Journal articles on the topic 'Social bakgrund'

Skolsegregations negativa effekter debatteras flitigt där både klass och etnicitet anses påverka elevers möjligheter till att lyckas och där de stora förlorarna är elever från arbetarklasshem som har utländsk bakgrund. Denna studie riktar istället blicken mot en i forskningssammanhang bortglömd grupp, nämligen högpresterande elever med utländsk bakgrund som bor i ekonomiskt bemedlade bostadsområde och går i en innerstadsskola med gott rykte. På ett formellt plan är eleverna inkluderade i det svenska skolsystemet, majoriteten har högutbildade föräldrar som kan hjälpa dem att navigera i det svenska skolsystemet, de har höga ambitioner och höga betyg. Därmed bidrar de till skolans fortsatta goda rykte. På det sociala planet upplever de däremot att de exkluderas av klasskamrater som refereras till som "svenskarna". Denna exkludering uttrycks inte verbalt, utan genom små subtila handlingar i de vardagliga interaktionerna, i form av mikroaggressioner, något som de exkluderade eleverna kopplar till sin etniska bakgrund. Men eftersom exkluderingen är outtalad och sker subtilt, och eftersom lärarna inte kopplar exkludering till en fråga om etnicitet, blir den svår att ifrågasätta. Resultatet pekar på att formell inkludering inte per automatik bidrar till social inkludering. Studien bygger på deltagande observation i en gymnasieskola och intervjuer med elever såväl som lärare och skolledare.

Åren kring 2020 dryftas bidragsberoendes flyttmönster i såväl dagspressen som i det offentliga Sverige, men utan att de är särskilt väl kända. Utifrån registerdata konstateras här att kontinuerliga (två år i följd) socialbidragstagare fortfarande är mer flyttbenägna än andra, men att skillnaderna minskar; att nettoströmmen snarast går från kommuner med befolkningsminskning till storstadskommuner, i synnerhet bland kontinuerliga socialbidragstagare med utländsk bakgrund; att de kontinuerliga socialbidragstagare som flyttar från storstad till kommuner med befolkningsminskning har en förhöjd benägenhet att flytta vidare; och att betydelsen av kontinuerligt socialbidragstagande för flyttutbytena mellan storstadskommuner och kommuner med minskande befolkning i stort sett kvarstår även när man kontrollerar för andra attribut i en regressionsmodell. Flyttströmmar antyder alltså huvudsakligen en ”social import” till storstadskommuner från kommuner med befolkningsminskning, snarare än en export i motsatt riktning.

Föräldrars socioekonomiska bakgrund har stor betydelse för hur väl barn tillägnar sig sin skolgång.Ett av skolans uppdrag är att bidra till jämlik utbildning och att utjämna social ojämlikhet.Detta förväntas bland annat ske genom ett samarbete mellan skola och hem. I ett neoinstitutionelltperspektiv kan man betrakta skolor som organisationer som påverkas av normsystem i sinomgivning. På så vis kommer de normer som finns i skolornas upptagningsområde att påverkahur de organiserar sin verksamhet. Föräldrasamverkan är en av många företeelser som kräverden typen av organisering. Den här studien visar att skolor i hög grad påverkas av sin institutionellaomgivning när det handlar om samarbete mellan skola och hem. Det är stora skillnadermellan en utvald norsk och finsk kommun, men också mellan skolor belägna i utsatta områdenoch skolor i mer priviligierade områden. En generell trend mot kundorientering förstärker skillnadernai hur samverkan hanteras, speciellt den norska kontexten.

In Swedish leisure-time-centers, there is a daily activity for about half a million children. It is characterized by a complexity including, for example, changes in steering documents, lack of an accentuated pedagogy and a changing profession. Against this background, this study focuses on leisure-time-teachers' perceptions of curriculum implementation and possible impact in the leisure-time-center education practice. The empirical data consists of individual interviews, focus groups and field studies. In the study, theories of curriculum didactics and organizational theory are combined. As an analytical concept, curriculum implementation and cross pressures are used. The result shows that the values ​​and tasks that the leisure-time-teachers emphasize in relation to the steering documents are social skills, professional ambivalence and the status of leisure-time-centers. Strategies personnel use is high leadership structure, reactive confirmation of steering documents and traditional leisure-time activities. Restrictions in the professional practice are the low status of activities in leisure-time-centers compared with traditional school activities, lack of time for implementation, "schooling" and unclearness in the steering documents' descriptions. This means that several stressful cross pressure are experienced in different ways at work, which complicates the realization of the curriculum's intentions. I svenska fritidshem pågår i en daglig verksamhet för cirka en halv miljon barn. Den präglas av en komplexitet omfattande exempelvis förändringar av styrdokument, brist på en accentuerad pedagogik och en förändrad profession. Mot denna bakgrund fokuserar denna studie på fritidspedagogers uppfattningar om läroplansimplementering och eventuell genomslagskraft i den fritidspedagogiska praktiken. Empirin består av individuella intervjuer, fokusgrupper och fältstudier. I studien flätas teorier om läroplansdidaktik och organisationsteori samman. Som analytiska begrepp används läroplansimplementering och korstryck. Resultatet visar att värden och uppgifter som pedagogerna betonar i relation till styrdokumenten är sociala färdigheter, professionell ambivalens samt fritidshemmets status. Strategier personalen använder är hög ledarskapsstruktur, reaktiv bekräftelse av läroplansskrivningar samt traditionella fritidshemsverksamheter. Begränsningar är fritidshemsverksamhetens låga status i jämförelse med traditionell skolverksamhet, brist på tid för implementering, ”skolifiering” samt oklarheter i styrdokumentens innehållsbeskrivningar. Därmed upplevs flera stressande korstryck i olika bemärkelser i arbetet, vilket försvårar realisering av läroplanens intentioner.

I artikeln diskuteras en lärarstudie om vad som utmärker samhällskunskaps-ämnet på svenskt mellanstadium. Det sker mot bakgrund av en skandinavisk ämnesdidaktisk diskussion om ämnets tydlighet med fokus riktad mot svenska förhållanden. Här har ämnet beskrivits som otydligt i läroplans- och läroboks-forskning medan det framträder som mer tydligt i lärarforskning. Denna lärarforskning har dock oftast studerat grundskolans högstadium och gymnasium. Studier på mellanstadiet saknas och min studie visar, till skillnad från dessa studier, att ämnet är otydligt när lärarna talar om det. Det är ett stadie som också skiljer sig från högstadiets och gymnasiets ämnescentrerade ämneslärarkultur genom att det är mer elevcentrerat och klasslärarbundet med högre grad av ämnesintegration. Artikeln fokuserar därför samhällskunskapsämnets relationer till övriga samhällsorienterande (SO) ämnen – geografi, historia och religionskunskap – och vad det innebär för ämnets otydlighet. Genom intervjuer med lärare om deras SO-undervisning och samhällskunskapsämnets del i den, illustrerat med hjälp av begreppen ”ämnesmarkörer”, ”ämnesväxlingar” och ”ämnesöverlappningar”, framträder ämnet som underordnat och undanskymt i relation till särskilt geografi och historia. De har en dominerande position inom gruppen och bidrar till att samhällskunskapsämnet förblir otydligt. I artikelns konklusion och diskussion argumenteras för betydelsen av en rekonstruktion av relationerna inom gruppen, inte endast för att göra samhällskunskapsämnet tydligare, utan för att också övriga ämnen skall ge ett starkare bidrag till elevers lärande om samhället och dess frågor både som enskilda ämnen och tillsammans.Nyckelord: samhällskunskap, samhällsorienterande ämnen, ämnesmarkörer, ämnesväxlingar, ämnesöverlappningarAbstractThis article reports on a practice-related study of the characteristic features of the civics subject in Swedish upper primary education. The discussion takes place against the background of a Scandinavian subject-specific pedagogical debate on the lack of clarity in the civics subject in relation to the other social studies subjects. In Sweden, curriculum and textbook research has pointed out that civics seems to have a vague and unspecified role in primary education, while it seems to have a more prominent role in practice-related research. However, the latter research has often focused on lower and upper secondary education, and so far there have been no studies of the role of civics in primary education. In contrast to the studies of civics in secondary education, my study shows that civics in primary education emerges as very obscure in teachers’ talk about it. At this stage of education, civics is not as subject-centred as it is in the subject-teaching culture of secondary education, but rather a pupil-centred subject with a high degree of integration with other subjects. The article has a focus on civics in relation to the other social studies subjects (SO), namely geography, history and religious studies, and on how the interrelations affect the perception of civics. The study is based on interviews with teachers on their SO teaching and the role of civics with the help of the concepts of ”subject marker”, ”subject-switching”, and ”subject-overlapping”. The result of the analysis is that civics emerges as a subordinated and inconspicuous subject in relation to geography and history, in particular. These two subjects have a dominant position in the subject cluster and contribute to relegating civics to a vague and unclear backseat. In conclusion, the article argues for the need of reconstructing the interrelations in the subject cluster, not only for the sake of clarifying the role and content of civics, but also to ensure that the other subjects can also contribute more to pupils’ learning about community and citizenship issues, as separate subjects and together.Keywords: civics, social studies subjects, subjects, subject marker, subject-switching, subject-overlapping

I föreliggande studie undersöks lärarstudenters utveckling av kompetenser inom lärarutbildningen. Studien har sin bakgrund inom de utbildningstrender som har som ambition att föra samman en socialpedagogisk omsorgstradition med en skolämnesinriktad utbildningstradition, där vi menar att lärarutbildningen för lärare i fritidshem utgör ett exempel. Fokusgruppintervjuer har använts för att intervjua 16 avgångsstudenter på lärarprogrammet med inriktning mot arbete i fritidshem på ett lärosäte i Sverige. Intervjuerna analyserades med hjälp av tematisk analys och visar att utbildningen erbjuder skilda lärandemiljöer för utveckling av kompetenser som svarar mot ett dubbelt kompetenskrav: Återskapare, Medskapare och Nyskapare. Analysen tydliggör både skillnader och likheter mellan de tre kompetenserna men det är samtidigt viktigt att se dem som komplementära. Återskapare kännetecknas av en anpassad och reproducerad kompetensutveckling där studenterna aktivt väljer att bli antingen lärare inom fritidshemmet eller i sitt praktisk estetiska skolämne. Medskapare kännetecknas av att studenterna anpassar sig till utbildningens genomförande och producerar en parallell kompetens och blir lärare i fritidshemmet och sitt skolämne. Nyskapare har drag av en produktiv - kreativ kompetens där studenterna använder sina praktisk estetiska ämneskunskaper inom fritidshemmets verksamhet, och sin fritidspedagogiska kompetens i undervisningen av det praktisk estetiska ämnet. Resultatet diskuteras avslutningsvis i relation till utbildningens förmåga att erbjuda en kreativ kompetens. Abstract“The dual competence requirement - A study of teacher student competences in a new teacher education” examines students dealing with a dual competence requirement in teacher education. The study has its’ background in educational trends that aim to bring together a social pedagogical tradition with an educational tradition, with a focus on teacher training in School age educare (fritidshem). Focus group interviews have been used to interview 16 students in teacher education at a university in Sweden with a focus on working in school-age educare. A thematic analysis was implemented, where development of three different competences emerged that correspond to a dual competence requirement, which is Re-creators, Co-Creators and Innovators. The analysis highlights both the differences and similarities between the three competences, while also showing how the competences complement each other. The Re-creators are characterized by adapted and reproduced skills development, in which the student actively chooses to become either a teacher in the school-age educare or his subject. The Co-creators are characterized by the students adapting to the education’s implementation and producing parallel skills and becoming teachers in the school-age educare and their subject. The Innovators feature a productive creative competence in which the students use their practical aesthetic subject knowledge in the school-age educare activities, and their school-age educare skills in the teaching of the practical aesthetic subject. Findings are discussed in relation to the offering of creative skills.

Studien analyserar sambanden mellan sysselsättning för unga vuxna med intellektuell funktionsnedsättning som gått i gymnasiesärskolan och deras sociala bakgrund, mätt som föräldrarnas utbildningsnivå och geografiska härkomst. Den här registerstudien baseras på Halmstad university register on pupils with intellectual disabilities (HURPID), Longitudinell integrationsdatabas för arbetsmarknads- och sjukförsäkringsstudier (LISA) samt LSS-registret. Studien omfattar 12 269 unga med intellektuell funktionsnedsättning som gick ut gymnasiesärskolan mellan 2001 och 2011. De samband som studeras analyseras genom multipla logistiska regressioner. Resultaten visar att föräldrars utbildningsnivå har viss betydelse för före detta gymnasiesärskoleelevers sysselsättning. Barn till högutbildade föräldrar har med större sannolikhet en sysselsättning inom daglig verksamhet och barn till lågutbildade föräldrar har med större sannolikhet ett förvärvsarbete. Sannolikheten för att ha någon av sysselsättningskategorierna daglig verksamhet eller förvärvsarbete är lägst bland barn till föräldrar som är födda i länder utanför Norden. Högutbildade föräldrar antas ha en högre grad av den ”välfärdskompetens” som krävs för att hantera dagens välfärdssystem och härigenom kunna påverka de ungas möjligheter att få insatser likt daglig verksamhet. Lågutbildade föräldrar antas ha egna erfarenheter av, och kontakter med, arbetsplatser där det finns arbetsuppgifter utan (eller med låga) formella kompetenskrav. Samhällets kunskaper och medvetenhet om den sociala bakgrundens betydelse för efter(sär)gymnasial sysselsättning bland unga med intellektuell funktionsnedsättning behöver öka. Detta i syfte att bättre möta varierande individuella förutsättningar och främja etablering i arbetslivet för fler unga vuxna med intellektuell funktionsnedsättning vid övergången från skoltid till arbetsliv.

Den demografiska utvecklingen leder till omorganiseringar inom den finländska äldreomsorgen. Privatisering, marknadisering och närståendevård ökar med konsekvenser för vårdbehövande och deras anhöriga. Temat för den här artikeln är närståendevård. Tidigare forskning har fokuserat i större utsträckning på vårdarna, trots att också vårdtagaren är en aktiv part i vården. Enligt livsloppsperspektivet ses åldrande som en livslång process. En individs livslopp påverkas av de begränsningar och möjligheter som styr hennes val och handlingar i en specifik historisk och social kontext. I den här studien har sju vårdtagare intervjuats med kvalitativa semistrukturerade intervjuer. Syftet var att studera äldre närståendevårdtagares vårdval ur ett livsloppsperspektiv. Studiens frågeställningar var: hur kan bakgrunden till närståendevårdtagarnas vårdval förstås ur ett livsloppsperspektiv? Vad har vårdtagarna för tankar om framtiden? Resultaten visade att valet av närståendevård påverkades av den personliga bakgrunden och relationen till närståendevårdaren, men även av delvis negativa attityder till formell äldreomsorg. Vårdtagarna oroade sig för framtida vårdarrangemang. ”You receive help when you need it” – older informal care recipients’ care choice from a life course perspective Demographic development leads to increasing privatization, marketization and informal care in Finnish eldercare. The theme for this study is informal care. Previous research has focused on caregivers, even though the recipient is also an active part in care. According to the life course perspective, ageing is a lifelong process that takes place in a historical and social context. Seven older informal care recipients have been interviewed using qualitative semi-structured interviews. The aim was to study older informal care recipients’ care choice from a life course perspective. The research questions were: how can the background of the recipients’ care choice be understood from a life course perspective? What are the recipients’ thoughts on the future? The results showed that the care recipients’ choice was affected by personal reasons and the relationship with the caregiver, but also by partly negative attitudes towards formal eldercare. The care recipients worried about future arrangements.

En videregående skole skilte seg ut ved at elevene på denne skolen i gjennomsnitt hadde det laveste fraværet i Nordland. På bakgrunn av dette foretok jeg en forskningsstudie for å se nærmere på hvordan kroppsøvingsfaget ble organisert ved denne skolen. To lærere og alle 15 elevene på tredje studieår ble intervjuet om hvordan kroppsøvingsfaget ved skolen ble organisert og gjennomført. Det ble også foretatt uformelle samtaler med lærerne gjennom et tredagers feltarbeid, samt gjennomført observasjon av to dobbelttimer i kroppsøving, hvor lærere og elever deltok. Resultatene tyder på at kroppsøvingen ble organisert med høy grad av selvbestemmelse og frihet til selv å velge aktiviteter. Samtidig satte lærerne krav til elevenes deltakelse, og fulgte dem opp i et miljø hvor den sosiale tilhørigheten syntes å være høy. Ifølge både lærere og elever gav denne tilnærmingen et godt grunnlag for opplevelse av trivsel og mestring, og et godt grunnlag for oppmøte i kroppsøving. Resultatene underbygges av selvbestemmelsesteori og de tre basale behovene selvbestemmelse, tilhørighet og kompetanse.Nøkkelord: kroppsøving, selvbestemmelsesteori, mestring, trivselAbstractA high school stood out by having the lowest absentee rates in physical education among all of the seventeen high schools in Nordland. On this basis, a case study was conducted to examine how physical education was organized at this school. Two teachers, and all of the 15 students in the last year of high school, were interviewed about the organization of physical education at this high school. Observations and informal conversations were also conducted among the teachers through three days of field work, which also included lessons in physical education. The results indicate that the physical education at this high school was organized with a high level of autonomy, where students chose the activities by themselves. Meanwhile, the teachers required that the students planned their activities, with high effort levels. The teachers closely followed up each student in a social environment with high relatedness among teachers and students. According to both the teachers and the students, this approach created a good foundation for wellbeing and development in physical education. The results are supported by self- determination theory, that points to three basic needs in all human; autonomy, relatedness and competence.Keywords: physical education, self-determination theory, competence, well-being

Kan det samtida samhällets sårbarhetsmekanismer i sista hand härledas till frånvaron av kollektiva strukturer? Mot bakgrund av sociala relationers dokumenterade betydelse för hälsan behandlas denna fråga med särskild inriktning på att synliggöra uttryck och effekter av de sociala bandens individualisering. Betydelser av denna trend diskuteras med utgångspunkt från de lägsta positionernas perspektiv.

Ungdomars attityder till sexualitet är ett återkommande tema inom sexualitetsforskningen. Generellt instämmer ungdomar med utländsk bakgrund i större utsträckning i så kallade »oskuldsnormer«, det vill säga normer som begränsar det föräktenskapliga sexuella handlingsutrymmet än ungdomar med svensk bakgrund. I denna artikel undersöks detta samband mer ingående samtidigt som det kontrolleras mot andra sociala bakgrundsfaktorer.

Hur förhåller sig en misshandlande man till frågan om ansvar för det våld han utövar gentemot sin hustru? Vilken betydelse har hans ansvarstagande för hans möjlighet att upprepa våldshandlingen? Dessa frågor diskuteras mot bakgrund av en intervjuundersökning med tjugo par, kända has polis och sociala myndigheter för att mannen vid upprepade tillfällen misshandlat kvinnan.

Vid risk för en påtvingad avflyttning från bostad, har socialtjänsten ur ett hyresrättsligt perspektiv, i vissa situationer, både information om och rättsliga möjligheter att förhindra avflyttningen. I andra lika socialt svåra situationer saknas emellertid sådana möjligheter. Här undersöks socialtjänstens olika hyresrättsliga roller vid påtvingad avflyttning från bostad. Studien är särskilt relevant mot bakgrund av att det har förts fram förslag på en utvidgning av socialtjänstens roll i hyreslagen.

Under senare år har begreppet evidensbaserad praktik kommit att diskuteras flitigt inom socialt arbete. I den här artikeln analyseras bakgrunden till denna diskussion och de konkreta uttryck den hittills tagit sig i Sverige.

Artikeln handlar om bakgrunden till socialvetenskapliga forskningsrådet och dess föregångare Delegationen för social forskning (DSF). Under 1960-talets diskussion om reformering av socialvården ställdes krav på medverkan av forskare. Inom socialhögskolorna fanns då få lärare med forskarutbildning. År 1970 tillkom ett anslag inom Socialdepartementet avsett att främja forskning och utvecklingsarbete inriktat mot socialtjänsten. 1990 övergick ansvaret härför till det Socialvetenskapliga forskningsrådet.

<p><strong><em>Introduksjon: </em></strong>Mens mye er skrevet om hvem som får uførepensjon, foreligger det få vitenskapelige artikler om avslag på søknad om uførepensjon.</p><p><strong><em>Mål: </em></strong>Vi har gjennomført en undersøkelse over hvem som får avslag på søknad om uførepensjon og hvorledes det går med dem i en 6-7 års oppfølging.</p><p><strong><em>Metoder: </em></strong>Data fra FD-trygd, koplet med Statistisk sentralbyrås demografiske data er brukt for å sammenlikne dem som får avslag med dem som blir innvilget uførepensjon 1993 ut fra alder, kjønn, utdanning, etnisitet og inntekt. Trygdestatus for dem med avslag er så fulgt til 2000.</p><p><strong><em>Resultater: </em></strong>Vi har funnet at kvinner oftere får avslag enn menn, at de eldste og yngste sjeldnere får avslag og at de med minst inntekt og ikke-vestlig bakgrunn oftere får avslag, mens avslagsprosenten er omtrent den samme på alle utdanningsnivåer. I en oppfølging frem til 2000 viser det seg at de fleste ender opp med trygdeytelser, og at kjønnsforskjellene ytterligere forsterkes. De få av de yngste som får avslag, er relativt hyppig fortsatt uten ytelser.</p><p><strong><em>Konklusjon: </em></strong>Selv om noen av dem som får avslag, klarer å komme tilbake til normalt lønnsarbeid, og derigjennom bidra til økt produktivitet, resulterer avslag oftere kun i en utsettelse av overgang til permanente trygdeytelser. Hva den eventuelle samfunnsøkonomiske gevinsten av en slik utsettelse er, når man også tar i betraktning økt saksbehandling fra NAV, samt utgifter til attføring og rehabilitering, er et spørsmål for videre forskning.</p><p> </p><p>Galaasen AM, Bruusgaard D, Claussen B. <strong>Denial of disability pension. </strong><em>Nor J Epidemiol </em>2009; <strong>19 </strong>(2): 203-208.</p><p> </p><p><strong>E</strong><strong>NGLISH SUMMARY</strong></p><p><strong><em>Introduction: </em></strong>While much is written about who gets disability pensions, there are few scientific articles on the denial of disability pension.</p><p><strong><em>Objective: </em></strong>We conducted a survey of who is rejected disability pension and how their life situation evolves in a 6- 7-year follow-up.</p><p><strong><em>Methods: </em></strong>Data from FD-trygd, coupled with Statistics Norway's demographic data was used to compare those who were rejected by those who were granted disability pension in 1993, based on age, gender, education, ethnicity and income. Social security status for those who were rejected was then followed until 2000.</p><p><strong><em>Results: </em></strong>We found that women more often were rejected than men, the oldest and the youngest were less frequently rejected, and that those with least income and non-western backgrounds more often were rejected. The rejection rate was about the same at all educational levels. In a follow-up until 2000, we found that most of the rejected end up with social security benefits, and that gender differences were further amplified. The few rejected in the youngest age group, were relatively frequent still without benefits seven years later.</p><p><strong><em>Conclusion: </em></strong>Though some of the rejected manage to return to normal wage labor, and thus contribute to increased production, rejections more often result merely in a delay of the transition to permanent social security benefits. What the potential socio-economic gain of this postponement is, when also considered increased processing effort for NAV, and costs of treatment and rehabilitation, remains a question for further investigation.</p>

<p><strong><em>Bakgrunn: </em></strong>Hensikten med studien var å estimere kjønnsforskjeller og sosiale gradienter i sykefravær med varighet over 16 dager blant unge norske kvinner og menn.</p><p><strong><em>Materiale og metode: </em></strong>Ved hjelp av registerkobling etablerte vi en populasjonsbasert kohort av alle 263 605 kvinner og 286 227 menn som var født i Norge 1967-76, som bodde i riket 1. januar 2000 og som hadde registrert sysselsetting under oppfølging 2000-03 (alder 23-36 år). I oppfølgingsperioden ble sykefraværet registrert i Rikstrygdeverkets (nå Arbeids- og velferdsforvaltningen, NAV) register, og sysselsettingsdata ble innhentet i FDTrygd. Antall fravær per 100 sysselsettingsår og antall fraværsdager per sysselsettingsår ble estimert, i tillegg til fireårs risiko for fravær og diagnosespesifikt fravær. Assosiasjoner med kjønn og eget og foreldres utdanningsnivå (innhentet i SSBs utdanningsregister) ble estimert i multivariate regresjonsmodeller. Analysene ble utført i subgrupper av barnløse, foreldre og vordende foreldre.</p><p><strong><em>Resultater: </em></strong>Totalt ble 390 664 fravær registrert som i varighet utgjorde mer enn 90 000 år. Det var en sterk kvinneovervekt i sykefravær, spesielt under graviditet. Graviditet kunne forklare omtrent en tredel av kjønnsforskjellen. Justert hasardratio for kvinner med menn som referanse var 2,78 (95% konfidensintervall 2,71-2,85) for barnløse, 2,01 (1,94-2,08) for småbarnsforeldre og 18,02 (17,03-19,08) for vordende foreldre. Det var en sterk og konsistent gradient med økende fravær for lavere eget utdanningsnivå, spesielt for muskel- og skjelettfravær utenom graviditet. Det var en svakere men konsistent gradient etter foreldres utdanningsnivå, også denne var sterkest for muskel- og skjelettfravær utenom graviditet. Utdanningsgradientene var nærmest fraværende for fravær under graviditet.</p><p><strong><em>Konklusjon: </em></strong>Det ble funnet en markant kjønnsforskjell i sykefravær 2000-03 i en ung voksen befolkning som bare delvis kunne forklares av fravær under graviditet, og som ikke kunne forklares av utdanningsnivå, næringsgruppe, familietype, arbeidstid eller inntekt. Sosiale ulikheter i fravær vurdert etter eget og foreldres utdanningsnivå var sterkest for muskel- og skjelettsykdom utenom graviditet.</p><p> </p><p>Kristensen P, Bjerkedal T. <strong>Gender differences and social gradients in sickness absence 2000-03 among Norwegians born 1967-76. </strong><em>Nor J Epidemiol </em>2009; <strong>19 </strong>(2): 179-191.</p><p><strong> </strong></p><p><strong>E</strong><strong>NGLISH SUMMARY</strong></p><p><strong><em>Background: </em></strong>The study aim was to estimate gender differences and social gradients in long-term (>16 days) sickness absence among young Norwegians.</p><p><strong><em>Material and methods: </em></strong>All live born in Norway, 1967-1976, were identified in the Medical Birth Registry of Norway and linked to several national registers by means of the unique national identification number. The study cohort included all 549 832 subjects who were residents in Norway as of January 1 2000 and who had registered employment during follow-up 2000-2003 (age 23-36 years). Sickness absence spells were registered in the National Insurance Administration and employment history was collected in Norway's events data base (FD-trygd) during follow-up. Number of absence spells per 100 employment years and number of absence days per employment year were computed as were the four-year risk of absence and diagnosis-specific absence. Associations with gender and parental and own education level were estimated in multivariate regression models. The analyses were performed in subgroups of childless, parents, and expecting parents.</p><p><strong><em>Results: </em></strong>A total of 390 664 absence spells with a total duration of more than 90 000 years was registered. The female absence excess was strong. The absence was particularly high during pregnancy, and pregnancies could explain approximately one third of the female excess. Adjusted hazard ratios for women (reference men) were 2,78 (95% confidence interval 2,71-2,85) for childless, 2,01 (1,94-2,08) for parents to small children and 18,02 (17,03-19,08) for expecting parents. We found a strong and consistent gradient with increasing absence in association with decreasing education level, in particular for musculoskeletal absence. A weaker but still consistent gradient was found for parental education level, strongest for musculoskeletal spells as well. Absence during pregnancy showed nearly no educational gradients.</p><p><strong><em>Conclusions: </em></strong>We found a clear gender difference in sickness absence in this young adult population. The difference was only partly explained by absence during pregnancy, and was not explained by education level, employment industry, working hours, income or family characteristics. Social inequalities in sickness absence assessed from parental and own education level was strongest for muskuloskeletal spells.</p>

<p>Background: Low back pain is one of the most frequent reasons for sick leave and disability pension. Early intervention with information, advice, reassurance, and encouragement to stay active may be a cost-effective method for returning patients quickly to normal activity.<br />Material and methods: 457 patients sick listed 8-12 weeks for low back pain with or without radiating pain and age between 18-60 years were included. The patients were randomised into an intervention group (n=237) and a control group (n=220). The intervention group was examined at a spine clinic by a treatment team consisting of a physician (specialist in physical medicine and rehabilitation) and a physiotherapist. The patients were given time to express their concerns and explain how the back problem affected their life and daily activities. They were given practical advice in how to resume normal activity, and they were encouraged to stay active despite the pain. The control group was treated within the primary health care. All subjects filled out questionnaires. Data on sick leave, disability, and other social benefits were collected register data from the National Insurance Offices. Finally, the subjective health complaints scored by all the subjects in the study group at inclusion time were compared to reference values from a Norwegian normal population, consisting of 1240 adults.<br />Results: The intervention program had significant effect in reducing sick leave. At 12 months 68.4% in the intervention group vs 56.4% in the control group had returned to work. Over the 3 years of observation, the intervention group had significantly fewer days of sickness compensation (average 125.7 d/person) than the control group (169.6 d/person). The difference was mainly caused by a more rapid return to work during the first year. The intervention had economic gains for the society. Net benefits accumulated over 3 years of treating the 237 patients in the intervention group amount to approximately NOK 6 049 649 ($ 828 719). At three months follow up the strongest modifying effect of the intervention on return to work was the perception of constant back strain when working, and beliefs about reduced ability to work. At 12 months,gastrointestinal complaints were the strongest modifier for the effect of the intervention. Compared to the normal reference population, the low back pain patients had significantly more subjective health complaints.<br />Conclusion: Early intervention with examination, information, reassurance, and encouragement to engage in physical activity as normal as possible reduced sick leave for subacute low back pain and had economic gains for the society. There was no increased risk for reoccurrence of sick leave due to low back pain over the next 2 years in patients returning early. The intervention was short and simple and seemed to have a main effect on work absenteeism via interacting with concerns of being unable to work. Patients suffering from low back pain also have other complaints, and these comorbid conditions may influence the prognosis,<br />in particular the trust and ability to return to work. The intervention may have its main effect via the perception and interpretation of the condition, and the concerns underlying the decision to return to work.</p><table border="0" width="90%"><tbody><tr><td width="73%" valign="top"><p>Bakgrunn: Ryggsmerter er en av de hyppigste årsaker til sykmelding og uføretrygd. Behandlingstiltak rettet mot å redusere utvikling av kroniske plager og langvarig sykmelding vil derfor kunne være kostnadseffektive.<br />Materiale og metode: 457 pasienter sykmeldt 8-12 uker for ryggsmerter med eller uten utstrålende smerter og alder 18-60 år ble inkludert og randomisert til en intervensjonsgruppe (n=237) og en kontrollgruppe (n=220). Pasientene i intervensjonsgruppen ble undersøkt på en ryggpoliklinikk. De fikk informasjon om årsak til plagene, råd og veiledning om mestring av plagene og hvordan de kunne gjenoppta normal aktivitet, og de ble oppmuntret til å være i mest mulig normal fysisk aktivitet selv om ryggen var vond. Kontrollgruppen fikk vanlig behandling i primærhelsetjenesten.<br />Resultater: Pasientene som ble behandlet på ryggpoliklinikken kom fortere tilbake i jobb enn de pasientene som fikk vanlig behandling i primærhelsetjenesten. Etter et år var 68% friskmeldt i ryggpoliklinikkgruppen og 56% friskmeldt i primærhelsetjenestegruppen. Den raskere tilbakekomst til jobb det første året medførte ikke økt risiko for resykmelding de påfølgende to år og ga samfunnsøkonomiske besparelser. De som hadde best nytte av behandlingen på ryggpoliklinikken, var de som trodde at deres arbeidsevne var betydelig redusert, hadde konstant belastning på ryggen mer enn halve arbeidstiden, og trodde at årsak til ryggplagene ikke hadde sammenheng med tilfeldigheter. Studien viser også at ryggpasienter har flere subjektive helseplager enn normalbefolkningen.<br />Fortolkning: Den tidlige intervensjonen på ryggpoliklinikken medførte mindre sykefravær, og resultater fra analysene kan tyde på at denne behandlingen reduserte pasientenes frykt og engstelse for smertene og endret tro og forventninger om hvilken betydning jobben hadde som årsak til plagene.<script type="text/javascript"></script></p><p align="left"> </p><p><!-- Script Size: 2.75 KB --></p></td><td width="2%"> </td></tr><tr><td> </td><td> </td></tr></tbody></table>

<p><strong><em>Bakgrunn: </em></strong>De fleste langtidssykmeldte med muskel- og skjelettsykdommer blir utredet, behandlet og fulgt opp av fastlege. Ved lengre tids sykmelding henvises mange fra sin fastlege til spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering for å optimalisere behandlingsopplegget.</p><p><strong><em>Formålet </em></strong>med denne studien var å undersøke om henvisning direkte fra NAV til spesialist uten å gå veien om fastlege, medførte redusert antall sykmeldingsdager og mindre bruk av andre trygdeytelser som rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring og uførepensjon.</p><p><strong><em>Materiale og metode: </em></strong>I samarbeid med 14 NAV-kontor i Vestfold ble 829 sykmeldte i alder 25-50 år med 8-12 ukers sykmelding for muskel- og skjelettsykdommer randomisert til en intervensjonsgruppe (n=409) og en kontrollgruppe (n=420). Eksklusjonskriterier var manglende arbeidsforhold, revmatiske sykdommer, brudd og leddsykdommer. Intervensjonsgruppen ble undersøkt og behandlet av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Spesialsykehuset for rehabilitering, avd. Stavern. Kontrollgruppen fortsatte behandling hos sin fastlege. Noen av disse pasientene ble henvist til samme poliklinikk eller til annen spesialist på initiativ fra sin fastlege. Data for sykmeldingsdager, uførepensjon, rehabiliteringspenger og attføringspenger ble samlet inn fra NAV-kontorene. De samme parametre ble brukt som endepunkter. Etter to år ble endepunktene analysert. Data ble analysert etter "intention to treat"- prinsippet.</p><p><strong><em>Resultater: </em></strong>I intervensjonsgruppen var gjennomsnittlig antall sykmeldingsdager 138 dager (SD 86,2) mot 147 dager (SD 88,0) i kontrollgruppen, en forskjell på ni sykmeldingsdager. Forskjellen er ikke statistisk signifikant (p=0,163). Det var heller ikke statistisk signifikant forskjell i forbruket av yrkesrettet attføring og rehabiliteringspenger mellom intervensjonsgruppen og behandlingsgruppen.</p><p><strong><em>Konklusjon: </em></strong>Henvisning til spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering direkte fra NAV etter 8-12 ukers sykmelding, det vil si uten behovsvurdering hos egen fastlege, førte ikke til en statistisk signifikant reduksjon i varigheten av sykmeldingsperioden i denne studien. Heller ikke andre trygdeytelser som rehabiliteringspenger og yrkesrettet attføring ble redusert etter en observasjonsperiode på to år etter at pasientene ble inkludert i undersøkelsen.</p><p> </p><p>Elvsåshagen H, Tellnes G, Abdelnoor MH. <strong>Does early intervention by a specialist in physical medicine and</strong> <strong>rehabilitation reduce the duration of long term sick leave among persons with musculoskeletal diseases? </strong><em>Nor J Epidemiol </em>2009; <strong>19 </strong>(2): 219-222.</p><p> </p><p><strong>E</strong><strong>NGLISH SUMMARY</strong></p><p><strong><em>Background: </em></strong>Most patients with long term sick leave due to musculoskeletal diseases are treated by general practitioners.</p><p><strong><em>The aim of this study </em></strong>was to test the hypothesis that early intervention by a specialist in physical medicine and rehabilitation will reduce the duration of long term sick leave due to musculoskeletal diseases.</p><p><strong><em>Material and methods: </em></strong>In collaboration with 14 National Insurance Offices in the Norwegian county of Vestfold, 829 patients aged 25-50 years with 8-12 weeks of sick leave for musculoskeletal diseases were included and randomized into an intervention group (n=409) and a control group (n=420). Exclusion criteria were no job, rheumatic diseases, fractures and joint diseases. The intervention group was examined by a specialist in Physical Medicine and Rehabilitation at the Hospital of Rehabilitation in Stavern, Norway, where they were examined and treated. The patients in the control group were treated by general practitioners as usual. Some of these patients were also referred to the same hospital or other specialists for examination as part of the general practitioner's own initiative. Data on sick leave, disability pension, and other social benefits were collected from the National Insurance Offices. Number of days of sick leave, rehabilitation benefits and vocational rehabilitation were used as end points. After two years of follow-up the end points were examined. The data were analyzed according to the "intention to treat" principle.</p><p><strong><em>Results: </em></strong>In the intervention group the average number of sick days was 138 as compared to 147 days in the control group. The difference of nine days of sick leave was not statistically significant (p=0,163). Regarding rehabilitation benefits and vocational rehabilitation, the two groups did not differ.</p><p><strong><em>Conclusion: </em></strong>Early intervention by a specialist in physical medicine and rehabilitation did not reduce the duration of long term sick leave for patients with musculoskeletal diseases in this study. After two years of observation no difference was found between the two groups in rehabilitation benefits and vocational rehabilitation.</p>

<strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">SAMMENDRAG</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Hvorfor er alkohol så populært blant unge mennesker? Dette viktige spørsmålet har vært gjenstand for få</p><p align="left">empiriske studier. Forskningsbasert kunnskap om alkoholens positive sider og forsterkende egenskaper er</p><p align="left">derfor av begrenset omfang. Derimot har tallrike undersøkelser fokusert på ulike skadevirkninger som følge</p><p align="left">av tenåringsdrikking. Resultatene av denne forskningen har bidratt til å understreke behovet for en aktiv</p><p align="left">rusforebyggende innsats. Innsikt i alkoholens opplevde goder er imidlertid nødvendig for å kunne utvikle</p><p align="left">effektive forebyggingsstrategier. På denne bakgrunn er søkelyset i artikkelen rettet mot psykososiale funksjoner</p><p align="left">ved unge menneskers drikkevaner. Spørsmål knyttet til gruppepress og modell-læring vil også bli berørt.</p><p align="left">Hensikten er å formidle sentrale funn fra nyere forskning på feltet. Oppsummeringsvis tyder resultatene på at</p><p align="left">alkohol har en særlig appell til ungdom som er veltilpassede og sosialt anlagte. Samtidig ser det ut til at</p><p align="left">drikking kan bidra til å fremme utviklingsprosessen i ungdomstida, men at det primært handler om indirekte</p><p align="left">effekter. Hvilke implikasjoner de ulike funnene har mht. forebygging, er skissert i avslutningsdelen.</p><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Pape H.</p></span></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left"> </p></span></span><p align="left"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">Teenage alcohol use from the perspective of psychological development.</span></span></strong><em><span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><p align="left">Nor J Epidemiol</p></span></span></em></span><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><p align="left"><strong>E</strong></p><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Why is alcohol so popular among young people? So far, few studies have addressed this important question.</p><p align="left">The body of scientific research on the positive and reinforcing aspects of drinking is accordingly of limited</p><p align="left">extent. Numerous studies have focused on the harmful effects of teenage alcohol use and the findings clearly</p><p align="left">underscore the importance of primary prevention. Knowledge about the perceived advantages of alcohol use</p><p align="left">is needed to develop effective preventive programs, however. On this background, the article focuses on</p><p align="left">psychosocial functions of youthful drinking. Findings from recent research regarding the link between alcohol</p><p align="left">use and various indicators of adolescent adjustment are reviewed. In conclusion, empirical evidence indicates</p><p align="left">that alcohol has a special appeal to well-adjusted adolescents. Indirectly, drinking may also promote</p><p align="left">sociability and psychological development in young people. The article also discusses the importance of peer</p><p>pressure and social modelling. Finally, some implications for preventive efforts are outlined.</p></span></span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><strong>NGLISH SUMMARY</strong></span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">1996; </span></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">6 </span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">(1): 85-90.</span></span></p>