Journal articles on the topic 'Statistisk sentralbyrå'

W publikacji przedstawiono problem norweskiej polityki rolnej oraz oceny stanu bieżącego i zachodzących przemian w strukturze obszarowej norweskiego rolnictwa w latach 2000 – 2015. Celem jest charakterystyka tych zmian w badanym okresie. W literaturze, tak anglojęzycznej jak i w języku norweskim, nie ma nazbyt wielu pozycji odnoszących się do norweskiego rolnictwa i zmian w jego strukturze obszarowej. W analizach posłużono się danymi z Statistisk Sentralbyrå (Statistics Norway), który jest odpowiednikiem polskiego Głównego Urzędu Statystycznego. Uzyskane wyniki wskazują na ujemną dynamikę zmian w strukturze obszarowej norweskiego rolnictwa, czyli spadek zarówno powierzchni gruntów rolnych jaki liczby gospodarstw rolnych.

I Norge går ca. tusen barn i samiske barnehager (Statistisk sentralbyrå, 2016). I denne artikkelen utforsker vi hvordan samiske barnehagers verdiforankring kan settes i sammenheng med begrepet kulturell bærekraft. Vi bygger på et kvalitativt datamateriale fra intervju med ansatte og observasjoner i seks samiske barnehager i Norge. Kulturell bærekraft handler om retten til selvbestemmelse over egen kultur, jf. FNs urfolkserklæring artikkel 3. Målene om økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft henger sammen: Økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å ivareta og utvikle kulturell bærekraft (Landbruks- og matdepartementet, 2018). Vår studie belyser hvordan praksisen i samiske barnehager kan forstås som kulturell kapital (Bourdieu, 2006) og som bærekraftsindikatorer. Dette innbefatter en forståelse av at kultur er en nødvendig forankring for å skape et bærekraftig samfunn som utvikler øko-kulturell sivilisasjon (Soini & Birkeland, 2014). Vår studie synliggjør hvordan samiske barnehagers vektlegging av samisk kultur gjennom praktiske handlinger og mytiske fortellinger bygger et fundament for bærekraft i praksis. Vi avslutter med å skissere hvordan barnehagepedagogikken generelt kan trekke veksler på dette. ENGLISH ABSTRACT Cultural sustainability – daily practices in Sámi ECEC The United Nation’s Sustainable Development Goals reflect the three dimensions of sustainable development: climate and environment, economic conditions, and social conditions. On a general basis, kindergartens play an important role in preparing the coming generations for building a sustainable society (Kunnskapsdepartementet [Ministry of Education], 2017; Wals & Benavot, 2017). In Norway, the approximately 1,000 children attending Sámi kindergartens are spread across the country (Statistisk sentralbyrå [Statistics Norway], 2016). This article explores how the underlying values in Sámi kindergartens can be linked to the concept of cultural sustainability by examining qualitative data material from interviews with kindergarten staff and observations in six Sámi kindergartens in Norway. The study points out how the practices in Sámi kindergartens can be understood as cultural capital (Bourdieu, 2006) and as sustainability indicators. This is based on an understanding that culture is a necessary anchor for creating a sustainable society that develops an eco-cultural civilization (Soini & Birkeland, 2014). Our study also points out how Sámi kindergartens’ emphasis on Sámi culture through practical actions and mythical narratives provides a foundation for sustainability in practice. We conclude by outlining how kindergarten pedagogy in general can draw on this.

A problem of the Norwegian agricultural policy, a description of the current types of subsidies for livestock farming, financial situation of this holdings and ongoing changes in a livestock production in the years 2000 – 2015 is presented in this paper. The main aim of the publication is to characterize these changes in the considered period. There is not too many publications about the Norwegian agriculture and livestock production. The data from Statistiska Sentralbyrå (Statistics Norway) were used in the analysis. The results indicate the slight changes in the livestock production in Norwegian agriculture i.e. the slight decrease of number of holdings with livestock and generally the slight decrease of population of livestock.

A problem of the Norwegian agricultural policy, a description of the current types of subsidies for plant production and ongoing changes in the plant production in the years 2001 – 2016 is presented in this paper. There are also short information about topography of Norway and climate conditions. The main aim of the publication is to characterize changes in the plant production in the considered period. There is not too many publications about the Norwegian agriculture and plant production. The data from Statistiska Sentralbyrå (Statistics Norway) were used in the quantitative analysis. The results indicate the slight changes in the plant production in Norwegian agriculture i.e. decrease of number of holdings with plant, decrease of area of crops and size of yields.

Siden 1970-tallet har antall studiesteder som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning, økt kraftig. På tross av adskillig flere studenter og at Statistisk sentralbyrås framskrivninger skulle tilsi overskudd på kandidater med økonomisk-administrativ utdanning, er arbeidsmarkedet fortsatt godt, særlig for masterkandidatene. Hvordan det blir framover, er imidlertid usikkert. Studentene er gjennomgående fornøyde med utdanningen sin, men etterspør sterkere praksisorientering. Samtidig er det en utfordring at få ønsker en akademisk karrierevei. Det er nødvendig for å utvikle og opprettholde kvalitet i utdanningene. Internasjonale akkrediteringer bidrar til økt status og kvalitetsutvikling. Dette bør stå høyt på agendaen for handelshøyskolene i Norge. Hvis vi legger til grunn at kravene til omstillinger forsterkes, hvilken kompetanse vil framtidens økonomer trenge? I artikkelen argumenteres det blant annet for skjerpede krav til digitale ferdigheter og teknologiforståelse, mer internasjonal erfaring og tverrkulturell kompetanse og behov for å bygge solid kompetanse som gjør kandidatene rustet for kontinuerlig omstilling og utvikling.

AbstractBAKGRUNN – Vi var interessert i andelen av befolkningen i Norge som ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) sine retningslinjer burde få oppfølging av primærhelsetjenesten i henhold til tre ulike nivåer av risikodrikking. I tillegg undersøkte vi sammenhengen mellom risikofylt drikking og de demografiske variablene kjønn, alder og utdanning. MATERIALE OG METODE – I årene 2012 og 2013 gjennomførte Statistisk Sentralbyrå 4048 telefonintervjuer i et tilfeldig utvalg av befolkningen i alderen 16 til 79 år (svarprosent = 55,3 %). Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT), et screeninginstrument for primærhelsetjenesten, ble brukt til å kartlegge potensiell problemdrikking. Vi benyttet beskrivende statistikk og lineær regresjonsanalyse. RESULTATER – Omtrent 17 % av utvalget skåret innenfor grenseverdiene hvor WHO anbefaler enkel rådgivning og/eller videre oppfølging, Av disse var 2 % over grenseverdiene for de to alvorligste risikokategoriene. Det var mest risikofylt drikking blant menn, og spesielt menn i alderen 16 til 50 år. Blant kvinner var det mest risikofylt drikking i aldersgruppen 16 til 30 år. Regresjonsanalysen viste at alder, kjønn og utdanning predikerte AUDIT sumskårer. KONKLUSJON – En stor andel er innen den minst alvorlige risikogruppen, hvor enkle råd om å kutte ned på alkoholen har blitt foreslått som tiltak. Det er en stor overvekt av yngre (16 til 30 år) i denne gruppen, og fra aldersgruppen 20 år og eldre var det en stor overvekt av menn. Dette er individer som ikke nødvendigvis har et alkoholproblem, men som har økt risiko for negative konsekvenser som skader under beruselse, og/eller å utvikle misbruk eller avhengighet over tid.

Diagnoser av Down syndrom registrert i Medisinsk fødselsregister (MFR) er sammenholdt med diagnoser registrert i stønadsregistrene i Ny arbeids- og velferdsetat (NAV), tidligere Rikstrygdeverket for alle levendefødte i årene 1967-76, i alt 629 928. Formålet med studien har vært å vurdere hvor ofte diagnosen Down syndrom registreres i MFR i forhold til forekomsten av tilstanden og validiteten av diagnosene, og å følge opp sannsynlige tilfeller av Down syndrom til ung voksen alder i forhold til overlevelse, utdanning, arbeidsaktivitet, uførepensjonering og familiedannelse. Oppfølgingen er muliggjort ved registerkoblinger, godkjent av Datatilsynet og utført av Statistisk sentralbyrå. Totalt var diagnosen Down syndrom registrert i 784 tilfeller, 1,25 per 1000 levendefødte, noe høyere for gutter, 1,31, enn for piker 1,19. Falske positive i MFR utgjorde 4,9 prosent mens falske negative er anslått til 27,8 prosent. Det vil si at 72,2 prosent av Down syndrom tilfellene blir diagnostisert ved fødsel og registrert i MFR. Dette anslag er beheftet med atskillig usikkerhet. Usikkerheten skyldes omfanget av fosterindisert abort, uensartet diagnostikk, varierende meldefrekvens og mangelfull registrering. Å redusere usikkerheten ville kreve systematisk tilgang til relevante helseregistre og at helsevesenets samlede kunnskap om personer med definerte lidelser kan innhentes løpende. Personvern, slik dette forståes og praktiseres i dag, vil sannsynligvis hindre en slik løsning. En systematisk oppfølging er imidlertid viktig for velferden for utsatte grupper i vårt samfunn. I foreliggende undersøkelse kan det dokumenteres at personer med Down syndrom ikke oppnår den arbeidsaktivitet som utdanningen de har gjennomført skulle tilsi. At noen få tilfeller ikke synes å være uførepensjonert før 30-års alderen kan også være et interessant funn. En avklaring på dette forhold kunne gi nyttig informasjon for velferdsarbeidet for personer med Down syndrom

Da «Medisinsk melding om fødsel» ble etablert 1. januar 1967, var dette en melderutine som representerte<br />noe nytt ikke bare i et norsk, men også i et internasjonalt perspektiv. Bakgrunnen var thalidomid-katastrofen<br />som hadde rystet verden noen år tidligere. Men man hadde fra begynnelsen også et ønske om å skaffe et<br />kunnskapsbasert grunnlag for fremtidens obstetrikk, neonatalogi og habilitering. Initiativet ble tatt av Helsedirektoratet.<br />I den opprinnelige planen skulle fødselsmeldingene bearbeides og analyseres i Statistisk sentralbyrå<br />(SSB), men det ble tidlig klart at dette ville sprenge de rammene SSB vanligvis arbeidet innenfor. SSB<br />hadde heller ikke den medisinske kompetansen som var en forutsetning for en fullverdig utnyttelse av de<br />innsamlede data. På denne tiden arbeidet dr.med. Tor Bjerkedal som medisinsk statistisk konsulent/forsker I<br />i SSB. Da han i 1969 tiltrådte sitt professorat ved Institutt for hygiene og sosialmedisin (IHS), Universitetet i<br />Bergen (UiB), brakte han MFRs første årganger av fødselsmeldinger med seg. I en avtale med helsedirektør<br />Karl Evang ble Bjerkedal gitt i oppdrag å opprette og drive et register basert på meldingene. I informasjonsteknologiens<br />barndom representerte denne oppgaven en pionerinnsats. Meldeskjemaets data ble punchet på<br />et 80 karakterers hullkort som ble prosessert i UiBs store sentrale regnemaskin. Arbeidet ble utført av en<br />liten, men entusiastisk gruppe medarbeidere, i det alt vesentlige finansiert ved hjelp av lokale UiB-ressurser.<br />I tillegg gikk Norges almenvitenskapelige forskningsråd de første årene inn med midler, dels fordi ITaspektene<br />ble sett på som innovative, dels fordi man forsto at de innsamlede data ville få stor forskningsmessig<br />verdi. MFR ble raskt operativt med et system for overvåking av medfødte misdannelser og andre<br />uønskede svangerskapsutfall. For å sikre oppfølgning av barn med behov for spesielle medisinske hjelpetiltak<br />ble det startet prøveprosjekter med elektronisk registrering av data fra helsestasjonenes 1-års og 4-<br />årsundersøkelser samtidig som data fra vaksinasjonsprogrammet ble registrert, videreført i det nåværende<br />SYSVAK. Etablering av alle driftsrutinene knyttet til MFR krevet omfattende innsats. Derfor ble den<br />forskningsmessige utnyttelsen av de innsamlede data til å begynne med relativt beskjeden. Men etter hvert<br />vokste det frem en omfattende vitenskapelig produksjon samtidig som antall ansatte økte; de første årene var<br />6-8 personer tilknyttet MFR mens i 2002 da MFR ble integrert som en avdeling i Folkehelseinstituttet var<br />ca. 60 personer ansatt, herunder stipendiater. Virksomheten ved MFR kom til å bli avgjørende for at<br />registerbasert epidemiologi ble et prioritert innsatsområde for Det medisinske fakultet ved UiB og for den<br />videre etablering av helseregistre ved Folkehelseinstituttet i Bergen.

<p>Diagnoser av Down syndrom registrert i Medisinsk fødselsregister (MFR) er sammenholdt med diagnoser registrert i stønadsregistrene i Ny arbeids- og velferdsetat (NAV), tidligere Rikstrygdeverket for alle levendefødte i årene 1967-76, i alt 629 928. Formålet med studien har vært å vurdere hvor ofte diagnosen Down syndrom registreres i MFR i forhold til forekomsten av tilstanden og validiteten av diagnosene, og å følge opp sannsynlige tilfeller av Down syndrom til ung voksen alder i forhold til overlevelse, utdanning, arbeidsaktivitet, uførepensjonering og familiedannelse. Oppfølgingen er muliggjort ved registerkoblinger, godkjent av Datatilsynet og utført av Statistisk sentralbyrå. Totalt var diagnosen Down syndrom registrert i 784 tilfeller, 1,25 per 1000 levendefødte, noe høyere for gutter, 1,31, enn for piker 1,19. Falske positive i MFR utgjorde 4,9 prosent mens falske negative er anslått til 27,8 prosent. Det vil si at 72,2 prosent av Down syndrom tilfellene blir diagnostisert ved fødsel og registrert i MFR. Dette anslag er beheftet med atskillig usikkerhet. Usikkerheten skyldes omfanget av fosterindisert abort, uensartet diagnostikk, varierende meldefrekvens og mangelfull registrering. Å redusere usikkerheten ville kreve systematisk tilgang til relevante helseregistre og at helsevesenets samlede kunnskap om personer med definerte lidelser kan innhentes løpende. Personvern, slik dette forståes og praktiseres i dag, vil sannsynligvis hindre en slik løsning. En systematisk oppfølging er imidlertid viktig for velferden for utsatte grupper i vårt samfunn. I foreliggende undersøkelse kan det dokumenteres at personer med Down syndrom ikke oppnår den arbeidsaktivitet som utdanningen de har gjennomført skulle tilsi. At noen få tilfeller ikke synes å være uførepensjonert før 30-års alderen kan også være et interessant funn. En avklaring på dette forhold kunne gi nyttig informasjon for velferdsarbeidet for personer med Down syndrom.</p><p>The purpose of the present study was to investigate reliability and validity of the diagnoses of Down syndrome in the Medical Birth Registry of Norway (MBRN). In addition we wanted to perform a follow-up of persons who most likely had Down syndrome with respect to survival, education, participation in the labor force and income. The material comprises all live born registered in MBRN during the years 1967-76, a total of 626 928 infants. Diagnoses of Down syndrome in MBRN (N=593) were collated with diagnoses in the benefit registries of the National Insurance Administration (NAV) (N=574). Additional information for the follow-up was provided by matching with a number of national registries: Central Population Register (survival, immigration), Education register of Statistics Norway, NAV’s Register of annual income and Norwegian Armed Forces personnel data base (conscription, military service). Using two sources of the diagnoses of Down syndrome still left considerable uncertainty in estimating the prevalence of the condition. About 72 per cent of the cases were registered in MBRN. In the follow-up Down syndrome cases were found to have an especially high mortality during the first years of life. Their educational achievement was less. Even with especially adapted education, which most of the Down syndrome cases had received, they failed to become economically active to any appreciable extent. Most of them received disability pension before they were 30 years. The few who did not are interesting and their situation should be further explored</p>

<strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><font face="TimesNewRomanPS-BoldMT"><p align="left"> </p></font></span><p align="left"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">SAMMENDRAG</span></span></p></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Basert på data fra Statistisk sentralbyrå er dødeligheten av hjerteinfarkt i fylkene studert. Dødeligheten i</p><p align="left">alder 40-69 år økte markert i alle fylker mellom 1951-55 og 1971-75 for deretter å avta jevnt fram til 1991-</p><p align="left">94. For menn er ingen av fylkene kommet ned på nivået i 1951-55, mens for kvinner er dødeligheten i</p><p align="left">1991-94 lavere i fire fylker. Endringene varierte i størrelse mellom fylkene slik at rangeringen av fylkene</p><p align="left">etter dødelighet er forskjellig i første og siste periode. Det var prosentvis en svakere økning i dødeligheten</p><p align="left">for kvinner enn for menn fra 1951-55 til 1971-75 og også en svakere nedgang fra 1971-75 til 1991-94. Den</p><p align="left">nåværende tendens er meget gunstig i alle helseregioner.</p><font face="TimesNewRomanPSMT" size="2"><font face="TimesNewRomanPSMT" size="2"><p align="left">Tverdal A.</p></font></font></span><font face="TimesNewRomanPSMT" size="2"><p align="left"> </p></font></span><p align="left"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">Mortality from myocardial infarction in Norwegian counties and health regions 1951-94.</span></span></strong><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><em><font face="TimesNewRomanPS-ItalicMT" size="2"><font face="TimesNewRomanPS-ItalicMT" size="2"><p align="left">Nor J Epidemiol</p></font></font></em></span><em><font face="TimesNewRomanPS-ItalicMT" size="2"><p align="left"> </p></font></em></span><p align="left"> </p><strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><font face="TimesNewRomanPS-BoldMT"><p align="left"> </p></font></span><p align="left"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">ENGLISH SUMMARY</span></span></p></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Data from Statistics Norway on mortality from myocardial infarction in Norwegian counties have been</p><p align="left">studied. The mortality in the age group 40-69 years increased distinctly between 1951-55 and 1971-75 in</p><p align="left">all counties followed by a gradual decrease until 1991-94. For men none of the counties have yet reached</p><p align="left">the level of 1951-55, whilst for women the mortality is now lower in four of the counties. The changes</p><p align="left">varied in magnitude between the counties so that the ranking of the counties by mortality differed between</p><p align="left">the first and the last period. In per cent the increase in mortality was weaker for women than for men from</p><p align="left">1951-55 to 1971-75, and there was also a weaker decline from 1971-75 to 1991-94 in women. The existing</p><p>tendency is very favourable in all health regions.</p></span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">1998; </span></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">8 </span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">(1): 79-80.</span></span></p>

<strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><font face="TimesNewRomanPS-BoldMT"><p align="left"> </p></font></span><p align="left"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">SAMMENDRAG</span></span></p></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">I USA er det anslått at 30% av alle dødsfall som skyldes kreftsykdom kan tilskrives kosthold i voksen alder</p><font face="TimesNewRomanPSMT" size="2"><font face="TimesNewRomanPSMT" size="2"><p align="left">(inkludert kostholdets betydning for overvekt).</p></font></font></span><font face="TimesNewRomanPSMT" size="2"><p align="left"> </p></font></span><p align="left"><span style="font-size: xx-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: xx-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">4 </span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">Fra Statens helseundersøkelser sine hjertekarundersøkelser<p align="left">i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland i 1977-83, foreligger data om kosthold for vel</p><p align="left">50 000 menn og kvinner i alderen 16-56 år. Kopling mot Kreftregisteret og Statistisk sentralbyrå gir oss</p><p align="left">mulighet til å se nærmere på sammenhengen mellom kosthold og risiko for kreft i en kohortstudie med</p><p align="left">komplett oppfølging med hensyn på forekomst av kreft, død og emigrasjon. I henhold til kontrakten om</p><p align="left">bruk av den koplete datafila, studerer vi i dette prosjektet sammenhengen mellom kosthold og risiko for</p><p align="left">kreft i magesekk, bukspyttkjertel, livmorhals, prostata, lunger og hud (malignt melanom). Den statistiske</p><p align="left">styrken i epidemilogiske studier som denne, samt hvilken betydning målefeil i kostholdsvariablene har for</p><p align="left">risikoestimatene og den statistiske styrken, blir også vurdert. Denne artikkelen gir en nærmere presentasjon</p><p align="left">av prosjektet og de metodene som benyttes.</p><font face="TimesNewRomanPSMT" size="2"><font face="TimesNewRomanPSMT" size="2"><p align="left">Veierød MB.</p></font></font></span><font face="TimesNewRomanPSMT" size="2"><p align="left"> </p></font></span></p><p align="left"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">A prospective study of diet and cancer in middle-aged women and men in Norway<strong><font face="TimesNewRomanPS-BoldMT" size="2"><font face="TimesNewRomanPS-BoldMT" size="2"><p align="left">1977-1992. Project description.</p></font></font></strong></span><strong><font face="TimesNewRomanPS-BoldMT" size="2"><p align="left"> </p></font></strong></span></strong><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;">Nor J Epidemiol </span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">1997; </span></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">7 </span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">(2): 201-204.</span></span></p><p align="left"> </p><strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><font face="TimesNewRomanPS-BoldMT"><p align="left">E</p></font></span><p align="left"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">NGLISH SUMMARY</span></span></p></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">The relationship beteen dietary habits and the incidence of cancer is studied in 50,000 Norwegian men and</p><p align="left">women aged 16-56 years attending a Norwegian health screening in 1977-83. Linkage to the Cancer</p><p align="left">Registry of Norway and the Central Bureau of Statistics of Norway ensure a complete follow-up until 31</p><p align="left">December 1992. The cancer sites included in this project are the stomach, pancreas, cervix, prostate, lung</p><p align="left">and malignant melanoma. Diet was recorded on a semi-quantitative food-frequency questionnaire at the</p><p align="left">time of screening, and intake of energy and fats are estimated. The attenuation of effect estimates due to</p><p align="left">measurement errors in the dietary variables will be investigated, as well as the power of the study. The project</p><p align="left">is not finished yet, and this paper gives a description of the project and the methods of statistical</p><font face="TimesNewRomanPSMT" size="2"><font face="TimesNewRomanPSMT" size="2"><p>analysis. The first results were published in the International Journal of Cancer earlier this year.</p></font></font></span><font face="TimesNewRomanPSMT" size="2"><p> </p></font></span><p><span style="font-size: xx-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: xx-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">1</span></span></p>

Artikkelen analyserer utdanningsforskjellene i dødelighet og undersøker hvilke dødsårsaksgrupper som særlig bidrar til de sosioøkonomiske helseforskjellene. Data kommer fra Statistisk sentralbyrås database FD-Trygd. Analyseutvalget består av praktisk talt alle bosatte i Norge i 1993 alder 25-66 år (N = 2,2 millioner). Data har informasjon om utdanning og dødsfall/dødsårsaker 1994-2003 og ble analysert med logistisk regresjon (utfallsvariabel død/ikke-død 1994-2003 alle årsaker samlet og 18 dødsårsaksgrupper, aldersjustert). Beregninger av hvor mange dødsfall som kunne være unngått om dødsrisiko for alle hadde vært lik den faktiske risiko for høyere universitetsutdanning er foretatt. Analysene viste at oddsratioer (OR) for dødsfall, alle årsaker, økte systematisk med synkende utdanningsnivå. Utdanningsforskjellene var spesielt store for stoffmisbruksrelaterte dødsfall og over gjennomsnittet for alkoholrelaterte dødsfall, lungekreft, kroniske lungelidelser. Variasjonene med utdanning var også særlig store for ischemisk hjertesykdom blant kvinnene. De fleste kreftformene unntatt lungekreft viste forholdsvis små utdanningsforskjeller. Blant kvinnene var det ingen utdanningsulikhet for tykk/endetarmskreft, brystkreft, selvmord og trafikkulykker. Om dødsrisikoen i alle utdanningsgrupper hadde vært lik risikoen blant dem med høyere universitetsutdanning ville 43 000 av de 104 000 dødsfallene som faktisk fant sted 1994-2003 vært unngått. Dødsfall i hjerte- og karlidelser, lungekreft og kronisk lungesykdom sto for nær 60% av de ”ekstra” dødsfallene for begge kjønn. Store helsegevinster vil oppnås om utdanningsforskjellene i dødelighet reduseres. En minsking av ulikhetene i dødelighet i hjerte- og karlidelser, lungekreft og kronisk lungesykdom ville ha særlig betydning for å redusere de samlete utdanningsforskjellene i dødelighet.

<strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">SAMMENDRAG</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">I 1998-99 er den første landsrepresentative kostholdsundersøkelsen blant spedbarn og småbarn gjennomført i Norge</p><p align="left">for å beskrive kostholdet blant barn opp til 2 års alder og relatere kostvanene til de kostanbefalingene som gis.</p><p align="left">Inntaket av både næringsstoffer og fremmedstoffer skal beregnes. Undersøkelsen inngår i Statens råd for ernæring</p><p align="left">og fysisk aktivitet (SEF) sitt system for kartlegging av kostholdet i den norske befolkningen, og er et samarbeid</p><p align="left">mellom SEF, Statens næringsmiddeltilsyn, Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo og Statistisk</p><p align="left">sentralbyrå. Hovedmålet er å øke kunnskapen om kostholdet til spedbarn og småbarn i Norge, for å få et bedre</p><p align="left">grunnlag for å fremme et godt kosthold og forebygge kostholdsrelaterte helseproblemer i denne aldersgruppen.</p><p align="left">Semikvantitative matvarefrekvensskjema ble vurdert å være den beste metoden å benytte. Det ble utviklet 3 forskjellige</p><p align="left">selvadministrerte matvarefrekvensskjema (optisk lesbare) for å kartlegge kostholdet blant 6, 12 og 24 måneder</p><p align="left">gamle barn. Bilder av matporsjoner ble inkludert som hjelp til å bestemme mengder. Frekvensskjemaene ble sendt</p><p align="left">pr. post til mødrene av et landsrepresentativt utvalg av 3000 6 måneder gamle barn. De samme barna ble fulgt opp</p><p align="left">ved 12 måneders alder ved at barnas mødre da mottok et nytt frekvensskjema (Spedkost). Videre ble et frekvensskjema</p><p align="left">sendt mødrene til et landsrepresentativt utvalg av 3000 24 måneder gamle barn (Småbarnskost). Data for</p><p align="left">barnas vekt og lengde ble samlet inn i samarbeid med landets helsestasjoner. Det er gjennomført en pilotundersøkelse</p><p align="left">for å prøve ut frekvensskjemaene og undersøkelsesopplegg. Videre blir frekvensskjemaene validert mot veid</p><p align="left">registrering over 7 dager. Datainnsamlingen ble avsluttet i juli 1999, og rapporter fra undersøkelsen er ventet i år</p><p align="left">2000. Hensikten med artikkelen er å beskrive metoden og begrunne valg av metode for Spedkost og Småbarnskost.</p><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Lande B, Frost Andersen L, Bærug A, Trygg K, Lund-Larsen K, Bjørneboe G-EAa.</p></span></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left"> </p></span></span><p align="left"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">Development of a method</span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p><p align="left"> </p><p align="left"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">ENGLISH SUMMARY</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">In 1998-99 the first Norwegian national dietary survey among infants and children was conducted in order to describe</p><p align="left">the dietary habits among children up to the age of 2 years, and to relate these habits to the dietary recommendations.</p><p align="left">Intakes of both nutrients and non-nutrients will be estimated. The survey is part of the national food</p><p align="left">surveillance system in Norway, and is a collaboration between the National Council on Nutrition and Physical</p><p align="left">Activity, the Norwegian Food Control Authorities, the Institute for Nutrition Research (University of Oslo) and</p><p align="left">Statistics Norway. The main objective is to increase the knowledge about dietary habits among Norwegian infants</p><p align="left">and young children in order to promote a healthy diet and prevent diet-related health problems in this age group. A</p><p align="left">self-administered semi-quantitative food frequency questionnaire was considered the best method. Three questionnaires</p><p align="left">were developed to assess dietary intake among 6, 12 and 24 months old children. Pictures were included</p><p align="left">to help with decisions of portion sizes. The semi-quantitative food frequency questionnaire (FFQ) was distributed to</p><p align="left">the mothers of a national representative sample of 3000 6 months old infants. This cohort of infants was followed up</p><p align="left">at 12 months of age, when their mothers received a new FFQ (Spedkost). Furthermore, a FFQ was distributed to the</p><p align="left">mothers of a national representative sample of 3000 24 months old children (Småbarnskost). Data on weight and</p><p align="left">length were collected in cooperation with the child health centres. A pilot study was conducted in cooperation with</p><p align="left">the child health centres to test the questionnaires and study design. Furthermore, the questionnaires are validated</p><p align="left">against 7 days weighed record of food intake. The data collection was closed in July 1999, and reports of the survey</p><p align="left">are expected in 2000. The purpose of this article is to describe the method and discuss the choice of method for the</p><p>national dietary survey among infants and young children – Spedkost/Småbarnskost.</p></span></span></p></span></strong></span></strong><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;">Nor J Epidemiol </span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">2000; </span></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">10 </span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">(1): 43-50.</span></span></p><p align="left">for use in a national representative dietary survey among Norwegian infants and children –</p><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left">Spedkost/Småbarnskost.</p></span></span></strong>

<p><strong><em>Introduksjon: </em></strong>Mens mye er skrevet om hvem som får uførepensjon, foreligger det få vitenskapelige artikler om avslag på søknad om uførepensjon.</p><p><strong><em>Mål: </em></strong>Vi har gjennomført en undersøkelse over hvem som får avslag på søknad om uførepensjon og hvorledes det går med dem i en 6-7 års oppfølging.</p><p><strong><em>Metoder: </em></strong>Data fra FD-trygd, koplet med Statistisk sentralbyrås demografiske data er brukt for å sammenlikne dem som får avslag med dem som blir innvilget uførepensjon 1993 ut fra alder, kjønn, utdanning, etnisitet og inntekt. Trygdestatus for dem med avslag er så fulgt til 2000.</p><p><strong><em>Resultater: </em></strong>Vi har funnet at kvinner oftere får avslag enn menn, at de eldste og yngste sjeldnere får avslag og at de med minst inntekt og ikke-vestlig bakgrunn oftere får avslag, mens avslagsprosenten er omtrent den samme på alle utdanningsnivåer. I en oppfølging frem til 2000 viser det seg at de fleste ender opp med trygdeytelser, og at kjønnsforskjellene ytterligere forsterkes. De få av de yngste som får avslag, er relativt hyppig fortsatt uten ytelser.</p><p><strong><em>Konklusjon: </em></strong>Selv om noen av dem som får avslag, klarer å komme tilbake til normalt lønnsarbeid, og derigjennom bidra til økt produktivitet, resulterer avslag oftere kun i en utsettelse av overgang til permanente trygdeytelser. Hva den eventuelle samfunnsøkonomiske gevinsten av en slik utsettelse er, når man også tar i betraktning økt saksbehandling fra NAV, samt utgifter til attføring og rehabilitering, er et spørsmål for videre forskning.</p><p> </p><p>Galaasen AM, Bruusgaard D, Claussen B. <strong>Denial of disability pension. </strong><em>Nor J Epidemiol </em>2009; <strong>19 </strong>(2): 203-208.</p><p> </p><p><strong>E</strong><strong>NGLISH SUMMARY</strong></p><p><strong><em>Introduction: </em></strong>While much is written about who gets disability pensions, there are few scientific articles on the denial of disability pension.</p><p><strong><em>Objective: </em></strong>We conducted a survey of who is rejected disability pension and how their life situation evolves in a 6- 7-year follow-up.</p><p><strong><em>Methods: </em></strong>Data from FD-trygd, coupled with Statistics Norway's demographic data was used to compare those who were rejected by those who were granted disability pension in 1993, based on age, gender, education, ethnicity and income. Social security status for those who were rejected was then followed until 2000.</p><p><strong><em>Results: </em></strong>We found that women more often were rejected than men, the oldest and the youngest were less frequently rejected, and that those with least income and non-western backgrounds more often were rejected. The rejection rate was about the same at all educational levels. In a follow-up until 2000, we found that most of the rejected end up with social security benefits, and that gender differences were further amplified. The few rejected in the youngest age group, were relatively frequent still without benefits seven years later.</p><p><strong><em>Conclusion: </em></strong>Though some of the rejected manage to return to normal wage labor, and thus contribute to increased production, rejections more often result merely in a delay of the transition to permanent social security benefits. What the potential socio-economic gain of this postponement is, when also considered increased processing effort for NAV, and costs of treatment and rehabilitation, remains a question for further investigation.</p>