To see the other types of publications on this topic, follow the link: Sosies.
Dissertations / Theses on the topic 'Sosies'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 50 dissertations / theses for your research on the topic 'Sosies.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse dissertations / theses on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
Terry, Jean-Noël. "Application de la méthode des sosies à la distribution locale des galaxies." Lyon 1, 2002. http://www.theses.fr/2002LYO10214.
Full textAbstract:
Les principaux amas de galaxies de notre voisinage semblent former une structure approximativement centrée sur le Super-Amas-Local. Cette distribution est obtenue en utilisant les vitesses radiales observées pour obtenir les distances à travers la loi de Hubble. Le but de la thèse est de tester si les distorsions du champ des vitesses particulières causées par les amas eux-mêmes (effet Praton) ne sont pas à l'origine de cette distribution étonnante. Plusieurs étapes sont nécessaires pour faire ce test : il faut être capable de prédire la vitesse cosmologique à une distance donnée pour, à partir de la vitesse observée, déduire la composant de vitesse particulière. Cela suppose que nous ayons à la fois une calibration non biaisée de l'échelle des distances et une valeur cohérente de la constante de Hubble. La calibration est obtenue pour 36 galaxies à partir des céphéides galactiques. Deux méthodes indépendantes sont utilisées : 1) La méthode des sosies pour laquelle nous utilisons les distances étalons de Gieren, Fouqué et Gomez. 2) La méthode de la relation période-luminosité classique, établie avec les données du satellite Hipparcos. La seconde étape consiste à obtenir les distances des galaxies de notre voisinage. Pour cela, la méthode des sosies est appliquée aux 36 galaxies de calibration. Après sélection des galaxies non biaisées (grâce à une modélisation du diagramme de Spaenhauer), on obtient les distances précises de 283 galaxies. Cet échantillon permet de déduire une constante de Hubble cohérente, ainsi qu'une très bonne estimation de la vitesse de chute de notre Galaxie sur l'amas Virgo. Il faut ensuite modéliser les vitesses particulières autour des amas. Le modèle de Peebles est utilisé et les paramètres libres sont déduits de notre échantillon non biaisé. Finalement, à partir d'une compilation d'amas, la distribution apparente des galaxies de notre voisinage est reconstruite en prenant en compte les vitesses particulières décrites par le modèle. Bien que l'aspect général soit bien reproduit, certaines structures tangentielles ne peuvent pas être retrouvées. En conclusion, si l'effet Praton contribue à donner l'impression de structures centrées sur nous, il semble en revanche incapable à lui seul d'expliquer la distribution apparente des galaxies locales.
2
ALRIC, VINCENT. "Le syndrome de capgras ou illusion des sosies : revue critique de la litterature." Angers, 1991. http://www.theses.fr/1991ANGE1074.
Full text
3
Thibierge, Stéphane. "Généalogie et analyse critique du syndrome d'illusion de Frégoli : contribution à la question des troubles de la reconnaissance et de la nomination en psychopathologie et spécialement dans les psychoses." Paris 13, 1997. http://www.theses.fr/1997PA131027.
Full textAbstract:
Ce travail porte sur les troubles de l'image du corps abordes a partir de la clinique des psychoses, et en particulier d'un syndrome identifie par l'ecole francaise de psychiatrie en 1927: le syndrome d'illusion de fregoli. Premiere partie : genealogie du syndrome d'illusion de fregoli, et comment il a ete decouvert a la suite du syndrome d'illusion des sosies, de capgras et reboul-lachaud. Principaux aspects epistemologiques de sa decouverte. Deuxieme partie : discussion a laquelle a donne lieu le syndrome de fregoli en psychiatrie. Analyse de la serie: syndromes de capgras, de fregoli et d'intermetamorphose. Troisieme partie : contributions neurologiques a la problematique clinique que permet de degager ce syndrome, en particulier concernant la disjonction qu'il fait apparaitre entre l'image du corps et le nom. Quatrieme partie : apports de la psychanalyse, et en particulier de j. Lacan, a cette problematique clinique et a son unite d'un point de vue doctrinal. Comment ce que lacan a ete amene a ecrire i(a) - l'image i en tant qu'elle tient sa consistance d'un objet refoule, note a, qu'elle recele et habille a la fois - pour rendre compte de ce qui se produit dans le registre speculaire, se revele, dans le syndrome d'illusion de fregoli, separe en elements disjoints: l'image d'un cote, de l'autre le retour recurrent d'un objet identifie et nomme par le sujet toujours a l'identique. Enfin, analyse du syndrome de fregoli: 1) comment sa decomposition structurale permet de ressaisir sous quelques traits elementaires la diversite clinique revelee par les syndromes psychotiques de fausse reconnaissance; 2) d'une facon plus generale, comment cette analyse peut confirmer egalement la validite des coordonnees que nous relevons ici pour l'approche de toute une serie de troubles interessant la clinique et la psychopathologie de la reconnaissance et de l'identification. Sont ajoutees, en annexe, l'observation du cas princeps et deux observations cliniquesThe present work focuses on disorders of the body image and is based on the clinical study of psychosis with special reference to a particular syndrome, first identified by the french school of psychiatry in 1927 and known as the fregoli delusion syndrome. Part 1 examines the genealogy of the fregoli syndrome and the way it was discovered in connection with the capgras syndrome. An outline of the main epistemological aspects of the discovery. Part 2 recalls the discussion of the fregoli syndrome in the field of psychiatry, including an analysis of the series it seems to fit in with quite naturally and which also includes the capgras syndrome and the syndrome of intermetamorphosis. Part 3 examines the neurological contribution to major clinical issues that can be assigned to the fregoli syndrome, especially as far as the disjunction between name and body image is concerned. Part 4 deals with the contribution of psychoanalysis to the above mentioned clinical issues, with an emphasis on the work of jacques lacan which allows us to underline their unity from a theoretical point of view. Lacan's formula, which he writes i(a), shows the image of the body, i, as based on the repression of an object, a, which the image both conceals and clothes. In the case of the fregoli syndrome, the formula will be split asunder, with the image on the one side, and the object on the other, but always with the same name for the patient. The final section deals with a structural analysis of the fregoli syndrome which makes it possible to caracterize with a remarkably small number of items: 1) the clinical varieties shown by the delusional misidentification syndromes; and 2) a wide range of identification and recognition psychopathological disorders. Appended, the full princeps observation of the fregoli syndrome by courbon and fail, and two clinical observations
4
Scheller, Livia. "Elaborer l'expérience du travail : activité dialogique et référentielle dans la méthode des instructions au sosie." Paris, CNAM, 2003. http://www.theses.fr/2003CNAM0509.
Full textAbstract:
L'élaboration de l'expérience du travail est la problèmatique de la thèse,son objet une méthode d'analyse de l'activité subjective de travail : la méthode des instructions au sosie. On demande à un sujet de rendre transmissibles à un virtuel sosie, qui dit vouloir le remplacer dans son travail, des actions qu'il a strcturées et élaborées au cours de l'expérience de façon parfois non consciente. Une tellle description ouvre au processus d'élaboration grâce à la reprise des épisodes relatés dans un commentaire écrit que le sujet doit composer dans l'après-coup. Le but de la méthode est de répercuter l'élaboration produite subjectivement au niveau de l'activité collective. Les travaux de W. Bucci (1992, 1997) permettent de rendre compte de comment la méthode, en stimulant l'acivité référentielle du sujet, permet de relier certains schèmes de son expérience aux mots de la description. Ces mots peuvent être re-pensés et leur signification développée. Le rapport entre pensée et langage conceptualisé par Vygotski (1934) est ainsi investigué cliniquementThe core theme of our thesis is devoted to highlight how the working experience is elaborated. The instruction to one's double, which is a method of analysis applied to probe the subjective working activity, is the main object. The description given by a subject to a virtual double, supposedly taking his/her working place, leads this subject to make unconsciously lived through elaborated actions likely to be transmitted. Such a description gives access to the elaboration process thanks to the reconsidering of episodes that are written and accordingly commented afterwards. The purpose of the method is to help comprehend to what extent, by stimulating the subject's referential activity, the approach allows to bridge certain experimental schemata to words used by the subject to describe his/her own activity (1992, 1997). That is how the link established by Vygotsky (1934) between thought and speech is clinically investigated
5
Ferry, Ariane. "Amphitryon en ses avatars : théâtre et identité dans : Amphitruo de Plaute, Les Sosies de Rotrou, Amphitryon de Molière, Amphitryon or The two Sosias de Dryden, Amphitryon, ein Lustspiel nach Molière de Kleist, Amphitryon 38, de Giraudoux." Rouen, 2002. http://www.theses.fr/2002ROUEL427.
Full textAbstract:
Cet examen du mythe d'Amphitryon s'est engagé à partir d'un constat, qu'autorisait l'histoire littéraire : ce mythe semblait avoir trouvé son lieu d'expression le plus adéquat au théâtre, devenant au fil des siècles un scénario référentiel repris par les plus grands auteurs dramatiques. De ce constat a surgi l'hypothèse suivante : si ce mythe ne rayonnait pleinement qu'aux lumières de la rampe, c'est qu'il y avait un rapport étroit entre les questions portées par cette histoire de substitution d'identité et le théâtre lui-même. Pour éprouver cette hypothèse, nous avons exploré des avatars méconnus du mythe : ont été analysés dictionnaires historiques et mythologiques, récits, écrits gastronomiques, opéras, emplois du substantif amphitryon et films, ce qui nous a permis de commencer à comprendre en quoi le traitement théâtral du mythe était spécifique , et en quoi le théâtre avait focalisé son attention, de façon spéculaire , autour de deux interrogations liées au rôle : rôle et identité d'une part, rôle et rapport aux autres d'autre part. Après un inventaire des oeuvres conçues autour du mythe , et une définition de ce qu'on pourrait appeler l'esthétique de l'imitation, notre recherche s'est concentrée sur six auteurs - Plaute, Rotrou, Molière, Dryden, Kleist et Giraudoux - choisis pour que la comparaison de leurs Amphitryons soit à la fois fondée et stimulante. Ce travail est donc une étude comparée de ces six oeuvres que nous avons relues, séquence par séquence , mais aussi personnage par personnage, dans la partie intitulée : "Deux en un : où est le véritable ? Du jeu, de l'identité et du sentiment amoureux. "Après avoir mis en évidence pourquoi les personnages sont confrontés à la nécessité d'assumer une identité de rôle, nous montrons comment ces pièces mettent en scène des personnages en quête d'une vérité toujours problématique : vérité des mots, vérité des êtres et vérité de l'amour, vérités inséparables du théâtreExamining the Amphitryon myth starts from the reflexion that is has been staged over and again through out centuries of literary history, becoming a referential scenario and being thusadapted by the most talented dramatists. From this starting point the following hypothesis arises. If only the footlights can make the myth shine, then a close link can be established between the questions born by the substitutions of identities and the theatre itself. In order to test this hypothesis, several unrecognised transformations of the myth were explored, such as mythological and historical dictionaries, gastronomic works, operas, uses of "amphitryon" as a substantive, and films. It then emerges that the theatrical treatment of the myth is specific and that staging the myth in a specular way revolves around two ideas questioning the notion of role : role and identity on the one hand, and role dealing with others on the other hand. After making the list of the works built on the myth and a definition of what could be called aesthetic of imitation, we narrow down our research to six authors - Plautus, Rotrou, Molière, Dryden, Kleist and Giraudoux - chosen so that comparing their Amphitryons be both justified and stimulating. In this study in comparative literature each play was thoroughly read sequence by sequence, character by character, particulary in the part called "Two in one : who is real one ? Game, identity and amorousfeeling. " After having shown why the characters are confronted to the necessity of taking on a identity of role, we demonstrate how theses plays stage characters in search of an ever problematictruth be it the truth in words, in people, in love, so many truths inseparable from the theatre
6
Monnier, Nathalie. "L'activité didactique empêchée, entre contraintes et ingéniosité : étude de cas en éducation physique et sportive en milieu difficile." Toulouse 3, 2009. http://thesesups.ups-tlse.fr/575/.
Full textAbstract:
La recherche, réalisée auprès de quatre professeurs d'éducation physique et sportive enseignant en milieu difficile, s'attache à problématiser et éclairer - depuis la didactique - le constat réalisé par de nombreux travaux de sociologie et de sciences de l'éducation : celui d'une minoration des savoirs enseignés au bénéfice des savoir-être et de savoir-faire sociaux dans ces contextes d'enseignement. Pour ce faire le cadre de la thèse intègre, après les avoir convertis, le concept "d'activité empêchée" et la méthode "d'instruction au sosie" empruntés à la "clinique de l'activité" dans le cadre d'une problématique de recherche didactique. L'articulation de l'analyse de l'action didactique en classe à partir de la vidéo et du recours, par des voies d'accès indirectes, à l'activité empêchée de l'enseignant permet ainsi de mettre au jour les ressorts et les contraintes à l'origine du fonctionnement des systèmes didactiques observés. Cette recherche permet d'initier des pistes interprétatives rompant avec un discours d'accusation des enseignants fondé sur un hypothétique déficit de maîtrise des savoirs et sur une non moins hypothétique posture de renoncement. Les résultats mettent en évidence que la prise en charge du "maintien de l'ordre" dans les classes se combine, contraint et oriente mais n'évacue pas des préoccupations des enseignants l'aboutissement de l'enjeu de savoir en ce qu'il est le résultat de l'action conjointe du professeur et des élèves. L'épistémologie professionnelle des professeurs apparaît à la lumière des résultats comme un élément structurant leur action en classe et œuvrant dans le développement de leur activité. La thèse est aussi l'occasion de discuter les rapports entre didactique et ergonomieLooking at schooling in deprived area, sociologists and pedagogists have pointed out that specific learning achievement might disappear for the benefit of social control under the slogan of the making of citizen through students' self-responsibility and self-awareness. In this thesis we analyse through observation and interviews the difficulties encountered by four PE teachers in maintaining quality content knowledge in deprived area schools. Grounded on the "didactique" approach and using the method of "instruction au sosie", the research highlights the idea that the teacher's didactical activity might be understood as "detained". It points out the tensions and the contradictions that teachers have to face all along the specific knowledge co-construction process engaged with their students. The results show that class management and instruction are combined, the search of class control does not dwindle the teachers' worries related to the content to be taught and learned during the didactical joint action. Teacher's epistemology appears a decisive element at the heart of their activity development. The thesis gives the opportunity to discuss the theoretical relations between didactics and ergonomics as fields of research
7
Brugnolli, Anna <1987>. "Donne in sospeso." Master's Degree Thesis, Università Ca' Foscari Venezia, 2013. http://hdl.handle.net/10579/3754.
Full text
8
Landrø, Tora. "Arbeidstrening som sosial trening : En kvalitativ studie av sosial kapital i arbeidsinkluderingsfeltet." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-13030.
Full textAbstract:
Denne studien ser på hvordan deltakere i et arbeidstreningstiltak tilegner seg og nyttiggjør seg ulike sosiale ressurser gjennom arbeidstreningen. Deltakerne i det aktuelle tiltaket er under Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og har som tidligere rusavhengige hatt begrenset befatning med arbeidslivet, utdanningssystemet og andre sosiale arenaer. Det er derfor interessant å undersøke hvordan overgangen mellom rusfeltet og arbeidslivsfeltet oppleves fra deres ståsted, og hva som bidrar til å muliggjøre og eventuelt vanskeliggjøre denne overgangen. Studiens problemstilling er: hvordan erverves og forvaltes sosial kapital i et arbeidstreningstiltak? Det er brukt to teoretiske tilnærminger til temaet. Den ene fokuserer på utviklingen av sosiale roller, relasjoner og identiteter, som bidrar til forståelsen av dannelsesprosessen deltakerne gjennomgår. Her er Anthony Giddens (1938-), Erving Goffman (1922-82) og George H. Mead (1863-1931) sentrale bidrag. Den andre innfallsvinkelen knyttes til begrepet sosial kapital, som gir forståelse av sosiale relasjoners betydning og verdi. Herunder anser Pierre Bourdieu (1930-2002) sosial kapital som ressurser som deles mellom mennesker i avgrensede sosiale felt. James S. Coleman (1926-95) forstår på sin side sosial kapital som et biprodukt av samhandlinger mellom folk på tvers av sosiale felt. Teoriene har i tråd med hermeneutisk forskningspraksis bidratt til å berike og utvide forståelsen av hva som begrenser og styrker LAR-deltakernes utbytte av arbeidstreningen. Studien baserer seg på et empirisk datamateriale som er innhentet gjennom totalt 13 kvalitative intervjuer og gruppeintervjuer av henholdsvis aktive og tidligere deltakere, samt ansatte i det aktuelle tiltaket. Nettverkskart ble også brukt i intervju med aktive deltakere, i tillegg til at deltakende observasjon ble gjennomført på arbeidstreningsplassen. Metodene har bidratt til å fremskaffe innsikt i hvordan deltakernes dannelsesprosess fortoner seg, hva slags sosiale ressurser de får tilgang på gjennom tiltaket, og hvordan nettverkene de disponerer påvirker deres potensiale for arbeidsrehabilitering. Hovedfunnet i studien er at deltakere med mest stabil grunnkapital – i form av gjensidige, positive relasjoner, har størst forutsetning for å lykkes med arbeidsrehabiliteringen. Disse har en habitus og en sosial kapital som er mer forenlig med den som anerkjennes i arbeidsfeltet, og som dermed gjør de i bedre stand til å erverve sosial kapital gjennom arbeidstreningen og forvalte denne på en god måte.
9
Dahl, Hanne. "Trening, etnisitet og sosial bakgrunn." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-19450.
Full textAbstract:
I denne oppgaven er forskjeller i treningsvaner mellom majoritetselever og minoritetselever hovedfokus. I tillegg blir sosiale skillelinjer vurdert som en mulig faktor for elevenes valg av idrettsaktivitet. Dette skjer ut ifra følgende problemstilling: Hvilke forskjeller er det på minoritetselever og majoritetselever når det kommer til valg av idrett, treningsvaner og fritidsaktiviteter? Kan dette ses i forhold til sosiale klasseskiller? Oppgavens teoretiske bakteppe bygger på Bourdieus teori om habitus og kapital. Bourdieu benytter seg av kapital, kulturell-, økonomisk- eller sosial-, for å kunne karakterisere forskjeller i samfunnet. Kapital er en ressurs som er fordelt ulikt mellom familier og er med på å definere avstand og forskjeller i det sosiale hierarki. Utdannelse, akademiske grader, sosial anseelse og innflytelsesrikt arbeid er eksempler på slik kapital (Esmark, 2006). I samfunnet finner man klassifikasjonssystemer som på et symbolsk plan fungerer som en ramme for den enkeltes handlinger, adferd, tanker, vurderinger og følelser (Wacquant, 1996). Bourdieu (1995) deler opp disse klassene i tre: den dominerende klassen (borgerskapet), middelklassen (småborgerskapet) og den dominerte klassen (arbeiderklassen). Disse klassene har utviklet ulike klassemessige identiteter og verdimønster, habitus. Dette har skjedd gjennom oppveksten (Bourdieu, 1995), og kan være med på å bestemme hvilken idrett elevene velger å drive med. Hovedfunnene i oppgaven er at organisert trening henger sammen med andel kulturell kapital. Jo høyere utdannelse foreldrene har, jo flere elever driver med organisert trening. Det ble også påvist en sammenheng mellom kulturell kapital og styrketrening, da det viste seg at jo mindre kulturell kapital, jo større andel driver med styrketrening. Dette kan ses i forhold til klassene, da de lavere klassene (arbeiderklassen) ofte velger idretter som viser rå styrke og kraft, i motsetning til borgerskapet som heller velger mer estetiske idretter hvor målet er sunnhet og helse. Det er forskjeller på minoritetselevene og majoritetselevene når det kommer til valg av idrettsaktivitet. Majoritetselevene er i større grad aktive i idrettslag, mens minoritetselevene oftere trener på egenhånd.
10
Hunstad, Erlend. "Oppmerksomhetstrening ved sosial fobi: En pilotstudie." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-13355.
Full textAbstract:
Formålet med oppgaven var å gjennomføre en pilotstudie på effekten av oppmerksomhetstrening (ATT) som eneste behandlingstiltak for sosial fobi. Alle behandlingsmanualer var laget som en del av hovedoppgaven av kandidaten. Store deler av det praktiske gjennomføringen av prosjektet var kandidatens ansvar. En gruppe på fire personer med sosial fobi mottok fire behandlingssesjoner på 45-60 minutter med ATT samt trente to ganger daglig på egenhånd mellom sesjonene. Studiet indikerte at ATT medførte mindre generelle angstsymptomer, mindre bruk av sikkerhetsstrategier, samt reduksjon i bruk av bekymring og grubling. ATT hadde imidlertid mer usikker effekt på sosial fobi symptomer og virket ikke å være tilstrekkelig for å oppnå klinisk signifikant endring. Studiet viste at ATT virker akseptabel for personer med sosial fobi og at det kan brukes som et fornuftig supplement til behandling av sosial fobi.
11
Bacchetta, Alberto. "Oscilla : rilievi sospesi di età romana /." Milano : LED, 2006. http://www.loc.gov/catdir/toc/casalini04/06351387.pdf.
Full text
12
Hermo, Oddleif. "Kartlegging og måling av sosial kapital i organisasjoner." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-11967.
Full text
13
Wisløff, Cathrine. "Utdanningsambisjoner blant norskpakistanere : hvordan virker sosial bakgrunn inn? /." Oslo : Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, 2008. http://www.duo.uio.no/publ/iss/2008/86982/Wisloff.pdf.
Full text
14
Sotnik, Garry. "SOSIEL: a Cognitive, Multi-Agent, and Knowledge-Based Platform for Modeling Boundedly-Rational Decision-Making." PDXScholar, 2018. https://pdxscholar.library.pdx.edu/open_access_etds/4239.
Full textAbstract:
Decision-related activities, such as bottom-up and top-down policy development, analysis, and planning, stand to benefit from the development and application of computer-based models that are capable of representing spatiotemporal social human behavior in local contexts. This is especially the case with our efforts to understand and search for ways to mitigate the context-specific effects of climate change, in which case such models need to include interacting social and ecological components. The development and application of such models has been significantly hindered by the challenges in designing artificial agents whose behavior is grounded in both empirical evidence and theory and in testing the ability of artificial agents to represent the behavior of real-world decision-makers. This dissertation advances our ability to develop such models by overcoming these challenges through the creation of: (a) three new frameworks, (b) two new methods, and (c) two new open-source modeling tools. The three new frameworks include: (a) the SOSIEL framework, which provides a theoretically-grounded blueprint for the development of a new generation of cognitive, multi-agent, and knowledge-based models that consist of agents empowered with cognitive architectures; (b) a new framework for analyzing the bounded rationality of decision-makers, which offers insight into and facilitates the analysis of the relationship between a decision situation and a decision-maker's decision; and (c) a new framework for analyzing the doubly-bounded rationality (DBR) of artificial agents, which does the same for the relationship between a decision situation and an artificial agent's decision. The two new methods include: (a) the SOSIEL method for acquiring and operationalizing decision-making knowledge, which advances our ability to acquire, process, and represent decision-making knowledge for cognitive, multi-agent, and knowledge-based models; and (b) the DBR method for testing the ability of artificial agents to represent human decision-making. The two open-source modeling tools include: (a) the SOSIEL platform, which is a cognitive, multi-agent, and knowledge-based platform for simulating human decision-making; and (b) an application of the platform as the SOSIEL Human Extension (SHE) to an existing forest-climate change model, called LANDIS-II, allowing for the analysis of co-evolutionary human-forest-climate interactions. To provide a context for examples and also guidelines for knowledge acquisition, the dissertation includes a case study of social-ecological interactions in an area of the Ukrainian Carpathians where LANDIS-II with SHE are currently being applied. As a result, this dissertation advances science by: (a) providing a theoretical foundation for and demonstrating the implementation of a next generation of models that are cognitive, multi-agent, and knowledge-based; and (b) providing a new perspective for understanding, analyzing, and testing the ability of artificial agents to represent human decision-making that is rooted in psychology.
15
GOGNAU, JEAN-PIERRE. "Le syndrome de capgras et les delires d'identification des personnes : pathologie organique ou pathologie fonctionnelle ? proposition d'un protocole d'etude a partir de 2 cas." Lille 2, 1993. http://www.theses.fr/1993LIL2M289.
Full text
16
Solbu, Lasse Tveter. "Kognitiv behandling ved sosial fobi: Fra innhold til prosess?" Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-11970.
Full textAbstract:
Sosial fobi er en av de mest prevalent angstlidelsene. Sosial fobi kjennetegnes av intens opplevelse av angst i sosiale situasjoner, og er assosiert med betydelige funksjonstap og reduksjon i livskvalitet for de personene som rammes, blant annet i forhold til akademisk/yrkesmessig fungering og utviklingen av sosiale relasjoner. I mange år har tradisjonell kognitiv atferdsterapi (CBT) vært den anbefalte psykologiske behandlingen for denne lidelsen. Hovedfokuset i denne behandlingen ligger på modifisering av dysfunksjonelle antagelser gjennom kognitiv restrukturering, men den kan også inneholde diverse former for atferdsmessige intervensjoner. Mange pasienten opplever imidlertid ikke å bli bedre av denne behandlingen. En nyere kognitiv tilnærming, utviklet av David Clark og Adrian Wells, er mer spesifikt rettet mot å modifisere dysfunksjonelle opprettholdende prosesser ved sosial fobi (hovedsakelig selvfokusert oppmerksomhet, trygghetsatferd, bekymring og ruminering). Denne tilnærmingen har vist bedre effekt enn tradisjonell CBT i flere nye studier. Wells har også begynt å anvende metakognitiv terapi (MCT) ved behandlingen av flere angstlidelser. MCT utgjør en ny tilnærming overfor psykiske lidelser der fokuset ligger mer på "tanker om tanker" (metakognisjon) og dysfunksjonelle reaksjonsmønstre i forhold til egne tanker (kognitivt oppmerksomhetssyndrom). Denne behandlingen har så langt ikke blitt tilpasset til pasienter med sosial fobi, men har vist lovende resultater blant annet overfor pasienter med GAD, OCD og PTSD. Oppgaven vil vurdere muligheten av en metakognitiv behandling overfor sosial fobi.
17
Samuelsen, Jørgen. "Korttidsterapi av sosial fobi med situasjonell oppmerksomhetsrefokusering og oppmerksomhetstrening." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-13385.
Full textAbstract:
Sosial fobi er en av mest utbredte angstlidelsene, med store ringvirkninger i de livene det påvirker. Det er også vist at sosial fobi er en risiko faktor for å utvikle andre psykiske lidelser. Det er mange forskjellige tilnærminger til behandling av sosial fobi som inkluderer eksponering, kognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi, sosial ferdighetstrening, avslapningsteknikker, og flere mulige kombinasjoner av disse. Det har vært påpekt at det er mangel på komponentanalyser for å se hva som er faktisk virksom innfor terapi. Denne oppgaven ser på effekten av oppmerksomhets trening og situational attenional refocusing gitt i løpet av åtte timers intervensjon. Disse to metakognitive teknikkene viser seg å føre til et gjennomsittelig symptom fall 61% og viser store effektstørrelser på over 0.80. Noe som tyder på at korttids intervensjoner med oppmerksomhets trening og situational attenional refocusing er teknikker som fungerer mot sosial fobi.
18
Havnen, Audun, and Jostein Paul Årøen Lein. "Metakognitive prinsipper i behandling av sosial angst. : En kasusrekkestudie." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-13406.
Full textAbstract:
I denne hovedoppgaven har vi utviklet en forståelsesmodell og behandlingsmanual for sosial angst basert på metakognitive prinsipper (Wells, 2009), hvor fokuset for behandlingen har vært rettet mot å endre opprettholdende psykologiske prosesser ved å utfordre metakognitive antagelser. Hensikten med studien var å teste effektiviteten av behandlingen i en klinisk setting. Av totalt sju pasienter var det fire som fullførte, og to av disse oppfylte ikke lenger kriteriene for sosial angst ved terapislutt. Studien viser lovende resultater, men bør replikeres med et større utvalg. Framtidige studier bør utføres av erfarne terapeuter med utdanning i metakognitiv terapi.
19
Hegna, Maren Meyer. "Sosial interaksjon og sosial uorden : En avhandling om Erving Goffmans bidrag til forståelsen av ordensproblematikk, sett i lys av en helhetlig sosiologisk kontekst." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25726.
Full textAbstract:
Denne masteroppgaven er en teoretisk avhandling om Erving Goffmans interaksjonistiske teori sett i sammenheng med ordensproblematikk som grunnlagsproblem i sosiologien. Temaet følger av en interesse som ble vekket gjennom David Lockwoods «Solidarity and Schism», der forståelsen av ordensproblematikk i durkheimiansk og marxistisk teori diskuteres i lys av mangelfulle hypoteser på uorden eller konflikt. Den foreliggende avhandlingen er et forsøk på å trekke Lockwoods problemstilling ned på interaksjonsnivå, hvor Goffman har blitt valgt som bidragsyter fra den interaksjonistiske retningen. Avhandlingens hoveddel utgjør dermed en redegjørelse for Goffmans bidrag til forståelse av ordensproblematikk med hovedfokus på uorden, samt gjennomgående diskusjon av hvorvidt denne forståelsen kan sies å ha et perspektiv der både orden og uorden gis likestilt plass for undersøkelse. Første og siste kapittel trekker trådene mellom Goffmans bidrag til forståelse av ordensproblematikk og behandlingen av ordensproblemet i sosiologien som helhet. Nødvendige begrensninger har blitt gjort med hensyn til masteroppgavens formelle krav om form og omfang. Det har ikke vært mulig å ta for seg samtlige verk og tekster fra Goffman og det som presenteres må ses i forhold til at utvalget er gjort på bakgrunn av en selvstendig prosess med identifisering av verk som ble sett som mest relevante for å svare på problemstillingen. Det forsøkes ikke her å trekke absolutte konklusjoner, men på bakgrunn av materialet som har blitt benyttet identifiseres det en tendens til en forståelse av ordensproblematikk sentrert rundt orden heller enn uorden hos Goffman. Mot slutten av arbeidet ble det også identifisert ulike passasjer hos Goffman som leder til et mer systemorientert perspektiv enn det som allment forbindes med Goffman, en tråd som også samles i avhandlingens siste del. Her blir også Goffman spesielt satt inn i en sammenheng av perspektiver på normløshet og anomi, sammen med bidrag fra Emile Durkheim og Robert K. Merton.
20
Zanoli, Nicola. "Studio di carrello per innovativa funicolare terrestre a veicoli sospesi." Master's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2016. http://amslaurea.unibo.it/10200/.
Full textAbstract:
Questo lavoro di tesi ha portato al miglioramento di un sistema funiviario innovativo, progettato per risolvere i problemi di trasporto presenti nella città di Parma.
E' stato progettato anche il carrello ed è stata eseguita la verifica statica della struttura secondo le normative vigenti. Inoltre è stata eseguita la verifica a fatica di alcune componenti e di alcune saldature, studiando anche un apposito sistema di ammorsamento alla fune.
21
Zamagni, Tommaso. "Sospesi nel linguaggio Scrivere e parlare matematica in V Liceo." Master's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2016.
Find full textAbstract:
Questo lavoro nasce dal desiderio di approfondire i fondamenti del linguaggio della matematica, osservandone gli usi ed analizzandone gli scopi dal punto di vista didattico e non solo. Il linguaggio è il mezzo su cui si costruiscono i pensieri o semplicemente lo strumento coi quali si comunica il sapere? Il linguaggio è uno strumento della pratica
matematica o è la matematica ad essere un linguaggio? Se lo è, che caratteristiche ha? Queste sono le domande che hanno accompagnato la stesura dei primi capitoli di questa tesi, in cui si approfondisce il tema del linguaggio della matematica da un punto di vista epistemologico, tecnico e didattico, a partire dai riferimenti teorici e dalle ricerche sul campo curate da Bruno D’Amore e Pier Luigi Ferrari.
Nella seconda parte si presentano i risultati e le osservazioni della sperimentazione condotta nella classe 5a As del Liceo Scientifico “A. Righi” di Cesena. L’indagine di tipo qualitativo sui protocolli degli studenti ha permesso di definire le modalità d’uso del linguaggio da parte degli stessi al termine del percorso scolastico, di mostrare alcuni possibili legami tra le competenze linguistiche e quelle matematiche e di delineare una classificazione di tre profili di allievi relativamente al loro modo di scrivere e parlare di matematica.
La tesi ha favorito uno sguardo trasversale verso la matematica in cui il linguaggio offre una fruttuosa possibilità di incontro tra prospettive opposte nel guardare la scienza e l’uomo. Questo apre alla possibilità di costruire una didattica che non sia la mera somma di conoscenze o la divisione di settori disciplinari, ma il prodotto di elementi che armoniosamente costruiscono il pensiero dell’uomo.
22
De, Simone Sara. "L'atto sospeso. Azione e inazione dell'eroe nella tradizione letteraria europea." Doctoral thesis, Scuola Normale Superiore, 2019. http://hdl.handle.net/11384/86092.
Full textAbstract:
Stando a quanto ci è pervenuto, il termine ἥρως fa la sua prima comparsa “epica” al quarto verso del proemio dell’Iliade. Si tratta di una parola dall’origine incerta – e per Kerényi non traducibile senza che se ne perda la ricchezza di significato e di suono2 – altresì attestata in Mimnermo e in Esiodo e, più anticamente, in tavolette votive di epoca micenea vergate in scrittura Lineare B. In Esiodo, e poi in Omero, questo termine viene utilizzato per riferirsi a uomini forti e valorosi, dalle notevoli virtù militari. Per quanto, infatti, in questi testi sia presente anche la definizione di ηµίθεοι – a indicare il carattere semidivino di tali figure, ma anche la loro condizione di «speciale «quasi-esistenza», che è meno e più della comune esistenza umana»3 – in entrambi i poemi, e soprattutto in quello omerico, l’uso del termine è per lo più sganciato da una dimensione cultuale. «Gli eroi erano coloro che avevano combattuto a Troia e a Tebe»4, quindi, sostanzialmente, dei guerrieri. [...]
23
Movik, Sissel. "Utfordringer knyttet til sosial samhandling hos barn med cerebral synshemning : En kvalitativ undersøkelse om hvorvidt spesielle særtrekk ved CVI kan komplisere sosial samhandling med jevnaldrende." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-19693.
Full textAbstract:
Denne masteroppgaven fokuserer på særtrekk eller vanskeområder ved CVI som kan komplisere sosial samhandling med jevnaldrende. Utgangspunktet for undersøkelsen har vært en antagelse om at noen særtrekk som kan vise seg ved CVI, kan komplisere sosial samhandling med jevnaldrende. Undersøkelser viser at blinde og svaksynte kan ha utfordringer knyttet til sosial samhandling, og at de ofte føler seg sosialt isolerte (McAlpine & Moore, 1995; Huurre & Aro, 1998; Huurre & Komulainen, 1999). Kanskje er det også slik for barn med CVI? Mestring av sosial samhandling er viktig for å bli bedre sosialt integrert, og for å få anledning til å tilegne seg sosial kompetanse. God sosial kompetanse og skolefaglige prestasjoner henger sammen (Utdanningsdirektoratet udatert, a). Det er derfor viktig at elevene trives og kjenner seg sosialt integrert i klassen og på skolen. Masteroppgaven tar utgangspunkt i en kvalitativ undersøkelse, hvor lærere og foreldre til tre barn med CVI er intervjuet om barnas utfordringer knyttet til sosial samhandling. Datainnsamlingen er gjort gjennom semistrukturerte intervjuer våren 2012. Intervjuene ble tatt opp som lydfiler, og er i etterkant transkribert fra lydfiler til tekst. Gjennom undersøkelsen kommer det frem at alle tre barna har utfordringer knyttet til sosial samhandling, dog i ulik grad. De har vansker med identifikasjon av kjente, med tolkning av ansiktsuttrykk og non-verbal kommunikasjon, samt orienteringsvansker. Det er sannsynlig at dette bidrar til å gjøre samhandling med andre vanskelig. Det er imidlertid umulig å si at det er disse særtrekkene ved CVI alene som forårsaker samhandlingsvanskene foreldre og lærere rapporterer om, men det er ikke usannsynlig at trekkene kompliserer samhandling med andre mennesker. Den store utfordringen er å finne ut hva vi skal gjøre for å tilrettelegge godt for denne gruppen barn, og ikke minst hvem som har ansvaret for å gi dem den hjelpen de trenger.
24
Grimholt, Ann Karin Johnsen. "Opplevelse av motivasjon og sosial støtte i knutepunktskolene : En kvantitativ studie av motivasjon og sosial støtte med hensyn til gjennomføring av videregående opplæring for hørselshemmede elever." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-15959.
Full textAbstract:
Formålet med undersøkelsen: Når det gjelder gjennomføring og bortvalg i videregående opplæring kan det på den ene siden være en positiv prosess hvor elevene oppfatter skolen som et godt sted å være og som videre fører til gjennomføring. På den andre siden kan elevene oppfatte skolen som et sted hvor de ikke finner seg til rette, og det kan føre til at elevene blir amotiverte. Amotivasjon er første delen av en prosess hvor elevene starter med å tenke på bortvalg. Å gjennomføre eller ha bortvalg i videregående opplæring kan være sluttresultatet av en prosess. Underveis i utdanningen kan elevene ha hatt tanker om å avslutte videregående opplæring og graden av opplevd amotivasjon kan si noe om elevene ved knutepunktskolene har vært i ferd med å foreta bortvalg. Det å belyse graden av amotivasjon er et indirekte mål, da det finnes lite data over elever ved knutepunktskolene som har foretatt bortvalg. Undersøkelser viser at det å gjennomføre videregående utdanning har nær sammenheng med støtte fra foreldre og lærere (Markussen, Wigum, Frøseth, og Sandberg, 2008, Hernes, 2010). Undersøkelsen har forsøkt å belyse i hvilken grad foreldrestøtte og lærerstøtte er gjeldende for hørselshemmede ved knutepunktskoler i forhold til amotivasjon og indre motivasjon under videregående opplæring. Metode: Det er foretatt en retrospektiv undersøkelse og de 29 informantenes utfordring var å tenke tilbake på sine opplevelser i videregående utdanning ved knutepunktskolene. Det ble i litteraturen søkt etter spørreskjema som var benyttet ved tidligere undersøkelser for å ivareta begrepsvaliditeten. Hovedproblemstillingen når det gjelder motivasjon besvares ved hjelp av deskriptiv statistikk og underproblemstillingene som omfatter forskjeller med hensyn til kvinner og menn, døve og tunghørte, testet sammenhengen mellom motivasjon og sosial støtte Statistiske analyser som er benyttet er frekvensanalyser, reliabilitetsanalyse, t-test for to uavhengige utvalg og regresjonsanalyser. Resultater: Informantene i undersøkelsen viste seg å ligge nær midtpunktet som gjaldt for informantene i undersøkelsen når det gjaldt grad av opplevd amotivasjon og indre motivasjon. I undersøkelsen kan det se ut som om det ikke er forskjeller i kvinners og menns indre motivasjon og amotivasjon. Når det gjelder sammenhenger mellom grad av opplevd foreldrestøtte og lærerstøtte som kan forklare indre motivasjon, kan det se ut som om det er en positiv sammenheng mellom disse faktorene. Ved høyere grad av foreldre eller lærerstøtte vil det gi lavere grad av indre motivasjon. Faktoren amotivasjon har en negativ sammenheng, og det kan forklares med høyere grad av foreldrestøtte utløser mindre grad for behov av lærerstøtte hos elevene. Det samme er gjeldende for høy grad av lærerstøtte, det utløser mindre behov for foreldrestøtte under videregående opplæring i knutepunktskolene. Det foretatt en indirekte måling av et eventuelt bortvalg, ved å se på amotivasjon som den første delen av en tankeprosess på å foreta bortvalg og at lærerstøtte kan se ut til å være den mest betydningsfulle faktoren for å forebygge frafall i knutepunktskolene.
25
Grandpierre, Marcel. "Commande numérique de machines à commutation électronique : automates de commande rapprochée (ACR) : méthode de simulation numérique (SOSIE)." Toulouse, INPT, 1987. http://www.theses.fr/1987INPT051H.
Full textAbstract:
Specification des commandes pour machines autopilotees. Hierarchisation fonctionnelle des modules de commande. Synthese d'un systeme de commande d'usage general et souple. Conception d'un logiciel de simulation numerique tres general
26
Dagues, Bruno. "Conception et réalisation d'un générateur automatique de programmes de simulation SOSIE : application aux ensembles convertisseurs-machines-commandes." Toulouse, INPT, 1990. http://www.theses.fr/1990INPT014H.
Full textAbstract:
Dans le domaine d'etude des ensembles convertisseurs-machines-commandes, le developpement et la mise au point de programme de simulation numerique necessite des connaissances informatiques particulieres. L'apprentissage de ses connaissances devie le chercheur de son domaine de predilection, pour s'affranchir de cet inconvenient, la definition d'une methode de developpement systematique s'impose. Dans cet esprit l'auteur propose l'utilisation d'un generateur automatique de programme de simulation numerique d'ensemble convertisseurs-machines-commandes bati autour de la methodologie de simulation sosie. Ce generateur de programme repose sur l'utilisation, d'une part, d'une bibliotheque de module, ces modules etant ecrits suivant la syntaxe d'une langage specialise, le lsdma, et sur l'utilisation de l'ensemble des outils logiciels associes a ce langage, d'autre part
27
Cocconcelli, Giacomo. "Teorie per lo studio e la progettazione preliminare dei ponti sospesi." Master's thesis, Alma Mater Studiorum - Università di Bologna, 2016.
Find full textAbstract:
L’obiettivo della presente tesi è quello di studiare il comportamento dei ponti sospesi per mezzo delle teorie che nel corso della storia sono state formulate al fine di perfezionare la loro progettazione. La trattazione segue principalmente quanto mostrato da Sir Alfred Pugsley nella seconda edizione del suo libro “The Theory of Suspension Bridges”. La presente tesi si prefigge inoltre di applicare le teorie studiate proprio al caso reale del Golden Gate in modo da analizzare i risultati che si otterranno e le differenze presenti tra esse.
28
Hoen, Fredrik Solvi. "Å lage musikk sammen : En analyse av bandøvingen som sosial interaksjon." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-12969.
Full text
29
Velgaard, Mari Skjøren. "Motivasjon og unnvikende personlighetsforstyrrelse som prediktorer for sosial fobi pasienters behandlingsutfall." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16525.
Full textAbstract:
Denne oppgaven gir først en teoretisk beskrivelse av lidelsene sosial fobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse (UPF). Behandlingsmetoder og behandlingsutfall for disse lidelsene beskrives så; samt at faktoren motivasjon blir belyst. Empiri på disse feltene blir også lagt frem. Deretter rapporteres min empiriske undersøkelse hvor 56 sosial fobi pasienter ble randomisert til fire behandlingsbetingelser; kognitiv terapi, medikamentell behandling, kombinasjonsbehandling og en placebobetingelse. Rollen til motivasjon som prediktor for statistisk signifikant endring ble undersøkt. Resultatene viste at motivasjon ikke påvirket behandlingsresultatene i dette utvalget. Det ble også undersøkt om sosial fobi pasienter med en komorbid UPF fikk et dårligere behandlingsresultat enn pasienter med kun sosial fobi. Resultatene viste at sosial fobikere med en komorbid UPF ikke fikk et dårligere behandlingsresultat; noe som kan tyde på at man ikke trenger å ta hensyn til om denne personlighetsforstyrrelsen er tilstede i behandlingen av sosial fobi. Den siste problemstillingen som ble undersøkt var om pasientgruppen med en komorbid UPF var mindre motivert for endring enn pasienter med kun sosial fobi; og dermed ville være predisponert for et dårligere behandlingsresultat. Resultatene viste at sosial fobi pasienter med en komorbid UPF ikke hadde lavere motivasjon for endring enn de med kun sosial fobi, og at de dermed ikke var predisponert for et dårligere behandlingsresultat på bakgrunn av dette.
30
Leirset, Åshild. "Bolig og sosial ulikhet i helse : Politikk for mennesker og marked." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-21527.
Full textAbstract:
Denne masteroppgaven er skrevet i artikkelform. Den består av en teoretisk og en empirisk artikkel, en fyllestgjørende redegjørelse for metode og teoretisk bakgrunn, og en avsluttende del. Her presenteres sammendrag av de to artiklene. Artikkel I: Hensikten med artikkelen er å utforske forholdet mellom sosiale ulikheter i helse og norsk boligpolitikk med utgangspunkt i den psykososiale helsemodellen. Boligeie og usikkerhet i leiemarkedet er faktorer ved norsk boligpolitikk som kan framstå som stressrelaterte risikofaktorer, spesielt for vanskeligstilte i boligmarkedet. Bolig forstås som en realisering av tilhørighet i sosioøkonomiske hierarkier, og dermed en markør for relativ fattigdom. Artikkelen konkluderer med at markedsdistribuering av boligmarked, et dysfunksjonelt privat leiemarked og et strengt behovsprøvd offentlig leiemarked kan utsette vanskeligstilte grupper for helserelatert risiko. Videre medfører markedsdistribusjon av bolig til økt sosial ulikhet som kan a en ødeleggende effekt på sosial kapital og sosial kohesjon på aggregert nivå. Artikkel II: Tema for artikkelen er hvordan sammenhenger mellom boligforhold og helse ser ut fra de vanskeligstiltes perspektiv. Artikkelen er basert på kvalitative intervjuer med vanskeligstilte på boligmarkedet, og søker nye forståelser for sammenhenger mellom boforhold og helse. En bolig- og et hjem er sentrale elementer i et godt og verdig liv og derfor en grunnleggende helsedeterminant. Informantenes bolighistorier knyttes til psykososiale helseaspekter. Friheten informantene kjenner på etter å komme i stabile boforhold knyttes til kontroll over eget liv og mulighet for planlegging. Videre kan en stabil bosituasjon gi nødvendig fysisk og emosjonell beskyttelse og stabilitet. Til slutt fokuseres det på boforhold som arena for å bidra i sosiale fellesskap og mulighet for å bli identifisert som en positiv bidragsyter.
31
Sgambi, Luca. "I metodi dell'intelligenza artificiale nell'analisi e nella progettazione dei ponti sospesi." Doctoral thesis, La Sapienza, 2005. http://hdl.handle.net/11573/916979.
Full text
32
BESSI, PATRICE. "L'hopital local en 1990 : ses atouts, ses moyens, ses limites : place de l'hopital local dans la filiere de soins ; a propos de l'etude de l'activite du service de medecine de l'hopital saint-eloi de sospel durant l'annee 1989." Nice, 1990. http://www.theses.fr/1990NICE6548.
Full text
33
Elvestad, Eiri. "Stedløse mediebrukere? : Empiriske studier av stedstilknytnings betydning for mediebruk og sosial integrering." Doctoral thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 2008. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-5148.
Full text
34
Nørbech, Tom E. "Sosial ulikhet i muskel- og skjelettsymptomer - har det sammenheng med psykososialt arbeidsmiljø?" Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-11693.
Full textAbstract:
Formål Hensikten med dette studiet var å undersøke om sosiale ulikheter i selvrapporterte muskel- og skjelettsymptomer (MSS) har sammenheng med at forskjellige yrkesklasser har ulik grad av psykososialt arbeidsmiljøbelastning. Metode Utvalget bestod av arbeidstakere i alderen 18-66 år som deltok i Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse for 2006 og som hadde besvart spørsmål som omhandlet MSS, psykososialt arbeidsmiljø, organisatorisk arbeidsmiljø, ergonomisk arbeidsmiljø, alder og kjønn ble inkludert (N=3648, derav 2003 kvinner og 1645 menn). Inndeling av deltakerne i yrkesklasser ble brukt som mål på sosial ulikhet. Faktoranalyse ble brukt for å konstruere psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Resultater for følgende fem hypoteser ble etterprøvd ved logistiske regresjonsanalyser: (1) lavere yrkesklasser har større grad av MSS enn høyere yrkesklasser, (2) psykososialt arbeidsmiljø har sammenheng med MSS, (3) lavere yrkesklasser har dårligere psykososiale arbeidsmiljøbetingelser enn høyere yrkesklasser, (4) kontroll for psykososialt arbeidsmiljø reduserer effektstørrelsen for sammenhengen mellom yrkesklasse og MSS, og (5) det vil være større effektstørrelser for sammenhengen mellom psykososiale arbeidsmiljøbelastninger og MSS for lavere yrkesklasser enn for høyere yrkesklasser. Alle analysene ble justert for alder og kjønn. Analyser hvor både psykososialt arbeidsmiljø og MSS inngikk ble også justert for organisatorisk og ergonomisk arbeidsmiljø. Resultat Hypotese 1 og 2 fikk støtte. Lavere yrkesklasser har i større grad MSS enn høyere yrkesklasser og psykososialt arbeidsmiljø har sammenheng med MSS. Hypotese 3, 4 og 5 fikk ikke støtte. Lavere yrkesklasser oppgir ikke større grad av psykososial belastning i arbeidet enn høyere yrkesklasser, kontroll for psykososialt arbeidsmiljø reduserer ikke forskjeller mellom yrkesklasser i MSS og lavere yrkesklasser har ikke generelt større sårbarhet for MSS som følge av psykososial belastning i arbeidet. Til dels synes ulike faktorer å være av betydning for MSS i ulike yrkesklasser.Konklusjon Det ble ikke funnet empirisk grunnlag for at sosial ulikhet i MSS har sammenheng med generelt dårligere psykososialt arbeidsmiljø i lavere yrkesklasser. Imidlertid synes det som om variabelen kontroll i arbeidet spiller en viktig rolle for forskjellen mellom yrkesklassene i MSS.
35
Mørkved, Anne Louise. "Sosial kompetanse, skoleprestasjoner og livskvalitet hos elever i grunnskolen : En kvantitativ studie." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-24399.
Full textAbstract:
Temaet livskvalitet og sosial kompetanse er høyaktuelt med tanke på skolens innsatsområder. Det gjennomføres mange reformer i den norske grunnskolen fordi det skolepolitisk veksles mellom vektlegging av sosial kompetansebygging og prioritering av karakterer. Fra forskning finner vi flere eksempler på at det finnes sammenheng mellom sosial kompetanse og skoleprestasjoner (e.g. Cobb & Hopps, 1973, Feshbach & Fesbbach, 1987, Green, Forehand, Beck, & Vosk, 1980, Kohn & Rosman, 1973, Lambert & Nicholl, 1977). Vi vet imidlertid lite om hvorvidt god sosial kompetanse fører til lykkeligere elever, eller om det å mestre skolefagene også fører til økt selvopplevd livskvalitet. Det er derfor interessant å undersøke om og i hvilken grad barns generelle sosiale kompetanse påvirker deres livskvalitet og hvilken rolle skoleprestasjoner spiller i denne sammenhengen. Elever trenger sosiale ferdigheter for å lykkes i livet og skolen. Denne oppgaven ser nærmere på empati, samarbeidsevner, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. Jeg tar utgangspunkt i klasserommet som en sosial arena der barn sammenlikner seg med andre og får bekreftet sin sosiale og akademiske status. Komplementære, utviklingsmessige og hierarkiske relasjoner mellom sosiale mål og læringsmål bidrar med ulike innfallsvinkler til sammenhengen mellom mål og skoleprestasjoner. Tre modeller utviklet av motivasjonsforskeren Kathryn Wentzel blir presentert. Kan det tenkes at elever som har god sosial kompetanse øker sin livskvalitet fordi de også presterer godt faglig? Eller sagt med andre ord, medierer skoleprestasjoner relasjonen mellom sosial kompetanse og livskvalitet? I norsk skolepolitikk har skoleprestasjoner og sosial kompetanse vært vekselvis i fokus. Hva bør skolen satse på, å øke elevenes fagkompetanse eller øke den generelle sosiale kompetansen? Resultatene viser sammenhenger mellom elevers sosiale kompetanse, skoleprestasjoner og livskvalitet og i diskusjonsdelen argumenterer jeg for bruk av sosial læreplan i skolen.
36
Corrias, Francesca <1996>. "Kimono in movimento. Analisi di un capo sospeso fra tradizione ed innovazione." Master's Degree Thesis, Università Ca' Foscari Venezia, 2021. http://hdl.handle.net/10579/19201.
Full textAbstract:
Il presente studio si prefigge come scopo quello di offrire una prospettiva di analisi interpretativa sul kimono, patrimonio culturale nipponico e testimone dello stile e dell’estetica giapponese, al fine di dimostrare come grazie alla sua natura fluida e mutevole sia riuscito a sopravvivere nel tempo, influenzando l’ambito internazionale caratterizzato da una forte dinamicità e globalizzazione. Nel primo capitolo verranno analizzate le origini del kimono, la sua evoluzione nel tempo e il suo valore artistico e artigianale. Il secondo capitolo prenderà in considerazione il capo in base alla sua componente identitaria, culturale e di genere, esaminando quelle che sono le prospettive contemporanee dal punto di vista produttivo, commerciale e sociale. L’ultimo capitolo sarà dedicato alla trasformazione e reinterpretazione dell’indumento da costume nazionale e tradizionale giapponese a capo di haute couture e tendenza. Questa sezione sarà dedicata allo studio dell’impatto del kimono sulla moda contemporanea e sulla continua influenza che questo indumento esercita su stilisti e artisti moderni.
37
Paasimaa, T. (Tiia). "Varhaiskasvattajan vuorovaikutukselliset ja pedagogiset ratkaisut sosio-emotionaalisesti haasteellisissa kasvatustilanteissa." Bachelor's thesis, University of Oulu, 2018. http://urn.fi/URN:NBN:fi:oulu-201805151791.
Full textAbstract:
Lapsen sosio-emotionaaliset haasteet ovat yksi suurin syy varhaiskasvattajien kokemiin vaikeisiin tunteisiin. Koen, että sosiaaliseen ja tunteidensa ilmaisemiseen tukea tarvitsevat lapset leimautuvat usein liian helposti ”ilkeiksi” ja ”mahdottomiksi”. Mielekkäämpää on kuitenkin nähdä, että sosio-emotionaaliset haasteet ovat seurausta ympäristön sopeutumattomuudesta lapsen tarpeita kohtaan. Tutkimuksen toteutan systemaattisena kirjallisuuskatsauksena ja tutkimusmenetelmänä toimii aineistolähtöinen sisällönanalyysi.
Tutkielmani johtopäätökset liittyvät vahvasti varhaiskasvatusympäristön ja sen toimintakulttuurin vaikuttavuuteen ja merkitsevyyteen lasten sosio-emotionaalisten haasteiden taustalla. Suuret ryhmäkoot, melu ja siirtymätilanteet voivat laukaista sosio-emotionaalisesti haastavia tilanteita. Lisäksi vahva aikuislähtöinen toiminta, heikko vuorovaikutus ja varhaiskasvattajan kielteiset uskomukset ovat yhteydessä lapsen sosio-emotionaalisiin haasteisiin.
Sosio-emotionaalisesti haastavissa kasvatustilanteissa korostuvat varhaiskasvattajan pedagogiset ratkaisut. Nämä ratkaisut liittyvät lähtökohtaisesti toimintaympäristön johdonmukaistamiseen riittävän ja selkeän struktuurin sekä tuttujen rutiinien avulla. Pienryhmätoiminnan avulla lapsi saa osakseen aikuisen huomion ja mahdollistaa aktiivisemman sitoutumisen toimintaan ja vuorovaikutukseen. Lisäksi ennakoiminen ja pedagoginen suunnittelu ovat keskeisiä tekijöitä sosio-emotionaalisten haasteiden ehkäisemisessä.
Varhaiskasvattajan on tärkeää kyetä myös tarkastelemaan omaa toimintaansa kriittisesti ja reflektiivisesti, jotta hän ymmärtäisi oman toimintansa merkityksen sosio-emotionaalisten haasteiden kannalta. Lapsen kokemusmaailman ja mielenkiinnonkohteiden huomioiminen auttavat lasta tunnistamaan vahvuuksiaan ja yksilöllisten virikkeiden kautta lapsen sitoutuminen toimintaan sujuu helpommin.
Tärkeä pedagoginen ratkaisu liittyy keskeisesti myös annetun palautteen laadun arvioimiseen. Lähtökohtana on positiivisen palautteen antaminen toivotusta käyttäytymisestä. Lapsen toiminnasta on merkityksellistä kyetä löytää positiivisia puolia, jotta lapsi pystyy muistamaan ne myös myöhempien tilanteiden kohdalla ja toimia samalla tavalla. Tärkeintä on varhaiskasvattajan lämmin ja ymmärtävä kohtaaminen lapsen sosio-emotionaalisiin haasteisiin.
38
Ellard, Astrid. "Enslige mindreåriges relasjoner og nettverk i Trondheim : Livsprosesser og tilgang på sosial kapital." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16041.
Full textAbstract:
Jeg har i denne masteroppgaven sett på utfordringer og dillemmaer som knyttet til dannelsen av sosial kapital i livsprosessene hos de enslige mindreårige flyktninger, og der informantene er et begrenset antall enslige mindreårige som har eller har hatt bosettingstiltak i regi av Trondheim kommune. Hjelpeapparatets rolle i forhold til disse utfordringene er også sett nærmere på i undersøkelsen. Oppgaven omhandler tre hovedtema: Hvilke grader av positiv og negativ sosial kapital finner en i vennemiljø, i kontakten med de enslige mindreåriges familie, eget etniske miljø, og i de formelle nettverk? Hvilke strategier har hjelpeapparatet for å tilrettelegge for at enslige mindreårige kan etablere sosiale relasjoner, og hvilket ansvar har det offentlige? Hva hindrer og muliggjør ungdommenes utvikling av sosial kapital i deres livsprosesser? I oppgaven har jeg beskrevet det norske bosettingsarbeidet generelt, og rammeverk og organisering av de enslige mindreåriges bosettingstiltak i Trondheim kommune. I dette ligger også statlige anbefalinger om hvordan kommunen skal arbeide med nettverk og tilhørighet, og anbefalinger fra helse- og skolesektor, samt de særskilte utfordringer denne gruppen barn og unge møter i forhold til ensomhet, psykiske belastninger og identitet og tilhørighet. Det teoretiske bakteppet består av sosial kapital teori og nettverksteori. Under sosial kapital og nettverk har temaer som tillit og livskvalitet, samt bånd, broer og lenker vært et fokus. Det er også blitt presentert noe forskning om barn og unges nettverk og om enslige mindreårige. Jeg har fått de enslige mindreårige flyktninger i tale for å berette om sine livserfaringer knyttet til sosiale relasjoner. Ungdommene forteller om utfordringer i sine livsområder og i sine ulike livsfaser. De sier noe om sine mål, hvilke nettverk de har og hvordan de inngår nye relasjoner. De viser oss også nettverkenes betydning og funksjon. I materialet kan en skimte sammenhengene mellom de enslige mindreåriges livsprosesser og sosiale relasjoner. Også hjelpeapparatet har bidratt i undersøkelsen med sine opplevelser fra bosettingsforvaltningen og bosettingstiltakene. De har mange års erfaring i arbeidet med enslige mindreårige. Undersøkelsens kvalitative metoder har inspirasjon fra Grounded Theory, og er en kombinasjon av dybdeintervju, der 5 enslige mindreårige som tidligere har hatt tiltak deltar, fokusert gruppeintervju, med 8 enslige mindreårige som er i tiltak, enkelt spørreskjema (18 ungdommer og 6 i hjelpeapparat) og kvalitativt forskningsintervju med 6 ansatte i hjelpeapparatet. Informantgruppen gir noen etiske utfordringer det er viktig å være særlig oppmerksom på – i forhold til språk- og kulturforståelse, i forhold til å være representanter for en marginalisert gruppe og at forsker kan representere det formelle nettverket. Jeg fant i undersøkelsen at de enslige mindreårige har livserfaringer i nåtid og fortid som kan føre til en forsiktig og tilbakeholden tilnærming til dannelse av nye nettverk i eksillandet. Dette er livserfaringer knyttet til problematiske forhold i vennenettverk, etnisk gruppe, eller manglende følelsesmessig støtte fra familie. De kan opptre mer forsiktig fordi noen ikke har tilstrekkelig språk- eller kulturkompetanse til å mestre en ny sosial arena, eller de har manglende tillit til andre på bakgrunn av ustabile oppvekstsituasjoner, eller de har erfart å ikke ha blitt beskyttet av de voksne. De enslige mindreårige i studien fremstår som svært selvstendige, og forstår betydningen av nettverk og integrering. Noen har også kommet langt i å nå sine mål. Deres fortellinger og råd til andre tilsier at de føler en grad av tilhørighet i det norske samfunnet. Både formelle og uformelle nettverk kan bidra til dette. En ser at ungdommene har svært få nære personer i livet sitt, og at noen også mangler venner. De har kjent på å føle seg alene, og har klart seg gjennom mange prøvelser i livet med begrenset støtte fra andre. Når det gjelder de enslige mindreårige blir det derfor særlig viktig for kommunene å sikre sosial kapital slik at de unge får tilgang på kulturell og økonomisk kapital og i voksenlivet kan delta på likeverdige premisser i samfunnet. Bosettingsforvaltning og bosettingstiltak, som har ansvaret for bo- og omsorgstiltak til de enslige mindreårige i kommunen, har ikke en felles omforent strategi i nettverksarbeidet med disse barn og unge. I forhold til arbeidet med nettverk i hjelpeapparatet bekrefter de ansatte at de må ha et bedre fokus på dette i fremtiden. Jeg ser at de ulike tiltaksavdelinger likevel jobber med å utvikle sosial kompetanse, sosial tilhørighet, og skaper kulturell og økonomisk kapital gjennom ulike metoder og tilbud. Forvaltning på sin side har forventninger gjennom tiltaksplaner om at det skal arbeides med barnas nettverk. Bosettingstiltak bør rette innsatsen raskere inn mot nettverksintervensjon for å skape bånd til et uformelt nettverk, samt jobbe med kompetanseheving på tvers i nettverk og medvirke til å skape sterkere mesosystem. At resultatene uteblir kan ha sammenheng med at det ikke er en felles forståelse og forventning til arbeidet, og at det ikke i stor nok grad jobbes systematisk med intervensjon på individ- eller gruppenivå. Bosettingstiltakenes midlertidighet, territoriale og organisasjonsmessige utfordringer, samt den enkeltes egne ressurser, mål og muligheter kan også i stor grad begrense de ansattes arbeid. Kontaktpersoner i bosettingstiltakene og andre offentlige støttepersoner, som husverter, har stor betydning på de fleste områder i de enslige mindreåriges liv mens de har vedtak etter Lov om barneverntjenester. Venner betyr også mye, og de enslige mindreårige stiller opp for andre i samme situasjon. Andre i nettverket, som kjærester, kjæresters familie og lærere har også stor betydning for ungdommene. De enslige mindreårige selv sier de trenger kontaktpersoner i det formelle nettverket som har omsorgskompetanse og samtalekompetanse og som jobber målrettet. Også hjelpeapparatet ser at de som jobber med denne målgruppen må opptre profesjonelt, slik at oppfølgingen av de unge ikke blir personliggjort. De ønsker et økt fokus på mestring og vil gi ungdommene mer ansvar. En finner at de enslige mindreårige i bosettings-tiltak kan få en lettere tilværelse ved å få tilgang på kontaktpersoner som har kultursensitivitet og er trenet til å møte deres historier og i å tolke mestringsstrategier som mistillit og taushet. Gjennom å inneha slik kompetanse kan en skape tillit og gjensidighet, som er forutsetning for sosial kapital.
39
Villarroel, Carolina del Carmen Maza. "Innvandrernes møte med nordmenn - en undersøkelse om sosial integrering av latinamerikanere i Norge." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-24036.
Full textAbstract:
Formålet med denne studien er å undersøke hvordan innvandrere som har bodd noen år i Norge, opplever sosial integrering i hverdagen. Undersøkelsen viser til deres erfaringer knyttet til interaksjoner med nordmenn og andre, samt hvordan språk, kultur, identitet og tilhørighet er sentrale faktorer for hvordan informantene opplever deres sosiale integrering i Norge. Et godt sosialt nettverk sees som en levekårsressurs (Djuve og Hagen, 1995), det vil si at det å ha stabile, mellommenneskelige relasjoner, sosial tilknytning og tilhørighet er av vesentlig betydning for menneskets tilværelse og livssituasjon. Jeg er interessert i å se nærmere på utfordringene innvandrere kan oppleve i samhandling med andre. Undersøkelsen baserer seg på kvalitative intervjuer med 7 informanter med latinamerikansk bakgrunn. Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i informantenes erfaringer og deres beskrivelser av hvordan de opplever deres møte med nordmenn. Resultatene viser at informantene som føler seg tryggest i norsk språk og føler kulturell tilhørighet til begge kulturer er best sosialt integrert. Mens de som mangler trygghet i norsk språk og er mer knyttet til egen kultur, opplever begrensninger og utfordringer knyttet til å bli kjent med nordmenn. Det uttrykkes likevel av mesteparten av informantene et ønske om å ha mer kontakt med nordmenn, da de opplever at slik kontakt blant annet er viktig for å føle tilhørighet. Men nettopp språkbarrierer, ulik forståelse av kultur og få kontaktpunkter med nordmenn på fritiden, fremstår som sentrale begrensninger for dette. For noen av informantene blir deres behov for sosiale relasjoner dekket hovedsakelig av personer som kommer fra samme bakgrunn, og disse relasjonene fremstår som sentrale for deres trivsel og hverdag i Norge. Ved å gå nærmere inn på den individuelle opplevelsen av hvordan informantene erfarer sosiale relasjoner med nordmenn, kan resultatene fra denne undersøkelsen bidra til å gi et nærmere bilde eller forståelse av hvilke utfordringer enkelte innvandrere kan oppleve i møte med nordmenn.The purpose of this study is to examine how immigrants who have lived relatively few years in Norway, experience social integration in everyday life. The study refers to their experiences of interactions with Norwegians and others, as well as how language, culture, identity and feelings belonging are key factors for how the informants’ experience their social integration in Norway. A good social network is seen as a living resource (Djuve and Hagen, 1995), which means that having stable interpersonal relationships, social affiliation and feelings of belonging is essential for human existence and life situation. I am interested in finding out about the challenges they experience in interaction with others. The study is based on qualitative interviews with seven informants of Hispanic origin. This study is therefore based on the informants’ experiences and their descriptions of how they perceive their encounter with the Norwegians. The results shows that the informants who feel safest in the language and have a cultural feeling of belonging to both cultures are best integrated social. While the people who feel insecure in the language and more connected to their own culture experience limitations and challenges to get to know Norwegians. It is nevertheless expressed by most of the informants a desire to have more contact with Norwegians, as they feel that such contact is also important to feel a sense of belonging and that they fit in. But precisely language barriers, different understandings of culture and few points of contact with Norwegians in their spare time, appears as central constraints for this. For some of the informants, their need for social relationships is covered mainly by people who come from the same background, and these relationships appear to be central to their well-being and everyday life in Norway. By going into details on the individual experiences of how informants experience social relationships with the Norwegians, the results from this study can help to provide a detailed picture or understanding of the challenges some immigrants may experience in the encounter with Norwegians.
40
Mariani, Enrico. "Abitare sospeso. Un'etnografia nel cratere dell'Italia centrale colpito dai terremoti del 2016-2017." Doctoral thesis, Urbino, 2022. http://hdl.handle.net/11576/2700930.
Full text
41
Botha, Johanna Maria. "Vroeë moeder-kind kommunikasie interaksie in lae sosio-ekonomiese families." Pretoria : [s.n.], 2000. http://upetd.up.ac.za/thesis/available/etd-07172006-152250.
Full text
42
Ahlström, Anders. "Simulating Dynamical Behaviour of Wind Power Structures." Licentiate thesis, KTH, Mechanics, 2002. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:kth:diva-1479.
Full textAbstract:
The workin this thesis deals with the development of anaeroelastic simulation tool for horizontal axis wind turbineapplications.
Horizontal axiswind turbines can experience significanttime varying aerodynamic loads, potentially causing adverseeffects on structures, mechanical components, and powerproduction. The need of computational and experimentalprocedures for investigating aeroelastic stability and dynamicresponse have increased as wind turbines become lighter andmore flexible.
A finite element model for simulation of the dynamicresponse of horizontal axis wind turbines has been developed.The simulations are performed using the commercial finiteelement software SOLVIA, which is a program developed forgeneral analyses, linear as well as non-linear, static as wellas dynamic. The aerodynamic model, used to transform the windflow field to loads on the blades, is a Blade- Element/Momentummodel. The aerodynamic code is developed by FFA (TheAeronautical Research Institute of Sweden) and is astate-of-the-art code incorporating a number of extensions tothe Blade-Element/Momentum formulation. SOSIS-W, developed byTeknikgruppen AB was used to develop wind time series formodelling different wind conditions.
The model is rather general, and different configurations ofthe structural model and various type of wind conditions couldeasily be simulated. The model is primarily intended for use asa research tool when influences of specific dynamic effects areinvestigated.
Simulation results for the three-bladed wind turbine Danwin180 kW are presented as a verification example.
Keywords:aeroelastic modelling, rotor aerodynamics,structural dynamics, wind turbine, AERFORCE, SOSIS-W,SOLVIA
43
Haukkala, Ari. "Depressive symptoms and hostility in relation to socioeconomic status, smoking cessation, and obesity." Helsinki : University of Helsinki, 2002. http://ethesis.helsinki.fi/julkaisut/val/sosps/vk/haukkala/.
Full text
44
Megård, Ken Andre. "Risiko og sosial differensiering i byen: Sikkerhet som makt : En feltstudie fra Kampala, Uganda." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Sosialantropologisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-13673.
Full text
45
Storvold, Aina. "Huleboerne i Granada : En studie av sosial marginalisering og livsstils-eksperimentering i globaliseringens tidsalder." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Sosialantropologisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-15802.
Full text
46
Hole, Runar. "Massefangstanlegg for villrein : Ei studie av sosial kontekst basert på romlege og kronologiske variablar." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-21302.
Full textAbstract:
In the mountains around Nord-Gudbrandsdalen there are at least fifteen sites where herds of reindeer were trapped in a mass trapping system. The reindeer were chased towards the traps, which were mainly built of converging wooden fences, leading into a stall where the animals were captured and killed. Some of the sites are thought to have accommodated several hundred reindeer. Stalls that were built with a wall of stone are well preserved today. At two other sites the animals were simply driven into a deep canyon and a lake, and killed there. The mass trapping sites are mainly located near the valleys with settlement or farms, but are also built close to a migration route used by the reindeer. It was also important to construct the traps in terrain which hid the fences and stalls, encouraging the animals to see the trap site as an easy route to escape from the people behind. Mass trapping systems around Nord-Gudbrandsdalen are mainly dated between 900 and 1300 AD. None are known after 1300 AD, suggesting this method of hunting had stopped by this time. Mass trapping seemed to be organized by many people, and the profits were certainly high, when the stock of reindeer was good. We believe this was almost like an industry, and that it was organised and supervised by the king or local chieftains. The reason of catching so many reindeer at the same time in one place was clearly to get valuable products to use in trade (see “vedlegg 5”) Skin and antler were popular products in Europe. Dried meat and fat from the animals could also be exported. The mass trapping sites share similarities with each other, but all sites are also unique. One important question is if the construction changes through time. It is possible that earlier sites have a simple construction, with later sites larger and more complex. Some of the biggest traps have corrals that could have kept the reindeer alive for many days, allowing the people to slaughter the animals over a longer period of time.
47
Kjeldsberg, Silje Heimland. "Faglig og sosial inkludering av elever med generelle lærevansker i nærskolen : Observasjon fra klasserommet." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-23109.
Full textAbstract:
The intention behind this study is to find out if learning disabled children who are physically included in a normal school are being included socially and academically. I wanted to investigate to what degree the students were included, and what happens to students who get a lot of education outside of the classroom. The political ideal in Norway is one where schools are a learning arena for all students, regardless of dysfunctions, and every student is to be included. Both the Law of Education and White Papers stress the importance of including every student in the lectures and the social aspects of school, but the closer one gets to the classroom, the less is said about what measures to take to include all the students. I could only find one scientific article where the researcher had been in the classroom to observe what was being done. I also found national and international studies, where questionnaires where the most common method. I wanted to go more in dept on what happens in the classroom which includes or segregates students from the teaching. In order to do that, I chose to observe seven students, each for one week. For additional information, I interviewed the teacher closest to the students. The paper is built up by one theoretical part and one empirical part. The theory consists of the sections of the Law of Education that concern students with general learning difficulties, previous research, the method I have chosen, and relevant theory on including. The empirical part consists of my findings from previous research on including students academically and socially, my observations and my interviews. My most important finding was that for the student to be academically included, the entire team around the student has to work together. Good planning and cooperation ensures that the student is prepared for the lecture, and thereby able to understand the theme when the class discusses it. Good planning also gives the teachers a better understanding of how to assist the student. A student who is academically included also has a better chance of becoming socially included. One reason for this is that they learn social codes by participating in the normal lectures, which gives them the opportunity to become a natural part of the class. To be socially included does not get the same priority as being academically included. Generally, it seems that academically and social including becomes more difficult the older the students get. Despite the political goals, it is not to be taken for given that students who are physically included in a school are included academically and socially.
48
Worren, Kløcker Tone. "Svømmekurs med fokus på svømmeferdigheter og sosial integreringsom helsefremmende tiltak for kvinner med innvandrerbakgrunn." Thesis, Nordic School of Public Health NHV, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:norden:org:diva-3328.
Full textAbstract:
Bakgrunn:I norske levekårsundersøkelser oppgirinnvandrere at de hardårligere helse enn resten av befolkningen. Et mål i norsk integreringspolitikk er å fremmelevekår for innvandrerbefolkningen. Fysisk aktivitet slik som svømming har en sosial og kulturell verdi i det norske samfunnet,samtidig som det er en forebyggende innsats vedat manglende ferdigheter i svømming bidrar til at innvandrergrupper har høyere risiko for å drukne. Hensikt: Formålet med studien var åutvikle et svømmekurs som en helsefremmende intervensjon for kvinner med innvandrerbakgrunn og undersøke om svømmekurset bidro til økte svømmeferdigheter og sosial integrering. Metode: Å utføre enintervensjon gjennom et svømmekurs med deltagelse fra 16 kvinner fra 6 forskjellige land.Triangulering av metoder med spørreundersøkelser, gruppeintervjuerog observasjoner fra 15.november 2012 til 26. oktober 2013. Forskningsspørsmål har søkt svar innenfor temaene øktesvømmeferdigheter, sosial integrering ogandre faktorer som kunnepåvirke helsetilstanden til kvinner med innvandrerbakgrunn. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt for å analysere det kvalitative datamaterialet. Resultat: Deltagerne visteøkte svømmeferdigheter parallelt med økt trygghetsfølelse i forhold til vann fra kursstart til kurset varavsluttet. Deltagerne viste en kulturell åpenhet og personlig utvikling som ble synlig gjennom utvidet sosialt nettverk på tvers av kulturer og utvidet omfang av sosiale aktiviteter slik sombruk av offentlig basseng. Andre funn var en bedre selvopplevd helse og at deltagernefungerte som rollemodellerfor egen familie og venner med tanke på ålære svømmeferdigheten. Konklusjon: Denne intervensjonen visteat aktivitet tilrettelagt for kvinner med innvandrerbakgrunn fremmet faktorer som haddeen positiv effekt på helsetilstanden, Dette gjennombedring av svømmeferdigheter,og sominngangsport til sosial integreringBackground:Norwegian surveys have reported that the health of immigrants compares negatively with the health of the general population. Norwegian society emphasizes thesocial and cultural value ofphysical activity such as swimming,andintegration policypromotes improved living conditions for immigrants. Moreover, inability to swim heightens the risk of drowning. Purpose: This study aimed to develop swimming instruction as a health-promoting intervention among immigrant women.It also examined whether such swimming lessons improve women's health by increasing skills and social integration. Method: Sixteen women from six different countries participated in swimminglessons between 15 November 2012 and 26 October 2013. This thesis used a triangulation of methods (i.e., surveys, group interviews,and observations)to investigate whether increased swimming skill, social integration, and other factors affect the health of immigrant women. I used qualitative content analysis to evaluate alldata. Results: As immigrant women became better swimmers, their sense of security in the water improved. Additionally, swimming enhanced cultural openness and personal development, and participants’ social networks expanded across cultures. Public swimming pools increasedsocial activity. Finally, as participants’perceptions of their own health improved,they encouraged their family and friends to learn how to swim. Conclusion: This intervention shows that activities organized for immigrant women promote factors that have a positive effect on health, such as improved swimming skills. Swimmingis a gateway to social integration
ISBN 978-91-86739-67-6
49
Soster, Nina-Nadine [Verfasser], Stefanie [Akademischer Betreuer] Reich-Schupke, and Diethelm [Akademischer Betreuer] Tschöpe. "Optimierung der Anpassung medizinischer Kompressionsstrümpfe / Nina-Nadine Soster. Gutachter: Stefanie Reich-Schupke ; Diethelm Tschöpe." Bochum : Ruhr-Universität Bochum, 2015. http://d-nb.info/1079843434/34.
Full text
50
Miele, Francesco. "Imprevedibilmente sospesi tra stabilizzazione e istituzionalizzazione: uno studio sugli spin-off della ricerca universitaria." Doctoral thesis, University of Trento, 2012. http://eprints-phd.biblio.unitn.it/742/1/Tesi_Miele.pdf.
Full textAbstract:
Il presente lavoro si inserisce nell’ampio filone di studi che nel corso degli anni ha indagato i modi in cui nuove forme organizzative si stabilizzano e, in un secondo momento, si istituzionalizzano, diventando modi di agire dati per scontati in un determinato mercato, settore economico e/o società.
In particolare, si è scelto di guardare alla tematica delle nuove forme organizzative dalla prospettiva delle reti d’azione, considerando come oggetto di studio i processi organizzativi innovativi e focalizzandosi quindi sui modi in cui da questi emergono e, eventualmente, si stabilizzano e/o si istituzionalizzano alcune reti d’azione. Per inserirsi in maniera originale in questo dibattito si sono presi in considerazione gli spin-off universitari, intesi come processi in cui gruppi di membri dell’università, fondano una propria impresa al fine di commercializzare idee, risultati scientifici e prototipi tecnologici derivanti dalla ricerca accademica. Coerentemente con la lente teorica di riferimento ci si è approcciati a questo fenomeno domandandosi "É possibile che dai processi di spin-off emergano forme organizzative stabilizzate e/o istituzionalizzate? In tal caso, come?”.
Per rispondere a queste domande si è scelta la Grounded Theory e si sono utilizzate le tecniche dell’osservazione diretta, dell’intervista etnografica e dell’analisi dei documenti al fine di raccogliere dati empirici da cui emerga una spiegazione teorica del fenomeno. Seguendo la logica del campionamento teorico, parallelamente alla raccolta e all’analisi dati, si è arrivati a scegliere tre casi di spin-off, diversi per anzianità e contesto di appartenenza.
La ricerca ha raggiunto principalmente due tipi di contributi. In primo luogo si è mostrato come le forme organizzative nate dai processi di spin-off, inizialmente pensate come modi di trasformare i risultati della ricerca universitaria in prodotti e/o servizi commerciabili, siano al centro di processi di banalizzazione che le rendono simili nelle logiche e nei modelli d’azione a qualsiasi altra forma organizzativa presente nel contesto economico-sociale di riferimento. In secondo luogo, si sono analizzate le complesse e contraddittorie relazioni esistenti tra stabilizzazione e istituzionalizzazione, sottolineando che non necessariamente il rapporto tra tali processi è sequenziale, uno può sfociare nell’altro e viceversa, contribuendo a cambiare, in maniera più o meno radicale, l’ordine istituzionale esistente.