Academic literature on the topic 'Moderne utvikling'

Flyktighet-en opplevelse av oppjagethet-kan knyttes til økt fleksibilitet i moderne arbeidsorganisasjoner. Flyktighet stiller andre krav til hvile, men også krav til noe håndfast og konkret som holder tanker og mennesker samlet og som skaper faglighet og gir arbeidsglede. Det sistnevnte noe er vårt forskningstema. "Vi trenger det for å overleve hverdagen på en god, verdig og interessant måte." Dette er siste replikk på lydbåndet fra møtet der den første gruppen avslutter etter å ha hatt refleksjon som arbeidspraksis gjennom et halvt år. Vi har erfart at gode kombinasjoner av selvrefl eksjon og kollektiv refl eksjon hjelper den enkelte til å endre atferd, øker graden av mestring, lærer kollegaer å samtale, gir trygghet og faglighet, blir et pustehull og et sted det er godt å være-men utrolig nok også krevende å organisere og gjennomføre. Til gjengjeld-når man får det til-skapes robusthet mot nedsliting og utbrenthet.

Blant bibliotekarer er omløpstallet, altså utlån/bestand, en kjent, men lite brukt størrelse. Artikkelen undersøker hvilket bidrag omløpstall kan ha i utviklingen av det moderne bibliotek. Omløpstallet viser bruksverdien av bibliotekets samlinger. Lave tall betyr at faglige tiltak bør settes inn. De fleste norske folkebibliotek har større samlinger enn nødvendig. Ved å vise til omløpstallene blir det lettere å vinne gehør for kassering. Fagmiljøet trenger teoretisk forståelse av og praktisk veiledning i bruken av denne indikatoren. Vi oppsummerer faglitteraturen og analyserer et variert empirisk materiale for å oppnå dette. Norske omløpstall ligger lavest i Norden. Halve variasjonen er knyttet til folketallet. Små kommuner har svært lave omløpstall, spesielt av bøker. Det nordiske fagmiljøet har i liten grad utviklet normer for samlingsstørrelse, omløpstall og kassering. Vi viser hvordan bibliotekarer kan beregne omløpstall i samlinger og delsamlinger og avslutter med forslag til praktiske normer.

We address the question of how human activities and infrastructure influence reindeer/caribou’s (Rangifer tarandus) behaviour and habitat use and review studies based on current methodologies. Anthropogenic activities have a direct affect on Rangifer behaviour through the senses hearing, sight and smell, and all of these are important tools for behavioural risk assessment. Short term indirect responses, such as habituation, sensitisation, avoidance, and displacement, develop through neutral, positive or negative associations towards stimulus in terms of Rangifer’s ability to experience, learn, and remember. Long term behavioural responses develop through interaction with predators and, for reindeer, also domestication. A survey of the literature dealing with behavioural studies reveals that although Rangifer in most cases retreat from anthropogenic activities, comfort distances (i.e. distances beyond which animal behaviour or activity are not influenced) are relatively short. In most cases, energetic implications appear moderate and small compared to other natural, biotic influences such as disturbance (and death) caused by insect and/or predator harassment. Unless obstructing access, physical constructions of various kinds apparently have limited effects on Rangifer behaviour or habitat use. On the other hand, constructions that do obstruct or limit access and recreational or other motorized and non-motorized activities appear to have stronger impacts on avoidance and redistribution of Rangifer. Behavioural effects that might decrease survival and reproduction include retreat from favourable habitat near disturbance sources and reduction of time spent feeding with resulting energy depletion over time. Rangifer habitat use, habitat avoidance, and feeding preferences are governed by a complexity of natural interacting factors. Domestication, habituation and sensitisation are essential in shaping Rangifer’s adaptability, and should be included in future studies on reindeer and caribou responses towards various anthropogenic activities. Although cumulative effects from human activities are likely, it remains difficult to separate these from natural variations in Rangifer habitat use and demography. Habitat avoidance towards various human infrastructures and activities is reported, but most studies reporting relatively far (4-25 km) avoidance distances relied on measurements of range properties and animal distribution recorded on 1-2 days annually in winter to induce a potential response from the animals and lack important environmental variables and/or alternative hypothesises. This methodology should be improved in order to enable identification of correlation versus causation. Studies relying on animal behaviour measurements can more correctly identify and test responses to various stimuli while also controlling for degree of domestication and other various environmental variables, but only in a limited time and spatial scale. Furthermore, such studies may not necessarily capture potential population consequences from disturbances. Thus, there are important weaknesses in the two leading methodologies (measuring animal behaviour and indirectly mapping regional/population movements and habitat use through measurements of range properties). To best study Rangifer’s responses towards anthropogenic infrastructure and activities, we propose that the two methodologies be combined and supplied with modern GPS/telemetry.Abstract in Norwegian / Sammendrag:Rein og caribous reaksjon på forskjellige menneskelige aktiviteter og installasjoner Vi adresserer spørsmålet om hvordan menneskelig aktivitet og infrastruktur påvirker rein/caribous (Rangifer tarandus) atferd og områdebruk og gjennomgår publiserte arbeider basert på aktuelle metoder. Antropogene aktiviteter har direkte effekt på reinens atferd via hørsel, syn og lukt; alle er viktige for deres risikovurdering. Kortsiktige indirekte reaksjonsmønstre, slik som habituering, sensitivisering, unnvikelse og fortrengning utvikles gjennom nøytrale, positive eller negative opplevelser av stimuli i henhold til erfaring, læring og hukommelse. Utviklingen av permanente atferdsmønstre skjer ved samvirke med predatorer og for reinens del, også ved domestisering. En litteraturoversikt om atferdsstudier viser at selv om Rangifer i de fleste tilfeller unnviker antropogene virksomheter, så er de avstander dyrene velger å ha mellom seg og infrastruktur uten at normalatferden endres, relativt korte. De energimessige implikasjonene er også beskjedne sammenlignet med virkningen av naturlige stressfaktorer så som forstyrrelser (og død) forårsaket av insekter og predatorer. Fysiske installasjoner av ulik art har også begrenset effekt med mindre de fysisk hindrer Rangifers områdebruk. På den annen side vil fysiske installasjoner, som hindrer eller begrenser bruken av områder, og trafikk, både fottrafikk og trafikk med motorkjøretøy, kunne ha sterkere virkning på unnvikelsesatferd og områdebruk. Atferdsmessige effekter som kan redusere overlevelse og reproduksjon omfatter unnvikelse fra beiteområder nær forstyrrelseskilder. For Rangifer er det negative resultatet av dette øket aktivitet, redusert beitetid og nedbygging av energireserver. Rangifers områdebruk, unnvikelsesatferd og næringspreferanser bestemmes ut fra et kompleks av naturlige og gjensidig påvirkende faktorer. Domestisering, habituering og sensitivisering som er sentrale begrep i utformningen av Rangifers tilpasningsevne, bør inkluderes i fremtidige studier av rein og caribous reaksjon på antropogene aktiviteter. Selv om en kumulativ atferdseffekt av menneskelige aktiviteter er mulig, er det vanskelig å skille slike fra naturlige variasjoner som følge av variasjoner i områdebruk og bestandsdynamiske forhold. Habitatunnvikelse som følge av menneskelig påvirkning er rapportert. De fleste studiene som rapporterer relativt lange unnvikelsesavstander (4-25 km) er imidlertid basert på målinger av beiteslitasje og lokalisering av dyr registrert i løpet av 1-2 dager årlig i løpet av vinteren og mangler viktige miljøparametere og/eller alternative hypoteser. Denne metoden bør forbedres for å kunne skille mellom korrelasjon og kausalitet. Målinger av atferd gjør mulig en mer korrekt testing av Rangifers reaksjon på ulike antropogene stimuli samtidig som man kontrollerer for graden av domestisering og forskjellige miljøfaktorer. Atferdsstudiene avgrenses imidlertid i både tid og rom og vil vanligvis ikke fange opp eventuelle bestandsdynamiske konsekvenser av forstyrrelser. Det hefter følgelig svakheter ved begge de to dominerende metodene som i dag anvendes; måling av atferd og bestandsfordeling og indirekte kartlegging av områdebruk ved måling av beiteslitasje. For å oppnå en bedre studiedesign for måling av Rangifers reaksjon på antropogen infrastruktur og tilknyttede aktiviteter foreslår vi at de to metodene kombineres og suppleres med GPS/telemetri teknologi.

Ved åpningen av det første norske teateret i Bergen i 1850 markeres starten på en norsk spilltradisjon som vårt moderne tids teater bygger på. Denne artikkelen tar for seg skuespillerkunstens utvikling i Bergen på slutten av 1800-tallet, for å få en forståelse av hvordan teateret og skuespillerkunsten var de første tiårene etter etableringen av Det Norske Theater og Den Nationale Scene, og vil redegjøre for utviklingen av realismen som stilideal i skuespillerkunsten i Norge. Skuespillerkunstens utvikling i løpet av siste halvdel av 1800-tallet kan ses i sammenheng med samtidsdramatikken, særlig Ibsen og Bjørnsons borgerlige dramaer. I tillegg sto skuespillerkunsten i en praktisk tradisjon, og skuespillerens rom for utvikling må ses i sammenheng med dette. Uten en teoretisk skolering må arbeidet skje i samarbeid med andre skuespillere og instruktør. Noen instruktører blir særs viktig i perioden, og disse trekkes frem i artikkelen. Utviklingen i skuespillerkunsten skjer i skuespillerens søken etter å formidle teksten på en kunstnerisk og samtidig virkelighetsnær måte.

Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika eller upubliserte og derfor ofte er fysisk bundet til eierinstitusjonen. Det er typisk at slike samlinger mangler moderne standarder for metadata og felles nasjonale katalogiseringsverktøy. Eierinstitusjonene har et kulturansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av disse dokumentene overfor en bredere allmennhet enn et fagbiblioteks ”primærbrukere”. Fagreferentens oppgaver vil være preget av dette. Bevaring, sikring og produksjon av digitale fulltekstdokumenter er sentralt. Det er også typisk for slike samlinger at en har en betydelig backlog. Det vil være fagreferentens oppgave å løfte fram ukjent kildemateriale, gjennom digitaliseringsprosjekter og forskning. Fagreferentens viktigste oppgaver vil da være mer rettet mot samlingspleie og formidling av egne samlinger og mindre fokus på andre institusjoners samlinger. Slik vil også undervisningen av studentene bli preget av arkivpresntasjon av innhold og forelesninger om teoretiske og praktiske forhold knyttet til å arbeide med spesielle materialtyper og mindre til utvikling av vanlig informasjonskompetanse. Denne situasjonen vil forandre seg hvis/når institusjonene blir enige om utvekslingsformater og mengden av digitale fulltekstdokumenter øker. Utfordringene for spesialsamlinger vil også være fagreferentenes utfordringer; I en stadig mer elektronisk verden, kan arbeidet med de fysiske samlingene lett bli marginalisert, selv om nettopp den tekniske utviklingen kunne løse mange problemer for de gjenstridige dokumentene. Men slik prioritering krever store ressurser, høy kompetanse, engasjement og politisk gjennomslagskraft. Kostnadene er høye, og konkurrerer budsjettmessig med galopperende elektroniske utgifter for hele biblioteket. Spesialsamlingenes fagreferenter kan bli en minoritetsstemme i bibliotekenes moderniseringsprosess, til skade for bibliotekenes totale faglige tilbud.

Reindeer and caribou was probably the key species for the human immigration and colonization in the Arctic and sub-Arctic by the retreat of the ice in the last glacial period. The close connection between human and reindeer has contributed to great interest and variation in reindeer taxonomy and origin. Through the history several both species, subspecies and types of reindeer and caribou have been described. The early taxonomy of the species is marked by comparisons of individual specimen using traits as body size, skin colour or antler formations - characteristics known to be highly variable and subjected to environmental and nutritional level. During the mid 1900s the taxonomy was more based on variation of morphological traits among populations by analysing a large series of specimens representative of the various geographic populations and a consensus of classification of several subspecies, all belonging to the same species, evolved. During late 1900 the development of modern molecular techniques procured tools for revealing genetic structure of populations reflecting different origin and isolation rather than environmental influences. The genetic structure revealed a major genetic dichotomy between American woodland caribou on the one hand and all other types of reindeer and caribou on the other which gave evidence that the ancestors of present woodland caribou had survived and evolved in ice free refugium south to the glacier in North America and the ancestors of all other types of reindeer and caribou had evolved separated from these in refugium in Eurasia and Beringia. The ancestors of present reindeer in Scandinavia appear furthermore to have evolved from different populations separated during the last glaciation period and the colonization and origin of present wild and domestic reindeer will be discussed in this perspective.Taksonomi og opprinnelse til reinAbstract in Norwegian / Sammendrag: Rein og caribou har hatt stor betydning for det moderne menneskets utvikling og kolonisering av nordlige Eurasia og Amerika etter siste istid. Den nære sammenhengen mellom mennesker og rein har bidratt til stor interesse og variasjon i oppfatningen av reinens taksonomi og opprinnelse. Et utall av både arter, underarter og raser av rein er beskrevet opp gjennom historien. Tidlig taksonomi av rein bar preg av å være basert på enkeltobservasjoner og på morfologiske karakterer som kroppsstørrelse, pelsfarge og størrelse og form på gevir, karakterer som i stor grad påvirkes av miljø og næringsforhold. Først på midten av 1900 tallet ble taksonomien i større grad basert på ulike morfologiske trekk som viste variasjon mellom bestander av rein, og en fikk bl.a. en forståelse av at alle underarter og former av rein og caribou tilhørte samme art. Med utviklingen av den moderne molekylærbiologien på slutten av 1900-tallet fikk en tilgang til verktøy som avdekket genetiske strukturer som reflekterer ulik opprinnelse og utvikling mer enn miljømessig påvirkning. Den genetiske strukturen som ble avdekket, viste liten overensstemmelse med oppdelingen i underarter som var basert på morfologiske trekk. Molekylærgenetiske struktur viser et hovedskille mellom amerikansk woodland caribou på den ene siden og all annen rein og caribou på den andre siden, noe som reflekterer at forfedrene til woodland caribou levde og utviklet seg i isfrie områder sør for iskanten i Nord-Amerika, mens forfedrene til andre typer rein levde atskilt fra disse i isfrie områder i Eurasia og Beringia. Forfedrene til dagens rein i Fennoskandia syntes også å ha utviklet seg fra atskilte bestander av rein som kan føres tilbake til slutten av siste istid. Innvandring og opprinnelse til dagens vill- og tamrein i Fennoskandia vil bli belyst i dette perspektiv.

Abstract: This article is based on the study of the project: “Ergonomics and pedagogics hand in hand – health in every movement” (EPH) and the implementation of it in a Norwegian kindergarten. A central idea in the EPH- project is that by focusing on children’s motor development, and allowing them to be more independent in daily activities, ergonomic benefits that will ease employees' workday will be achieved. Our study of this project is inspired by Bruno Latour's perspectives on the relation between humans and materiality and the data is sampled by field observations. The main question we rise and discuss in the article is: What tensions might arise when ideals to benefit both children’s independency and the employer’s ergonomic health are to be implemented simultaneously in a kindergarten context? Overall, the results of the study shows that the tension between children’s attempt to be independent, on the one hand, and the adult’s’ tendency to strive for tidiness and security, on the other, is significant. This can partly be explained by that humans may interact differently with a given materiality than the original purpose of it was. Physical environments may also invite for multiple ways of using it and thus the very same material organization may promote as well as constrain a good synergy between ergonomic and pedagogic ideals. We therefore conclude that to fulfill both children’s and adult’s needs at the same time, in the specific material space a modern kindergarten represents, might imply some very distinct challenges that planners and users should take into account. Sammendrag: Artikkelen fokuserer på det fysiske miljøets virkning på idealet om å best mulig forene ansattes helse og barns selvhjulpenhet i en barnehagekontekst. Den bygger en studie av implementeringen av sentrale idealer i prosjektet: ”Ergonomi og pedagogikk hånd i hånd – helse i hver bevegelse” (EPH). En sentral tanke bak implementeringen av EPH-prosjektet er at ved å sette fokus på barnas motoriske utvikling, og la dem være mer selvstendige i daglige gjøremål, vil man kunne oppnå ergonomiske gevinster som vil lette de ansattes arbeidshverdag. Vår studie av dette prosjektet er inspirert av Bruno Latours perspektiver på forholdet mellom mennesker og det materielle og er bygd på deltagende observasjon som metode. I artikkelen står følgende problemstilling i sentrum: Hvilke spenninger kan oppstå når idealer til beste for barn og for voksne skal implementeres samtidig i en barnehagekontekst? Samlet sett viser resultatene i artikkelen at spenningen mellom på den ene siden barns forsøk på selvhjulpenhet, og de voksnes tendens til å vektlegge orden og sikkerhet i barnehagen på den andre, er betydelig. Dette kan blant annet tilskrives at mennesker har en tendens til å bruke tingene på en annen måte enn det som var hensikten med dem. De fysiske omgivelsene kan også innby til flere bruksmåter på en gang, og på den måten kan materialiteten i en barnehage noen ganger både fremme og hemme forholdet mellom ergonomi og pedagogikk. Vår konklusjon er derfor at det å realisere barn og voksnes behov samtidig, i det konkrete rommet en moderne barnehagekontekst representerer, bringer med seg noen helt særegne utfordringer som planleggere og brukere bør være bevisst på.

Ærede deltagere, kjære alle sammen. Velkommen til Stavanger og til Fagreferentkonferansen 2010. Bibliotekverdenen, i alt sitt vesen og omfang, er gjenstand for endringer og utvikling av en fundamental karakter som vi vel knapt har opplevd maken til. I alle fall vi som sitter her. Overgangen til moderne trykkekunst var fundamental, men den var jo litt før vår tid. Utviklingen av internett, digitale medier og etter hvert også ulike sosiale og kommunikasjons- arenaer har allerede påvirket vår hverdag. Og vi er ennå bare i begynnelsen av denne utviklingen, der vi forsøker å finne både form og innhold. Jeg antar jeg ikke er alene om å ofte stille meg spørsmålene hvor er vi og hvor går vi... Hvor vi kommer fra har jeg en viss følelse av. Jeg synes selv at jeg ikke har vært i UH-sektoren så fryktelig lenge, men det kan jo også være ren minneforskyvning. Jeg kan uansett huske da biblioteket vårt begynte med de første kursene i internett, søking og visning av de første basene våre. Det var et tilbud vi ønsket å gi til dem som måtte ha lyst på det. Og i dag er vi i en hverdag der behovet for undervisning i ulike digitale ressurser synes uendelig og der mange av oss jobber med å gjøre også vår undervisning obligatorisk. Det er tydeligere enn noensinne at vi er nødvendige og viktige. Samtidig opplever vi at våre brukere, og kanskje også våre eiere, ikke synes, ikke tror, at vi er så viktige, at de finner det de trenger på nettet, noe som kanskje kan gjøre oss usikre på framtiden og vår rolle i den.Kommer vi til å bli brukt? Hva skjer nå "alle" bøker er digitale, piratkopierte og fritt tilgjengelige på nettet? Eller når Google har digitalisert alle bøker i verden, slik deres uttrykte ambisjon er, og begynner å ta betalt for det? Hvor er biblioteket som fristed i en slik framtid? Og har vi egentlig det våre brukere ønsker? Under EMTACL i Trondheim fikk vi blant annet høre at studenter, i alle fall noen studenter, ikke ønsker å bli opplært i søking i vanskelige baser som de allikevel har glemt til de måtte trenge dem - de vil bare ha adgang til våre ressurser direkte, enkelt og smidig. De vil ikke vite hvordan en søker, men hva som er de gode artiklene. Dette er i tråd med ting vi fikk høre også under bibliotekmøtet på Hamar, der Klaus Ceynowa fra Bayerische Staatsbibliothek oppsummerte med å si at fremtidens bibliotek ville være et værested og en innholds- og tjenesteleverandør tilpasset mobile plattformer. Og våre eiere - hva vil de med oss? Vi savner ofte en erkjennelse av vår betydning, samtidig som vi ikke opplever at noen vil bli kvitt oss heller. Tvert imot - en del opplever at omgivelsene er så fornøyd med oss at vi blir usynlige. Så hvordan når vi våre brukere, våre eiere - hvordan få dem til å forstå hva vi har å tilby? Og få dem til å være med å ta ansvar for områder vi føler vi står nokså alene med. Jeg vet ikke svarene på disse spørsmålene - kanskje er noen av dem mørke dommedagstanker som aldri vil bli virkelighet, kanskje er det litt sant men ikke fullt så ille som først fryktet. Jeg tror uansett at bibliotekene vil spille en rolle. Vi har i generasjoner vært en kilde til åpen og fri informasjon, en kilde for den frie tanke, formidlere av fryd, glede, informasjon, ettertanker, nytelse og latter. Vi har vært viktige forsvarere av det frie ord (i alle fall burde være) og alt dette, og mer til, skal vi være også i framtiden. Men skal vi fortsatt ha en sentral plass i utdanning og blant folk flest, må vi bli ennå mer synlige, må vi vise at vi er nødvendige, at vår eksistens er berettiget. Og skal vi få til det, tror jeg vi må ha fokus på hvorfor vi gjør det vi gjør, hvorfor brukerne bør bruke oss, mer enn å fortelle om hva vi gjør/leverer eller hvordan vi gjør det. Vi må, som årets program har forsøkt å fange opp, formidle hvorfor det er bra for våre brukere å bruke oss. Vi må formidle hensikten, meningen og troen på det som er oss, vår virksomhet og det vi leverer. Hvorfor vi jobber i bibliotek, hvorfor vi står opp om morgenen. Er det fordi vi liker å forvalte boksamlinger, eller er det fordi vi tror vi utgjør en forskjell, fordi vi tror vi kan gi våre brukere noe ikke andre kan (eller bedre enn andre). Ofte sier vi - du må bruke Ebsco og komme på kurs hos oss for å få en god eksamen. Hva om heller sa - er du en student som er kvalitetsbevisst, som vil skrive en oppgave som er bedre enn de andres og som liker å finne informasjon de andre ikke har oppdaget - gjett om vi har verktøyene og kildene for deg. Vi må appellere også til følelsene - til magefølelsen og det som gjør at våre brukere syns det er kult å bruke oss, er lojale og få dem også til å tro på det vi gjør. At det kan være galt å klippe og lime, å plagiere, kan studentene ofte forstå rent saklig - hvordan får vi dem til virkelig å kjenne at det er ukult å ta snarveier? Klarer vi dette i større grad, vil vi nå ikke bare våre brukere, men også våre eiere i større grad en mange opplever i dag. Og har vi større fokus på hvorfor, vil det og være lettere å velge de ulike sosiale tjenestene som finnes, slik at vi unngår å være der bare for å være der. Det er dette, og mye mer, vi har forsøkt å fange og å synliggjøre i årets konferanse. I alle fall håper vi det. Vi ønsker å dele erfaringer og tanker omkring undervisning, informasjonskompetanse og hva vi på ulike plan gjør med ulike problemstillinger som nok vil være gjenkjennelige for de fleste av oss. I løpet av konferansen håper vi at vi alle vil ha fått gode innspill, tanker og ideer i forhold til så vel hvorfor vi gjør det vi gjør og til hvordan vi gjør det på en ennå bedre måte. Kanskje ender vi opp med å finne ut at vi må gjøre ting på en helt annen måte enn vi gjør idag. Uansett håper jeg dere vil dra herfra med gode minner og nyttige tanker. Og da har jeg ikke engang begynt på kapittelet om ebøker, sosiale nettsteder og alt det andre! Med dette er Fagreferentkonferansen 2010 igang og jeg ønsker dere fine dager.

<strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">SAMMENDRAG</span></span></p></span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Psykisk sykdom under svangerskapet og i post partum perioden representerer lidelser av varierende alvorlighetsgradog er av stor betydning for morens velbefinnende, utvikling av mor-barn relasjonen og for familien. På dette feltet er internasjonal forskning betydelig, men resultatene kanskje mindre kjent her i landet.Tilsvarende norske undersøkelser er det få av og behandlingspraksis er høyst varierende. I denne artikkelen gjennomgås kort de mest aktuelle svangerskapsrelaterte psykiske lidelser og noen av deres konsekvenser.Behovet for ny forskning understrekes, og spesielt nevnes de store muligheter som foreligger ved en planlagt nyfødtkohortstudie som over to år tar sikte på å inkludere over 100 000 norske fødende kvinner og deres barn. Studien som er bredt anlagt, er initiert av Statens institutt for folkehelse (SIFF) og Medisinsk fødselsregister.</p><p align="left">Oppstart av studien planlegges i siste halvår av 1997.</p><span style="font-family: TimesNewRomanPSMT; font-size: x-small;"><span style="font-family: TimesNewRomanPSMT; font-size: x-small;"><p align="left">Berle JØ, Holsten F.</p></span></span></span><span style="font-family: TimesNewRomanPSMT; font-size: x-small;"><p align="left"> </p></span></span><p align="left"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">Pregnancy related psychiatric disorders. Clinical and epidemiological challenges</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">.</span></span></p><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><em><span style="font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT; font-size: x-small;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT; font-size: x-small;"><p align="left">Nor J Epidemiol</p></span></span></em></span><em><span style="font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT; font-size: x-small;"><p align="left"> </p></span></em></span><strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">ENGLISH SUMMARY</span></span></span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p>Pregnancy-related mental disorders represent a major challenge to modern medicine and the society; illness in this period affects not only the mother or mother-to-be, but also the mother-infant relationship and concerns and influences the entire family. A general overview of pregnancy related psychiatric disorders are given. International knowledge and research is considerable. Few studies in this area are published in Norway, and common guidelines for treatment of these conditions are still lacking. There certainly is a potential for improvement both of clinical practice and services in this field in our country. The authors describe a Norwegian national cohort study starting in 1997 planned as a two year prospective study of all women giving birth, in excess of 100 000 women. This represents a unique opportunity to conduct a wide range of studies of pregnancy related psychiatric illness both in the cohort as a whole and for selected subgroups.</p></span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">1997; </span></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">7 </span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">(1): 111-116.</span></span>

The objectives of this study are to critically map and analyse past and current  discussions, negotiations and social processes that take place and relate to conditions created by living in- or monitoring the World Heritage City Angra do Heroísmo in the Azores, Portugal. Based on ethnographic fieldwork and qualitative interviews with the stakeholders in the city, the purpose has been to study how, and with what result and consequences, contested values, interests, rhetoric and powers are mobilized and made into dynamic forces for these stakeholders. Hence, this thesis gives a chronological presentation of selected issues and discussions, which have been taking place in the city from 1980 to 2012. The first subjects attended to are the 1980 earthquake and the nomination process which led to the inscription of Angra to the World Heritage List in 1983. However, some of the core objectives relate to the implications of living in a World Heritage City, given the preservation provisions which follow such a classified area. The aim has further been to assess the point of departure for the official monitors and their views on monitoring a vibrant historical area. The discussions analysed relate to the predicaments occurring when modern development is set up against preservation. However, the analyses show how policies and preservation ideals change, as well as how powers and authorities are challenged and affected by forces within and outside the “authorized heritage discourse”. Finally, this study has assessed the notions of pride, local attachment and identity among the inhabitants in Angra. The World Heritage Status can trigger a double sense of feelings; on the one side it holds emotions related to pride and recognition, on the other it represents obstacles for living- and developing the city in accordance with the present needs. World Heritage and tourism are closely linked, and this investigation explores how the stakeholders in Angra relate to the possibilities and threats which tourism holds. Angra represents a site where there is a limited influx of tourist, and we can see how most stakeholders speak for a quality-based tourism. In this respect, one could say there is a prevailing consensus among the stakeholders. Finally, this study has assessed the notions of pride, local attachment and identity among the inhabitants in Angra. These sensations are related to the historical cityscape, an environment which also frames personal experiences and processes. The World Heritage Status can trigger a double sense of feelings; on the one side it holds emotions related to pride and recognition, on the other it represents obstacles for living- and developing the city in accordance with the present needs. Angra do Heroísmo is studied for its particularities, yet comparisons made with other studies reveal that the matters and aspects addressed in this thesis can be universal rather than particular.
Avhandlingen er en kritisk kartlegging og analyse av tidligere og pågående diskusjoner, forhandlinger og sosiale prosesser som er relatert til det å leve i og forvalte verdensarvbyen Angra do Heroísmo på Asorene i Portugal. Basert på etnografisk feltarbeid og kvalitative intervjuer med for eksempel innbyggere, kulturminneforvaltningen, politikere og utviklere har formålet vært å forstå hvordan, og med hvilke konsekvenser, ulike verdier, retorikker, interesser og ressurser er mobilisert og gjort til drivende krefter for disse stakeholderne. Avhandlingen gir en kronologisk fremstilling av utvalgte tematikker og diskusjoner fra 1980 og frem til 2012, hvor de første temaene er knyttet til jordskjelvet som rammet byen i 1980, og den påfølgende nominasjonsprosessen til verdensarvlisten som ga Angra do Heroísmo verdensarvstatus i 1983. Et hovedanliggende for denne avhandlingen er problemstillinger knyttet til det å leve i en verdensarvby, med de restriksjoner som følger et klassifisert område. Videre har målet vært å studere myndighetenes- og kulturminnevernets ståsted og deres bevaringspolitikk. I skjæringspunktet mellom hensynet til bevaring og behovet for utvikling oppstår diskusjoner og forhandlinger, og avhandlingen analyserer utvalgte diskusjoner som hovedsakelig er knyttet til utbyggingsprosjekter. Studien viser imidlertid hvordan bevaringsidealer- og politikk endres, og likeledes hvordan myndigheter og autoriteter utfordres av krefter innenfor og utenfor ‘the authorized heritage discourse’. Avslutningsvis gir avhandlingen en analyse av hvilken betydning verdensarvstatusen har for innbyggerne, noe som berører temaene identitet, stolthet og lokal tilknytning. Verdensarven har således en dobbeltsidig størrelse, som på den ene siden trigger følelser som stolthet og annerkjennelse, mens på den andre siden representerer begrensninger og diskusjoner.

Grunnleggende ferdigheter som begrep ble innført i grunnopplæringen i Norge med læreplanreformen Kunnskapsløftet i 2006. De fem grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive, å regne, muntlige ferdigheter, og digitale ferdigheter skal utvikles som fellesoppgave for alle fag i skolen. Forskning viser at det er ulike forståelser av begrepet grunnleggende ferdigheter og at mange lærere tenker i kategorien elementære ferdigheter og at det handler om å lære inn en ferdighet. Det kan være grunn til å anta at ferdighetsbegrepet langsomt er blitt utarmet i vår moderne tid. Kanskje er det slik at fordi det praktiske og håndverksmessige er blitt devaluert de siste tiår, mangler lærere en dyp forståelse av hvordan ferdigheter læres og videreutvikles, og hvilke tenkemåter som kan utvide forståelsen av ferdigheter. Formålet med artikkelen er å bidra i en diskusjon om hva som kan forsterke trangen og viljen til å forbedre ferdigheter. Artikkelen reflekterer over hvordan kvaliteten kan fremmes i utvikling av grunnleggende ferdigheter i skolesammenheng. Teksten drøfter dette spørsmålet med utgangspunkt i teori fra mesterlæretradisjonen. Perspektivene utvides ved teoretikere som Richard Sennett, Donald Schön og Aristoteles. Det ble tydelig i litteraturstudien at klasserommet som et lærende fellesskap med lærere som gir innsatsen og resultatene verdi, er av stor betydning. Kvalitet kan fremmes gjennom refleksjon og en systematisk og gjennomtenkt tilbakemeldingskultur, der det å gjøre feil ses på som en hjelp til mer læring og ikke minst at det i klassefellesskapet verdsettes og gis rom for forskjellighet, ulike mål og ulike mestringsnivåer.