To see the other types of publications on this topic, follow the link: Semistrukturerade intervjuer.
Journal articles on the topic 'Semistrukturerade intervjuer'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 18 journal articles for your research on the topic 'Semistrukturerade intervjuer.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
Johansson, Ingela, and Gudrun Seiler-Holmer. "Utmaning eller tillgång? Att undervisa modersmålstalare i språkutbildning på universitetet." Högre utbildning 9, no. 1 (2019): 60. http://dx.doi.org/10.23865/hu.v9.1471.
Full textAbstract:
I språkutbildning vid svenska lärosäten finns det vanligtvis ett antal studenter i varje grupp som har det studerade språket som modersmål (L1), även om majoriteten utgörs av studerande som läser språket som främmande språk (L2). I vår studie undersöker vi erfarenheter av att undervisa denna typ av grupp genom semistrukturerade intervjuer med sex universitetslärare i franska, spanska och tyska. Undersökningen visar att lärarna mestadels ser L1-studenterna som en tillgång för gruppen, samtidigt som de är medvetna om risken att dessa blir alltför tongivande. Det framgår också att L1-studenterna, majoriteten med högskolestudier från hemlandet, överlag accepterar att de måste läsa sitt modersmål tillsammans med L2-inlärare för att bli lärare i svensk skola.
2
Stolare, Martin. "På tal om historieundervisning: Perspektiv på undervisning i historia på mellanstadiet." Acta Didactica Norge 8, no. 1 (September 4, 2014): 9. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1101.
Full textAbstract:
I denna artikel undersöks historieundervisning för yngre barn, årskurserna 4-6, i den svenska grundskolan. Vad är det för historieämne som framträder och hur kan relationen mellan delarna i en historisk praktik förstås? Historie-undervisningen för dessa delar av grundskolan har i mindre utsträckning uppmärksammats av den nordiska historiedidaktiska forskningen. Det huvud-sakliga empiriska underlaget utgörs här av semistrukturerade intervjuer med fem lärare. Utgångspunkten för analysen blir således lärarnas tal om under-visningen. Analysen genomförs med hjälp av en disciplinärt förankrad historie¬didaktisk analysram. Den består av tre delar: 1. Historiska narrativ, 2. Strukturerande idéer och begrepp samt 3. Strategiska praktiker. Under-sökningen visar att undervisningen i stor utsträckning orienterar kring ett nationellt inriktat historiskt narrativ. Mindre fokus hamnar på de två övriga delarna, strukturerande idéer och begrepp samt strategiska praktiker. Och när väl dessa delar behandlas görs det inte i relation till det historiska narrativet. Tidigare forskning har visat att historieundervisningens tyngdpunkt i de nordiska länderna, men också internationellt, tenderar att ligga på historiska narrativ. Under senare år har också framkommit att det historiska narrativet för till exempel den svenska gymnasieskolan innehåller framträdande inter-nationella perspektiv. Så är alltså inte fallet för årskurserna 4-6, där narrativet fortfarande har nationens födelse och utveckling som en central tematik. Antyder det att man kan tala om två lite olika historieämnen i ungdomsskolan?
3
Åkerman, Sarah, Fredrica Nyqvist, and Mikael Nygård. "”Man får hjälp då man behöver” - äldre närståendevårdtagares vårdval ur ett livsloppsperspektiv." Gerontologia 32, no. 2 (June 25, 2018): 102–14. http://dx.doi.org/10.23989/gerontologia.66720.
Full textAbstract:
Den demografiska utvecklingen leder till omorganiseringar inom den finländska äldreomsorgen. Privatisering, marknadisering och närståendevård ökar med konsekvenser för vårdbehövande och deras anhöriga. Temat för den här artikeln är närståendevård. Tidigare forskning har fokuserat i större utsträckning på vårdarna, trots att också vårdtagaren är en aktiv part i vården. Enligt livsloppsperspektivet ses åldrande som en livslång process. En individs livslopp påverkas av de begränsningar och möjligheter som styr hennes val och handlingar i en specifik historisk och social kontext. I den här studien har sju vårdtagare intervjuats med kvalitativa semistrukturerade intervjuer. Syftet var att studera äldre närståendevårdtagares vårdval ur ett livsloppsperspektiv. Studiens frågeställningar var: hur kan bakgrunden till närståendevårdtagarnas vårdval förstås ur ett livsloppsperspektiv? Vad har vårdtagarna för tankar om framtiden? Resultaten visade att valet av närståendevård påverkades av den personliga bakgrunden och relationen till närståendevårdaren, men även av delvis negativa attityder till formell äldreomsorg. Vårdtagarna oroade sig för framtida vårdarrangemang.
”You receive help when you need it” – older informal care recipients’ care choice from a life course perspective
Demographic development leads to increasing privatization, marketization and informal care in Finnish eldercare. The theme for this study is informal care. Previous research has focused on caregivers, even though the recipient is also an active part in care. According to the life course perspective, ageing is a lifelong process that takes place in a historical and social context. Seven older informal care recipients have been interviewed using qualitative semi-structured interviews. The aim was to study older informal care recipients’ care choice from a life course perspective. The research questions were: how can the background of the recipients’ care choice be understood from a life course perspective? What are the recipients’ thoughts on the future? The results showed that the care recipients’ choice was affected by personal reasons and the relationship with the caregiver, but also by partly negative attitudes towards formal eldercare. The care recipients worried about future arrangements.
4
Ree, Marianne. "Personalets beskrivelser av medvirkning fortolket ut fra et fellesskapsperspektiv." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 38, no. 2 (June 30, 2020): 75–87. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v38i2.3707.
Full textAbstract:
Formålet med denne studien er å få kunnskaper om medvirkning i barnehagen med fokus på et fellesskapsperspektiv. Studien er basert på seks individuelle semistrukturerte intervjuer av personale i tre ulike barnehager. Forskningsspørsmålet i studien er: Hvilke vilkår for medvirkning trer frem gjennom personalets beskrivelser av medvirkning i barnehagens fellesskap? Analysen viser følgene vilkår for medvirkning i fellesskap: 1) Samhold 2) Barns initiativer og perspektiver 3) Aksept/toleranse for ulikhet 4) Barnehagens institusjonelle strukturer og regler. Intensjonene bak personalets handlinger var av betydning for en demokratisk orientering mot å skape vilkår for medvirkning i fellesskap.
5
Aakernes, Nina, and Hilde Hiim. "Yrkesrelevant skoleopplæring for fremtidens mediegrafikere." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 4, no. 1 (May 21, 2019): 81–108. http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.3202.
Full textAbstract:
Høsten 2020 skal det innføres en ny struktur for yrkesfagene i videregående skole, og nye læreplaner skal utarbeides. Det skal opprettes et nytt yrkesfaglig utdanningsprogram for IKT og medieproduksjon. Dette utdanningsprogrammet skal inneholde flere lærefag og blir dermed bredere enn det «gamle utdanningsprogrammet» for medier og kommunikasjon (MK).
I denne artikkelen presenterer vi resultater fra en toårig kvalitativ studie som har undersøkt kompetansebehovet i mediegrafikerfaget og yrkesrelevansen av dagens skoleopplæring for mediegrafikerlæringene. Studien har fulgt syv lærlinger i mediegrafikerfaget fra lærekontrakt ble inngått og frem til svenneprøven. Grunnlaget for resultatene som blir presentert i artikkelen er observasjoner i lærebedriftene og tilsammen 34 semistrukturerte intervjuer med lærlinger, yrkesfaglærere, instruktører i bedrift og representanter for opplæringskontor. Resultatene viserhvilken kompetanse som er sentral i mediegrafikerfaget, og styrker og svakheter ved dagens skoleopplæring. Disse resultatene peker mot hva som skal til for å oppnå en yrkesrelevant utdanning av mediegrafikere i det nye programmet.
6
Birkelund, Ingrid, and Per Midthaugen. "Ny som kroppsøvingslærer - hvordan oppleves det første året i yrket?" Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 13, no. 1 (September 15, 2019): 25–43. http://dx.doi.org/10.23865/up.v13.1835.
Full textAbstract:
Artikkelen omhandler nyutdannede kroppsøvingslæreres første år i læreryrket. Oppmerksomheten rettes mot overgangen fra utdanning til yrkesutøvelse, der lærerens opplevelse av relasjonsforhold til elever, foreldre og kollegaer er sentralt. Studiens empiri fremkommer fra semistrukturerte intervjuer med åtte nyutdannede kroppsøvingslærere som arbeidet sitt første yrkesår skoleåret 2013–2014, ved ungdomsskoler og videregående skoler. Resultatene viser at alle de nyutdannede kroppsøvingslærerne følte på et læreransvar som de ikke opplevde i lærerutdanningen. Dette ansvaret handlet om opplevelsen av å stå alene om å ta avgjørelser i utfordrende situasjoner. De opplevde selve kroppsøvingsundervisningen som minst utfordrende i møtet med læreryrket. I tillegg erfarte de å ha et godt og naturlig relasjonsforhold til sine elever. De nyutdannedes relasjon til elevenes foreldre oppleves som problematisk med tanke på ulik forståelse av kroppsøvingsfaget. Lærerne opplevde det også som utfordrende å ta del i skolekulturen, fordi de ikke fullt ut ble akseptert som likeverdige med de erfarne kollegaene. Dette gjorde det utfordrende å samarbeide med de erfarne lærerne på skolen.
7
Schaug, Rosaline Mary, and Karin Herudsløkken. "Undervisning og undervisningspraksis i yrkesfaglærerutdanning." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 4, no. 1 (May 8, 2019): 53–80. http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.3218.
Full textAbstract:
Denne artikkelen retter søkelyset mot praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfags (PPU-y) relevans for og i pedagogisk praksis, sett fra studentenes og praksislærernes synsvinkel.
Det er begrenset kunnskap om hva praksisfeltet ser som relevant i studentens første undervisningspraksis. Formålet med denne artikkelen er derfor å bidra til mer kunnskap om dette feltet. Følgende forskningsspørsmålene ble stilt:
Hvilke aspekter av sin utdanning oppfatter yrkesfaglærer-studenter som relevante for og i undervisningspraksis?
Hvordan samsvarer studentenes forståelse av relevans med praksislærernes syn?
Data ble innsamlet ved hjelp av et kvantitativt/kvalitativt spørreskjema, semistrukturerte intervjuer og fokusgruppeintervjuer, og representerer både PPU-y-studenters og praksislæreres synspunkter.
Våre funn viser at studenters oppfatning av hva som er relevant å erfare i pedagogisk praksis, er noe forskjellig fra hva praksislærerne sier. Resultatene viser også forskjeller i erfaringer med yrkesdidaktikk. Resultatene indikerer videre at både praksislærere og studenter opplever utfordringer med veiledning, og praksislærerne ønsker og trenger mer støtte. Basert på våre funn vil vi si at det er et presserende behov for å etablere en mer formell dialog mellom universitetet og praksisfeltet, både på et personlig nivå så vel som på et organisatorisk nivå, med hensyn til innhold i PPU-y utdanning, retningslinjer for pedagogisk praksis, samt rolle og status for praksislærer.
8
Antonsen, Yngve, Rachel Jakhelln, and Kristin Emilie Willumsen Bjørndal. "Nyutdannede grunnskolelæreres faglige fordypning og masteroppgave – relevant for skolen?" Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 14, no. 2 (September 7, 2020): 103–21. http://dx.doi.org/10.23865/up.v14.2209.
Full textAbstract:
Femårig masterutdanning for grunnskolelærere ble pilotert ved UiT Norges arktiske universitet fra 2010 og innført i Norge fra 2017. Utdanningen innebærer faglig fordypning i tre fag for lærere i 5.−10. trinn, eller fire fag for lærere i 1.−7. trinn. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet, praksisorientert og relevant for skolen. Denne kvalitative studien undersøker hvordan de to første kullene av grunnskolelærere med fullført masterutdanning fra UiT får anvendt sin faglige fordypning, og hvordan de erfarer relevansen av masteroppgaven etter ett år i yrket. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med 29 lærere, og som er tematisk analysert i NVivo 11. Resultatene viser at nyutdannede som i hovedsak underviser bare i fag med faglig fordypning eller et ekstra fag, arbeider i ungdomsskolen. Lærere som underviser i fag med faglig fordypning opplever mestring og motivasjon og bruker ulike didaktiske tilnærminger, spesielt i faget hvor de skrev sin fagdidaktiske masteroppgave. Lærere som underviser i fag uten faglig fordypning bruker tid og energi på å lære seg fagkunnskap og didaktikk, men erfarer utilstrekkelighet. Lærere i barneskolen underviser i opptil fire fag uten faglig fordypning. Masteroppgave og faglig fordypning i lærerutdanningen krever at både skoleledere, lærere og forskere er oppmerksomme på fordeling av undervisningsfag mellom lærere generelt og i barneskolen spesielt.
9
Øien, Lisa, and Ole Greger Lillevik. "Språklige og verdimessige utfordringer ved innføring av klassifikasjonssystemet NANDA." Nordisk tidsskrift for helseforskning 5, no. 2 (February 1, 2009): 79. http://dx.doi.org/10.7557/14.241.
Full textAbstract:
<p>Artikkelen setter fokus på sykepleielederes opplevelse av språk og innhold i kodeverket NANDA (North American Nursing Diagnoses Association), et klassifikasjonssystem for sykepleiediagnoser. Funnene som presenteres er framkommet gjennom semistrukturerte intervju med tre sykepleieledere fra tre ulike avdelinger innen samme helseforetak. Det er brukt fenomenologisk hermeneutisk metode i analysen. Studien viser at språket oppleves som fremmed og stigmatiserende, og at det derfor finnes motstand mot å ta klassifiseringsverktøyet i bruk. Det foreligger en verdikonflikt mellom sykepleierens humanistiske grunnsyn og den grunnlagstenkningen sykepleieren opplever i møte med NANDA. Funnene blir viktige med tanke på utvikling og videreutvikling av klassifikasjonssystemer for bruk av sykepleiere i Norge. Videre arbeid med standardisering av sykepleiedokumentasjon må ta hensyn til at klassifikasjonssystemer ikke er verdinøytrale.</p>
10
Mørreaunet, Sissel. "Mellom sertifisering og kvalifisering – grensekryssing som aktivitet i profesjonell identitetsdanning." Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 14, no. 1 (January 27, 2020): 75–89. http://dx.doi.org/10.23865/up.v14.2070.
Full textAbstract:
Denne artikkelen drøfter deltidsstudenters transformasjon av kunnskap som «grensekryssing» mellom ulike arenaer som grunnlag for kvalifisering og identitetsutvikling i forhold til barnehagelæreryrket. Å flytte seg mellom profesjonelle kontekster, hvor samspillet bidrar til overføring av så vel kunnskap som profesjonell identitet, beskrives av Eraut (2004) som grensekryssing. Datamaterialet i artikkelen baseres på semistrukturerte dybdeintervju med to deltidsstudenter over fire år i deres fireårige utdanningsløp. Dette er et strategisk utvalg fra følgestudien «På vei mot barnehagelæreryrket», hvor 24 studenter ble intervjuet. De to studentene som inngår i artikklens datamateriale, kombinerer begge utdanning med arbeid i barnehage. Artikkelens problemstilling er: Hvordan dannes profesjonell identitet gjennom grensekryssing for deltidsstudentene i barnehagelærerutdanningen? Med bruk av tematisk analyse drøftes materialet i lys av profesjonsteoretiske perspektiver (Steinnes, 2013; Smeby, 2008; Heggen, 2008; Smeby & Mausethagen, 2011; Eraut, 2004, 2010). Diskusjonen fokuserer særlig på grensekryssing mellom studiesituasjon og arbeid i barnehage og den betydning denne vekslingen får for studentenes danning av profesjonell identitet og profesjonskvalifisering. Artikkelens funn peker mot at studentenes profesjonelle identitesdanning påvirkes gjennom grensekryssing og fluktuerer med tanke på ønsket om å sertifiseres og/eller kvalifiseres. Den formelle kunnskapen må oppleves relevant og være «timet» for å virke i studentens læring.
11
Lillevik, Ole Greger, and Lisa Øien. "Kvaliteter hos hjelperen som bidrar til å forebygge trusler og vold fra klienter." Nordisk tidsskrift for helseforskning 6, no. 2 (January 1, 2010): 84. http://dx.doi.org/10.7557/14.1191.
Full textAbstract:
Artikkelen beskriver personlige kvaliteter hos hjelperen som bidrar til å forebygge trusler og vold fra klienter. Det er gjennomført semistrukturerte intervju med ansatte innenfor rus - og psykiatritjeneste, demensomsorg, boliger for utviklingshemmede og barnevernsinstitusjoner. I analysen er det brukt 3-trinns strukturanalyse. Studien viser at når den ansatte er opptatt av å forstå voldens mening, og vil klienten vel, bidrar dette til å forebygge og dempe aggresjon fra klienten. Artikkelforfatterne ser på dette som et perspektivvalg i møte med klienten, og viser til fenomenologisk hermeneutisk - kunnskapstradisjon. Denne innstillingen, eller holdningen, er en integrert del av hjelperens personlige kompetanse, og innebærer en anerkjennelse av klientens perspektiv. Artikkelen framhever personlig kompetanse hos hjelperen som en faktor når det gjelder å forebygge trusler og vold. Når personlige kvaliteter blir viktige i forebygging av trusler og vold, bør dette få konsekvenser for opplæring på arbeidsplassene og i fagutdanningene, og for rekruttering av ansatte.
12
Erik Grinde, Ole, Vegard Fusche Moe, and Kari Smith. "Vegen frå å ha det til å ta det – å skape motstandsdyktige spelarar i toppfotball." Journal for Research in Arts and Sports Education 02, no. 03 (December 14, 2018): 50–63. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v2.1008.
Full textAbstract:
Denne studien utforskar korleis ein kan legge til rette for utvikling av motstandsdyktige spelarar i eit eliteserielag. Semistrukturerte intervju med tre trenarar og tre spelarar, som del av ein intervensjon, gir informasjon om psykososiale element som påverkar utviklingsprosessen. Forskingsleiar har vore ein del av trenarteamet til laget. Observasjonslogg og monotoreringsdata frå trening og kamp gav supplerande informasjon til analysen. To hovudtema stod fram: (a) opplevingar av trenarar og spelarar si handtering av ulike typar utfordringar og stress, og (b) samspelet mellom trenar og spelar på vegen til å bli meir motstandsdyktig. Informasjonen viser gjennom ulike oppfatningar av utfordringar korleis det er mogeleg å øve på å bli meir motstandsdyktig ved å utnytte både prestasjonsrelatert og organisatorisk stress som del av spelaren si rolle i laget. Undersøkinga framhevar to sentrale poeng knytt til relasjon og samhandling mellom trenar og spelar. Det må først skapast ei gjensidig forventningsavklaring mellom spelar og trenar. Samtidig ligg det hjå trenarane i undersøkinga ei tydeleg forventning om at spelarane viser vilje til læring. Det er spesielt sentralt for å få samspelet til å fungere med handtering av organisatorisk stress. Artikkelen viser korleis vi kan auke kvaliteten i arbeidet med å utfordre og gi sosial støtte for utvikling av motstandsdyktige fotballspelarar.
13
Midtbust, May Helen, Else Lykkeslet, and Kirsti Skovdahl. "”Med mobilen i lomma” Pårørendes erfaringer når en av deres nære dør i sykehjem." Nordisk tidsskrift for helseforskning 7, no. 1 (June 9, 2011): 77. http://dx.doi.org/10.7557/14.1828.
Full textAbstract:
<p class="MsoNormalCxSpFirst" style="text-align: justify; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-bidi-font-family: 'Times New Roman';">I dag og i årene fremover har helsevesenet store omsorgsutfordringer knyttet til økningen av antall eldre i befolkningen. En stor andel eldre avslutter livet i sykehjem, og de fleste har pårørende hos seg i tiden rundt dødsfallet. Hensikten med studien var å øke forståelsen for hvordan det erfares å være pårørende ved livets slutt i sykehjem, og å få kunnskap om hvordan helsepersonell kan bistå familien i prosessen. Data ble samlet ved hjelp av semistrukturerte, individuelle intervju av seks pårørende som nylig erfarte å miste en av sine nære i sykehjem. De pårørende ble rekruttert fra to forskjellige sykehjem. Resultatet viser at pårørende opplever at døden i sykehjem kan være uforutsigbar og fremmed. Svingninger i sykdomsforløp og usikkerhet i forhold til tidsaspektet i forventet levetid, førte til at pårørende alltid måtte være tilgjenglig. Når møte med døden for mange er fremmed, beskriver pårørende behovet for trygghet i en ukjent situasjon</span></em><span style="mso-bidi-font-family: 'Times New Roman';">.</span></span></span></p>
14
Fodstad, Lars August, and Astrid Mortensvik. "Øvelser i empati og kulturell tilgang. Avgangselevers legitimering av arbeid med eldre skjønnlitteratur i videregående opplæring." Acta Didactica Norge 12, no. 3 (October 26, 2018): 5. http://dx.doi.org/10.5617/adno.6149.
Full textAbstract:
Artikkelen undersøker avgangselevers legitimering av litteraturundervisningen i videregående skole samt den litterære kompetansen de har utviklet gjennom opplæringsløpet. Spørsmålet om skjønnlitteraturens plass og legitimitet i norskfaget har vært mye diskutert i fagpolitisk sammenheng siden innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Debatten har til dels vært preget av steile fronter i så vel deskriptive som normative spørsmål om skjønnlitteraturens stilling blant norskfagets andre fagkomponenter, om læreplanens føringer for utvalg av litterære tekster, og om forholdet mellom skjønnlitterær lesing og literacy-dreiningen i faget. Elevenes stemme har imidlertid vært fraværende i debatten, og i denne artikkelen søkes derfor svar på tre spørsmål: I hvilken grad mener avgangselever på studiespesialisering at arbeid med skjønnlitteratur genrelt, og klassiske kanontekster spesielt, har legitimitet i videregående opplæring? Hvilke begrunnelser har elevene for de legitimitetssvarene de gir? Og hvilken litterær kompetanse tyder svarene på at elevene har tilegnet seg gjennom opplæringen? Tilnærmingen er fenomenologisk, basert på semistrukturerte intervju av nylig avgåtte elever fra studiespesialiserende opplæring, men den inkluderer også leselogger knyttet til arbeidet med kanoniserte noveller fra realismen/naturalismen. Resultatene viser at elevene argumenterer for viktigheten av å møte den kanoniserte litteraturen i norskfaget, og at de særlig knytter legitimeringen til nye perspektiver på egen livsverden gjennom empati og historisk bevissthet, og til tekstkulturell tilgangskompetanse. I refleksjoner over tekstene demonstrerer elevene stor grad av fiksjons- og overføringskompetanse, men langt mer varierende grad av analytisk kompetanse og utholdenhet i møte med krevende tekster.Nøkkelord: litteraturdidaktikk, litterær kanon, norskfaget i videregående opplæring, litteraturfaglig legitimering, litterær kompetanse.Practicing empathy and cultural access. Upper secondary graduates’ reading, understanding and legitimization of canonized fiction.AbstractThis article examines newly graduates’ legitimizing of literature teaching in upper secondary school, and what literacy competence they have developed during their education. Fiction and poetry reading in the Norwegian L1 subject has been a highly debated policy question since the new curriculum standards were implemented in 2006, and the discussions have to a certain extent been characterized by steep fronts in as well descriptive and normative questions of literature’s position among other content parts of the L1 subject, the curriculum’s guidelines for selection of literacy texts, and the relationship between literary reading and the literacy turn in the L1 subject. However, in this debate the students’ voice has not been heard, so this article seeks to answer three questions: To what degree do graduates find that literary reading in general and specifically that of canonized texts is legitimate in upper secondary school? How do the graduates justify their legitimatizations? And, finally, what literary competence do the graduates’ answers imply they have acquired throughout their education? The approach is phenomenological, mainly based on semi-structured interviews with academic specialization graduates, but also includes reading logs from encounters with canonized short-stories from the realism/naturalism period. The results show that the graduates advocate the importance of reading canonized literature in the Norwegian L1 subject, and that their legitimatization strategies are particularly related to the literature’s potential for offering new perspectives on their own lifeworld through empathy and historical awareness, and to cultural literacy. Through their reflections on the literary texts the graduates demonstrate highly developed fiction and transfer competence, while their analytical competence and tolerance for texts that demand complex reading skills are more varying.Keywords: literature didactics, literary canon, upper secondary L1, legitimizing literature, literary competence
15
Berg, Mikael. "Combining time and space: An organizing concept for narratives in history teaching." Acta Didactica Norden 15, no. 1 (January 19, 2021). http://dx.doi.org/10.5617/adno.7860.
Full textAbstract:
Abstract
To construct a historical narrative in teaching content, teachers need subject-specific tools. This article explores how, in a history course taught in Sweden, different combinations of time and what can be called ‘space’ can operate as one such subject-specific tool. To collect data on how this might be done, semi-structured interviews were conducted with teachers who described the content of a history course they taught. Their statements in interviews, alongside examples of their teaching materials, were used to identify six different ways of combining time and space in history teaching. These combinations were then grouped into three categories: one, when time runs from the past to the present and where there is a strong emphasis on periodization and geographical location; two, when time runs from the past to the present but there is less emphasis on periodization and geographical location and a greater emphasis on issues or themes across long periods of time; and three, when the time perspective is directed either forward or back in time and focuses on different aspects of the notion of ‘space’. The overall conclusion is that time and space categories can help to structure teaching content, mainly because they organize in specific ways the historical narrative on which that teaching content is based. The choice of time and space in teaching content can, therefore, shape the way history is taught as a subject. The results of this study contribute to a discussion of the subject-specific tools that are available for teachers when they construct narratives in their teaching of history.
Keywords: history education, historical narratives, time and space, disciplinary concepts, subject-specific tool
Att kombinera tid och rum: Tidrum som ett organiserande tankebegrepp för narrativ i historieundervisning
Sammandrag
I syfte att konstruera historiska narrativ i ett undervisningsinnehåll behöver lärare tillgång till tankebegrepp. I den här artikeln undersöks, i en svensk historiekurs för gymnasiet, hur olika kombinationer av tid och rum, benämnda tidrum, kan utgöra sådana tankebegrepp. Artikeln bygger på semistrukturerade intervjuer med lärare som beskriver innehållet i en kurs de genomförde innevarande läsår för intervjuerna. I lärarnas utsagor från intervjuerna, tillsammans med lärarnas undervisningsmaterial, har sex olika sätt att kombinera tid och rum identifierats i deras historieundervisning. De tidrum som identifierats kunde sedan delas in i tre olika kategorier. En första kategori där tiden rör sig från det förflutna till nutid med en tydlig indelning i tidsperioder och geografisk anknytning. En andra kategori med betoning på långa linjer i historien där olika frågor följs. Här läggs mindre betoning på periodisering och geografisk anknytning. Slutligen ett tidrum med tidsperspektiv som växlande rör sig mellan nutid och dåtid med fokus på olika historiska frågor. Den övergripande slutsatsen som dras, är att de tidrum som identifierats på ett genomgripande sätt bidrar till att forma de historiska narrativ som väljs för undervisningen. Urvalet av tidrum i ett undervisningsinnehåll har därför potential att forma så väl historieämnets innehåll som syfte. På så sätt bidrar den här artikeln till en diskussion om vilka tankebegrepp som finns tillgängliga för lärare när de formulerar innehållet i skolans historiekurser.
Nyckelord: historieundervisning, historiska narrativ, tidrum, disciplinära begrepp, tankebegrepp
16
Johannessen, Baard, Anne-Grete Kaldahl, and Torhild Skotheim. "Refleksjonsøkter og trekantsamarbeid i «tur-retur»- praksis." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 3 (February 4, 2018). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2618.
Full textAbstract:
Målet med dette studiet er å finne en modell for praksis for grunnskolelærerstudenter som i større grad tetter gapet mellom teori og praksis.Refleksjonsseminar og tur –retur praksis ble prøvd ut, for å utdanne studenter som er bedre skikket til å møte framtidens yrkesliv. Studentene fikk praksis på to praksisskoler i stedet for fire. Semistrukturerte intervjuer med en triangulering av data fra studenter, praksislærere, rektorer og høgskoleansatte ble gjennomført. Dataen ble analysert ved induktiv innholdsanalyse.Resultatene fremhever fire kategorier som fremmer studentenes pedagogiske innsikt: En bedre tilknytning mellom teori og praksis, refleksjonsseminar, økt pedagogisk innsikt igjennom å forstå sin egen rolle, og mer tid til pedagogisk arbeid i klasserommet. Refleksjonsseminarene gjorde studentene mer selvstendige og autonome i sine refleksjoner og yrkesutførelse, samt at jevnbyrdigheten med lærerne og rektor på praksisskolene økte.
17
Bødtker-Lund, Daniel, Kari Henriette Hansen, Grete Haaland, and Inger Vagle. "Endringsbehov i norsk yrkesopplæring? - Elevers, lærlingers og yrkesfaglæreres erfaringer med yrkesopplæring i Vg1." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 2 (December 22, 2017). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2577.
Full textAbstract:
Artikkelen belyser hvordan opplæringens innhold i Vg1 erfares av elever, lærlinger og lærere, som grunnlag for vurdering av endringsbehov i norsk yrkesopplæring. Problemstillingen artikkelen gir svar på er: Hvordan fungerer Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram for elever med ulike yrkesvalg?Bakgrunnen for studien artikkelen bygger på er at en strukturendring er på trappene i norsk yrkesopplæring. Kunnskapsdepartementet har brukt en rekke eksperter i forarbeidet, uten at elever og yrkesfaglærere har vært involvert i nevneverdig grad. Vi ønsker å bringe fram elevers og læreres stemmer.Teoriforankringen er knyttet til forhold som har betydning for elevers motivasjon, mestring og læring, samt nasjonale føringer, mål og hensikt med yrkesopplæringen. Metodene i forskningsarbeidet er elektronisk spørreundersøkelse blant elever i Vg1 og Vg2, samt lærlinger i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og semistrukturerte intervjuer med yrkesfaglærere.Et hovedfunn er at opplæringen i Vg1 ikke samsvarer med elevenes ulike læringsbehov, og heller ikke med de nasjonale føringene for yrkesopplæringen. Vg1 bør gjennomgå store endringer, basert på elevenes og lærernes erfaringer, for å sikre yrkesrelevant opplæring for elever med ulike utdanningsplaner og yrkesinteresser.
18
Amdal, Irina Ivashenko, and Ilmi Willbergh. "Det produktive praksissjokket: Nyutdannede læreres fortellinger om lærer-elev-forholdet i overgangen fra lærerutdanning til lærerarbeid." Acta Didactica Norden 14, no. 3 (December 16, 2020). http://dx.doi.org/10.5617/adno.8421.
Full textAbstract:
Overgangen fra lærerutdanning til lærerarbeid omtales i forskningen både som utfordrende og som en mulighet for profesjonell utvikling. Denne studien undersøker hvordan nyutdannede læreres overgang fra utdanning til arbeid kan forstås som en danningsprosess. Studien baserer seg på ti semistrukturerte intervjuer med fem deltakere (ett i siste semester på grunnskolelærerutdanningen og ett etter de første tre månedene i arbeid). Studien benytter narrativ og tematisk analyse, og bygger på et hermeneutisk danningsteoretisk perspektiv. Sett fra et slikt perspektiv er overgangen en prosess preget av utvikling og horisontutvidelse der forandringen finner sted etter at de nyutdannede har kommet ut i jobb. Vi finner at de nyutdannedes forståelseshorisont etter tre måneder i arbeid er preget av deres tidligere forståelser. Det å begynne å jobbe utløser en opplevelse av at de forventningene man hadde, ikke innfris. Videre finner vi at det at den nyutdannede går fra å være den som lærer, til å bli den som har ansvar for andres læring og danning, har stor betydning for oppfattelsen av lærer-elev-forholdet. Sett fra denne artikkelens perspektiv kan overgangen fra utdanning til arbeidsliv forstås som en potensielt smertefull danningsprosess som initierer de nyutdannedes profesjonelle utvikling.
Nøkkelord: nye læreres utvikling, lærer-elev-forhold, danning, narrativ analyse, lærerutdanning
The productive transition into teaching: Novice teachers’ narratives of the teacher-pupil relationship
Abstract
The transition from teacher education to the teaching profession is challenging, but also an opportunity for professional development. The present study investigates novice teachers’ transition into teaching from the perspective of Bildung. Ten semi-structured interviews were conducted with five participants twice: the last semester in the teacher education programme, and after three months in practice. The interviews were analysed by using thematic and narrative analysis, as well as a hermeneutic and Bildung-centred perspective. Seen from this perspective, the transition is a process characterised by development and broadening of horizon of understanding, where the change occurs after starting work. We find that the novice teachers’ horizons after three months of work are influenced by their previous horizons. Also, we find that the shift from being a learner to becoming responsible for other people’s learning, has a considerable impact on the novice teachers’ understanding of the teacher-pupil relationship. This article argues that the transition from teacher education to working in schools, is a potentially painful process of Bildung that initiates professional development for novice teachers.
Keywords: novice teachers’ development, teacher-pupil relationship, Bildung, narrative analysis, teacher education