Journal articles: 'Ser (Le mot espagnol)'

1

Bidaud, Samuel. "Une approche psychomécanique du mot espagnol que." Boletín de filología 47, no. 1 (2012): 211–19. http://dx.doi.org/10.4067/s0718-93032012000100009.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

2

Shine, Laura. "Dédales, carrefours et coïncidences : Paris et la mémoire dans Pont de l’Alma de Julián Ríos." Études littéraires 45, no. 2 (March 4, 2015): 109–19. http://dx.doi.org/10.7202/1028981ar.

Full text

Abstract:

La ville peut-elle préserver la mémoire de ceux qui ne sont plus ? Voilà l’une des questions que pose Julián Ríos dans son roman Pont de l’Alma (2010). L’auteur espagnol tisse autour de la princesse Diana un récit de culte et de souvenir, faisant de sa mort dans la Ville Lumière le noeud de son oeuvre complexe. Promenant le lecteur dans un Paris fragmenté et peuplé de revenants, il propose de réexaminer la ville et de remotiver les signes qu’elle offre en les considérant comme des formes d’existence post-mortem. Ce faisant, il donne « sens » au paysage urbain, conjuguant les trois acceptions du mot : sensation, direction et signification.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

3

Aulinas, Lluis Roura i. "L’influence de la SER et des AHRF dans l’espace historiographique espagnol." Annales historiques de la Révolution française, no. 353 (September 1, 2008): 295–309. http://dx.doi.org/10.4000/ahrf.10869.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

4

Rojo, Ana, and Javier Valenzuela. "Frame Semantics And Lexical Translation The Risk Frame And Its Translation." Babel. Revue internationale de la traduction / International Journal of Translation 44, no. 2 (January 1, 1998): 128–38. http://dx.doi.org/10.1075/babel.44.2.04lop.

Full text

Abstract:

Abstract This study deals with the use of Frame Semantics for lexical translation, particularly for the elaboration of bilingual dictionaries. To this purpose, we took Fillmore and Atkins's analysis of the word "risk" as the starting point for our paper. We analyzed the entries of RISK offered by three major English-Spanish/Spanish-English bilingual dictionaries in order to locate possible points of confusion, and found three main obscure points: a) We firstly realised that the distinction between the lexical items provided as the Spanish equivalents of risk was not clear. b) Secondly, we discovered that the use of the reflexive or non-reflexive form of the equivalents provided was not clear either. c) And thirdly, there was also some confusion regarding the syntactic complementation of the lexical entries in Spanish. We then set out to check whether Fillmore and Atkins' frame could help to translate risk in a more systematic and functional way. Our analysis showed that the three conceptual schemas distinguished by Fillmore and Atkins helped clarify these three problems. Thus, the greater explanatory capacity of Frame Semantics when compared to traditional lexicography methods is shown. Building the frame that underlies the meaning of a word can contribute to increase not only the functional capacity of dictionaries but also the translator's ability to account for those uses which do not appear in a dictionary. Résumé Cet étude porte sur l'emploi de Frame Semantics dans la traduction lexicale, surtout dans l'élaboration des dictionnaires bilingues. Dans ce but, on a utilisé l'analyse du mot "risk" faite par Fillmore et Atkins comme notre point de départ. Après avoir analysé des définitions de "risk" trouvées dans trois dictionnaires bilingues importants (ang-esp/esp-ang) pour chercher de points de confusion possibles, nous avons rencontré trois points obscurs principaux. a) Nous avons constaté que la différence entre les termes lexicaux présentés comme équivalents de "risk" en espagnol n'était pas nette. b) Nous avons découvert que l'emploi de la forme réflexive, ou non réflexive, des équivalents presentés manquait tout autant de netteté. c) Il existait une certaine confusion quant à la complémentarité syntactique des définitions lexicales en espagnol. Alors on s'est mis à vérifier si le schema de Fillmore et Atkins pouvait aider à traduire "risk" d'une façon plus systématique et fonctionnelle. Notre analyse montre que les trois schemas conceptuels distingués par Fillmore et Atkins aident à clarifier ces trois problèmes. Ce qui démontre que la valeur explicative de Frame Semantics est meilleure que celle du méthodes de la lexicographie traditionnelle. La construction du schema sous-jacent au sens d'un mot peut contribuer à augmenter non seulement la capacité fonctionnelle des dictionnaires, mais aussi l'aptitude du traducteur à expliquer les emplois du mot qui n'apparaissent pas dans le dictionnaire.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

5

Lopes, S. T. P., M. A. C. Sousa Filho, J. H. L. Silva, F. N. Barros, M. A. Castelo Branco, L. S. Melo Evangelista, and J. A. T. Souza. "Eficiência de duas técnicas de recuperação de espermatozoides epididimários de cães e avaliação seminal pós-criopreservação." Arquivo Brasileiro de Medicina Veterinária e Zootecnia 72, no. 5 (September 2020): 1758–66. http://dx.doi.org/10.1590/1678-4162-11020.

Full text

Abstract:

RESUMO O objetivo deste trabalho foi avaliar a recuperação de espermatozoides epididimários de cães castrados, utilizando as técnicas de fluxo retrógrado (FR) e flutuação (FL) em diluidor Tris-gema, antes e após a criopreservação. Foram coletados 30 complexos testículo-epididímos (CTE), sendo 15 para FR e 15 para FL, e, logo após a recuperação dos espermatozoides, foram analisadas as alterações morfológicas nessas células espermáticas. Após a adição do diluidor, foram avaliados os parâmetros de motilidade total (MOT) e vigor (V) espermáticos. O sêmen pós-criopreservado foi submetido ao teste de termorresistência nos tempos T0, T30, T60 e T90 minutos, além da avaliação das membranas plasmática e acrossomal por sondas fluorescentes. Não houve diferença estatística entre as técnicas quanto à MOT e ao vigor no sêmen diluído (FR-MOT: 82,3% e V: 3,4; FL-MOT: 79,6% e V: 3,2) e pós-criopreservado (FR-MOT: 34% e V: 2,8; FL-MOT: 30% e V: 2,7). A partir do T30, houve diferença significativa quanto à MOT e ao vigor nas técnicas utilizadas, e o tempo também prejudicou o acrossoma espermático a partir do T30. Conclui-se que as técnicas de recuperação de espermatozoides epididimários de cães castrados, testadas neste trabalho, podem ser utilizadas para refrigeração e criopreservação de sêmen.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

6

Breton, Dominique. "Parlez-vous novlangue ? Du formatage des esprits en français et en espagnol contemporains, ou les enjeux d’une rupture entre mot et chose." Babel, no. 26 (December 31, 2012): 179–94. http://dx.doi.org/10.4000/babel.2537.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

7

Luengo Gascón, Elvira. "Érase, es y será... Aprender a ser en las enciclopedias para niños." Tropelías: Revista de Teoría de la Literatura y Literatura Comparada, no. 23 (January 26, 2015): 90. http://dx.doi.org/10.26754/ojs_tropelias/tropelias.201523999.

Full text

Abstract:

Dar a conocer destacadas enciclopedias de literatura para niños y adolescentes en diferentes países europeos y la vinculación que se origina entre ellas, consolida nuestro propósito en este artículo. Son obras publicadas en lengua inglesa, italiana y española para educar a un público infantil que atraviesa momentos históricos, ideologías e intereses políticos diversos. L’Enciclopedia dei ragazzi (1922) italiana, nace como traducción y adaptación de la Encyclopedia of Children’s inglesa. La Scala D’oro (1932) italiana, a su vez, es la fuente de El libro de Oro de los niños. Un mundo maravilloso para la infancia (1943), publicado en Méjico en español bajo la dirección literaria del escritor español Benjamín Jarnés, exiliado allí en 1939.Se pone en juego, de esta manera, una transferencia del saber enciclopédico destinado a la infancia para (de)construir a través de la enseñanza de la Literatura, del Arte y del Conocimiento humano una identidad ¿individual, nacional, transnacional, mundial? desde una polifonía de lenguas y de culturas. Présenter des encyclopédies exceptionnelles de littérature pour les enfants, dans différents pays européens et d'interconnecter ou d’afficher le lien qui provient entre elles, notamment consolident notre but dans cet article. Ce sont des œuvres publiées en anglais, en langue italienne et espagnole pour éduquer les enfants qui traversent des moments historiques, des idéologies politiques et des intérêts différentes. L'Encyclopédie dei ragazzi (1922) d'origine italienne, est née comme la traduction et l'adaptation de l'Encyclopédie des enfants en anglais. La Scala D'oro (1932) italienne, à son tour, est la source du Livre d'or des enfants. Un monde merveilleux pour les enfants (1943), publié au Mexique en espagnol sous la direction littéraire de l’écrivain espagnol Benjamin Jarnés, dans l’exil de 1939.Il entre en jeu, par conséquent, le transfert de connaissances encyclopédiques destiné aux enfants pour la (de)construction, à travers l'enseignement de la littérature, de l'art et de la connaissance humaine, de l'identité, individuelle, nationale, transnationale, mondiale? à partir d'une polyphonie de langues et de cultures.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

8

Peixoto da Fonseca, Fernando V. "À propos de l' influence de la langue Portugaise." Linguistica 26, no. 1 (December 1, 1986): 107–14. http://dx.doi.org/10.4312/linguistica.26.1.107-114.

Full text

Abstract:

Sur les mots castillans d'origine portugaise, le Prof. Rodrigo de Sá Noguiera écrit: "Il y a une série de mots castillans d'origine claire ou probable portugaise, que le Dictionnaire de l'Académie Espagnole dans la plupart des cas ou omet, ou considère comme d'origine différente". Ceux d'origine claire portugaise, ajoute cet étymologiste, sont ceux qui phonétiquement n'auraient pu avoir en espagnol la forme qu'ils revêtent dans cette langue, tandis qu'ils sont d'accord avec les règles de notre phonétique historique, existant, en outre, sous la même forme (p. ex. chato) ou sembllable (p. ex. follaje) dans la langue portugaise. Les suivants se trouvent dans ce cas: achantarse, achubascarse, afeitar, aldorta, brinco, barroco, canela, caramelo, cariño, chamada, chapa, chato, chaveta, chinela, chocal!o, chocho, chopa, choza, chubasco, chumacera, chus, chusma, cobra, conchabar, cortiña, desvaído, desvergoñadamente, fado, follaje, fuera, macho, malla, mermelada, morriña, nonio, pintada, vaivén, vergoña. Les vocables d'origine probable (et souvent sûre) sont les exotiques, lesquels, dans l'opinion de Sá Nogueira, citée plus haut, ont pénétré dans l'espagnol à travers le portugais. Cet auteur en étudie les suivants: abada, albino, almadía, ananás, bambu, banana, bengala, betel, biombo, bonzo, cacatúa, cachimbo, cacimba, cafre, carcunda, carimbo, catinga, cha, coco, cobra, cornaca, fetiche, jangada, junco, macaco, malagueta, mandarín, mandinga, mandioca, manga, marimba, monzón, naire, pagoda et palanquín. Il est certain qu'ils sont beaucoup plus nombreux, ainsi que l'on s'en rend compte par les ouvrages de Monseigneur Sebastião Rodolfo Dalgado et Georg Friederici. Quant au mot chapéu, dit le Prof. Sá Nogueira, il est difficile de garantir si l'espagnol l'a reçu du portugais, ou si le contraire a eu lieu, et c'est également compliqué le problème du mot castillan jeito, à acception differénte de la nôtre, raison pour laquelle ils n'entrent ni dans l'une ni dahs l'autre des deux catégories, c'est-à-dire, ni dans ceux d'origine claire portugaise, ni dans ceux d'à peine probable.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

9

Jernsletten, Kristin. "Det samiske i Markens grøde. Erfaringer formidlet og fornektet i teksten." Nordlit 7, no. 1 (August 1, 2003): 41. http://dx.doi.org/10.7557/13.1942.

Full text

Abstract:

Hamsuns forfatterskap omfatter samer som folkegruppe, det boddemange samer på Hamarøy der Hamsun vokste opp, og man kanhevde at nærheten til et annet folkeslag har preget forfatterskapet.Særlig ser vi samer og rasistisk motiverte fordommer mot samer iMarkens grøde, som ga Hamsun Nobelprisen i 1920, tre år etter at denvar utgitt.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

10

Katzer, Lia Helena, Mari Lourdes Bernardi, Fernando Pandolfo Bortolozzo, and Ivo Wentz. "Viabilidade de sêmen suíno armazenado a 5°C de acordo com a taxa de resfriamento e incubação prévia." Ciência Rural 35, no. 1 (February 2005): 138–44. http://dx.doi.org/10.1590/s0103-84782005000100022.

Full text

Abstract:

Foram realizados dois experimentos para avaliar o efeito da incubação prévia e da taxa de resfriamento sobre a viabilidade de sêmen suíno resfriado. Doses de sêmen de 100ml, com três bilhões de espermatozóides, foram armazenadas a 17ºC ou 5ºC. Foram avaliados os percentuais de motilidade (MOT), de acrossomas normais (ACN) e de membranas íntegras (MI). Foram coletados 5 e 6 ejaculados de 6 e 4 machos, nos experimentos I e II, respectivamente. No experimento I, foram comparados três tratamentos: armazenamento a 17ºC (T1); a 5ºC com incubação prévia de 24h a 17ºC (T2) e a 5ºC, após queda lenta (cerca de 15h para chegar a 5ºC) de temperatura (T3). O T1 apresentou melhores resultados (P<0,05) de MOT e MI em comparação aos T2 e T3. Não houve diferença (P>0,05) de MOT e MI entre T2 e T3 e de ACN (P>0,05, entre os três tratamentos. No experimento II, foram avaliados 4 tratamentos: armazenamento a 17ºC (T1); a 5°C com incubação de 24h a 17ºC (T2); a 17ºC com incubação prévia de 8h a 22ºC (T3) e a 5ºC com duas temperaturas e períodos de incubação (T4; 22ºC por 8h e 17ºC por 16h). Não houve diferença (P>0,05) de MOT, ACN e MI entre T1 e T3 e, também, entre T2 e T4. O armazenamento a 17ºC (T1 e T3) apresentou MOT e MI (P<0,05) superiores ao armazenamento a 5ºC (T2 e T4), a partir das 72h. A curva lenta de resfriamento ou a incubação prévia de 24h a 17ºC bem como a incubação por 24h a 17°C ou por 8h a 22ºC mais 16h a 17ºC não afetam a viabilidade do sêmen armazenado a 5°C. O resfriamento a 5ºC ainda precisa ser otimizado de modo a obter viabilidade espermática semelhante à observada a 17ºC.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

11

Silva, Antonio Emidio Dias Feliciano, Maria Marina Unanian, Célia Maria Torres Cordeiro, and Alfredo Ribeiro de Freitas. "Relação da circunferência escrotal e parâmetros da qualidade do sêmen em touros da raça Nelore, PO." Revista Brasileira de Zootecnia 31, no. 3 (June 2002): 1157–65. http://dx.doi.org/10.1590/s1516-35982002000500012.

Full text

Abstract:

Em 960 touros da raça Nelore, PO, de 11,4 a 135 meses de idade, pertencentes a fazendas localizadas nos Estados de São Paulo, Goiás e Pará, estudou-se a possível associação entre o tamanho da circunferência escrotal (CE) e os parâmetros da qualidade do sêmen, motilidade progressiva (MOT) e patologias espermáticas: defeitos maiores (DEFMAI), menores (DEFMEN) e totais (DEFTOT). Os touros foram divididos por faixas etárias em: menores que 18, de 18 a 24, de 24 a 30, de 30 a 36 e maiores que 36 meses de idade. Este estudo foi realizado com a finalidade de obter tamanhos de CE que possam indicar o estatus funcional dos testículos, ou seja, a qualidade do sêmen, a serem utilizados para predizer o potencial reprodutivo dos animais destinados à seleção de reprodutores. Da correlação da CE com a MOT, por faixa etária, resultou uma associação (R=0,60; P<0,0001) destes parâmetros nos touros até 18 meses de idade, em que CEs acima de 26 cm indicaram sêmen de alta MOT (60 a 80%). As correlações entre CE e patologias espermáticas foram baixas e a maioria, negativa. Foi concluído, neste estudo, que nos touros jovens o tamanho da CE indica a qualidade do sêmen, portanto pode ser utilizado como um dos critérios na seleção de animais de alto potencial reprodutivo.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

12

Córdoba Serrano, María Sierra. "Traduction littéraire et diplomatie culturelle. Le cas de la fiction québécoise traduite en Espagne1." Globe 13, no. 1 (October 6, 2010): 47–71. http://dx.doi.org/10.7202/044639ar.

Full text

Abstract:

Cet article montre que si la fiction québécoise réussit à franchir les frontières linguistiques et culturelles et à se créer un espace de réception dans les champs littéraires espagnol et catalan – et ce malgré les nombreux obstacles à la diffusion d’une littérature minoritaire – c’est grâce à l’action d’acteurs institutionnels associés au gouvernement fédéral canadien et au gouvernement provincial québécois. Un tel investissement est motivé par le fait que la traduction littéraire est considérée comme un outil au service de la diplomatie culturelle qui sert à construire une « image de marque » positive du Canada et du Québec à l’étranger, une image qui les rendrait compétitifs sur la scène internationale. Or, une fois hors de la portée des réseaux institutionnels, les textes sélectionnés pour être traduits entrent dans les réseaux des espaces cibles où ils se voient recontextualisés. Dans ce nouveau contexte, ils ne pourront pas échapper à leur resémantisation axio-idéologique par les agents issus des champs cibles, une resémantisation qui peut d’ailleurs être loin des représentations du Canada ou du Québec voulues par les acteurs institutionnels qui avaient encouragé le transfert littéraire. Ainsi, cet article dégage la portée, mais également les limites de l’action de ces acteurs institutionnels, ainsi que les rapports ambivalents qui s’établissent entre eux et les agents appartenant au champ littéraire, notamment les éditeurs québécois, mais aussi les éditeurs espagnols et catalans, qui ont le dernier mot en ce qui concerne la sélection des oeuvres à traduire.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

13

Osorio González, Rebeca, Oliver Gabriel Hernández Lara, and Lilia Zizumbo Villarreal. "¿Indígena objetivado o indígena subjetivado? Ser-indígena en el discurso de los organismos oficiales vs. la autodeterminación con base comunitaria." Clivajes. Revista de Ciencias Sociales, no. 13 (September 21, 2020): 150. http://dx.doi.org/10.25009/clivajes-rcs.v0i13.2651.

Full text

Abstract:

Este artículo tiene como objetivo analizar e impugnar los criterios que establecen el Instituto Nacional de Estadística Geografía e Informática (INEGI), la Comisión Nacional para el Desarrollo de los Pueblos Indígenas (CDI) –actualmente asimilada al Instituto Nacional de los Pueblos Indígenas (INPI)–- y los programas gubernamentales que apoyan el turismo rural-indígena para dar cuenta de la población originaria en términos individuales y contraponerlos a los criterios a partir de los cuales se define una comunidad indígena, fuera de las dimensiones prácticas y vivas que permiten que sus especificidades perduren. Para ello, mostramos un panorama sobre los elementos que pueden abonar a una adscripción étnica desde la perspectiva antropológica-social y vivencial, en contraposición con los hallazgos del Intercensal 2015 y los criterios de los programas que subsidian el turismo rural-indígena. A la par, se señala la manera en que los pueblos originarios son nominados, clasificados y controlados en una relación estatalizada, que busca enajenarlos de su contenido sociocultural y político orgánico, con base en su participación en tales programas.Palabras clave: Pueblos originarios, Turismo rural, Indígena objetivado, Indígena subjetivado y censoIndigenous objectified or subjectivized? Being-indigenous from the discourse of official organisms and rural tourism programs vs. community-based self-determinationAbstractThis article aims to analyze and challenge the criteria established by National Institute of Statistics, Geography and Informatics (INEGI), the National Commission for the Development of Indigenous People (CDI) - currently assimilated to the National Institute of Indigenous People (INPI) –- and government programs that support rural-indigenous tourism to account for the indigenous population in individual terms and contrast them with the criteria from which an indigenous community is defined, outside the practical and living dimensions that allow its specificities endure. To do this, it is shown an overview of the elements that can contribute to an ethnic affiliation from the anthropological-social and experiential perspective, in contrast to the findings of the Intercensal 2015 and the criteria of the programs that subsidize rural-indigenous tourism. At the same time, the way in which indigenous people are nominated, classified and controlled in a state-controlled relationship is pointed out, which seeks to alienate them from their organic socio-cultural and political content, based on their participation in such programs.Keywords: Indigenous peoples, Rural tourism, Objectified Indigenous, Subjectivized indigenous and censusIndigène objectivé ou indigène subjectivé? Le fait d’être indigène à partir du discours des organismes officiaux et les programmes de tourisme rural versus l’autodétermination à base communautaireRésuméCet article a comme objectif d’analyser les critères établis par l’Instituto Nacional de Estadística Geografía e Informática (INEGI par ses sigles en espagnol), la Comisión Nacional para el Desarrollo de los Pueblos Indígenas (CDI par ses sigles en espagnol) – actuellement intégrée à l’Instituto Nacional de los Pueblos Indígenas (INPI par ses sigles en espagnol)– et par des programmes qui appuient le tourisme rural-indigène pour faire connaître la population originaire en termes individuels et les opposer aux critères à partir desquels une communauté indigène est définie, en dehors des dimensions pratiques et vivantes qui permettent que leurs spécificités perdurent. Pour ce faire, nous montrons un panorama sur les éléments qui peuvent abonner à une attribution ethnique à partir de la perspective anthropologique-sociale et existentielle, par opposition aux trouvailles de l’Intercensal 2015 et les critères des programmes qui subventionnent le tourisme rural-indigène. En même temps, on signale la manière dans laquelle les peuples originaires sont nominés, classifiés et contrôlés dans une relation étatisée qui cherche à les aliéner de leur contenu socioculturel et politique organique, en se basant dans leur participation dans ces programmes-là.Mots clé : Peuples originaires, Tourisme rural, Indigène objectivé, Indigène subjectivé et recensement

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

14

Moreira, Marcello, and Milena Pereira Silva. "A arte de traduzir: traduções e o debate sobre gramática, línguas clássicas, vernáculos europeus, puritas, escritura e costume letrado no Portugal dos séculos XVI a XVIII (The art of translating: translations …)." Estudos da Língua(gem) 15, no. 2 (December 31, 2017): 131. http://dx.doi.org/10.22481/el.v15i2.3550.

Full text

Abstract:

Este estudo propõe como seu problema o entendimento de duas práticas de tradução concorrentes no Império Português entre os séculos XVI e XVIII: a que defendia ser a boa tradução a que se atinha ao estabelecimento de equivalências lexicais exatas entre o original e o texto traduzido – cabendo, é claro, especificar os limites que as diferenças entre as línguas de partida e de chegada impõem ao próprio ato de traduzir, para além do que cada tradutor compreende ele próprio por e define como tradução mot à mot -, e aquela outra, que fixava como sua tarefa a determinação de equipolências entre unidades frásicas ou oracionais. Como se tentará demonstrar ao longo deste estudo, as diferentes práticas de tradução implicam compreensões muito distintas do valor diferencial das línguas de partida e de chegada, considerando-se que os textos de partida estão compostos, no corpus por nós constituído, em grego e latim; no valor diferencial das línguas de partida e de chegada, por seu turno, está implicada outra questão: a da querela gramatical sobre a superioridade das línguas clássicas frente às línguas modernas. É a esse conjunto específico de problemas que procuraremos dar uma resposta.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

15

Martinez, Mario Luiz, Rui da Silva Verneque, Roberto Luiz Teodoro, Luiz Ronaldo de Oliveira Paula, Mauro Cruz, José de Paula Campos, Lúcia Helena Rodrigues, et al. "Correlações entre características da qualidade do sêmen e a circunferência escrotal de reprodutores da raça Gir." Revista Brasileira de Zootecnia 29, no. 3 (June 2000): 700–706. http://dx.doi.org/10.1590/s1516-35982000000300009.

Full text

Abstract:

Informações relativas a aspectos físicos, como volume (VOL), turbilhonamento (TURB), motilidade (MOT), vigor (VIG) e concentração (CONC), e aspectos morfológicos, como defeitos maiores (DMA) e menores (DME), de 807 coletas de sêmen (CS) de 105 touros da raça Gir selecionados para leite, e suas respectivas medidas de circunferência escrotal (CE), foram utilizadas para estudar os fatores que afetam essas características e suas correlações. Modelos uni e bivariados, que incluíram os efeitos da central de inseminação, do ano e da época da CS ou da medida da CE , da idade à CS ou da medida CE e touro, foram utilizados para avaliar os efeitos destas fontes de variação e as correlações entre as características. Os efeitos da central de inseminação e de touro foram significativos para todas as características. A idade afetou apenas CE, TURB e NEMOV (= VOL x CONC x MOT). As repetibilidades, estimadas pelo modelo univariado, variaram de 0,23, para CONC, a 0,70, para TURB. As correlações fenotípicas estimadas pelos modelos bivariados foram, em geral, no sentido favorável. As correlações de Pearson entre a CE e as demais características variaram de -0,19 a 0,35. As correlações obtidas, em geral no sentido favorável, sugerem que a CE pode ser utilizada como característica de eliminação prévia dos touros que são candidatos à coleta de sêmen.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

16

Vold, Eva Thue. "Instrumentelt turistspråk eller interkulturell dannelse? Om fremmedspråkfagets formål i dag og frem mot 2030." Acta Didactica Norge 8, no. 2 (September 24, 2014): 8. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1131.

Full text

Abstract:

Fremmedspråkfaget har lenge hatt et todelt formål: Det skal ha en nytteverdi, først og fremst i form av kommunikative ferdigheter, og det skal ha en allmenndannende funksjon, bl.a. gjennom tilegnelse av kunnskap om kultur og samfunn i målspråksområdet. Fra og med læreplanen for fremmedspråk i Kunnskapsløftet (2006) er det også tydelig uttrykt at dannelsesdimensjonen omfatter utvikling av interkulturell kompetanse. Denne artikkelen drøfter hvordan fagets todelte formål vil kunne forstås og realiseres i fremmedspråksundervisningen fram mot 2030. Drøftingen tar utgangspunkt i en analyse av dagens situasjon, der trenden med å stykke opp lærestoffet i håndterbare enheter og å vektlegge sterkest det som kan måles mest presist, kan gjøre at ikke-målbar kompetanse som interkulturell dannelse får en relativt svak posisjon. Det argumenteres for at pågående endringer i samfunnsutviklingen og i europeisk utdanningspolitikk vil kunne åpne for en jevnere balanse mellom nytte- og dannelsesperspektivet i faget i fremtiden. Blant disse endringene er 1) en dreining mot et mer holistisk kunnskapssyn, 2) en stadig økende heterogenitet i elevmassen, 3) større bredde i fremmedspråkstilbudet og 4) et økt fokus på flerspråklighet. Artikkelen ser nærmere på disse fire endringsprosessene og diskuterer på hvilken måte de kan og bør påvirke fortolkningen av fremmedspråkfagets todelte formål i årene som kommer.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

17

Græger, Nina. "Veivalg og spenninger i norsk sikkerhetspolitikk: Norges forhold til NATO og EU." Internasjonal Politikk 77, no. 1 (2019): 84. http://dx.doi.org/10.23865/intpol.v77.1625.

Full text

Abstract:

Norges sikkerhetspolitiske orientering har vært solid plantet i NATO-medlemskapet og det tette bilaterale samarbeidet med USA siden 1950-tallet. Parallelt har EU med jevne mellomrom også stått på den norske sikkerhetspolitiske dagsorden. Norsk sikkerhetspolitikk har vært preget av en rekke spenninger og veivalg i avveiningen mellom den transatlantiske og den europeiske pillaren, og der utviklingen av EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk og USAs skiftende utenrikspolitikk har stått sentralt. Artikkelen drøfter også hvilke nye utfordringer og samarbeidsmuligheter vi ser konturene av i en tid der etablerte institusjoner og samarbeidsmønstre utfordres av en mer omskiftelig sikkerhetspolitisk situasjon, det globale maktskiftet fra Vesten til Asia, geopolitisk rivalisering, anti-liberale strømninger, og økt motstand mot EU.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

18

Martins, Rodrigo Duarte, Concepta McManus, Alexandre Sardinha Carvalhêdo, Hudson Viana Borges, Antônio Emídio Dias Feliciano Silva, and Natália Ribeiro dos Santos. "Avaliação da sazonalidade reprodutiva de carneiros Santa Inês criados no Distrito Federal." Revista Brasileira de Zootecnia 32, no. 6 suppl 1 (December 2003): 1594–603. http://dx.doi.org/10.1590/s1516-35982003000700008.

Full text

Abstract:

Foram usados cinco machos, com idades entre um e cinco anos, com o objetivo de avaliar a sazonalidade reprodutiva de carneiros da raça Santa Inês nas condições climáticas do Distrito Federal. A cada 15 dias, aproximadamente, estes animais eram pesados e submetidos ao exame andrológico, durante o período de um ano. As características testiculares observadas incluíram perímetro escrotal (PE), comprimento (COMP), largura (LARG) e volume escrotal (VOL). A coleta de sêmen foi realizada utilizando eletroejaculador, sendo analisadas as seguintes características seminais: turbilhonamento (TURB), motilidade progressivo individual (MOT), vigor (VIG) e total de espermatozóides normais (TOTNOR). Data de coleta, reprodutor e peso corporal afetaram significativamente as características testiculares estudadas, no entanto, o PE não variou em função do peso corporal. Durante a estação seca, ocorreu redução significativa no tamanho dos testículos. Maiores PEs foram encontrados no período chuvoso. O TURB, a MOT e o VIG variaram em função do reprodutor, enquanto o TOTNOR variou em função da data de coleta. Na estação seca, as anormalidades espermáticas aumentaram significativamente, principalmente as de cabeça e peça intermediária. Somente o sêmen coletado na estação chuvosa pôde ser considerado satisfatório. Observou-se alta e positiva correlação entre o peso corporal e as características testiculares. Não foi observada correlação entre o PE e o TOTNOR. As variações estacionais na qualidade seminal podem levar a falsos diagnósticos de subfertilidade em carneiros. A correlação entre o peso corporal e as características testiculares, além do efeito da época do ano, enfatizam a importância de fazer a seleção de carneiros com base nas características testiculares durante a estação chuvosa.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

19

Brorström, Björn, and Birgitta Påhlsson. "Det hållbara lärosätet – innebörd och hinder på vägen." Högre utbildning 10, no. 2 (2020): 66. http://dx.doi.org/10.23865/hu.v10.2596.

Full text

Abstract:

Hållbar utveckling ska vara en naturlig del av verksamheten vid universitet och högskolor. För lärosätena gäller att de förutsättningar som följer av traditioner och verksamhetens inriktning ser olika ut. För utveckling av den hållbara högskolan fordras stor insikt om det egna lärosätets historik och särskilda förutsättningar samt den egna verksamhetens styrkor och svagheter, risker och möjligheter. Vi menar att alla lärosäten, som på allvar vill integrera hållbar utveckling i verksamheten, möter en uppsättning dilemman i detta arbete. I artikeln behandlas sju dilemman. Det handlar bland annat om att balansera eldsjälars engagemang mot vikten av systematik, att skapa förutsättningar för förnyelse genom avveckling av program och kurser som inte längre är relevanta i förhållande till samhälls- och kunskapsutvecklingen och att utveckla verklig tvärvetenskap, parallellt med att en hög nivå på klassiska ämnen upprätthålls. För att etablera hållbara lärosäten behövs också riktade satsningar som stödjer utvecklingen och en ökad samverkan mellan lärosäten för att säkra resurser och kompetens.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

20

Rosenberg, Tiina. "Exit: Höger." lambda nordica 23, no. 3-4 (March 27, 2019): 157–77. http://dx.doi.org/10.34041/ln.v23.555.

Full text

Abstract:

Denna essä handlar om demokratiska fri- och rättigheter i tider av högerpopulism och argumenterar för att hbtq-rättigheter i likhet med andra minoritetsrättigheter ytterst handlar om demokrati, något som varje ny generation får värva på nytt. I essän framhålls det att högerpopulismen inte är ”en åsikt som alla andra” utan ett uttalat och våldsamt hot mot minoriteters existens i våra samhällen. Det är en viktig distinktion. Där högerpopulismen härskar finns det inte utrymme för alla, i synnerhet inte för minoritetsgrupper som hbtq-personer och rasifierade. Europa, varje dag spottar vita människor efter oss på tunnelbanan. De tror på allvar att sittplatserna är deras födslorätt. Europa, du verkar inte ha återhämtat dig från digerdöden. Europa, det är muslimerna. Det är muslimerna och judarna och romerna och afrikanerna. Och de som ser ut att vara muslimer och afrikaner, men inte är det. Och de som var judar, men gjorde allt för att dölja det. (Athena Farrokhzad, ”Brev till Europa” 2018)

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

21

Meillet, Antoine. "A evolução das formas gramaticais." Rónai – Revista de Estudos Clássicos e Tradutórios 5, no. 1 (July 10, 2017): 26–37. http://dx.doi.org/10.34019/2318-3446.2017.v5.23210.

Full text

Abstract:

Novas formas gramaticais podem ser constituídas em determinada língua a partir de dois procedimentos: a inovação analógica e a atribuição de caráter gramatical a uma palavra antes autônoma (gramaticalização). Nenhum idioma autoriza o resgate de formas gramaticais primitivas, uma vez que a criação de uma nova uma forma gramatical só pode acontecer no interior de uma língua cuja organização gramatical já está completa. Tal busca pela forma primitiva, contudo, levou a linguística a se voltar principalmente para o estudo da analogia. Excluindo esta tendência, este artigo se dedica à análise do segundo procedimento: a gramaticalização, combinada à maneira de agrupar palavras em uma língua e à necessidade que tem o falante de ser expressivo. Palavras-chave: Antoine Meillet; evolução das formas gramaticais, gramaticalização. Résumé: Dans une langue donnée, des nouvelles formes grammaticales peuvent être constituées par deux procédés différents : l’innovation analogique et l’attribution d’un caractère grammatical à un mot auparavant autonome (c’est ce qu’on appelle « grammaticalisation »). Aucun idiome ne permet qu’on retrace ses formes grammaticales primitives, puisque la création d’une nouvelle forme grammaticale n’est possible qu’à l’intérieur d’une langue dont l’organisation grammaticale est complète. La recherche d’une forme primitive cependant a mené des linguistes à se consacrer surtout à l’étude de l’analogie. Tout en excluant cette tendance, cet article s’occupe de l’analyse du deuxième procédé : la grammaticalisation, associée aux manières dont on groupe les mots dans une langue et au besoin qu’a le sujet parlant d’être expressif. Mots-clés: Antoine Meillet; évolution des formes grammaticales; grammaticalisation.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

22

Helstad, Kristin. "Mellom entré og sorti – dramaturgisk didaktikk i klasserommet." Journal for Research in Arts and Sports Education 5, no. 2 (June 30, 2021): 24–38. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v5.2659.

Full text

Abstract:

Undervisning består av komplekse handlinger der lærere leder læringsprosesser og kontinuerlig må balansere ulike hensyn opp mot hverandre. Å tenke som en dramaturg kan bidra til å bevisstgjøre og profesjonalisere det didaktiske arbeidet i klasserommet. I denne artikkelen undersøker vi hva dramaturgisk didaktikk kan innebære, og vi ser nærmere på hvordan dramaturgiske begreper og verktøy kan stimulere og utvikle lærerens iscenesettelse av undervisning. Artikkelen er et teoretisk bidrag til klasseromforskning der et læringsperspektiv på undervisning koples med et dramaturgisk perspektiv. Til grunn ligger en praksisrettet forskningstilnærming, der en lærer i drama- og teaterfag i videregående skole har samarbeidet med en skoleforsker om å utvikle nye forståelser av didaktisk arbeid. Vi illustrerer tenkningen i form av en læringssirkel, der aristotelisk dramaturgi og begrepene entré og sorti rammer inn en begynnelse og en slutt i et undervisningsforløp. Dramaturgisk didaktikk forstås som virksomme handlinger som blir satt i spill i dette mellomrommet, der læreren tilrettelegger for læring i klassefellesskapet, og der elevene over tid får bryne seg på faglig og relasjonelt arbeid. Ved å hente inspirasjon fra regissørens arbeid i teatret, viser vi at en dramaturgisk tenkemåte kan ha sterk forklaringskraft for arbeid i klasserommet.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

23

Schaug, Rosaline Mary, and Karin Herudsløkken. "Undervisning og undervisningspraksis i yrkesfaglærerutdanning." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 4, no. 1 (May 8, 2019): 53–80. http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.3218.

Full text

Abstract:

Denne artikkelen retter søkelyset mot praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfags (PPU-y) relevans for og i pedagogisk praksis, sett fra studentenes og praksislærernes synsvinkel. Det er begrenset kunnskap om hva praksisfeltet ser som relevant i studentens første undervisningspraksis. Formålet med denne artikkelen er derfor å bidra til mer kunnskap om dette feltet. Følgende forskningsspørsmålene ble stilt: Hvilke aspekter av sin utdanning oppfatter yrkesfaglærer-studenter som relevante for og i undervisningspraksis? Hvordan samsvarer studentenes forståelse av relevans med praksislærernes syn? Data ble innsamlet ved hjelp av et kvantitativt/kvalitativt spørreskjema, semistrukturerte intervjuer og fokusgruppeintervjuer, og representerer både PPU-y-studenters og praksislæreres synspunkter. Våre funn viser at studenters oppfatning av hva som er relevant å erfare i pedagogisk praksis, er noe forskjellig fra hva praksislærerne sier. Resultatene viser også forskjeller i erfaringer med yrkesdidaktikk. Resultatene indikerer videre at både praksislærere og studenter opplever utfordringer med veiledning, og praksislærerne ønsker og trenger mer støtte. Basert på våre funn vil vi si at det er et presserende behov for å etablere en mer formell dialog mellom universitetet og praksisfeltet, både på et personlig nivå så vel som på et organisatorisk nivå, med hensyn til innhold i PPU-y utdanning, retningslinjer for pedagogisk praksis, samt rolle og status for praksislærer.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

24

Østrem, Sissel. "Tematikken i veiledningssamtaler: forgrunn og bakgrunn." Acta Didactica Norge 10, no. 3 (August 26, 2016): 1. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2907.

Full text

Abstract:

Denne artikkelen setter søkelys på fagdidaktikkens plass i veiledningssamtaler med lærerstudenter og nyutdannede lærere. Utgangspunktet er to studier der tematikken i veiledningssamtaler ble undersøkt gjennom språkets utpekende funksjon. Orientering rundt fagdidaktikk var lite framtredende i disse samtalene, og i stedet dominerte generelle didaktiske spørsmål. Forskningsspørsmålene innebærer en undring over hvorfor forhold ved fagene ikke blir tydeligere uttrykt i yrkesfaglig veiledning, og samtidig stiller jeg spørsmål om hvordan veiledning eventuelt kan bidra til at fagdidaktiske spørsmål blir belyst. Jeg hevder at noviser trenger hjelp til å rette blikket mot vesentlige spørsmål som gjelder yrkesutøvelsen, der også fagdidaktikk må inngå. En mer pågående veilederrolle enn det som ser ut til å være dagens praksis, blir av den grunn foreslått og diskutert.Nøkkelord: yrkesfaglig veiledning, læringspotensial, didaktikk, fagdidaktikk, språkets utpekende funksjon, veilederrollenAbstractThis article highlights subject matter knowledge in mentoring conversations and takes its point of departure in two studies where the topics in mentoring conversations were investigated through the use language. General didactic concerns dominated the conversations at the expense of themes related to subject matter. Astonishment about this fact led to the research questions focusing on the reasons for the lack of concerns about subject matter knowledge in mentoring. How mentoring eventually can contribute in giving subjects, a more prominent position in such conversations is discussed. Novices need help to keep the importance of subject matter knowledge in mind when discussing the most substantial questions in teaching. A more dynamic mentor role is suggested and discussed.Key words: mentoring, didactics, role of mentor teacher

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

25

Cucho, Hernán, Rufina Ccoiso, Mitzi Gallegos, Ruth Ccalta, Aydee Meza, Enrique Ampuero, César Ordóñez, and Carles Soler. "Efecto de la papaína en la cinética de los espermatozoides de llama (Lama glama)." Revista de Investigaciones Veterinarias del Perú 31, no. 4 (November 24, 2020): e19036. http://dx.doi.org/10.15381/rivep.v31i4.19036.

Full text

Abstract:

El objetivo del estudio fue determinar el efecto del tratamiento con papaína en la cinética de los espermatozoides de llama. Se seleccionaron 4 llamas machos Ch’aku de 5-8 años de edad. El semen fue colectado mediante vagina artificial y maniquí. Se hicieron cuatro colectas de semen por animal con intervalos de una semana. Las muestras de semen fueron separadas en dos alícuotas. Una para su análisis en fresco y la otra para ser tratada con papaína (20 minutos). Se evaluó el volumen, filancia, concentración de espermatozoides, porcentaje de espermatozoides vivos, porcentaje de funcionalidad de la membrana espermática, y porcentaje de espermatozoides con reacción acrosomal. La movilidad de los espermatozoides y su cinética se evaluó utilizando un sistema CASA-Mot (ISAS®), determinándose la movilidad total (MT) y la movilidad progresiva (MP), así como los parámetros de cinética espermática: velocidad curvilínea (VCL), velocidad rectilínea (VSL), velocidad promedio (VAP), y los índices de rectitud (STR), linealidad (LIN) y oscilación (WOB), la amplitud del desplazamiento lateral de la cabeza (ALH) y la frecuencia de batido de la cola (BCF). El efecto de la papaína se analizó con un modelo factorial en bloques al azar. La MT no presentó diferencias significativas entre semen fresco y degelificado con papaína, pero la MP fue superior con papaína (p<0.05). Se encontró diferencias significativas (p<0.05) a favor del semen degelificado con papaína con relación al semen fresco para la VCL, VSL, VAP, LIN, STR y BCF, lo que sugiere que el tratamiento con papaína mejora la movilidad progresiva, así como la mayoría de los parámetros de cinética del espermatozoide de llama.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

26

Berzal de Dios, Javier. "Velázquez’s Democritus: Global Disillusion and the Critical Hermeneutics of a Smile." Renaissance and Reformation 39, no. 1 (April 26, 2016): 35–62. http://dx.doi.org/10.33137/rr.v39i1.26542.

Full text

Abstract:

Velázquez’s Democritus (ca. 1630) presents a unique encounter: not only are there few depictions in which the Greek philosopher appears with a sphere that shows an actual map, but Velázquez used a court jester as a model for Democritus, thus placing the philosopher within a courtly space. When we study the painting in relation to the literary interests of the Spanish Golden Age and its socio-political circumstances, we can see the figure of Democritus as far from just another instantiation of a conventional trope. The philosopher’s smile and his crepuscular globe entrap the viewer in a semiotic game with pedagogical and ethical goals. While the scholarship on the painting has dwelt extensively on the identification of the figure, this essay moves beyond the superficial aspects of subject identity in order to explore how the painting articulates and requests a profoundly philosophical engagement. I thus examine Democritus in relation to contemporary literary and philosophical themes, many of which were present in Velázquez’s own personal library: the period’s understanding of the philosopher, cartographic spheres, and treatises on laughter. Considered in this manner, Velázquez’s figure is not responding to the folly of humanity in general, as is commonly the case in representations of the philosopher, but is rather presented through a courtly prism in which conquest, geography, and politics are inescapably interrelated. Velázquez’s Democritus emphasizes the philosophical and moral qualities of a learned and decorous laughter, which performs a critical and ethical role framed by Spain’s political difficulties. Le Démocrite de Velázquez (c. 1630) représente une rencontre exceptionnelle entre divers éléments. En effet, rares sont les représentations montrant le philosophe grec avec un globe terrestre dessinant une carte géographique crédible; plus encore, Velázquez a pris comme modèle un bouffon de cour, plaçant ainsi le philosophe dans le contexte courtisan. Lorsqu’on examine le tableau en relation avec l’actualité littéraire de l’âge d’or espagnol et dans son contexte sociopolitique, la représentation de Démocrite s’avère ici bien plus qu’un trope conventionnel. De fait, le sourire du philosophe et son globe prennent le spectateur au piège d’un jeu sémiotique dont les objectifs sont pédagogiques et éthiques. Tandis que les chercheurs se sont surtout penchés sur l’identification du personnage, cet article cherche à aller au-delà de la reconnaissance de l’identité du sujet, et se donne pour but d’explorer la manière dont le tableau définit et requiert un engagement profondément philosophique. J’examine donc Démocrite dans ses rapports aux thèmes littéraires et philosophiques de son époque, que l’on retrouve en grande partie dans la bibliothèque de Velázquez lui-même : en particulier, la perception que l’on avait alors de ce philosophe, l’histoire des globes terrestres, et les traités sur le rire. Dans cette perspective, ce tableau de Velásquez ne fait pas référence à la folie inhérente de l’humanité, ce qui est généralement le cas dans les représentations du philosophe, mais cooemnte plutôt le monde courtisan dans lequel conquête, géographie et politique sont irrémédiablement liés. Le Démocrite met ainsi en lumière les qualités philosophiques et morales d’un rire savant et bienséant, qui tient un rôle critique et éthique dans le contexte des difficultés politiques de l’Espagne.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

27

De Bois, Pierre-Alain. "España Una, España Grande, España Libre de Carlos Giménez:." Neuróptica, no. 1 (March 24, 2020): 83–102. http://dx.doi.org/10.26754/ojs_neuroptica/neuroptica.201914321.

Full text

Abstract:

Resumen: Quizás menos conocida que la serie Paracuellos, la trilogía España Una, España Grande, España Libre no deja de ser una obra emblemática del autor español de cómic Carlos Giménez. La trilogía es una compilación de historias independientes escritas con la colaboración de Ivà (Ramón Tosas) y publicadas inicialmente en la revista satírica El Papus en los años 1976-77. Representa una crónica periodística de la actualidad de la Transición democrática en España a la par que ilustra perfectamente el compromiso del dibujante madrileño. De hecho, éste retrata con mucho escepticismo aquella época decisiva en la historia de España, tras la muerte de Franco: un periodo marcado por expectativas e incertidumbres, y sobre todo por acontecimientos violentos. Valiéndose pues del lenguaje específico del cómic, Carlos Giménez pone en tela de juicio el mito de la Transición pacífica, y busca denunciar las insuficiencias del proceso de democratización, para hacer que el lector reaccione. Además, se puede afirmar que el alcance de estas viñetas ha ido más allá de la intención inicial del autor: para el lector de hoy, es un testimonio único de aquella época, que contrasta con la imagen (a veces idílica) que se quiso dar de la Transición. Résumé: Peut-être moins connue que la série Paracuellos, la trilogie España Una, España Grande, España Libre n’en reste pas moins une oeuvre emblématique de l'auteur espagnol de bandes dessinées Carlos Giménez. La trilogie est une compilation d'histoires indépendantes écrites en collaboration avec Ivà (Ramón Tosas) et publiées à l’origine dans la revue satirique El Papus entre 1976 et 1977. Il s’agit d’une chronique journalistique de l'actualité de la Transition démocratique en Espagne qui illustre parfaitement l'engagement de l'artiste madrilène. En effet, Giménez y décrit avec beaucoup de scepticisme cette période décisive dans l'Histoire de l'Espagne: une époque marquée par des attentes, des incertitudes, et surtout par des événements violents, dans un contexte d’agitation politique marqué par la mort de Franco. En utilisant le langage spécifique de la bande dessinée, Carlos Giménez remet en question le mythe de la Transition pacifique, dénonce les insuffisances du processus de démocratisation et veut interpeller le lecteur pour le faire réagir. La portée de ces vignettes a d’ailleurs sans doute dépassé l'intention initiale de l'auteur: pour le lecteur d'aujourd'hui, c’est un témoignage unique de cette époque, qui en outre contraste avec l'image parfois idyllique que l’on a voulu en donner.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

28

Luque Janodet, Francisco. "Un acercamiento al interés por la traducción vitícola en el siglo XIX: a propósito de la recepción del Ensayo sobre las variedades de la vid común que vegetan en Andalucía de Simón Clemente y Rubio en Francia." Anales de Filología Francesa 27, no. 1 (November 15, 2019): 515–31. http://dx.doi.org/10.6018/analesff.351771.

Full text

Abstract:

La ciencia española se caracterizó, a lo largo de los siglos XVIII y XIX, por ser una ciencia dependiente de las investigaciones y descubrimientos científicos producidos en Europa, especialmente aquellos que tuvieron lugar en Francia, auténtico faro cultural y científico de la época, una condición que se acrecentaba por la proximidad geográfica con España. De esta manera, la necesidad por conocer estos progresos conllevaron un aumento de la actividad traductora en este país. Sin embargo, ciertos tratados escritos originalmente en lengua española adquirieron gran relevancia y prestigio en el continente europeo, entre los que encontramos la obra Ensayo sobre las variedades de la vid común que vegetan en Andalucía de Simón de Rojas Clemente y Rubio. El presente artículo aborda la recepción de dicho tratado en Francia, así como su traducción, habida cuenta del gran interés del que gozaba la enología como ciencia emergente durante el siglo XIX. During the eighteenth and nineteenth centuries, the Spanish science has been characterized as a dependent science of the researches and scientific discoveries in Europe, especially those proceeding from France, one of the most prominent countries in the continent at the cultural and scientific level. In this context, the needs to have access to these discoveries and researches provoked an augmentation of the translation in Spain. Nevertheless, some treatises originally written in Spanish acquired relevance and prestige in Europe, among which it is found Simón de Rojas Clemente y Rubio’s Ensayo sobre las variedades de la vid común que vegetan en Andalucía. This paper focuses the reception and the translation of this book in France, having into account the interest of enology as an emergent science during the nineteenth century. La science espagnole s’est caractérisée, tout au long du XVIIIe et XIXè siècle, comme une science dépendante des recherches et des progrès scientifiques produits en Europe, spécialement ceux survenus en France, pays qui possédait le rang de phare culturel et chercheur de l’époque, condition accrue par sa proximité géographique avec l’Espagne. De cette manière, la nécessité de connaître les différents progrès et découvertes étrangers ont provoqué une augmentation de l’activité traductrice dans le pays ibérique. Cependant, certains traités rédigés originalement en espagnol ont acquis une grande relevance et prestige en Europe, parmi lesquels on trouve l’ouvrage Ensayo sobre las variedades de la vid común que vegetan en Andalucía de Simón de Rojas Clemente y Rubio. Le présent article aborde la réception dudit ouvrage en France et sa traduction en français, compte tenu du grand intérêt dont jouissait l’énologie en tant que science émergente durant le XIXe siècle.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

29

Uggla, Ylva, and Sofie Storbjörk. "Klimatrisker på planerarnas agenda: Att hantera motstridiga krav och kunskapsosäkerhet." Dansk Sociologi 23, no. 1 (March 22, 2012): 73–95. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v23i1.4039.

Full text

Abstract:

Under 2000-talet har frågan om klimatanpassning fått ökad uppmärksamhet. I Sverige har kommunerna fått ansvar för att ta hänsyn till klimatrelaterade risker i den fysiska planeringen. I denna studie belyses hur klimatanpassning och kunskapsosäkerheten avseende klimatförändringens lokala konsekven-ser hanteras i planeringen. Syftet är dels att diskutera vilka nya krav som klimatfrågan ställer på planerarna, dels att analysera hur planerare förhåller sig till och hanterar det utökade planeringsuppdraget. Tidigare forskning om planering som profession har visat på en förändring mot en ”modifierad expertroll”, där planerarna måste utveckla ny kompetens som samordnare och kommunikatörer. Denna studie visar att klimatanpassning lägger ytterligare en dimension till en förändrad roll där planeraren även fungerar som kunskapsmäklare mellan naturvetenskaplig expertis och andra aktörer. Studien visar också att frågan om klimatanpassning ramas in på olika sätt. Dels som en riskfråga vilket medför ett ökat beroende av extern naturvetenskapligt grundad expertis, dels som en planeringsfråga bland andra där planerarnas egen professionella kompetens betonas. ENGELSK ABSTRACT: Ylva Uggla and Sofie Storbjörk: Climate Risks on the Planning Agenda: Conflicting Claims and Uncertainties During the 21st century, adaption to climate change has received increasing attention. In Sweden, the municipalities are responsible for climate related risk in their physical planning. This study analyses how the city planners deal with adaption to climate change and uncertainty and their local consequences. Its aim is to discuss the new demands posed by climate change and analyze how planners manage this new assignment. Previous research has pointed out that there is a change in the role of these planners, in that they take on a “modified expert role”, where they have to develop new competences as coordinators and communicators. This study shows that adaption to climate change adds yet another dimension to the new role of planners; the planners function also as “knowledge brokers” between scientific expertise and other actors. The study also shows that the issue of climate change is framed in different ways. When adaptation to climate change is framed as a risk issue, there is increased dependence on scientific expertise, whereas when it is framed as a planning matter, emphasis it placed on the planners’ professional competence. Key words: Climate change, climate change adaptation, planning, profession.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

30

Martin Haugen, Leif. "Globalisering og integrasjon som teoretisk utfordring – INGOer som empirisk illustrasjon." Dansk Sociologi 22, no. 2 (July 5, 2011): 65–85. http://dx.doi.org/10.22439/dansoc.v22i2.3561.

Full text

Abstract:

Hensikten med denne artikkelen er å belyse hvordan globalisering som sosialt fenomen utfordrer og innarbeides i den sosiologiske teoridannelsen. Spesielt rettes fokuset mot hvordan globaliseringsprosesser aktualiserer en refortolkning av sosiologiens grunntema, nemlig ordensproblemet. Hvordan tematiseres og begrepsfestes integrasjon i et samfunn som nå kanskje omfavner hele kloden? Når en har verdenssamfunnet som gjenstandsområde, må det utvikles erkjennelsesmessige kategorier som gjør det mulig å reflektere over ontologiske kjennetegn ved, nettopp, verdenssamfunnet. Imidlertid viser det seg å være utfordrende å gi en overbevisende argumentasjon for hvordan verdenssamfunnet henger sammen ved å benytte tradisjonelle sosiologiske begreper. Gjennom en teoretisk diskusjon vil jeg først forsøke å avdekke grunnen til at store deler av sosiologien ikke evner å forklare hvordan et fremvoksende verdenssamfunn i økende grad fremstår som et fellesskap. Deretter vil jeg foreslå at vi nå ser konturene av et verdensomspennende felleskap, forstått som dannelsen av et system rundt forventninger om kollektiv handling for å løse felles problemer. Som ledd i denne argumentasjonen vil jeg trekke frem INGOer (International Non-Governmental Organizations) som spesielt viktige for å utvikle en gryende form for global integrasjon. ENGELSK ABSTRACT: Leif Martin Haugen: Globalization and Integration as a Theoretical Challenge – INGOs as an Empirical Illustration The purpose of this article is to illustrate how globalization as a social phenomenon challenges and is incorporated in sociological theory. Specifically, I will focus on how globalization processes actualize a reinterpretation of the fundamental theme of sociology – the problem of order. How can integration be conceptualized in a society that now embraces the whole planet? When the object of analysis is world society, concepts must be developed that make it possible to reflect on the ontological characteristics of this society. However, it turns out to be a challenge to provide a convincing description of how world society is integrated by means of traditional sociological insights. I attempt to unfold why sociology is having difficulties explaining how an emerging world society appears as a community. I argue that we can now observe the outline of a worldwide community understood as a system that develops around expectations of collective actions to solve common problems. I illustrate this argument with an analysis of so-called INGOs (International Non-Governmental Organizations) which are particularly important for developing a nascent form of global integration. Key words: Sociology, globalization, integration, INGOs, world society.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

31

Mosvold, Reidar, Brit Hanssen, and Janne Fauskanger. "På jakt etter fagdidaktikk i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningens matematikkfag." Acta Didactica Norge 10, no. 3 (August 26, 2016): 6. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2671.

Full text

Abstract:

Forskriften for grunnskolelærerutdanning løfter fram fagdidaktikk som et sentralt og gjennomgående tema i utdanningen, mens mange lærerstudenter opplever at det er lite fagdidaktisk fokus i enkelte fag. En mulig forklaring på dette kan være at lærerutdannere ikke har et felles didaktisk språk og at forholdet mellom fag og fagdidaktikk ikke er avklart. I denne studien retter vi blikket mot oss selv som lærerutdannere og analyserer to av artikkelforfatternes refleksjoner omkring nasjonale retningslinjer i matematikk for GLU 1–7, når vi diskuterer hvordan ulike forforståelser preger lesingen og tolkningen av teksten. Den ene leseren (en fagpedagog) opplever at fagdidaktikkbegrepet rent eksplisitt er fraværende i læreplanteksten, mens den andre leseren (en matematikkdidaktiker) ser begrepet implisitt i teksten. Med utgangspunkt i ulike forforståelser og tolkninger, mener vi det er nødvendig at lærerutdannere diskuterer sentrale profesjonsbegreper som fagdidaktikk for å utvikle et felles didaktisk språk og for å avklare forholdet mellom fag og fagdidaktikk. Slik vil didaktikk kunne bli mer synlig i utdanningen og læreplantekstene få en sterkere didaktisk innramming.Nøkkelord: didaktikk, undervisningskunnskap i matematikk, forforståelser, tolkning.AbstractStudent teachers experience lack of focus on subject didactics in some subjects in teacher education, whereas the national curriculum regulations emphasize this as a cohesive theme. A possible explanation might be that teacher educators have no common didactical language and that there is lack of clarity in the relationship between subject and subject didactics. In this study, we analyse the reflections of two of the authors on the national guidelines for mathematics in the primary teacher education programme for years 1–7, in which we discuss how different preconceptions influence our reading and interpretation of this text. One reader (with a background in pedagogy) contends that the concept of subject didactics is not explicitly present in the curriculum text, whereas the other reader (with a background in mathematics education) considers the concept to be implicitly present. Based on such diverging preconceptions and interpretations, we suggest that teacher educators need to discuss core concepts of the teaching profession – such as subject didactics – in order to develop a common didactical language and to clarify the relationship between subject and subject didactics in teacher education. This could contribute to improving the visibility of didactics in teacher education, and the curriculum guidelines might get a stronger didactical framing.Keywords: didactics, mathematical knowledge for teaching, preconceptions, interpretation.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

32

Golden, Anne, and Guri Bordal Steien. "”Snakke med ved? Snakke med maskin?” Voksne flyktningers narrativer om norskopplæring." Acta Didactica Norge 12, no. 3 (October 4, 2018): 4. http://dx.doi.org/10.5617/adno.5916.

Full text

Abstract:

I denne artikkelen har vi en talerfokusert tilnærming til det å lære språk i voksen alder. Målet vårt er å svare på en oppfordring fra flere forskere om at taleres egne erfaringer med og perspektiver på språkinnlæring bør komme fram i andrespråksforskningen. Fokuset vårt er rettet mot en gruppe voksne flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo, og vi ser på hvordan de opplevde den norskopplæringen de fikk som nyankomne til Norge. Et kjennetegn ved disse personene er at de er svært flerspråklige; de hadde allerede bred erfaring med å lære nye språk da de begynte å lære norsk. Vi har studert et utvalg narrativer der de forteller om sine erfaringer fra norskopplæring. Temaene for narrativene er kartlegging for kursplassering, lærernes kvalifikasjoner, antall timer per kurs og norskpraksis på arbeidsplass. Deltakerne stiller seg kritiske til flere aspekter ved den opplæringen de fikk. De fremstår som selvsikre språkinnlærere og framforhandler ulike identiteter. Narrativene gir et innblikk i disse personenes verden, deres egne behov og refleksjoner rundt norskopplæring for flyktninger. De minner oss på det mangfoldet av opplevelser som finnes blant målgruppen for andrespråksopplæring.Nøkkelord: narrativer, norsk som andrespråk, talerfokuserte tilnærminger, identitet, voksne flyktninger“Talk to the wood? Talk to the machine?”Adult refugees’ narratives from Norwegian classesAbstractIn this article, we have a speaker-centered approach to adult additional language learning. Our aim is to answer the call from several researchers to take learners’ own perspectives and experiences into account in research on learning. Our focus is on how a group of adult refugees from the Democratic republic of Congo experienced the language program they attended when they arrived in Norway. A characteristic of the participants is that they are extremely multilingual, and had already extensive language learning experience when they started to learn Norwegian. Our data are narratives where they tell about their experiences from Norwegian classes. The topics of the narratives are assessment, teacher qualifications, number of teaching hours and language internships at workplaces. The participants express criticism towards several aspects of the programs they attended. They seem to be self-confident language learners and negotiate different identities. The narratives give us an insight into their worlds, needs and reflections on education for refugees. They remind us of the multitude of experiences that exist among members of the target group of language education programs.Keywords: narratives, additional language learning, speaker-centered approaches, identity, adult refugees

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

33

Luthen, Geir, and Olav Kolstad. "Veiledning i lærerstudenters praksisopplæring – et bidrag til læring og utvikling?" Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk 3, no. 1 (December 20, 2018): 30–43. http://dx.doi.org/10.15845/ntvp.v3i1.2655.

Full text

Abstract:

Denne studien er gjennomført på bakgrunn av et målrettet samarbeid mellom to videregående skoler og en lærerutdanningsinstitusjon med en målsetting om å styrke og utvikle en bedre sammenheng mellom praksisopplæring, pedagogikk og didaktikk. I teksten retter vi oppmerksomheten mot veiledning som et framtredende element i samarbeidet mellom de tre institusjonene. Vi støtter oss hovedsakelig til sentral teori om veiledning (Lauvås & Handal, 2014), teori som dreier om utvikling av det tredje rom (Zeichner, 2010) og om koherens i lærerutdanning (Raaen, 2014). Det metodologiske grep er deltakende aksjonsforskning, og datainnsamlingsmetoden som er tatt i bruk benevnes som brevmetoden (Berg, 2003). I artikkelen viser vi til og drøfter funn som tyder på at ganske ulike tilnærminger til måter å veilede på, kan bidra til læring og utvikling, og at praksislærers veiledningsfaglige kompetanse er avgjørende for kvaliteten på veiledningsøktene. Videre tyder funnene på at lærerstudenter ikke setter pris på monologisk og kontrollfiksert veiledning. Funnene avdekker også at praksislærere ser det som en naturlig del av sitt ansvar å veilede studenter inn i lærerprofesjonen. Både studenter og praksislærere gir uttrykk for at de opplever trepartsamtalen som særdeles verdifull og læringsfremmende, samtidig som tid og ressurser i veiledningen oppleves som kritiske suksessfaktorer. This study has been carried out based on a targeted collaboration between two upper secondary schools and a teacher education institution. The goal is to develop a more coherent teacher education. In this article we focus on mentoring, because we consider it to be a crucial factor for making the collaborative quality between the three institutions better, as well as increasing the students’ learning outcomes of their practicums. We rely mainly on central theory about mentoring (Lauvås & Handal, 2014), theory concerning the development of ‘the third space’ (Zeichner, 2010) and coherence in teacher education (Raaen, 2014). The methodological approach is participatory action research, and the letter method is used to collect data (Berg, 2003). Findings show that rather different mentoring approaches can contribute to learning and development, and that the quality of the mentoring sessions depends highly on the mentors’ competence. Furthermore, we find that students do not appreciate monologue and control-oriented mentoring. The findings also show that the school mentors consider guiding the students into the teacher profession as an obvious part their work-obligation. Both students and mentors agree upon that the three angled conversation between the student, the practicum teacher and the mentor from the teacher training institution is particularly valuable and learning-promoting, while enough time and resources are considered to be crucial for success.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

34

Haugen, Tor Arne. "Funksjonell grammatikk som metaspråk i skulen – ei moglegheit for djupnelæring i arbeid med språk og tekst." Acta Didactica Norge 13, no. 1 (May 20, 2019): 9. http://dx.doi.org/10.5617/adno.6240.

Full text

Abstract:

SamandragKorleis kan funksjonell grammatikk skape grunnlag for djupnelæring i norsk-faget? I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk, og ein gjennomgang av nyare lærebøker retta mot lærarstudentar viser at ein framleis i stor grad held fast på dette skiljet. Dei tilrådde grammatiske termane til bruk i skuleverket bygger på ein strukturalistisk og dels generativ grammatikktradisjon der tekstar blir sett på som uinteressante som studieobjekt. I læreplanen i norsk er det derimot nettopp tekstar som er det sentrale, og det er såleis lite samsvar mellom teoretisk tilnærming til det grammatiske systemet og vektlegginga av grammatikken som metaspråk for arbeid med tekst i læreplanen. Funksjonell grammatikkundervisning er ikkje det same som funksjonell grammatikkteori, og i artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet til grunn for arbeidet med grammatikk i skulen. I funksjonell grammatikk ser ein språksystemet og tekstlege realiseringar av systemet som to sider av same sak, og ein vil såleis ha eit betre grunnlag for å sjå ulike delar av faget i samanheng. Med ei djupare forståing for tydinga til språklege kategoriar vil ein også skape større potensial for overføring av kunnskap mellom ulike teksttypar og mellom ulike språk.Nøkkelord: funksjonell grammatikk, metaspråk, djupnelæringFunctional grammar as metalanguage in school– an opportunity for deep learning when working with language and textAbstractHow can functional grammar create a foundation for deeper learning in Norwegian studies? In Norwegian schools, there is a long tradition for distinguishing clearly between the language system and language in use, and a review of newer textbooks for teacher students shows that this approach is still valid. The officially recommended grammatical terminology for use in schools is based on a structuralist and partly generative grammar tradition in which texts are seen as uninteresting as objects of study. In the curriculum, on the other hand, texts are the most central objects of study, which means that there is little harmony between the theoretical approach to the grammatical system and the emphasis on grammar as metalanguage for work with texts in the curriculum. Functional grammar teaching is not the same as functional grammar theory, and in the article it is argued for a functional approach to the language system as a basis for the teaching of grammar in schools. In functional grammar, the language system and textual realisations of the system are two sides of the same coin, and it therefore provides a good basis for seeing connections between different subject areas. With a deeper understanding of the meaning of language categories, one will also create greater potential for transferring knowledge between different text types and between different languages.Keywords: functional grammar, metalanguage, deep learning

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

35

Cameron, Richard. "Language change or changing selves?" Diachronica 17, no. 2 (December 31, 2000): 249–92. http://dx.doi.org/10.1075/dia.17.2.02cam.

Full text

Abstract:

SUMMARY Social and stylistic patterns which indicate language change in progress may also indicate changes of social identity across time and place. Research into three strategies for framing direct quotations in Puerto Rican Spanish finds a potential case of change from below. Yet, social and stylistic patterning of the variable may also be a function of the evolving identities of individuals within the community as they age, enter the job market, and find new places to live and people to speak with. The case for change in progress becomes apparent through a close comparison of the direct quotation variable with the stable variable of word final S. Comparable analyses are provided of word final S and direct quotation strategies across stylistic and social dimensions of San Juan, Puerto Rico. Stable word final S reveals slight age grading, a match between stylistic and social stratification, and a female favoring of standard forms. Moreover, children reproduce the class rankings which characterize adults. The variable of direct quotation strategies diverges considerably. An apparent time difference is traced by two of the three direct quotation strategies, with females favoring one and males the other. Peak probabilities of nonstandard or innovative use occur among teenagers for both female and male speakers. Other features include a mismatch between stylistic and social stratification and a striking reversal of class rankings between adults and children. A competing interpretation of the data finds evidence for age grading, the influence of gender identity in the teen years and subsequent marketplace prescriptivism in the post-teen years. Because a balanced interpretation of the data calls for two competing interpretations, two are provided. RÉSUMÉ Les comportements sociaux et stylistiques qui indiquent un changement linguistique en cours peuvent également être indices de changements d’identité sociale à travers le temps et l’espace. Nos recherches sur trois stratégies de citation directe en espagnol portoricain identifient un cas potentiel de changement à partir des couches sociales inferieures. Pourtant, le comportement social et stylistique de cette variable pourrait aussi refléter l’évolution identitaire des individus dans la communauté lorsqu’ils vieillissent, entrent sur le marché du travail, et changent de quartiers et d’interlocuteurs. Une comparaison serrée de cette variable de la citation directe avec la variable stable du S en position finale permet d’avancer l’hypothèse d’un changement en cours. La variable stable du S en fin de mot est légèrement stratifiée selon l’âge, et présente une correspondance entre les stratifications stylistique et sociale ainsi qu’une préférence pour les formes standardes chez les femmes. Qui plus est, on retrouve chez les enfants la même stratification sociale qui caractérise le comportement des adultes. La variable des stratégies de citation directe s’écarte considerablement de cette configuration. Une difference en temps apparent émerge dans deux des trois stratégies de citation directe, dont l’une est préférée par les femmes et l’autre par les hommes. La probabilité d’emploi des formes non standardes ou innovatrices atteint son niveau le plus élevé chez les adolescents des deux sexes. Cette variable est marquée aussi par l’absence de convergence entre les stratifications sociale et stylistique, alors que la stratification sociale par classes connaît une inversion frappante entre les adultes et les enfants. Alternativement, on peut interpréter ces données comme des indices de stratification par l’âge, de l’influence de l’identité du genre pendant l’adolescence, et ensuite du normativisme imposé aux adultes par le marché du travail. Puisqu’une vision équilibrée des données demande deux interprétations concurrentes, on en fournit deux. ZUSAMMENFASSUNG Soziale und stilistische Muster, die fortschreitende sprachliche Veränderungen andeuten, können auch ein Hinweis für ort- und zeitunabhängige Veränderungen sozialer Identität sein. Forschung, die sich mit drei Strategien direkten Zitierens in puertorikanischem Spanisch beschäftigt, kann auf Veränderungen von Unten hinweisen. Soziale und stilistische Muster können auch durch eine sich entwickelnde Identität des Einzelnen in der Gemeinde hervorgerufen werden. Dabei können Faktoren, wie zum Beispiel Alter, das Eintreten in den Arbeitsmarkt, Veränderungen in der Wohnsituation und soziale Kontakte eine Rolle spielen. Fortschreitende sprachliche Veränder- ungen werden durch Vergleiche der Variable direkter Zitate und der Variable s-Wortendung sichtbar. Vergleichende Analysen von s-Wortendung und direkten Zitierstrategien, die mehrere stilistische Kategorien und soziale Gruppen San Juans (Puerto Rico) umfassen, werden in dieser Untersuchung dargestellt. Der beständige Gebrauch von s-Wortendung deutet auf eine altersbedingte Entwicklung, eine Parallele stilistischer und sozialer Schichtung und die Bevorzugung von Standardformen von Frauen hin. Zudem setzen sich bei Kindern Klassenunterschiede Erwachsener fort. Der Gebrauch direkter Zitierstrategien, dahingegen, ist weniger beständig. Altersunterschiede scheinen für den Gebrauch von zwei der drei Zitierstrategien massgeblich zu sein, wobei eine Strategie von Männern und eine von Frauen bevorzugt wird. Die grösste Wahrscheinlichkeit für den nicht-standardisierten und innovativen Gebrauch von Zitierstrategien ist bei weiblichen als auch männlichen Teenagern zu finden. Zudem lässt sich keine klare Verbindung von stilistischen und sozialen Schichten aufzeigen. Dahingegen setzen sich aber bei Kindern Klassenunterschiede Erwachsener nicht fort. Die Daten lassen unterschiedliche Interpretationsmöglichkeiten für altersbedingte Einflüsse, Einflüsse durch Geschlechteridentität in den Teenagerjahren und anschliessende arbeitsmarktbedingte Normen zu. Da die Daten auf mehrere Weisen interpretiert werden können, werden zwei mögliche Interpretationen dargestellt.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

36

Barros, Sebastián. "Lo político y los procesos de identificación." Clivajes. Revista de Ciencias Sociales, no. 13 (September 21, 2020): 1. http://dx.doi.org/10.25009/clivajes-rcs.v0i13.2646.

Full text

Abstract:

El objetivo de este artículo es problematizar la manera en que la emergencia de demandas y su inscripción de un nuevo espacio de representación pueden dislocar el carácter instituyente de la política. En primer lugar, plantea que lo político opera sobre los límites del demos, expandiendo o restringiendo las diferencias, contadas como diferencias significativas en la comunidad. En segundo lugar, argumenta que esa cuenta se estructura a través de la asignación de ciertas capacidades sensibles a las diferencias que pueden significar un cambio respecto a la definición de lo común de la comunidad. En tercer lugar, el artículo señala que ese reparto de lo sensible está vinculado a un sujeto que puede hablar y ser escuchado en tanto portador de una palabra legítima, una diferencia que puede decir la verdad a través de prácticas parresiastas. En un contexto en el que todo el mundo puede hablar, porque la institucionalidad democrática así lo determina, aparece el riesgo de una mala parrhesía y de que se pierda la oportunidad de identificar la palabra veraz, dispersa en la masa.Palabras clave: Identidades, Estética, ParrhesíaThe political and the identification processesAbstractThe objective of this article is to problematize the way in which the emergence of lawsuits and their inscription of a new space of representation can dislocate the instituting character of politics. First, it lays out that the political operates on the limits of the demos, expanding or restricting the differences, counted as significant differences in the community. Second, it argues that this account is structured through the allocation of certain capacities sensitive to the differences that can mean a change with respect to the definition of the common of the community. Third, the article points out that this distribution of the sensible is linked to a subject who can speak and be heard as the bearer of a legitimate word, a difference that can tell the truth through parresiastas practices. In a context in which everyone can speak, because the democratic institutionality so determines, the risk of bad parrhesia appears and that the opportunity to identify the truthful word, dispersed in the mass, is lost.Keywords: Identities, Aesthetics, ParrhesiaLe politique et les processus d’identificationRésuméL’objectif de cet article est de problématiser la manière dans laquelle l’émergence de demandes et leur inscription d’un nouvel espace de représentation peut disloquer le caractère instituant qui possède la politique. En premier lieu, il propose que le politique opère sur les limites des demos, en étendant ou en restreignant les différences qui sont comptées comme des différences significatives dans la communauté. En deuxième lieu, il argumente que cette compte-là est structurée à travers l’assignation de certaines capacités sensibles aux différences qui peuvent signifier un changement concernant la définition du courant de la communauté. En troisième lieu, l’article signale que cette répartition du sensible est liée à un sujet qui peut parler et peut être écouté en tant que porteur d’une parole légitime, une différence qui peut dire la vérité à travers les pratiques parrhésistes.Dans un contexte dans lequel tout le monde peut parler, parce que l’institutionnalité démocratique ainsi le détermine, il apparaît le risque d’une mauvaise parrhésie et que la chance d’identifier le mot véridique se perde, dispersé dans la masse.Mots clé: Identités, Esthétique, Parrhésie

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

37

Hellang, Bente Velle, and Gro-Renée Rambø. "Teori i praksis - praksis i teori. GLU-studenters refleksjoner om fag og didaktikk." Acta Didactica Norge 11, no. 2 (October 4, 2017): 6. http://dx.doi.org/10.5617/adno.3864.

Full text

Abstract:

De siste tiårs forskning, samfunnsdebatt og politikkutforming knyttet til skolesektoren har vært preget av diskusjoner om hva det egentlig innebærer å være en kompetent lærer, og hvordan de to læringsarenaene i lærerutdanningene – teoriarenaen og praksisarenaen – best kan utfylle hverandre for å utdanne kompetente lærere. I denne artikkelen presenterer vi resultatene fra en undersøkelse blant grunnskolelærerstudenter på én utdanningsinstitusjons grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn. I undersøkelsen har vi rettet blikket mot studentenes opplevelser av lærerrollen og av sammenhengen mellom teoriarenaen og praksisarenaen. Dette har vi gjort i tilknytning til ett spesifikt undervisningsfag i lærerutdanningen – norskfaget. Gjennom en spørreskjemaundersøkelse og gruppeintervjuer har vi bedt studentene svare på hvordan de mener at norskfaglig kompetanse bidrar til at de kan fylle lærerrollen på en god måte, og hvordan de opplever sammenhengen mellom undervisning i norskfaget ved lærerutdanningsinstitusjonen og praksiserfaringer fra norskfaget i skolen. Målsettingen med artikkelen er å bidra til diskusjonen om hvordan man best mulig kan legge til rette for en god lærerutdanning, hvor studenter og lærerutdannere (på både praksisarenaen og teoriarenaen) opplever gjensidig toleranse og felles forståelse for kompleksiteten som ligger i denne profesjonsutdanningen, og der de anerkjenner de to læringsarenaenes likeverdighet. Hovedfunnene er at lærerstudentene ikke uten videre klarer å omsette kunnskap mellom de to læringsarenaene, at de i stor grad ser relasjonskompetanse som viktigere enn fagkompetanse, at disse to kompetanseområdene er uavhengige av hverandre og at praksisarenaen er viktigere enn teoriarenaen som grunnlag for å tre inn i lærerrollen.Nøkkelord: lærerutdanning, lærerstudent, lærerkompetanse, lærerrolle, fagkunnskap, læringsarenaer, norskfagetAbstractDuring the last few decades, research, public debate and policymaking related to the school sector, have been characterized by discussions concerning what being a competent teacher involves. Another issue has been how the two learning arenas in teacher education – the theory arena and the practice arena – can best complement each other to educate competent teachers. In this article we present and discuss results from an investigation conducted among teacher students in teacher education 1-7 at one particular educational institution. We have focused on getting across the students´ experiences and understanding of what the teacher role comprises, and how they see the connections between the two learning arenas as campus training and practice training in partner schools in the school subject Norwegian. This is done using a survey and group interviews. Our goal has been to contribute to the ongoing discussion about how to develop a teacher education in which teacher students and teacher educators (in both learning arenas) share an understanding of mutual tolerance and respect. Another has been to develop a common understanding of the complexity of teacher education, and thereby recognizing the equivalence of the students` two learning arenas. Our main findings are that the respondents are not automatically able to transfer knowledge between the two arenas. Consider relational competence more important than subject competence, that these two competence areas are seen as independent of each other, and that the practice arena is considered as more important than the theory arena for developing the role of the teacher.Key words: teacher education, student teacher, teacher competence, teacher role, subject knowledge, learning arenas, the subject Norwegian

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

38

Dahlsveen, Mimesis Heidi. "Hva er meningen? – Momenter av nærvær i et kunstnerisk utviklingsarbeid." Nordic Journal of Art and Research 8, no. 1 (March 26, 2019). http://dx.doi.org/10.7577/information.v8i1.2679.

Full text

Abstract:

Denne artikkelen søker å forstå hva mening er i et kunstnerisk utviklingsarbeid. Videre ønsker artikkelen å bidra til en diskurs knyttet til dagens fortelleres arbeidsmetode mot et scenisk uttrykk. Det kunstneriske utviklingsarbeidet «23.27» var en musikalsk fortellerforestilling hvor en autobiografisk fortelling om «da Daniel døde» ble formidlet sammen med den norrøne myten om Balders død. Det metodiske arbeidet mot en forestilling befinner seg i gråsoner mellom hva som er en kunstnerisk prosess, hva som er det endelig produktet og hva som er kunstnerisk utviklingsarbeid. Artikkelen drøfter og skisserer deler av en prosess med fokus på nærvær mot en fortellerforestilling, der det settes opp ulike temaer for å forstå begrepet mening i lys av kunstnerisk utviklingsarbeid. Artikkelen ser også på nærværets betydning i forhold til å forstå mening.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

39

Coutinho, Karilany Dantas, João Carlos Arantes Costa Júnior, Marcelo Krajnc Alves, Custódio Leopoldino Brito Guerra Neto, and Caroline Dantas Vilar Wanderley. "MINIMIZAÇÃO DA FLEXIBILIDADE EM ESTRUTURAS 3D UTILIZANDO MOT." Revista Brasileira de Inovação Tecnológica em Saúde - ISSN:2236-1103, December 22, 2013. http://dx.doi.org/10.18816/r-bits.v3i3.4869.

Full text

Abstract:

Neste trabalho, o Método de Otimização Topológica (MOT) é utilizado para definir a ótima distribuição de massa num pré-definido domínio de projeto, de modo a minimizar a flexibilidade e atendendo a um limite de volume material. Com o objetivo de obter um processo metodológico que seja competitivo e capaz de proporcionar leiautes de alta definição é utilizado um elemento finito tetraédrico de quatro nós, que interpola o campo de densidades relativas além das componentes do campo de deslocamentos. O problema de travamento volumétrico é evitado com a utilização de um esquema de integração seletiva. Para a descrição das propriedades do material, utiliza-se uma formulação microestrutural intermediária artificial denominada SIMP. A formulação possui restrições de estabilidade, que são aplicadas às variáveis de projeto para evitar os problemas de tabuleiro. O problema de ótimo é resolvido pela solução de uma seqüência de problemas de programação não linear sujeito a restrições laterais. Os resultados proporcionaram: um leiaute estrutural bem definido, com nítida distribuição do material e definição do contorno com qualidade proporcional ao tamanho médio do elemento da malha em questão, assim como uma considerável redução no total de variáveis de projeto, devido à utilização do elemento finito utilizado. A formulação mostrou-se promissora de modo a ser utilizada e ampliada para a utilização de processos adaptativos.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

40

Fleten, Nils, Line Krane, and Roar Johnsen. "Utvidet egenmelding – en vei mot riktigere sykefravær?" Norsk Epidemiologi 19, no. 2 (January 6, 2010). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v19i2.594.

Full text

Abstract:

Bakgrunn: Kunnskapen om hvilken betydning rett til bruk av egenmelding har for sykefravær og sykefraværsmønster er svært begrenset. Denne studien undersøker effekten på korttidsfraværet av en utvidet egenmeldingsordning.Materiale og metode: Kristiansand kommune med 5700 ansatte (4300 årsverk) innførte 1. april 2002 rett for sine ansatte til å selv dokumentere sykefravær på inntil 50 dager fordelt på 1-10 perioder som et kontrollert intervensjonsforsøk. Dialog med arbeidsplassen var forutsatt for både egenmeldt og legemeldt fravær når fraværet hadde vart i 5 dager.Resultat: Forsøket viste at egenmelding i stor grad erstattet legemelding for fravær med inntil en ukes varighet. Gjennomsnittslengden av sykefraværet i arbeidsgiverperioden på 16 dager ble forkortet med 0,8 dager. Kurven for tilbakevending til arbeid tilsvarte forventet tilfriskningskurve uten de karakteristiske toppene ved fem, syv og 14 dager som en ser ved legemeldt fravær. Både antall korte sykefravær og andel av ansatte med korttidsfravær økte, men til tross for en forventet registreringseffekt økte ikke sykefraværet som prosent av mulige arbeidsdager i arbeidsgiverperioden.Konklusjon: Utvidet egenmeldingsrettigheter med strukturert oppfølging fra arbeidsplassen resulterte i et endret mønster for korttidsfravær som kan indikere at dagens ordninger for egenmeldt fravær ikke er tilpasset arbeidstakernes behov. Fleten N, Krane L, Johnsen R. Extended self-certification - a step towards more appropriate sickness absence? Nor J Epidemiol 2009; 19 (2): 223-228. ENGLISH SUMMARYBackground: Knowledge on the consequences of extended self-certification for sickness absence is sparse. This study examines changes in short term sickness absence due to comprehensive extension in the selfcertification scheme.Aim: To explore any effect on short term sick leave by introducing generous self-certification entitlements combined with structured workplace follow-up.Method: Kristiansand Municipality with 5700 employees, introduced as a two years trial in April 2002 the right to self certificate sickness absence for until 50 days per year, divided on 1 until 10 periods. Arendal was control municipality. When the sickness absence had lasted for 5 days a structured dialog with the working place was scheduled, regardless self-certification or any medical certificate issued by a physician.Results: The study indicates that extended self-certification halved medical certificates issued by a physician for sickness spells less than a week. The average length of sickness absence limited to the employerfinanced period on 16 days was reduced with 0.8 days. The curve for returning to work corresponded to the expected getting-well curve, i.e. without the typical peaks at 5, 7 and 14 days seen for physician certified sickness spells. Both the numbers of short term sick leave and the portion of employees with short term sick leave increased. Still the sickness absence, as percent of possible workdays during the employerfinanced period, was stable.Conclusion: The results from the study indicate that extended self-certification reduces the length of the short term sickness absences. This effect on short term sickness absence, proposes that extended selfcertification might be a step towards a more need-adjusted sickness absence pattern.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

41

Adolphsen, Caroline, Hrefna Friðriksdóttir, Hanne Hartoft, Pernille Leviner, Kristin Sandberg, and Elisabeth Gording Stang. "Barneretten i de nordiske land: Temaer i tiden." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 37, no. 3-4 (January 14, 2020). http://dx.doi.org/10.5324/barn.v37i3-4.3377.

Full text

Abstract:

I 2017 holdt ”Nordiske nettverk av barnerettsforskere” sitt første seminar. Der ble det holdt eninnledning fra hvert land om hva man var opptatt av i barneretten for tiden, og hvor den var påvei. I denne artikkelen presenteres disse bidragene fra Sverige, Danmark og Norge, i oppdatertform og med kobling til barnekonvensjonen. Sveriges bidrag dreier seg for det meste om inkorporeringav barnekonvensjonen i svensk rett, noe som har vært kontroversielt, men som nå erbestemt. Danmarks bidrag tar for seg barnets beste i familiesaker, barnevennlig strafferettspleienår barnet er fornærmet (offer), forlengelse av foreldelsesreglene for overgrep mot barn medtilbakevirkende kraft, og det nye ”Ungdomskriminalitetsnævn” for barn under 15 år som begårdet som betegnes som kriminalitet. I det norske bidraget behandles barns rettsvern mot vold ogseksuelle overgrep, barn i fengsel og de norske barnevernssakene som står for Den europeiskemenneskerettighetsdomstol. Alt i alt ser vi at det er ganske stort fokus på bedring av barns rettsstillingi de nordiske land, ut fra barnekonvensjonen. Men landene velger ulike måter å gjøre detpå, og temaer og løsninger er ikke nødvendigvis de samme.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

42

Bråten, Ingvard, and Jorunn Spord Borgen. "Hvor var det det butta, hvor er det blitt av alle gutta?" FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 12, no. 1 (September 23, 2019). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.3239.

Full text

Abstract:

I denne artikkelen søker vi svar på hvilke kjønns- og likestillingsrelaterte utfordringer kunst og håndverk står overfor i dag. Vi ser på faget, lærerne og elevene som historiske aktører, som på ulike måter kan bidra til å vedlikeholde eller endre kjente historiske trekk ved faget. Dette gjør vi i lys av sosiologen Pierre Bourdieu, som påpeker at skolen som samfunnsinstitusjon gjerne reproduserer historiske oppfatninger og inndelinger i samfunnet. Ved hjelp av den didaktiske trekant som analyseverktøy undersøker vi hvordan læreplaner, institusjonelle praksiser og debatter har preget faget fram mot i dag. Gjennom artikkelen reiser vi en del spørsmål og peker på kunnskapsbehov i faget.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

43

Tarrius, Alain. "Birth of a Nomadic European People, History and Actuality of the Transmigrant Territories of Globalisation from Below in Southern Europe." Sociétés plurielles Exaptriate, Articles (August 31, 2021). http://dx.doi.org/10.46298/societes-plurielles.2021.8407.

Full text

Abstract:

1980s: Algerian immigrants since 1962, little visible on the public scene, developed transnational commercial initiatives to supply vast underground markets emerging in France, Italy, Germany, Belgium and the Netherlands, then in Spain, while strengthening their ties with the Maghreb. After 1990, the Algerians of Europe, who were suffering the aftershocks of the civil war in Algeria, withdrew to local micro markets at the same time as the great Moroccan migration was unfolding: more than a million people in the decade created all sorts of European networks for housing, work, ... took over the cross‑border commercial activities of the Algerians, with more flexible and diversified logistics. It was in the early 2000s that they met the Afghan, Georgian, Russian and Ukrainian cohorts of East Asian transmigrants working for Southeast Asian firms, negotiating “poor to poor”, i.e. “by the poor for the poor”, duty and quota‑free, electronic products. Goods sent from Hong Kong to the Persian Gulf Emirates, where they escape the control of the WTO in order to invade, through sales at half price, the huge market of the poor in Europe, who are solvent under these conditions. Taking the trans‑Balkan route, they merged in 2003 in Italy with the Moroccans: a major route of Globalization from below, or among the poor, was thus born from the Black Sea to Andalusia via Bulgaria, Albania, Italy, Southern France and the Spanish Levant. Informal notaries» ensure the ethics of exchanges along this “circulatory territory”. Bypassing the survival markets of the big metropolises, Istanbul, Sofia, Naples, Marseilles, Barcelona, the capitals of the territories of the transmigrants of the “poor among the poor” are medium‑sized cities. In France, Perpignan is one of them. Little by little, Balkan women are joining the sex work movement in Spain, with psychotropic drug traffickers linked to the Italian ‘ndrangheta, Sacra Corona Unita, and the Russian‑Ukrainian Dnieper mafia, who are particularly active in the border areas of the Adriatic Sea, from Albania to Italian Puglia, and in the Catalan area, from Perpignan, Andorra, La Junquère, Sitges. Années 1980 : des « beurs, orphelins de la République » succèdent à leurs pères Algériens immigrés depuis 1962, peu visibles sur la scène publique. Échappés au regard, au contrôle, à la soumission étatique nombre de ces « pères disparus » ont développé des initiatives commerciales transnationales, pour alimenter de vastes marchés souterrains en France, en Italie, en Allemagne, Belgique et Pays Bas, puis en Espagne tout enrenforçant leurs liens avec le Maghreb. Organisés en interminables tournées, ces transmigrants deviennent des nomades de la mondialisation par le bas. Après 1990, les Algériens d’Europe, qui subissent les contrecoups de la guerre civile en Algérie se replient vers des micro‑marchés locaux alors même que se déploie la grande migration marocaine : plus d’un million de personnes créant toute sorte de réseaux européens pour se loger ou travailler, reprennent les activités commerciales transfrontalières des Algériens, avec des logistiques plus souples et diversifiées. C’est au début des années 2000 qu’ils rencontrent les cohortes afghanes, géorgiennes, russes et ukrainiennes de transmigrants de l’Est oeuvrant pour les fabriques du sud‑est‑asiatique en négociant en « poor to poor » c’est à dire « par les pauvres pour les pauvres », hors taxes et contingentements, des produits électroniques. Marchandises envoyées de Hong Kong vers les Émirats du golfe Persique où elles échappent au contrôle de l’OMC afin d’envahir, par des ventes à moitié prix, l’immense marché des pauvres en Europe, solvable à ces conditions. Empruntant la route trans‑balkanique, ils fusionnent, dès 2003, en Italie, avec les Marocains : une route majeure de la mondialisation par le bas, ou entre pauvres, naît ainsi de la mer Noire à l’Andalousie par la Bulgarie, l’Albanie, l’Italie, le Sud français et le Levant espagnol. Peu à peu des femmes balkaniques s’agrègent aux circulations pour le travail du sexe en Espagne, avec des trafiquants de psychotropes liés à la ‘ndrangheta, à la Sacra Unita italiennes, et à la mafia russo‑ukrainienne du Dniepr particulièrement actives dans les espaces frontaliers de la mer Adriatique, d’Albanie aux Pouilles italiennes, et dans l’espace Catalan, de Perpignan, Andorre, La Junquère, Sitges. Ces milieux financent les réseaux du poor to poor, après que Gordon‑Brown et Sarkozy l’aient interdit aux banques émiraties en 2006. Contournant les marchés de survie des grandes métropoles, Istanbul, Sofia, Naples, Marseille, Barcelone, les capitales des territoires des nomades de « l’entre pauvre » sont des villes moyennes. Désormais plus de deux cent mille nomades forment avec plusieurs millions de sédentaires une société cosmopolite en mouvement le long de l’Europe méridionale, susceptible de modifier les équilibres locaux

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

44

Nordtømme, Solveig. "Barnehagen i endring – lekens plass og betydning." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 34, no. 4 (June 5, 2020). http://dx.doi.org/10.5324/barn.v34i4.3633.

Full text

Abstract:

Denne artikkelen diskuterer lekens plass og betydning i barnehagen på grunnlag av nyere lekforskning.Den tar utgangspunkt i et historisk tilbakeblikk på endringer i barnehagens styringsdokumenter fra1975 og vel 40 år fram i tid, og ser på hva som kan ha hatt betydning for barnehagens utvikling slik denframstår i dag.I diskusjonen om lekens plass i barnehagen er det pekt på flere forhold som kan være begrensningerfor den formålsfrie leken i barnehagen. Krav om strukturerte læringsaktiviteter, til dokumentasjon ogvurdering i en barnehage med stadig mer kompleks organisering, kan være en trussel mot det somhar kjennetegnet en norsk barnehagetradisjon der leken har hatt en sentral plass. Det kan synes somat utdanningstenkningen som etterspør systematikk, generelle anvisninger og organiserte aktiviteterhar fått stort råderom i utviklingen av barnehagen og at leken og danningsperspektivet har kommet iskyggen.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

45

Bjørgen, Anne Mette, and Yvonne Fritze. "Når studenter og underviseres forventninger til mediebruk kolliderer." Tidsskriftet Læring og Medier (LOM) 12, no. 22 (November 3, 2020). http://dx.doi.org/10.7146/lom.v12i22.116223.

Full text

Abstract:

Artikkelen undersøker hvordan bachelorstudenter forholder seg til de mediene og den teknologien det forventes at de bruker i undervisning og i eget studiearbeid. Fokus rettes mot det mange betegner som et gap mellom undervisernes læringsintenderte bruk av medier og studentenes mediepraksiser. Artikkelen baseres på gruppeintervjuer, aktivitetslogger i høgskolens læringsplattform og en spørreundersøkelse. I analysen brukes rammeteori og systemteori for å forstå hvordan studentene fortolker, eller rammer inn, mediepraksiser i undervisning og studiearbeid. Artikkelen bidrar med empirisk basert kunnskap som er viktig for å forstå hvordan individuelle fortolkninger har betydning for engasjement og deltakelse i mediepraksiser. Resultatene synliggjør at det ikke kan tas for gitt at dagens studenter mestrer å bruke medier slik det forventes i høyere utdanning. Vi ser at både studenter og fagpersoner kan bli mer bevisste på hvordan individuelle fortolkninger får betydning for hvordan man engasjerer seg i mediepraksiser, ikke minst i lys av ønsker om studentaktiviserende undervisning.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

46

Sindre, Guttorm. "Kan fusk på hjemmeeksamen forhindres?" Nordic Journal of STEM Education 5, no. 1 (February 24, 2021). http://dx.doi.org/10.5324/njsteme.v5i1.3918.

Full text

Abstract:

For hjemmeeksamen som skjer helt uten tilsyn, er fusk en større bekymring enn for mange andre vurderingsformer. Plagiatsjekk kan være delvis effektivt for besvarelser som forventes å ha et sterkt individuelt preg, men i mindre grad for eksamensoppgaver med én eller noen få riktige løsninger, som ofte forekommer i grunnleggende MNT-fag. Erfaringer og anekdoter fra korona-våren 2020 tyder på et stort omfang av fusk. Forskningsspørsmålene for denne artikkelen er som følger: 1) Hvilke virkemidler fins for å redusere risikoen for fusk ved hjemmeeksamen, utover æreskoder og plagiatsjekk? 2) Hva er fordeler og ulemper med disse virkemidlene? Det sentrale bidraget i artikkelen er at virkemidler presenteres i en taksonomi, hvor vi ser på tiltak knyttet til utformingen av eksamen, kontroll underveis i utførelsen, og undersøkelser av besvarelser i etterkant. Mange tiltak kan være effektive når det gjelder å begrense fusk ved samarbeid mellom kandidater under eksamen. Derimot fins det vesentlig færre tiltak mot fusk hvor kandidaten får hjelp av en tredjepart, selv om økt interaktivitet og muntlighet i eksamen kan bidra.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

47

Elizalde, Sergi. "Permutations realized by shifts." Discrete Mathematics & Theoretical Computer Science DMTCS Proceedings vol. AK,..., Proceedings (January 1, 2009). http://dx.doi.org/10.46298/dmtcs.2745.

Full text

Abstract:

International audience A permutation $\pi$ is realized by the shift on $N$ symbols if there is an infinite word on an $N$-letter alphabet whose successive left shifts by one position are lexicographically in the same relative order as $\pi$. The set of realized permutations is closed under consecutive pattern containment. Permutations that cannot be realized are called forbidden patterns. It was shown in [J.M. Amigó, S. Elizalde and M. Kennel, $\textit{J. Combin. Theory Ser. A}$ 115 (2008), 485―504] that the shortest forbidden patterns of the shift on $N$ symbols have length $N+2$. In this paper we give a characterization of the set of permutations that are realized by the shift on $N$ symbols, and we enumerate them with respect to their length. Une permutation $\pi$ est réalisée par le $\textit{shift}$ avec $N$ symboles s'il y a un mot infini sur un alphabet de $N$ lettres dont les déplacements successifs d'une position à gauche sont lexicographiquement dans le même ordre relatif que $\pi$. Les permutations qui ne sont pas réalisées s'appellent des motifs interdits. On sait [J.M. Amigó, S. Elizalde and M. Kennel, $\textit{J. Combin. Theory Ser. A}$ 115 (2008), 485―504] que les motifs interdits les plus courts du $\textit{shift}$ avec $N$ symboles ont longueur $N+2$. Dans cet article on donne une caractérisation des permutations réalisées par le $\textit{shift}$ avec $N$ symboles, et on les dénombre selon leur longueur.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

48

Reitan, Janne Beate. "Leder. Designutdanning i framtidas skole i Norge." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 8, no. 2 (October 26, 2015). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.1511.

Full text

Abstract:

I tillegg til fokus på designforskning, er designutdanning fra barnehage til doktorgrad et hovedfokus for FORMakademisk. Vi ser på utdanning av brukere, innkjøpere og beslutningstakere i forhold til design som like viktig som utdanning av profesjonelle designere. Det hjelper ikke at det blir laget god design hvis den ikke blir kjøpt inn og tatt i bruk. Hva folk flest lærer i grunnopplæringa er derfor viktig, og her er læreplanene et fundament.Institutt for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i samarbeid interesseorganisasjonen Kunst og design i skolen, arrangerte denne våren et debattmøte om Kunst og håndverk i framtidas skole. Hovedinnleder var Sven Ludvigsen, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og leder av utvalget som har utredet grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. I tillegg innledet Eivind Moe på vegne av Kunst og design i skolen og Liv Merete Nielsen på vegne av bachelor- og masterutdanningen for faglærerutdanning i formgiving, kunst og design ved Institutt for estetiske fag, Høgskolen i Oslo og Akershus.FORMakademisk ser med spenning fram til de nye læreplanene som skal utvikles for framtidens grunnopplæring. Når det gjelder faget Kunst og håndverk, må det innebære en plan som legger til rette for vide oppgaver som fører til dybdelæring og at kompetanse om bærekraft utvikles ved å jobbe kreativt med verktøy i materialer. Kompetanse innen design må være allmenndannende når det gjelder å forberede elevene som brukere, fremtidige beslutningstakere og innkjøpere av design og samtidig gi den grunnleggende kompetansen for de som velger et designrelatert yrke i framtida.Issue cover photo: Design by David Salafia

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

49

Jahnsen, Vanja Røkkum, and Jonas Bakken. "På vei mot selvstendig tekstrevisjon? En studie av elevers revisjon av tekstutkast i norskfaget i videregående skole." Acta Didactica Norden 14, no. 1 (March 25, 2020). http://dx.doi.org/10.5617/adno.7847.

Full text

Abstract:

Artikkelen er en studie av hvordan elever i videregående skole reviderer tekst etter å ha fått skriftlige tilbakemeldinger fra norsklæreren. Å kunne revidere tekst er en viktig del av en godt utviklet skrivekompetanse, men det finnes lite tidligere forskning i Norge og internasjonalt som sier noe om hvor langt elever har kommet i utviklingen av revisjonskompetanse mot slutten av videregående skole. Det empiriske materialet i denne undersøkelsen består av tekstutkast fra 59 elever i andre klasse i videregående skole, lærernes kommentarer til utkastene, samt de reviderte versjonene av tekstene. Vi sammenligner utkast og reviderte versjoner og gjør en kvalitativ innholdsanalyse av de endringene som elevene har gjort. Vi undersøker om endringene blir gjort på et globalt eller lokalt tekstnivå, hvilke revisjonsoperasjoner elevene gjør på det globale tekstnivået, og om endringene er foreslått av læreren i kommentarene til teksten eller ikke. Resultatene viser at elevene som gruppe har kommet betraktelig lengre i utviklingen av revisjonskompetanse enn det som er beskrevet i tidligere studier om yngre elever. Elevene reviderer mer på det globale tekstnivået enn på det lokale, og de gjør en rekke revisjoner uten støtte fra læreren. Samtidig ser vi at det er en del variasjon innad i elevgruppa. Noen elever er svært selvstendige, mens andre gjør få revisjoner og følger i liten grad opp lærerens forslag om å revidere teksten. Nøkkelord: Skriving, revisjon, lærerkommentarer Towards autonomous text revision? A study of student´ between-drafts revisions in upper secondary, Norwegian language arts AbstractThe article is a study of how upper secondary students revise text after receiving written feedback from their teacher in Norwegian language arts. Being able to revise text is an important part of a well-developed writing competence, but there is little previous research in Norway and internationally that indicates how far students have come in developing revision skills towards the end of upper secondary level. The empirical material in this study consists of text drafts from 59 students in upper secondary level 2, the teachers' comments on the drafts, as well as the revised versions of the texts. We compare drafts and revised versions and do a qualitative content analysis of the changes students have made. We investigate whether the changes are made at a global or local text level, what revision operations students make at the global text level, and whether the changes are suggested by the teacher in the comments on the text or not. The results show that the students as a group have progressed significantly further in the development of revision skills than those described in previous studies on younger students. Students revise more on the global text level than on the local, and they do a number of revisions without support from the teacher. At the same time, we see that there is some variation within the student group. Some students are very independent, while others make few revisions and to a small extent follow up the teacher's suggestion to revise the text. Keywords: Writing, revision, teacher comments

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

50

Gulliksen, Marte Sørebø. "Beredskapskunnskap – navet i Lærerutdanning i Kunst og håndverk." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 7, no. 5 (December 31, 2014). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.902.

Full text

Abstract:

Concurrent (samtidig) lærerutdanning møter en dobbelt utfordring: studentene skal lære et (eller flere) fag, samtidig som de skal lære å lære bort fag. I Kunst og håndverk knyttes denne debatten ofte opp mot hvordan en i korte utdanningsenheter kan få nok faglig dybde i de ulike delene av faget. I artikkelens første del presenteres tidligere forskning på Kunst og håndverk. Et fagdidaktisk kunnskapsperspektiv trekkes opp i tilknytning til begrepet pedagogisk innholdskunnskap forstått som en re-forhandling av fagkunnskap og pedagogisk kunnskap (Shulman). Ut fra dette problematiseres fagets kvalifiseringsbredde og indre spenninger som en del av lærerutdanningens premiss. Det argumenteres for at en reduksjon av kvalifiseringsbredden ikke vil føre til redusert kompleksitet i undervisningen i faget. Artikkelens andre del foreslår begrepet beredskapskunnskap som en måte å håndtere fagets kompleksitet på: som et mulig grunnprinsipp for inn- og utvalg av arbeidsformer og innhold i utdanning i Kunst og håndverk. Diskusjonen knyttes til spørsmålet om hvordan lærerutdanning i Kunst og håndverk best kan ruste studenter til et langt liv som lærerprofesjonsutøvere i en fremtid vi ennå ikke vet hvordan ser ut. Artikkelen foreslår at beredskapskunnskap kan forstås som et nav i et prinsipp om livslang læring for lærere i Kunst og håndverk, og således som et overordnet mål for lærerutdanning generelt.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Journal articles on the topic 'Ser (Le mot espagnol)'

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles