To see the other types of publications on this topic, follow the link: Skolen.
Journal articles on the topic 'Skolen'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 50 journal articles for your research on the topic 'Skolen.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
Sauzet, Sofie. "Kontraformens faglighed – Pædagogers faglighed i skolen efter fusioner mellem skoler og fritidstilbud." Tidsskrift for Arbejdsliv 24, no. 2 (June 23, 2022): 33–49. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v24i2.133018.
Full textAbstract:
Folkeskolereformen (2014) og en national overgang til skole-fritidsorganiseringer har knyttet fritidstilbud og skolers arbejde tættere sammen. Og pædagogerne, der tidligere arbejdede i fritidsinstitutionerne, arbejder nu også i skolen. I artiklen undersøges det, gennem feltarbejde fra fire folkeskoler, hvordan pædagogers faglighed bliver til i skolen i ”synkretiske” praksisser, hvor elementer, der i udgangspunktet forstås som ikke-kohærente, samles og gøres sammenhængende. Analysen peger på, at pædagogers arbejde i skolens synkretiske praksisser kendetegnes ved dynamikker som imitation og parallelarbejde, der er forskellige udtryk for, hvordan pædagogers faglighed i skolen udfolder sig som ”kontraformens faglighed”. Kontraformens faglighed udfoldes i artiklen som en metafor for den faglighed, der opstår som upåagtet effekt af fusionen, når pædagogerne tager fat dér, hvor de vurderer, at skolen skaber plads, eller støtter dér, hvor skolen synes at slippe. At forstå pædagogers faglighed i skolen gennem ”kontraformens faglighed” tydeliggør både potentialer, der anes, når pædagogerne arbejder med børns trivsel, mens problemerne opstår, når arbejdets betingelser individualiseres og fragmenteres, pædagogerne må gætte sig til relevans og ender med at mime praksisser, som skolen måske selv gerne vil bryde med. Her peger analysen på, at begge synkretiske praksisser efterlader pædagogerne i individualiserede positioner og gør dem åbne for kritik.
2
Hyllested, Trine. "Den åbne skoles rammer, didaktik og pædagogik." RADAR - Historiedidaktisk tidsskrift 2, no. 1 (August 23, 2018): 38–49. http://dx.doi.org/10.7146/rhdt.v2i1.107607.
Full textAbstract:
Det indhold skolen skal have, vil konstant være en politisk kampplads, senest med den nyeste reform i 2014 og bl.a. med signalet om den åbne skole. Den åbne skoles pædagogik og praktiske rammer er fokus for denne aktuelle analyse.
3
Palm, Kirsten, and Else Ryen. "Vurdering av andrespråksinnlærere - en utfordring i skolen." Acta Didactica Norge 8, no. 1 (June 20, 2014): 7. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1099.
Full textAbstract:
Vurdering av andrespråkselevers språkkompetanse og språkutvikling er en sentral del av læreres arbeid, og forskning har vist at dette er en utfordring for skolene. Det er stor variasjon i vurderingsformer, og skolene mangler ofte vurderingskompetanse. På bakgrunn av dette utarbeidet Utdanningsdirektoratet i 2007 vurderingsverktøyet Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Materiellet er utarbeidet blant annet med referanse til Common European Framework of Reference for Languages (CEFR). I artikkelen redegjør vi for en undersøkelse der målet var å finne ut hvorvidt dette kartleggingsmateriellet er hensiktsmessig for å vurdere andrespråkselevers språkkompetanse. Hoveddataene er innhentet gjennom kasusstudier ved tre grunnskoler, der vi intervjuet skoleledelse og lærere samt observerte kartleggingssituasjoner og klasseromsundervisning. Kasusstudiene ble senere fulgt opp av to spørreundersøkelser, én til de samme skolene, og én til et større antall skoler for å få bredere innsikt i kartleggingspraksis og skolers oppfatninger av denne formen for vurdering. Undersøkelsen viser at flere av informantene mener verktøyet kan bidra til mer tilpasset og systematisk andrespråkopplæring og bedre vurdering av andrespråkselevenes språkkompetanse. Samtidig er det utfordringer knyttet til å bruke vurderingsverktøyet, dette skyldes blant annet mangelfull kompetanse i skolen når det gjelder andrespråkstilegnelse og vurdering av elevenes språkkompetanse. Det er ikke tidligere forsket på bruk av et slikt konkret kartleggingsverktøy i norsk grunnskole. Undersøkelsen kan gi et bidrag til økt kunnskap om vurdering av andrespråkskompetanse og tilpasset undervisning for andrespråksinnlærere.
4
Hansen, Tia G. B., and Camilla Frilund Torpe. "Hundeassisteret pædagogik?" Psyke & Logos 38, no. 2 (February 7, 2018): 226–53. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v38i2.104017.
Full textAbstract:
Skal man tro medierne, er hunde i skolen en fremragende ide, men hvad siger forskningen? Artiklen estimerer hundes udbredelse i danske skoler, resumerer international forskning og retningslinjer vedrørende hundeassisteret pædagogik og foreslår anbefalinger for dansk brug. Undervejs defineres og lokaliseres dyreassisteret pædagogik som nyt forsknings- og praksisområde, og der gives konkrete eksempler på anvendelsesformer. Den empiriske undersøgelse tyder på, at omkring hver tiende danske skole har klasser, der anvender hunde. Litteraturgennemgangen viser, at der er forholdsvis godt belæg for læsehunde og for enkelte konkrete interventionsprogrammer, men begrænset belæg for andre typer brug af hunde i skolen. Internationale erfaringer påpeger et behov for fokus på formålet med inddragelsen af hunden, velfærd for både dyr og mennesker, lærers og hundeførers kompetencer og standarder for god praksis. Det konkluderes, at der er en række udviklingsmuligheder for hundeassisteret pædagogik i danske skoler.
5
Friisberg Larssen, Marianne, and Anders Aschim. "Katolsk ungdom i møte med KRLE-faget." Prismet 74, no. 4 (November 29, 2023): 277–92. http://dx.doi.org/10.5617/pri.10750.
Full textAbstract:
Artikkelen undersøker katolsk ungdoms forhold til religionsundervisning i kirken og på skolen. Studien bygger på intervjuer med ungdom som går i katolsk konfirmasjonsundervisning, katekese, i fire menigheter på Vestlandet, på Østlandet og i Oslo-området. Med bakgrunn i tidligere forskning om erfaringene til elever fra religiøse minoriteter i skolens religionsundervisning utforsker vi ungdommenes opplevelse av KRLE-faget generelt, og spesielt deres oppfatning av hvordan katolisisme representeres i faget, samt hvordan de ser på forholdet mellom de to undervisningsarenaene, skolen og kirken. Ut fra dette reflekterer vi over hvordan innenfraperspektiv og levd hverdagsreligion kan ha en rolle i KRLE-undervisningen, i tråd med læreplanen for Fagfornyelsen. Nøkkelord: ikke-formell trosopplæring, Den katolske kirke, katekese, skole, KRLE, ungdom, religiøse minoriteter
6
Ozumba, Kachi. "Education for life." Grundtvig-Studier 44, no. 1 (January 1, 1993): 105–18. http://dx.doi.org/10.7146/grs.v44i1.16103.
Full textAbstract:
Uddannelse for livet: det nigerianske perspektiv.Af Kachi E. OzumbaArtiklen beskriver, hvorledes Grundtvigs skoletanker f.res ud i livet p. en moderne nigeriansk skole, The Grundtvig Institute i Onitsha, ledet og grundlagt af dr. Kachi Ozumba. Artiklen tager udgangspunkt i den grundtvigske modstilling af skolen for livet og skolen for døden. I nigeriansk sammenhæng finder man på den tid, hvor Grundtvig begyndte at tale om skolen for livet, undervisningsformer, der tager udgangspunkt i menneskelivet. Således svarer den mundtlige undervisning i folkets traditioner og praktiske liv til elevernes alderstrin, og således brydes forbindelsen mellem skolen og samfundslivet aldrig.Denne traditionelle undervisning er i overensstemmelse med Grundtvigs skoletanker, der jo netop betoner undervisningen på modersmålet, udgangspunktet i folkets traditioner og forbindelsen mellem undervisningen og livet, som det leves.For Grundtvig var latinskolen skolen for døden. For den nigerianske opdragelse er skolen for døden den vesteuropæiske opdragelse, som måske er det mest dybtgående levn fra kolonitidens undertrykkelse. Nigeria - der trods militærstyre er i besiddelse af en forholdsvis fri offentlighed - er i henseende til areal, befolkning og økonomi et meget stort land, og selv om uddannelsessektoren har udviklet sig stærkt siden Nigerias uafhængighed i 1960, dækkes kun 2-25 % af landets uddannelsesmæssige behov. Når Grundtvigs skoletanker introduceres i en nigeriansk sammenhæng, er det vigtigt, at dette sker ud fra en nigeriansk tankegang. Baggrunden for skolen i Onitsha skal søges i Nigeria-Biafra-krigen, hvor de medlemmer af Igbo-Stammen, der levede i Biafra-området, ikke blot mistede materiel ejendom men også mistede selvtilliden. For dem giver uddannelse hflb om en ændring af denne situation. Men den traditionelle college uddannelse, der sædvanligvis vælges, er ikke brugbar, eftersom der ikke er arbejde til de højtuddannede unge, og eftersom deres ambitioner efter studiet umuliggør en tilbagevenden til landsbylivet. Det er i den sammenhæng, Grundtvigs højskoletanker har kunnet udnyttes til skabelse af en alternativ uddannelsesform. Da dr. Ozumba planlagde en sådan nigeriansk skoleform, nægtede det officielle uddannelsessystem og erhvervslivet ham støtte, og i stedet fik han støtte af en græsrodsbevægelse for kvinder. I dag består halvdelen af eleverne af studenter, der har forladt de vestligt inspirerede skoler uden at tage eksamen, kvinder, hvis fremtidsmuligheder i kraft af deres kulturelle, traditionelle position ofte synes begrænsede. Disse kvinder har derfor behov for skolens støtte, og som bærere af familien og dens liv er deres samfundsmæssige betydning meget stor. Grundtvig instituttets undervisning sigter da dels mod at give de enkelte individer selvtillid, dels mod at lade dem indgå. i en samfundsmæssig sammenhæng, hvor de støtter samfundslivet, den nigerianske kultur og arbejdet for national enhed. Grundtvig instituttets arbejde for at n. disse mål hæmmes af det kolonialistiske, bogligt orienterede undervisningssystem, men samtidig er det nødvendigt for skolen ikke helt at bryde med dette system, al den stund skolen af hensyn til det konventionelle tankesæt ikke kan fremstå som alt for radikal.Skolens utraditionelle, nyskabende initiativer bliver derfor til i tilknytning til mere konventionelle uddannelsesforløb som tekstil design, restaurant-og hoteldrift og sekretæruddannelse. I tilknytning til denne erhvervsorienterede undervisning gives der undervisning i eksempelvis udviklingsproblematik, nigeriansk historie, traditionel kunst, nigeriansk sprog og kultur. Den enkelte elevs erhvervsorienterede uddannelse følges således op af en mere værdi- og holdningsorienteret undervisning. Gennem fællesarrangementet ’Grundtvig timen’ og gennem studiegrupper virkeliggøres skolen for livet yderligere. I 1993 flytter skolen ind i nye bygninger, finansieret b.de fra Nigeria og Danmark, og i årene derefter vil den nigerianske folkehøjskole blive virkelighed. En række problemer knytter sig hertil: hvilket af de 395 nigerianske sprog skal vælges til det levende ords undervisning, og hvilken identitet skal genfindes og opbygges: den før-kolonialistiske, den kolonialistiske eller en blanding? Medens disse problemer lyses, fortsattes skolens arbejde med at sprede grundtvigske idealer i Nigeria.
7
Molbæk, Mette, Janne Hedegaard Hansen, Charlotte Riis Jensen, and Maria Christina Secher Schmidt. "Samarbejde i skolen – når forandring forsvinder i en konsensuskultur." Forskning og Forandring 2, no. 2 (December 10, 2019): 44–63. http://dx.doi.org/10.23865/fof.v2.1503.
Full textAbstract:
Med inklusionsloven fra 2012 og skolereformen fra 2014 er der politisk kommet øget fokus på, at skolen skal udvikle sin praksis til at være mere inkluderende, hvilket forudsætter nytænkning og udvikling af hele skolens praksis. Kommuner og skoleledere har ansvaret for at rammesætte dette forandringsarbejde. Tendensen har været, at man har opbygget omfangsrige støttesystemer omkring lærernes praksis i klasserummet, som eksempelvis uddannelse og ansættelse af AKT-vejledere, inklusionsvejledere, læsevejledere m.fl. En praksis, der forudsætter, at lærere og de interne og eksterne ressourcepersoner samarbejder om at udvikle en mere inkluderende skole. Med udgangspunkt i analyser og resultater fra grundforskningsprojektet ”Approaching Inclusion” vil vi i denne artikel sætte fokus på, hvordan de professionelle i skolen samarbejder, og hvad der karakteriserer dette samarbejde, samt hvordan studiet af samarbejdet kan bidrage til en dybere forståelse af samarbejdets betydning for udvikling af en mere inkluderende skole. I artiklen argumenterer vi for, at en dominerende konsensuskultur kan bidrage til at neutralisere forskelle og i sig selv udgøre en modstand mod det mål om forandring, som er sat for samarbejdet. Én blandt flere konsekvenser er, at når forskelle i samarbejdet neutraliseres, blokerer det for udvikling og forandring af hele skolens praksis, hvilket betyder, at de professionelles eksisterende delpraksisser opretholdes.
8
Lomsdalen, Christian. "Islam, Kjønn, og Fritaksproblematikk i Skolen." Tidsskrift for Islamforskning 17, no. 1 (May 9, 2023): 11–34. http://dx.doi.org/10.7146/tifo.v17i1.137275.
Full textAbstract:
Spørsmålet om muslimske kvinner og jenters deltakelse i skolens svømmeundervisning og i svømming i offentlige svømmehaller er en debatt som foregår parallelt i flere land og med mange ulike perspektiver og argumenter knyttet til migrasjon, integrering og nasjonale verdier. Debatten handler om det som skjer både i og utenfor skolene. I denne artikkelen vil jeg se på det som skjer i skolene knyttet til kjønnsdelt svømmeundervisning. Jeg presenterer et utvalg caser som er egnet til å belyse de ulike perspektivene som fritaks- og tilpasningsønsker skaper i skolen. Utvalget er gjort blant de sakene om svømmeundervisning og fritak på religiøst grunnlag som har kommet inn til de norske statsforvalterembetene i tidsrommet 2005 til 2018. Disse sakene vil sees i lys av menneskerettslige og pedagogiske perspektiver. Jeg argumenterer for at et rent menneskerettslig perspektiv på disse sakene er vanskelig i en mangfoldig skolehverdag med mange motstridende interesser, rettigheter og verdier, og jeg viser til behovet for mer forskning om tematikken i de skandinaviske landene.
9
Boye Koch, Anette, Ane Bjerre Odgaard, and Helle Marie Skovbjerg. "Legeværksteder i overgangen fra børnehave til skole." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 40, no. 2 (August 26, 2022): 57–70. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v40i2.4963.
Full textAbstract:
Succeskriteriet for en vellykket skolestart er, at alle børn oplever trivsel i skolen og finder motivation for at deltage engageret i skolens aktiviteter. Med afsæt i et empirisk studie af 95 kommende skolebørns og 12 dagtilbudspædagogers deltagelse i fem legeværksteder på den lokale skole viser artiklen, hvordan børn i deres møde med skolens forventninger handler, udveksler og tager del i de rammesatte konstruktionslege – og derigennem aktivt skaber relationer og trivsel. Artiklen argumenterer gennem deltagelsesteori og klassisk antropologisk teori om social udveksling for, at børn kan mødes som aktører og skolestart anskues som en bestyrkende begivenhed. Indsigterne viser nødvendigheden af, at professionelle har blik for børns sociale udvekslings- og deltagelsesstrategier med henblik på at støtte dem i skiftet fra børnehave til skole ud fra en bred forståelse af ’passende’ deltagelse.
10
Skovbjerg, Helle Marie, Hanne Hede Jørgensen, and Anne-Lene Sand Sand. "At udforske leg i skolen i et økologisk perspektiv." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 40, no. 2 (August 26, 2022): 41–56. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v40i2.4961.
Full textAbstract:
Med afsæt i et design-based research projekt og længerevarende observationer af børns leg i skolen udvikler denne artikel begrebet om legeorden og et økologisk forståelsesperspektiv, der ser samspil, sammenhæng og helhedsorientering som centrale værdier for blikket på leg i skolen. Gennem konkrete empiriske nedslag viser artiklen, hvordan leg i skolen etableres og vedligeholdes,og hvordan skolens samspil er med leg. Med afsæt i eksisterende forskning forholder artiklen sig kritisk over for tendensen til at tildele leg en sekundær betydning i skolen eller anvende leg som et middel til læring. Artiklen sættes i forbindelse med eksisterende legeteori, men adskiller sig samtidig ved at videreudvikle begrebet om legeorden gennem empirisk arbejde, der gør det muligt at se helhedsorienteret på, hvordan leg i skolen kan sammentænkes. I takt med at pædagoger arbejder i skolen og i undervisning, og SFO varetager indskolingsopgaver, understreger artiklens forfattere, at leg skal tildeles en anerkendelsesværdig plads i praksis og teori.
11
Hviid, Kirsten S., Claus Bonde Andersen, Tryggvi Kaldan, and Peter Berliner. "FAMILIEKLASSER I HELSINGØR." Psyke & Logos 27, no. 2 (December 31, 2006): 18. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v27i2.8318.
Full textAbstract:
Familieklassen i Helsingør er et projekt, der skaber bæredygtig forandring for elever, der ikke udnytter deres potentiale i skoleregi. Dette sker gennem opbygning af et fælles læringsrum, hvor forældrene er vigtige ressourcepersoner i skolens undervisning. Dette gør, at der kun er brug for to personaler i familieklassen. Endvidere er visitationen enkel, da der er tale om tilrettelæggelse af undervisning. Der stilles ikke krav om særlige faciliteter, blot et klasselokale. Udgangspunktet – og målet – tages i en konkret praksis, nemlig skolen, som man vil styrke og have til at fungere på en inkluderende måde, dvs. at den er et tilbud til alle – og at alle kan bidrage til, at den fungerer. Familieklassen søger at fremme forældreindflydelse gennem en åben dialog. Det er forældrenes kærlighed til børnene, der er den værdi, familieklassen bruger som kraft til at skabe forandring i barnets måde at gå i skole på. Familieklassen skaber meningsfuldhed for deltagerne mht. skolen; den giver alle mulighed for at være fælles med andre om problemerne; den skaber forandring gennem deltagelse, hvor alle ses som havende ressourcer; og der er klare mål for, hvad deltagerne vil opnå. Gennem det at skabe løsninger, der fremmer oplevelsen af at have muligheder og at have menneskelig værdighed hos alle deltagere, kan familieklassen ses som en praktisering af social ansvarlighed i et konkret felt, nemlig skolen.
12
Kjørven, Ole Kolbjørn, Marianne Hustvedt, and Thor-André Skrefsrud. "Skolelederes erfaringer og møte med religiøst mangfold." Prismet 74, no. 4 (November 29, 2023): 255–75. http://dx.doi.org/10.5617/pri.10749.
Full textAbstract:
Artikkelen undersøker hvordan en gruppe skoleledere i den norske grunnskolen ser på religionsmangfoldet i skole og samfunn. Studien viser at skolelederne har en sterk bevissthet om å synliggjøre elevenes mangfoldserfaringer som en ressurs for skolefellesskapet. Samtidig synes det å være et sprik i synet på om og eventuelt hvordan religiøst mangfold kan innlemmes i en inkluderende skole. Skolelederne har begrenset kjennskap til trosopplæringsprogrammer som elevene deltar i og er usikre på relevansen trosopplæringsarenaen kan ha for skolen. Slik identifiserer artikkelen et paradoks. På den ene siden er skolelederne opptatt av en ressursorientert mangfoldspedagogikk der elevens livsverden speiles i skolens innhold. På den andre siden signaliseres det usikkerhet om og hvordan religion kan anerkjennes som en erfart dimensjon ved mangfoldet. Nøkkelord: skoleledere, religion, mangfold, inkludering, religionsundervisning, trosopplæring
13
Møller, Thilde Emilie, Vibeke Schrøder, and Mads Middelboe Rehder. "Lærerfaglig teknologiforståelse." Studier i læreruddannelse og -profession 4, no. 1 (December 20, 2019): 125–43. http://dx.doi.org/10.7146/lup.v4i1.117983.
Full textAbstract:
Denne artikel undersøger digitale teknologiers rekonfi guration i skiftende uddannelseskontekster.Fra et efteruddannelsesforløb om teknologiforståelse, det 21.århundredes kompetencer og nye lærerroller følger vi to læreres implementering afet undervisningsforløb på deres skole, der er inspireret af erfaringer med Padlet-teknologien,som de har gjort sig i forbindelse med efteruddannelsesforløbet. Selvomundervisningsforløbet i skolen omhandler kreativitet og kollaboration, brugerbørnene Padlet-teknologien på uventede og ifølge lærerne upassende måder, somrækker ud over skolens legitime videnspraksis. Vi peger i artiklen på behovet foren lærerfaglig teknologiforståelse i læreres efteruddannelsesforløb, der indbefatt erdigitale teknologiers rekonfi guration i situerede praksisser, og som favner teknologisom en kulturkraft.
14
Ulvund, Marit. "Kunstnere og kunstprogram i skolen." Nordic Journal of Art & Research 13, no. 1 (May 6, 2024): 1–30. http://dx.doi.org/10.7577/ar.5256.
Full textAbstract:
Stortingsmelding 18 (Meld. St. 18 2020-2021) så vel som offentlige rapporter og evalueringer etterlyser elevenes medvirkning og langsiktige kunst/skolesamarbeid i Den kulturelle skolesekken. Denne artikkelen undersøker muligheter og utfordringer i fem langsiktige og elevaktive kunstprogram i fem ulike skoler i Norge, og er gjennomført i samarbeid med ti kunstnerne. Den undersøker a) hvilke erfaringer kunstnerne gjorde seg gjennom sin langsiktige og elevaktive kunstpraksis i skolen, og b) om og hvordan modellene Kunstprogram og Kunstnerlærerens kompetanse var nyttige for kunstnerne i gjennomføring av kunstprogrammene. Forskningsmaterialet referer til kunstnernes egne refleksjons- og sluttrapporter, og kunstpraksis dokumentert gjennom forskerens logg tilknyttet observasjon, veiledning, praksisbesøk og fellessamlinger med de ti kunstnerne. Videre henvises det til kontekstuelle teoristudier relatert til kunst i utdanningen, Den kulturelle skolesekken og kunstnerlærere. Studien viser at kunstnerne opplevde at kunstprogrammene ble godt mottatt og ble verdsatt av elever og lærere. Samtidig fant vi at det finnes uutnyttet potensiale i partnerskap mellom kunstnere og lærere/skoler. Det ble avdekket et behov for en rolleavklaring og et tettere samarbeid mellom kunstnerne og lærere, og på den måten knytte kunstprogrammene nærmere skolekonteksten og skolens øvrige innhold. Samtaler og refleksjon tilknyttet modellene Kunstprogram og Kunstnerlærer ble opplevd som nyttige for utvikling og gjennomføring av de fem langsiktige kunstprogrammene. Dette i særlig grad fordi det skapte et felles vokabular og gav mulighet for å snakke om både ulike roller og utfordringer tilknyttet arbeidets form og innhold. Forsidebilde: Marit Ulvund
15
Svanes, Ingvill Krogstad, Emilia Andersson-Bakken, and Tuva Bjørkvold. "Hjemmeskole på barnetrinnet under covid-19-pandemien. Norske elevers og læreres beskrivelser av et endret praksisfellesskap." Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 16, no. 2 (November 4, 2022): 1–21. http://dx.doi.org/10.23865/up.v16.3260.
Full textAbstract:
Hjemmeskole har blitt et velkjent begrep etter at skoler i hele landet ble tvunget å stenge på grunn av covid-19-pandemien som startet våren 2020. Formålet med denne studien er å belyse og utforske hvordan hjemmeskolen på barnetrinnet kan forstås med utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på læring. Videre vil vi drøfte hvordan erfaringer fra en nær heldigitalisert skole kan tas med videre i skoleutviklingen. Studien er en kasusstudie der vi har samlet inn 203 tekster fra barnetrinnselever, samt intervjuet 18 barneskolelærere. Materialet er analysert med deduktivt utviklede koder basert på sosiokulturell teori. Resultatene viser store forskjeller i hvordan hjemmeskolen ble opplevd og håndtert, både sett fra elevenes og lærernes ståsted. Videre synliggjør materialet hvor viktig den fysiske skolen er som sosial arena og praksisfellesskap. Samtidig endret hjemmeskolen også hvilke medierende redskaper som ble anvendt, og hvordan de ble brukt. Den gjennomgripende digitaliseringen påvirket lærernes valg av arbeidsformer, da rollen som veileder og stillasbygger i innlæring av nytt fagstoff ikke kunne realiseres som i den fysiske skolen. I materialet trekker både elever og lærere fram digitale verktøy som det framtredende medierende redskapet, mens språk og samtale kommer i bakgrunnen, noe som kommer i konflikt med sosiokulturell teori.
16
Lunde Frederiksen, Lisbeth, and Elisabeth Halse. "Mentorsamtaler og professionel udvikling for nye lærere." Studier i læreruddannelse og -profession 6, no. 1 (June 29, 2021): 135–51. http://dx.doi.org/10.7146/lup.v6i1.127797.
Full textAbstract:
Artiklen præsenterer en empirisk undersøgelse af mentoring af nye lærere. I artiklen spørges til, hvad der henholdsvis befordrer og hæmmer at praktisere mentoring for nye lærere med fokus på professionel udvikling. Mentoring på fi re skoler i samme kommune blev fulgt et år. Skolerne var udpeget af kommunen ud fra parametre om forskellighed i forhold til størrelse og erfaringer med mentoring på skolen og ud fra villighed i at deltage i projektet. Undersøgelsen viser, at ledelsens opmærksomhed på professionel udvikling, muligheden for observation, gruppementoring, hvordan man forstår mentors rolle, og udvælgelse af mentor herunder mentorkompetencer ser ud til at have betydning. Dett e udfoldes i artiklen.
17
Kulbotten, Anne Berit Mysen. "Skolen som ble mer enn en skole - Kongsskogen." Tidsskrift for psykisk helsearbeid 11, no. 02 (June 5, 2014): 158–64. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3010-2014-02-08.
Full text
18
Oliv Myhr, Rannveig. "Om å tre inn som en feil i samtalen." Prismet 71, no. 2 (June 2, 2020): 125–39. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8002.
Full textAbstract:
I denne artikkelen drøfter jeg hvordan det kan være utfordrende for elever å skulle gi et språklig uttrykk for en religiøs tro i de sivile offentlige samtaler i skolen og hvordan det i sammenheng med det kan tolkes som en demokratisk handling å trekke seg ut av samtaler i skolen. Jeg benytter meg i artikkelen av eksempel på troserfaringer hentet fra skjønnlitteratur og essays for å billedliggjøre noen av de utfordringer elever med en religiøs tro kan stå overfor i skolens offentlige samtaler hvis religiøse troserfaringer skal språkliggjøres.
Nøkkelord: Utdanning, demokrati, offentlige samtaler, motstand, religiøs tro
19
Frost, Jørgen. "Sprog- og læsestimulering i hjem, dagtilbud og skole." Psyke & Logos 39, no. 2 (February 11, 2019): 27–44. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v39i2.112413.
Full textAbstract:
I denne tekst begynder vi med at drøfte, hvordan man kan skabe bedst mulig kulturel sammenhæng mellem hjem, dagtilbud og skole. Målet er at sikre et minimum af kongruens mellem hjem og institution, så børn ikke oplever så store forskelle, at det påvirker deres trivsel og tryghed. Dernæst præsenteresforskning, som har vist veje for, hvordan sprogstimuleringen i hjem, dagtilbud og skole kan samordnes til bedst gavn for børnenesudvikling. Samordningen gælder for både tale- og skriftsproget. Der advares mod den tiltagende testtradition i skolen, som betyder, at der f.eks. kan opstå en staerk kulturel ændring ved overgangen til skolen. Videre giver artiklen anvisninger til, hvordan en individualiseret laeseundervisning kan finde sted helt fra 0. klasse og til mellemtrinnet. Anvisningerne fokuserer på både det at lære at læse, at automatisere læsningen og desuden aktivt arbejde med læseforståelse.
20
Unstad, Lars. "Hvordan skal vi forstå, og hva gjør vi med kjerneelementene i KRLE og Religion og etikk?" Prismet 73, no. 4 (January 18, 2023): 241–55. http://dx.doi.org/10.5617/pri.10088.
Full textAbstract:
Denne artikkelen tar for seg kjerneelementene i læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Gjennom en analyse av dokumentene som utgjorde forarbeidet til læreplanen, viser jeg hvordan fagspesifikk literacy utgjør et teoretisk bakteppe som kan kaste lys over hvordan vi kan forstå og anvende kjerneelementene i skole og lærerutdanning. Sammenhengen mellom vitenskapsfag og skolefag står sentralt. En slik sammenheng innebærer også en drøfting av hvordan universitetsfagenes spesifikke arbeidsmåter kan trekkes inn i det faglige arbeidet i skolen gjennom didaktisering, det vil si en bearbeiding og tilrettelegging av arbeidsmåtene for elever i skolen. For fagene KRLE og Religion og etikk gir jeg deretter en kort refleksjon over hvert enkelt kjerneelement i lys av fagspesifikk literacyteori, med en påfølgende drøfting av implikasjoner og utfordringer for skole og lærerutdanning.
Nøkkelord: Kjerneelementer, bærende ideer, KRLE og Religion og etikk, fagspesifikk literacy, didaktisering
21
Thrana, Hilde Marie, and Bente Kojan. "Barn i kontakt med barnevernet: Betydningen av å anerkjenne skolen som en del av barnets omsorgsmiljø." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 38, no. 2 (June 30, 2020): 29–42. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v38i2.3704.
Full textAbstract:
I denne artikkelen settes det søkelys på skolesituasjonen til barn som er i kontakt med barnevernet. Det tas her utgangspunkt i velkjent kunnskap om at denne gruppen barn har størreutfordringer i skolen enn andre barn. Artikkelen bygger på empiri fra prosjektet Aktiv støtte til barnevernsbarn i skolen – innovasjon i skolen i samarbeid med skole og barnevern. Her har kvalitative intervjuer av ti barn og ni foreldre vært viktige bidrag for å gi et bredere kunnskapsgrunnlag om barnas erfaringer fra både skolehverdagen og hjemmelivet. Betydningen av at barna opplever seg inkludert og sosialt verdsatt i skolehverdagen, som innvirker på deres hverdagsliv i sin helhet, er sentralt i foreldrenes og barnas fortellinger. I artikkelen drøfter vi behovet for en utvidet forståelse av hva som ligger i begrepet barnets omsorgsmiljø når barnevernet skal gjøre undersøkelser av barnets situasjon. Vi anvender et hverdagslivsperspektiv som belyser barnets situasjon ut fra barnets og forelderens ståsted. Dette kan bidra til å se helheten i barnets omsorgsmiljø, som inkluderer både hjem og skolemiljø. I diskusjonen peker vi på hvilke implikasjoner det vil ha for barnevernet og samarbeidende instanser å inkludere skolen som en del av barnets omsorgsmiljø når det skal iverksettes undersøkelser og tiltak overfor barn og familier.
22
Isaksen, Veronica, Ole Petter Vestheim, and Eldar Taraldsen. "Kunnskap om og erfaring med livsmestring i skolen – muligheter og begrensninger." Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 17, no. 2 (August 14, 2023): 1–14. http://dx.doi.org/10.23865/up.v17.5185.
Full textAbstract:
Før implementeringen av LK20 har det ligget i skolens mandat, gjennom formålsparagrafen i opplæringsloven, å utvikle elevenes evner til å mestre egne liv. Til tross for intensjonene i mandatet rapporterer mange elever at de opplever skolen som stressende og kjedelig, og at de gruer seg til å oppsøke den. I artikkelen utforsker og drøfter vi hvordan det kan ha seg at mange elever opplever skolen på denne måten med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke spenninger ligger i landskapet mellom intensjon og mulig praksis innenfor det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolen? Artikkelen er metodologisk basert på ontologisk hermeneutikk. Vi diskuterer livsmestring i lys av pedagogiske teorier innenfor pragmatisme og eksistensfilosofi. I artikkelen hevder vi at skolens mål- og resultatorientering kan være et hinder for livsmestring. Som en konklusjon foreslår vi at skolen bør være en arena der alle elever får mulighet til å mestre, og at mestring kan realiseres gjennom at elevene får kunnskap om og erfaring med livsmestring i skolen. ENGLISH ABSTRACT Knowledge and experiences related to life skills in school – possibilities and limitations Prior to the implementation of LK20, it has been in the school’s mandate, through the statutory objectives of the Norwegian Education Act, to develop students life skills. Despite the intentions of the mandate, many students report that school is an arena that they experience as stressful, boring or as an arena they dread seeking out. In this article, we explore and discuss how it can be that many students experience school in this way, starting from the following research question: In what ways can the school and the teacher meet the curriculum’s requirements to promote life skills? The article is methodologically based on ontological hermeneutics. We discuss life skills in the light of educational theories within pragmatism and philosophy of existence. In the article, we suggest that the school’s goal management and results orientation can be an obstacle for schools to promote life skills. In conclusion, we suggest that the school should be an arena where all students are given the opportunity to acquire necessary life skills, and that such skills acquisition may be realized by providing students with knowledge and experience of life skills in a school setting.
23
Stanek, Anja Hvidtfelt. "Forskydning af problematikker." Psyke & Logos 41, no. 1 (August 6, 2020): 39–56. http://dx.doi.org/10.7146/pl.v41i1.121504.
Full textAbstract:
I denne artikel vises det analytisk, hvordan forskellige parter på forskellige niveauer og måder bidrager til den samfundsmæssige udvikling, hvori børn præsenteres for skolen og skolens disciplinering og faglighed tidligere og tidligere. Den samfundsmæssige udvikling analyseres som forbundet til både professionskampe og intentioner om at hjælpe både børn og deres professionelle voksne på vej i øgede krav om at levere dygtigere samfundsborgere hurtigere. En ambition om at hjælpe børn hurtigere og bedre på vej fremanalyseres som en slags nedadgående spiral hele vejen nedad i (uddannelses)systemet. Artiklen har særligt fokus på den historiske udvikling af forskoleordninger som overgangsstøtte til børns start i skole. Artiklen præsenterer et historisk blik på begrundelserne for etablering og udviklingen af børnehaveklassen og analyserer herfra begrundelser for, at der i dag i stigende grad indføres forskellige forskoleordninger til børnehaveklassen og skoleforberedelse i børnehaverne.
24
Gilliam, Laura, and Lene Kühle. "Muslimske børn i den ’sekulære’ danske folkeskole." Tidsskrift for Islamforskning 8, no. 2 (February 5, 2017): 1. http://dx.doi.org/10.7146/tifo.v8i2.25333.
Full textAbstract:
I stedet for et abstract er her begyndelsen på indledningen:Ca. 7 % af eleverne i den danske folkeskole har muslimsk baggrund. Selvom et voksende antal af deres forældre vælger at sætte deres børn i muslimsk friskole,1 går langt det overvejende flertal – antallet var omkring 90 % i 2009 ‒ af børn med muslimsk baggrund i den danske folkeskole (Sedgwick i dette nummer). Således tilbringer størstedelen af børn med muslimsk baggrund en stor del af deres hverdag og barndom i den danske folkeskole, samtidig med at mange danske folkeskoler har børn med muslimsk baggrund blandt deres elever. Denne kendsgerning skaber debat i de danske medier, som igen og igen rejser spørgsmålet om, hvorvidt skolen ændrer forskellige praksisser på foranledning af muslimske børn og forældre, og om dette udfordrer skolens kulturelle identitet og værdigrundlag på afgørende vis (Kühle 2014). Debatten føres også på mange lærerværelser og skoleledelseskontorer, hvor spørgsmålet er, hvordan skolen som ’sekulær’ institution kan tage hensyn til muslimske praksisser og forståelser, og hvorvidt skolen skal give køb på sit særlige forhold til kristendommen for at skabe bedre plads til de muslimske børn (...)
25
Surkalovic, Dragana. "Forbereder grunnskolelærerutdanningen engelsklærere for undervisning i engelsk som tredjespråk i Norge?" Acta Didactica Norge 8, no. 2 (September 23, 2014): 6. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1129.
Full textAbstract:
Temaet for denne artikkelen er flerspråklighet i skolen, med fokus på engelskundervisning i Norge. Artikkelen undersøker i hvilken grad grunnskolelærerutdanningen forbereder fremtidens engelsklærere for arbeid med elever som ikke har norsk som morsmål. Utgangspunktet for problemstillingen er kompetansemålene for Språklæring i Læreplan i engelsk som sier at eleven skal kunne sammenligne engelsk og eget morsmål. Over 11 % av alle barn i skolen har innvandrerbakgrunn (St. Meld. nr. 6), som betyr at de kan ha et hvilket som helst språk som morsmål. Det finnes skoler i Norge hvor majoriteten av barna ikke har norsk som morsmål. Imidlertid er ikke dette flerspråklige perspektivet ivaretatt i engelskfaget i Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen. Et sentralt spørsmål er om lærerstudenter gjennom engelskfaget får den kompetansen de trenger til å hjelpe elever til å nå disse kompetansemålene i læreplanen. Artikkelen presenterer både en analyse av dokumenter knyttet til engelskfaget i grunnskolelærerutdanningen (Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen.), og funnene fra en spørreundersøkelse utført blant engelskstudenter ved grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus høsten 2013. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at studentene verken har tilfredsstillende kunnskap om språksituasjonen i Norge eller om språk generelt. Dokumentanalysen avdekker også at lærerutdanningen må fokusere mer på generell språkkompetanse slik at fremtidens lærere får nødvendige kunnskaper til å takle utfordringene i undervisning og veiledning av flerspråklige elever. Konklusjonen er at Nasjonale retningslinjer for engelskfaget bør revideres slik at de samsvarer med behovene i et flerspråklig samfunn og i en flerspråklig skole.
26
Blikstad-Balas, Marte. "Skolens nye literacy." Learning Tech, no. 1 (August 15, 2016): 77–98. http://dx.doi.org/10.7146/lt.v1i1.107724.
Full textAbstract:
I denne artikkelen belyser jeg de didaktiske konsekvensene av at vi i Norge har nærmest 100% (1:1) dekning når det gjelder tilgang til digitale teknologier, både i hjemmet og på skolen. Dette er en situasjon som også er stadig mer aktuell i de andre nordiske landene. Ved å gi elevene tilgang til Internett, svekkes grensene mellom det som er skolens tekster og andres tekster – grensene mellom hva som er innenfor og utenfor skolens literacy.
27
Øverlien, Mina, and Ole Kolbjørn Kjørven. "Juleavslutninger i skolen." Prismet 70, no. 4 (December 12, 2019): 343–60. http://dx.doi.org/10.5617/pri.7515.
Full textAbstract:
I denne artikkelen rapporteres det fra en kvalitativ studie om juleavslutninger ved en norsk barneskole. Basert på observasjoner og lærerintervjuer undersøker den hvordan juleavslutninger foregår og hvilke refleksjoner de ansvarlige lærerne har om deres betydning og rolle som fellesarrangement. Observasjonene viser at arrangementet involverer alle elevene, og lærerintervjuene gjenspeiler en utelukkende positiv lærergruppe. Men til tross for full elevdeltakelse og lærernes opplevelse av juleavslutningen som viktig felleskapsarena, viser dataene at det er verdt å rette også et kritisk blikk på arrangementet. I et inkluderingsperspektiv vil vi fremheve to funn: 1. Assimilerende praksis. 2. Humorpreget formidling av religiøst innhold. Artikkelen diskuterer til slutt hvilken betydning disse funnene har for oppfatningen av skolens juleavslutning som inkluderende fellesarrangement.
Temaord: Juleavslutning, fellesarrangement, inkludering, religion i skolen.
28
Poulsen, Jens Aage. "Digital formidling af nærområdet." RADAR - Historiedidaktisk tidsskrift 5, no. 2 (December 4, 2018): 127–35. http://dx.doi.org/10.7146/rhdt.v5i2.111352.
Full textAbstract:
I 2017 iværksatte HistorieLab det skolebaserede udviklingsprojekt ”Nærområdet i historieundervisningen”. I alt har ca. 25 skoler deltaget. En af dem var Sønderskov-skolen i Sønderborg. Her arbejdede eleverne i tre 6. klasser med at skabe digitale historiske fortællinger, som de formidlede via 360-graders billeder. Læs her om projektet og hvordan det gik.
29
Olesen, Marie Bonde, and Ida Skytte Jakobsen. "Først skal man få øje på hinanden - nye læringsrum gennem samarbejde." RADAR - Historiedidaktisk tidsskrift 3, no. 1 (December 31, 2016): 79–84. http://dx.doi.org/10.7146/rhdt.v3i1.26442.
Full textAbstract:
De ligger derude, den lille skole og det lokale museum, men for at kunne lave noget sammen, må de først få øje på hinanden. Denne artikel fortæller om et pilotprojekt, som i udgangspunktet gerne ville undersøge museets muligheder for at fremme inklusion, men som endte med at skolen og museet fik øje på hinanden.
30
Tjelle Jarmer, Sebastian. "«Heksebrenningen var dum. Men – hvorfor skjedde det?»." Prismet 75, no. 1 (April 8, 2024): 23–48. http://dx.doi.org/10.5617/pri.11373.
Full textAbstract:
I nyere tid har religionskritikk blitt en sentral del av læreplanen for religions- og livssynsfaget i videregående skole, og nevnes eksplisitt som et kompetansemål for Religion og etikk i LK20. Det finnes likevel lite forskning på hvordan undervisning om religionskritikk operasjonaliseres i klasserommet. Artikkelen diskuterer undervisning om religionskritikk i religions- og livssynsfaget basert på 13 intervjuer med lærere, 4 fokusgrupper med elever (n=16) og 4 observasjoner av planlagt undervisning om religionskritikk på norske videregående skoler. Bidraget vektlegger, i dialog med teori fra postkritisk pedagogikk, religionskritikkens mangfoldighet slik den artikuleres av aktørene i skolen. Artikkelen har tre interrelaterte teoretiske argumenter: 1) negativ religionskritikk har fortsatt en plass i religions- og livssynsfaget, men i betingede former, 2) negativ religionskritikk må integreres som en del av en helhetlig undervisning, som også vektlegger oppbyggende perspektiver, og 3) religionskritikk er ikke nødvendigvis kun en negativ aktivitet, men operasjonaliseres også som en praksis rettet mot utvikling av analytiske ferdigheter og økt forståelse.
Nøkkelord: Religionskritikk, postkritikk, religionsdidaktikk, kritisk tenkning
31
Hirsch, Asbjørn, Thor-André Skrefsrud, and Inge Andersland. "Bokmeldinger." Prismet 72, no. 3 (October 1, 2021): 266–74. http://dx.doi.org/10.5617/pri.9098.
Full textAbstract:
Anerkjennelse i skolen (2020) av Arne Nikolaisen JordetOslo: Cappelen Damm Anmeldt av Asbjørn Hirsch Urfolk og nasjonale minoriteter i skole og lærerutdanning (2020)av Bengt-Ove Andreassen & Torjer A. Olsen (Red.) Bergen: FagbokforlagetAnmeldt Thor-André Skrefsrud Metacognition, worldviews and Religious Education. A Practical Guide for Teachers. (Routledge 2020)By Shirley Larkin, Rob Freathy, Jonathan Doney og Giles Freathy Anmeldt av Inge Andersland
32
Bjønness, Birgitte, and Astrid Tonette Sinnes. "Hva hemmer og fremmer arbeidet med Utdanning for Bærekraftig Utvikling i videregående skole?" Acta Didactica Norge 13, no. 2 (August 23, 2019): 4. http://dx.doi.org/10.5617/adno.6474.
Full textAbstract:
Læreplanene for grunnopplæringen i Norge er for tiden under revisjon og fornyelse. Fagfornyelsen innebærer blant annet at bærekraftig utvikling blir et tverrfaglig og gjennomgående tema i skolen. Satsingen på Utdanning for Bærekraftig Utvikling (UBU) i skolen er per i dag hovedsakelig preget av enkeltstående prosjekter drevet fram av enkeltlærere. Vi har i denne studien intervjuet skoleledelse, lærere, elevråd, driftsleder og skoleeier ved fire videregående skoler for å få fram praksisfeltets stemmer knyttet til hva som hemmer og hva som fremmer arbeidet med UBU i norsk videregående skole. Funn fra studien viser at alle informantene er positive til en satsing på bærekraftig utvikling. Vi finner videre at det utkrystalliserer seg ni sentrale faktorer som påvirker i retning av å hemme eller fremme en helhetlig satsing på UBU. Informantene peker på hverandre når det gjelder å ta initiativ til å utvikle UBU lokalt; dette kan medføre en pulverisering av ansvar så lenge alle «sitter på gjerdet» og venter på at andre skal ta initiativ. En forpliktende satsing på UBU stiller krav til alle aktører og nivåer i skolen. Vi stiller spørsmål om satsingen på bærekraftig utvikling i fagfornyelsen er tilstrekkelig for å utvikle den tverrfaglige forståelsen og handlingskompetansen som er nødvendig for å forberede elevene på å leve bærekraftige liv i framtiden. En forpliktende satsing på UBU krever også at skolen og lærerne får tid og rom til å utvikle organisasjonen og læringsmåter lokalt.Nøkkelord: utdanning for bærekraftig utvikling, fagfornyelsen, videregående skole, hel-skoletilnærming, fokusgruppeintervjuer, aktører i skolenExploring drivers and challenges for the implementation of Education for Sustainable Development in upper secondary schoolAbstractThe national curricula in Norway are currently under review and revision. As part of the revision, sustainable development becomes an interdisciplinary and comprehensive subject in school. There are presently few or no examples of schools that work comprehensively with Education for Sustainable Development (ESD) in Norway. In this study, we have interviewed school management, teachers, student council, operation manager and school owner at four upper secondary schools in order to map what supports and what constrains a holistic effort to ESD in Norwegian upper secondary school. Findings from the study show that all the interviewees are positive to a commitment to sustainable development as part of the new curriculum. Further, we identify nine key factors influencing action as well as resulting from it, in the direction of support or constraint of a holistic effort to ESD. The interviewees point to each other when it comes to taking the initiative to develop ESD locally; this can result in a pulverization of responsibility as long as everyone "sits on the fence" waiting for others to take the initiative. A binding commitment to ESD places demands on all actors and levels at the school. We ask whether the inclusion of sustainable development in the new curriculum is sufficient for developing an interdisciplinary understanding and the action competence that is necessary to prepare the students for living sustainable lives in the future. A commitment to ESD also requires the school and the teachers to have the time and space to develop the organization and learning methods locally.Keywords: Education for Sustainable Development, curriculum reform, upper secondary school, whole-school approach, focus-group interviews, stakeholders in school
33
Holien, Anny. "Bibelkurs for 5. trinn." Prismet 71, no. 2 (June 2, 2020): 195–203. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8012.
Full textAbstract:
Hvordan kan vi begrunne skole–kirkesamarbeid ut ifra den nye læreplanen for grunn-skolen? Kan vi fortsette med bibelkurs på 5. trinn? Hva slags opplegg kan vi tilby? Hva er en velegnet alder for bibelkurs?I mine 30 år som kateket i ulike menigheter har skole–kirkesamarbeid vært en meningsfull og inspirerende del av arbeidet. Jeg har særlig gledet meg over møtet med elevene på mellomtrinnet, og på 5. trinn spesielt, der jeg har hatt bibelkurs. I denne artikkelen vil jeg presentere mitt undervisningsopplegg for et slikt kurs.
34
Buch, Bettina, Mari-Ann Skovlund Jensen, Dorrit Hansen, and Birgit Brænder. "Åben skole i Region Sjælland." Studier i læreruddannelse og -profession 6, no. 1 (June 29, 2021): 191–213. http://dx.doi.org/10.7146/lup.v6i1.127800.
Full textAbstract:
I artiklen gennemgås en undersøgelse af brugen af åben skole i Region Sjællands kommuner. Data udgøres af hjemmesider fra 16 kommuner samt interviews med en kontaktperson fra 14 kommuner. Data er analyseret ud fra ministeriets bekendtgørelses fire kategorier af åben skole-samarbejde: kultur, natur, foreninger, erhvervsliv samt forhold som kommunale strategier og indsatser og graden af forpligtelse for lærerne. Studiet viser, at kommunerne i regionen er godt i gang med at implementere åben skole, men at der er store forskelle kommunerne imellem. Studiet viser, at især samarbejdet med kulturinstitutioner er stærkt, men også foreninger og erhvervsliv er godt repræsenteret. Til slut diskuteres forholdet mellem åben skole og skole uden for skolen, gensidigheden i samarbejdet og områder, der stadig kræverbelysning gennem forskning.
35
Larsen, Doris Overgaard, and Gro Hellesdatter Jacobsen. "Efter nogle fjumreår begynder vi at tune os ind... Den åbne skole mellem dannelse, uddannelse og inklusion." Tidsskrift for Professionsstudier 13, no. 25 (September 8, 2017): 74–83. http://dx.doi.org/10.7146/tfp.v13i25.96974.
Full textAbstract:
Den åbne skole er del af skolereformen fra 2014 og indebærer, at skolerne skal åbne sig mod lokalsamfundet og samarbejde mere med det lokale forenings- og erhvervsliv. På baggrund af læsning af en række rapporter om den åbne skole diskuteres, hvorvidt den åbne skole kan forbindes meden dannelsestænkning fremfor en uddannelsestænkning. Endvidere argumenteres for, at arbejdet med den åbne skole med fordel kan ses i et bredt inklusionsperspektiv. Herunder bør man medtænke børn, der erfaringsmæssigt ofte oplever barrierer for deltagelse i skolen, herunder de børn der i forbindelse med reformen omtales som ”børn med ikke-boglig baggrund” og ”børn med særlige behov”.The open school is part of the Danish school reform from 2014 and implies that schools should be more open towards the local community and cooperate more with local associations and businesses. Drawing on a reading of reports on the open school it is discussed whether the open school may be related to a concept of Bildung rather than a concept of education. Furthermore, it is argued that working with the open school should be related to a broad concept of inclusion. In this process, one should consider children who often experience barriers to their participation in school, in particular those children, who in relation to the school reform are categorized as “children from a non-academic background” and “children with special needs”.
36
Engh, Roar. "Kompetanse i skolen." Norsk pedagogisk tidsskrift 88, no. 06 (December 23, 2004): 453–66. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2004-06-04.
Full text
37
Duesund, Liv, Janicke Heldal Stray, and Elisabeth Bjørnestad. "Uro i skolen." Norsk pedagogisk tidsskrift 98, no. 03 (May 21, 2014): 149–51. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2014-03-01.
Full text
38
Lippe, Marie von Der, Trine Anker, and Merethe Roos. "Religion i skolen." Norsk pedagogisk tidsskrift 98, no. 05 (October 15, 2014): 299–303. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2014-05-01.
Full text
39
Opsahl, Heidi Augestad. "Autoritet i skolen." Kritisk juss 39, no. 03-04 (March 15, 2017): 197–212. http://dx.doi.org/10.18261/issn2387-4546-2013-03-04-04.
Full text
40
Rasmussen, Tarald. "Religionsfaget i skolen." Norsk Teologisk Tidsskrift 106, no. 02 (August 24, 2005): 65–66. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2979-2005-02-01.
Full text
41
Rørbech, Helle. "Literacy i skolen." Tidsskrift for Professionsstudier 16, no. 30 (March 16, 2020): 116–18. http://dx.doi.org/10.7146/tfp.v16i30.119297.
Full text
42
Bringager, Frithjof. "Skolen og estetikken." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 14, no. 1 (January 25, 2022): 77–95. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v14i1.4820.
Full text
43
Olsson, Maiken, and Kristine Rørtveit. "‘Før hatet jeg skolen... Nå synes jeg skolen er kjekt’." Tidsskrift for psykisk helsearbeid 20, no. 2 (May 25, 2023): 136–46. http://dx.doi.org/10.18261/tph.20.2.5.
Full text
44
Berge, Sigrid Slettebakk. "Tolkemedierte gruppearbeid mellom elever med talt og tegnet språk." Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 15, no. 1 (January 31, 2021): 1–17. http://dx.doi.org/10.23865/up.v15.2216.
Full textAbstract:
Tilrettelegging av tolket undervisning er et aktuelt tema både innen utdanning og forskning fordi flere elever med tegnspråk velger opplæring i den ordinære skolen. Har elevene norsk tegnspråk som ett av sine språk, sier opplæringsloven §2.6 og §3.9 at de skal ha en opplæring «i og på tegnspråk». For å ivareta opplæringstilbudet har det blitt vanlig at skolene ansetter tolker som skal formidle det som sies mellom lærer og elev, og mellom elevene. Samarbeidslæring er en sentral måte å organisere undervisningen på. I denne artikkelen belyser jeg hvordan lærere kan legge til rette for tolking av gruppearbeid mellom elever med talt og tegnet språk. Analysene viser oss betydningen av at lærerne lager tydelige rammer for samtalene som oppstår når elevene arbeider med oppgaver, at de må tenke på hvordan de organiserer det fysiske læringsmiljøet og at de må sette sammen grupper der elevene er fortrolig med hverandre og tolkens tilstedeværelse. Det empiriske materialet som ligger til grunn for studien, er fra videregående skole. Funnene i studien kan imidlertid relateres til høyere og lavere skoletrinn fordi utfordringene ikke er knyttet til elevenes alder, men til generelle mønstre i tolkede samtaler mellom flere deltakere og mellom talt og tegnet språk.
45
Nørr, Erik. "En sønderjysk skolestrejke 1951." Sønderjydske Årbøger 128, no. 1 (January 1, 2016): 121–54. http://dx.doi.org/10.7146/soenderjydskeaarboeger.v128i1.112180.
Full textAbstract:
I dagene fra den 15.-19. september 1951 holdt forældrene næsten samtlige skolebørn hjemme fra undervisningen i Terkelsbøl Skole, da de ønskede at beholde en lærerinde, som havde været vikar på skolen i halvandet år. Tønder Amts Skoledirektion og Undervisningsministeriet ville derimod ikke ansætte lærerinden på grund af hendes forhold under krigen. Konflikten belyser både de særlige forhold i det nationalt blandede skoledistrikt, forholdet mellem lokale og regionale myndigheder og vanskelighederne i tidens sønderjyske skolevæsen med at skaffe lærere.
46
Lysne, Dag Atle, and May Britt Postholm. "En studie av skolebasert kompetanseutvikling i lokale kontekster." Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 12, no. 1 (March 1, 2018): 69–86. http://dx.doi.org/10.23865/fou.v12.1767.
Full textAbstract:
Merk: Denne artikkelen ble publisert i tidsskriftet FOU i praksis. Tidsskriftet skiftet navn til Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis i september 2019.
Internasjonal litteratur gir god dokumentasjon av hvilke faktorer som fremmer skoleutvikling. Konteksten som læringsprosesser foregår i, er viktig for læringsutbytte, og norsk skole avviker på mange områder fra den skolen vi finner i mange andre land. Det er derfor god grunn til å stille spørsmål ved om internasjonal forskning alene kan brukes som grunnlag for utvikling av norsk skole. Den studien som presenteres her, omfatter tre skoler i Midt-Norge som deltok i piloteringen av kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i skoleåret 2012/2013. Funnene er hentet fra intervjuer med rektor og en gruppe av lærere på skolene. Skolene i studien var svært ulike. Likevel ser vi at det er stort samsvar mellom skolene i hvilke faktorer som er viktige for å gi utvikling. I tillegg ser vi stort samsvar med de faktorene som internasjonal litteratur legger vekt på at fremmer skoleutvikling. Det viser at det i hovedsak er de samme faktorene som fremmer skolebasert kompetanseutvikling lokalt i Norge som er beskrevet i internasjonale studier, og at lokale, regionale og nasjonale forhold spiller mindre rolle. I artikkelen diskuterer vi hvordan funnene i vår studie er koblet til funn i tidligere studier.
Sitér: Lysne, D. A. og Postholm, M. B. (2018). En studie av skolebasert kompetanseutvikling i lokale kontekster. Tidsskriftet FoU i Praksis, 12(1), 69–86.
English abstract
English title: A study on school-based competence development in a local context
International literature presents evidence of the factors that promote school de-velopment. But since context is important for learning and since the Norwegian school in many areas differs from the school we find in many other countries, there is good reason to question the relevance of international studies when planning school development projects in Norway. The present study includes three schools in Central Norway that participated in the pilot of the school-based competence development project in lower secondary school the year 2012/2013. The findings are drawn from interviews with the principal and a group of teachers in each school. The schools in the study were very different. Yet we see that there is a convergence between the schools in what factors that are important to promote development. In addition, we see a strong correlation with the factors that international literature emphasizes as important for school development. This shows that it is essentially the same factors that promote school development locally in Norway as described in international studies and that local, regional and national contexts matter less. In this article we discuss how the findings of our study are linked to findings in previous studies
47
Lomsdalen, Christian. "Fritak og religiøse spenninger i skolen." Prismet 72, no. 2 (June 18, 2021): 153–70. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8852.
Full textAbstract:
Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplæringsaktiviteter i skolen som oppleves som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som med bakgrunn i det samme oppleves som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og det foreligger veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene opp mot teorien om skolen som et uenighetsfellesskap. Jeg viser hvordan noen saksområder er problematiske for utvalgte grupper i skolen ut fra egen tro eller eget livssyn, eller som for dem oppleves som deltagelse i annen tro og livssyn.
Nøkkelord: KRLE, religionsdidaktikk, fritaksrett, opplæringsloven, praksisfeltet, grunnskolen
48
Lomsdalen, Christian. "Fritak og religiøse spenninger i skolen." Prismet 72, no. 2 (June 22, 2021): 153–70. http://dx.doi.org/10.5617/pri.8884.
Full textAbstract:
Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplæringsaktiviteter i skolen som oppleves som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som med bakgrunn i det samme oppleves som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og det foreligger veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene opp mot teorien om skolen som et uenighetsfellesskap. Jeg viser hvordan noen saksområder er problematiske for utvalgte grupper i skolen ut fra egen tro eller eget livssyn, eller som for dem oppleves som deltagelse i annen tro og livssyn.
Nøkkelord: KRLE, religionsdidaktikk, fritaksrett, opplæringsloven, praksisfeltet, grunnskolen
49
Knudsen, Lars Emmerik Damgaard. "Åben skole er en pædagogisk humlebi." Sammenlignende Fagdidaktik, no. 6 (June 23, 2021): 71–94. http://dx.doi.org/10.7146/sammenlignendefagdidaktik.vi6.127571.
Full textAbstract:
Åben skole betegner et samarbejde mellem skoler og lokale organisationers om undervisning, som blev indført med folkeskoleloven i 2014. Derved bringes nye fagligheder ind i skolens undervisning, men af undervisere som ikke nødvendigvis har en fagdidaktisk viden.
50
Schrøder, Vibeke, Thomas Thyrring Engsig, and Rene B Christiansen. "Redaktionel indledning." Studier i læreruddannelse og -profession 6, no. 1 (June 29, 2021): 005–10. http://dx.doi.org/10.7146/lup.v6i1.127781.
Full textAbstract:
Nærværende nummer af Studier i Læreruddannelse og -Profession stiller det centrale spørgsmål: Hvordan bliver man i grunden til som lærer – i læreruddannelsen og i skolen? I dett e nummer sætt er vi med andre ord fokus på de forskellige tilblivelsesprocesser, der er i spil i forhold til det at blive og være lærer. Lærerprofessionen og til dels ligeså læreruddannelsen står i et forunderligt paradoks: På den ene side er den grund, som lærerprofessionen og læreruddannelsestraditionen står på, konstitueret af en rig professionshistorie og lange traditioner, og på samme tid er lærerprofessionen såvel som læreruddannelsen politiseret i en sådan grad, at intet forekommer bestandigt, men derimod er lærerens uddannelses- og deltagelsesformer nærmest spændt ud mellem konstante iterationer af forandringer og redefi neringer. Når vi beskæftiger os med tilegnelse af kundskaber og færdigheder, deltagelse og dannelse må vi nødvendigvis stille teleologiske spørgsmål. Vi må bl.a. opholde os ved spørgsmålet om endemål eller med andre ord: Hvornår er man lærer, og hvilke tilblivelsesprocesser skal man igennem for at nå dett e endemål? Præmisserne for læreres tilblivelsesprocesser ændres kontinuerligt – både af den årsag at læreruddannelsen periodisk omkalfatres, men ligeså fordi skolens og samfundets fordringer til skolens fagprofessionelle konstant forandres. I lyset af dett e ønsker vi med dett e nummer at give bidragsyderne mulighed for at bidrage med nye teoretisk og empirisk bårne perspektiver på uddannelses- og deltagelsesformer i læreruddannelse og skole, som en væsentlig del af det at blive til som lærer.