Academic literature on the topic 'Politiska prioriteringar'

Från politiskt håll finns idag en tydlig politisk intention att studenter med funktionshinder ska inkluderas i högskolornas och universitetens utbildningar. Denna artikel tar upp vad som hindrar respektive möjliggör att dessa politiska intentioner om tillgänglighet och mångfald implementeras i undervisningen. Analysen baseras på en fallstudie av en samhällsvetenskaplig institution vid ett svenskt lärosäte och frågeställningarna handlar om lärarna vill, förstår och kan implementera dessa intentioner. I studien framgår att även om det finns en tydlig vilja hos lärarna och den administrativa stödpersonalen att dessa studenter ska kunna delta i och tillgodogöra sig utbildningen, råder det ingen samsyn kring varför det är viktigt med en mångfald i studentpopulationen. Det pedagogiska stöd som finns tillgängligt för enskilda studenter anses vara värdefullt men inte särskilt flexibelt. Den mer generella anpassning lärarna gör av undervisningen beskrivs som viktig men tidskrävande. Förståelsen för studenters behov grundas mer på personliga erfarenheter hos lärarna än på en pedagogisk diskussion mellan kolleger på arbetsplatsen. Att göra anpassningar och delta i en pedagogisk diskussion tar tid och kräver prioriteringar. Här får undervisningen ofta stå tillbaka till förmån för den forskningsrelaterade verksamheten.

De politisk ansvarlige i EU er begyndt at understrege vigtigheden af beskæftigelse sent i livet, og begrebet 'aktiv aldring' er begyndt at tage form og betragtes som noget, der skal prioriteres højt politisk. Hovedsigtet med denne artikel er at forklare, hvorfor denne prioritering haster, og hvorfor den er vigtig. Først og fremmest skitserer artiklen de fem vigtigste årsager til, at de politisk ansvarlige fokuserer på ældres beskæftigelse. Der bliver herefter argumenteret for, at aldersdiskrimination udgør en hindring for at finde beskæftigelse sent i livet. Endelig beskriver artiklen nogle eksempler på tiltag, som EU-regeringer allerede har gjort i forhold til gradvis tilbagetrækning fra arbejdsmarkedet og den tilhørende politik om aktiv aldring.

I norsk samanheng har prioriteringa av den demokratiske medborgaropp-sedinga i skulen gradvis blitt sterkare. I 2015 kom Ludvigsenutvalet med sin sluttrapport, Fremtidens skole (NOU, 2015: 8), og året etter Melding til Stortinget 28, Fag – Fordypning – Forståelse (Kunnskapsdepartementet, 2016). Begge signaliserer at demokrati og medborgarskap skal vera eit prioritert, tverrfagleg område. Desse endringsforslaga reiser spørsmålet om kva for demokratisk oppseding vi i norsk skule er på veg mot. Demokratisk danning er ikkje ein eintydig storleik. Demokratisk deltaking vil ta ulike former i ulike institusjonelle kontekstar, og det er derfor eit viktig spørsmål kva arenaer for deltaking medborgaroppsedinga skal peika på. Viktige spørsmål er også om deltakinga skal vera kritisk orientert, eller om den skal avgrensa seg til effektiv problemløysing innanfor kjende rammer. Er deltaking forstått som individuell åtferd eller krev det sosiale og politiske rørsler? Denne artikkelen vil, med utgangspunkt i ein statsvitskapleg tradisjon, gjera greie for slike ulike forståingar av kva for deltaking som er mogeleg kor, og drøfta endringsforslaga i denne samanhengen. Artikkelen konkluderer med at endringsforslaga peikar i retning av ei avpolitisert og individualisert politisk oppseding.Nøkkelord: politisk sosialisering, demokratipolitikk, samfunnsfagdidaktikk, medborgaroppseding A changed citizenship education?AbstractDemocratic citizenship education has become an even more important policy objective for Norwegian compulsory education. A recent expert commission (NOU, 2015: 8) and a governmental white paper (Kunnskapsdepartementet, 2016) discuss how democratic citizenship education can be strengthened. Do these proposals represent a change in Norwegian democratic citizenship education? Of particular importance is what kind of democracy the proposals favour. What participatory arrangements and institutions should students be introduced to? Will a critical perspective be encouraged? Is participation something invididual or is it a collective? This article discusses the proposals in relation to these questions and concludes that Norway seems to be headed towards an individualised, de-politicised citizenship education.Keywords: political socialisation, democratic governance, social studies didactics, citizenship education

I artiklen analyseres partsinddragelsen i Flere i arbejde og den beskæftigelsespolitiske del af Strukturreformen. Både den politisk-administrative og den korporatistiske arena har været anvendt i beslutningsprocesserne, om end i varierende omfang. Parternes indflydelse er alt i alt ikke væsentligt reduceret i forhold til situationen i 1990'erne. Der er snarere tale om en fortsættelse af en tendens hen imod svagere partsindflydelse i politikformuleringen, men fortsat stærk påvirkning i dagsorden- og politikfastsættelsen. Beskæftigelsesministeriet følger i stigende grad en strategi, hvor indledende øvelser og analysearbejde forberedes af embedsmænd i en relativ lukket proces og parterne først bliver involveret (enkeltvis og overvejende uformelt), når ministeriet har sine prioriteringer vedrørende overordnede mål og midler klarlagt. Indfl ydelse på reformer er derfor ikke i samme omfang som tidligere noget parterne får, men noget de i stigende grad må forsøge at ta'.

De sidste 20 års diskussion af den kognitive økonomi er i dag afløst af diskussionen om udviklingen af en affektiv økonomi. Er det nye globale forretningsgrundlag blevet det immaterielle arbejde med at producere og regulere affekter? Gennem medier, markedsføring og management og i velfærdsopgaver som uddannelse, sundhed og social sikring. Opgaver, der i Norden i det 20. århundrede overvejende er blevet varetaget af kvinder i familierne og de offentlige institutioner. Artiklens udgangspunkt er Michael Hardts kombination af kritisk teori og poststrukturalistisk kønsforskning og beskriver, hvordan det affektive arbejde i dag organiseres globalt på måder, der grundlæggende udfordrer den nationalstatslige velfærdsorganisering. Ændrede politiske og økonomiske vilkår betyder nye muligheder for højtspecialiseret professionelt arbejde, der kan udvide menneskers livskapacitet næsten uendeligt, men også intensivering, prioritering og selektion af klienter. Fremtidens stridspunkt inden for velfærd bliver spørgsmålet om adgang til omsorg. Det 21. århundredes store spørgsmål bliver ikke frigørelse – at komme UD – men adgang – at komme IND – på de arenaer, hvor diverse dele af sind og krop kan udfoldes og udvikles. Hvem besidder de adgangstegn – koder og kort, diagnoser og diplomer – der giver mulighed for at modtage og udøve det excellente? Og hvem gør ikke? Liv og død bliver på nye måder en politisk beslutning. ENGELSK ABSTRACT: Katrin Hjort: Affective Labor and Access to Care The last 20 years’ discussion of the cognitive economy has been sidestepped by a discussion of an affective economy. Are immaterial labor production and regulation affects in fields such as media, marketing and management and in welfare tasks as education, social security and health service the new platform for global business? In the Nordic countries these tasks have largely been carried out by women in families and public institutions as respectively informal and formal labor. This article draws on Michael Hardt´s combination of critical theory and poststructuralist gender research, and describes how affective work is organized globally today in ways that fundamentally challenge the organization of welfare at the national level. Changing conditions mean new opportunities for highly specialized professional work, which can extend the human life capacity almost indefinitely, but can also result in prioritization and selection of clients. The crucial issue for the future is “access to care”. The big question of the 21.century is not freedom – how to get OUT – but access – how to get IN – to the arenas where various parts of mind and body can be unfolded. Who has the access cards – codes and cards, diagnoses and diplomas – which allow them to receive and exercise the excellence? And who does not? Life and death are becoming political decisions in new ways. Key words: Affective work, affective economy, globalization in welfare, access to excellence.

Denne artikel undersøger, hvordan politiske beslutningstagere diskursivt har positioneret Danmark i relation til Arktis, som i dag er én af regeringens højeste udenrigspolitiske prioriteringer. Analysen viser, hvordan diskursen i perioden 2006-2020 har gennemgået flere skift, der hver især vægter de eksterne ambitioner i regionen og de interne hensyn i rigsfællesskabet på forskellig vis. Fra udelukkende at fokusere på det dansk-grønlandske forhold betonede man senere i stedet det regionale udsyn. Det indebar, at Danmarks autoritet blev fremhævet, mens de to andre rigsdeles internationale agens blev nedtonet. I takt med en mere eksplicit erkendelse af, at rigsfællesskabets sammenhængskraft er forudsætningen for Danmarks status som en arktisk stat, er Færøerne og Grønlands betydning blevet mere anerkendt. Det har resulteret i stadig større enighed på tværs af det politiske spektrum om, at et mere ligeværdigt forhold er værd at stræbe efter. En udvikling, der ikke mindst er blevet tilskyndet af omverdenens stigende opmærksomhed.

Når danske ministerier forbereder nye regler, gør de i stor stil brug af høringssvar, hvor de beder eksperter og interessenter om at forholde sit til et udkast til f.eks. ny lovgivning. Dette sker både for at sikre den løbende dialog mellem beslutningstagerne og det omgivende samfund og for at sikre kvaliteten af de regler, der vedtages. Høringsinstitutionen bliver på den måde en kilde til både input- og output-legitimitet. Det er dog en forudsætning for, at dette system kan virke efter hensigten, at høringsfristerne er tilstrækkelig lange. I denne analyse af samtlige høringer tilgængelige via Høringsportalen – den officielle kanal for høringer i Danmark – vises det, at fristerne med tiden er blevet mærkbart længere. I nyere tid kan vi dog se en pludselig og bemærkelsesværdig bevægelse mod kortere frister. Dette gælder både generelt og på Skatteministeriets område, som undersøges nærmere. Denne udvikling diskuteres i artiklen, og der peges især på, at den politiske prioritering af høringsinstitutionen har afgørende betydning for systemet – og dermed også for høringsinstitutionens bidrag til det politiske systems samlede legitimitet.

Since the late 1970s Denmark has persistently belonged to the small group of states honouring the UN goal for rich countries to donate at least 0,7 per cent of GNP yearly in o cial development aid. is approach has allowed Denmark to pursue an activist policy both multilaterally within international development institutions such as the World Bank, DAC, UNDP, etc. and bilaterally in relation to development countries where Danida, the central Danish aid organization, has been active. Development aid activism and inter- nationalism reached a zenith in the decade after the fall of the Berlin wall when Danish ODA passed the 1 per cent threshold and when the aid component under the heading of „active multilateralism“ was sought integrated into all dimensions of Danish foreign policy. is trend was reversed in the period after 2001 when the Liberal Fogh Rasmussen government took o ce backed by the development aid sceptics in the Danish People’s Party. Critics even maintain that Danish development has seen change resembling a paradigm shift in the post-2001 period. e problem, however, is complex and therefore, on the basis of an analysis of the prioritizing, the orientation and the international pro ling of Danish development aid, this article seeks to disentangle and discuss continuities and break in the role of development aid in Danish foreign policy since the adoption of the rst Danish development aid law in 1962.

Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika eller upubliserte og derfor ofte er fysisk bundet til eierinstitusjonen. Det er typisk at slike samlinger mangler moderne standarder for metadata og felles nasjonale katalogiseringsverktøy. Eierinstitusjonene har et kulturansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av disse dokumentene overfor en bredere allmennhet enn et fagbiblioteks ”primærbrukere”. Fagreferentens oppgaver vil være preget av dette. Bevaring, sikring og produksjon av digitale fulltekstdokumenter er sentralt. Det er også typisk for slike samlinger at en har en betydelig backlog. Det vil være fagreferentens oppgave å løfte fram ukjent kildemateriale, gjennom digitaliseringsprosjekter og forskning. Fagreferentens viktigste oppgaver vil da være mer rettet mot samlingspleie og formidling av egne samlinger og mindre fokus på andre institusjoners samlinger. Slik vil også undervisningen av studentene bli preget av arkivpresntasjon av innhold og forelesninger om teoretiske og praktiske forhold knyttet til å arbeide med spesielle materialtyper og mindre til utvikling av vanlig informasjonskompetanse. Denne situasjonen vil forandre seg hvis/når institusjonene blir enige om utvekslingsformater og mengden av digitale fulltekstdokumenter øker. Utfordringene for spesialsamlinger vil også være fagreferentenes utfordringer; I en stadig mer elektronisk verden, kan arbeidet med de fysiske samlingene lett bli marginalisert, selv om nettopp den tekniske utviklingen kunne løse mange problemer for de gjenstridige dokumentene. Men slik prioritering krever store ressurser, høy kompetanse, engasjement og politisk gjennomslagskraft. Kostnadene er høye, og konkurrerer budsjettmessig med galopperende elektroniske utgifter for hele biblioteket. Spesialsamlingenes fagreferenter kan bli en minoritetsstemme i bibliotekenes moderniseringsprosess, til skade for bibliotekenes totale faglige tilbud.

Populism is on the rise, anti-globalism, nationalism, and xenophobia run rampant, andtraditional mainstream parties seem unable to curb the tide. Sweden is no exception, eventhough it in some cases seems like it should be, with the populist party the SwedenDemocrats gaining more support by each passing election. In this thesis, the rise of theSweden Democrats and the slow decline of the mainstream Social Democrats and ModerateParty are explored and explained through the use of the term issue alignment. The thesisexamines if the reason for mass migration from the established mainstream parties is due tothe Sweden Democrats being better aligned with voters’ stance on issues and policy.Furthermore, the thesis investigates if the mainstream parties’ voter loss is due to worseningalignment, but not finding any significant decline over time. Similarly, the thesis investigatesif the improving national vote results of the Sweden Democrats are due to improvingalignment between the party and the voters, again, finding no proof for this theory. TheSweden Democrats’ level of issue alignment with voters has not improved consistently overthe period, and similarly, the mainstream parties’ level of issue alignment has not decreasedconsistently over the period.

The concept of sustainable development is a challenge that demands cooperation from all levels of society for it to be successful. The focus for this thesis is how politicians within the local councils understand the concept of sustainable development and how they implement it in political decision-making. The basis for the study is a questionnaire that was distributed to 303 local politicians in three municipalities of varying size in Southern Sweden. The study concentrates on departments within the local councils that are directly connected to the Swedish environmental law and the Swedish planning and construction law. One of the primary goals with the aforementioned laws is the achievement of sustainable development within one generation. The outcome of the study was that over half of the local politicians could correctly define sustainable development according to the World Commission on Environment and Development’s (WCED) definition. Two thirds of them prioritised the concept and were motivated to take it into serious consideration when making political decisions. With regard to the local councils documentation for decision-making, the respondents were not in agreement as to whether clear associations to sustainable development and the Swedish environmental objectives were present. The study also revealed both statistical differences and correlations in relation to several statements regarding aspects of sustainable development. Further education within sustainable development and clearly defined connections to documentation from the local councils can conceivably increase its acceptance and integration amongst local politicians.
Begreppet hållbar utveckling är en utmaning som kräver samarbete från alla nivåer i samhället för att det ska lyckas. Det innebär tre olika dimensioner som ska samstämmigt och ömsesidigt stödja varandra. Hänsyn måste tas till ekonomiska, miljömässiga och sociala dimensioner för att främja en hållbar utveckling. Många av de slutgiltigt offentliga besluten gällande verksamheter som påverkar medborgarnas vardag ligger hos kommunerna. Dessa kommuner styrs av politiker vars påverkan, genom sina beslut, på samhället är mycket omfattande. Fokus på denna uppsats ligger på hur de kommunala politikerna uppfattar begreppet hållbar utveckling och hur de integrerar begreppet hållbar utveckling i sitt politiska beslutsfattande. Utgångspunkten för studien är en enkät som delades ut till 303 lokala politiker i tre kommuner av varierande storlek i södra Sverige. Studien koncentrerar sig på avdelningar inom kommuner som är direkt kopplade till Miljöbalken (SFS 1998:808) och Plan- och bygglagen (SFS 2010:900). Ett av de primära målen med de ovan nämnda lagar är att uppnå en hållbar utveckling inom en generation. Resultatet av studien visade att över hälften av de undersökta förtroendevalda kunde definiera hållbar utveckling på ett korrekt sätt och enligt världskommissionen för miljö och utvecklings (WCED) definition. Två tredjedels av respondenterna prioriterade begreppet högt och integrerade det i sitt beslutsfattande. När det gäller beslutsunderlagen, framtagna av kommunala tjänstemän, ansåg större delen av respondenterna att tydliga kopplingar till hållbar utveckling eller de nationella miljömålen inte fanns. Vidare visade det sig även att en signifikant statistisk skillnad förekom i hur de olika åldersgrupperna upplevde kopplingar till de ovannämnda aspekterna. Ytterligare statistiskt säkerställda skillnader och samband uppkom i förhållande till påståenden gällande olika dimensioner av hållbar utveckling. Vidareutbildning inom hållbar utveckling och tydligt definierade kopplingar till hållbar utveckling, de nationella miljömålen och kommunala handlingsplaner kan möjligtvis öka begreppens integration och uppfattning bland de förtroendevalda.

In Norway, as in all other industrialised countries, a strong expansion in higher education started in late 1950s. This was politically initiated with the aim of a better educated work-force and also broadening access to higher education socially and regionally as well as by gender. In the late 1960s a major reform was initiated in Norway to establish alternatives to universities to handle the expected growth. A new non-university, geographically spread sector was created with the clear aim of stimulating development in all corners of the country. The present chapter analyses the shifting policies for the regional roles of higher education institutions as stated in central policy documents. During the last 50 years higher education policy has been drawn between their regional roles and institutional concentration. Many colleges have been merged into a few large multi-campus institutions, leaving the impression that the aims of world-class quality and excellence have replaced the regional role. However, most of the campuses that existed before 1990 still exist within new institutional settings. The original rationale behind a geographically spread institutional structure is less visible in today’s policy, but at the same time the regional role of higher education has become broader and perhaps even more important. Back in the 1960s the objectives were mainly enrolling local students, educating the local workforce and the direct effects of the institution. This is still the case, but gradually R&D activities and innovation have become important contributions of higher education institutions.