Relevant bibliographies by topics / Skolen

Contents

  1. Journal articles
  2. Dissertations / Theses
  3. Books
  4. Book chapters
  5. Conference papers
  6. Reports

Academic literature on the topic 'Skolen'

Author: Grafiati
Published: 4 June 2021
Last updated: 31 July 2024

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the lists of relevant articles, books, theses, conference reports, and other scholarly sources on the topic 'Skolen.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Journal articles on the topic "Skolen"

1

Sauzet, Sofie. "Kontraformens faglighed – Pædagogers faglighed i skolen efter fusioner mellem skoler og fritidstilbud." Tidsskrift for Arbejdsliv 24, no. 2 (June 23, 2022): 33–49. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v24i2.133018.

Full text
Abstract:
Folkeskolereformen (2014) og en national overgang til skole-fritidsorganiseringer har knyttet fritidstilbud og skolers arbejde tættere sammen. Og pædagogerne, der tidligere arbejdede i fritidsinstitutionerne, arbejder nu også i skolen. I artiklen undersøges det, gennem feltarbejde fra fire folkeskoler, hvordan pædagogers faglighed bliver til i skolen i ”synkretiske” praksisser, hvor elementer, der i udgangspunktet forstås som ikke-kohærente, samles og gøres sammenhængende. Analysen peger på, at pædagogers arbejde i skolens synkretiske praksisser kendetegnes ved dynamikker som imitation og parallelarbejde, der er forskellige udtryk for, hvordan pædagogers faglighed i skolen udfolder sig som ”kontraformens faglighed”. Kontraformens faglighed udfoldes i artiklen som en metafor for den faglighed, der opstår som upåagtet effekt af fusionen, når pædagogerne tager fat dér, hvor de vurderer, at skolen skaber plads, eller støtter dér, hvor skolen synes at slippe. At forstå pædagogers faglighed i skolen gennem ”kontraformens faglighed” tydeliggør både potentialer, der anes, når pædagogerne arbejder med børns trivsel, mens problemerne opstår, når arbejdets betingelser individualiseres og fragmenteres, pædagogerne må gætte sig til relevans og ender med at mime praksisser, som skolen måske selv gerne vil bryde med. Her peger analysen på, at begge synkretiske praksisser efterlader pædagogerne i individualiserede positioner og gør dem åbne for kritik.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Hyllested, Trine. "Den åbne skoles rammer, didaktik og pædagogik." RADAR - Historiedidaktisk tidsskrift 2, no. 1 (August 23, 2018): 38–49. http://dx.doi.org/10.7146/rhdt.v2i1.107607.

Full text
Abstract:
Det indhold skolen skal have, vil konstant være en politisk kampplads, senest med den nyeste reform i 2014 og bl.a. med signalet om den åbne skole. Den åbne skoles pædagogik og praktiske rammer er fokus for denne aktuelle analyse.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Palm, Kirsten, and Else Ryen. "Vurdering av andrespråksinnlærere - en utfordring i skolen." Acta Didactica Norge 8, no. 1 (June 20, 2014): 7. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1099.

Full text
Abstract:
Vurdering av andrespråkselevers språkkompetanse og språkutvikling er en sentral del av læreres arbeid, og forskning har vist at dette er en utfordring for skolene. Det er stor variasjon i vurderingsformer, og skolene mangler ofte vurderingskompetanse. På bakgrunn av dette utarbeidet Utdanningsdirektoratet i 2007 vurderingsverktøyet Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Materiellet er utarbeidet blant annet med referanse til Common European Framework of Reference for Languages (CEFR). I artikkelen redegjør vi for en undersøkelse der målet var å finne ut hvorvidt dette kartleggingsmateriellet er hensiktsmessig for å vurdere andrespråkselevers språkkompetanse. Hoveddataene er innhentet gjennom kasusstudier ved tre grunnskoler, der vi intervjuet skoleledelse og lærere samt observerte kartleggingssituasjoner og klasseromsundervisning. Kasusstudiene ble senere fulgt opp av to spørreundersøkelser, én til de samme skolene, og én til et større antall skoler for å få bredere innsikt i kartleggingspraksis og skolers oppfatninger av denne formen for vurdering. Undersøkelsen viser at flere av informantene mener verktøyet kan bidra til mer tilpasset og systematisk andrespråkopplæring og bedre vurdering av andrespråkselevenes språkkompetanse. Samtidig er det utfordringer knyttet til å bruke vurderingsverktøyet, dette skyldes blant annet mangelfull kompetanse i skolen når det gjelder andrespråkstilegnelse og vurdering av elevenes språkkompetanse. Det er ikke tidligere forsket på bruk av et slikt konkret kartleggingsverktøy i norsk grunnskole. Undersøkelsen kan gi et bidrag til økt kunnskap om vurdering av andrespråkskompetanse og tilpasset undervisning for andrespråksinnlærere.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Hansen, Tia G. B., and Camilla Frilund Torpe. "Hundeassisteret pædagogik?" Psyke & Logos 38, no. 2 (February 7, 2018): 226–53. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v38i2.104017.

Full text
Abstract:
Skal man tro medierne, er hunde i skolen en fremragende ide, men hvad siger forskningen? Artiklen estimerer hundes udbre­delse i danske skoler, resumerer international forskning og retningslinjer vedrørende hundeassisteret pædagogik og foreslår anbefalinger for dansk brug. Undervejs defineres og lokaliseres dyreassisteret pædagogik som nyt forsknings- og praksisområde, og der gives konkrete eksempler på anven­delsesformer. Den empiriske undersøgelse tyder på, at omkring hver tiende danske skole har klasser, der anvender hunde. Lit­teraturgennemgangen viser, at der er forholdsvis godt belæg for læsehunde og for enkelte konkrete interventionsprogram­mer, men begrænset belæg for andre typer brug af hunde i skolen. Internationale erfaringer påpeger et behov for fokus på formålet med inddragelsen af hunden, velfærd for både dyr og mennesker, lærers og hundeførers kompetencer og standarder for god praksis. Det konkluderes, at der er en række udvikling­smuligheder for hundeassisteret pædagogik i danske skoler.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Friisberg Larssen, Marianne, and Anders Aschim. "Katolsk ungdom i møte med KRLE-faget." Prismet 74, no. 4 (November 29, 2023): 277–92. http://dx.doi.org/10.5617/pri.10750.

Full text
Abstract:
Artikkelen undersøker katolsk ungdoms forhold til religionsundervisning i kirken og på skolen. Studien bygger på intervjuer med ungdom som går i katolsk konfirmasjonsundervisning, katekese, i fire menigheter på Vestlandet, på Østlandet og i Oslo-området. Med bakgrunn i tidligere forskning om erfaringene til elever fra religiøse minoriteter i skolens religionsundervisning utforsker vi ungdommenes opplevelse av KRLE-faget generelt, og spesielt deres oppfatning av hvordan katolisisme representeres i faget, samt hvordan de ser på forholdet mellom de to undervisningsarenaene, skolen og kirken. Ut fra dette ­reflekterer vi over hvordan innenfraperspektiv og levd hverdagsreligion kan ha en rolle i KRLE-­undervisningen, i tråd med læreplanen for Fagfornyelsen. Nøkkelord: ikke-formell trosopplæring, Den katolske kirke, katekese, skole, KRLE, ungdom, religiøse minoriteter
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Ozumba, Kachi. "Education for life." Grundtvig-Studier 44, no. 1 (January 1, 1993): 105–18. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v44i1.16103.

Full text
Abstract:
Uddannelse for livet: det nigerianske perspektiv.Af Kachi E. OzumbaArtiklen beskriver, hvorledes Grundtvigs skoletanker f.res ud i livet p. en moderne nigeriansk skole, The Grundtvig Institute i Onitsha, ledet og grundlagt af dr. Kachi Ozumba. Artiklen tager udgangspunkt i den grundtvigske modstilling af skolen for livet og skolen for døden. I nigeriansk sammenhæng finder man på den tid, hvor Grundtvig begyndte at tale om skolen for livet, undervisningsformer, der tager udgangspunkt i menneskelivet. Således svarer den mundtlige undervisning i folkets traditioner og praktiske liv til elevernes alderstrin, og således brydes forbindelsen mellem skolen og samfundslivet aldrig.Denne traditionelle undervisning er i overensstemmelse med Grundtvigs skoletanker, der jo netop betoner undervisningen på modersmålet, udgangspunktet i folkets traditioner og forbindelsen mellem undervisningen og livet, som det leves.For Grundtvig var latinskolen skolen for døden. For den nigerianske opdragelse er skolen for døden den vesteuropæiske opdragelse, som måske er det mest dybtgående levn fra kolonitidens undertrykkelse. Nigeria - der trods militærstyre er i besiddelse af en forholdsvis fri offentlighed - er i henseende til areal, befolkning og økonomi et meget stort land, og selv om uddannelsessektoren har udviklet sig stærkt siden Nigerias uafhængighed i 1960, dækkes kun 2-25 % af landets uddannelsesmæssige behov. Når Grundtvigs skoletanker introduceres i en nigeriansk sammenhæng, er det vigtigt, at dette sker ud fra en nigeriansk tankegang. Baggrunden for skolen i Onitsha skal søges i Nigeria-Biafra-krigen, hvor de medlemmer af Igbo-Stammen, der levede i Biafra-området, ikke blot mistede materiel ejendom men også mistede selvtilliden. For dem giver uddannelse hflb om en ændring af denne situation. Men den traditionelle college uddannelse, der sædvanligvis vælges, er ikke brugbar, eftersom der ikke er arbejde til de højtuddannede unge, og eftersom deres ambitioner efter studiet umuliggør en tilbagevenden til landsbylivet. Det er i den sammenhæng, Grundtvigs højskoletanker har kunnet udnyttes til skabelse af en alternativ uddannelsesform. Da dr. Ozumba planlagde en sådan nigeriansk skoleform, nægtede det officielle uddannelsessystem og erhvervslivet ham støtte, og i stedet fik han støtte af en græsrodsbevægelse for kvinder. I dag består halvdelen af eleverne af studenter, der har forladt de vestligt inspirerede skoler uden at tage eksamen, kvinder, hvis fremtidsmuligheder i kraft af deres kulturelle, traditionelle position ofte synes begrænsede. Disse kvinder har derfor behov for skolens støtte, og som bærere af familien og dens liv er deres samfundsmæssige betydning meget stor. Grundtvig instituttets undervisning sigter da dels mod at give de enkelte individer selvtillid, dels mod at lade dem indgå. i en samfundsmæssig sammenhæng, hvor de støtter samfundslivet, den nigerianske kultur og arbejdet for national enhed. Grundtvig instituttets arbejde for at n. disse mål hæmmes af det kolonialistiske, bogligt orienterede undervisningssystem, men samtidig er det nødvendigt for skolen ikke helt at bryde med dette system, al den stund skolen af hensyn til det konventionelle tankesæt ikke kan fremstå som alt for radikal.Skolens utraditionelle, nyskabende initiativer bliver derfor til i tilknytning til mere konventionelle uddannelsesforløb som tekstil design, restaurant-og hoteldrift og sekretæruddannelse. I tilknytning til denne erhvervsorienterede undervisning gives der undervisning i eksempelvis udviklingsproblematik, nigeriansk historie, traditionel kunst, nigeriansk sprog og kultur. Den enkelte elevs erhvervsorienterede uddannelse følges således op af en mere værdi- og holdningsorienteret undervisning. Gennem fællesarrangementet ’Grundtvig timen’ og gennem studiegrupper virkeliggøres skolen for livet yderligere. I 1993 flytter skolen ind i nye bygninger, finansieret b.de fra Nigeria og Danmark, og i årene derefter vil den nigerianske folkehøjskole blive virkelighed. En række problemer knytter sig hertil: hvilket af de 395 nigerianske sprog skal vælges til det levende ords undervisning, og hvilken identitet skal genfindes og opbygges: den før-kolonialistiske, den kolonialistiske eller en blanding? Medens disse problemer lyses, fortsattes skolens arbejde med at sprede grundtvigske idealer i Nigeria.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Molbæk, Mette, Janne Hedegaard Hansen, Charlotte Riis Jensen, and Maria Christina Secher Schmidt. "Samarbejde i skolen – når forandring forsvinder i en konsensuskultur." Forskning og Forandring 2, no. 2 (December 10, 2019): 44–63. http://dx.doi.org/10.23865/fof.v2.1503.

Full text
Abstract:
Med inklusionsloven fra 2012 og skolereformen fra 2014 er der politisk kommet øget fokus på, at skolen skal udvikle sin praksis til at være mere inkluderende, hvilket forudsætter nytænkning og udvikling af hele skolens praksis. Kommuner og skoleledere har ansvaret for at rammesætte dette forandringsarbejde. Tendensen har været, at man har opbygget omfangsrige støttesystemer omkring lærernes praksis i klasserummet, som eksempelvis uddannelse og ansættelse af AKT-vejledere, inklusionsvejledere, læsevejledere m.fl. En praksis, der forudsætter, at lærere og de interne og eksterne ressourcepersoner samarbejder om at udvikle en mere inkluderende skole. Med udgangspunkt i analyser og resultater fra grundforskningsprojektet ”Approaching Inclusion” vil vi i denne artikel sætte fokus på, hvordan de professionelle i skolen samarbejder, og hvad der karakteriserer dette samarbejde, samt hvordan studiet af samarbejdet kan bidrage til en dybere forståelse af samarbejdets betydning for udvikling af en mere inkluderende skole. I artiklen argumenterer vi for, at en dominerende konsensuskultur kan bidrage til at neutralisere forskelle og i sig selv udgøre en modstand mod det mål om forandring, som er sat for samarbejdet. Én blandt flere konsekvenser er, at når forskelle i samarbejdet neutraliseres, blokerer det for udvikling og forandring af hele skolens praksis, hvilket betyder, at de professionelles eksisterende delpraksisser opretholdes.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Lomsdalen, Christian. "Islam, Kjønn, og Fritaksproblematikk i Skolen." Tidsskrift for Islamforskning 17, no. 1 (May 9, 2023): 11–34. http://dx.doi.org/10.7146/tifo.v17i1.137275.

Full text
Abstract:
Spørsmålet om muslimske kvinner og jenters deltakelse i skolens svømmeundervisning og i svømming i offentlige svømmehaller er en debatt som foregår parallelt i flere land og med mange ulike perspektiver og argumenter knyttet til migrasjon, integrering og nasjonale verdier. Debatten handler om det som skjer både i og utenfor skolene. I denne artikkelen vil jeg se på det som skjer i skolene knyttet til kjønnsdelt svømmeundervisning. Jeg presenterer et utvalg caser som er egnet til å belyse de ulike perspektivene som fritaks- og tilpasningsønsker skaper i skolen. Utvalget er gjort blant de sakene om svømmeundervisning og fritak på religiøst grunnlag som har kommet inn til de norske statsforvalterembetene i tidsrommet 2005 til 2018. Disse sakene vil sees i lys av menneskerettslige og pedagogiske perspektiver. Jeg argumenterer for at et rent menneskerettslig perspektiv på disse sakene er vanskelig i en mangfoldig skolehverdag med mange motstridende interesser, rettigheter og verdier, og jeg viser til behovet for mer forskning om tematikken i de skandinaviske landene.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Boye Koch, Anette, Ane Bjerre Odgaard, and Helle Marie Skovbjerg. "Legeværksteder i overgangen fra børnehave til skole." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 40, no. 2 (August 26, 2022): 57–70. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v40i2.4963.

Full text
Abstract:
Succeskriteriet for en vellykket skolestart er, at alle børn oplever trivsel i skolen og finder motivation for at deltage engageret i skolens aktiviteter. Med afsæt i et empirisk studie af 95 kommende skolebørns og 12 dagtilbudspædagogers deltagelse i fem legeværksteder på den lokale skole viser artiklen, hvordan børn i deres møde med skolens forventninger handler, udveksler og tager del i de rammesatte konstruktionslege – og derigennem aktivt skaber relationer og trivsel. Artiklen argumenterer gennem deltagelsesteori og klassisk antropologisk teori om social udveksling for, at børn kan mødes som aktører og skolestart anskues som en bestyrkende begivenhed. Indsigterne viser nødvendigheden af, at professionelle har blik for børns sociale udvekslings- og deltagelsesstrategier med henblik på at støtte dem i skiftet fra børnehave til skole ud fra en bred forståelse af ’passende’ deltagelse.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Skovbjerg, Helle Marie, Hanne Hede Jørgensen, and Anne-Lene Sand Sand. "At udforske leg i skolen i et økologisk perspektiv." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 40, no. 2 (August 26, 2022): 41–56. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v40i2.4961.

Full text
Abstract:
Med afsæt i et design-based research projekt og længerevarende observationer af børns leg i skolen udvikler denne artikel begrebet om legeorden og et økologisk forståelsesperspektiv, der ser samspil, sammenhæng og helhedsorientering som centrale værdier for blikket på leg i skolen. Gennem konkrete empiriske nedslag viser artiklen, hvordan leg i skolen etableres og vedligeholdes,og hvordan skolens samspil er med leg. Med afsæt i eksisterende forskning forholder artiklen sig kritisk over for tendensen til at tildele leg en sekundær betydning i skolen eller anvende leg som et middel til læring. Artiklen sættes i forbindelse med eksisterende legeteori, men adskiller sig samtidig ved at videreudvikle begrebet om legeorden gennem empirisk arbejde, der gør det muligt at se helhedsorienteret på, hvordan leg i skolen kan sammentænkes. I takt med at pædagoger arbejder i skolen og i undervisning, og SFO varetager indskolingsopgaver, understreger artiklens forfattere, at leg skal tildeles en anerkendelsesværdig plads i praksis og teori.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Dissertations / Theses on the topic "Skolen"

1

Berentsen, Ingvild Therese. "Psykisk helse i skolen : En kvalitativ intervjustudie av skolens opplevelse av forebygging innen psykisk helse i skolen." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-24397.

Full text
Abstract:
Temaet for denne studien er psykisk helse i skolen ut i fra et forebyggende perspektiv. Formålet med oppgaven er å få et innblikk i hvordan skolene jobber forebyggende knyttet til psykisk helse og få kunnskap om hvordan skolen forholder seg til de offentlige føringene. Videre søker jeg å kartlegge ansvarsområdet knyttet til forebygging og fokusere på gapet mellom hvem som i teorien har ansvaret for forebyggingen og hvordan arbeidet utføres i praksis. Først hentet jeg frem en teoretisk bakgrunn knyttet til emnene psykisk helse og forebygging i skolen med et fokus på hvilke offentlige føringer som lå til grunn knyttet til emnene. Jeg valgte å benytte meg av kvalitativ forskningsmetode, der jeg brukte dybdeintervju som datainnsamlingsmetode. Jeg intervjuet rektor og en avdelingsleder med spesialpedagogikk ved to skoler, én i Bergen og én i Trondheim. Intervjuene ble senere transkribert og analysert ved utgangspunkt i konstant komparativ metode, med åpen, aksial og selektiv koding. Funnene fra analysen ble videre presentert og tre overordnede forskningsspørsmål ble utarbeidet. Forskningsspørsmålene ble brukt som utgangspunkt for videre drøfting. Under drøftingen ble det fokusert på likheter og forskjeller, og den teoretiske bakgrunnen ble satt opp mot funnene fra analyseresultatene. Funnene viser at informantene opplever at det ikke er mye tid til å prioritere forebygging knyttet til psykisk helse i skolen. Det er mangel på ressurser, tid, og kunnskap om psykisk helse. Kunnskapen skolen besitter er ofte kun basert på erfaring og et godt erfaringsgrunnlag tar tid å bygge opp. Dette går negativt utover elevene som er grunnlaget for lærerens erfaring, fremfor at læreren heller har teoretisk kunnskap på forhånd og kan fokusere på å forebygge mot at eleven i det hele tatt utvikler eventuelle psykiske vansker. I følge loven er det først og fremst helsesøster som har det konkrete ansvaret for elevens psykiske helse i skolen, men mulighetene til å gjennomføre slike tiltak er ganske begrenset, da helsesøster har lite tilstedeværelse på skolen. Gjennomsnittlig er helsesøster tilgjengelig en og en halv arbeidsdag i uken, og skal på denne tiden kunne forebygge mot eventuelle vansker eller sykdom for skolens elever. Men helsesøster er ikke eneansvarlig for elevens helse, for skolen er pålagt av Opplæringsloven å legge til rette slik at skolens miljø fremmer elevens helse og er i følge Samhandlingsreformen en samarbeidspartner for skolehelsetjenesten. Økt samarbeid, bedre kommunikasjon og eventuell mer tydeligere ansvarsfordeling basert på praksis og ikke kun teori, kan være et utgangspunkt for å utføre forebyggende arbeid av psykisk helse på skolen. Dette er gunstig for eleven og oppfyller kravene de offentlige føringene pålegger skolen.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Zachariasen, Christian Rudi. "Wiki i skolen." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-11975.

Full text
Abstract:
Prosjektet gikk ut på å sette opp Wiki-programvare for en ungdomsskole, og undersøke hvordan elever brukte denne, samt sammenligne bruken mot kjente sosiale nettverk som Wikipedia. Et av forskningsspørsmålene var hvorvidt en kjernegruppe av elever automatisk ville bygges opp av seg selv og arbeide på Wikien, men dette ble ikke funnet. En rekke alternative metoder beskrives i artikkelen.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Hindseth, Inger Marit. "Spiseforstyrrelser i skolen." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-17322.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Gjerken, Maria Fagerholt. "Endringsledelse i skolen : Hvilke faktorer øker sannsynligheten for vellykkede endringsprosesser i skolen?" Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-14300.

Full text
Abstract:
Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i en rektors erfaringer med nye lederferdigheter basert på kartleggingsverktøyet Lifo®. To teamledere som sammen med rektor utgjør skolens plangruppe, har også vært en del av arbeidsprosessen. Dette både for å delta i rektors endringsprosess, samt å kunne være med på å vurdere rektors utbytte av dette prosjektet. Problemstillingen for undersøkelsen er: Endringsledelse i skolen - hvilke faktorer øker sannsynligheten for vellykkede endringsprosesser i skolen? I den teoretiske referanserammen vektlegges kompetanseperspektivet spesielt knyttet mot organisasjonsutvikling og endringsprosesser. Med dette som utgangspunkt etterstrebes å beskrive en rekke kognitive og psykologiske prosesser som danner grunnlag for læring, motivasjon og relasjonell samhandling med andre. Metoden bygger på kvalitativ forskning og er utformet som kasusstudie med halvstrukturerte intervjuer. Dermed kunne forholdene ligge til rette for en bred og helhetlig progresjon, som et prosjektarbeid. Undersøkelsen bygger på kartlegging av lederferdigheter, subjektive opplevelser, selvforståelse og erfaring med handlingsprosesser i deres naturlige kontekst, målet har vært at arbeidet skulle ta sikte på å skape en dypere forståelse blant et begrenset antall informanter. I løpet av arbeidsprosessen ble det gjort en rekke erfaringer for rektor i bruk av nye lederferdigheter, i hovedsak overfor for teamlederne i plangruppa, men også i personalet som helhet. Spesielt knyttet dette seg til mer ansvarliggjøring av teamlederne og rektors evne til håndtere motgang. Rektor påpeker interessante, nyttige og lærerike opplevelser i prosessen med å anvende nye lederferdigheter. Coaching/ veiledning og rådgivnings-treffene ble preget av trygghet og øker sannsynligheten for videre bruk av nye ferdigheter også etter arbeidsprosessens avslutning. Måten å tenke på har blitt påvirket, og særlig rektor beskriver at hvordan hun oppfatter, bearbeider og tolker situasjoner er med på å i større grad enn før bidra til økt kongruens mellom hennes intensjon, hennes lederatferd og konsekvenser av dette. Teamlederne bekrefter i stor grad dette.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Solberg, Nina Mørken, and Anette Moen. "Lærehemmende atferd i skolen." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-13731.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Egseth, Anita. "Premature barn i skolen, samarbeid mellom skole og hjem : En kvalitativ studie om hvordan foreldre til for tidlig fødte barn opplever møte med skolen." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-13040.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Stensønes, Gunn Elisabeth. "Bruk av lydutjevningsanlegg i skolen." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-24576.

Full text
Abstract:
Bakgrunn: De senere år har det blitt mer vanlig at elever med hørselsvansker får innvilget lydutjevningsanlegg som hjelpemiddel i undervisningssituasjonen. Dette er et hjelpemiddel som ikke bare elevene med hørselsvanske har nytte av, men også de andre elevene i klassen og lærerne uttrykker at de opplever det som veldig positivt. Gjennom min jobb som audiopedagog møter jeg mange elever og lærere som bruker denne type anlegg til daglig, og mitt inntrykk har vært at de aller fleste ser på dette som en berikelse. Problemstilling: Bruk av lydutjevningsanlegg til elever med hørselsvansker i undervisningssammenheng – hvordan kan dette være en berikelse for lærer og medelever også? Metode: Jeg har benyttet en kvantitativ metode og gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse til lærere som underviser i klasserom der det er montert lydutjevningsanlegg som hjelpemiddel for elever med hørselsvansker. Problemstillingen besvares ved å finne svar på fem forskningsspørsmål. Resultat: Det var 54 personer som besvarte undersøkelsen. Dette er lærere i Møre og Romsdal som underviser i klasserom der det er montert lydutjevningsanlegg som hjelpemiddel for elever med hørselsvansker. 88 % av respondentene oppgir at de bruker anlegget ofte eller alltid. I tillegg har 94 % svart at de opplever det som litt eller veldig positivt for sin egen del å bruke anlegget. Respondentene sier også at de ser effekt av anlegget ved at elevene oppfatter mer, følger bedre med og blir roligere. Analyse av datamaterialet viser at jo flere elevmikrofoner som brukes, jo større effekt oppgir lærerne at de syns anlegget har. Det er en signifikant sammenheng mellom antall elevmikrofoner som brukes og svar om at elevene oppfatter mer og følger bedre med. Mer enn halvparten av respondentene vet ikke om det er gjort målinger av etterklangstid i rommet der anlegget er montert. Dette tyder på lite bevissthet rundt viktigheten av gode lydforhold i rommet. Veldig få av lærerne vet type og størrelse hørselstap eleven har. Dette viser at det er behov for mer informasjon og opplæring.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Halvorsen, Linn. "Muslimske jenter og svømmeundervisning i skolen." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-14423.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Grimsmo, Aslaug, and Cecilie W. Erichsen. "Skolen som lærende organisasjon : En studie av utvalgte rektorer og læreres oppfatninger av forutsetninger for organisasjonslæring i skolen." Thesis, Karlstad University, Karlstad University, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:kau:diva-1531.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Stenberg, Oddbjørn. "Pedagogisk-psykologiske rådgiveres tilnærminger til problematferd i skolen." Doctoral thesis, Norwegian University of Science and Technology, Faculty of Social Sciences and Technology Management, 2006. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-748.

Full text
Abstract:

Denne studien har fokus på PP-rådgiverens perspektiv på arbeid med problematferd i skolen. Jeg valgte å vinkle min prosjektbeskrivelse og det videre arbeidet mot en studie av Pedagogisk - Psykologisk tjeneste (heretter PP-tjenesten). Nærmere bestemt rettes blikket mot PP-rådgiverens erfaringer med og perspektiv på arbeid med hjelpetrengende elever i skolen, deres foresatte og lærere. Å undersøke slike perspektiv kan ha interesse fordi PP-tjenesten har et særlig godt kjennskap til skolen og det som skjer der gjennom sin rolle som skolens hjelpetjeneste. Analysen bygger på intervju av 12 Pedagogisk-psykologiske rådgivere på 4 PP-kontor i Nord-Norge 1999 -2000 og på direkte observasjon i 30 møter av ulike typer som ble gjennomført på disse kontorene. ”Grounded Theory” er brukt som metodologi og metode. Jeg utviklet 5 substantive koder: 1) ”faglig usikkerhet”, 2) ”skjønn og fagkunnskap”, 3) ”å arbeide eklektisk” 4) ”respons på antatte forventninger” og 5) ”diagnosekommunikasjon”. På basis av de substantive kodene utviklet jeg følgende substantive kode: ”å jobbe eklektisk på basis av skjønn og fagkunnskap gir ulik grad av faglig usikkerhet”. I tillegg har jeg utviklet ulike ”typer” PP-rådgivere, ”eksperten”, ”brannslukkeren” og ”analytikeren”. De teoretiske hypotesene som ble utviklet i dette arbeidet har blitt relatert og drøftet i forhold til annen relevant forskning som for eksempel Bernsteins begrep ”den pedagogiske anordning”, der diskurser og makt er sentralt.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Books on the topic "Skolen"

1

Andersen, Troels. Ex-skolen: Eksperiment, kunst, skole, 1961-69. Silkeborg: Museum Jorn, 2010.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Gaarder, Hans K. Hundre års ensomhet: Skolens tragedie : en bok om skolen. [Oslo]: Metope, 1987.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Jenssen, Ellen Rugstad. Skolen i svingen: Evje skole 140 år : 1865-2005. Evje: Evje skolemuseum, 2006.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Schjelderup, Ariane. Filosofi i skolen. Oslo: Tano Ashehoug, 1999.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Molnar, Alex. Skolen og problemelevene. Oslo: Universitetsforlaget, 1993.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Theilgaard, Jacobsen Helle, Højgaard Lis, and Ligestillingsrådet (Denmark), eds. Skolen er køn. København: Ligestillingsrådet, 1990.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Birkemo, Asbjørn. Opplæringskvalitet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, 1999.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Benn, Jette. Kost i skolen: Skolekost. København: Institut for ernæring og biokemi, Danmarks lærerhøjskole, 1989.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Nørr, Erik. Skolen, præsten og kommunen: Kampen om skolen på landet 1842-1899. [Copenhagen]: Jurist- og økonomforbundet, 1994.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Ogden, Terje. Sosial kompetanse og problematferd i skolen: Kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk, 2001.

Find full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
More sources

Book chapters on the topic "Skolen"

1

"Skolen:." In De umulige børn og det ordentlige menneske, 53–94. Aarhus University Press, 2009. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv35r3wgd.6.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

"SKOLEN SOM KONTEKST." In Undersøgende team, 7–16. Aarhus University Press, 2022. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv33jb582.3.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

"Skolen under besættelsen." In Da skolen blev sin egen, 147–67. Aarhus University Press, 2014. http://dx.doi.org/10.2307/jj.608137.11.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

"SKOLEN SOM RELATIONSSTED." In Bæredygtig undervisning, 25–34. Aarhus University Press, 2019. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv34wmncg.5.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

"Skolen på landet." In Da skolen blev sat i system, 31–43. Aarhus University Press, 2014. http://dx.doi.org/10.2307/jj.608269.5.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

"Undervisning og skolen." In Danske elevers læsekompetence i 4. klasse, 133–65. Aarhus University Press, 2023. http://dx.doi.org/10.2307/jj.3850481.9.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

"HELE SKOLEN I BEVÆGELSE." In Co-teaching, 45–54. Aarhus University Press, 2019. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv34wmtdd.6.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

"“Skolen er mit liv”." In Lektien fra Kenya, 12–39. Aarhus University Pres, 2012. http://dx.doi.org/10.2307/jj.608305.4.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

"Skolen som ‘dansk’ institution:." In De umulige børn og det ordentlige menneske, 95–140. Aarhus University Press, 2009. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv35r3wgd.7.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

"Skolen som problematiserende institution:." In De umulige børn og det ordentlige menneske, 141–92. Aarhus University Press, 2009. http://dx.doi.org/10.2307/j.ctv35r3wgd.8.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Conference papers on the topic "Skolen"

1

Lipton, Richard, Florian Luca, Joris Nieuwveld, Joël Ouaknine, David Purser, and James Worrell. "On the Skolem Problem and the Skolem Conjecture." In LICS '22: 37th Annual ACM/IEEE Symposium on Logic in Computer Science. New York, NY, USA: ACM, 2022. http://dx.doi.org/10.1145/3531130.3533328.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Luca, Florian, Joel Ouaknine, and James Worrell. "Universal Skolem Sets." In 2021 36th Annual ACM/IEEE Symposium on Logic in Computer Science (LICS). IEEE, 2021. http://dx.doi.org/10.1109/lics52264.2021.9470513.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

John, Ajith K., Shetal Shah, Supratik Chakraborty, Ashutosh Trivedi, and S. Akshay. "Skolem functions for factored formulas." In 2015 Formal Methods in Computer-Aided Design (FMCAD). IEEE, 2015. http://dx.doi.org/10.1109/fmcad.2015.7542255.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Kenison, George, Richard Lipton, Joël Ouaknine, and James Worrell. "On the skolem problem and prime powers." In ISSAC '20: International Symposium on Symbolic and Algebraic Computation. New York, NY, USA: ACM, 2020. http://dx.doi.org/10.1145/3373207.3404036.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Meng, Jiayuan, Xingfu Wu, Vitali Morozov, Venkatram Vishwanath, Kalyan Kumaran, and Valerie Taylor. "SKOPE." In CF'14: Computing Frontiers Conference. New York, NY, USA: ACM, 2014. http://dx.doi.org/10.1145/2597917.2597928.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Heule, Marijn J. H., Martina Seidl, and Armin Biere. "Efficient extraction of Skolem functions from QRAT proofs." In 2014 Formal Methods in Computer-Aided Design (FMCAD). IEEE, 2014. http://dx.doi.org/10.1109/fmcad.2014.6987602.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Varathan, Kasturi Dewi, Tengku Mohd Tengku Sembok, Nazlia Omar, and Rabiah Abdul Kadir. "Retrieving answers from multiple documents using semantic skolem indexing." In 2011 International Conference on Semantic Technology and Information Retrieval (STAIR). IEEE, 2011. http://dx.doi.org/10.1109/stair.2011.5995764.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Urnika, Dwi Aruma, and Purwanto. "Skolem graceful labeling of Lobster graph Ln(2,r)." In THE 4TH INTERNATIONAL CONFERENCE ON MATHEMATICS AND SCIENCE EDUCATION (ICoMSE) 2020: Innovative Research in Science and Mathematics Education in The Disruptive Era. AIP Publishing, 2021. http://dx.doi.org/10.1063/5.0043181.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Vasanthakumar, S. U., A. Manshath, and V. Balaji. "Subsistence of skolem mean labeling of six star graphs." In INTERNATIONAL CONFERENCE ON ADVANCES IN MATERIALS, COMPUTING AND COMMUNICATION TECHNOLOGIES: (ICAMCCT 2021). AIP Publishing, 2022. http://dx.doi.org/10.1063/5.0070965.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

HAEFNER, JEREMY, and ÁNGEL DEL RÍO. "THE GLOBALIZATION PROBLEM FOR INNER AUTOMORPHISMS AND SKOLEM-NOETHER THEOREMS." In Proceedings of the International Conference on Algebras, Modules and Rings. WORLD SCIENTIFIC, 2006. http://dx.doi.org/10.1142/9789812774552_0005.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

Reports on the topic "Skolen"

1

Nevøy, Anne, and Stein Erik Solbø Ohna. Spesialundervisning – bilder fra skole-Norge: En studie av spesialundervisnings dynamikk i grunnopplæringen. University of Stavanger, June 2014. http://dx.doi.org/10.31265/usps.226.

Full text
Abstract:
Formålet med denne studien er å utforske dette sammensatte og motstridende nåtidsbildet. Vi er på jakt etter spesialundervisningens dynamikk i grunnskolen og i videregående opplæring. Det overordna forskningsspørsmålet er: Hvordan kan spesialundervisningens dynamikk i grunnopplæringen forklares og forstås? To delspørsmål leder inn i studien: • Hvordan beskriver faggruppene i skolen økningen i spesialundervisning, og hvilke forhold mener de bidrar til økningen? • Hvilke mønstre framkommer i beskrivelsene av skolens spesialundervisning, hvilke krefter er i spill og hvilken innvirkning har disse på omfanget av spesialundervisning? Studiens empiriske materiale er framkommet gjennom intervju med fire faggrupper i skolen; lærere, rektorer, PPT og skoleeier. Disse intervjuene er gjennomført høsten 2011 i seks kommuner og to fylkeskommuner. Erfaringer og synspunkt fra faggruppene i disse kommunene og fylkeskommunene representerer et variert bilde av skole-Norge, fra nord til vest og øst, og faggruppenes meninger gir et bredt grunnlag for å utvikle kunnskap om spesialundervisningen i grunnopplæringen. Studien er konsentrert om faggruppene i skolene sine perspektiv på spesialundervisning. Spørsmål om hva elever og foreldre mener om spesialundervisning, inngår ikke i denne sammenhengen. For-målet her er å få del i meninger og refleksjoner til skolens faggrupper og det er derfor valgt en kvali-tativ tilnærming basert på fokusgruppeintervju og kvalitative analyser. Siktemålet er å forstå en kompleks del av skolens virksomhet. Studien tar derfor ikke opp kvantitative størrelser ved skolens spesialundervisning, som effekt av spesialundervisningen for enkeltelever eller omfang av spesialun-dervisning for ulike «vanskegrupper». Presentasjonen av studien er strukturert i seks delkapitler. Innledningsvis, i kapittel 1 presenteres studiens formål og forskningsspørsmålene. I kapittel 2, Inkluderende opplæring og spesialundervis-ning utdypes studiens teoretiske innramming. I kapittel 3 presenteres Forskningsprosessen. Studiens empiriske del består av to analyser. Disse presenteres i kapittel 4 og 5. I kapittel 4, Skolens spesialun-dervisning – et innenfra perspektiv fra fagfolk i åtte kommuner/fylkeskommuner presenteres en em-pirinær analyse av datamaterialet. I kapittel 5, Spesialundervisning – skolens svar på samtidens ut-fordringer vendes blikket fra et innenfra til en utenfra perspektiv. Analysen henter fram generelle forhold ved skolens spesialundervisning og hvordan disse former et samvirkende mønster. I kapittel 6, Spesialundervisning i den inkluderende fellesskolen, sammenfattes studiens svar på spørsmålet om hvordan spesialundervisningens dynamikk i grunnopplæringen kan forklares og forstås.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Langager, Søren, Anna Kathrine Frørup, André Torre, and Charlotte Lange Hald. Overgange – anbragte unges veje fra skole til uddannelse: Publikation nr. 6 fra følgeforskning af læringsprogrammet Lær for Livet. Aarhus University Library, 2021. http://dx.doi.org/10.7146/aul.421.

Full text
Abstract:
Dette er den afsluttende rapport om projektet ’Lær for Livet’, som er et projekt initieret af Egmont Fonden. Via blandt andet årlige intensive læringscamps og løbende mentorordninger som supplement til skolens læringsmiljø har projektet haft som overordnet mål at forbedre anbragte børns skolefaglige præstationer og herigennem øge antallet af anbragte unge, der starter på en ungdomsuddannelse efter skolen. I tilknytning til projektet blev etableret et følgeforskningsprojekt, som blev varetaget af DPU, Aarhus Universitet, der fulgte projektet i årene 2014-2020.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Bremholm, Jesper, Uffe Thomas Jankvist, Ulf Dalvad Berthelsen, and Finn Holst. Prototypiske situationer med brug af datavisualisering i skolen. Aarhus University Library, 2017. http://dx.doi.org/10.7146/aul.232.167.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Nevøy, Anne, Lars Helle, Christina Finne, Stein Erik Solbø Ohna, Nina Helgevold, Kåre Andreas Folkvord, Jorunn Thortveit, and Hans Erik Bugge. Innovasjoner i Jærskulen: lærerprofesjon i reformtid. University of Stavanger, 2016. http://dx.doi.org/10.31265/usps.211.

Full text
Abstract:
I boken Professional Capital – Transforming Teaching in Every School sier Hargraves og Fullan: “Sustainable improvement can […] never be done to or even for teachers. It can only ever be achieved by and with them (2012:45). Dette sitatet fra Hargraves og Fullan angir forskningsinnretningen i dette utviklingsprosjektet. Formålet er å studere hvordan lærere involveres, engasjeres og lærer i innovasjoner i Jærskulen. Forskningsinteressen er sentrert om utviklingsaktiviteter som er satt i verk og hvordan disse relateres til lærernes profesjonsutvikling. Basert på innspill fra utviklingsleder i Jærskulen, Mats Bryne, er prosjektet konsentrert om fire innovasjoner i jærskolesamarbeidet: - Lokal skoleutvikling med utgangspunkt i skolenes valgte utviklingsområder - Gjennomføring i videregående opplæring - Profesjonsutvikling i samspill, medskaping i samarbeid med Utdanningsforbundet - Læringsteknologi i undervisningen Felles for de fire delprosjektene er at de rapporterer om engasjerte lærere som deltar i ulike innovasjonsprosesser, lokalt på de enkelte skolene og i nettverkssamarbeid mellom skoler. I så måte synes målsettingen om at «Jærskulen har eit godt læringsmiljø med god kultur for læring» – også å gjelde for lærerne. Samtidig peker delprosjektene på utfordringer og konstruktive veier for videreutvikling av innovasjonene. Studien av lokal skoleutvikling presenteres i kapittel 1. Denne er utført av Anne Nevøy og Lars Helle og har fått tittelen «Skolenes utviklingsplaner og lærerprofesjonen». Christina Finne og Stein Erik Ohna står bak studien av «Gjennomføring i videregående skole», og denne presenteres i kapittel 2. Utforskingen av «Profesjonsutvikling i samspill» - har fått undertittelen «Utdanningsforbundet og Jærskulen ‘At det er en prosess i det hele’. Nina Helgevold og Kåre Andreas Folkvord har gjennomført studien og denne presenteres i kapittel 3. Kapittel 4 handler om læringsteknologi i undervisningen. Denne studien er utført av Jorunn Thortveit og Hans Erik Bugge, og har fått tittelen «Ipad i Jærskulen».
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

González, Manuel Joaquín Fernández. Skolēnu morālā audzināšana Latvijas skolās: vecāku, skolotāju, topošo skolotāju un skolu un izglītības pārvaldes vadītāju viedokļi : populārzinātniskais pētījuma ziņojums. Latvijas Universitātes Pedagoģijas, psiholoģijas un mākslas fakultātes Pedagoģijas zinātniskais institūts, 2019. http://dx.doi.org/10.22364/smals.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Madsen, Katrine Dahl, Lone Lindegaard Nordin, and Venka Simovska. Internationale policies og nationale handleplaner for sundhedsfremme og uddannelse for bæredygtig udvikling i skolen: Transformationer og oversættelser: Research in schools for health and sustainability: Working paper nr 2/2013. Aarhus University, 2013. http://dx.doi.org/10.7146/aul.68.66.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Hannerz, Mats, Lina Arnesson Ceder, Andreas Eriksson, and Tomas Lundmark. Skogen och klimatet – vad säger forskningen? Faculty of Forest Sciences, Swedish University of Agricultural Science, 2024. http://dx.doi.org/10.54612/a.5tsq9vkb4t.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Breiting, Søren, and Karsten Schnack. Uddannelse for Bæredygtig Udvikling i danske skoler: Erfaringer fra de første TUBU–skoler i Tiåret for UBU. Aarhus University, 2009. http://dx.doi.org/10.7146/aul.79.73.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

NMR Publicering. Hållbart jämställdhetsarbete i förskolan och skolan i Norden. Nordisk Ministerråd, September 2013. http://dx.doi.org/10.6027/tn2013-557.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Eilenberg, Laura Østergaard, Jimmy Krab, Katrine Lind Greiner, Randi Urbschat, Sisse Schjøtt, Charlotte Jørgensen, and Lene Skytthe Kaarsberg Schmidt. Dialogkort til skole-fritid. Om pædagogisk arbejde med familier. Professionshøjskolen Absalon, 2024. http://dx.doi.org/10.62528/dgzu530.

Full text
Abstract:
Dialogkortene om pædagogisk arbejde med familier, når der er en tæt, forebyggende og opsøgende kontakt er henvendt til praksis og uddannelsessammenhænge. Hvert dialogkort tager afsæt i pædagogiske situationer, der har flere lag. Der er refleksionsspørgsmål, som kan inspirerer til dialog om handlemuligheder og dilemmaer og at skabe forbindelser til egne vilkår og praksisser.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
You might also be interested in the extended bibliographies on the topic 'Skolen' for particular source types:
Journal articles Dissertations / Theses Books
We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!

To the bibliography