To see the other types of publications on this topic, follow the link: Reflexiv praktik.

Journal articles on the topic 'Reflexiv praktik'

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the top 33 journal articles for your research on the topic 'Reflexiv praktik.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.

1

Sendra, I. Made, Yohanes Kristianto, and Saptono Nugroho. "Reproduksi Makna dan Fungsi Turistik Praktik Ritual Perang Ketupat di Desa Kapal, Badung." Jurnal Kajian Bali (Journal of Bali Studies) 9, no. 1 (April 27, 2019): 189. http://dx.doi.org/10.24843/jkb.2019.v09.i01.p09.

Full text
Abstract:
This article is aimed to reinterpret the ritual of Ketupat War based on practical consciousness into reflexive consciousness to preserve agricultural tradition in Kapal Village, Badung Regency. This consciousness could be created by deconstructing the pragmatic materialistic perspective by promoting local knowledge Tri Hita Karana, philosophy on the harmonious relationship among human being, human and nature, and God. This research applied a descriptive qualitative method and structuration approach from Giddens to explain the ritual Perang Ketupat as reflexive consciousness. The research shows that the local people at Kapal Village interpret this ritual as practical consciousness without knowing the function and the meaning of the ritual. It means that ritual is only performed annually as a routine tradition. Therefore, reflexive consciousness needs to be nurtured through constructing the community`s awareness of this ritual as a tourist attraction, so that they can get the economic benefit (touristic meanings). In other words, tourism becomes a melting-pot producing space of the triple sections among nature, culture and tourism which is called Eco-Cultural Tourism Landscape (ECTL).
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Brinch Jørgensen, Iben. "Retorisk feltmetode. En produserende og refleksiv demokratisk praksis." Rhetorica Scandinavica 23, no. 79 (December 10, 2019): 1–18. http://dx.doi.org/10.52610/qfdm8266.

Full text
Abstract:
Within the last decade, ethnographic fieldwork has become a prominent part of rhetorical scholarship. As a ­rhetorical method, it has grown out of ethographic methodo­logy and performance studies and has a clear critical bend. This paper argues that rhetorical fieldwork might distinguish itself more clearly from other ethnographic methodology in two basic respects: One is the grounding of the method in the rhetorician as a competent participant who puts her phronesis, i.e. her ­practical skill and sense of judgement as a rhetorician, to work in a particular field and situation. The other concerns the ­obligation of the rhetorician to investigate and develop rhetorical agency, on her own part as well as that of other participants, in the interest of developing and strengthening deliberative democracy. A case study serves to illustrate this epistemology and develop the methodology: The rhetorician becomes part of an aesthetic development project concerned with the visual identity and branding of an old industrial area in Larvik, ­Norway
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Karber, Anke. "Praktiken der Reflexion in pädagogischen Qualifizierungen – Forschungs- und Entwicklungsanfragen." Bildung und Erziehung 74, no. 2 (May 10, 2021): 171–83. http://dx.doi.org/10.13109/buer.2021.74.2.171.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Alkemeyer, Thomas. "Praktiken und Praxis." Phänomenologische Forschungen 2017, no. 2 (2017): 41–56. http://dx.doi.org/10.28937/1000107735.

Full text
Abstract:
Two forms or rather perspectives of observations appear alongside practice theories: The first perspective can be called the „theatre perspective“: practice here is observed as a regular, spatiotemporally ordered, socially structured, and therefore recognizable historical form of „practical doings and sayings“, in which participants are understood as mere carriers of practices and their bodies as the raw material for processes of formation. In the other perspective, understood as the perspective of the participants themselves, practices come into view as ongoing, conflictual, and contingent accomplishments, in which participants occur as intelligently collaborating contributors with so called „lived bodies“. These bodies are affectable, sites of experience, and media of a sensitivity that allow an embodied self to orientate itself (with)in a practice. This paper proposes a methodological mediation of both perspectives by taking into account both a sociological analysis of discipline, formation, or adjustment, and the reflexive sensing in action, which can be modeled phenomenologically. Thus, a „lived-body-in-accomplishment“ comes into view that serves the material basis of subjectivation procceses, i. e. the (self-)formation of a constitutionally conditioned (political) agency.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Aas, Marit, Kristin Helstad, and Kirsten Foshaug Vennebo. "Når rektor stilles til ansvar: Krise eller gyllen mulighet? Om resultatstyring i rektorutdanningen." Acta Didactica Norge 10, no. 4 (November 24, 2016): 146–65. http://dx.doi.org/10.5617/adno.3894.

Full text
Abstract:
Artikkelens hensikt er å bidra med kunnskap om hvordan rektorer kollektivt utforsker krav om resultatforbedring i skolen. Empirisk er artikkelen forankret i Rektorutdanningen ved Universitetet i Oslo, der case brukes som en læringsmetode. Teoretisk bygger artikkelen på perspektiver om ledelse og resultatstyring og om skolelederes profesjonsutøvelse, mens videodata fra rektorstudenters gruppesamtaler om en konstruert case utgjør datamaterialet. Analysen avdekker sentral tematikk og karakteristiske trekk ved gruppesamtalene. Funnene viser at gruppesamtalene primært kretser rundt å etablere situasjonsforståelse og komme med forslag til forbedringstiltak, der erfaringer fra egne ledelsespraksiser representerer den viktigste kunnskapsressursen. Basert på studiens funn ser vi at skoleledere trenger refleksiv kompetanse for å forstå og håndtere den kompleksitet de møter i arbeidet med resultatstyring. En implikasjon er derfor at tenkning om og praktisk arbeid med komplekse problemer bør inngå i skolelederutdanning.Nøkkelord: skolelederutdanning, case, resultatstyring, profesjonsutøvelse, ledelse, komplekse problemer, kunnskapsressurser, refleksiv kompetanseAbstract The aim of the article is to provide knowledge about how principal collectively explore demands for improvement in school. The article draws upon The National Principal Program Rector Education at the University of Oslo, where case-based work is used as a learning method. Theoretically we draw upon perspectives on leadership and accountability and school leaders' professional practice. It is based upon video data from group discussions, where future principals are talking about the situation in the case and possible solutions. The analysis the brings out the central themes and characteristics of the group discussions, and shows that the principals´ discussion focuses on establishing situational awareness and making suggestions for improvement, where experiences from their own leadership practices represent the most important knowledge resource. Based on the analysis we argue that principals need to develop their reflexive competence in order to understand and deal with complex situations. An implication of the study is that thinking about and practical work with complex problems needs to be included in leadership programs.Key words: school leadership education, case, accountability, professional practice, leadership, wicked problems, knowledge resources, reflexive competence
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Wübben, Yvonne. "Transhumane Physiologie. Bilder und Praktiken des Reflexes (Thomas Willis, Robert Whytt, Marshall Hall)." Early Science and Medicine 15, no. 1-2 (2010): 105–21. http://dx.doi.org/10.1163/138374210x12589831573144.

Full text
Abstract:
The essay examines the function of visualizations and practices in the formation of the reflex concept from Thomas Willis to Marshall Hall. It focuses on the specific form of reflex knowledge that images and practices can contain. In addition, the essay argues that it is through visual representations and experimental practices that technical knowledge is transferred to the field of human reflex physiology. When using technical metaphors in human physiology authors often seem to feel obliged to draw distinctions between humans, machines and animals. On closer scrutiny, these distinctions sometimes fail to establish firm borders between the human and the technical.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Beckmann, Timo, and Timo Ehmke. "Unterrichtsbesprechungen im Praktikum – Konstruktivistische und transmissive Lernbegleitung durch Lehrkräftebildner/innen unterschiedlicher Institutionen." Zeitschrift für Bildungsforschung 10, no. 2 (August 2020): 191–209. http://dx.doi.org/10.1007/s35834-020-00275-2.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung Unterrichtsbesprechungen sind eine zentrale Lerngelegenheit im Professionalisierungsprozess von Lehramtsstudierenden. In der vorliegenden Studie wurde anhand von theoretischen Modellen zur Gesprächsführung und Reflexion untersucht, inwieweit die Gesprächsführung in n = 29 authentischen Unterrichtsnachbesprechungen während des Langzeitpraktikums Merkmale einer konstruktivistischen vs. transmissiven Orientierung aufweisen. Es zeigt sich, dass sich die Gespräche in Bezug auf die gewählten Merkmale stark voneinander unterscheiden. Auf Gruppenebene der Lehrkräftebildner/innen werden varianzanalytisch ebenfalls einzelne Unterschiede deutlich. So sind Gespräche von Mentor/innen eher kurz, beinhalten weniger Themen und Mentor/innen regen Studierende seltener zur Reflexion an, als Lehrende der Universität bzw. zweiten Ausbildungsphase dies tun. Darüber hinaus ergeben sich Korrelationen zwischen einzelnen Merkmalen, die zur Entwicklung von Gesprächsprofilen beitragen können. Die Studie trägt somit zu einem besseren Verständnis der Gesprächspraxis unterschiedlicher Lehrender bei und zeigt Möglichkeiten auf, wie die Lernbegleitung in Praxisphasen verbessert werden kann.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Lindøe, Preben. "Arbeidsmiljøregulering i de nordiske lande — et eksempel på refleksiv reguleringspraksis." Tidsskrift for Arbejdsliv 4, no. 4 (December 1, 2002): 23. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v4i4.108383.

Full text
Abstract:
Den nordiske modellen for arbeidsmiljøregulering har påvirket reguleringen innen det europeiske fellesskapet. Gjennom de forpliktelser fellesskapet pålegger sine medlemmer har det ført til nye reguleringsformer i de nordiske land. Artikkelen undersøker hvilken praksis som er utviklet i de enkelte land når det gjelder et systematisk arbeid med forbedring av arbeidsmiljøet. Den konkluderer med at i stedet for en posisjonering av særtrekk ved de ulike virkemidler som er valgt, bør landene finne fram til de læringsgevinster som er høstet og videreutvikle den 'nordiske modellen'.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Grimsæth, Gerd, and Helge Holgersen. "Nyutdannede allmennlærere og deres opplevelse av faglig kompetanse i leseopplæring generelt og av elever med lesevansker spesielt." Acta Didactica Norge 9, no. 1 (September 8, 2015): 14. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2368.

Full text
Abstract:
Teoretisk og praktisk kunnskap fungerer etter ulik logikk, ingen teori kan helt omsettes til praksis. Det er derfor av interesse å undersøke nærmere hvordan nyutdannede lærere opplever både sin fagkunnskap og nyervervede kompetanse i yrket. Undersøkelsen som her blir presentert har følgende problemstilling: Hvordan opplever nyutdannede lærere sin kompetanse i leseopplæring generelt og leseopplæring av elever med lesevansker spesielt? Denne pilotundersøkelsen tar utgangspunkt i Q- metoden; nyutdannede lærere plasserer subjektive utsagn trykt på individuelle kort i en matrise. Pilotundersøkelsen baserer seg på 10 respondenter, vi valgte derfor en kvalitativ analyse av resultatene av Q-sorteringen. Resultatene viser at nyutdannede lærere opplever at de mangler kunnskap og kompetanse både i praktisk leseopplæring generelt og om lesevansker spesielt. Kartleggingsmateriell blir i liten grad brukt som grunnlag for informantenes tilrettelegging av arbeidsmåter i leseopplæring. Inkludering og sammenholdte klasser står sterkt hos informantene, men de savner informasjon om elever med lesevansker og om tilgjengelig hjelpemateriell. Resultatene understreker betydningen av veiledning av nyutdannede lærere og ikke minst deres behov for fora for faglig utvikling, faglig utveksling og refleksive diskusjoner.Nøkkelord: Nyutdannede allmennlærere; opplevd fagkunnskap og kompetanse; leseopplæring, lesevansker, Q-metodologi, læring i praksis.AbstractTheory and practice are based on different logics; this means that no theory can be fully implemented in practice. For this reason, it is interesting to investigate newly qualified teachers’ perceptions of their expertise and competence. In order to study this phenomena, the following research question was formulated: How do newly qualified teachers perceive their competence in the field of reading education in general and reading difficulties in particular? This pilot study is based on Q-methodology, which involves asking respondents to place subjective statements that are printed on individual cards on a matrix. The pilot study population includes 10 newly qualified teachers, therefore we chose to analyse the results of the Q-rankings using a qualitative method. The results show that the respondents thought that they lacked both knowledge and competence regarding reading education and reading difficulties. They made little use of mapping tools when adapting their teaching methods in reading education. While the respondents stressed the importance of an inclusive class milieu and solidarity, they felt that they lacked information about pupils who have reading difficulties and about available support material. The results indicate that mentoring is important for newly educated teachers, as well as that there is a need for meeting places that further professional development, academic exchange and reflexive discussion.Keywords: Newly educated teachers; experienced expertise and competence; reading education, reading difficulties, Q- methodology, learning in practice.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Kock, Klaus, and Edelgard Kutzner. "Arbeit als kollegiales Handeln – Praktiken von Solidarität und Konkurrenz am Arbeitsplatz." Industrielle Beziehungen. Zeitschrift für Arbeit, Organisation und Management, no. 4-2018 (December 17, 2018): 446–68. http://dx.doi.org/10.3224/indbez.v25i4.04.

Full text
Abstract:
Im vorliegenden Beitrag wird gezeigt, dass sich parallel und im Widerspruch zu konkurrenzbedingten Fragmentierungen im kooperativen Arbeitsprozess immer auch Gelegenheiten für wechselseitige zwischenmenschliche Bindungen und Verpflichtungen ergeben. Es werden Praktiken analysiert, mit denen Arbeitende ihre sozialen Beziehungen interaktiv in reziproken Austauschprozessen gestalten und zu Kollegialität im Sinne eines Füreinander-Einstehens formen. Diese Prozesse sind voraussetzungsvoll und werden ständig von gegenläufigen Prozessen der Ausgrenzung und gegenseitigen Instrumentalisierung durchkreuzt. Kollegialität beruht auf der Einsicht, dass die Realisierung eigener Ziele von der Realisierung der Ziele anderer abhängig ist, dass die eigene Handlungsfähigkeit in der Zusammenarbeit und im reziproken Austausch mit anderen erweitert werden kann. Kollegialität als eine Form von Solidarität entsteht in unmittelbaren Arbeitszusammenhängen weder aus einer gegebenen Gemeinschaft noch aus funktionalen Erfordernissen des Arbeitsprozesses. Kollegialität wird vielmehr in Interaktionen generiert und – wenn sie Bestand haben soll – immer wieder gegen Konkurrenz und konkurrentes Handeln durchgesetzt. Durch solidarisches Handeln gewinnen die Arbeitenden an Handlungsfähigkeit, deren Erweiterung auf überbetriebliche gesellschaftliche Verhältnisse weiterer Reflexion und kollektiver Aktion bedarf.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
11

de Keijzer, Helma, Gaby Jacobs, Jacqueline van Swet, and Wiel Veugelers. "Werk maken van moreel werk van leraren door reflectie en dialoog : Een exploratieve case studie naar de betekenis die leraren geven aan dagelijkse praktijk ervaringen met leerlingen." Pedagogiek 40, no. 1 (July 1, 2020): 45–72. http://dx.doi.org/10.5117/ped2020.1.004.deke.

Full text
Abstract:
Abstract Making work of the morality of teachers daily practice through reflection and dialogueAn exploratory case study to teachers’ meaning given to their daily practice experiences with pupilsThis article reports a study into the reflection of teachers. The teachers participated in a professional learning community (PLC) to investigate their interactions with pupils in a dialogical process with colleagues. For this purpose a ‘critical reflexive dialogue’ was developed. First, we investigated how teachers give meaning to their experiences through three types of reflection ‐ content, process and critical reflection ‐ and or a shift in type of reflection takes place with the use of a critically reflexive dialogue. Second, we studied how the moral-political dimension occurred in teachers’ critical reflection. The research was conducted as an explorative case study in which the theoretical framework establishes a connection between moral educational practice with the types of reflection for teachers. Based on observations and field notes from eleven PLC meetings, results show when teachers make sense individually, they mainly pay attention to the content and the process of reflection. In this situation critical reflection is not self-evident. However, the results also show that teachers get more involved in critical reflection through critical dialogue and collective learning with colleagues in the PLC. Moral-political dimension included teachers’ critical reflection, but mainly focus on the meaning of their own beliefs for their daily practice and pupils and rarely on social and political influences. Based on these results, it is recommended that the moral-political dimension receives more explicit attention in teachers’ reflection.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
12

Kusche, Franziska, Gregor Seidl, and Marcela Torres Heredia. "Silvia Rivera Cusicanqui: Ch‘ixinakax utxiwa. Eine Reflexion über Praktiken und Diskurse der Dekolonisierung. Münster: Unrast 2018, 147 Seiten." PERIPHERIE – Politik • Ökonomie • Kultur 40, no. 3 and 4-2020 (January 15, 2021): 501–2. http://dx.doi.org/10.3224/peripherie.v40i3-4.20.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
13

Mutter, Theo. "Silvia Rivera Cusicanqui: Ch‘ixinakax utxiwa. Eine Reflexion über Praktiken und Diskurse der Dekolonisierung. Münster: Unrast 2018, 147 Seiten." Jenseits der Kolonialität von Geschlecht 40, no. 1 and 2-2020 (July 22, 2020): 197–98. http://dx.doi.org/10.3224/peripherie.v40i1-2.12.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
14

Sedláková, Markéta. "Potenciál diskurzivní analýzy a vizuální metodologie v postmoderním paradigmatu vědy." Pedagogická orientace 28, no. 1 (April 30, 2018): 163–83. http://dx.doi.org/10.5817/pedor2018-1-163.

Full text
Abstract:
Forma vědění v současném postmoderním světě prochází rapidní transformací. Tuto proměnlivost můžeme pozorovat i ve snaze ono vědění zachycovat, analyzovat a dále teoretizovat. Symbolický zápas s věrnou korespondencí sociální reality sehrává věda s argumentací prezentující skepsi k pojímání pravdy jako stabilní autority. Data nejsou kulturně a hodnotově neutrální, což je podporováno jejich distribuováním skrze jazyk. Rozumění a výklad kontextu by tak spíše měly být mechanismem zaměřujícím se na jazykovou/vizuální komunikaci, která ve své latentní i transparentní formě produkuje, sdílí a konceptualizuje významy, udává role a pozice ve světě. Ohnisko zájmu vědeckého poznání se v naší optice přesouvá ke zkoumání konstrukcí, utváření významů a re-prezentací zkušenosti. Cílem předkládaného příspěvku je představit možnosti diskurzivní analýzy. Ta představuje teoreticko-výzkumný přístup, který je schopen uplatňovat kritickou reflexi zaostřenou na jednání a praktiky určitého diskurzu a bytí v něm. Vedle jazykových konstrukcí se zaměřujeme i na vizualizaci diskurzu a možnosti vizuální metodologie. Konkrétněji pak na využití fotografie jako nástroje sociální komunikace ve výzkumném procesu. Meritum kombinace obou přístupů leží v možnosti poznávat vztahy mezi vizuální a slovní reprezentací sociální (edukační) reality. Text si tak neklade za cíl prezentovat výsledky realizovaného výzkumu, ale spíše obrací pozornost k metodologickým přístupům jako takovým.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
15

Wegener, Charlotte, and Marie Aakjær. "Smidt ud og brændt af — to historier om sammenbrudsdrevet arbejdslivsforskning." Tidsskrift for Arbejdsliv 16, no. 3 (September 1, 2014): 85–99. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v16i3.108973.

Full text
Abstract:
Mange metoder i arbejdslivsforskning indebærer at man som forsker får adgang til det empiriske felt og kommer tæt på de mennesker, ting og steder man studerer. Men hvad stiller man op når kontakten til feltet bliver afbrudt, ændret radikalt eller når man slet ikke kan komme i gang som planlagt? Når man som forsker bliver smidt ud eller brændt af? Artiklens pointe er at manglende adgang til feltet kan forstås som sammenbrud. Men sammenbrud er ikke nødvendigvis fejl der skal rettes og forlades hurtigst muligt for at genoprette en sammenhængende og 'pæn' forskningsproces. Sammenbruddet giver en unik mulighed for at udfordre forskerens forforståelser og teoretiske frameworks. Når sammenbrud fungerer som udgangspunkt for refleksiv praksis åbnes for nye perspektiver på det empiriske felt, men også for nye teoretiske perspektiver og dermed mulighed for teoriudvikling.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
16

Lindstøl, Fride. "Tenk hvis – Om fiksjonserfaringer som utgangspunkt for refleksjon i lærerutdanningen." Acta Didactica Norge 10, no. 3 (October 24, 2016): 14. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2964.

Full text
Abstract:
I denne artikkelen settes søkelyset på norsk lærerutdanning og på et arbeid med å utvikle et profesjonsverksted hvor sammenheng mellom teoretiske og praktiske perspektiver i utdanningen kan utforskes og drøftes. Profesjonsverksted kan forklares som en læringsarena hvor lærerutdannere fra ulike fag samarbeider om å transformere overordnede mål for utdanning til høgskoledidaktiske aktiviteter og arbeidsformer. Studien tar utgangspunkt i feltnotater og fokusgruppeintervjuer fra en case der fire grupper med studenter har arbeidet med matematiske, norskfaglige og pedagogiske perspektiver knyttet til temaene klasseledelse og tilpasset opplæring. Et teoretisk og analytisk rammeverk fra drama- og teaterpedagogisk forskning bruker mediert fiksjon for å analysere muligheter til sammenheng mellom pedagogisk teori, fagdidaktiske valg og praktisk lærerarbeid. Resultatet fra analysen av studentgruppers intervensjon med tre ulike fiksjonsformer viser hvordan aktivitetene bidrar til sammenheng på ulikt vis: Simulering tilbyr mulighet til å øve og trene på delferdigheter og profesjonsspesifikke situasjoner. Narrative og poetiske fiksjonsformer bidrar til å involvere personlige erfaringer i læringsarbeidet og utvide studentenes didaktiske repertoar. Refleksive fiksjonsformer gir mulighet til å identifisere seg med ulike roller og perspektiver og trene på å bruke et profesjonsspråk for å analysere praktisk lærerarbeid. Studien er et bidrag til å utvikle og forske på høgskolepedagogiske læringsrom mellom skole og lærerutdanning som kan bidra til å skape sammenheng mellom skolefag, pedagogikk og praktisk lærerarbeid.Nøkkelord: lærerutdanning, høgskolepedagogikk, profesjonsverksted, lærerrolle, fiksjon, medieringAbstract In this article we look into Norwegian teacher training and the development of an educational workshop where the link between theoretical and practical perspectives in education can be explored and discussed. This workshop can best be described as an arena for teaching where teacher trainers who teach different subjects cooperate on transforming overriding educational goals into didactic activities and methods of teaching their college students. The course is based on field notes and interviews with focus groups from a case where four groups of students worked with class leadership and adapted learning in the subject areas of Mathematics, Educational Science and Norwegian. A theoretical and analytical framework from research into educational drama and theatre uses the medium of fiction as a way of analysing the possible parallels between educational theory, didactic choices and practical teaching. The groups worked with three different forms of fiction. The result of the analysis of this intervention shows how these activities are linked: Simulation opens up for the possibility of practicing different skills and profession-specific situations. Poetical and narrative forms of fiction encourage the involvement of feelings and personal experiences in teaching, while also offering a common aesthetic framework in the staging of complex concepts. Reflexive forms of fiction make it possible to decentre and acquire a professional language when analysing one’s teaching practice. The course may contribute to developing research into the relationship between educational science at the levels of the school, the college and teacher training, which may in turn link practical teaching, educational science and the different school subjects.Key words: teacher training, educational science at college level, educational workshop, role of the teacher, mediated fiction
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
17

Østmoen, Jostein Paulgård, Lise Juritsen, Terese Wilhelmsen, and Berit Oddrunn Sletten. "Profesjonsveileder og barnehagelærerutdanner: et profesjonsdannende og etisk anliggende." Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 14, no. 2 (March 17, 2020): 1–19. http://dx.doi.org/10.23865/up.v14.1990.

Full text
Abstract:
Profesjonsveilederollen i barnehagelærerutdanningen er ny og lite utforsket. I denne artikkelen ser vi på hvordan denne rollen kan forstås og utøves av lærerutdannerne på campus, med utgangspunkt i et relasjonsetisk perspektiv på profesjonsdannelse. Studiet ble gjennomført som en longitudinell kollektiv selvstudie, med utgangspunkt i fire barnehagelærerutdanneres refleksjoner rundt profesjonsveilederrollen. Datagrunnlaget er basert på refleksjonsnotater, journaler fra undervisning og veiledning, samt lydopptak av planleggings- og selvstudiemøter. Basert på tematisk narrativ analyse av datamaterialet diskuterer vi to hovedtemaer: 1) profesjonsveilederen i møte med enkeltstudentene – et relasjonelt og etisk risikoprosjekt, og 2) profesjonsveilederen i møte med egen undervisningspraksis – en dialogisk og anerkjennende væremåte. I artikkelen belyser vi hvordan en systematisk refleksiv praksis samt etisk og relasjonell bevissthet får betydning for barnehagelærerutdanneres profesjonsutøvelse- og dannelse. Vi tematiserer også usikkerheten og navigeringen som kan følge en slik kollektiv bevissthet. Vi argumenterer for at hvis vi forventer at studenter skal utvikle reflekterende holdninger til deres fremtidige pedagog- og veilederrolle, er det viktig at vi modellerer en reflekterende og utforskende pedagogrolle i møte med studentene.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
18

Valentini, Jan, Katharina Glassen, Christiane Eicher, Phoebe Washington-Dorando, Stefan Weinschenk, Berthold Musselmann, Jost Steinhaeuser, and Stefanie Joos. "„Kritische Diskussion sollte mehr gefördert werden!“– Eine qualitative Auswertung der Lehrevaluation von Medizinstudierenden zur komplementärmedizinischen Lehre." DMW - Deutsche Medizinische Wochenschrift 143, no. 14 (July 2018): e125-e130. http://dx.doi.org/10.1055/a-0575-6851.

Full text
Abstract:
Zusammenfassung Hintergrund In der deutschen Approbationsordnung für Ärzte sind Inhalte aus den Bereichen der Naturheilverfahren und Komplementärmedizin im Querschnittsbereich 12 „Rehabilitation, physikalische Medizin, Naturheilverfahren“ (QB12) curricular verankert. Diese werden an der Universität Heidelberg als Pflicht- und Prüfungsfach in Form von Vorlesungen und Praktika in Kleingruppen unterrichtet. In der vorliegenden Studie wurde die Evaluation von Medizinstudierenden im Bereich der Komplementärmedizin ausgewertet mit dem Ziel, Haltung, Lernbedürfnisse und Interessen von Studierenden in diesem Bereich zu explorieren. Methoden Die Lehrveranstaltungen wurden von Beginn an im Rahmen der fakultätseigenen Lehrevaluation wissenschaftlich begleitet. Die Freitexte der Evaluationen zwischen dem Wintersemester 2011/2012 und dem Sommersemester 2013 wurden gesammelt und mittels qualitativer Inhaltsanalyse nach Mayring ausgewertet. Ergebnisse Die Freitexte wurden in 3 deduktive Hauptkategorien (Haltung, Lernbedürfnisse und Interessen) und in weitere Subkategorien unterteilt. Als zentrales Thema fällt die Polarisierung unter den Medizinstudierenden im Hinblick auf Komplementärmedizin auf, die von regem Widerstand bis zu großer Begeisterung reicht. Auffällig häufig waren Kommentare, die erkennen ließen, dass Studierende eine hohe Erwartungshaltung in dem Sinne zeigen, dass sie von einem komplementärmedizinischen Thema oder einer Methode überzeugt werden wollen. Dies war insbesondere bei Lehrinhalten zu nicht medikamentösen Verfahren zu erkennen. Diskussion Aus den Ergebnissen geht hervor, dass die theoretische Vermittlung komplementärmedizinischer Lehrinhalte kombiniert mit praktischen Erfahrungen „am eigenen Leib“ zur kritischen Reflexion und zur Entwicklung einer ganzheitlichen, patientenorientierten Haltung unter Medizinstudierenden beitragen kann. Diese Ergebnisse können als Grundlage für die Planung, Implementierung und Umsetzung komplementärmedizinischer Lehre an anderen universitären Standorten dienen.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
19

Engelsen, Søren. "Gruppe-ekspertise i pædagogik med henblik på omsorgsarbejde." Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse 5, no. 1 (April 12, 2021): 14. http://dx.doi.org/10.7146/fppu.v5i1.125709.

Full text
Abstract:
ResumeArtiklen argumenterer for, at pædagogisk ekspertise kan tilskrives grupper og ikke kun individer. Hvordan skal vi helt fundamentalt forstå pædagogisk gruppe-ekspertise? Artiklen anlægger et pædagogisk-filosofisk perspektiv på dette spørgsmål. Med et fokus på pædagogisk omsorgsarbejde afklarer den, hvad de fundamentale forudsætninger er for gruppeekspertise. Første del undersøger minimumsbetingelserne for, hvad man kan kalde pædagogisk ekspertise. Idealet om pædagogisk ekspertise må forstås bredt, hvis vi skal fastholde det som et meningsfuldt forbillede for pædagogisk teori og praksis. Artiklen analyserer og kategoriserer væsentlige aspekter af ekspertise i en pædagogisk sammenhæng. Pædagogisk ekspertise må rumme en pluralisme af former for viden og kompetencer, både praktiske, teoretiske, før-refleksive og refleksive, samt adfærdsdispositioner, emotionel opmærksomhed og intellektuelle kapaciteter. Artiklens anden del undersøger de filosofiske betingelser for gruppe-ekspertise og drager nogle vigtige distinktioner. Det argumenteres således, at grupper kan have overlegen viden qua gruppe, som de enkelte medlemmer hver især ikke besidder, og denne viden kan under de rette betingelser udgøre ekspertise. For at anskueliggøre denne forståelse af gruppeekspertise illustrerer artiklen til slut idéen i en sammenhæng af pædagogisk omsorgsarbejde. Her eksemplificeres det, hvordan gruppe-ekspertise i pædagogisk omsorgsarbejde kan bestå af samspillet mellem konstitutive delelementer. Abstract Group expertise in pedagogy for care workThe article argues that pedagogical expertise can be attributed to groups and not just individuals. How should we fundamentally understand pedagogical group expertise? The article takes a pedagogical-philosophical perspective on this issue. With a focus on pedagogical care work, it clarifies the fundamental prerequisites for group expertise. The first part examines the minimum conditions for what can be called pedagogical expertise. If we are to maintain it as a meaningful ideal of pedagogical theory and practice, pedagogical expertise must be understood broadly. The article analyzes and categorizes significant aspects of expertise in a pedagogical context. Pedagogical expertise must accommodate a pluralism of knowledge forms and competencies. These include practical, theoretical, pre-reflexive and reflexive competencies, behavioral dispositions, emotional awareness, and intellectual capacities. The second part of the article examines the philosophical conditions of group expertise and draws some important distinctions. Groups can have superior knowledge, which the individual members do not possess individually, and this knowledge can, under the right conditions, constitute expertise. Finally, an example of how constitutive elements of group expertise in pedagogical care work can unfold illustrates the main idea of group expertise in a specific pedagogical care work context.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
20

Noviyanti, Noviyanti, Nurdahliana Nurdahliana, Fitri Munadya, and Gustiana Gustiana. "Kebidanan komplementer: Pengurangan nyeri persalinan dengan latihan birth ball." Holistik Jurnal Kesehatan 14, no. 2 (July 27, 2020): 226–31. http://dx.doi.org/10.33024/hjk.v14i2.2876.

Full text
Abstract:
Advantage of birth ball exercises on labour pain managementBackground: Maternal Mortality Rate (MMR) in Indonesia is still high. 2015 Census Survey, MMR ranged from 305 / 100,000 live births. The MMR in Banda Aceh in 2016 was 37 per 100,000 live births. Pain during labour arises as a result of physical and psychological reflexes of the mother. Emotional tension due to anxiety will worsen the perception of pain felt by the mother during labour . Pain that occurs during labour requires proper pain management and this should be a concern for women, families and health workers. Pain labour during the first stage is severe pain that the mother feels in labor for a longer time. Non-pharmacological (Complementary) methods are proven to reduce labor pain, one of which is Birth Ball.Purpose: To analyze the effectiveness of birth ball exercises on labour pain managementMethod: An experimental study with a Pre and Post-Test Control Group Design approach. The population was primigravida first stage active mothers with a sample of 15 participants. The study was conducted at clinic of Midwife Practices in Banda Aceh City. The instrument used in this study was an observation sheet about the intensity of labor pain using the Faces Pain Rating Scale scale.Results: Statistical tests were performed using the Wilcoxon Test and showed that the p value (0.001 <0.05) so it can be concluded that there was a significant difference in the intensity of labour pain before and after Birth Ball exercises.Conclusion: Birth ball exercises is one of the complementary midwifery care which can be implementation easily, cheaply, simply, effectively, and without adverse effects. Birth ball exercises had a significantly reduce labour pain in primigravida mother stage I.Keywords: Advantage; Birth ball exercises; Labour pain; Management Pendahuluan: Angka Kematian Ibu (AKI) di Indonesia masih tinggi. Survei Angka Sensus (Supas) tahun 2015, AKI berkisar 305/100.000 kelahiran hidup. AKI di Kota Banda Aceh pada tahun 2016 adalah 37 per 100.000 kelahiran hidup. Nyeri saat persalinan timbul sebagai akibat reflek fisik dan psikis ibu. Ketegangan emosi akibat rasa cemas akan memperburuk persepsi nyeri yang dirasakan oleh ibu saat melahirkan. Nyeri yang timbul saat persalinan, memerlukan manajemen pengelolaan nyeri yang tepat dan ini hendaknya menjadi perhatian bagi wanita, keluarga dan petugas kesehatan. Nyeri persallinan saat kala I merupakan nyeri berat yang dirasakan ibu bersalin dalam waktu yang lebih lama. Metode non farmakologis (Komplementer) terbukti dapat mengurangi nyeri persalinan salah satunya latihan Birth Ball. Tujuan : Menganalisis efektifitas latihan birth ball pada ibu bersalin kala I terhadap penurunan nyeri persalinan di Praktek Mandiri Bidan (PMB) “EM” di Kota Bada AcehMetode : Penelitian eksperimental dengan pendekatan Pre and Post-Test Control Group Design. Populasinya ibu bersalin primigravida kala I fase aktif dengan jumlah sampel 15 partisipan. Penelitian di lakukan di Praktek Bidan Mandiri (PMB) “EM” di Kota Banda Aceh. Instrumen yang digunakan dalam penelitian ini adalah lembar observasi tentang intensitas nyeri persalinan dengan menggunakan skala Faces Pain Rating Scale.Hasil : Uji statistik dilakukuan dengan menggunakan Uji Wilcoxon didapatkan nilai p-value (0,001<0,05) jadi dapat disimpulkan bahwa terdapat perbedaan yang bermakna pada intensitas nyeri persalinan sebelum dan sesudah diberikan latihan Birth Ball.Simpulan : Latihan Birth Ball adalah salah satu asuhan kebidanan komplementer yang dapat diberikan secara mudah, murah, simple, efektif, dan tanpa efek yang merugikan. Birth Ball secara signifikan dapat menurunkan nyeri persalinan pada ibu primigravida kala I.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
21

Søgaard, Vivi Friis. "Babysimulator som pædagogisk styringsteknik – om magt og den frie vilje i sociale indsatser for marginaliserede unge." Dansk Sociologi 29, no. 2 (June 23, 2019): 9–29. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v29i2.5749.

Full text
Abstract:
Artiklen bygger på et kvalitativt studie af babysimulatorforløb i Danmark og belyser, hvordan de fagprofessionelle forsøger at balancere mellem idealet om borgerens frie vilje og den magt, som uvilkårligt ligger i skulle prøve at påvirke marginaliserede borgere til at træffe bestemte valg om forældreskab. Artiklen tydeliggør også, hvordan de fagprofessionelle i deres ageren ikke blot er styret af det socialpædagogiske felts idéer om det rigtige forældreskab, men også forholder sig kritisk og refleksiv til egen praksis. I dette komplekse arbejde bliver babysimulatoren et kraftfuldt styringsredskab, der gennem simuleret rollespil og »objektive« vidensdata leder deltagerne til (frivilligt) at træffe ansvarsfulde valg om et fremtidigt forældreskab, hvorfor en mere brutal og direkte magtanvendelse kan undgås. ENGELSK ABSTRACT Vivi Friis Søgaard: The baby simulator as a pedagogical guidance technique. On power and free will in social programs with marginalized youth Social robots such as the baby simulator are used by professionals to guide, monitor and regulate marginalized people in becoming competent parents. This article is based on a qualitative study of baby simulator programs in Denmark, and illustrates how professionals try to balance the ideal of the citizen’s free will with the power necessary to influence marginalized citizens in making »the right« decision. The article shows how control techniques like role-play, the use of electronic data, narratives and dream scenarios become new ways of guiding the participants to (voluntarily) make responsible choices about their future parenthood. In addition, the article focuses on how professionals reflect about their use of the baby simulator as a tool of power, and if it is ethically appropriate to let pregnant women participate in the program, since participation might lead these women to choose abortion. Keyword: Parenthood, baby simulator program, power, the free choice, leaning tolls, ethical dilemma
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
22

Fromme, Johannes, and Dominik Petko. "Editorial: Computerspiele und Videogames in formellen und informellen Bildungskontexten." MedienPädagogik: Zeitschrift für Theorie und Praxis der Medienbildung 15, Computerspiele und Videogames (January 1, 2008): 1. http://dx.doi.org/10.21240/mpaed/15_16/2008.00.00.x.

Full text
Abstract:
Computer- und Videospiele sind heute ein selbstverständlicher Bestandteil der Lebenswelt vieler Kinder und Jugendlicher, aber auch von (jüngeren) Erwachsenen, die mit diesen neuen Medien aufgewachsen sind. Lange Zeit haben elektronische Bildschirmspiele allenfalls sporadische Beachtung gefunden. Weder in der Medienforschung oder Medienpädagogik noch in der breiteren Öffentlichkeit waren sie ein Gegenstand von breiterem Interesse.* In den letzten knapp zehn Jahren sind Video- und Computerspiele allerdings zunehmend in den Fokus der Aufmerksamkeit gerückt. Dabei sind in der massenmedial vermittelten Öffentlichkeit vor allem Amokläufe in Schulen in einen direkten Zusammenhang mit den Vorlieben (der Täter) für bestimmte Computerspiele gebracht worden. Die auch von prominenten Politikern aufgegriffene These lautete, dass gewalthaltige Spiele wie der First Person Shooter «Counterstrike» ein virtuelles Trainingsprogramm für das Töten und daher als wesentliche Ursache solcher Schulmassaker anzusehen seien. Auf der Basis dieser kausalen Wirkungsannahmen bzw. der unterstellten negativen Lern- und Trainingseffekte werden seither immer wieder Forderungen nach einem Verbot solcher «Killerspiele» oder gar nach der Verbannung aller Bildschirmmedien aus den Kinderzimmern abgeleitet. Neben solcher skandalisierter Thematisierung ist aber zunehmend auch eine nüchterne wissenschaftliche Auseinandersetzung zu konstatieren. So haben sich seit Beginn des neuen Jahrtausends die «digital game studies» als interdisziplinäres Forschungsfeld etabliert. Im Jahr 2000 wurde innerhalb der Gesellschaft für Medienwissenschaft z.B. die AG Games gebildet, die sich zu einem wichtigen deutschsprachigen Forum für die wissenschaftliche Beschäftigung mit Computerspielen entwickelt hat, und im Jahr 2002 entstand die internationale Digital Games Research Association (DiGRA), die im September 2009 ihre vierte grosse Konferenz nach 2003, 2005 und 2007 durchgeführt hat (vgl. www.digra.org). Seit 2001 gibt es mit der «Game Studies» eine primär kulturwissenschaftlich ausgerichtete Online-Zeitschrift (vgl. gamestudies.org), und daneben sind zahlreiche Publikationen zu verzeichnen, die zur Strukturierung und Systematisierung des Forschungsfeldes beigetragen haben, etwa die transdisziplinär angelegten Sammel- und Tagungsbände von Wolf & Perron (2003); Fritz & Fehr (2003), Copier & Raessens (2003), Neitzel, Bopp & Nohr (2004), Raessens & Goldstein (2005), Kaminski & Lorber (2006), Vorderer & Bryant (2006), de Castell & Jenson (2007), Kafai et al. (2008), Quandt, Wimmer & Wolling (2008). Ausserdem liegen Monografien vor, die sich um Orientierung sowie empirische oder theoretische Klärungen bemühen (etwa Fromme, Meder & Vollmer 2000, Newman 2004, Juul 2005, Klimmt 2005, Mäyrä 2008, Pearce & Artemesia 2009). Diese wissenschaftlichen Entwicklungen und Arbeiten zeigen, dass die Phase der blossen Skandalisierung oder akademischen Ignorierung der Computerspiele zu Ende geht. Stattdessen kann von einer zunehmenden Normalisierung und Ausdifferenzierung der akademischen Auseinandersetzung mit diesen neuen Medien und ihren Verwendungsweisen ausgegangen werden, wie sie bei anderen, etablierteren Gegenstandsbereichen (etwa der Film- oder Fernsehforschung) schon länger selbstverständlich ist. Zur Normalisierung und Differenzierung der Debatte soll auch dieses Themenheft der Online-Zeitschrift «MedienPädagogik» auf www.medienpaed.com beitragen, das sich mit den digitalen Spielen und Spielkulturen aus einer primär medienpädagogischen Perspektive befasst und nach den Chancen und Potentialen für informelle wie auch formelle Lern- und Bildungsprozesse fragt. Die Beiträge fokussieren in diesem Spannungsfeld von Spielen und Lernen, von Unterhaltung und Bildung unterschiedliche Aspekte. Die Mehrzahl greift dabei aktuelle Diskussionen über Einsatzmöglichkeiten digitaler Spiele im Bereich des Lernens und der Ausbildung auf, die unter dem Label «Serious Games» oder auch «Game-based Learning» geführt werden (Petko; Bopp; Berger/Marbach; Lampert/Schwinge/Tolks; Malo/Neudorf/Wist; Pfannstiel/Sänger/Schmidt). Daneben widmen sich Beiträge der Frage, wie die Lern- und Bildungsrelevanz der medial-kulturellen Praxen, die sich weitgehend unabhängig von pädagogischer Intervention entfalten, untersucht und verstanden, aber auch pädagogisch unterstützt werden können (Fromme/Jörissen/Unger; Schrammel/Mitgutsch). In einem Beitrag geht es schliesslich darum, Computerspiele selbst zum Gegenstand der pädagogischen Reflexion machen (Biermann). Diese Verteilung spiegelt das Gewicht der Schwerpunkte innerhalb des aktuellen Diskurses über den Zusammenhang von Computerspielen und Lernen/Bildung durchaus angemessen wider. Dominik Petko fokussiert auf formelle Lern- und Bildungskontexte und behandelt die Frage, welche didaktischen Potenziale Computerspiele für den gezielten Einsatz in Schule und Ausbildung aufweisen. Ausgangspunkt ist die Überlegung, dass es für den schulischen Bereich nicht ausreicht, die allgemeinen Lernpotenziale der Spiele auszuweisen und die Muster des spielimmanenten Lernens nachzuzeichnen, wie dies in einigen Publikationen der letzten Jahre geschehe. Um einen Schritt weiterzukommen und zu erreichen, dass digitale Spiele tatsächlich vermehrt in den Unterricht integriert werden, komme es darauf an, den Lehrpersonen zu zeigen, dass der Einsatz solcher Spiele einerseits mit einem vertretbaren Aufwand möglich ist und andererseits zu einem erkenn- und begründbaren Mehrwert führt. Dazu sei im ersten Schritt eine genauere Analyse und Typisierung der Spiele und anschliessend eine Konkretisierung der didaktischen Strategien und Arrangements für die sinnvolle Einbettung in den Unterricht erforderlich. Der Beitrag vermittelt einen ersten systematischen Überblick über entsprechende mediendidaktische Ziele und Ansätze für den Einsatz von Computerspielen in Schule und Unterricht. Matthias Bopp geht aus von der Überlegung, dass Computerspiele die Spielenden generell mit Aufgaben und Herausforderungen konfrontieren, die nur im Rahmen von spielbezogenen Lernprozessen bewältigt werden können. Zudem unterstützen aktuelle Spiele die Spielenden in der Regel systematisch beim Erwerb der erforderlichen Kenntnisse und Fähigkeiten, weisen also ein (zumindest implizites) didaktisches Design auf. Wenn man in Rechnung stellt, dass Video- und Computerspiele für Kinder, Jugendliche und zunehmend auch Erwachsene trotz – oder gerade wegen – der hohen Anforderungen, die sie stellen, höchst faszinierend und motivierend sind, dann bietet es sich an, die Lehr-Lern-Designs digitaler Spiele genauer zu untersuchen, um ihre erfolgreichen Prinzipien auf Lernspiele zu übertragen. Der Beitrag konzentriert sich in diesem Kontext auf die Frage, welche Bedeutung zum einen Rahmengeschichten (Storytelling) und zum anderen parasoziale Interaktionen zwischen Spielenden und virtuellen Spielfiguren für die Spielmotivation haben und welche Rolle ihre gezielte Verwendung beim Design von Lernspielen zur Steigerung oder Aufrechterhaltung der Lernmotivation spielen kann. Daraus werden Empfehlungen für die Gestaltung motivierender Lernspiele abgeleitet und abschliessend an Hand zweier Beispiele veranschaulicht. Johannes Fromme, Benjamin Jörissen und Alexander Unger plädieren dafür, die Bildungspotenziale von Computerspielen – und der neuen, computerbasierten Medien überhaupt – nicht nur in ihrer Verwendung bzw. Verwendbarkeit als didaktische und motivationssteigernde Hilfsmittel für die Vermittlung dieser oder jener Lehrinhalte zu sehen, sondern die Perspektive in verschiedenen Hinsichten zu erweitern. Eine prinzipielle Erweiterung bestehe darin, bei der Frage nach Bildungspotenzialen in der Tradition der humanistischen Bildungstheorie nicht primär den Wissenserwerb, sondern die Steigerung von Reflexivität im Selbst- und Weltverhältnis in den Blick zu nehmen und somit zu fragen, in welcher Weise der Umgang mit Medien hierzu beitragen kann. Und weil Bildung in dieser Tradition grundsätzlich als Selbstbildung verstanden werde, liege es nahe, neben der formellen, institutionalisierten Bildung dem Bereich der informellen Bildung eine entsprechende Beachtung zu schenken. Der Artikel fragt daher nach dem Beitrag, den Computerspiele – und vor allem community-basierte Praxen – für eine Flexibilisierung von Selbst- und Weltsichten sowie für den Aufbau von Orientierungswissen leisten können, und diskutiert abschliessend, inwiefern solche informellen Bildungspotenziale pädagogisch aufgegriffen und unterstützt werden können. Florian Berger und Alexander Marbach gehen davon aus, dass es angesichts der Popularität und hohen Motivationskraft der Computerspiele zwar nahe liege, ihre pädagogische Verwertbarkeit zu prüfen, dass für den pädagogischen Einsatz der digitalen Spiele aber bisher weder theoretisch fundierte Konzepte noch eine hinreichende Forschung existiere. Insbesondere würden Fragen der technischen Machbarkeit zu wenig beachtet, wobei die Schwierigkeit darin bestehe, dass der jeweilige «State of the Art» für Lernspiele als Massstab schon wegen der begrenzten (finanziellen) Ressourcen ausscheide, andererseits aber ein Mindeststandard erreicht werden müsse, um die notwendige Akzeptanz beim Anwender zu finden. Vor diesem Hintergrund geht der Beitrag zunächst der Frage nach, was die technische, die kulturelle und die pädagogische Qualität eines digitalen Spiels ausmacht, um dann – aus einer primär ingenieurwissenschaftlichen Perspektive – zu diskutieren, wie bei der Gestaltung von Lernspielen eine gute Balance erreicht werden kann. Ralf Biermann betrachtet Computerspiele in seinem Beitrag nicht aus mediendidaktischer, sondern aus medienpädagogischer Perspektive und stellt ein Konzept vor, mit dem die digitalen Spiele selbst zum Gegenstand einer lernorientierten Auseinandersetzung werden. Die leitende Idee ist es, Wege aufzuzeigen und zu erproben, wie Computerspiele in den Bereich der aktiven, projektorientierten Medienarbeit eingebunden werden können, die sich dieser neuen Medien – im Unterschied zu Radio, Presse oder Film – bisher kaum angenommen hat. Das Konzept des Video Game Essays knüpft an der Film- und Videoarbeit an, erweitert es aber um einige neue Elemente, die mit den technischen Besonderheiten der Spiele zu tun haben. Der Ansatz kann als innovative Form der Medienanalyse angesehen werden, bleibt aber bei der Analyse nicht stehen, sondern eröffnet auch weitergehende Handlungs- und Lernpotenziale. Als Einsatzgebiete des Video Game Essays werden die ausserschulische Medienarbeit, die Schul- und die Hochschulausbildung genauer betrachtet. Claudia Lampert, Christiane Schwinge und Daniel Tolks zeichnen in ihrem Beitrag die bisherigen Entwicklungen im Bereich der Serious Games nach, die von anderen Ansätzen des mediengestützten Lernens wie E-Learning, Edutainment und Game-Based Learning abgegrenzt werden, und arbeiten den aktuellen Diskussions- und Forschungsstand auf. Die Potenziale und Grenzen werden am Beispiel zweier Spiele aus dem Gesundheitsbereich (Games for Health) detaillierter diskutiert, für die auch erste empirische Befunde vorliegen. Serious Games gewinnen zwar – nach Ansicht der Autoren/innen vor allem aus Marketinggründen – zunehmend an Bedeutung, allerdings bestehe noch ein erheblicher Forschungs- und Evaluationsbedarf. Sabrina Schrammel und Konstantin Mitgutsch kritisieren, dass im medienpädagogischen Diskurs über Computerspiele der Umstand vernachlässigt werde, dass Spielen eine kulturell geprägte, aktive Auseinandersetzung mit einem Spielgegenstand sei. Ihnen geht es im vorliegenden Beitrag daher darum, die spezifische medial- kulturelle Praktik des Computerspielens zu erfassen bzw. dafür einen geeigneten methodischen und theoretischen Zugang zu entwickeln und vorzustellen. Das Spielen von Computerspielen wird in Anlehnung an den internationalen Diskurs als Transformation und Produktion kultureller Erfahrungen interpretiert, auch um aus den Engführungen der im deutschsprachigen Raum noch dominierenden Mediennutzungs- und Medienwirkungsforschung herauszugelangen. Für die pädagogische Auseinandersetzung wird daraus abgeleitet, dass nicht die didaktische Nützlichkeit, sondern die bildungstheoretische Bedeutung von Computerspielen zu fokussieren sei. Den bisher vorherrschenden teleologischen Lernkonzepten wird hier ein genealogischer Ansatz gegenübergestellt, bei dem die Erfahrungen und Lernprozesse im Zuge der Spielhandlungen selbst thematisiert werden. An einem Beispiel wird abschliessend verdeutlicht, wie das theoretisch-methodische Vorgehen einer hierauf ausgerichteten Analyse ausgestaltet und wie bei einer solchen Analyse die medial-kulturelle Praktik des Computerspielens pädagogisch rekonstruiert werden kann. Steffen Malo, Maik Neudorf und Thorben Wist ordnen ihren Beitrag in den Kontext des Game-based Training (GBT) ein und berichten über das Projekt Alphabit, bei dem es darum geht, computerbasierte Lern- bzw. Trainingsspiele als ergänzendes methodisches Mittel für Alphabetisierungs- bzw. Grundbildungsprogramme einzusetzen. Vorgestellt werden die im Projekt entwickelten konzeptionellen Überlegungen zu den Rahmenbedingungen, zur Auswahl der Inhalte, zu unterstützenden instruktionalen Hilfen, zu den Entwicklungsprozessen und zu methodischen Aspekten des spielerischen Lernens in virtuellen Umgebungen. Ausserdem werden erste Ansätze für die Umsetzung präsentiert und offene Forschungsfragen aufgezeigt. Auch Jochen Pfannstiel, Volker Sänger und Claudia Schmitz berichten über ein Projekt, das für die Bildungspraxis konzipiert wurde und auch bereits erprobt wird. Hier geht es um Game- based Learning im Hochschulbereich, genauer: um ein Lernspiel, das ergänzend zu einer Pflichtvorlesung in der Informatik eingesetzt wird, um Studierende dazu zu motivieren, sich während des Studiums intensiver und vertiefend mit der Vorlesungsthematik zu befassen. Ziel ist also ein verbessertes und vor allem nachhaltigeres Verständnis der Vorlesungsinhalte durch spielerische Mittel zu erreichen. Der Beitrag beschreibt das dazu entwickelte Lernspiel und berichtet über die bisherigen Erfahrungen und erste Evaluationsergebnisse. * Eine Ausnahme erscheint allerdings erwähnenswert: In der ersten Hälfte der 1980er Jahre gab es in der Bundesrepublik Deutschland eine Debatte (und einige Forschungsarbeiten) zum Videospiel in Spielhallen mit dem Ergebnis, dass 1985 ein geändertes Jugendschutzgesetz in Kraft trat, das den Zugang zu Glücks- und Videospielautomaten in der Öffentlichkeit neu regulierte und unter 18-Jährigen nicht mehr gestattete. Diese Regelung ist – anders als die 2003 obligatorisch gewordenen Altersfreigaben der USK für Computerspiele auf Datenträgern – unabhängig vom Inhalt der Spiele, und sie ist bis heute in Kraft. Literatur Copier, Marinka/Raessens, Joost (Eds.) (2003): Level Up. Digital Games Research Conference, 4–6 November 2003, Utrecht University, Conference Proceedings. De Castell, Suzanne/Jenson, Jennifer (Eds.) (2007): Worlds in Play. International Perspectives on Digital Games Research. New York et al.: Peter Lang. Fritz, Jürgen/Fehr, Wolfgang (Hrsg.) (2003): Computerspiele. Virtuelle Spiel- und Lernwelten. Bonn: Bundeszentrale für politische Bildung. Fromme, Johannes, Meder, Norbert; Vollmer, Nikolaus (2000). Computerspiele in der Kinderkultur. Opladen: Leske + Budrich. Juul, Jesper (2005). Half-real. Video games between real rules and fictional worlds. Cambridge, Mass.: MIT Press. Kafai, Yasmin B./Heeter, Carrie/Denner, Jill/Sun, Jennifer Y. (Eds.) (2008): Beyond Barbie and Mortal Kombat. New Perspectives on Gender and Gaming. Cambridge, Mass./London: MIT Press. Kaminski, Winfred/Lorber, Martin (Hrsg.) (2006): Clash of Realities. Computerspiele und soziale Wirklichkeit. München: Kopäd. Klimmt, Christoph (2005): Computerspielen als Handlung. Dimensionen und Determinanten des Erlebens interaktiver Unterhaltungssoftware. Köln: Herbert von Halem. Mäyrä, Frans (2008): An Introduction to Game Studies. Games in Culture. Los Angeleos u.a.: SAGE. Neitzel, Britta/Bopp, Matthias/Nohr, Rolf F. (Hrsg.) (2004): «See? I’m real …» Multidisziplinäre Zugänge zum Computerspiel am Beispiel von ‹Silent Hill›. Münster: Lit. Newman, James (2003): Videogames. London/New York: Routledge. Pearce, Celia/Artemesia (2009): Communities of Play. Emergent Cultures in Multiplayer Games and Virtual Worlds. Cambridge, Mass./London: MIT Press. Quandt, Thorsten/Wimmer, Jeffrey/Wolling, Jens (Hrsg.) (2008): Die Computerspieler. Studien zur Nutzung von Computergames. Wiesbaden: VS Verlag. Raessens, Joost; Goldstein, Jeffrey (2005) (Ed). Handbook of Computer Game Studies. Cambridge, Mass.: MIT Press. Vorderer, Peter; Bryant, Jennings (2006) (Ed). Playing Video Games. Motives, Responses, and Consequences. Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum. Wolf, Mark J./Perron, Bernard (Eds.) (2003): The Video Game Theory Reader. New York/London: Routledge.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
23

Krabbenborg, Lotte. "Het analyseren van narratieven: een reflexieve praktijk." KWALON 16, no. 1 (March 1, 2011). http://dx.doi.org/10.5117/2011.016.001.052.

Full text
Abstract:
Het boek Analyzing narrative reality gaat in op de reflexieve relatie tussen het construeren van een narratief en de context waarin dit plaatsvindt. In de inleiding van het boek positioneren de auteurs, beiden hoogleraar in de sociologie, zich binnen het veld van narratieve analyse. Zij zijn de mening toegedaan dat narratieve analyse binnen de sociale wetenschappen een vrij beperkte focus heeft. In deze benadering worden verhalen doorgaans op band opgenomen, om vervolgens in tekst te worden omgezet. Centraal staat het analyseren van de interne structuur van een tekst, bijvoorbeeld op thema’s en opbouw. Deze benadering verwaarloost volgens de auteurs de specifieke omstandigheden waarin het narratief tot stand is gekomen. Een uitsluitend op tekst gebaseerde analyse doet geen recht aan de dynamiek en contingentie van de realiteit waarin een narratief gesitueerd is en gevormd wordt.Het doel van dit boek is om met behulp van de etnografische methode een analytisch kader te ontwikkelen dat recht kan doen aan deze narratieve realiteit.Het boek is geschreven voor sociale wetenschappers, van studenten tot ervaren wetenschappers, voor wie teksten alleen niet (meer) toereikend zijn.Het boek is onderverdeeld in vier delen die op elkaar voortbouwen. Elk deel bestaat uit een aantal korte hoofdstukken die elk een specifiek concept centraal stellen, zoals de rol van cultuur, relaties en status binnen de constructie van een narratief. Vervolgens worden excerpten uit interviewmateriaal gebruikt om elk concept empirisch in te bedden. Elk hoofdstuk wordt afgesloten met een korte samenvatting.In deel I werken de auteurs hun specifieke etnografische methode verder uit.Etnografie is een basisvorm van kwalitatief onderzoek. In het algemeen verwijst zij naar een beschrijvende studie van alledaagse leefwijzen en praktijken van volken of (deel)collectiviteiten. De auteurs benadrukken dat het hun gaat om een specifieke toepassing van etnografisch onderzoek, namelijk narratieve etnografie (p. 22). Dit is een methode die niet uitsluitend gericht is op een narratief in de zin van een platte tekst, maar een methode van dataverzameling en -analyse die de relaties tussen omstandigheden, actoren en handelingen in relatie tot het formuleren van een narratief gelijktijdig onderzoekt en analyseert. Dit betekent dat je als onderzoeker ter plekke de context moet vastleggen door middel van directe observatie, audio- en videoregistratie en aantekeningen. Hoe je als onderzoeker de omstandigheden empirisch kunt vastleggen en vervolgens kunt analyseren, wordt toegelicht in deel II en III.Deel II gaat in op de verschillende praktijken die een rol spelen bij de totstandkoming van een verhaal, zoals de relatie tussen de verteller en de luisteraar, de rol van non-verbale houdingen en machtsfactoren. Welke verhalen kunnen worden verteld en welke niet? Om als kwalitatief onderzoeker gevoel voor deze aspecten te ontwikkelen, is het volgens de auteurs van belang om niet alleen af te gaan op hetgeen de geïnterviewde zegt, maar onder meer ook aantekeningen van de situatie te maken, aanverwanten te interviewen en vast te leggen hoe een verhaal verteld wordt. Welke nadrukken worden gelegd? Hoe wordt een verhaal ondersteund met gebaren?In deel III zoomen de auteurs in op de invloed van omgevingsfactoren zoals relaties, openbare gelegenheden, lokale cultuur, banen en status op de totstandkoming van narratieven. Hoewel deze omgevingsfactoren niet allesbepalend zijn, vormen ze wel de horizon waartegen narratieven tot stand komen. Verhalen en betekenissen kunnen veranderen zodra deze omgevingsfactoren veranderen, aldus de auteurs. Voor de kwalitatieve onderzoeker is het van belang te bepalen in hoeverre de omgevingsfactoren van invloed zijn op wat wel of niet verteld wordt. De auteurs laten zien hoe je als kwalitatieve onderzoeker door middel van het stellen van bepaalde vragen en observaties sensitief kan worden voor deze omgevingsfactoren.Deel IV, het laatste deel, behandelt de kwesties van narratieve adequaatheid en kwaliteitscontrole, namelijk wat is een goed narratief en wat geldt als goede data? Om deze vragen te beantwoorden moet de kwalitatieve onderzoeker niet beginnen met abstracte, algemene standaarden om de validiteit en betrouwbaarheid van data te evalueren. De auteurs adviseren te beginnen bij het materiaal, bij de lokale praktijk, en te beoordelen welke criteria de onderzochten zelf hanteren in het beoordelen van een verhaal als ‘goed’ of ‘adequaat’. Wat geldt bijvoorbeeld in de context van het straatleven als een goed verhaal? Uit welke elementen bestaat zo’n verhaal?
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
24

Wardekker, Wim. "Onderzoekspraktijk en onderzochte praktijk." KWALON 10, no. 1 (March 1, 2005). http://dx.doi.org/10.5117/2005.010.001.003.

Full text
Abstract:
Sinds jaar en dag proberen sociale wetenschappers en wetenschapsfilosofen een model van wetenschappelijk onderzoek te ontwikkelen waarin ook aan de onderzochten een stem wordt gegeven, of zoals Tromp zegt: dat berust op een subject-subjectrelatie tussen onderzoekers en onderzochten. Het interpretatieve model blijkt daarvoor niet te voldoen, onder meer omdat de eis van objectiviteit daarin zo wordt uitgelegd dat de onderzoeker zelf 'transparant' moet worden en daardoor nauwelijks zelf als subject met eigen inbreng kan figureren. Dat is wel het geval in de vele varianten van actie- of handelingsonderzoek die in de loop van de jaren zijn ontwikkeld. Maar van die modellen moet dan weer gezegd worden dat hun theoretische onderbouwing niet altijd even hecht was. In Nederland werd een vorige interessante bijdrage geleverd door Harry Coenen (1987), die zich grotendeels baseerde op het werk van Giddens. Inmiddels is zowel de praktijk als de theorie van deze vorm van onderzoek een stapje verder. In haar proefschrift levert Coyan Tromp een gedegen filosofische onderbouwing van wat zij aanduidt als een 'kritisch-reflexief wetenschapsmodel'. Die onderbouwing berust in haar geval grotendeels op het werk van Habermas, met een belangrijke rol voor Bourdieu en Giddens.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
25

Tromp, Coyan. "Reactie op Wim Wardekker." KWALON 10, no. 1 (March 1, 2005). http://dx.doi.org/10.5117/2005.010.001.004.

Full text
Abstract:
In het voorwoord van mijn proefschrift schrijf ik: 'Hopelijk inspireert het sociale wetenschappers om het in praktijk te brengen en op haar vruchtbaarheid te toetsen.' Dat is in feite waar Wardekker letterlijk en figuurlijk een aanzet toe doet. Dat geeft mij enerzijds simpelweg veel voldoening, want daar heb ik het tenslotte allemaal om gedaan. Ik had mijzelf ten doel gesteld een brede wetenschapsfilosofische fundering te geven van een kritisch-reflexief onderzoeksmodel; niet meer en niet minder dan dat. Het ging mij er om voor dit model de (wetenschapsfilosofische) vooronderstellingen die vooraf gaan aan door onderzoekers gehanteerde (methodologische) veronderstellingen, uit te werken. Hierbij hoorde ook de keuze om het proefschrift puur theoretisch te houden, en niet in te gaan op concrete praktijken. De enige praktijk die ik met name noem, is de sociaal-wetenschappelijke, want daarop heeft mijn dissertatieonderzoek tenslotte betrekking. In die zin kan ik Wardekker geen ongelijk geven als hij zegt dat hij in mijn boek aandacht voor de praktijk mist.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
26

Ulrichsen, Gry O. "Møter gjennom mønster i filt. Narrativ og poetisk dokumentasjon som utgangspunkt for og pådriver i kunstdidaktisk praksis i en helsekontekst." Nordic Journal of Art and Research 7, no. 1 (February 9, 2018). http://dx.doi.org/10.7577/information.v7i1.2619.

Full text
Abstract:
I denne artikkelen søkes det, fra et kunstdidaktisk perspektiv, å belyse forbindelser mellom kunstpraksis og utvidet omsorgsarbeid i en helsekontekst. Hensikten er, gjennom å beskrive, analysere og konstruere kjennetegn ved praksis, å bidra med kunnskap om hvordan en relasjonell og sosialt orientert kunstpraksis konstitueres med demente beboere og helsepersonell over tid på to sykehjem. Forskningsspørsmålet tar for seg hvordan narrativ og poetisk dokumentasjon påvirker didaktiske valg og hvilken betydning det får i utviklingen av kunstnerens praksis. I artikkelen resonneres det med at en gjennomgående og systematisk bruk av narrativ og poetisk dokumentasjon fører til en refleksiv kunstdidaktisk praksis som åpner for affektive møter gjennom materialer, integrering av levd kropp og aktørenes mulighet til å være i det kommende sammen. Disse aspektene forståes som vitale kvaliteter som kan ha overføringsverdi til sansebaserte strategier i et utvidet omsorgsarbeid. Kunstnerens dokumentasjonspraksis løftes fram som en strategi for å lyssette den etiske dimensjonen når personer med redusert eller manglende samtykkekompetanse inkluderes i kunstpraksis. I en refleksiv forskningsprosess som har en kunstledet, narrativ og praksisledet tilnærming utforskes visuelle metoder. Resultatene av studien formidles både som teoretisering i artikkelform og gjennom utprøving av undervisningsopplegg for sykepleiere, helsefagarbeidere og studenter med fokus på samarbeid mellom aktører i helsefeltet, forskeren og kunstneren.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
27

Tromp, Coyan. "Breedbeeld wetenschap." KWALON 10, no. 1 (March 1, 2005). http://dx.doi.org/10.5117/2005.010.001.002.

Full text
Abstract:
Er gaapt een kloof tussen de wetenschapsfilosofie en de praktijk van de sociale wetenschappen. Waar de poten van het traditionele onderzoeksmodel al lang en breed zijn afgezaagd vanuit de wetenschapsfilosofie en nieuwe inzichten voorhanden zijn, wordt in de sociaal-wetenschappelijke onderzoekspraktijk nog steeds vastgehouden aan het oude model. Naar mijn mening wordt het hoog tijd om deze kloof te dichten en een alternatief onderzoeksmodel te ontwikkelen voor de sociale wetenschappen. Met het kritisch-reflexieve onderzoeksmodel dat ik in mijn proefschrift schets, probeer ik daaraan een bijdrage te leveren.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
28

Carlsen, Dorthe, and Alexander Von Oettingen. "Universitetsskolen – et bud på en didaktisk orienteret forskningsbasering af læreruddannelsen." Acta Didactica Norden 14, no. 2 (May 13, 2020). http://dx.doi.org/10.5617/adno.7912.

Full text
Abstract:
I disse år er både i Danmark og internationalt fokus på, hvordan læreruddannelsen på den ene side kan blive mere forskningsbaseret og på den anden side forbindes tættere til praksis. Dette fokus bygger på en forestilling om, at forskningen yder et vigtigt bidrag til uddannelsen af kommende folkeskolelærere, men også at denne forskning skal være koblet stærkt til praksis, og at den skal kunne formidles til både skolens praksis og uddannelsen. Med andre ord ekspliciteres en bestemt forestilling om, hvad forskning er og skal. I artiklen udfordres denne grundlæggende forståelse af, hvad forskning i en læreruddannelseskontekst er og skal være, og der peges på et transformatorisk forskningsbegreb der skelner mellem teori, empiri og praksis. Gennem erfaringer fra forsknings- og skoleudviklingsarbejde i Universitetsskolen vises hvordan studerende, lærere og læreruddannere gennem refleksive og transformative processer mellem teori, empiri og praksis får en mere nuanceret forståelse for skolens og uddannelsens praksis. Nøgleord: læreruddannelse, praksissamarbejde, forskningsbasering, forskningsbegreb, teori–praksis “The University School” – a suggestion of a more didactically oriented concept of research AbstractIn Denmark as well as internationally, there is increasing focus on how teacher education can become on the one hand more research-based, and on the other, more closely linked to practice. This is based on the notion that research provides an important contribution to the education of future primary school teachers, while such research must be strongly linked to practice and at the same time communicable to the school, both in practice and for educational purposes. In other words, a certain idea of what research is, and which purpose it holds, is explicated. In this article, the basic understanding of the role and purpose of research in the context of teacher education is challenged, and a transformatory concept of research is outlined – one that distinguishes between theory, empirical data, and practice. Through experience from research and developmental work in the schools participating in “The University School”, students, teachers, and teacher educators are shown ways to develop a more nuanced understanding of school practices and education through reflexive and transformative processes between theory, empirical data and practice. Keywords: teacher education, practice collaboration, research-based, concept of research, theory–practice
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
29

Hansen, Jens Jørgen, and Nina Bonderup Dohn. "Portfoliokoncepter – med caseportfolioen og kompetenceportfolien som eksempel." Tidsskriftet Læring og Medier (LOM) 10, no. 17 (May 17, 2017). http://dx.doi.org/10.7146/lom.v10i17.25854.

Full text
Abstract:
I denne artikel undersøger og udvikler vi en forståelse af begrebet portfoliokoncepter, som et aspekt af portfolioteorien. Koncept-begrebet beskrives som et pædagogisk mønster, der kan støtte underviseres handlinger i typiske situationer og som i kompakt form opsamler den centrale del af en praksis. Artiklen præsenterer derfor portfoliokoncept-modellen, som vi har udviklet, og som beskriver tre niveauer af et portfoliokoncept: dens formål, indhold og metode samt læringsteoretiske grundlag. Modellens niveauer tilbyder forskellige kategorier til analyse af et portfoliokoncept: formålet kan fx rette sig mod læring og empowerment, effektiv undervisning, employabilitet eller accountabilitet, indhold og metode kan beskrives med kategorier som beholder, medie og redskab, og det læringsteoretiske grundlag kan beskrives ud fra behavioristiske, kognitive og sociokulturelle læringsteorier. Vi demonstrerer anvendelsen af portfoliokonceptmodellen på to konkrete portfoliokoncepter: kompetenceportfolioen og caseportfolioen. Begge koncepter er eksempler på portfoliodesigns, der sigter mod at videreudvikle portofoliopædagogik og undervisningspraksis på de videregående uddannelser. Afslutningsvis pointerer vi, at der findes et stadigt stigende antal portfoliokoncepter inden for den universitære praksis, og at det er vigtigt, at undervisere udvikler en nuanceret, kritisk og refleksiv forståelse af de forskellige koncepters potentialer og begrænsninger set i forhold til den praksis, de skal støtte og udvikle.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
30

Ørbæk, Trine. "Autoetnografisk undersøkelse av dansepedagogiske vendepunkt – bevisstgjøring av forforståelse i kvalitativ forskning." Nordic Journal of Art and Research 2, no. 1 (June 20, 2013). http://dx.doi.org/10.7577/if.v2i1.615.

Full text
Abstract:
Artikkelen omhandler en autoetnografisk undersøkelse av en pedagogisk praksis med å undervise i skapende dans. Denne studien er en del-studie av PhD-prosjektet «Å skape dans» i kroppsøvingslærerutdanningen som er forankret ved Norges idrettshøgskole og Nasjonal forskerskole for lærerutdanning. Livsfortellinger brukes som metode, og vendepunkt benyttes som analytisk verktøy. Vendepunktsanalysen får fram at en autoetnografisk undersøkelse er relevant for å bevisstgjøre egen forforståelse av å kunne utvikle pedagogiske erfaringer fra eget forskningsfelt. I tillegg vises at vendepunktsanalyse kan bidra til en økt kunnskap om hvordan ens egen erfaring har endret seg, ved at den er fortalt på nye måter. Det konkluderes med at bruk av autoetnografi kan ha verdi som en refleksiv tilnærming til synliggjøring av egen forskerprosess.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
31

Matulčíková, Mária. "Súčasné vyučovanie medzi paradigmami tradičného a pragmaticko- humanistického vyučovania zameraného na žiaka." Roczniki Pedagogiczne, August 18, 2020, 21–33. http://dx.doi.org/10.18290/rped20122-3.

Full text
Abstract:
Współczesne nauczanie pomiędzy paradygmatami tradycyjnego i pragmatyczno-humanistycznego nauczania skoncentrowanego na uczniach Zastanawiając się nad obecnym koncepcyjnym ukierunkowaniem nauczania, nakłada się kilka aspektów: potrzeby ekonomiczne społeczeństwa, nowsze badania mózgu, wpływ technologii cyfrowych, personologiczne podejścia do uczenia się, z naciskiem na koncepcję uczenia się skoncentrowanego na uczniu. W tym artykule postaramy się podejść do specyfiki koncepcji uczenia się zorientowanej na ucznia (SCL – Student centered learning) w oparciu o wstępną analizę porównawczą tradycyjnej i nowoczesnej koncepcji dydaktycznej. Przedmiotem analizy będą teoretyczne podstawy SCL i praktyczne pytania dotyczące jego zastosowania w edukacji szkolnej, dydaktyczne pytania dotyczące organizacji i metodyki nauczania w SCL. Súčasné vyučovanie medzi paradigmami tradičného a pragmaticko-humanistického vyučovania zameraného na žiaka V reflexii súčasného koncepčného zamerania vyučovania sa prelína viacero aspektov: ekonomické potreby spoločnosti, novšie výskumy mozgu, vplyv digitálnych technológií, personologické prístupy k vyučovaniu s dôrazom na koncept vyučovania zameraného na žiaka (SCL). V tomto príspevku sa pokúsime na základe východiskovej porovnávacej analýzy tradičného a moderného didaktického konceptu priblížiť špecifičnosti konceptu Student centered learning (SCL). Predmetom analýzy budú teoretické základy SCL a praktické otázky jeho aplikácie v školskej výchove, didaktické otázky organizácia a metodiky vyučovania v rámci SCL.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
32

Respationo, HM Soerya, and M. Guntur Hamzah. "PUTUSAN HAKIM: MENUJU RASIONALITAS HUKUM REFLEKSIF DALAM PENEGAKAN HUKUM." Yustisia Jurnal Hukum 2, no. 2 (May 1, 2013). http://dx.doi.org/10.20961/yustisia.v2i2.10194.

Full text
Abstract:
<p align="center"><strong>Abstrak</strong></p><p>Penegakan hukum tidak bekerja dalam ruang yang hampa sosial. Penegakan hukum senantiasa berinteraksi dengan dinamika masyarakat (<em>external dynamics</em>) dan dinamika dalam hukum itu sendiri (<em>interna</em><em>l dynamics</em>). Oleh karena itu, putusan hakim hendaknya merefleksikan kedua dinamika itu dengan cara mengkonstatir hubungan antara fakta, norma, moral, dan doktrin hukum dalam pertimbangan putusan hakim –baik secara sendiri-sendiri, maupun bersama—sangat terkait atau korelatif satu sama lain.Pola putusan hakim, termasuk penegakan hukumnya yang berlangsung saat ini masih didominasi tipe rasionalitas hukum formal. Ke depan –dalam rangka <em>“good court governance”</em>—pengembanan hukum praktis hendaknya di arahkan ke tipe rasionalitas refleksif, minimal diupayakan menggeser pola hubungan tersebut dari tipe rasionalitas formal ke rasionalitas substantif dan pada saatnya ke arah tipe rasionalitas hukum refkleksif.</p><p><strong>Key Words: </strong>Putusan Hakim, Rasionalitas Hukum Refleksif, Penegakan Hukum</p><p align="center"><strong>Abstrack</strong></p><p><em>Law enforcement does not work in a social vacuum of space . Law enforcement continues to interact with the dynamics community (external dynamics ) and the dynamics within the law itself ( internal dynamics ). Therefore, the judge’s decision should reflect both the dynamics of the relationship between facts mengkonstatir way , norms , moral , and legal doctrine in consideration of the judge’s decision - either individually , or collectively a very related or the same correlative lain.pola verdict , including the enforcement of the present day is still dominated by the type of formal legal rationality . Forward - in the context of “good governance court “ - developing of practical law should be directed to the type of reflexive rationality , at least attempted to shift the pattern of the relationships of all types of formal rationality and substantive rationality in time towards the type of legal rationality refkleksif .</em></p><p><strong><em>Key Words : </em></strong><em>Judgment , Rationality Reflexive Law , Law Enforcement</em></p><p> </p>
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
33

Prakoso, Tjahyo Adji. "INDUSTRIALISASI BERBASIS SYARIAH BAGI MASYARAKAT PERKOTAAN (STUDI PERUSAHAAN AIR KHAIRA DI YOGYAKARTA)." Jurnal Analisa Sosiologi 9 (February 24, 2020). http://dx.doi.org/10.20961/jas.v9i0.39814.

Full text
Abstract:
<p><em>Urban communities, have needs that can be said to be all-round, such as clothing, food and shelter needs, including water needs, almost all the needs of living things are inseparable from water, including for urban communities. On the other hand, this is an opportunity for industrialization commodities, such as drinking water industry, this research is focused on the company drinking water industry in Yogyakarta, the KHAIRA company which has the concept of sharia-based industrialization which is realized in the vision of "Sustainability growing companies to serve the deen of Allah", this research examines theoretically and practically between company visions with the response of the social reality of the surrounding community and examine the idea of sharia-based industrialization, which is an urban economy that leads to industrialization. This research method uses qualitative methods with type of natural observation by conducting comprehensive observations on a particular setting without the slightest change, by conducting interviews. The theoretical framework used is the reflexive modernity theory of Ulrich Beck. The results of this study are that the public does not know that KHAIRA is a Sharia-based industrial company and the company itself does not yet have a community service program.</em><em></em></p><p><strong> </strong></p><p><strong><em>Keywords:</em></strong><strong> <em>Khaira, Sharia, Social society.</em></strong><strong><em></em></strong></p><p><strong><em> </em></strong></p><p><strong>Abstrak</strong></p><p>Masyarakat perkotaan, memiliki kebutuhan yang bisa dikatakan serba ada, seperti kebutuhan sandang, pangan dan papan, termasuk kebutuhan air, hampir semua kebutuhan makhluk hidup tidak terlepas dari air, termasuk bagi masyarakat perkotaan. Disisi lain, hal ini menjadi peluang komoditas industrialisasi, seperti industri air minum. Penelitian ini terfokus kepada industri air minum perusahaan di Yogyakarta, yaitu perusahaan KHAIRA yang memilki konsep industrialisasi berbasis syariah yang diwujudkan dalam visi “<em>Sustainability growing companies to serve the deen of Allah</em>”. Peneltian ini menguji secara teoritis dan praktis antara visi perusahaan dengan respon realita sosial masyarakat sekitar dan mengkaji gagasan industrialisasi berbasis syariah sebagai urban ekonomi yang menuju industrialisasi. Metode penelitian ini dengan menggunakan metode kualitatif dengan jenis pengamatan alami (<em>Natural Observation</em>) yang dilakukan dengan observasi menyeluruh pada sebuah latar tertentu tanpa mengubahnya, dengan tujuan mengamati dan memahami perilaku manusia atau selain manusia dalam situasi tertentu, salah satunya dengan melakukan wawancara. Kerangka Teori yang digunakan ialah teori modernitas refleksif dari Ulrich Beck dan teori Islam, yakni Kaidah Fikih. Adapun Hasil Penelitian ini yakni bahwa masyarakat tidak mengetahui bahwa KHAIRA adalah perusahaan Industri yang berbasis Syariah dan bagi perusahaan sendiri belum mempunyai program pelayanan masyarakat.</p><p> </p><strong>Kata kunci : Khaira, Sosial Masyarakat, Syariah.</strong>
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!

To the bibliography