Journal articles on the topic 'Nyore language'

Tulisan ini tentang karya seni pertunjukan “Nyora” yang secara etimologi berasal dari istilah Sunda, yaitu nyora. Dalam Bahasa Indonesia nyora dapat diartikan bersuara dan berbunyi. Dalam karya ini, “Nyora” diartikan sebagai persenyawaan dari aktivitas dan interaksi musikal yang berangkat dari suara lingkungan, kesenian setempat, dan suara batiniah sebagai doa atau persembahan yang ditujukan ke Pernyai atau Dewi Sri dalam dimensi ruang dan waktu. Komposisi musik dibangun atas penelaahan yang berangkat dari dua macam realitas, yakni realitas sosial objektif dan realitas sosial subjektif. Realitas sosial objektif dapat diterjemahkan dari spirit masyarakat dengan latar belakang peladang dan pesawah ketika syukuran panen di lingkungan masyarakat Subang bagian tengah. Realitas sosial subjektif diterjemahkan melalui kesadaran terhadap suara-suara atas realitas yang tampak atau aktivitas sehingga menimbulkan persepsi untuk mencari makna atau nilai lokal di dalam masyarakat.Kata Kunci : Seni Pertunjukan, Pernyai, Realitas SosialABSTRACTThe text is about performing art of “Nyora”. Nyora etymology is if followed by Sundanese language. These are nyora. In Indonesia nyora means voice and sound. Referred by “Nyora” means compound of activity and musical interaction that comes from soundscape, local art, and inmost voice as a prayer or inscription to shown of a Pernyai or Dewi Sri in the dimensions of space and time away. Music’s composition built on review that’s comes of two kind realness, those are; objective social reality is society’s spirit with a background of cultivator or a farmer when the people’s harvest within the society on the Central Subang Region. Subtractive social reality in action or activity. As a result it gives to responses for meaning or value in the local society.Key word : Performing Art, Pernyai, Social Reality

Denne artikel introducerer til den distribuerede sprogtilgang (Distributed Language Approach, DLA). DLA er en sprogvidenskabelig retning, der bygger på nyere udviklinger inden for kognitionsvidenskaben. Ved at anlægge et naturalistisk perspektiv afviser DLA, at der til vores forestilling om ’sprog’ svarer et singulært ontologisk realfænomen. Som alternativ tager DLA udgangspunkt i den særlige menneskelige økologi, herunder i den adfærdskoordination, der finder sted i mellemmenneskelige interaktioner. Denne koordination ses som radikalt heterogen, dvs. betinget af mange faktorer på flere forskellige tidsskalaer (herunder kropslige mikrodynamikker og transsituationelle ressourcer). Dertil kommer, at den er økologisk indlejret, dvs. vævet sammen med menneskets forskelligartede aktiviteter. Artiklen indledes med en gennemgang af, hvordan sprogvidenskaben i sidste halvdel af det 20. århundrede har trukket på kognitionsvidenskaben. Derefter præsenteres og diskuteres de nyere kognitionsvidenskabelige udviklinger, som DLA trækker på, særligt distribueret kognition og økologisk psykologi. Endelig gennemgås DLA med vægt på fem definerende grundantagelser.

The aim of this paper is to try to explain how the Tooro system, which phonologically lacks tone, has come into being, by examining comparatively the tone system of each language itself and also by closely looking at the differences which exist among the Haya, Ankole and Nyoro systems (Kiga data insufficient) in order to look for phonetic reasons of the tone changes.

Denne artikkelen gir en oversikt over norsk og svensk forskning på andrespråksskriving fra det siste tiåret. Tre hovedområder som har generert flere studier og nye perspektiver i de to landenes andrespråksforskning, er skilt ut: 1) Forskning relatert til skolefag, sjangere og registre, 2) Forskning på ordforråd i en skolekontekst, og 3) Flerspråklig bruk i skrift. Disse områdene er eksemplifisert i artikkelen og kontekstualisert teoretisk, og er også relatert til tidligere norsk og svensk andrespråksforskning om tekst og ordforråd. Didaktiske implikasjoner av disse nyere innsiktene diskuteres også. Resultatene i de studiene vi har gjennomgått, viser at det i undervisningen er behov for å arbeide med skriftlig materiale, slik som med lærebøker og modelltekster i forkant av skrivingen, så vel som med ordforrådet. Studiene viser også nytten av flerspråklig bruk i undervisning.Nøkkelord: andrespråksskriving, systemisk-funksjonelt rammeverk, skriving i skolefagene, inndeling av ordforrådet, flerspråklig bruk i skriftRecent research on second language writing in Norway and Sweden, with particular emphasis on minority students’ writing in school subjectsAbstractThis article provides an overview of Norwegian and Swedish research on second language writing from the last decade. Three main areas that have generated several studies and new perspectives in the two countries’ second-language research are identified: 1) Research related to school subjects, genres and registers, 2) Research on vocabulary in a school context, and 3) Multilingual use in writing. These areas are exemplified in the article and contextualized theoretically, and are also related to previous Norwegian and Swedish second-language research on text and vocabulary. Didactic implications of these recent insights are also discussed. The results of the studies we have explored show that in teaching it is essential to work with written material such as textbooks and model texts prior to the writing as well as with the vocabulary. The studies also show the usefulness of multilingual use in teaching.Keywords: second-language writing, systemic-functional framework, writing in school subjects, vocabulary categorization, multilingual use in writing

Folkelige og sociale bevagelser. Nyere forskningsretninger og kvalitative forstaelser[Popular and Social Movements. Recent Research Approaches and Qualitative Interpretations]By Vagn WahlinHowever fascinating Grundtvig himself is as a central figure in 19th century Denmark, we, the citizens of the Third Millennium, have to ask why and how he is also interesting today and how his word, work and influence spread. Part of the answer to that fundamental question lies in the fact that he was the right man at the right place at the right time, with the right tidings to tell some clergymen and many peasant farmers on their dominant, middle size, family farms that they were the core of the nation. But part of the answer is to be found in the fact that his followers managed to elevate him to the influencing position as an inspirer and prophet of a broad popular movement that lasted for generations after his death. This popular, national and Christian movement of the Grundtvigians interacted in the social and political development of more than a hundred years with the other broad popular and ideological movements of Denmark such as the Labour Movement, the more Evangelical movement of the Home Mission, the Temperance movements, the Suffragists and women’s organizations, the associations of the world of sport, the political and youth organizations, etc. They were all active on the local level and soon also on the national level and, from the 1880s and onwards, established more firm organizations and institutions to deal with practical matters such as schools, boy scouts, community houses, soccer stadiums, magazines, newspapers, political associations, trade unions, as well as organized economic and anticapitalistic activities by co-operative dairies, breweries, slaughterhouses, export companies etc. As long as the agrarian sector of society (until around 1960-1970) dominated the national export to pay for the large import of society, that pattern of popular movements, also in the urban industry, influenced most of Danish history and life - and is still most influential in today’s post-modern society.During absolutism (1660-1848), organized social activities and associations were forbidden or strictly controlled. Yet a growing and organized public debate appeared in Copenhagen in late 18th century, followed by literary and semi-political associations amongst the enlightened, urban bourgeoisie. Around 1840 the liberals had organized themselves into urban associations and through newspapers. They were ready to take over the power of the society and the state, but could only do so through an alliance with the peasant farmers in 1846 followed by the German uprising in 1848 by the liberals in Schleswig-Holstein.In Denmark there existed a rather distinct dividing line - economic, cultural, social and in terms of political power - between two dominant sectors of society: Copenhagen, totally dominant in the urban sector, in contrast to the agrarian world, where 80% of the population lived.In the urban as well as in the agrarian sectors of society, the movements mostly appeared to be a local protest against some modernization or innovative introductions felt as a threat to religious or material interests - except for a few cases, where the state wanted an enlightened debate as in the Royal Agrarian Society of 1769. Whether the said local protesters won or lost, their self organization in the matter could lead to a higher degree of civil activity, which again could lead to the spread of their viewpoints and models of early organization. The introduction of civil liberties by the Constitution of 1849 made it more easy and acceptable for the broad masses of society to organize. However, with the spread of organizations and their institutions in the latter part of the 19th century, an ethical and social understanding arose that the power of the organized citizens should be extended from the special or vested interests of the founding group to the benefit of the whole of society and of all classes.So everybody who contributes positively, little or much, to the upholding and development of Danish society should be benefited and embraced by the popular movements. Around 1925 the Labour Movement as the last and largest in number and very influential had finally accepted that ethical point of view and left the older understanding of the suppressed army of toiling and hungry workers. The people, the ‘folk’, and the country of all classes had then been united into ‘Danmark for folket’ (a Denmark o f by and fo r the people).So while a social movement may be an organization of mere protest or vested interests or a short-lived phenomena, a ‘folkelig bevagelse’ (popular movement) became what it was at first - in the understanding of the majority of the Danes, but not in the eyes of the 19th century bourgeois and landowner elite - a positive label. It is still so today, though it is now questioned by many of the more internationally-minded members of the new elite. The word ‘folk’ in the term ‘folkelig bevagelse’ is so highly valued that nearly all political parties of today have included it in their names. For the majority of people, Danish and popular and movements stand for the organized societal activity of those who accept the language, history, culture including religion, landscapes, national symbols, etc. of Denmark and who incorporate all this as a valid part of their self-understanding just as they actively take part in the mutual responsibility for their fellow countrymen. This general attitude is most clearly demonstrated when it is severely breached by some individual or group.With the addition of the Church and the Christian dimension, we have what is the essence of Grundtvig’s heritage. Without this source of inspiration, the popular movements up to a generation ago would have been different and perhaps of less importance, and without the popular movements, Grundtvig’s influence would have been less important in Denmark of the last hundred years. We may best understand this as a process of mutual dependency and of a mutual societal interaction.

Denne artikel er en retsfonetisk undersøgelse i hvordan telefoniske båndpasfiltre påvirker talesignalet, med særligt fokus på dansk /t/. Der fokuseres særligt på tre forskellige slags telefoniske forbindelser: fastnetforbindelser; VoLTE, som er det mest moderne telefonsignal og benyttes i nyere smartphones; og AMR, som stadig benyttes i det meste mobiltelefoni, og som ved dårlig dækning leverer et dårligere signal end fastnetforbindelser. Artiklen viser hvordan der er variation i udtalen af dansk /t/ som potentielt kan bruges til at identificere en specifik taler, f.eks. i retsfonetisk sammenhæng. Tre forskellige kilder til /t/-variation præsenteres: regiolektal variation, variation i udtalen af fremmedsprog, og idiolektal variation blandt talere af rigsdansk. For alle disse variationskilder vises det hvordan de forskellige telefoniske forbindelser påvirker talesignalet, og særligt hvordan fastnet- og AMR-forbindelser udvisker meget af variationen fordi disse forbindelser ikke bærer særligt høje frekvenser. De parametre, som en retsfonetiker ville kigge på i en optagelse af høj kvalitet, vil altså ofte ikke være tilgængelige i en optaget telefonsamtale. Artiklen foreslår til sidst nogle andre parametre i talesignalet som kan være værd at kigge på, hvis man leder efter variation i /t/-udtale i en telefonoptagelse.

SamandragKorleis kan funksjonell grammatikk skape grunnlag for djupnelæring i norsk-faget? I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk, og ein gjennomgang av nyare lærebøker retta mot lærarstudentar viser at ein framleis i stor grad held fast på dette skiljet. Dei tilrådde grammatiske termane til bruk i skuleverket bygger på ein strukturalistisk og dels generativ grammatikktradisjon der tekstar blir sett på som uinteressante som studieobjekt. I læreplanen i norsk er det derimot nettopp tekstar som er det sentrale, og det er såleis lite samsvar mellom teoretisk tilnærming til det grammatiske systemet og vektlegginga av grammatikken som metaspråk for arbeid med tekst i læreplanen. Funksjonell grammatikkundervisning er ikkje det same som funksjonell grammatikkteori, og i artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet til grunn for arbeidet med grammatikk i skulen. I funksjonell grammatikk ser ein språksystemet og tekstlege realiseringar av systemet som to sider av same sak, og ein vil såleis ha eit betre grunnlag for å sjå ulike delar av faget i samanheng. Med ei djupare forståing for tydinga til språklege kategoriar vil ein også skape større potensial for overføring av kunnskap mellom ulike teksttypar og mellom ulike språk.Nøkkelord: funksjonell grammatikk, metaspråk, djupnelæringFunctional grammar as metalanguage in school– an opportunity for deep learning when working with language and textAbstractHow can functional grammar create a foundation for deeper learning in Norwegian studies? In Norwegian schools, there is a long tradition for distinguishing clearly between the language system and language in use, and a review of newer textbooks for teacher students shows that this approach is still valid. The officially recommended grammatical terminology for use in schools is based on a structuralist and partly generative grammar tradition in which texts are seen as uninteresting as objects of study. In the curriculum, on the other hand, texts are the most central objects of study, which means that there is little harmony between the theoretical approach to the grammatical system and the emphasis on grammar as metalanguage for work with texts in the curriculum. Functional grammar teaching is not the same as functional grammar theory, and in the article it is argued for a functional approach to the language system as a basis for the teaching of grammar in schools. In functional grammar, the language system and textual realisations of the system are two sides of the same coin, and it therefore provides a good basis for seeing connections between different subject areas. With a deeper understanding of the meaning of language categories, one will also create greater potential for transferring knowledge between different text types and between different languages.Keywords: functional grammar, metalanguage, deep learning

Danske børn, der opvokser med en specifik sprogforstyrrelse (SLI), har hidtil ikke været udforsket. I følgende artikel præsenterer vi først en introduktion til de kendte karakteristika for en sprogforstyrrelse. Vi gennemgår derefter forskningslitteratur, som påpeger muligheden af, at børn, der opvokser med en sprogforstyrrelse, ikke kun har problemer med at tilegne sig sprog, men også har problemer med arbejdshukommelsen. Netop problemer med arbejdshukommelsen er for nylig foreslået som en mulig klinisk markør for SLI. I alt 36 børn i alderen 6;5 mdr. deltager i studiet; 18 børn som er henvist pga. sprogproblemer og 18 typisk udviklende alders-matchende (TU) børn. Alle børnene blev undersøgt via en række sproglige og kognitive opgaver; ekspressivt ordforråd (Viborg), Test of Receptive Grammar-2, via nonverbale IQ opgaver (billedudfyldning og terningmønster), samt via en række arbejdshukommelsesopgaver (talspændvidde og Competing Language Processing Task (CLPT)). Resultaterne viser, at SLI-børnenes præstation ved de sproglige opgaver som forventet var lavere end for den alders-matchede gruppe. Deres præstation ved nonverbale IQ-test og to af arbejdshukommelsesopgaverne (talspændvidde og sandt/falsk-delprøven af CLPT’en) var ikke signifikant anderledes end for den aldersmatchede kontrolgruppe. Derimod var der en signifikant forskel mellem gruppernes præstation på genkaldelsesdelen af CLPT’en, hvor de typisk udviklende børn var bedre end SLI-børnene. Vi fandt endvidere signifikante associationer mellem den typisk udviklende gruppes præstation på TROG -2 og talspændvidde, men ikke-signifikante associationer for SLI-gruppen. Omvendt fandt vi signifikante associationer mellem TROG -2 og CLPTgenkaldelse for SLI-gruppen, men ikke for TU-gruppen. Denne disassociation giver støtte til nyere forskning, som påpeger, at SLI-børn har problemer med nogle dele af arbejdshukommelsen. Resultaterne diskuteres i forhold til forskellige typer psykologisk intervention over for gruppen af børn med SLI.

<p class="MsoNormal"><strong style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: &quot;Times New Roman&quot;; mso-ansi-language: DA;">Resum&eacute;</span></strong></p> <p class="MsoNormal"><span style="line-height: 21px; font-family: 'Times New Roman';">Artiklen diskuterer den &rdquo;grundsp&aelig;nding&rdquo; mellem det nationale og det globale, som kulturarven som begreb og konkret praksis finder betydning i. Et indledende eksempel fra forfatterens feltarbejde ved den historiske slagmark Dybb&oslash;l lige nord for den dansk/tyske gr&aelig;nse demonstrerer, hvordan steder og h&oslash;jtideligheder, der tidligere blev opfattet som st&aelig;rkt nationale, i stigende grad tilskrives transnationale eller s&aring;gar universelle v&aelig;rdier. Herefter sporer og diskuterer forfatteren forbindelserne mellem national identitet, ark&aelig;ologien og kulturarven, med reference til 1800tallets nationalromantiske vending. S&aelig;rlig opm&aelig;rksomhed tildeles den tyske pr&aelig;romantiker Johann Gottfried Herder (1744-1803), hvis tanker om sammenh&aelig;ngen mellem folk, nation og kultur fik afg&oslash;rende betydning for toneangivende danske skikkelser som Adam Oehlenschl&auml;ger og N.F.S. Grundtvig. Forst&aring;elsen af kulturarven, som voksede frem i 1800-tallets Danmark, var knyttet til erfaringen af den krisestemning, som blandt andet tabet af Norge 1814 og de slesvigske krige 1848-51 og 1864 hensatte nationen i. Dansk kultur og kulturarv blev opfattet som noget grundl&aelig;ggende skr&oslash;beligt og truet, en pr&aelig;mis som stadig kendetegner megen kulturarvspraksis.</span></p> <p class="MsoNormal" style="line-height: 16.0pt; mso-line-height-rule: exactly; tab-stops: 17.0pt;"><span style="font-family: &quot;Times New Roman&quot;; mso-ansi-language: DA;">Men parallelt med denne grundl&aelig;ggende nationale konnotation i kulturarvsbegrebet peger forfatteren p&aring; nutidige bev&aelig;gelser, som peger i en tilsyneladende modsat retning, hvor genstande, steder, monumenter og traditioner i stigende grad s&oslash;ges knyttet til universelle og kosmopolitiske dagsordner og medf&oslash;lgende v&aelig;rdis&aelig;t, som det ses mest rendyrket hos UNESCO. Artiklen diskuterer den nyere universalistiske kulturarvst&aelig;nkning gennem en kritisk analyse af UNESCOs verdensarvsbegreb. Der argumenteres for, at man under<span style="mso-spacerun: yes;">&nbsp; </span>verdensorganisationens diplomatiske og inkluderende sprogbrug aner en relativistisk og romantisk kulturforst&aring;else, der p&aring; paradoksal vis fastholder de enkelte &rdquo;communities&rdquo; og kulturer i afsondret og ubrydelig specificitet.</span></p> <p class="MsoNormal" style="line-height: 16.0pt; mso-line-height-rule: exactly; tab-stops: 17.0pt;"><span style="font-family: &quot;Times New Roman&quot;; mso-ansi-language: DA;">Artiklens analytiske strategi er at adressere relationerne og sp&aelig;ndingerne mellem de nationale og globale forst&aring;elser og niveauer, og at unders&oslash;ge de lag af fortolkning og forhandling, som er med til at fylde kulturarven med mening og v&aelig;rdi. Overordnet er ambitionen at s&aelig;tte sp&oslash;rgsm&aring;lstegn ved relevansen af kategoriske opdelinger af kulturarv i geografiske trin eller koncentriske cirkler, opdelt i fx lokale, nationale og globale niveauer, og i stedet sl&aring; til lyd for en kulturanalyse, der interesserer sig for, hvordan s&aring;danne kategorier fremelskes, forhandles og f&aring;r effekt.</span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family: &quot;Times New Roman&quot;; mso-ansi-language: DA;">&nbsp;</span></p>

Forskningen, som gjerne må identifisere seg med et prosjekt som «klarspråk», lever av gode spørsmål og må forholde seg kritisk til sitt emne. Artiklene i Klarspråk-nummeret av det nordiske vitenskapelige tidsskriftet Sakprosa (Vol. 7, nr. 2 (2015)) som meget kort presenteres her, har det til felles at de nettopp er kritiske: Klarspråksrådene savner språkog tekstvitenskapelig belegg, demokratibegrunnelsen for klarspråk forvitrer, offentlige verdidokumenter forvirrer, juridiske EU-oversettelser mangler mottakerbevissthet, og et prisvinnende standardbrev kan være vanskeligere å forstå enn brevet det skulle erstatte. SummaryIt is laudable when scientific researchers identify themselves with projects such as the plain language campaign. Good, and even enthusiastic, questions are what good science and research live by, but still the researchers’ basic attitude should be critical towards their subject. The articles in the Plain Language issue of the online journal Sakprosa (English summaries are available) share such a critical attitude, as they conclude that plain language guides lack linguistic and textological evidence; the democratic basis for plain language campaigns is disintegrating; public mission statements confuse; EU legal translators do not consider the readers of their texts; and an acclaimed standard letter from an official body may turn out to be more difficult to understand than its predecessor.

Vores fejrede fysiker H.C. Ørsted var også aktiv som ordmager og skabte flere tusind nye danske ord, såvel videnskabelige som almene. Ørsteds nyord har utvivlsomt sat varige spor i det danske sprog − men hvilke, hvor mange og hvor dybe? Det undersøger vi i denne artikel. Først præsenteres Ørsteds ordstof og hans principper for orddannelse, i en historisk kontekst; derefter udvikles et kvantitativt mål for ords kognitive identitet i et levende sprogsamfund, og på dette grundlag gives et samlet billede af Ørsteds indflydelse på nudansk. Til slut samles temaer og resultater op i en diskussion om modellering af en sprogtilstand − om de formelle metoders begrænsninger, men også om deres uudnyttede muligheder i den nyeste lingvistiks tjeneste.

ResuméFormelle institutionelle kategoriseringer af småbørns sproglige udvikling analyseres i denne artikel dels som et udtryk for bestemte teoretiske positioner og faglige traditioner i måden at betragte sprog og sproglig udvikling på, og dels som normative faglige og politiske perspektiver på, hvordan børns sproglige udvikling bør forstås og forløbe. En analyse af de skiftende kategoriseringer udgør derfor et produktivt omdrejningspunkt for at belyse centrale udviklingsprocesser i rammesætningen af det sprogpædagogiske arbejde i dagtilbud. I artiklen identificeres tre forskellige tilgange til sproglig kategorisering af småbørn inden for dagtilbudsområdet. Artiklen trækker bredt på analyser af lovgivning, faglige diskurser, sproglige testmaterialer og på fremtrædende, nyere programmer og koncepter, der sigter mod at udvikle småbørns sprog. AbstractIn this article, formal institutional categorizations of young children’s language development are analyzed in two ways. Partly as an expression of certain theoretical positions and academic traditions in the way language and language development are considered, and partly as a normative academic and political perspective on how children’s language development should be understood and proceed. Therefore an analysis of the changing categorizations of young children’s language development is a productive focal point to highlight key development processes around the framing of the language work in day care. The article identifies three different approaches to linguistic categorization of young children in day care drawing broadly on analyzes of legislation, academic discourses, linguistic test materials and prominent, newer programs and concepts that aim to develop young children’s language.

Mette Moestrup og Ursula Andkjær Olsen er højprofilerede skikkelser i nyere dansk lyrik, og som sådan spiller de også en central rolle i Susanne Kemps “Skoven, loven og løgnen. Ikke-læsninger af poesistykker af Pia Juul, Mette Moestrup ogUrsula Andkjær Olsen”, hvor der sættes fokus på den sprogligt fornyende tendens i poesien efter år 2000 og præsenteres en ikke-læsning i den forstand, at det er teksternes sproglige greb, der vægtes, frem for traditionelle læsningers mere indholdsfokuserede optikker.Susanne Kemp: “The Woods, the Law, and the Lie. Non-Readings of Poetry by Pia Juul, Mette Moestrup, and Ursula Andkjær Olsen”Contemporary poetry is mostly described in correlation with reality and the world that surrounds us. The article considers and examines poems by Pia Juul, Mette Moestrup, and Ursula Andkjær Olsen in a different perspective; their innovative use of language. Thus, this study demonstrates how poetry in the 21st century isespecially characterized by language features that are closer to spoken Danish than to traditional poetic language. In the examination of Helt i skoven the article points out how Pia Juul uses the woods to create a poetic space. In the analyses of kingsizethe article argues that Mette Moestrups text acts on several linguistic levels. In the examination of Ægteskabet mellem vejen og udvejen the article shows how Ursula Andkjær Olsen changes the concept of “lie” into a textual “truth”.

Artikkelen presenterer resultater fra en studie om praksislæreres doxa. Gjennom en Mixed Methods-studie gis innsikt i hvordan barnehagelærere (praksislærere) snakker om hvordan, når og hvorfor de observerer. Analyse av praksislæreres italesettelser gir innsikt i diskursive vilkår praksisstudier gir for studenters læring om observasjon. Studien indikerer et brudd mellom barnehagelærerutdanningens mål og undervisning og praksislærernes bruk av og begrunnelser for observasjon. Studien viser at barnehagelærere oppgir samspill barn -barn og språk som hovedfokus i observasjonsarbeidet, mens barns medvirkning ikke oppgis som fokus. Videre viser studien at praksislærere i svært liten grad bruker systematisk og skriftlig observasjon i det daglige arbeidet. De oppgir mangel på tid som årsak til dette. Forfatterne reiser spørsmål om hvorvidt dette også kan skyldes mangel på nyere metodekunnskap.This article presents results from a study of in-service teachers’ doxa; how they talk about use and reasons for observation in kindergarten. The study provides new knowledge about the lack of coherence between kindergarten teacher education and in-service education. Through a Mixed Methods study we gain insight into how in-service teachers explain how, when and why they observe. Analysis provides insight into the discursive conditions for student learning about observation. The study reveals two main topics for in-service teachers’ observations: interplay between children and language development; however they do not include children’s right to influence. Moreover, the study shows that systematic written observations in everyday work seldom is done due to lack of time. The authors raise the question if another reason could be lack of new methodological knowledge.