Journal articles on the topic 'Praktiska aktiviteter'

<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;">M&aring;let med artikkelen er &aring; synliggj&oslash;re hvordan bachelorstudenter i ergoterapi kan utvikle profesjonell handlingskompetanse gjennom aktivitetsbasert pedagogikk. P&aring; bakgrunn av dette gjennomf&oslash;rte vi kvalitative fokusgruppeintervju med 12 ergoterapeutstudenter som hadde deltatt i undervisningsopplegget </em>&ldquo;<em style="mso-bidi-font-style: normal;">Aktivitetsgrupper-lede og delta&rdquo;. Datamaterialet ble analysert etter retningslinjer for fenomenologisk basert meningskondensering. Studentene diskuterte sine erfaringer og det kom tydelig fram at undervisningsopplegget ga dem muligheter til &aring; bruke sitt engasjement og sin kreativitet i valg av aktiviteter for sin simulerte aktivitetsgruppe. Videre fikk de muligheter til &aring; oppdage sider ved anvendelse av aktiviteter for ulike pasienter, som de ikke kunne forst&aring; uten integrering av teori i praktisk ferdighetstrening. Ved planlegging, gjennomf&oslash;ring og refleksjon over &aring; lede og delta i aktivitetsgrupper, opp&oslash;vet de evnen til handlingsrefleksjon. Aktivitetsbasert pedagogikk kan bidra til utvikling av profesjonell handlingskompetanse og det er behov for b&aring;de teoretiske og praktiske l&aelig;ringsformer. Funnene ble diskutert i lys av pedagogisk handlingsteori.<span style="mso-spacerun: yes;">&nbsp; </span></em></span></span></p>

I denne artikkelen settes søkelyset på norsk lærerutdanning og på et arbeid med å utvikle et profesjonsverksted hvor sammenheng mellom teoretiske og praktiske perspektiver i utdanningen kan utforskes og drøftes. Profesjonsverksted kan forklares som en læringsarena hvor lærerutdannere fra ulike fag samarbeider om å transformere overordnede mål for utdanning til høgskoledidaktiske aktiviteter og arbeidsformer. Studien tar utgangspunkt i feltnotater og fokusgruppeintervjuer fra en case der fire grupper med studenter har arbeidet med matematiske, norskfaglige og pedagogiske perspektiver knyttet til temaene klasseledelse og tilpasset opplæring. Et teoretisk og analytisk rammeverk fra drama- og teaterpedagogisk forskning bruker mediert fiksjon for å analysere muligheter til sammenheng mellom pedagogisk teori, fagdidaktiske valg og praktisk lærerarbeid. Resultatet fra analysen av studentgruppers intervensjon med tre ulike fiksjonsformer viser hvordan aktivitetene bidrar til sammenheng på ulikt vis: Simulering tilbyr mulighet til å øve og trene på delferdigheter og profesjonsspesifikke situasjoner. Narrative og poetiske fiksjonsformer bidrar til å involvere personlige erfaringer i læringsarbeidet og utvide studentenes didaktiske repertoar. Refleksive fiksjonsformer gir mulighet til å identifisere seg med ulike roller og perspektiver og trene på å bruke et profesjonsspråk for å analysere praktisk lærerarbeid. Studien er et bidrag til å utvikle og forske på høgskolepedagogiske læringsrom mellom skole og lærerutdanning som kan bidra til å skape sammenheng mellom skolefag, pedagogikk og praktisk lærerarbeid.Nøkkelord: lærerutdanning, høgskolepedagogikk, profesjonsverksted, lærerrolle, fiksjon, medieringAbstract In this article we look into Norwegian teacher training and the development of an educational workshop where the link between theoretical and practical perspectives in education can be explored and discussed. This workshop can best be described as an arena for teaching where teacher trainers who teach different subjects cooperate on transforming overriding educational goals into didactic activities and methods of teaching their college students. The course is based on field notes and interviews with focus groups from a case where four groups of students worked with class leadership and adapted learning in the subject areas of Mathematics, Educational Science and Norwegian. A theoretical and analytical framework from research into educational drama and theatre uses the medium of fiction as a way of analysing the possible parallels between educational theory, didactic choices and practical teaching. The groups worked with three different forms of fiction. The result of the analysis of this intervention shows how these activities are linked: Simulation opens up for the possibility of practicing different skills and profession-specific situations. Poetical and narrative forms of fiction encourage the involvement of feelings and personal experiences in teaching, while also offering a common aesthetic framework in the staging of complex concepts. Reflexive forms of fiction make it possible to decentre and acquire a professional language when analysing one’s teaching practice. The course may contribute to developing research into the relationship between educational science at the levels of the school, the college and teacher training, which may in turn link practical teaching, educational science and the different school subjects.Key words: teacher training, educational science at college level, educational workshop, role of the teacher, mediated fiction

Strukturerte intervensjonsprogrammer som implementeres i barnehager er ofte ikke tilpasset barnehagenes ulike kontekster og kompleksitet. Denne studien drøfter muligheter og barrierer i et intervensjonsdesign der personalgruppene er aktivt deltagende i å uforme og gjennomføre intervensjonens innhold. I prosjektet Barn i bevegelse var målet å forbedre betingelsene for barns fysisk aktive lek i barnehagen. Personalet bestemte mål og innhold for intervensjonen i deres institusjoner innenfor rammer gitt av forskerne, og personalet ble bedt om å dokumentere planlagte aktiviteter samt jevnlig dele og reflektere over praksiserfaringene sammen. Prosjektgruppen møtte personalet fem ganger under intervensjonen for kunnskapsdeling, gruppediskusjoner og idéforslag på praktiske aktiviteter. Studien er forankret i aktivitetsteori og bygger på data fra seks intervensjonsbarnehager. Evalueringen av intervensjonsdesignet ble gjennomført ved hjelp av spørreskjema. Faktorer som synes å ha betydning for en suksessfull implementering var inkludering av hele personalgruppen, personalets (med-)eierskap av prosjektet og formidling av praktiske ideer. Barnehagene benytter seg i større grad av en muntlig enn en skriftlig refleksjonskultur. Implementering av en skriftlig refleksjonspraksis var vanskelig å gjennomføre, både på grunn av tidspress og at intervensjonen ikke tilpasset dette godt nok til praksisfeltets kultur.

Motivasjon er en av de viktigste faktorene for læring. Aktive og varierte læringsformer, samt bruk av formative og hyppige tilbakemeldinger er sentrale ingredienser for å skape motivasjon for læring. Dette var bakgrunnen for at emnet produktutvikling ved bachelorstudiet i matteknologi ved NTNU høsten 2015 ble lagt om fra å være et lærerstyrt teoretisk emne til å bli et emne som bruker aktiviserende og varierte læringsformer i kombinasjon med hyppige tilbakemeldinger fra lærere og medstudenter. Omleggingen var også basert på studentenes forventninger om en praktisk tilnærming til et emne i produktutvikling. Emnet fikk tittelen «Produktutvikling og sensorisk analyse - brygging av håndverksøl». Målet var å oppnå mer motiverte og engasjerte studenter, samt å forbedre studentenes akademiske prestasjoner. Undervisningsopplegget har elementer fra ulike didaktiske konsept; både problembasert læring, casemetoden, prosjektarbeid, forelesninger og arbeidslivsmedvirkning. Studentene har flere muntlige presentasjoner underveis i prosessen. Ølbrygging ble valgt som case fordi bryggeprosessen er tverrfaglig og krever at studentene bruker kunnskap ervervet i flere andre emner. Ølbrygging er en aktivitet som har oppnådd stor allmenninteresse de siste årene og kan av den grunn virke ekstra motiverende. Emneevalueringer basert på referansegruppemetodikk viste at studentene synes emnet ble engasjerende og at det praktiske arbeidet var appellerende og lærerikt. De hyppige direkte tilbakemeldingene ble trukket frem som positive. Mange av studentene rapporterte negative opplevelser knyttet til de muntlige fremføringene på forhånd, men endret mening etter gjennomføring. Læringsutbytte i emnet ble i gjennomsnitt skalert til 4,1 av maksimalt 5. De akademiske prestasjonene for de to kullene som har gjennomført emnet med studentaktivt undervisningsopplegg var signifikant bedre enn for de to forhenværende kullene. Erfaringene tyder på at studentene bør lære mer om gruppearbeid og hvordan konflikter i grupper skal håndteres. Lærerne opplevde at studentene viste eierskap til problemstillingen og at de viste høyt engasjement. Bruk av varierte og aktive læringsformer er motiverende, men også ressurskrevende for læreren.

Artikkelen gir et praktisk eksempel på hvordan ulike studentgrupper i forbindelse med bygging av nødbivuakk i vinterfjellet opplevde min situasjonsbestemte ledelse som veileder. Teorigrunnlaget viser til situasjonsbestemte ledelsesmodeller og hva som kjennetegner god veiledning i friluftsliv. Datainnsamlingen bygger på kvantitative data fra et spørreskjema og benyttes til å analysere studentenes opplevelse av veileders ledelse ut i fra rangeringsmetoden Visuell Analog Skala (VAS). Fra samme spørreskjema var det også et åpent spørsmål som benyttes til refleksjon over studentenes opplevelse av sikkerhet i undervisningssituasjonen. Resultatene viser at studentgruppene opplevde klare ledelsesforskjeller gjennom de ulike fasene som ledelsen ble delt opp i, men at ledelsesatferden varierte lite i forhold til gruppenes erfaringsgrunnlag. Resultatene tyder på at jeg som veileder i stor grad har blitt påvirket av mine tidligere erfaringer og den potensielle risikoen som ligger ved aktiviteten. Selv om den situasjonsbestemte ledelsen varierte lite mellom de tre gruppene, viser resultatenes store standardavvik at de ulike smågruppene opplevde at ledelsen varierte. Dette tyder på at jeg som veileder til en viss grad har evnet å benytte situasjonsbestemt ledelse i praksis. På grunn av studentgruppenes relativt like oppfatning av ledelsen i de ulike fasene, viser resultatene også noe av vanskelighetene veileder har i forhold til å gjøre en korrekt vurdering av gruppens evner og erfaring i relasjon til læringssituasjonene som oppstår. Sentralt for ledelsen er likevel at studentgruppene opplevde ledelsen som betryggende, noe som gir studentene et godt grunnlag for senere opplevelser i tilknytning til vinterfriluftsliv og bygging av nødbivuakk.

Gruppebaseret øvelsesundervisning har et vigtigt, men stadig ikke fuldt (an)er-kendt læringspotentiale som redskab i universitetspædagogikken. I denne artikel formidles hovedresultaterne fra den første større danske undersøgelse af erfaringer med gruppebaseret øvelsesundervisning gennemført blandt samtlige studerende og undervisere på sociologistudiet på Aalborg Universitet. Undersøgelsen viser, at undervisere og studerende er enige om øvelsernes læringsmæssige relevans. Endvidere er der enighed om, at øvelsernes primære formål er at diskutere metodiske og teoretiske begreber samt at koble undervisningens begreber til praksis. Dog er deres incitamenter forskellige; underviserene er ofte orienterede mod at træne kritisk og kreativ tænkning gennem aktiv involvering og kollektiv vidensdeling, mens de studerende er ek-samensorienterede. Undersøgelsen viser desuden udfordringer dels i forhold til koordinering underviserne imellem og dels i forhold til de studerendes faglige diversitet og aktivitetsniveau i forbindelse med øvelsesundervisningen. Artiklen slutter derfor af med at diskutere en række organisatoriske og praktiske tiltag, som kan forbedre de studerendes aktivitet, læring og oplevelse af ’alignment’ mellem øvelsesundervisningen, læringsmålene og eksamen. Group-based exercises have an important but still not fully acknowledged role as a learning tool in university pedagogy. This article reports key findings from a study of the experiences of sociology students and teachers at Aalborg University who participated in group-based exercises. The study reveals that teachers and students agree on the relevance of the exercises and that the main purposes of these are to discuss theoretical and methodological concepts and to connect concepts to practice. However, the incentives they stress are different; teachers are often focused on training academic thinking through collective involvement and knowledge sharing, while students are focused on their exam. The study also indicates challenges in terms of coordination between the teachers and in relation to the students' academic diversity and varied activity during the group-based exercises. The article concludes with a discussion of organizational and practical initiatives that can improve student activity, learning and their experience of 'alignment' between the exercises, the learning objectives and the exam.

Artiklen formidler resultater fra en kvalitativ interviewundersøgelse med teenagere, der har en alvorligt somatisk syg forælder. Analysen er foretaget på baggrund af kultur-historisk udviklingspsykologi og eksistensfænomenlogi mhp. at afdække betydningen af livet med sygdom for de unges hverdagsliv, oplevelsesverden og sociale udviklingssituation. Undersøgelsens hovedresultat er, at de unges liv forandres eksistentielt, praktisk, emotionelt og socialt, fordi de lever med uvished om forælderens overlevelse og sygdommens forløb. Det betyder, at de udvikler strategier, der kan hjælpe dem med at øge kontrollen med konfrontationer med sygdommen og fastholde et engagement i ungelivets aktiviteter og projekter. Strategierne er at skabe sig hvilepauser og lave skarpe opsplitninger mellem privat og social væren og livet ude og hjemme i familien. Det mulige tab af forælderen ændrer de unges eksistentielle horisont og afslører, at vi i almindelighed lever med forestillingen om en fremtid sammen med vores nærmeste i sammenvævede livstider. Denne forventning mister de unge pårørende, hvilket påvirker deres motiver således, at motivet mod deltagelse i ungelivets aktiviteter ledsages af et konkurrerende motiv om at være hjemme ved den syge forælder og støtte familien og eller opnå samhørighed med den syge forælder. Deres ny eksistentielle, emotionelle, praktiske og sociale virkelighed betyder, at de befinder sig i et anstrengende pres, som skaber afstand til de jævnaldrende. Der argumenteres for, at de unge pårørende af disse grunde befinder sig i en anden social udviklingssituation end deres jævnaldrende med raske forældre.

The Norwegian Food and Health (FH) school subject aims to develop students' ability to understand the association between diet and health. Research on FH in Norway indicates that the main focus today is on cooking and the development of practical cooking skills, leaving little emphasis on activities related to the more theoretical aspects of the curriculum. To increase students’ knowledge and skills regarding nutrition and health, we aimed to evaluate three newly developed student-activating learning tasks. Three 6th grade FH classes in Southern Norway participated. Audio and video recording of the learning tasks were used to evaluate the activities. Also, data from focus group discussions with FH teachers and students, which were conducted afterwards, was included in the analysis. By emphasising sociocultural learning and using the skills highlighted as essential in social learning and development as basis for the activities, we found the activities valuable in working with FH. The students’ learning process was stimulated while they engaged with the learning tasks by working in groups, by being active in interaction, dialogue, communication and collaboration, and by being given the opportunity to listen and argue. Language was used as a peda­gogical tool and was central in the students’ learning process. Both the students and their teachers valued the active and practical outline of the learning tasks. We propose a stronger emphasis on practical learning tasks in FH, to strengthen the students’ social learning and thus the learning in the subject, by using this as a pedagogical approach in FH classrooms. Keywords: Food and Health, Home Economics, social learning, sociocultural learning, learning tasks, video analysis «Er det sukker i brød?»: En kvalitativ videoanalyse av elevaktive læringsaktiviteter i Mat og Helse Sammendrag Mat og Helse (MH) i skolen har som mål å utvikle elevenes evne til å forstå sammen­hengen mellom kosthold og helse. Forskning på MH i Norge indikerer at hovedfokuset i dag er på matlaging og utvikling av praktiske matlagingsferdigheter, med mindre fokus på aktiviteter som retter seg mot det mer teoretiske innholdet i læreplanen. For å øke elevenes kunnskaper og ferdigheter relatert til ernæring og helse, ønsket vi å evaluere tre nyutviklede elevaktive læringsaktiviteter utviklet spesielt til MH-faget. Tre 6. klasser i Sør-Norge var med på utprøvingen av aktivitetene, og lyd- og videoopptak ble brukt til å evaluere aktivitetene. I tillegg ble data fra fokusgruppeintervjuer med MH-lærere og elever, som ble gjennomført i etterkant, inkludert i analysen. Aktivitetene viste seg å være nyttige i arbeidet med MH, ved å legge vekt på sosiokulturell læring og bruke ferdighetene som er trukket fram som essensielle i sosial læring og utvikling, som grunnlag for aktivitetene. Ved å tilrettelegge for at elevene kan jobbe i grupper og ved å oppfordre til interaksjon og dialog, kommunikasjon og samarbeid, og til å lytte og argumentere, ble deres læringsprosess stimulert i arbeidet med oppgavene. I et sosio­kulturelt perspektiv er det nærliggende å anta at dette virker positivt på elevenes lærings­prosess, siden språket er et sentralt pedagogisk verktøy. Under fokusgruppeintervjuene kom det fram at både elevene og lærerne verdsatte at aktivitetene var elevaktive og praktiske. Basert på dette foreslår vi et større fokus på praktiske læringsaktiviteter i MH for å styrke elevenes sosiale læring, og dermed læring i faget, ved bruke dette som en pedagogisk tilnærming. Nøkkelord: Mat og Helse, sosial læring, sosiokulturell læring, læringsaktiviteter, videoanalyse

<p>F&oslash;rste gang publiceret i UNEV nr. 6: Organisering af e-l&aelig;ring, oktober - december 2005, red. J&oslash;rgen Gomme, Birgitte heiberg, Jens D&oslash;rup og Ambrosia Hansen. ISSN 1603-5518.</p><p>- introduktion af IT-st&oslash;ttede undervisningsformer i en masteruddannelse. Baggrund, teori og praktiske erfaringer.</p><p>N&aelig;rv&aelig;rende artikel redeg&oslash;r for et udviklingsprojekt, hvor model og v&aelig;rkt&oslash;jskasse er anvendt i praksis: Vi har analyseret og foresl&aring;et &aelig;ndringer til en uddannelse, og uddannelsens studieleder og undervisere har implementeret og evalueret.</p><p>Underviserne og studielederen har haft lejlighed til at se artiklen igennem - men perspektivet i artiklen er vores, og det samme g&aelig;lder ansvaret for fremstillingen af de praktiske erfaringer, herunder tolkningen af evalueringsresultaterne.</p>

Artikkelen retter fokus mot frafallsproblematikk i videregående skole. En mulig løsning er å øke elevenes kompetanse i å gjøre karrierevalg. I en videreutdanningsstudie i yrkesveiledning har skolerådgivere og lærere arbeidet med å utvikle mulige løsninger gjennom FoU-arbeid på egne arbeidsplasser.Data er samlet inn fra bl.a. veiledningssamtaler og eksamensoppgaver. Som analyseredskaper er teoretiske begreper fra Ellstrøm (2006) anvendt; tilpasningslæring og idealet elevskap i utviklingslæring.Artikkelens funn er at medbestemmelse – ikke bare medvirkning – i valg av aktiviteter, rådgiver, utdanning og skolested øker elevens kompetanse i å gjøre karrierevalg.Artikkelen bidrar med praktiske eksempler på hvordan skolene kan lykkes med dette, med utgangspunkt i faget Utdanningsvalg. Faget ble obligatorisk på ungdomsskoletrinnet fra 2008.

I denne artikel diskuteres muligheder og problemstillinger forbundet med at inddrage wikis og blogs i undervisning inden for det humanistiske og samfundsvidenskabelige fagfelt på universitetsniveau. Fokus er på de former for brug, hvor de studerende er aktive i produktionen af indhold, og hvor der lægges vægt på stadig brug og genbrug af indholdet på tværs af kontekster. Der redegøres først for, hvad 'web 2.0' er, og hvad der forstås ved 'web 2.0-medieret læring'. På den baggrund opstilles en række læringsteoretisk og didaktisk begrundede potentialer ved at inddrage wiki- og blog-aktiviteter i undervisningen. Herefter præsenteres to eksempler fra egen undervisning, og det diskuteres, i hvilken grad de teoretiske potentialer blev realiseret, og hvilke problemstillinger der viste sig i de to cases. Dette danner afsæt for en mere generel påpegning af spændinger involveret i at bruge web 2.0 i undervisningen. For det første er der teoretiske spændinger mellem 'uddannelses-logik' og 'web 2.0-logik'. For det andet er der en spænding mellem på den ene side den mangfoldighed af kontekster, som web 2.0-medieret læring lægger op til at inddrage, og på den anden side behovet for mere faste forankringspunkter for læringsaktiviteter.

Færdighedstræning gennem praktik- og klinikforløb er en vigtig del af de sundhedsvidenskabelige uddannelser. På tandplejeruddannelsen på Aarhus Universitet fører de studerende gennem hele praktikforløbet en online dagbog, hvor indlæggene er styret i forhold til en obligatorisk opgave, som på forhånd er stillet af underviserne. Dagbogen læses og kommenteres undervejs af underviserne.Det værktøj, som de studerende bruger til dagbogen, har de fået gennem Aarhus Universitets nye learning management system, Blackboard, og værktøjet findes derfor integreret der, hvor de studerendes normale online aktiviteter foregår.I artiklen fremlægges de studerende og undervisernes erfaringer med brug af online dagbogen til understøttelse af et praktikforløb og de studerendes kommunikationstræning. Artiklens formål er at undersøge, hvorvidt læring og færdighedstræning i praktikken styrkes gennem løbende skriftlig refleksion, og hvilken betydning online dagbogens muligheder for kontinuerlig feed back giver i den forbindelse.Videre diskuteres implementeringen af værktøjet i uddannelsen, og der gives perspektiver på håndtering af ressourceforbruget til e-moderation i den fremtidige drift.

I dette essayet vil jeg prøve å vise hvordan Åpen forms metode, som ble utviklet i Bergen på 1970-tallet, og som senere har blitt brukt i undervisninga ved Bergen arkitekthøgskole, også kan anvendes som verktøy i faget kunst og håndverk i grunnskolelærerutdanninga. Åpen form undersøker et intersubjektivt og innovativt rom, tuftet på individets erfaringsverden, egenverdi og skapende mot. I et deltakende samspill kan Åpen form kommuniseres inn i en felles forståelse, tolket, utført, vist og avklaret gjennom praktiske handlinger og øvelser. Jeg tar utgangspunkt i 1) Viktor Papaneks tilnærming med at det å forme i seg selv er en grunnleggende menneskelig aktivitet, går videre til Hansjörg Hohrs «estetiske læreprosesser» og fortsetter med 2) Oskar Hansens begrep om «Open Form», praktisert og utviklet av Svein Hatløy og arkitektgruppa Gult Felt gjennom ulike symposier og prosjekter på Vestlandet. Den åpne tilnærminga til form blir belyst spesielt med 3) «Warszawa-spelet» og med et lite eksempel fra egen didaktisk praksis. For videre å underbygge en kunstdidaktisk tilnærming, tolker jeg 4) Åpen forms metode i et fenomenologisk perspektiv og avrunder essayet med min overbevisning om 5) «det estetiske som kunnskapsform» i forlengelse av definisjonen til pedagogene Austring og Sørensen og min egen erfaring fra praksis som kunstner og som lærer i arbeid med form. Åpen form som metode har referanser i kunstfeltets mangfoldige estetiske praksiser. Denne tenkinga kan la seg utvikle og bruke som en didaktisk formel også i mer almendannende undervisning. Som lærerutdanner med kunstfaglig bakgrunn, ser jeg her en mulighet til å styrke og synliggjøre estetiske læreprosesser i grunnskolelærerutdanninga. Metoden representerer en åpen og praktisk undersøkende holdning til form i et materielt og romlig uttrykk. I et forsøk på å løfte fram dette enkle men anvendelige tenkesettet, vil jeg trekke inn både biografiske og selvbiografiske elementer, referanser fra ulike estetiske praksiser og noe filosofisk teori som jeg mener kan belyse og inspirere. Essayet plasserer Åpen forms metode i en vitenskapsteoretisk sammenheng. Det inneholder også noe utdypende teori som samtidig belyser det estetiske som en allmenn kunnskapsform.

I denne artikkelen rettes oppmerksomheten mot samspill og ikke-intendert læring, dvs. aspekter ved den erfarte læreplanen, basert på samspill ved måltidet. Det som analyseres er medlæring, dvs. prosesser som er innbakt i og foregår sammen med andre aktiviteter. Empirisk sett tar framstillingen utgangspunkt i en mikroanalytisk undersøkelse av dialoger mellom førskolelærer og barn i to barnehager i Oslo, hvor samspill i tre ulike situasjoner, derav måltidet, ble videofilmet med jevne mellomrom i løpet av et år. Ut fra analyse av videomaterialet ble det utviklet to kategorier for å skille mellom samspill av ulik kvalitet, nemlig romslige og trange mønstre (Bae, 2004, 2005, 2007). I denne artikkelen vil framstillingen bli begrenset til romslige mønstre. Problemstillingen som drøftes er: Hvilke medlæringsmuligheter inneholder romslige samspill for de barna som er aktivt involvert, og for de som observerer samspillet? Fortolkende analyser viser at i tillegg til det som har kommet fram i tidligere forskning om kunnskap om ernæring, gode spisevaner og bordskikk etc., kan måltidet også romme medlæringsmuligheter om samtaleferdigheter og samarbeide rundt praktiske ting. Uten at dette blir eksplisitt fokusert, så inneholder måltidet også muligheter for læring angående verdsetting av forskjellighet og mangfold, samt det å vise solidaritet i forhold til andre.

F&oslash;rste gang publiceret i UNEV nr. 9: Evaluering og feedback i netst&oslash;ttet uddannelse, sept. 2006, red. Simon Heilesen.<br />ISSN 1603-5518. <br /><br />Idr&aelig;tsstuderende og friluftsvejledere skal kvalificere sig til at udvikle og lede aktiviteter i og p&aring; vand med forskellige m&aring;lgrupper. Dette stiller krav om at opn&aring; &rdquo;konkrete f&aelig;rdigheder&rdquo; i vand, herunder at opn&aring; viden om egen og andres relation til ophold i vand under vekslende forhold. Artiklen giver et bud p&aring; hvordan en studieproces kan tilrettel&aelig;gges s&aring; den n&oslash;dvendige viden opn&aring;s. Artiklen f&oslash;lger tre spor, et p&aelig;dagogisk-didaktisk spor med den studerendes l&aelig;reproces i fokus, et spor med fokus p&aring; udvikling af teoretisk-praktisk sammenh&aelig;ng/syntese og et video-IT-spor, der fokuserer p&aring; en IKT-st&oslash;ttet studieproces med intens brug af IT og video. Den s&oslash;ger at belyse sp&oslash;rgsm&aring;l som: Er det muligt, i dette specielle milj&oslash; (v&aring;dt, koldt, st&oslash;jende lille rum), at fremme lysten til analyse, til at ops&oslash;ge viden, f&aring; en bedre kobling af praktik og teori, og at diskutere med hinanden og udvikle en mere nuanceret sproglig kompetence, der forbinder det kin&aelig;stetiske, det visuelle og det fagligt teoretiske. Artiklen gengiver kort eksempler p&aring; opgaver og studieudbytte fra udvalgte blokke af uddannelsen.