Bibliographies: 'Næringsstoffer'

1

Mosdøl, Annhild, Gerd Holmboe-Ottesen, Lars Johansson, Kari Solvoll, Elin Bjørge-Løken, and Dag S. Thelle. "Contributions of food categories to absolute nutrient intake and between-person variation within a representative sample of 2677 Norwegian men and women." Norsk Epidemiologi 10, no. 1 (November 5, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v10i1.511.

Full text

Abstract:

ABSTRACTSemi-quantitative food frequency data from a nation-wide, representative sample of 2677 Norwegianmen and women were analysed to identify food categories contributing most to absolute intake andbetween-person variation in intake of energy and nine nutrients. The 149 food categories in the questionnairewere ranked according to their contribution to absolute nutrient intake, and categories contributingat least 0.5% to the average absolute intake were included in a stepwise regression model. Thenumber of food categories explaining 90% of the between-person variation varied from 2 categories forb -carotene to 33 for a-tocopherol. The models accounted for 53–76% of the estimated absolute nutrientintakes. These analyses present a meaningful way of restricting the number of food categories inquestionnaires aimed at capturing the between-person variation in energy or specific nutrient intakes.NORSK SAMMENDRAGSemikvantitative matvarefrekvensdata fra et landsrepresentativt utvalg av 2677 norske menn og kvinnerble analysert for å identifisere de matvarekategoriene som bidro mest til absolutt inntak og til variasjoni inntak mellom individer for energi og ni næringsstoffer. De 149 matvarekategoriene ble rangert iforhold til deres bidrag til inntaket av et næringsstoff, og de kategoriene som bidro med minst 0,5% avgjennomsnittlig inntak ble inkludert i en trinnvis regresjonsmodell. Antallet kategorier som forklarte90% av variasjonen mellom individer varierte fra 2 kategorier for b-karoten til 33 for a-tokoferol.Modellene inkluderte 53–76% av det estimerte absoluttinntaket av næringsstoffene. Disse analysenepeker på en meningsfylt måte å redusere antall kostspørsmål i spørreskjema som er rettet mot å fangeopp variasjonen i inntak av energi og utvalgte næringsstoffer mellom personer.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

2

Rimestad, Arnhild Haga, Elin Bjørge Løken, and Astrid Nordbotten. "Den norske matvaretabellen og beregningsdatabasen ved Institutt for ernæringsforskning." Norsk Epidemiologi 10, no. 1 (November 5, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v10i1.509.

Full text

Abstract:

SAMMENDRAGOpplysninger om matvarers innhold av energi og næringsstoffer er nødvendig i mange sammenhenger –for overvåking av kostholdet i ulike befolkningsgrupper, for studier av sammenhenger mellom kosthold,livsstil og helse, ved veiledning, undervisning og opplysning om et helsemessig godt kosthold. De flestevestlige land har en trykt matvaretabell som viser næringsinnholdet per 100 g matvare for etrepresentativt utvalg av de vanligste matvarene. Ved næringsberegning av kostholdsundersøkelser brukessom regel spesialtilpassete beregningsdatabaser, disse har ofte ikke-publiserte data i tillegg. Kvaliteten påden beregningsdatabasen som benyttes ved bearbeiding av kostholdsundersøkelser kan ha avgjørendebetydning for resultatene. Det er viktig at den databasen som benyttes blir omtalt i metodeavsnittet nårarbeidet publiseres. Matvaremarkedet endres stadig, fokus rettes mot nye næringsstoffer og analysemetodeneforbedres. Matvaretabellene og databasene må derfor revideres kontinuerlig. Næringsstoffinnholdet imatvarer varierer med sort, rase, fôring, dyrkingsbetingelser, lagring, transport, bearbeiding, oppskrifterog tilberedningsmetode. Siden mange av disse faktorene er forskjellig i forskjellige land, er det nødvendigå ha egne nasjonale matvaretabeller og databaser. For importerte matvarer kan det være forsvarlig å låneutenlandske verdier gitt at varen er av samme type, at håndteringen er lik og at næringsstoffdefinisjonerog analysemetoder er sammenlignbare. Det er viktig å fortsette det internasjonale samarbeidet med ågjøre tabellverk i ulike land sammenlignbare. Dette er en av forutsetningene for at resultatene frakostholdsundersøkelser i ulike land kan sammenlignes.Rimestad AH, Løken EB, Nordbotten A. The Norwegian food composition table and the database fornutrient calculations at the Institute for Nutrition Research. Nor J Epidemiol 2000; 10 (1): 7-16.ENGLISH SUMMARYFood composition data are needed for diet surveillance of the population, for epidemiological studies ofdiet, health and lifestyle relationships and for councelling, teaching and information about how to obtain ahealthy diet. The current edition of the Norwegian food composition table presents data on energy andnutrient content for 882 foods. Only 23 % of the table values are based on analytical work fromNorwegian laboratories, 28 % are calculated from recipes, 20 % are borrowed from other tables, 13 % areimputed from similar foods and 16 % are missing. Most of the values refer to raw foods. A number ofborrowed and estimated values from other sources as well as recipes for cooked foods have been addedby the Institute for Nutrition Research at the University of Oslo to their database for nutrient calculationsin dietary surveys. In this article we describe the procedures for sampling of foods to be analysed, howthe analytical results are compiled and what factors are used to account for vitamin losses in recipe calculation.Resources for continuous revisions of the Norwegian food composition table are needed as theusers focus on new food components, the analytical methods are improved and the food market as well asthe dietary habits of the population change over time.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

3

Jacobsen, Bjarne Koster, and Hugo Nilsen. "High education is associated with low fat and high fibre, beta-carotene and vitamin C - Computation of nutrient intake based on a short food frequency questionnaire in 17,265 men and women in the Tromsø Study." Norsk Epidemiologi 10, no. 1 (November 5, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v10i1.515.

Full text

Abstract:

ABSTRACTEducational level has been correlated to the intake of several nutrients. In a population-based studyincluding 17,265 men and women aged 25-69 years, the intake of nutrients were calculated based on 37questions about food habits. In this paper, we present results from the dietary survey with emphasis onthe relationships between dietary habits and educational level. Compared to subjects with low formaleducation, subjects with high educational level have less fat in their diet and more dietary fibre, betacarotene,vitamin C and alcohol (p-value for linear trend < 0.001). Our results confirm that high educationis associated with healthy food habits and relatively higher alcohol consumption. There is a need forefforts in order to change the food habits of the less educated.NORSK SAMMENDRAGPersoner med lang utdanning har ofte et bedre kosthold enn personer med kortere utdanning. I denneundersøkelsen har vi estimert inntaket av en rekke næringsstoffer basert på 37 spørsmål om kostvanersom ble stilt til personer som tok del i Tromsø-IV-undersøkelsen (1994/95). Vår studie inkluderer 17 265menn og kvinner i Tromsø i alderen 25-69 år. Vi presenterer resultater fra denne kostholdsundersøkelsenmed vekt på relasjoner mellom kostvaner og utdanningslengde. Sammenlignet med personer med kortformell utdanning, har personer med lang utdanning mindre fett i kosten og høyere inntak av fiber, betakaroten,vitamin C og alkohol (p < 0.001). Resultatene bekrefter at personer med lang utdanning har ethelsemessig gunstigere kosthold, men et høyere alkoholinntak, enn personer med kort utdanning.Funnene understreker behovet for målrettede tiltak for å utjevne sosiale forskjeller i kostvaner i Norge.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

4

Lande, Britt, Lene Frost Andersen, Anne Bærug, Kerstin Trygg, Kari Lund-Larsen, and Gunn-Elin Aa Bjørneboe. "Valg av metode for en landsrepresentativ undersøkelse av kostholdet blant sped- og småbarn i Norge - Spedkost og Småbarnskost." Norsk Epidemiologi 10, no. 1 (November 5, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v10i1.513.

Full text

Abstract:

SAMMENDRAGI 1998-99 er den første landsrepresentative kostholdsundersøkelsen blant spedbarn og småbarn gjennomført i Norgefor å beskrive kostholdet blant barn opp til 2 års alder og relatere kostvanene til de kostanbefalingene som gis.Inntaket av både næringsstoffer og fremmedstoffer skal beregnes. Undersøkelsen inngår i Statens råd for ernæringog fysisk aktivitet (SEF) sitt system for kartlegging av kostholdet i den norske befolkningen, og er et samarbeidmellom SEF, Statens næringsmiddeltilsyn, Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo og Statistisksentralbyrå. Hovedmålet er å øke kunnskapen om kostholdet til spedbarn og småbarn i Norge, for å få et bedregrunnlag for å fremme et godt kosthold og forebygge kostholdsrelaterte helseproblemer i denne aldersgruppen.Semikvantitative matvarefrekvensskjema ble vurdert å være den beste metoden å benytte. Det ble utviklet 3 forskjelligeselvadministrerte matvarefrekvensskjema (optisk lesbare) for å kartlegge kostholdet blant 6, 12 og 24 månedergamle barn. Bilder av matporsjoner ble inkludert som hjelp til å bestemme mengder. Frekvensskjemaene ble sendtpr. post til mødrene av et landsrepresentativt utvalg av 3000 6 måneder gamle barn. De samme barna ble fulgt oppved 12 måneders alder ved at barnas mødre da mottok et nytt frekvensskjema (Spedkost). Videre ble et frekvensskjemasendt mødrene til et landsrepresentativt utvalg av 3000 24 måneder gamle barn (Småbarnskost). Data forbarnas vekt og lengde ble samlet inn i samarbeid med landets helsestasjoner. Det er gjennomført en pilotundersøkelsefor å prøve ut frekvensskjemaene og undersøkelsesopplegg. Videre blir frekvensskjemaene validert mot veidregistrering over 7 dager. Datainnsamlingen ble avsluttet i juli 1999, og rapporter fra undersøkelsen er ventet i år2000. Hensikten med artikkelen er å beskrive metoden og begrunne valg av metode for Spedkost og Småbarnskost.Lande B, Frost Andersen L, Bærug A, Trygg K, Lund-Larsen K, Bjørneboe G-EAa. Development of a method ENGLISH SUMMARYIn 1998-99 the first Norwegian national dietary survey among infants and children was conducted in order to describethe dietary habits among children up to the age of 2 years, and to relate these habits to the dietary recommendations.Intakes of both nutrients and non-nutrients will be estimated. The survey is part of the national foodsurveillance system in Norway, and is a collaboration between the National Council on Nutrition and PhysicalActivity, the Norwegian Food Control Authorities, the Institute for Nutrition Research (University of Oslo) andStatistics Norway. The main objective is to increase the knowledge about dietary habits among Norwegian infantsand young children in order to promote a healthy diet and prevent diet-related health problems in this age group. Aself-administered semi-quantitative food frequency questionnaire was considered the best method. Three questionnaireswere developed to assess dietary intake among 6, 12 and 24 months old children. Pictures were includedto help with decisions of portion sizes. The semi-quantitative food frequency questionnaire (FFQ) was distributed tothe mothers of a national representative sample of 3000 6 months old infants. This cohort of infants was followed upat 12 months of age, when their mothers received a new FFQ (Spedkost). Furthermore, a FFQ was distributed to themothers of a national representative sample of 3000 24 months old children (Småbarnskost). Data on weight andlength were collected in cooperation with the child health centres. A pilot study was conducted in cooperation withthe child health centres to test the questionnaires and study design. Furthermore, the questionnaires are validatedagainst 7 days weighed record of food intake. The data collection was closed in July 1999, and reports of the surveyare expected in 2000. The purpose of this article is to describe the method and discuss the choice of method for thenational dietary survey among infants and young children – Spedkost/Småbarnskost.Nor J Epidemiol 2000; 10 (1): 43-50.for use in a national representative dietary survey among Norwegian infants and children –Spedkost/Småbarnskost.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Contents

Academic literature on the topic 'Næringsstoffer'

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Journal articles on the topic "Næringsstoffer"

Books on the topic "Næringsstoffer"