyn til flest mulig aspekter fra klasserommet, og håper oppgaven kan gi noen praktiske retningslinjer som kan være til inspirasjon for utformingen av undervisningsøkter dersom man ønsker å ta i bruk YouTube-videoer og samarbeidslæring.
30
Iversen, Sigrid. "Elevers beskrivelser av multiplikasjon : En kvalitativ studie av intuitive modeller for multiplikasjon hos elever på femte trinn." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for matematiske fag, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-11937.
Full textAbstract:
Denne oppgaven tar utgangspunkt i et konstruktivistisk syn på læring. Under forutsetning av at ny kunnskap må bygge på allerede eksisterende kunnskap, er det utført en undersøkelse for å besvare følgende problemstilling: Hvilke intuitive modeller har elever på femte trinn for multiplikasjon med flersifrede tall? Denne er utdypet i to forskningsspørsmål: Hvilke beskrivelser gir elevene av egne løsningsstrategier for multiplikasjon? og Hvilke sammenhenger kan sees mellom oppgavene og elevenes valg av løsningsstrategier?For å besvare problemstillingen er det utført en kvalitativ undersøkelse i en respondentgruppe med elever fra femte trinn ved en skole i Sør-Trøndelag. Alle elevene på trinnet har først regnet et oppgavesett. Oppgavesettet er designet for å illustrere ulike multiplikative situasjoner som involverer ett eller flere flersifrede tall. Etterpå har elever blitt tatt ut til intervjuer, enten enkeltvis eller i grupper på to eller tre. Datamaterialet inneholder elleve elevers skriftlige utregninger og muntlige beskrivelser av oppgaveløsningen, samt oppgavetekstene. Dette materialet er så blitt analysert med bruk av teori knyttet til kunnskap om multiplikasjon, for å besvare de to forskningsspørsmålene.Resultatene fra undersøkelsen viser at elevene bruker løsningsstrategier som kan plasseres i fire ulike kategorier; Direkte telling, Gjentatt addisjon, Standardalgoritme eller lignende og Bruk av multiplikasjonsfakta og egenskaper ved multiplikasjon. Valg av løsningsstrategi ser ikke ut til å ha noen direkte sammenheng med oppgavenes semantiske struktur, men det ser ut til at egenskaper ved og størrelse på tallene i oppgaven spiller inn. Elevenes beskrivelser viser at de kan bruke ulike løsningsstrategier både for ulike oppgaver og for enkeltoppgaver, og det kan i noen tilfeller være et misforhold mellom skriftlig løsning og muntlig beskrivelse. I tilfeller der elevene ikke har noen intuitive strategier tilgjengelige for oppgaveløsningen, bruker de algoritmer som minner om standardalgoritmer.Konsekvensene av disse resultatene er at et fortsatt kritisk blikk må rettes mot bruk av ferdig oppstilte algoritmer i undervisningen. Undervisningen må ta utgangspunkt i elevenes intuitive kunnskap og la elevene selv utvikle skriftlige metoder for denne. Bruk av standardalgoritmer bør fortsatt stå som en effektiv løsningsstrategi, men ikke på bekostning av elevenes forståelse. Fokus på muntlige ferdigheter og mulighet for utvikling av egne algoritmer for å løse problemer knyttet til ulike multiplikative situasjoner vil fremme fleksible og sterke kunnskapskonstruksjoner.
31
Dahl, Anette. "Förändring över tid i koncentration av metaller i naturlig jord på Sørlandet i Norge." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for kjemi, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12710.
Full textAbstract:
Ytskiktet i naturlig jord på Sørlandet i Norge undersöktes sommaren 2008 med avseende på koncentrationer av metallerna bly, kadmium, koppar och zink. Förutom koppar, som domineras av lokala källor, har dessa metaller i många olika vetenskapliga undersökningar associerats till atmosfärisk långtransport av föroreningar från andra länder i Europa. Det samlades in prover från 50 olika lokaliteter, vilka även undersökts vid två tidigare tillfällen, 1981-83 och 1995. Proverna togs från humusskiktet på ett djup av 2-5 cm. Efter uppslutning analyserades de med hjälp av HR-ICP-MS och prover från de tidigare undersökningarna reanalyserades för att minska eventuella metodiska problem. Detta arbete presenterar resultaten från undersökningen och ger också en jämförelse med resultaten från de två tidigare undersökningarna för att ge en bild av metallkoncentrationen i naturlig jord på Sørlandet över tid. Samtliga fyra metaller visade en klar nedgång i koncentration under den aktuella 25-årsperioden. Bly hade minskat mest, tätt följt av kadmium där koncentrationen av båda metallerna hade minskat med över hälften, 52,5 % respektive 51,7 %. Därefter kom zink, med en minskning på 47,5 %, följt av koppar på 42,3 %. Den observerade nedgången av koncentrationerna sammanfaller med den generella neråtgående trenden för antropogena utsläpp i Europa under de senaste decennierna, vilket tyder på att huvudkällan till de uppmätta metallkoncentrationerna är långtransport av luftföroreningar från andra delar av Europa.Hastigheten på urlakning av metaller i naturlig jord kan påverkas av olika mekanismer. De undersökta metallerna har bland annat olika kemisk bindningsstyrka i förhållande till humus, vissa av dem är essentiella för växter och ingår i en aktiv cirkulation och metallerna ackumuleras också i olika grad i mykorrhiza. Tillsammans kan dessa mekanismer verka mer återhållande för vissa metaller än för andra, vilket påverkar de relativa förändringarna i koncentration. Följaktligen har bly, som trots en stark bindning till humus nästan helt saknar de övriga återhållande mekanismerna, den största nedgången i koncentration medan koppar, med flest återhållande mekanismer, har den lägsta nedgången. Av undersökningen framgår också hur viktigt det är att förändringar av föroreningsnivåer i miljön undersöks över längre tid för att en mätbar trend ska kunna urskiljas.
32
Sætre, Gard Wold. "Skrekkblandet fryd: : Elevers fryktreaksjoner i et fagdidaktisk og evolusjonært perspektiv." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for biologi, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12789.
Full textAbstract:
Denne oppgaven ser på 9.klasse elevers fryktreaksjoner i et fagdidaktisk og evolusjonært perspektiv. Fryktreaksjoner har helt siden Erasmus Darwins(1731-1802) tid blitt sett på som en beskyttelses- og overlevelsesstrategi. Hvordan denne frykten vises, avhenger av situasjonen vi er i og våre tidligere erfaringer med objektet som gir oss denne følelsen. I nyere tider finnes det for nordmenn ikke mange reelle farer i naturen. Derimot finnes det en genetisk frykt, både for ukjente objekter, insekter og smådyr som tidligere kan ha vært en trussel for vår overlevelse. For å undersøke denne frykten, og se hvordan den gir utslag har elever blitt observert mens de utfordret seg selv under biologiløypa på NTNU. Disse observerte reaksjonene ble delt inn i to hovedkategorier og deretter bearbeidet. Under biologiløypa var elevene delt opp i grupper på 4-6 personer. Mennesker oppfører seg forskjellig avhengig av hvem de er sammen med. Dette gjelder spesielt i ungdomsskolen og må taes hensyn til under observasjonen og analyseringen av de forskjellige reaksjonene. Ved å analysere disse reaksjonene kan man koble resultatene opp mot læreplanen og hvordan denne kan bli tolket og gjennomført av lærerne. Mange av elevene viste kraftigere reaksjoner for selve insektene, enn når de utfordret sin egen frykt for det ukjente. Dette kan skyldes mangel på praktisk arbeid med faktiske insekter og smådyr.
33
Olsen, Tonje Tomine Seland. "Flervalgsoppgaver og digitale læringsplattformer : En kvalitativ studie av forberedelse til den første delen av skriftlig eksamen i Biologi 2." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for biologi, 2009. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12790.
Full textAbstract:
Denne masteroppgaven ble skrevet som et avsluttende ledd i studiet Lektorutdannelse i realfag ved NTNU. Hensikten med oppgaven var å forberede elever på bruk av flervalgsoppgaver som vurderingsform. Det er en av vurderingsformene som blir benyttet på skriftlig eksamen i Biologi 2 fra våren 2008. I denne studien ble det fokusert på læringsverktøyet Test 2.0 i its learning som metode for å forberede elevene til denne eksamenen. Det ble benyttet en testgruppe bestående av en lærer og 18 elever som gjennomførte undervisning i Biologi 2. I studien skulle elevene utføre to prøver: en flervalgsprøve i Test 2.0 og en kortsvarsprøve på papir. Studien ble gjennomført for å finne ut i hvilken av vurderingsmetodene elevene får vist sin kompetanse fra læreplanmålet Genetikk i Kunnskapskapsløftet best.Den teoretiske forankringen baserer seg på litteratur innenfor flervalgsoppgaver med utgangspunkt i fordeler og utfordringer ved bruk av flervalgsoppgaver som vurderingsform. Det ble også fremlagt teori rundt bruk av digitale tester i læringsplattformer. Metoden i undersøkelsen ble basert på en kasusstudie med bruk av kvantitative og kvalitative metoder. Til datainnsamlingen ble det utført spørreundersøkelser med avkrysningspåstander og åpne spørsmål, samt intervju av lærer og elever. Tendensene fra datamaterialet viste at elevene fikk vist sin kompetanse godt ved bruk av flervalgsoppgaver som vurderingsform, men flere av elevene mente at de fikk vist mer av sin kompetanse gjennom bruk av kortsvarsoppgaver. Læreren i denne studien hadde ikke benyttet Test 2.0 tidligere, og han var positiv til dette læringsverktøyet etter flervalgsprøven. Han så mange muligheter for å benytte dette verktøyet for underveisvurdering og for å forberede elevene til skriftlig eksamen. Sluttkonklusjonen av denne studien er at flervalgsprøver ikke må betraktes som en erstatning for-, men som et verdifullt supplement til de andre prøveformene som benyttes i undervisningen. Det gjelder også for Test 2.0. Den kan tilby elevene en ny læringsform, og den kan utgjøre et viktig supplement i lærerens pedagogiske verktøykasse.
34
Hauge, Helene. "Kven vart fysikkstudenten? : Ei undersøking av avgangsstudentar sine interesser, inspirasjonskjelder og framtidsplanar." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for fysikk, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12797.
Full textAbstract:
I denne oppgåva har eg studert avgansstudentar i fysikk sitt syn på studietida og framtida. Forskingsspørsmåla fokuserer på kva læringsaktivitetar studentane har likt, kva som har motivert dei gjennom studietida og kva ønskjer dei har for framtidig yrke. Vidare er det sett på kva verdiar som er viktige for dei vala studentane gjer, og korleis studentane har utvikla seg i løpet av eit fem år langt studie.Data er samla inn ved bruk av spørjeskjema, som vart sendt ut til studentane via e-post. Resultata viser at fysikkstudentane er ei gruppe som i stor grad let seg motivere og inspirere av eigne interesser og nysgjerrigheit. I studietida har dei sett pris på å kunne diskutere med likesinna, arbeide med oppgåveløysing og sjølvstudie. I framtida vil dei ha yrker som gjev dei moglegheit for å vidareutvikle kunnskapen og evnene dei har. Aller helst vil dei ha eit arbeid innanfor privat næringsliv eller forsking. Fysikkstudentane er ikkje redde for utfordringar. Dei har valt eit studie dei ser på som tidkrevjande og gjer val ut ifrå interesser, heller enn eit hensyn til relativ kostnad. Studentane har i løpet av studietida ikkje endra seg særleg mykje når det gjeld kva som motiverar dei, og kva faktorar som er avgjerande for val av arbeid. Deira nysgjerrigheit og sterke interessefokus har oppretthalde seg, og drive dei fram mot ei fullført mastergrad og eit yrke som gjev dei moglegheit til å utvikle seg vidare. Desse faktorane er dei same som studentane vektla ved studiestart. Faktorar som gjerne er knytt til status, som leiaransvar og høg inntekt, er imidlertid lite vektlagt av fysikkstudentane.
35
Aurlien, Ragnhild. "A Density Functional Theory Study of Hydrogen Transfer and Rotational Barriers in Vitamin E-like Molecules." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for fysikk, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12798.
Full textAbstract:
A study of the antioxidant property of two vitamin E simplifications with density functional theory has been done. In one of the simplifications the phytyl tail and the methyl group on the heterocyclic ring in vitamin E is replaced by two hydrogen atoms, simplification A. In the other simplification the heterocyclic ring is replaced by two hydrogen atoms, simplification B. Three main investigations have been done; rotation of the hydroxyl group on the different isoforms of the two simplifications, hydrogen transfers from the alpha-isoform of the simplifications to three different radicals OOH, OOCH3, and OOC2H5, and a rotation of the hydroxyl group with a hydrogen bond to OOH and OOCH3 for simplification B. The BLYP exchange correlation functional is found to underestimate hydrogen transfer energy barriers, which is improved with the B3LYP functional. This problem did not occur for the rotation of the hydroxyl group. The energy barriers for the rotation of the hydroxyl group is found to be smallest for the alpha-isoform, and simplification A gives lower rotational barriers than simplification B. Simplification A also results in smaller energy barriers for hydrogen transfers. The hydrogen transfer to OOC2H5 with the B3LYP functional resulted in hydrogen barriers of 0,411 eV for simplification B and 0,231 eV for simplification A. Thus simplification B is found to be less reactive than simplification A, which is explained by the electron donating property of the heterocyclic ring not included in simplification B. Since simplification B is less reactive than simplification A, it is concluded to be a poorer antioxidant than simplification A, and a poor model for vitamin E.
36
Aamodt, Tor Ingve. "Characterization of ZnS:Cr films for Intermediate Band Solar Cells." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for fysikk, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12828.
Full textAbstract:
In this thesis samples of ZnS:Cr thin films have been made through physicalvapor deposition (PVD) with resistive heating and characterized by severalmethods. The thin films are of various thicknesses and contain differentconcentration of Cr. ZnS:Cr is a candidate to a bulk material for intermediateband solar cell, IBSC, and was therefore selected for this thesis. IBSC is aconcept for solar cells with a much higher effiency than todays common solarcell.The goal for the project was to put together the deposition system, make thesamples, measure the thicknesses and concentrations and characterize them.Methods like X-Ray Diffraction (XRD), Auger electron spectroscopy (AES),profilometer, four point measurement, Hall-measurement and optical transmissionmeasurements have been used to determine structure, concentrations,thicknesses, resistivity, number of carriers and transmission respectively.The samples and the characterization performed with XRD, AES, profilometer,Hall-measurement and four point measurement were done at NTNU. Thespectrum measurements were done at NTNU and the University in Vienna.Samples with thicknesses in the range of 200 Å to 3340 Å have been investigated.Some were deposited in room temperature, some were annealedafterwards for 2 hours at 4500C and some were deposited on substrates witha temperature of 3000C. The thicknesses were measured with a contact profilometer.The theoretical concentration of the samples were in the range of4% to 31%. There was impossible to measure samples with a lower concentrationthan 7%, even though these were made.Transmission spectra were made in five overlapping specrophotometerss. Twowere used in the visible region (UV-VIS), two in the near infra-red (NIR)region, and one Fourier Transform Infra-Red spectroscopy (FTIR) for thelong wavelength region. The range was from 250 nm up to 25000 nm. NoCr2+ absorption lines were found. This can indicate a cluster form of the Crand not a substitution of Cr2+ with Zn2+ ions. The band gap found fromthe transmission spectra were in the range of >4.5 eV to 2.95 eV. The highband gap imply insulating samples and inactive Cr states in cluster form.No peaks from lattice configuration were found in the XRD spectrum. This indicates an amorphous structure for both the samples deposited in roomtemperature, the annealed samples and the sample deposited on hot substrate.The lattice configuration of the sapphire substrate was found for 3samples. This was the [300] reflection for sapphire at 68.2 degrees.Four samples were investigated in AES. A 3340 Å 7% sample, a 800 Å <5%sample, a 370 Å 31% sample and a 830 Å >4% deposited on hot substrate.Less Cr than expected was found for the sample of 800 Å and 830 Å. However,all samples contained O and C. The sample deposited on hot substrate shouldcontain 80 Å Cr theoretically, but no traces were found. The same appliesfor the 800 Å sample with less than 5%. Both charged badly which implynon-conductive samples. The 31% and the 7% sample did not show the samecharging which implies conductivity. The samples showed a great amount ofCr, but did also contain O and C. However, from the Hall-measurement andfour probe measurement none of the samples showed conductive properties.This emphasize the suspicion of incorporation of Cr clusters in inactive statesmaking the samples insulating.
37
Ovesen, Vegard. "Guttenes valg av utdanning i biologi : "Survival of the Females... Et biologifag uten mannlig tilstedeværelse, er det framtiden?"." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for biologi, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12897.
Full textAbstract:
Denne masteroppgaven er skrevet som et avsluttende ledd i studiet Lektorutdanning i realfag ved NTNU. Hensikten med denne oppgaven var å undersøke hvilke faktorer som ligger bak et utdanningsvalg til biologi. Oppgaven hadde fokus på guttene i biologi, og hva som gjorde at de valgte å ta utdanning i biologi. I biologi er kjønnsfordelingen skjev, der jentene er i flertall. Dette var en årsak til at oppgaven fikk et fokus på guttenes valg.Den teoretiske forankringen baserer seg på litteratur innen fagdidaktikk, psykologi og artikler som ha utdanningsvalg som tema. Metoden i denne oppgaven baserer seg på en kasusstudie med bruk av kvalitativ og kvantitativ metode, der den kvalitative metoden er vektlagt. For innsamling av data ble det brukt spørreundersøkelser. En spørreundersøkelse ble gjennomført blant biologistudenter ved NTNU, samt at det ble brukt data fra Vilje-con-Valg, som er et forskningsprosjekt ved naturfagsenteret i Oslo. Tendenser fra datamaterialet viser at interesse er en vesentlig faktor for biologistudentenes utdanningsvalg. Studentene mener biologistudiet omhandler noe de synes er spennende og at det er et fag studentene føler de mestrer og de har god selvtillit i forhold til biologi.Hovedkonklusjonen for denne masteroppgaven er at interesse for biologi er den største faktoren som påvirker et utdanningsvalg blant biologiguttene. De har god selvtillit i faget og dette er et studium de føler at de mestrer. Dette er faktorer som viser seg å være en indirekte årsak av interessen for biologi. Videre er det slik at guttene i biologi ikke blir påvirket av holdninger i samfunnet som er gjort opp mot kjønn, utdanning og yrke.
38
Vesterdal, Anne Lise Øvstebø. "Kommunikasjon mellom lærer og elever i et undersøkende og et tradisjonelt matematikklasserom." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for matematiske fag, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12934.
Full textAbstract:
I masteroppgaven fokuseres det på kommunikasjon mellom lærer og elever i matematikklasserommet. Målet med studien er å få dypere innsikt i hva som kjennetegner kommunikasjonen mellom læreren og elevene i to klasser som arbeider med matematikk på to ulike måter. Studiens problemstilling er: Hva kjennetegner kommunikasjonen mellom læreren og elevene i en klasse som arbeider innenfor en undersøkende matematikkundervisning, og i en klasse som arbeider innenfor en tradisjonell matematikkundervisning? I studien benyttes et analyseverktøy bestående av teori om ulike kommunikasjonsmønstre. Det skilles mellom om mønstrene først og fremst knyttes til tradisjonell eller til undersøkende matematikkundervisning. I studien blir det brukt kvalitative forskningsmetoder, i form av observasjon kombinert med lyd- og bildeopptak. Utvalget består av en klasse som arbeider innenfor en undersøkende matematikkundervisning, og en klasse som arbeider innenfor en tradisjonell matematikkundervisning. Datamaterialet blir samlet inn over fire dager med to undervisningsøkter i hver klasse. Gjennom observasjon blir det sett på hva som kjennetegner kommunikasjonen mellom deltakerne i klassen. Dialoger som er typiske for hvordan læreren og elevene kommuniserer med hverandre velges ut og analyseres opp mot de ulike kommunikasjonsmønstrene.Resultatene fra studien viser at i klassen som arbeider innenfor en undersøkende matematikkundervisning, kommuniserer læreren med enkeltelever eller mindre elevgrupper hovedsaklig gjennom et undersøkende kommunikasjonsmønster. Læreren og elevene deltar da i en felles utforskningsprosess, og læreren tar alltid utgangspunkt i hva eleven selv har tenkt om en oppgave. I helklassesamtaler er både tradisjonelle og undersøkende mønstre typiske for kommunikasjonen. I klassen som arbeider innenfor en tradisjonell matematikkundervisning er det ett bestemt kommunikasjonsmønster som er dominerende. Lærerens samtaler med enkeltelever eller mindre elevgrupper kjennetegnes her av at hun hjelper elevene å løse matematikkoppgaver ved å forklare hvilke regler de skal bruke eller ved å beskrive fremgangsmåten som elevene forventes å følge. I tillegg leder læreren dem frem til svaret gjennom en serie eksplisitte spørsmål eller ved å vise til tidligere løste oppgaver. Læreren tar da ikke utgangspunkt i hva elevene selv har tenkt. Dette mønsteret, kombinert med andre tradisjonelle mønstre, er også typiske for helklassesamtalene.
39
Kvikne, Hild Mari. "Sammenhenger mellom elevers motivasjon for matematikk og den undervisningen de erfarer." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for matematiske fag, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12935.
Full textAbstract:
Studien har til hensikt å undersøke elevers motivasjon for matematikk. Mer spesifikt hvilke sammenhenger det kan være mellom elevenes målorientering i matematikk og den undervisningspraksisen de erfarer i faget. Studiens overordende problemstilling er: Hvilke sammenhenger kan det være mellom elevers motivasjon for matematikk og den undervisningspraksisen de erfarer i faget? Målet med studien er å få innsikt i ulike faktorer som kan legge til rette for elevers motivasjon for matematikk. Elevenes målorientering deles inn i to hovedretninger, prestasjonsmål og læringsmål. Videre vurderes det hvorvidt målene er tilnærmingsprestasjonsmål, unngåelsesprestasjonsmål, læringsmål om instrumentell forståelse eller læringsmål om relasjonell forståelse.For å få svar på problemstillingen oppsøkes to matematikklasser ved ulike videregående skoler. Ved den ene skolen arbeider klassen med matematikk på en tradisjonell måte. Klassen ved den andre skolen arbeider med undersøkende matematikk. I begge klassene blir undervisningen observert og analysert i forhold til sju analysekategorier; læring, prestasjon, autonomi, oppgave, entusiasme, affekt og riskstøttende. Et utvalg på to elever fra hver klasse intervjues. Intervjuene analyseres ved hjelp av motivasjonsvariabler med hensikt å finne ut hvilke mål elevene har i matematikk.Resultatene fra studien indikerer at det er forskjeller på elevenes mål når de erfarer ulike former for matematikkundervisning. I klassen med tradisjonell undervisning vektlegger læreren instrumentell forståelse og oppgavene har til hensikt å øve inn spesifikke løsningsmetoder. Elevene i klassen har mål om å oppnå en god karakter i matematikk. I klassen med undersøkende matematikk fokuserer læreren på relasjonell forståelse og oppgavene får elevene til selv å finne mønster og systemer. Elevene i klassen har mål om relasjonell forståelse. Studien indikerer at det er forskjeller på undervisningspraksisene innenfor kategoriene læring, prestasjon, autonomi, oppgave og riskstøttende.
40
Hansen, Gro Ingeborg, and Lene Hayden Taraldsen. ""Det bare e sånn" : En studie av R1-elevers argumentasjon i geometri." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for matematiske fag, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12936.
Full textAbstract:
I studien fokuserer vi på elevers evner til å argumentere i geometri, hvor de har tilgang til et DGM. For å besvare forskningsspørsmålet hvilke bevisskjema kan vi observere i R1-elevers argumentasjon i geometri med tilhørende delspørsmål i hvilke bevisskjema kan vi finne spor av det dynamiske geometrimiljøet? ble det samlet inn data gjennom observasjon i klasserommet og skriftlige ved elevenes skriftlige GeoGebra-filer. Datamaterialet ble transkribert og deretter analysert ved hjelp av vårt analyseverktøy basert på Harel og Sowders (1998) bevisskjema og Balcheff (1988) sine bevisnivåer. Harel og Sowders bevisskjema baserer seg på at det eksisterer tre ulike kilder til overbevisning hos elever; eksterne, empirisk eller analytiske. I studien observerte vi de fleste av Harel og Sowders bevisskjema i R1-elevenes argumentasjon i geometri. I tillegg fant vi i studien at DGMet spilte en vesentlig rolle under empirisk bevisskjema, og at vi dermed kunne utvide bevisskjemaene med kategorien visuelle eksempel. Innenfor denne kategorien fant vi at elevene benyttet seg av målinger og draggingtesten for å sannsynliggjøre sine hypoteser.
41
Sigstad, Henrik. "Subcategory Classifications in Tensor Triangulated Categories." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for matematiske fag, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12938.
Full textAbstract:
It is known that the thick tensor-ideal subcategories in a tensor triangulated cate-gory can be classified via its prime ideal spectrum.We use this to provide new proofs of two well-known classifications theorems:that of the thick tensor-closed triangulated subcategories of the stable category ofmodules over a finite group algebra, and that of the thick triangulated subcategoriesof the derived category of perfect complexes over a commutative Noetherian ring.
42
Lund, Anders Smedstuen. "Refining the Internet Voting Protocol." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for matematiske fag, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-13177.
Full textAbstract:
We make two improvements to the Internet voting protocol written by Gjøsteen. The first improvement improves the performance of the protocol, by changing the encryption of the votes. The second improvement improves the security of the protocol, by removing a private key used in the original protocol. The second improvement is done to the protocol after the first improvement has been implemented, so we end up with a protocol where both improvements are implemented.
43
Paulsrud, Lars Evensen. "PCB i betong." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for kjemi, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-13334.
Full textAbstract:
Et større riveprosjekt ble igangsatt ved St. Olavs hospital høsten 2010. Riveprosjektet ble også kalt for Norges største riveprosjekt, og tidlige estimater anslo at opp til 50 000 tonn betongbygg skulle rives. I forbindelse med dette ble det gjennomført en miljøkartlegging av NGU shortciteN{andersson2009} som konkluderte med at mange av byggene var lavkontaminert med PCB. Entrepenørfelleskapet DOKKEN AS og PeWe sto for rivingen av sykeshuset.Dokken AS hadde samlet inn data som antydet at PCB vil oppkonsentreres i en finfraksjon (mhp kornstørrelse) ved knusing og påfølgende sikting. Dette ble min oppgave å undersøke. Videre ble det også gjennomført undersøkelser mhp spredning fra anleggsområdet, samt enkelte metallanalyser. Hypotesen for undersøkelsen var: ''PCB konsentrasjonen i betongmasser som inneholder puss og maling vil oppkonsentreres i en finfraksjon (mhp kornstørrelse) ved en knuseprosessen beskrevet av Dokken AS''. Det ble funnet at PCB ble oppkonsentrert i en finfraksjon (0-10 mm) med en prosentfaktor på omlag 87 %. En massebalanse for PCB i et globalt og nordisk perspektiv har i tillegg blitt utarbeidet i forbindelse med skrivingen av masteroppgaven
44
Eidem, Bjørn. "Spredning av forurensning fra land til havnebasseng i Stavanger havn." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for kjemi, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-15694.
Full textAbstract:
Denne undersøkelsen er en del av Stavanger Kommunes pågående arbeid med opprydding av forurensning i Stavanger havn. Dette arbeidet er en del av Klifs fokus på forurenset sjøbunn. Det er miljøvernmyndighetenes mål at sedimenter som er forurenset med helse- eller miljøfarlige kjemikalier, ikke skal medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer. Den nasjonale handlingsplanen omfatter totalt 17 prioriterte fjordområder. Det har tidligere vært gjennomført en rekke studier og risikovurderinger for å etablere en oversikt over forurensningssituasjonen i Stavanger. Denne undersøkelsen har som mål å identifisere områder på land med aktive kilder, evaluere hvilke kilder som eventuelt finnes og hvor stort bidrag disse kildene utgjør i forhold til forurensningen i havnebassenget; i tillegg til å foreslå tiltak for å begrense/eliminere disse kildene.Det ble tatt prøver fra totalt 94 sandfangskummer ved forskjellige lokaliteter i Stavanger. Sedimentene fra disse kummene ble analysert med hensyn på å bestemme konsentrasjonene av arsen, barium, bly, kadmium, kobolt, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink, PAH16 og PCB7. Resultatene ble vurdert ut fra gjeldende tilstandsklasser for innhold av metaller og organiske stoffer i sedimenter. Det ble i tillegg utført 145 analyser av maling og betong/murpuss på eldre stående bygningsmasse i Vågen i Stavanger med et håndholdt XRF-apparat for å gi en indikasjon på om stående bygningsmasse kan være en potensiell forurensningskilde.Konsentrasjonene av de utvalgte uorganiske og organiske miljøgiftene i sandfangsprøvene viser at det finnes flere aktive kilder i de undersøkte områdene. De største samlede konsentrasjonene ble påvist på verftsområdene på Buøy, i tillegg til at det ble funnet tegn til aktive kilder til enkelte miljøgifter på oljebasen i Dusavika og ved noen enkeltpunkter spredt rundt i byen. Det ble også funnet høye konsentrasjoner av miljøgifter tilknyttet flere av småbåthavnene i byen. XRF-analysene av stående bygningsmasse viser at mengden tungmetaller i gamle bygninger i Stavanger er til dels meget høy, og utgjør dermed en potensielt stor forurensningskilde. Generelt sett bærer Stavanger preg av høye konsentrasjoner av kobber og sink. I begge tilfellene overskrider medianene for hvert metall (hhv. 82 og 430 mg/kg) grensen for potensielle toksiske effekter (hhv. 51 og 360 mg/kg) jmfr. tilstandsklasseindelingen. I tillegg ble det funnet bekymringsverdig høye konsentrasjoner av bly (makskons. 2 400 mg/kg) og nikkel (makskons. 670 mg/kg) på verftsområdene og på oljebasen i Dusavika. Det finnes også en mengde spredte kilder til PCB7, samt tegn til aktive bly-kilder i Gamle Stavanger.De aktive kildene til bly i Gamle Stavanger er sannsynligvis blybeslag og maling. Bly og sink er ikke uventet to av tungmetallene det ble funnet mest av i maling på stående bygningsmasse. Det ble også funnet høye konsentrasjoner av arsen og krom. For alle disse fire metallene ble grensen for farlig avfall overskredet ved flere prøvepunkter. I tillegg ble det funnet store mengder barium, jern og titan på bygningene, men disse metallene regnes som mindre bekymringsfulle da de har begrenset eller ingen påvist toksisk effekt på mennesker.De viktigste kildene til miljøgifter på land i Stavanger er knyttet til verfts- og oljeindustrien, renovasjon/oppussing av gamle bygninger og de mange småbåthavnene. Det er også til dels store bidrag fra vegtrafikken. Det foreslås strengere kontroll av aktiviteten tilknyttet vedlikehold av båter ved de mange småbåthavnene, krav til oppsamling av malingsrester og annet avfall ved riving/oppussing av gamle bygg, hyppigere tømming av sandfangskummer for å minske videre partikulær transport av miljøgifter til havnebassenget, jevnlig prøvetaking av sandfangssedimenter for å overvåke situasjonen og eventuelt utbytting av sandfangskummer til mer effektive konstruksjoner. I tillegg så foreslås det etablering av et sedimenteringssytem tilknyttet overvannssystemet på Buøy for å minske utslippene derfra.
45
Ormbostad, Ingunn. "Relationships Between Persistent Organic Pollutants (POPs) and Plasma Clinical-Chemical Parameters in Polar Bears (Ursus maritimus) from Svalbard, Norway." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for biologi, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16823.
Full textAbstract:
In the present study, clinical-chemical parameters in relationship to persistent organic pollutants (POPs) were investigated in plasma samples from polar bears (Ursus maritimus) captured at Svalbard in 2007. The clinical-chemical parameters examined were: hematocrit (HCT), hemoglobin (HB), aspartate aminotransferase (ASAT), alanine aminotransferase (ALAT), &#947;-glutamyltransferase (GGT), creatine kinase (CK), triglycerides (TG), cholesterol (CHOL), high-density lipoprotein (HDLP), creatinine (CREA), urea, and potassium (K). Altered homeostasis of clinical-chemical parameters in plasma may indicate impact on liver, kidney, heart, muscle, bone, metabolism or the endocrine system. Of the twelve clinical-chemical parameters examined in this study, significant association to POPs were found in seven parameters in female polar bears, whereas eight parameters were found in male polar bears. The results indicate that different POPs may exhibit toxic effect to different organs of polar bears. Liver toxicity was indicated by a decrease of hematologic parameters (HCT and HB), a decrease of liver enzymes (ASAT and GGT), and an elevation of metabolites (TG, CHOL, and HDLP) in relation to contaminant concentrations. Further, kidney toxicity was indicated by a decrease of CREA concentrations in relation to contaminant-concentrations, and muscle toxicity by a decrease in CK concentrations in relation to contaminant-concentrations. Continuous exposure to contaminants may therefore result in decreased renal, hepatic, and muscular functions. It is possible that these POP-associated effects may reduce the fitness and survival of polar bears. The results also indicate that clinical-chemical parameters in plasma can be applied as a non-invasive biomarker for toxicity to organs and metabolic homeostasis caused by exposure to POPs in polar bear. Because of the fast response to environmental factors, including POPs, these biomarkers can be used to measure an effect at an early stage, as well as at low exposure concentrations. However, the present study was not designed to evaluate the relationship between cause and effect, and it is important to take into consideration other factors that can affect clinical-chemical parameters when interpreting the results.
46
Utsogn, Øystein. "Demonstrasjoner i optikk : Bruk av nyere teknologi for å synliggjøre optikk ved hjelp av demonstrasjoner." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for fysikk, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16826.
Full textAbstract:
Denne oppgaven prøver å svare på hvordan nyere teknologi kan brukes til å forbedre læringsutbyttet for studentene i optikk. Dette er en oppgave som både tar for seg teorien bak og gjennomføringen av tre demonstrasjoner og en innføring i dataprogrammet LightTools. De tre demonstrasjonene tar for seg tre tema innen optikk; spektroskopi, polarisering og Fourieroptikk. De fire oppleggene som er lagd har alle blitt gjennomført i emnet TFY4195 Optikk ved NTNU som et tilskudd til laboratorieøvingene og regneøvingene. Studentene som har deltatt har i etterkant vurdert sine egne erfaringer fra oppleggene, og disse erfaringene er brukt til å diskutere hvordan oppleggene har fungert. De tre veilederne som gjennomførte demonstrasjonene har også kommet med sine kommentarer, og har også blitt benyttet for å få enda en synsvinkel i forhold til gjennomføringen. Det hele er også sett på i forhold til didaktisk teori, og både arbeidet med veiledningsdokumenter og diskusjonen av gjennomføringen i etterkant er preget av hva som er gjort tidligere av demonstrasjoner og forskning på området. Fysikkteorien i oppgaven er brukt til å lage et bakteppe for de fire oppleggene, og dekker alt det som oppleggene omhandler. Denne teorien går dypere enn det som benyttes i gjennomføringen av planene.Kommentarer fra studenter og veiledere etter oppleggene tyder på at demonstrasjonene har fungert både til å fremme læring og skape interesse. Studentene virker fornøyde med oppleggene og svarer at de har stor tro på demonstrasjoner som læringsprosess i optikk. LightTools-øvingen hadde større motforestillinger, og resultatene viser at en slik øving krever mer bearbeiding for at dette opplegget skal bli like suksessfylt som de tre demonstrasjonene. Generelt ser det ut til at små grupper og stor studentaktivitet er to viktige faktorer for å skape interesse og fremme læring. Det er også viktig å være tydelig på målene med demonstrasjonen og hva man ønsker å oppnå og vise studentene.
47
Birkenes, Tor Inge. "Assosiasjon mellom posisjonsinformasjon og peilinger fra en satellitt over nordområdene." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for matematiske fag, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16830.
Full textAbstract:
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har ønske om å utvide eksisterende satellittovervåking av nordområdene fra kun posisjonsinformasjon mottatt via ''Automatisk indentifikasjonssystem'' (AIS) til å også inkludere radarpeilinger. Dette krever nøyaktig kunnskap om satellittens stilling og denne masteroppgaven undersøker om det er mulig å oppnå dette ved å assosiere AIS-posisjoner med radarpeilingene. Det er utarbeidet en matematisk modell for problemet og estimatorer basert på nærmeste nabo (NN) og global nærmeste nabo (GNN) assosiasjon er definert. Estimatorenes statistiske egenskaper er undersøkt ved simuleringer som inkluderer realistiske data av skipsposisjoner og AIS-data. Når usikkerheten i peilevinklene var satt til 0.10 grader oppnådde GNN-estimatoren nøyaktighet på 0.012-0.041 grader for to av rotasjonsaksene til satellitten og 0.25-0.40 grader for den siste aksen. Det er beregnet tilnærmede Cramér Rao nedre grenser som i dette tilfellet er 0.0012-0.041 grader for de to første aksene og 0.065-0.46 for den siste. Likheten mellom empiriske og teoretiske nøyaktigheter viser at estimatoren er optimal eller nær optimal. Størrelsen på usikkerheten i peilevinklene er funnet proporsjonal med de empiriske standardavvikene for GNN-estimatoren. Under estimeringen ble 50-90% av AIS-posisjonene assosiert korrekt med radarpeilingene. Det er funnet ut at GNN estimerer med høyere presisjon enn NN, men NN er raskere å beregne og kan med fordel brukes til å finne et grovestimat som GNN kan bruke som utgangspunkt. Nøyaktigheten i assosiasjon og stillingsestimat er bedre i åpent farvann enn nær kysten, noe som ser ut til å ha sammenheng med større tetthet av skip og at det mottas AIS-posisjoner fra en lavere andel skip. Resultatene viser at det ved de undersøkte forholdene er mulig å oppnå god kunnskap om satellittens stilling ved å assosiere AIS-posisjoner og radarpeilinger.
48
Børset, Beate. "Studie av metaller i sedimentprofiler i området indre Trondheimsfjord." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for kjemi, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16831.
Full textAbstract:
Kystområdet er en viktig sone der produksjon av viktige næringsstoffer finner sted, og det er derfor viktig at disse områdene er så rene som mulig. Kystsonen er også en høyproduktiv sone for mat, og er et viktig område i forhold til rekreasjon og byutvikling. Kystsonen kan lett eksponeres for forurensninger noe som kan få konsekvenser for dyre- og plantelivet der, som igjen vil være en konsekvens for oss mennesker. Det er derfor viktig å undersøke hvordan forholdene er i kystområdet, og det er derfor masteroppgaven handler om akkurat dette. Både metaller i sedimenter og i vannfase over sedimentene ble undersøkt. Sedimentene ble undersøkt på grunn av at mange miljøgifter, deriblant metaller, har en tendens til å akkumulere i sedimentfasen. Det vil da dannes forurensede bunnsedimenter, og de er i følge Statens forurensningstilsyn (2000) et av vårt største gjenværende lokale og nasjonale miljøproblem. Dette er på grunn av at sedimentene kan spres, noe som kan føre til frigjøring av forurensede stoffer fra potensielle reservoar. Undersøkelsene i vann ble gjort med tanke på karakterisering av miljøstatus og for studie av metallers biotilgjengelighet. Kartleggingsområdet for oppgaven er Indre Trondheimsfjord, nærmere bestemt Ilsvika/Fagervika. I forbindelse med kartleggingen av sedimenter, ble sedimentprøvene frysetørket og nedbrutt av UltraClave før de ble analysert med ICP-MS. Deretter ble resultatene fremstilt i dybdeprofiler og kartframstillinger. Funnene som ble gjort ble så diskutert opp mot EUs grenseverdier for metaller, for deretter å bli vurdert ut fra et helse/miljømessig perspektiv. Sedimentprøvene ble innhentet i september 2011. Biotilgjengelighet av metaller ble sjekket ved å bruke passive prøvetakere (Diffusive Gradient Thin films). DGT prøvetakere ble plassert ved havbunnen på seks prøvepunkter i Ilsvika. Når DGT prøvetakerne var tatt opp ble det foretatt en videre analyse med ICP-MS. Prøvetakingen med DGT ble gjort i løpet av februar 2012. Det ble til sammen tatt 138 sedimentprøver og 19 vannprøver, som danner grunnlaget for resultatet og diskusjonen i oppgaven. Resultatene fra sedimentprøvene viste høye metallkonsentrasjoner. De metallene som utmerket seg spesielt var arsen, bly, kadmium, kobber og sink, der en del konsentrasjoner av sedimentlag lå innen tilstandsklassene IV (dårlig) og V (svært dårlig). De høye verdiene av metaller skyldes i hovedsak utslippet av malmen fra Killingdal Gruveselskap. Dette underbygges av korrelasjonsanalysene, der både sink og kobber, sink og bly, kobber og bly, kadmium og sink, og bly og arsen korrelerte bra. Ved å se på den prosentvise fordelingen av sink, kobber og bly i malmen fra Killingdal, ser man også her at sammensetningen av metallene i sedimentene passer godt overens med denne fordelingen. De høyeste konsentrasjonene av metaller ble funnet ved land og ved dypere områder, som i kanalen som er dannet i Ilsvika. I resultatene fra DGT prøvetakerne som lå i vannfasen rett over sedimentene, kom det fram at det var metallene kobber, sink og nikkel som utgjorde en trussel for det akvatiske livet. Det skyldes nok også Killingdals avfallsmasser, siden det var disse metallene det var mest av. Det ble funnet høyest verdier av kobber og sink, med verdier inne tilstandsklasse V (svært dårlig). Siden det er gjort undersøkelser som viser at det per i dag ikke er mye forurensning fra Killingdal Gruveselskap etter oppryddingen, tyder dette på at konsentrasjonene av metaller som er funnet ved DGT i hovedsak kommer fra spredning fra sedimentene eller andre lokale kilder. Den planlagte oppryddingen på området bør derfor settes i gang så raskt som mulig, før de forurensede sedimentene spres mer enn de allerede er gjort.
49
Særsland, Anne Lene. "Lære ved å gjøre, lære ved å skrive? : - Om skriving og læring i eksperimentelt arbeid." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for kjemi, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16833.
Full textAbstract:
Denne oppgaven tar for seg noen av grunnene til at eksperimentelt arbeid i kjemi ikke har vært så læringseffektivt som man har trodd og ønsket. Den beskriver videre muligheter for å gjøre noe med problemene, både ved hjelp av skriving og andre verktøy som metakognisjon og vurdering. Skriving er her i en særstilling fordi læring er skriving, og skriving er læring - på en helt grunnleggende måte. Jeg konkluderer med at den viktigste faktoren for effektivitet, er læreren selv. Han (eller hun) må gjøre bevisste valg for at elevene skal få det utbyttet som ønskes. Elevene lærer ikke automatisk bare ved å gjennomføre eksperimentelt arbeid. Med utgangspunkt i en teoretisk studie om eksperimentelt arbeid og skriving i kjemi, har jeg så utviklet et opplegg hvor eksperimentelt arbeid og skriving sammen kan bidra til at det ønskede utbyttet og læringseffektiviteten i kjemifaget øker.
50
Elgaaen, Christian. "Undersøkelser om anvendbarheten av membranintroduksjons- massespektrometri (MIMS) for analyser av aminer i luft og vann." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for kjemi, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-18399.
Full textAbstract:
Membranintroduksjonsmassespektrometri (MIMS) bruker en semipermeabel membran for å introdusere analytter til et massespektrometer. En stor del av en prøvematriks holdes tilbake, mens bare enkelte stoffer diffunderer gjennom membranen og inn i en bæregass som transporterer stoffene til massespektrometeret. Membranen kan være laget av mange ulike materialer, men mest vanlig er polydimetylsiloksan (PDMS). MIMS er en selektiv og sensitiv teknikk som er spesielt egnet for miljøanalyser av flyktige og semiflyktige organiske forbindelser i jord, luft og vann. Det optimale er at stoffet som skal analyseres er upolart til moderat polart og har moderat løselighet i PDMS.I dette prosjektet har anvendbarheten av membranintroduksjonsmassespektrometri for analyser av 17 ulike aminer blitt testet. I utvalget fantes både alifatiske, sykliske og aromatiske aminer. Det har blitt brukt membran av PDMS og massespektrometer med ionefelle. Alle aminene har blitt analysert i luft, mens fire av aminene også ble analysert i vann/bufferløsning. I tillegg har de fleste av aminene blitt analysert i luft med tandemmassespektrometri (MS/MS).Aminer i luft gir de beste resultatene. Her oppnås det for en del av aminene god respons og korte respons- og halveringstider. Massespektrene er relativt like referansespektrene, som er hentet fra MS-bibliotek. Fra dette prosjektet gjelder dette i størst grad tripropylamin, diisopropyletylamin, pyridin og pyrrol. Det er også mulig å identifisere en del av aminene med MS/MS. Analyser av aminer med MIMS har noen begrensninger. Blant annet kan ikke stoffene som skal analyseres ha for stor løselighet i membranmaterialet eller være altfor polare. Det vil føre til meget lange analysetider eller at stoffene ikke passerer membranen. MIMS-analyse av aminoalkoholer var ikke mulig under de betingelsene som var gjeldende i dette prosjektet.Vannanalyser er mer krevende enn luftanalyser når det gjelder både utstyr og tidsforbruk. Analyse av aminer i vann krever i tillegg kontroll av pH. Aminene må foreligge i nøytral form dersom analyse skal være mulig.