Dissertations / Theses on the topic 'Skolen'

Denne studien har fokus på PP-rådgiverens perspektiv på arbeid med problematferd i skolen. Jeg valgte å vinkle min prosjektbeskrivelse og det videre arbeidet mot en studie av Pedagogisk - Psykologisk tjeneste (heretter PP-tjenesten). Nærmere bestemt rettes blikket mot PP-rådgiverens erfaringer med og perspektiv på arbeid med hjelpetrengende elever i skolen, deres foresatte og lærere. Å undersøke slike perspektiv kan ha interesse fordi PP-tjenesten har et særlig godt kjennskap til skolen og det som skjer der gjennom sin rolle som skolens hjelpetjeneste. Analysen bygger på intervju av 12 Pedagogisk-psykologiske rådgivere på 4 PP-kontor i Nord-Norge 1999 -2000 og på direkte observasjon i 30 møter av ulike typer som ble gjennomført på disse kontorene. ”Grounded Theory” er brukt som metodologi og metode. Jeg utviklet 5 substantive koder: 1) ”faglig usikkerhet”, 2) ”skjønn og fagkunnskap”, 3) ”å arbeide eklektisk” 4) ”respons på antatte forventninger” og 5) ”diagnosekommunikasjon”. På basis av de substantive kodene utviklet jeg følgende substantive kode: ”å jobbe eklektisk på basis av skjønn og fagkunnskap gir ulik grad av faglig usikkerhet”. I tillegg har jeg utviklet ulike ”typer” PP-rådgivere, ”eksperten”, ”brannslukkeren” og ”analytikeren”. De teoretiske hypotesene som ble utviklet i dette arbeidet har blitt relatert og drøftet i forhold til annen relevant forskning som for eksempel Bernsteins begrep ”den pedagogiske anordning”, der diskurser og makt er sentralt.

I studien, Sosialiseringseffekt i skolen: Praksisfellesskapers påvirkning på nyutdannede matematikklæreres identitet, undersøkes ulike praksisfellesskapers påvirkning på nyutdannede matematikklæreres identitet som beskrevet gjennom deres fortellinger. Studien er gjort på bakgrunn av en arbeidsdefinisjon av sosialiseringseffekten. Med utgangspunkt i et situert læringssyn er sosialiseringseffekten definert som praksis¬fellesskapers påvirkning på en lærers identitet. I undersøkelsen gjennomføres narrative intervju med tre nyutdannede matematikk¬lærere. Utgangspunktet for metodevalget er en operasjonalisering av identitetsbegrepet, hvor egenfortelling innlemmes i definisjonen. Narrative intervju gir både en biografisk dybde i de nyutdannede matematikklærernes opplevelser, og en bredde i de historiske, sosiale og kollektive sammenhenger som er forbundet med opplevelsene. Metoden gjør det derfor mulig å tegne læreridentiteter. I tillegg utarbeides det en videreutvikling av begrepet sosialiseringseffekt, som gjøres på bakgrunn av en teoretisk studie av identi¬tets¬begrepet. Videre berikes teoriutviklingen med de nyutdannede matematikk¬lærernes beskrivelser av sin yrkesdebut. Resultatene viser at sosialisering av nyutdannede matematikklære kan foregå gjennom skjulte og synlige praksisfellesskaper, og de rommer både lærer- og elevgrupper, i tillegg til samarbeidsgrupper i lærerutdanningens praksisperioder. Metaforen, den didaktiske kontrakt, har gjort det mulig å skildre elevers reaksjoner på en lærers klasseroms¬praksis, og har derfor bidratt til beskrivelser av læreres sosialisering inn i klasserommets praksisfellesskap. Videre belyses og utdypes det i undersøkelsen at sosialiseringsprosesser er et samspill mellom individets valg og situasjonens begrensende faktorer. Et situert læringssyn koordinerer kognitive og sosiale aspekter i identitetsbegrepet. For å kunne beskrive individers innvirkning på sosialiserings¬prosessen har det i tillegg vist seg hensiktsmessig å sette identitetsbegrepet i sammenheng med habitusteori.

Dette er en hovedfagsoppgave basert på data fra intervju av lærere. Problemstillingen er: ”Problematferd i skolen – læreres syn på årsaker og tiltak”. Basil Bernsteins kodeteori danner basis for kategoriene, som er fremstilt ved hjelp av såkalte nettverkskart. I fremstillingen av lærernes forståelse av årsaker til problematferd, har jeg delt nettverkskartet i to hovedkategorier: problemer relatert til skolen, og problemer relatert til eleven. Lærernes forståelse av årsaker til problematferd (relatert til skolen) preges av mangelen på felles regler i skolen for hvilken atferd som kan godtas eller ikke, at skolen ikke tar tak i elevenes problemer, manglende kompetanse i skolen om problemfeltet, ikke ressurser til å kunne differensiere undervisningen, og en sliten personalgruppe. Skolesystemet og læreplanen legger også pedagogiske føringer som gjør at undervisningsmetodene blir feil, og tempoet for høyt, både for lærerne og mange av elevene.

Problemer relatert til eleven mener informantene eksempelvis er manglende motivasjon og selvtillit, elevenes forsøk på å beskytte sitt selvverd når de opplever å mislykkes på skolen, forskjellige fag-, lese- og skrivevansker, samspillvansker, og en rekke problematiske forhold i hjemmet.

Tiltakene som informantene nevnte (relatert til skolen) var blant annet å øke samarbeidet mellom skole og hjem, forberede skoleårene bedre (i forhold til sammensetningen av klasser og lærere) ta vare på hverandre i kollegiet, få hjelp fra hjelpeapparatet, mer ressurser for å kunne differensiere undervisningen, og forsøke å knytte kontakt med andre skoler for å utveksle erfaringer og kunnskap. I tillegg mente nærmest samtlige informanter at lærerutdanningen burde bli bedre for å i større grad forberede studentene på hva som ventet dem i skolen. For lite, og i tillegg en urealistisk praksis ble nevnt, samt at flere av informantene savnet et teoretisk grunnlag om problematikken fra utdannelsen. Pedagogisk, mente også mange informanter, at man i større grad måtte involvere elevene ved å gi dem mer medbestemmelse i skoledagen. Læreplanen ble nevnt som hinder for realisering av å kunne gi et fullgodt tilbud til alle elevene. Tiltak rettet direkte mot elevene var for eksempel tett oppfølging, ansvarliggjøring ved regelbrudd, skape forutsigbarhet, samt styrke elevenes positive/sterke sider.

I oppgavens avsluttende drøfting blir blant annet en rekke viktige funn fra evalueringen av Reform 97 presentert. Viktigst i den sammenhengen er at visse elevgrupper systematisk kommer til kort i den norske skolen. Gutter gjør det blant annet dårligere enn jentene i de fleste fagene. Elever med annet morsmål enn norsk, og elever med bakgrunn i familier med lav utdannelse, er andre slike grupper som gjør det markert dårligere. Skolen tilpasser seg med andre ord ikke ulikhetene blant elevene, noe som egentlig er hele mitt poeng og motivasjon for denne hovedfagsoppgaven. Hele skolesystemet er nødt til å tenke mer system enn individ, når det gjelder årsaksforklaringer og tiltak mot problematferd.

Det er et uttalt politisk mål fra sentrale myndigheter at informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal innføres i utdanningssektoren som en naturlig del av undervisning og læring. De foreliggende utdanningspolitiske dokumentene signaliserer en vektlegging av at IKT skal innføres som en naturlig del av undervisning og læring på en slik måte at dette kan gi merverdi til læring, økt forståelse og motivasjon. Foreløpig vet vi ikke nok verken om hvordan IKT bør og kan anvendes i en praktisk pedagogisk sammenheng eller hvilken betydning bruk av digitale læremidler har for sentrale psykologiske faktorer som er relatert til læring og sosial samhandling.

Det er sentralt å ha en klar og teoretisk basert definisjon av hva som kjennetegner læring når en skal studere bruk av teknologi i undervisnings- og læringssammenheng. I avhandlingen drøftes derfor ulike syn på læring og hvilken betydning det læringsteoretiske ståstedet har for hvordan vi konseptualiserer hva de lærende faktisk skal lære og hvordan læring skjer i teknologitette læringsmiljø. Teknologien i seg selv er ingen garanti for en konstruktiv læreprosess. Læring av og med teknologi er blant annet avhengig av individuelle faktorer som kjennetegner brukeren av teknologien, egenskaper ved de teknologiske verktøyene, og hvordan teknologien taes i bruk i undervisnings- og læringssammenheng.

Hensikten med det foreliggende forskningsarbeidet er å utvikle kunnskap om og innsikt i ungdomsskoleelevers opplevelse av og erfaring med å bruke IKT i skolen. Det overordnete målet er å utvikle kunnskap om og innsikt i den betydning IKT - erfaring har for individuelle faktorer som er involvert i elevenes læringsprosess når de bruker IKT, og hvilken betydning kjønn har i denne sammenhengen. Et sentralt fokusområde i det empiriske forskningsarbeidet er å studere sammenhenger mellom på den ene siden kjønn og bruk av IKT i skolen og på den annen side ulike motivasjonsrelaterte faktorer. Med bakgrunn i motivasjonsteori og tidligere empiri fra forskningsfeltet teknologi og læring, er det lagt vekt på å kartlegge følgende motivasjonsrelaterte faktorer: Elevenes opplevelse av mestring og kontroll, angst, motivasjon for bruk av datamaskin og deres bruk av datamaskin hjemme.

Det er lagt særlig vekt på å studere bruk av IKT i skolen som et læringsverktøy i fagene og i tema- og prosjektarbeid. Forskningsarbeidet er dermed et forsøk på å kartlegge sammenhenger mellom på den ene siden kjønn og bruk av IKT i skolefagene og i tema og prosjektarbeid og på den annen side motivasjonsrelaterte faktorer som elevenes opplevelse av mestring og kontroll, angst, motivasjon for bruk av datamaskin og deres bruk av datamaskin hjemme. Et sentralt spørsmål er om elevenes motivasjon for og opplevelse av mestring og kontroll i bruk av datamaskin endres som en følge av at de bruker IKT i skolefagene og i tema- og prosjektarbeid. Det empiriske forskningsarbeidet er i hovedsak basert på studier ved en ungdomsskole hvor intensjonen var å benytte IKT i læringsarbeidet basert på de signaler departementet ga gjennom handlingsplanen for 1996-1999 og læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.

Resultatene er på flere måter relevant for forskningsfeltet teknologi og læring. De tyder blant annet på at de teoretiske relasjonene som fremsettes av motivasjonsteoretikere, har betydning for forskere som skal studere bruk av IKT i undervisning og læring. Pedagogisk sett viser resultatene at det er viktig å opprettholde og stimulere elevenes opplevelse av å mestre når de bruker IKT på skolen. Resultatene viser at opplevelse av mestring og kontroll er av relativt stor betydning for motivasjon og for hvor mye tid eleven velger å bruke ved datamaskinen. Både opplevelse av mestring og kontroll samt interesse for å bruke IKT har således betydning for om eleven oppsøker situasjoner som gir muligheter for mestringsforsøk og økt dataerfaring.

Sett under ett tyder resultatene på at opplæring i og bruk av IKT i skolen kan bidra til å redusere mulige forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder noen utvalgte motivasjonsrelaterte variabler. Elevenes motivasjon for å bruke IKT var sterk og uendret over en ettårsperiode og deres opplevelse av å mestre og å ha kontroll i bruk av IKT ble styrket når de fikk opplæring i og tilbud om å bruke IKT i læringsarbeidet.

Studien kan bidra til økt forståelse for og innblikk i trender og tendenser når det gjelder motivasjonsrelaterte faktorer som er involvert i elevenes læring av og med IKT. Resultatene kan være nyttige for lærere som skal bistå elevene i å bli personlige brukere av IKT. For å utvide vår kunnskap om hvordan teknologien kan taes i bruk i opplæringen er det sentralt å gjennomføre studier hvor både effekter av og med teknologien inngår. Her er det behov for ytterligere forskning som belyser både de individuelle og de sosiale prosessene som inngår i elevenes læring, og hvordan ulike faktorer påvirker og interagerer med hverandre i slike prosesser.

Education has become internationalised. Educational trends, concerns and debates exceed national and cultural borders, and ideas and innovations are being exchanged and transferred. Many curriculum programmes and reforms in education are influenced by international trends and by curricular ideas developed in a different educational context than the one in which they are put into practice. How does this affect the process of realisation and their effects in schools? Technology as a subject in compulsory education is one field where perspectives, concerns and ideas to a large extent are exchanged and transferred on the international arena. The importance of technology as a component of education for all is increasingly recognised, and the concept of technological literacy has emerged (Lewis & Gagel 1992, Liddament 1994, Barnett 1995, Ferreyra 1997, Jenkins 1997a, Jenkins 1997b, Petrina 2000). Though drawing on a variety of different traditions, technology as a specific and independent subject is a newcomer in the school curriculum in many countries. A range of curriculum initiatives is thus made in order to establish and develop technology as a subject of teaching.

Forholdet mellom teologi og naturvitenskap har vært gjenstand for debatt i lang tid, og i den forbindelse er det mange emner som er identifiserbare. Ett er forholdet mellom troen på Gud som skaper slik en finner det i kristen tro, og hvordan denne troen utfordres av innsikten en har fått og får gjennom naturvitenskap.

For det første finner en kristen skapertro og forholdet til naturvitenskap som temaområde i en vitenskapelig debatt. Der retter en i særlig grad søkelys mot teologi og naturvitenskap som vitenskaper, og tar opp konkrete utfordringer som melder seg fra henholdsvis teologisk og naturvitenskapelig hold. Det finnes også en popularisert debatt i media, bl.a. som resultat av den første. Denne debatten er ofte preget av fastlåste posisjoner og med et mangfold av mer eller mindre faglige fremstillinger. Et tredje aspekt som henger sammen med de to foregående, er forholdet mellom kristen skapertro og naturvitenskap slik det kommer til uttrykk i skolen. Når jeg retter søkelys mot Norge og den norske skolehverdag i både grunnskole og videregående skole, kan det identifiseres forskjellige utfordringer ved dette temaet.

Selv har jeg opplevd forholdet mellom kristen skapertro og aturvitenskap som interessant og utfordrende både som elev og lærer. Gjennom min egen skolegang i både grunnskole og videregående var temaet gjenstand for oppmerksomhet, og det resulterte ofte i diskusjoner både i naturfag og i kristendomsfag. Likeledes har jeg blitt utfordret som lærer i videregående skole (bl.a. religion- og etikkfaget) og innenfor høgskolesystemet. I samtale med andre lærere på grunn-, videregående- og høgskolenivå har det tydelig kommet frem at emnet er aktuelt og utfordrende, særlig med utgangspunkt i naturfagene på den ene side og livssynsfagene på den annen side. Jeg har også opplevd at mange lærere har hatt en egeninteresse av temaet.

En av flere utfordringer for læreren er at mange elever oppfatter fagområdene som to konkurrerende tilnærminger til forståelse av virkeligheten. Det kommer særlig til uttrykk i den tradisjonelle polariseringen mellom Bibelens beretninger og oppfatning at den kunnskap som naturvitenskap bidrar med, er sikker kunnskap, mens kristen skapertro forstås som noe mer usikker, fordi den handler om tro i en bestemt mening. Denne polariseringen er ikke særegen for situasjonen i skolen. En av bidragsyterne i den vitenskapelige debatten sier at mange mennesker oppfatter situasjonen slik: ”Scientists (…) base their beliefs on evidence and rational argument, while religious beliefs appear to be founded on ”faith” only; scientific rationality is thus revealed as not only a very manicured and disciplined form of human reflection, but as also incommensurable with, and vastly superior to, religious faith and theological reflection.”

Jeg har gjennom lesning av litteratur om forholdet mellom kristen skapertro og naturvitenskap fattet særlig interesse for en bidragsyter; John Polkinghorne. Han er en av aktørene i det jeg har betegnet som den vitenskapelige debatten. Han er en av flere som hevder at forholdet mellom kristen skapertro og naturvitenskap ikke er konkurrerende, men at de står i et innbyrdes slektskap, og i et interaksjonsforhold.

Med det som bakgrunn har særlig ett spørsmål dukket opp gjennom arbeidet med hans bøker. Kan Polkinghornes tilrettelegging bidra til å utvikle relasjonen mellom kristen skapertro og naturvitenskap i skolen slik at de ikke oppfattes som konkurrerende tilnærminger? Svaret på dette er i første omgang positivt. I skolen vil et mål være at læreren i størst mulig grad bidrar til en adekvat fremstilling av forholdet mellom kristen skapertro og naturvitenskap. Jeg tenker i den forbindelse ikke på at læreren skal forsvare et bestemt syn slik at det fremstår som et et slektskap med naturvitenskap, og hvordan han tenker seg forbindelseslinjene mellom fagområdene. Med det som utgangspunkt vil det være mulig å gi ansatser til hvordan hans tenkning kan utvikle relasjonen mellom kristen skapertro og naturvitenskap i skolen.

Foruten disse ansatsene vil avhandlingen i særlig grad gi et innblikk i flere deltema i den vitenskapelige debatten. Likeledes vil arbeidet bidra til å gjøre Polkinghornes tenkning kjent for de med interesse for interaksjonen mellom teologi og naturvitenskap. apologetisk bidrag.

Poenget er at læreren bør formidle et syn på forholdet mellom kristen skapertro og naturvitenskap som er sakssvarende i lys av de faktiske hovedstrømninger og nyanser i den vitenskapelige debatten.

På den bakgrunn vil jeg formulere avhandlingens hovedproblemstilling slik: På hvilken måte kan John Polkinghornes forståelse av teologiens forhold til naturvitenskap bidra til å utvikle relasjonen mellom kristen skapertro og naturvitenskap i skolen?

Denne problemstillingen reiser naturlig nok en rekke delspørsmål og metodiske utfordringer. Det er i første omgang et behov for å avklare på hvilken måte Polkinghorne tilrettelegger forholdet mellom teologi og naturvitenskap. Sagt med andre ord: en vesentlig del av arbeidet blir å få svar på hvorfor han mener teologi står i et slektskap med naturvitenskap, og hvordan han tenker seg forbindelseslinjene mellom fagområdene. Med det som utgangspunkt vil det være mulig å gi ansatser til hvordan hans tenkning kan utvikle relasjonen mellom kristen skapertro og naturvitenskap i skolen.

Foruten disse ansatsene vil avhandlingen i særlig grad gi et innblikk i flere deltema i den vitenskapelige debatten. Likeledes vil arbeidet bidra til å gjøre Polkinghornes tenkning kjent for de med interesse for interaksjonen mellom teologi og naturvitenskap.

Skolans styrdokument har varit på tapeten sedan den"nya"läroplanen Lpo-94 kom. Länge har diskussioner om det nya målrelaterade betygssystemet pågått på skolorna mellan lärare och skolledare och även på kommunal nivå. Denna läroplan innehåller många nya uppgifter för skolan i sig och även för läraren och eleverna. Frågan om vad som skall göras, och hur, har ofta dykt upp hos många lärare och det är det som jag har riktat in mig på. Hur ska man och hur har man tolkat läroplanen. Min grundtanke var att ge en bild över de styrdokument som finns men framförallt att ge en bild av hur dessa används i det verkliga livet på skolorna. Detta har jag lyckats med genom att läsa läroplansforskning om fenomenet läroplaner och hur de kan gestalta sig i skolan men också genom att göra en så kallad fältstudie på en av högstadieskolorna i landet. Jag ville bland annat få fram hur diskussionen på skolorna hade pågått sedan 1994 och hur den kanske hade förändrat sig, så här efter ett par år med Lpo-94.

Resultatet visar att återkommande samtal om de olika styrdokumenten är viktigt för ökad förståelse för och insikt om skolans samhällsuppdrag. Skolan arbetar mer målinriktat och lärarna samarbetar mer för att få en enhetlig bedömningsgrund.

ISBN 978-91-86739-35-5

Abstract

The subject of this paper is children’s thoughts and feelings about the forest and on the importance of the schools for their students’ thoughts. The aim of this paper is to find out if there are any attitude differences towards the forest in schools in the city and in the countryside. To fulfil this purpose the work has been divided into two questions,

1 Do children have different thoughts about the forest, depending on where they live?

2 Does the school affect their students’ thoughts about the forest?

Two schools with different locations in the country have been visited. The pupils have been interviewed and twenty interviews ten from each school have been randomly picked as material for the paper.

The result from the interviews shows interesting differences and similarities between these two schools. The children in the countryside talk about the forest as a playground where they can climb threes and build cabins. When the kids in the city talk about the forest they tell you what you can find there, like leaves, animals and berries. But almost all the children feel a lot of joy for the forest and enjoy being there.

Keywords: Forest, Countryside, City, Surroundings

Sammanfattning

I have looked into the possibilities for culture workers to integrate music in the schools traditional teaching. Through litterateur and interviews it appears that it is a lot of possibilities, but also obstacles. The greatest obstacle seems to be the lack of money, time and research. The possibilities come with an increased understanding between the occupational groups and a good function of coordination. The creative process and its possibilities in the school surroundings, is something that also is under discussion.

Jag har undersökt möjligheterna för kulturarbetare att integrera musiken i skolans traditionella undervisning. Genom litteratur och intervjuer visar det sig att det finns en hel del möjligheter, men också hinder. De största hindren verkar vara brist på pengar, tid och forskningsstudier i ämnet. Möjligheterna ligger i en ökad förståelse mellan de olika yrkesgrupperna och en god samordningsfunktion. Den kreativa processen och dess möjligheter i skolans värld, är något som också diskuteras.

Nyckelord: hinder, möjligheter, kulturarbetare, kreativitet, skola,

Sammanfattning

I have looked into the possibilities for culture workers to integrate music in the schools traditional teaching. Through litterateur and interviews it appears that it is a lot of possibilities, but also obstacles. The greatest obstacle seems to be the lack of money, time and research. The possibilities come with an increased understanding between the occupational groups and a good function of coordination. The creative process and its possibilities in the school surroundings, is something that also is under discussion.

Jag har undersökt möjligheterna för kulturarbetare att integrera musiken i skolans traditionella undervisning. Genom litteratur och intervjuer visar det sig att det finns en hel del möjligheter, men också hinder. De största hindren verkar vara brist på pengar, tid och forskningsstudier i ämnet. Möjligheterna ligger i en ökad förståelse mellan de olika yrkesgrupperna och en god samordningsfunktion. Den kreativa processen och dess möjligheter i skolans värld, är något som också diskuteras.

Nyckelord: hinder, möjligheter, kulturarbetare, kreativitet, skola,