Journal articles on the topic 'Stemning'

Whereas most rhetorical theories of pathos focus on the strategic influence on the audience, this article aims at a broader interpretation of emotion. Considering examples from rhetorical practice, such as a sense of community in the ­oratorical situation, we argue that some emotions do not seem determinable within traditional rhetorical categories, nor do they relate to the persuasion of an audience. We aim to provide a better foundation for understanding the role of emotions in rhetoric. Based on Aristotle’s positioning of pathos under ­diathesis, the audience’s disposition for certain emotions, and on Heidegger’s interpretation thereof, we propose a distinction between a technical pathos concerned with the strategic influence on an audience, and a generalized pathos that exceeds any specific state of mind of the audience

En su obra Prólogos el pseudónimo kierkegaardiano Nicolaus Notabene remite satíricamente al prólogo de la Fenomenología del espíritu de Hegel, reivindicando, contra la oposición hegeliana al prólogo, el valor de este más allá de su vinculación con la obra prologada. El presente trabajo se propone confrontar ambos escritos para repensar la relación que entre ellos se pueda establecer, proponiendo una interpretación alternativa según la cual la obra kierkegaardiana, más allá de su carácter irónico, pueda ser vista como una explicitación del sentido inherente a la crítica de Hegel al prólogo llevada a cabo en el propio prólogo a la Fenomenología del espíritu. La sátira de Notabene serviría así para identificar el prólogo hegeliano como un “prólogo emancipado”, justamente en los términos propuestos por el heterónimo kierkegaardiano, según los cuales el verdadero significado del texto radicaría en su capacidad para operar, exclusivamente, como una disposición [Stemning / Stimmung] hacia la obra prologada.

Fra titlen til de sidste scener i Helon Habilas roman Olie på vand (2010) præsenterer olie sig som stemning, miljø og atmosfære. Når fortælleren Rufus baner sig vej ind i Nigerdeltaet er atmosfæren tung med ”den luftbårne dunst af død materie… grene beklædt med døde fugle, de udstrakte vinger sorte og glatte af olie” og græs ”kvalt af en film af olie, hvert strå dækket med klatter, som leverpletter på en rygers hånd” (Habila 9f). Olie forsegler atmosfæren i Olie på vand i en sådan grad, at forskellige ting – lugte, fugle, græs – bliver udtryk for den samme ting. Når vi når til midten af romanen, er selv de indsatte i fængslet således dækket af olie som straf, i hvad romanen kalder en ”brutal salvelse” (Habila 60). I romanens sidste scene bliver ”litervis af olie, der flyder på vandet” beskrevet som en ”løkke, der strammer om halsen på enhver livsform, der befinder sig nedenunder” (Habila 238). I Abdelrahman Munifs Byer af salt (1984) – romanen, der inspirerede Amitav Ghosh til i en anmeldelse at opfinde begrebet petrofiktion – arbejder råolien derimod bag scenerne på betydningsfulde måder, men er aldrig fysisk tilstede (se Ghosh 138-151). Hvorfor denne overflod af fysiske beskrivelser af olie i romaner af nyere dato?

Smileyrker Når en som en del av sitt betalte arbeid manipulerer smilet, kan en være skuespiller eller moderne tjenesteyter. Den amerikanske sosiologen Arlie R. Hochschild (1983) krediteres som opphavsperson til begrepet emosjonelt lønnsarbeid. For skuespillere er smilet kunst, for servicearbeideren 'styring av hjertet' (ibid). Ved å betrakte moderne tjenesteyting gjennom et kontrollperspektiv i tråd med D/Cmodellen (Karasek 1979), ser en at dette arbeidet, som annet postmoderne arbeid, har en rytme hvor arbeidsoppgavene veksler mellom noen standardiserte og noen ganske få, men krevende arbeidsrelasjoner som forutsetter mestring av selvledelse. Denne rytmen er annerledes enn det for eksempel Hvid (2009) finner i postmoderne arbeid i finanssektoren. Artikkelen gir innsikt i arbeide, som i sin tid ble regnet for å ha et underforbruk av de ansattes ressurser (Karasek & Theorell 1990), men som i dag kan vise seg å inneholde muligheter for et ganske avansert og mer 'relasjonelt kontrollbegrep'. I denne artikkelen er hensikten å flytte fokus fra individuell mestring til arbeidsorganisasjonenes mulighet til skape gode betingelser for denne type mestring og kontroll av selvledelsei er vant til at kvinner arbeider som tjenesteytere. At halvparten av menn også har slikt arbeid, er typisk for vestlige økonomier, men ikke så fokusert. Til sammen arbeider trefjerdedeler av den norske arbeidsstyrken med mennesker; yter tjenester, salg og service, hvor ansikt til ansikt-kontakt er karakteristisk for arbeidet (Lohne & Rønning 2004). Direkte eller mer implisitt er det forventet at du som arbeidstaker bruker følelser i dette arbeidet. Det betyr at en skal regulere egne følelser, gjerne hente opp og vise fram gode følelser og undertrykke negative, uavhengig av stemning på forhånd (Larsen 2000). I sitt mest avanserte skal tjenesteyter uttrykke følelser som iscenesetter ønskede, oftest positive, følelser i den andre. Men en tjenesteyter skal også kunne beholde den andre samlet, ivareta den andre og samtidig beholde egen verdighet. Det betyr at følelsene arbeider i en virkelighet, hvor det skal sendes, tolkes, omsettes i grenser, men samtidig skapes behag og empati. Arbeid som kan gi glede, men også risiko for å brenne en ut (Wharton 1993a; 1993b; Maslach et al. 2001). Smilet er verktøy og symbol for mange muligheter og uttrykk i dette arbeidet med følelser.

Denne artikkelen utforsker hva som skjer når ungdomsskoleelever får arbeide med fagspesifikke problemer i norsk på egen hånd. Problemet elevene møter og samtaler om er novellen «Brønnen» av Roy Jacobsen, en tekst som byr på litteraturfaglige utfordringer knyttet til form og innhold. Analysen gjennomføres i to steg. I første steg rettes oppmerksomheten mot timen og alle samtalene i klasserommet som fenomenologisk helhet, for å fange opp og formidle forskernes opplevelse av stemning og engasjement blant elevene. Deretter analyseres én av samtalene mer inngående som et kritisk case for å underbygge og validere den første analysen. Analysene gjøres i lys av James Paul Gees diskursanalytiske building tasks, med særlig interesse for tilskriving av signifikans – det vi vil kalle verdsetting. Analysen viser at elevene verdsetter å samtale om fagspesifikke problemer på egen hånd, og dette diskuteres i lys av James Paul Gees og Elisabeth Hayes’ læringsteori om affinitetsrom (2012).Nøkkelord: fagspesifikke problemer, affinitetsrom, fagspesifikk literacy-praksis, litteratursamtaler AbstractThis article explores what happens when pupils in lower secondary school work with subject-specific problems in the Norwegian subject by themselves. The problem that these students encounter and talk about, is the short story “Brønnen” by Roy Jacobsen. This short story is a text that offers literary challenges relating to both style and content. The analysis is conducted in two steps. First, the attention is drawn to the classroom and to all the conversations understood as a phenomenological whole. This is done in order to capture and convey the researchers' experience of mood and engagement among the students. Second, one of the conversations, seen as a critical case, is analysed in depth for the purpose of underpinning and validating the first analysis. This analysis is conducted in the light of James Paul Gee's discourse-analytical building tasks, paying particular attention to significance. The analysis shows that students appreciate being provided with opportunities to explore subject-specific problems by themselves. James Paul Gee’s and Elisabeth Hayes’ (2012) learning theory on affinity spaces provides the backdrop for the discussion of this finding.Keywords: subject-specific problems, affinity spaces, disciplinary literacy-practice, literary conversations

Abstract The Stemnic river (Buda) is a right side affluent of Bârlad river, with the surface of the catchment basin of 15,662.5 ha. Situated in the central part of the Central Moldavian Plateau, the catchment of the Stemnic (Buda) is characterized by an oblong form (30.5 km, respectively 8.5 km), having a lithologic homogeneity, but also by a diversity of the superficial deposits (eluvia, diluvia, colluvia and proluvia, alluvia). The fields in the catchment basin of the Stemnic (Buda) have been analyzed from the point of view of the soils’ quality, that have been classified into five quality classes. Besides the intrinsic characteristics of the soils, their classification included also the pedo-chemical properties of the lands, geomorphologic or climatic properties of the area. First, second and the third quality classes are predominant in the lower half of the catchment basin, less fragmentary, with prolonged cuesta reverses, corresponding to the distribution area of the chernosols. The lands that form part of the fourth quality class are distributed, in a great percentage, on the same types of soil, but represent greater constrains because of the abrupt cliffs. The fourth class is made up of the lands with severe limitations that reduce the range of agricultural crops or that need special measures or work in order to protect and ameliorate the soil’s resources. This class cumulates a percentage of 9%, being characteristic for the area affected by landslides, prevalent mainly in North-West part of the catchment of the Stemnic (Buda). In the fifth class there are included soils with major constrains for agricultural use. From this perspective, in the catchment, there are predominant the soils in the third quality class (37%), being followed by the second class (26%) and the first class (23%). The main limitative factors for the agricultural production of the lands in the catchment of the Stemnic (Buda) are the erosion in surface, the landslides, humidity excess and the small quantity of nutritive elements.

I begyndelsen af juli måned 1846 besluttede en kreds af bibliotekarer på Det kgl. Bibliotek i København at sende en »generalskrivelse« til deres gode ven og kollega C.J. A. Philipsen, som af helbredsgrunde havde afbrudt en tjenesterejse i Tyskland og var taget på kurophold i Karlsbad i Böhmen. Philipsen, der fungerede som amanuensis ved biblioteket, havde selv i et brev til institutionens samlende midtpunkt, bibliotekssekretær J. A. Bølling, opfordret de hjemmeværende til i fællesskab at lade høre fra sig og ikke mindst fortælle om deres ferieplaner, efter at han først havde omtalt de lidelser, der havde givet anledning til afbrydelsen afrejsen. Philipsen havde gennemgående et dårligt helbred og døde to år efter, kun 40 år gammel.

Stemningen i Europa ved indgangen til det 20. århundrede bæres af modstridende følelser: en ekspansiv begejstring for de muligheder det europæiske menneske stilles i udsigt med imperialismen og den ny teknik men også en fornemmelse af angst og undergang i forhold til det usikre nye, som tegner sig i horisonten.

Resumo: O presente artigo apresenta uma compreensão sobre a filosofia no autor de Genebra, Jean-Jacques Rousseau (1712-1778), a partir de suas críticas aos pensadores de sua época. Para o autor suíço tais pensadores estavam interessados em obter fama e reconhecimento em meio à República das letras. O posicionamento do escritor genebrino pode se traduzir no modo pelo qual ele resolve chamar a atenção para o distanciamento entre os discursos proferidos pela sociedade do século dezoito, caracterizados pelo otimismo exacerbado em relação à razão, e as ações cotidianas comumente envolvidas com o cultivo da vaidade humana e com a negação da virtude. Tal desconexão entre discurso e realidade resulta na infelicidade característica da vida de tais indivíduos. Assim, em meio a uma postura contestadora, é possível perceber que Rousseau aponta para o que seria o verdadeiro modo de ser da filosofia, a saber, enquanto um exercício do pensar que favoreça a experiência do autoconhecimento. Nesse sentido, a realização da atividade da filosofia deveria consistir no intento de conduzir o homem a conhecer-se para melhorar-se, para educar-se.
 Palavras-chave: Rousseau. Filosofia. Ensino.
 
 Abstract: The present paper emphasizes possible understanding of philosophy from the Geneva author, Jean Jacques Rousseau (1712-1778), from his criticism to the thinkers of his epoch. To the Swiss author highlighted here, such thinkers were interested in obtaining fame and recognition among the Republic of Letters. The positioning of the Genevan writer would translate in a way which it decides to raise awareness to the distance between the speeches given by the eighteenth-century society, characterized by exaggerated optimism in relation to the rationality, and the daily actions extremely involved in the diffusion of human vanity, denial of virtue and ultimately responsible for the unhappiness of individuals. Through a contesting posture, we can notice that Rousseau points to what would be the true way of being of philosophy as an exercise of thinking that furthers the experience of self-knowledge, in other words, that the realization of the activity of philosophy should be in order to lead the man to know himself to know, to know himself and to know enough for know yourself and know enough for yourself.
 Keywords: Rousseau. Philosophy. Teaching.
 
 REFERÊNCIAS
 ARAÚJO SILVA, Marcos Érico de. A questão da Filosofia e sua introdução: o despertar de uma tonalidade afetiva (stemning) fundamental. In: ARAÚJO SILVA, Marcos Érico de. A superação da metafísica na filosofia de Kierkegaard e de Heidegger: as tonalidades afetivas (Stemninger, Stimmungen) como arché da filosofia, páthos do filosofar. São Paulo, LiberArs, 2018, p. 37-80.
 ASPIS, Renata Lima; GALLO, Sílvio. Ensinar Filosofia: um livro para professores. São Paulo: Atta Mídia e Educação, 2009.
 BECKER, Evaldo. Natureza, ética e sociedade em Rousseau. Cadernos de Filosofia Política, São Paulo, n. 21, fev. 2012, p. 31-42.
 BEZERRA, Gustavo Cunha. A ordem da natureza no pensamento filosófico e religioso de Jean-Jacques Rousseau. Tese (Doutorado em Filosofia), Universidade Estadual de Campinas, 2014.
 BRAGA, Eduardo Cardoso. Relações e paralelos entre Rousseau e a ecologia radical contemporânea. Griot – Revista de Filosofia, Amargosa, v. 8, n. 2, dez. 2013, p. 201-225.
 CERLETTI, Alejandro. O ensino de filosofia como problema filosófico. Belo Horizonte: Autêntica, 2009.
 CHAUÍ, Marilena. Rousseau: vida e obra. In: ROUSSEAU, J.-J. Obras. 2. ed. São Paulo, Abril Cultural, 1978, p. VI-XXIV.
 CORREIA, Mary Lúcia Andrade. Rousseau: meio ambiente e ética ambiental. Revista Jurídica Luso Brasileira - RJLB, Lisboa, ano 1, n. 3, ago. 2015, p. 1245-1269.
 DENT, N.J.H. Dicionário de Rousseau. Tradução de Álvaro Cabral. Rio de Janeiro, Jorge Zahar Editor, 1996.
 ESPÍNDOLA, Arlei de. Rousseau e Sêneca: da crítica das luzes à defesa da virtude. Revista Tempo da Ciência, Toledo, v. 14, n. 27, jan.-jul. 2007, p. 09-21.
 FORTES, Luis Roberto Salinas. Rousseau: da teoria à prática. São Paulo: Ed. Ática, 1976.
 HERMANN, Nadja. Rousseau: o retorno à natureza. In: CARVALHO, Isabel Cristina de; GRÜN, Mauro; TRAJBER, Rachel (Org). Pensar o Ambiente: bases filosóficas para a Educação Ambiental. Brasília, Ministério da Educação, Secretaria de Educação Continuada, Alfabetização e Diversidade, UNESCO, 2006, p. 93-109.
 LARRÈRE, Catherine. Jean-Jacques Rousseau: o retorno da natureza? Cadernos de Ética e Filosofia Política, São Paulo, USP, n. 21, 2012, p. 93-109.
 PITANO, Sandro de Castro; NOAL, Rosa Elena. Horizontes de diálogo em educação ambiental: contribuições de Milton Santos, Jean-Jacques Rousseau e Paulo Freire. Educação em Revista, Belo Horizonte, v. 25, n. 03, dez. 2009, p. 283-298.
 PRADO JUNIOR, Bento. A retórica de Rousseau e outros ensaios. São Paulo: Cosac Naify, 2008.
 ROUSSEAU, Jean-Jacques. As Confissões de Jean-Jacques Rousseau. Tradução e prefácio de Wilson Lousada. Rio de Janeiro, Edições de Ouro, 1965. (Coleção “Clássicos de Bolso”).
 ROUSSEAU, Jean-Jacques. Discurso sobre a origem e os fundamentos da desigualdade entre os homens. Tradução de Lourdes Santos Machado. São Paulo: Editora Nova Cultural, 1978a, p. 201-320. (Coleção Os Pensadores).
 ROUSSEAU, Jean-Jacques. Discurso sobre as Ciências e as Artes. Tradução de Lourdes Santos Machado. São Paulo: Editora Nova Cultural, 1978b, p. 321-354. (Coleção Os Pensadores).
 ROUSSEAU, Jean-Jacques. Resposta de J.-J. Rousseau ao Rei da Polônia, Duque de Lorena. Tradução de Lourdes Santos Machado. São Paulo: Editora Nova Cultural, 1978c, p. 375-391. (Coleção Os Pensadores).
 ROUSSEAU, Jean-Jacques. Emílio ou Da educação. Tradução de Laurent de Saes. São Paulo: Edipro, 2017a.
 ROUSSEAU, Jean-Jacques. Os devaneios do caminhante solitário. Tradução de Júlia da Rosa Simões. Porto Alegre: L&PM, 2017b.
 SIMPSON, Matthew. Compreender Rousseau. Tradução de Hélio Magri Filho. Petrópolis: Vozes, 2009.
 STAROBINSKI, Jean. Jean-Jacques Rousseau: a transparência e o obstáculo; seguido de Sete ensaios sobre Rousseau. Tradução de Maria Lúcia Machado. São Paulo: Companhia das Letras, 2011.
 VICENTE, José João Neves Barbosa. A “Sociedade Moderna” na visão de Rousseau. In: Prometeus filosofia, São Cristovão-SE, v. 10, n. 24, set.-dez., p. 315-328, 2017. Disponível: https://seer.ufs.br/index.php/prometeus/article/viewFile/5928/5796. Acesso em: 18/11/2018.

Abstract The paper analyses the main geomorphologic processes in the Stemnic (Buda) river basin, conditioned by the joint action of several factors, among which are the lithological peculiarities and the nature of superficial deposits, morphometric characteristics, climate, vegetation type and structure, properties of the soil cover etc. The Stemnic river basin with an area of 15662.52 ha is characterized by its elongated shape (the maximum length is of 30.5 km, maximum width of 8.5 km), its relative lithological homogeneity, but also by a variety of superficial deposits (eluvium, diluvium, colluvium and proluvium, alluvium) and by a relief energy of significant values between 136 m and 10 m (mean value of 73 m). Under these conditions, study area is characterized by a high degree of susceptibility to the occurrence of geomorphologic risk processes. For the morphometric and morphological analysis, we applied the method of the digital terrain model (DTM) with vectorisation of the contour lines on topographic maps with a scale of 1:5,000. In this paper we used indicators that highlight the particular frequency of landslides, especially in the upper and middle sectors, but the rather reduced frequency of deep erosion. Due to the satisfactory coverage of the ground with vegetation, the erosion reaction is differentiated, as it depends on the use of the land and the concentration of liquid flow on the slopes. Consequently, landslides of different ages, types and forms hold large surfaces in the basin (approx. 8%), while surface erosion affects most areas of the slopes, but with different intensities depending on their use and on agricultural technologies.

Edvard Grieg's prelude to the fourth act of Henrik Ibsen's “dramatic poem” Peer Gynt (1867/76), “Morning Mood,” is among the best-loved passages in the repertoire. Commonly assumed to invoke Norway's iconic western fjords, the prelude in fact sets the stage for Ibsen's eponymous wanderer, washed up on the Moroccan coast. Commentators have recently argued for a more nuanced and multilayered response to the sense of place in Grieg's score, but the idea of “mood,” and its relationship with landscape, is central to Grieg's work in other ways and extends well beyond his famous collaboration with Ibsen. This article examines the significance of mood in one of Grieg's last works, the piano collection Stemninger (“Moods”), op. 73, and assesses the term's significance and its association with notions of landscape, absence, agency, and displacement.

Denne artikel ser på, hvordan lærerens arbejde med evaluering af eleven forandrer sig samtidigmed tilblivelsen af en folkeskoles databaserede evalueringspraksisser i forbindelse med implementeringenaf læringsplatformen Mebook. Artiklen illustrerer, hvordan lærerens arbejde medevaluering af elever bevæger sig mellem håndholdt evaluering baseret på intuition og kendskabtil eleven og en mere standardiseret, systematisk og generaliseret tilgang til evaluering. Oghvordan lærerens effektivitet og præstation via målingerne og evalueringen af eleverne samtidigbliver gjort til genstand for ledelse. Artiklen udfolder dette gennem en analyse af, hvordan dataog evaluering bliver til i praksis, hvor forskellige før- og efterbilleder læses diffraktivt igennemhinanden. På denne baggrund argumenterer artiklen for, at bevægelsen af arbejdet med data ogevaluering i skolen producerer en ny affektiv økonomi, hvor forskellige og komplekse blandingeraf stemninger og følelser sættes i cirkulation på skolen.

Rolf Jacobsen debuterte med diktsamlingen Jord og Jern i 1933. Stilen var ukonvensjonell og ble snart betegnet som modernistisk. Men det som var det uvanligste ved diktene var motivene, som Jacobsen hentet fra den moderne hverdagen, de nye kommunikasjonsmidlene, industrien og teknikken. Han ble kjent for å ha innført det moderne livet i norsk lyrikk. Det andre sentrale motivområdet i Jord og Jern er naturen. Begge motivområder finner man igjen i Jacobsens andre diktsamling Vrimmel, som kom ut i 1935. Men her er motivene mindre tydelig skilt fra hverandre. I den første samlingen bestod første delen av naturdikt og andre delen av sivilisasjonsdikt. Boktitlene er talende. I Vrimmel står diktene uten klar anordning. Stemningen i de fleste dikt i Vrimmel er mer pessimistisk enn i diktene i Jord og Jern, som iblant ble betegnet som futuristisk.I denne artikkelen skal „Myrstrå vipper", det siste diktet i samlingen Vrimmel, analyseres og deretter settes i litteraturhistorisk sammenheng, dvs. at diktet skal settes i forhold til den litterære modernismen.

En stor del af tv’s sendeflade er ledsaget af underlægningsmusik, men den får kun ringe opmærksomhed fra både tv-seeren og medieforskningen. Den mest udbredte opfattelse begge steder er, at underlægningsmusikkens funktion er at skabe eller understøtte følelser og stemninger i den audiovisuelle kontekst. Men hvordan og hvorfor gør den det, og hører den hjemme i fakta-fremstillinger? Det er nogle af de spørgsmål, der vil blive belyst i denne artikel, der vil argumentere for, at musikken har en vigtig rolle at spille i dokumentarudsendelser både via dens evne til at kommunikere følelsesmæssige nuancer og som mulig katalysator for kritisk refleksion. Artiklen falder i tre dele: Først foretages nogle analytiske nedslag i dokumentarudsendelsen Næsten en dødsdom – en udsendelse, der i vid udstrækning tematiserer følelser. På baggrund heraf følger et afsnit, der præsenterer forskellige teoretiske problemstillinger i forbindelse med relationen mellem musik og følelser. I sidste afsnit fremføres nogle mere generelle overvejelser omkring musikkens rolle og funktion i tv-dokumentarens virkelighedsfremstillinger med inddragelse af eksempler fra udsendelserne Drengene fra Vollsmose og De pædofile danskere. Genstandsområdet for analyserne er således den seriøse danske tv-dokumentar, men mange af de teoretiske overvejelser vil gælde oplevelsen af underlægningsmusik i audiovisuelle medier generelt.

An Englishman in Vartov Church, 1872[En englander i Vartov Kirke, 1872]Af S. A. J. BradleyEdmund Gosse, Two Visits to Denmark 1872, 1874 (London, 1911), Ch. V, 78-87.Englanderen Sir Edmund Gosse (1849-1928) var i sin samtid en fremtrædende og indflydelsesrig litterar skikkelse, hvis fortjeneste det var at formidle nordisk litteratur, især forfatteren Henrik Ibsens forfatterskab, hvoraf han oversatte enkelte værker, til den engelsksprogede verden.Som ung mand besøgte Gosse Danmark to gange. Under sine besøg i København i 1872 boede han hos Holmens provst (senere biskop) Bruun Juul Fog og dennes ugifte søster Aline. Hans beretning om disse besøg blev Forst offentliggjort flere ar efter, at besøgene havde fundet sted, hvorfor man af denne og andre årsager ma modtage detaljerne med nogen forsigtighed.Men Gosses beretning er skrevet i en forfriskende selvstændig and, balancerende mellem beundring og kritik, og pa trods af dens mangler er hans impressionistiske beretning af atmosfæren i Vartov kirke i Grundtvigs sidste tid et vigtigt vidnesbyrd.Norden havde pa denne tid ikke nogen mere ekstraordinær personlighed end Grundtvig, siger Gosse, og han giver en kortfattet beretning af Grundtvigs modige og stadige kamp for kirkens frihed. Hans succes, siger Gosse, er bevist i grundtvigianismens udbredelse og i oprettelse af folkehøjskoler.Overrasket over at opdage, at Grundtvig stadig levede og prædikede, besluttede Gosse, at han matte tage ind til Vartov og hore Grundtvig prædike. Skønt Fog - som Clausen og Martensen - gennem hele livet havde varet modstander af Grundtvig, besluttede han at gore Gosse følgeskab.Gosse giver en detaljeret beskrivelse af stemningen i den fyldte kirke, mens man ventede pa Grundtvigs ankomst. Han beskriver den livlige salmesang - “højt og hurtigt i et Staccato af Skjaldens egen Opfindelse” - så forskellig fra den langsomme made som den gang gjaldt i folkekirken. Så gjorde Grundtvig en brat og påfaldende entre. For Gosse at se, var han en utrolig gammel mand, der mere lignede en norsk trold; og med en stemme, der lod som kom den fra en kalder under hans fødder. Efter at have gået rundt blandt den mere eller mindre ekstatiske menighed og modtaget deres hyldest, besteg Grundtvig prædikestolen og prædikede med en dyb, og svigtende, stemme. Hans prædiken, siger Gosse, “advarede os mod falske ånder, og bod os at prøve enhver ånd, om de var af Gud”. Grundtvig mindede da snarere Gosse om en gammel druide. Gosse er taknemmelig for, at han fik denne mulighed for at se og hore Grundtvig, som døde kun en måned senere.

Artiklen diskuterer kollegialt følelsesarbejde på baggrund af et studie af omsorgsarbejde i daginstitutioner for småbørn og på plejehjem. Baseret på 27 kvalitative interview med frontlinjemedarbejdere, belyser artiklen følelsesarbejdets kollektive karakter. Analysen er centreret omkring to spørgsmål: 1) På hvilken måde udgør kollegialt følelsesarbejde en ressource i omsorgsarbejdet? 2) Hvilken rolle spiller følelsesudtryk i distinktionsprocesser imellem kolleger? Artiklen viser, at de følelser, kolleger udtrykker, og de stemninger kolleger skaber, kan være en ressource i mestringen af arbejdet, og det foreslås, at denne ressource kan begrebsliggøres som en kollektiv emotionel kapital, som præger et medarbejderteam. Kollegialt følelsesarbejde spiller en rolle i distinktionsprocesser, og artiklen viser her, hvordan kolleger forholder sig til hinandens følelsesarbejde og til tider griber regulerende ind over for andres (mangelfulde) følelseshåndtering. Bestemte følelsesudtryk fremstår således implicit som forbundet med faglig status. Samspillet imellem arbejdsmiljøproblemer og den kollektive emotionelle kapital diskuteres, og der gives eksempler på, at medarbejdere oplever, at kollegiale diskussioner af arbejdsrelaterede frustrationer kan være nedbrydende for den kollektive emotionelle kapital. Det tydeliggør vigtigheden af at skabe et legitimt kollektivt rum for diskussioner af arbejdsrelaterede frustrationer, så de ikke fortrænges til individuelle og private fora af hensyn til den kollektive emotionelle kapital.
 
 
 ENGELSK ABSTRACT:
 
 Merete Monrad: Collegial Emotional Labour in Nursing Homes and Day Care Institutions
 
 This article examines collegial emotional labour through a study of care work in day care institutions for children aged 0-6 years and in nursing homes. Based on 27 qualitative interviews with frontline workers, the article elucidates the collective nature of emotional labour in care work. The analysis is centered on two questions. First, in what way is collegial emotional labour a resource in care work, and second, what role do expressed emotions play in distinctions between colleagues? The article shows that colleagues’ emotions can be an important resource in coping with work, and suggests that this resource can be understood as collective emotional capital in the work team. Collegial emotional labour is related to processes of distinction, and the article analyzes how colleagues relate to each other’s emotional labour and how emotional expressions are implicitly related to professional status. The interplay between the working environment and collective emotional capital is discussed. Workers may experience that collegial discussions of work-related frustrations diminish collective emotional capital. The article raises the concern that work-related frustrations are displaced to individual and private conversations in order to preserve the collective emotional capital.
 
 Keywords: care, emotional labour, colleagues, work environment, emotional capital.

In this essay I take a closer look at the Norwegian concept of stemning, and how this concept has been applied to Hamsun’s early work. I look at both the semantics and the history of the concept, and at Hamsun’s own use of it. The main insight of this investigation is that stemning is a concept that is not limited to subjective or objective experience, but must be understood outside of the object/subject dichotomy. These insights are then used in an analysis of Hamsun’s short story, ”Onde dage”, where I show that Hamsun is not trying to capture a subjective experience, but a common human reality.

Dette bidrag søger at åbne for en udforskning af tegninger som en etnografisk genre, metodisk og formidlingsmæssigt. Igennem udvalgte tegnede feltnoter vises to områder, hvor den etnoGRAFISKE feltnotegenre, bestående af tegninger kombineret med ord, adskiller sig fra skrevne feltnoter. For det første er tegnede noter struktureret rumligt. Selv om en tegnet feltnote reflekterer noget abstrakt, for eksempel en oplevelse eller en stemning, er den forankret i rumlige detaljer og afspejler dele af den kontekst, en given oplevelse udspiller sig i. Samtidig efterlader en tegnet note et indtryk af denne kontekst hos læseren, hvilket hænger sammen med et andet særkende for tegnede noter: Som læsere tilgår vi tegninger på en anden måde, end vi tilgår en tekst. Skrevne feltnoter er struktureret lineært, og de skal læses i en forudbestemt rækkefølge, for deres indhold og sammenhæng bliver tilgængeligt for læseren. Tegnede feltnoter, derimod, har ikke en foruddefineret måde, hvorpå de skal ,,læses‘‘. Øjnene kan dvæle ved en detalje i det ene hjørne, vandre videre til toppen af siden og slutte af i midten, uden at indtrykket eller indholdet fragmenteres. Tegninger kan derfor udgøre en velkommen, visuel variation i etnografisk formidling.
 Søgeord: feltnoter, illustrationer, tegninger, visuel formidling

I denne artikel argumenterer jeg for, at et særligt analytisk fokus på de kropslige reaktioner, feltarbejderen erfarer i felten – følelser, stemninger og kropssansninger – kan skabe adgang til særlige former for data og i kraft heraf indsigt i helhedsorienteret viden om informanternes hverdag.

Med ordene ”I did it” indleder deltageren fra Sudan et indlæg i gruppens diskussionstråd, da det en lille uge inde i kurset lykkes ham at få knækket et teknisk problem. Han fortsætter med at takke en anden gruppedeltager for det indlæg, som har fået ham til at se løsningen. Diskussionsindlægget, som er typisk for stemningen i kurset, er udtryk for to ting: at diskussionsindlæg kan fungere i et teknisk fag, og at fornemmelsen af gruppetilhør kan opnås på tværs af landegrænser i en sådan grad, at deltagerne vil dele deres begejstring med resten af gruppen. Artiklen beskriver, hvordan kurset er opbygget med en indledende gruppesocialisering på få dage, med aktiviteter med obligatorisk deltagelse, men uden ”karakter-straf” for fejltagelser, med speakede PowerPoint forelæsninger og med en fleksibel tidsstyring inden for snævre rammer. Vi beretter om gode erfaringer med kurset og forsøger at klarlægge, hvilke pædagogiske elementer og tiltag, der gav de gode resultater i form af gruppediskussioner med frembringelse af faglig viden på højt niveau samt en gennemførselsprocent på ca. 90 i første gennemløb af det krævende kursus. Til sidst i artiklen diskuterer vi spørgsmålet, om det ligefrem kan være en fordel kun at mødes online.

Studier af belastende socioøkonomiske forhold i barndommen peger på en sammenhæng mellem dette og en øget risiko for at udvikle sygdomme senere i livet. Forskning peger desuden på, at børn af syge forældre både er mere syge og mere ensomme end jævnaldrene med raske forældre. Sammenhængen støttes af studier, som viser, at børns sociale relationer har afgørende betydning både for oplevelsen af deres barndom og for deres aktuelle og senere sundhedsprofil. Med afsæt i de sociale relationers betydning for børnenes sundhed har vi ønsket at undersøge, hvordan børn i ressourcesvage familier oplever deres relationer og familieliv, men hvordan undersøger man det metodisk? Denne artikel viser gennem eksempler fra et feltarbejde blandt socioøkonomisk udsatte børnefamilier med en multisyg forælder på Lolland-Falster, hvordan tegning som metode kan være med til at facilitere samtaler om svære og tabubelagte emner med børn. Metodens styrker ligger dels i den konkretiserende form, der er med til at materialisere tanker og følelser, dels i måden den muliggør et fællesskab mellem barn og forsker, der ofte er udfordret i etnografisk børneforskning. Støttet af tegningerne var børnene i stand til at give udtryk for følelser, stemninger og oplevelser, som indholdsmæssigt var vanskelige at sætte ord på, men som ikke på samme måde var svære at genkalde sig i kroppen eller at tegne på papir. Bl.a. hjalp tegningerne med at illustrere et gennemgående ønske blandt de deltagende børn, der centrerer sig om normalitet, rutiner og stabilitet i familien. Artiklen understreger, at det er vigtigt, at tolkningen af det tegnede akkompagneres af feltarbejdets anden data og et velfunderet kontekstindblik.