Log in

Relevant bibliographies by topics / Styrkor / Journal articles

To see the other types of publications on this topic, follow the link: Styrkor.

Journal articles on the topic 'Styrkor'

Author: Grafiati

Published: 4 June 2021

Last updated: 3 February 2022

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the top 50 journal articles for your research on the topic 'Styrkor.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.

1

Hvenmark Nilsson, Katja. "Konsten att spela i lag." Venue 2, no. 1 (May 16, 2013): 1–4. http://dx.doi.org/10.3384/venue.2001-788x.1329.

Full text

Abstract:

Ingen verksamhet bör vara främmande för konstruktiva ifrågasättanden, men lärare, elever och föräldrar till dessa har inget att vinna på aggressiva utspel mot varandra. Om vi spelar mot varandra istället för med varandra, blir varje mål ett självmål. Att vilja elevens bästa, är att hjälpas åt och ta vara på varandras styrkor. Det är vad lagspel går ut på.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

2

Wennerberg, Jeanna, Vendela Blomström, and Eva Nobel. "Kollegial stöttning genom auskultation – ett sätt att utveckla ett akademiskt lärarskap." Högre utbildning 9, no. 1 (2019): 78. http://dx.doi.org/10.23865/hu.v9.1515.

Full text

Abstract:

Auskultation kolleger emellan beskrivs ofta i högskolepedagogisk litteratur som en lämplig metod för kollegial utveckling av lärarroll och undervisningspraktik. Formerna för auskultationerna varierar och själva genomförandet kan vara förknippat med vissa problem som t.ex. tidsåtgång, olika förväntningar och osäkerhet gällande återkoppling. I den här artikeln presenterar vi ett kollegialt utvecklingsprogram med en modell för auskultationer som vi har skapat och genomfört i ett lärarlag på en språkinstitution vid Stockholms universitet. Vi presenterar dels själva modellen med särskilda mallar för auskultation, återkoppling och kollegiala samtal, dels diskuterar vi styrkor och svagheter med modellen. Erfarenheten av genomförandet visar att auskultationer med stöd av mallar fungerar bra och kan leda till fördjupat kollegialt utbyte. Samtidigt är kostnad, lärarnas motivation att delta samt förhållningssätt vid framförandet av återkoppling på kollegernas undervisning några inverkande faktorer på hur väl ett program av detta slag fungerar.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

3

Brorström, Björn, and Birgitta Påhlsson. "Det hållbara lärosätet – innebörd och hinder på vägen." Högre utbildning 10, no. 2 (2020): 66. http://dx.doi.org/10.23865/hu.v10.2596.

Full text

Abstract:

Hållbar utveckling ska vara en naturlig del av verksamheten vid universitet och högskolor. För lärosätena gäller att de förutsättningar som följer av traditioner och verksamhetens inriktning ser olika ut. För utveckling av den hållbara högskolan fordras stor insikt om det egna lärosätets historik och särskilda förutsättningar samt den egna verksamhetens styrkor och svagheter, risker och möjligheter. Vi menar att alla lärosäten, som på allvar vill integrera hållbar utveckling i verksamheten, möter en uppsättning dilemman i detta arbete. I artikeln behandlas sju dilemman. Det handlar bland annat om att balansera eldsjälars engagemang mot vikten av systematik, att skapa förutsättningar för förnyelse genom avveckling av program och kurser som inte längre är relevanta i förhållande till samhälls- och kunskapsutvecklingen och att utveckla verklig tvärvetenskap, parallellt med att en hög nivå på klassiska ämnen upprätthålls. För att etablera hållbara lärosäten behövs också riktade satsningar som stödjer utvecklingen och en ökad samverkan mellan lärosäten för att säkra resurser och kompetens.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

4

Bergset, Gunnhild. "Kva styrer og kva styrker samspelet mellom barnehagepersonalet og foreldra?" Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE) 3, no. 4 (December 8, 2019): 49–64. http://dx.doi.org/10.7577/njcie.3334.

Full text

Abstract:

The purpose of this article is to present and discuss some of the challenges in communication and interaction between a kindergarten staff and a parent group of migrant background. Based on an interview study conducted in a kindergarten, the article works to provides insight into and understanding of the kindergarten staff’s experiences and reflections from their efforts to improve communication and interaction practices in daily contact with parents of migrant background. The staff completed a kindergarten-based project of the initiative of the principal, in which all employees implemented specific communication and interaction measures. Then, in-depth interviews were conducted with all staff, as well as two focus group interviews with the same group of informants. The study is based on a dynamic concept of culture and highlights the challenges of asymmetric communication and the possibilities of communicating and interacting based on a resource perspective. The findings show that a movement has taken place towards dialogue-based reciprocity in the staff`s attitudes towards communication and interaction with these parents. The article argues that connection between a trying-out of concrete, professionally grounded practice and pedagogical reflection constitutes the necessary basis for a shift from a problem orientation to a resource orientation in communication and interaction. One outcome of this resource perspective was that the kindergarten staff recognized the parent`s experiences and perceptions as valuable for achieving the parental involvement required by kindergarten`s social mandate.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

5

Egelström, Sandra. "UNwilling or UNable? The United Nations and the recurrent problem of sexual abuse." Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 106, no. 3 (February 2, 2021): 315–30. http://dx.doi.org/10.7146/ntfk.v106i3.124796.

Full text

Abstract:

AbstractSince its establishment in 1945, the United Nations has grown to become a powerful intergovernmental body enjoying respect and legitimacy among a large part of the international community. Unfortunately, since the 1990s there have been recurrent problems with the organization’s peacekeeping forces being accused of sexual violence against the very people they are supposed to protect. In this article, the UN’s management of events in the Central African Republic (CAR) in 2014 and its inability to put an end to the sexual assaults committed by its representatives have been used to explore whether the organization could be accused of a state crime – under the presumption that the UN can be equated with a state. To do this, the definition of state crime and the complicity continuum developed by Kauzlarich, Mullins and Matthews (2003) are used to evaluate the UN’s actions in relation to the events in the CAR. The responsibilities of the UN in situations like the one in the CAR are examined and discussed.AbstractFörenta nationerna har sedan starten 1945 utvecklats till en mäktig mellanstatlig organisation som åtnjuter respekt och legitimitet från majoriteten av det internationella samfundet. Dessvärre har det, sedan 1990-talet, vid upprepade tillfällen uppdagats att organisationens fredsbevarande styrkor anklagats för sexuellt våld mot just de grupper som de är satta att beskydda. I denna artikel användes organisationens hantering av händelserna i Centralafrikanska republiken (CAR) under 2014, samt dess oförmåga att stoppa sexuella övergrepp utförda av dess företrädare, för att undersöka om FN kunde anklagas för en statligt brott, under förutsättning att organisationen kan likställas med en stat. För detta användes Kauzlarich, Mullins och Matthews (2003) definition av statlig brottslighet, samt det complicity continuum som de utvecklat, för att utvärdera FN:s åtgärder under händelserna i CAR. FN:s ansvar i situationer som det i CAR problematiseras och diskuteras.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

6

Christensen, Vibeke. "Faglige skrivevejledere på studierne - Akademisk skrivning på universitetet." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 14, no. 27 (October 4, 2019): 20–34. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v14i27.108069.

Full text

Abstract:

I denne artikel beskrives en indsats, som har til hensigt at styrke bachelor-studerendes akademiske skriftlighed og faglige socialisering. Det sker gennem inddragelse af faglige skrivevejledere i den skriftlige og skrivedidaktiske praksis i undervisningen. De faglige skrivevejledere er kandidatstuderende på samme uddannelse som de BA-studerende, de skal vejlede, og de deltager indledningsvist i et kursus og varetager derefter vejledning. Indsatsen indgår i et større projekt om Akademisk Skriftlighed på Humaniora på SDU. Indledningsvis beskrives projektet og det samlede forløb. Herefter beskrives skriveindsatser på andre universiteter. Dernæst udfoldes den teoretiske forståelse af akademisk skrivning, som indsatsen baserer sig på. Nærmere beskrivelse af kurset og vejledningen samt evaluering af begge følger derefter. I den afsluttende konklusion reflekteres der over styrker og udviklingsmuligheder i indsatsen.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

7

Rasmussen, Birgitte, and Lasse Skovgaard Jensen. "Musik- og kunstfestival som praksisnært læringsmiljø i ingeniøruddannelse." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 15, no. 28 (March 31, 2020): 31–50. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v15i28.112577.

Full text

Abstract:

Entreprenørskab og innovation står højt på den politiske dagsorden. Universiteterne forventes at bidrage til at øge innovationskapaciteten i samfundet ved pædagogiske tiltag, der styrker de studerendes innovationskompetencer. Danmarks Tekniske Universitet og Roskilde Festival har siden 2010 etableret et samarbejde med intentionen om at rammesætte et autentisk praksisnært læringsmiljø, der kan understøtte og styrke udvikling af de studerendes personlige og professionelle innovative kompetencer. Vi argumenterer for, at festivalen kan karakteriseres som et ingeniørfagligt læringsmiljø med mulighed for udfoldning af professionel ingeniørmæssig problemløsning. I perioden 2010-2018 har mere end 750 studerende haft studieprojekter og undervisningsaktiviteter i dette regi. Formen og omfanget af samarbejdet er udfordrende og ressourcekrævende, og for at få samarbejdet til at blomstre og opnå de ønskede resultater, er det nødvendigt at etablere et robust institutionelt set-up, som kan understøtte og facilitere aktiviteterne.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

8

Rønningen, Anders. "Kulturskolens kompetansebehov for ny rammeplan. En regional undersøkelse i Buskerud, Telemark og Vestfold." Journal for Research in Arts and Sports Education 3, no. 1 (September 3, 2019): 59–77. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v3.1283.

Full text

Abstract:

Selv om kulturskolepedagogene regnes for å ha høy kompetanse, er det ikke forsket så mye på hvorvidt kompetansen er godt innrettet for å løse de oppgavene kulturskolen skal løse. Den nye rammeplan for kulturskolen (Norsk kulturskoleråd, 2016) styrker og justerer retningen for kulturskolenes samfunnsoppdrag, og gir dermed også føringer for hva som bør finnes både av formell og realkompetanse. Denne artikkelen undersøker hvordan kulturskolerektorer i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) tolker kompetansesituasjonen i sine institusjoner i relasjon til rammeplanens krav og intensjoner. Forskningsprosjektet som ligger til grunn for denne artikkelen viser at rektorene erfarer et behov for justert og styrket kompetanse hos kulturskolepedagogene innenfor den delen av kulturskolens samfunnsoppdrag som er tettest på sosiale perspektiver, og at de formelle kompetansene som de ansatte har ikke nødvendigvis sikrer dette. I artikkelens siste og mer eksplorerende del, foreslås forklaringer på hvordan dette har oppstått og hvordan dette kan løses.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

9

Hanssen, Tove Aminda, and Marit Graue. "Styrker sykepleie=forskning." Sykepleien, no. 7 (June 2014): 40–42. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleiens.2014.0100.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

10

Munthe-Kaas, Harald Aartun Erik. "Skole styrker behandlingen." rus & avhengighet 9, no. 03 (June 13, 2006): 20–23. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-2834-2006-03-17.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

11

Ven Bruusgaard, Kristin. "Russiske kjernefysiske styrker." Nordisk Østforum 35 (2021): 117. http://dx.doi.org/10.23865/noros.v35.3148.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

12

Lehn-Christiansen, Sine. "Kampen om tværsamarbejdet." Tidsskrift for Arbejdsliv 18, no. 4 (November 9, 2018): 8–23. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v18i4.110821.

Full text

Abstract:

Ønsket om at styrke samarbejdet på tværs af faglige skel og organisatoriske opdelinger kanidentificeres som en tydelig dagsorden i de velfærdsstatslige institutioner og i særdeleshedi det danske sundhedsvæsen. Her ses et styrket tværsamarbejde som en væsentlig nøgle tilforbedring af kvaliteten i kernopgaven og til i højere grad at sætte borgeren i centrum forde professionelles arbejde. Men selvom der synes at være enighed om, at mere og bedresamarbejde på tværs er en god ide, er der langt fra enighed om, hvad det forbedrede samarbejdeskal indebære, og hvordan det skal føres ud i livet. Der tales ofte om, at tværsamarbejdetpræges af stor begrebsforvirring. Denne artikel viser, hvordan der reelt er tale om fleredivergerende diskurser, der kurssætter det tværgående samarbejde på måder, der vil giver deprofessionelle forståelsen af kerneopgaven og inddragelsesperspektivet meget forskellige vilkår.Artiklen tager udgangspunkt i en række centrale begreber; tværprofessionelt samarbejde,relationel koordinering og samskabelse. Det diskuteres, hvordan de diskurser, begreberne påforskellig vis knytter an til, trækker på forskellige problemforståelser, og hvordan de som følgeheraf opererer med meget forskellige målsætninger for en styrkelse af samarbejdet på tværs.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

13

Skotland, Sidsel. "Finland: Styrker innlevelse i barnet." Rus & samfunn 1, no. 01 (July 18, 2007): 40. http://dx.doi.org/10.18261/issn1501-5580-2007-01-24.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

14

Óskarsdóttir, Guðbjörg Ingunn, and Ragna Kemp Haraldsdóttir. "Innleiðing jafnlaunakerfis hjá skipulagsheildum: Stuðningur, hindranir og næstu skref." Tímarit um viðskipti og efnahagsmál 18, no. 1 (August 25, 2021): 21–44. http://dx.doi.org/10.24122/tve.a.2021.18.1.2.

Full text

Abstract:

Ísland er fyrsta þjóðin til að lögfesta jafnlaunastaðal en tilgangur hans er að koma á og viðhalda launajafnrétti kynja á vinnustað. Samkvæmt lögunum ber vinnustöðum að fá jafnlaunavottun að undangenginni úttekt. Markmið rannsóknarinnar var að kanna hvernig skipulagsheildir sem hlotið höfðu jafnlaunavottun hefðu staðið að innleiðingu jafnlaunakerfis í samræmi við kröfur jafnlaunastaðalsins. Tilgangurinn var að varpa ljósi á hvaða þættir reyndust styðja við innleiðingarferlið og hverjar væru helstu hindranir. Þá var kannað hvernig skipulagsheildum gekk að mæta auknum kröfum um skjalfestingu gagna samhliða innleiðingu. Rannsóknin byggist á eigindlegri aðferðafræði. Tekin voru tíu hálfstöðluð viðtöl, níu þeirra við sérfræðinga innan sex skipulagsheilda og eitt við úttektaraðila. Þá var höfð til samanburðar textagreining á kröfum ÍST 85:2012 til skjalfestingar og erindum í 437. þingmáli um lögfestingu jafnlaunakerfis frá 146. löggjafarþingi 2017-2018. Niðurstöður benda til þess að innleiðing jafnlaunastaðals hafi styrkt annað gæðastarf og öfugt. Þannig virtust skipulagheildir sem þegar höfðu innleitt gæðastaðla og/eða unnu skilvirkt að skjalastjórn hafa forskot á aðrar. Styrkur þeirra fólst í sérþekkingu starfsfólks á sviði mannauðsmála, gæðamála og skjalamála sem og formföstu umhverfi sem var vel undirbúið fyrir innleiðingu gæðastaðals. Með innleiðingu jafnlaunakerfis komust á agaðri vinnubrögð og aukið gagnsæi í launasetningu. Skjalfesting ýmissa mannauðsgagna jókst í samræmi við kröfur jafnlaunastaðals. Niðurstöður leiddu einnig í ljós að helstu hindranir við innleiðingu voru tímaskortur og aukið vinnuálag. Starfaflokkun reyndist að auki tímafrek og var ekki studd af íslenskri starfaflokkun ÍSTARF95. Þá komu fram gagnrýnisraddir sem beindust að lögleiðingu jafnlaunastaðals almennt sem og að eftirlitsaðilum sem skorti fjármagn og mannafla til að sinna lögbundnu hlutverki sínu. Það er áhyggjuefni því að fjölmargir vinnustaðir eiga eftir að innleiða staðalinn fyrir lok árs 2022.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

15

Myhrer, Tor-Geir. "«Politiarbeid på stedet» – styrker og svakheter." Tidsskrift for strafferett 18, no. 04 (January 29, 2019): 316–26. http://dx.doi.org/10.18261/issn.0809-9537-2018-04-07.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

16

Faurby, Ib. "Ruslands væbnede styrker i krise og krig." Politica 33, no. 2 (January 1, 2001): 166. http://dx.doi.org/10.7146/politica.v33i2.68453.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

17

Hansen, Rune B. "Nye rettsavgjørelser styrker allmennhetens rettigheter i utmark." Lov og Rett 44, no. 09 (November 15, 2005): 562–71. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3061-2005-09-05.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

18

Clemmesen, Michael Hesselholt. "Danskerne og Rusland: Der plejer ikke at blive krig." Udenrigs, no. 3 (January 14, 2020): 24–31. http://dx.doi.org/10.7146/udenrigs.v0i3.118101.

Full text

Abstract:

Michael H. Clemmesen ret- ter i sin artikel en skarp kritik af den ifølge forfatteren udbredte opfattelse, at et russisk angreb på de baltiske lande og eventuelt Bornholm er utænkeligt, og han påviser, hvor mange styrker det i virkeligheden ville kræve at forsvare den lange baltiske landgrænse.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

19

Greiner, Donald J., and Judith Ruderman. "William Styron." American Literature 60, no. 3 (October 1988): 500. http://dx.doi.org/10.2307/2926981.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

20

Desmond, John F., and Judith Rudeman. "William Styron." World Literature Today 62, no. 2 (1988): 288. http://dx.doi.org/10.2307/40143653.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

21

Christiansen, Lærke Højgaard, and Lykke Margot Ricard. "Hvad er Danmarks styrke på digital innovation i den finansielle sektor?" Samfundslederskab i Skandinavien 36, no. 4 (September 11, 2021): 171–93. http://dx.doi.org/10.22439/sis.v36i4.6361.

Full text

Abstract:

I denne artikel ser vi nærmere på de strukturelle styrker, der danner grundlaget for Danmarks digitale styrker med udbredelsen af offentlige digitale services og forbrugere, som accelerer i at tage digitale services til sig. Igennem et institutionelt perspektiv fremhæver artiklen nogle af de egenskaber, som karakteriserer digital innovation af bankservices i Danmark. De væsentligste faktorer, som artiklen peger på, er de offentlige investeringer i digital infrastruktur, som skabende troværdige produkter som NEMID-login hos borgere. Vi fremhæver eksempler på dette mellem de etablerede banker på det danske marked og den nye digitale bank Lunar. Artiklens nyskabelse er, at den bidrager med ‘bricolage-perspektivet’ på nye digitale bankservices, hvor eksisterende ressourcer genanvendes på nye måder og i nye konstellationer gennem partnerskaber. Strukturer som danner grundlag for, at digital innovation kan ske i samarbejder, i netværk og partnerskaber som en form for samarbejdsdrevet entreprenørskab. Artiklen bygger videre på et institutionelt innovationsperspektiv, som tilbyder en ny måde at skildre og forstå nøglen til Danmarks digitale innovation på i et konkurrenceprægede miljø.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

22

Smith-Sivertsen, Henrik. "Mediestream – en søgning til forskel. Om Elvis Presly, Beaties og dengang Henry Cawling købte en ‘negerdreng’." Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 30, no. 2 (July 13, 2017): 21–31. http://dx.doi.org/10.7146/mag.v30i2.96275.

Full text

Abstract:

I 2015 lagde Statsbiblioteket (nu Det Kgl. Bibliotek Aarhus) de første digitaliserede danske aviser op pa webtjenesten Mediestream. Efter to ar har antallet af søgbare avissider i tjenesten passeret 30 millioner. I denne artikel beretter seniorforsker Henrik Smith-Sivertsen fra Musik- og Teatersamlingen om sine erfaringer med Mediestream og med dens styrker og svagheder.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

23

Von Müllen, Rikke. "Undervisningsevaluering og udvikling af underviserkompetencer." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 1, no. 2 (November 1, 2006): 16–21. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v1i2.5656.

Full text

Abstract:

Konklusionen på denne artikel er, at kriteriebaseret og deltagerbaseret evaluering er interessante alternativer til de forskellige former for tilfredshedsevaluering, når fokus er på udvikling af underviserkompetencer. Formerne har hver deres styrker og svagheder, men kan begge være med til at sikre, at kvaliteten af data fra studenterevalueringer bliver højere, og at underviserne ikke føler sig dømt af ukvalificerede.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

24

Hermannsdóttir, Auður, and Karen Arnarsdóttir. "Gagnkvæmur ávinningur fyrirtækja og neytenda af sterkum vörumerkjasamfélögum." Tímarit um viðskipti og efnahagsmál 11, no. 1 (June 15, 2014): 24. http://dx.doi.org/10.24122/tve.a.2014.11.1.2.

Full text

Abstract:

Fyrirtæki eru í auknum mæli farin að beita samfélagsmiðlum sem hluta af markaðstólum sínum, sér í lagi til að efla samskipti við neytendur. Vörumerkjasamfélög eru sérhæfð samfélög, byggð upp á samfélagsmiðlum í kringum félagsleg tengsl fylgjenda ákveðins vörumerkis eða fyrirtækis. Markmið rannsóknarinnar var að kanna hvort vörumerkjasamfélög geti skilað ávinningi bæði fyrir neytendur og fyrirtæki. Rafrænu hentugleikaúrtaki var beitt þar sem þátttakendur (N=247) tóku afstöðu til ýmissa fullyrðinga sem ætlað var að meta styrk vörumerkjasamfélags, virði fyrir neytendur og tryggð gagnvart fyrirtæki eða vörumerki. Niðurstöðurnar sýna að sterkt vörumerkjasamfélag, þar sem upplýsingum er miðlað og ýtt er undir þátttöku meðlima, skapar virði fyrir neytendur. Félagslegt tengslanet þeirra styrkist, þeir upplifa ávinning af þátttöku og sjá gagn í þeim upplýsingum sem miðlað er innan samfélagsins. Niðurstöðurnar sýna að virðið sem neytendur njóta vegna vörumerkjasamfélagsins leiðir til aukinnar tryggðar þeirra gagnvart viðkomandi fyrirtæki eða vörumerki. Aukin tryggð skapast ekki eingöngu vegna styrks samfélagsins heldur í gegnum það virði sem skapast fyrir neytendur. Þessar niðurstöður eru veigamiklar fyrir fyrirtæki og mikilvægt framlag til fræðanna um stjórnun vörumerkjasamfélaga. Líkt og í öðru markaðsstarfi er hér sýnt fram á að útgangspunkturinn þarf fyrst og fremst að vera viðskiptavinurinn og það virði sem skapað er fyrir hann. Sé hugað að auknu virði fyrir viðskiptavini í gegnum þátttöku í vörumerkjasamfélagi er það líklegt til að leiða til ávinnings fyrir fyrirtæki í formi aukinnar tryggðar.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

25

Danielsen, Per. "Personvernet styrkes av Strasbourg." Lov og Rett 44, no. 03 (April 25, 2005): 129–30. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3061-2005-03-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

26

Gaarden, Hugo. "Kineserne kommer." Udenrigs, no. 4 (December 1, 2007): 58–71. http://dx.doi.org/10.7146/udenrigs.v0i4.119484.

Full text

Abstract:

Gennem de seneste par år har Kina vist en uventet og imponerende økonomisk styrke, som nu også begynder at udmønte sig i en politisk styrke udadtil, mens der ses tegn på en mere fleksibel politisk udvikling. Magtens centrum flytter fra Atlanterhavet til Stillehavet

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

27

Boge, Jeanne, Kari Martinsen, and Kjell Kristoffersen. "Politikk styrer sjukepleiefaget." Sykepleien, no. 15 (2009): 54–57. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleiens.2009.0115.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

28

Jakobsen, Kristina, Torill Nyseth, and Jørn Cruickshank. "Styrer dispensasjoner byutviklingen?" Plan 49, no. 06 (December 7, 2017): 14–17. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3045-2017-06-03.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

29

Debande, Audrey. "Styrol aus Abfällen." UmweltMagazin 50, no. 10-11 (2020): 14–15. http://dx.doi.org/10.37544/0173-363x-2020-10-11-14.

Full text

Abstract:

Eine Frankfurter Chemiefirma stellt die weltweit ersten Spezial-Kunststoffe aus Küchenabfällen und Holzresten her. Diese Abfälle werden – ähnlich wie Erdöl – gecrackt. Aus den thermisch behandelten Abfällen isoliert das Unternehmen den aromatischen Kohlenwasserstoff Styrol.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

30

Børresen, Ida. "Hvem styrer Stortinget?" Stat & Styring 28, no. 04 (December 10, 2018): 56–59. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-750x-2018-04-15.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

31

Crone, Manni. "De militante grupper truer fortsat i Mali." Udenrigs, no. 1 (March 1, 2013): 7–15. http://dx.doi.org/10.7146/udenrigs.v0i1.118660.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

32

Teglborg, Pennie, Ida Hovdenak Jakobsen, and Linda Kragelund. "Aktionsforskningsmetodens styrker og udfordringer - Erfaringer fra et sygeplejefagligt forskningsprojekt." Nordisk sygeplejeforskning 5, no. 02 (June 3, 2015): 106–20. http://dx.doi.org/10.18261/issn1892-2686-2015-02-04.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

33

Dahlback, Jorunn, Hanne Berg Olstad, Ann Lisa Sylte, and Anne-Catrine Wolden. "Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 4, no. 1 (February 23, 2019): 1–29. http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.3234.

Full text

Abstract:

Målet med denne artikkelen er å belyse kompetanseområder en yrkesfaglærer trenger for å undervise i brede yrkesfaglige utdanningsprogram med tidlig yrkesspesialisering i videregående skole i Norge. Det er bred enighet om de generelle overordnede kompetanseområdene en lærer trenger, men forsket lite på hvilken kompetanse som konkret kreves for å undervise i brede utdanningsprogram. Med ny tilbudsstruktur som innføres i 2020, stilles det tydeligere krav om tidlig yrkesspesialisering fra første året i videregående skole. Hensikten med studien var også å undersøke hvilke implikasjoner endrede krav til lærerkompetanse gir for innholdet i yrkesfaglærerutdanningen. Forskningsspørsmålene handlet om hvilken kompetanse studentene viste i sin pedagogiske praksis, og hvordan yrkesfaglærerutdanningen kan og bør styrkes. Empirigrunnlaget er hovedsakelig basert på kvalitative undersøkelser med metoder som spørreundersøkelser, intervju og skriftlig materiell fra dialogkonferanser og evalueringer med noen kvantitative elementer fra perioden 2014 - 2017. Resultatene viser at studenter og yrkesfaglærere trenger mer opplæring i praktiske ferdigheter tilpasset de ulike yrkene som inngår i brede utdanningsprogram. Behovet for helhetlig lærerkompetanse ble her fremhevet, mens den faglige substansen som inngår i felleselementene i brede utdanningsprogram, må styrkes for å ivareta tidlig yrkesspesialisering. Likedan må koherensen mellom pedagogikk og yrkesdidaktikk, og praksisfeltet styrkes ytterligere.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

34

Bogsti, Wenche Bergseth, Elisabeth Solvik, Ragna Ingeborg Engelien, Øyfrid Larsen Moen, Siv Sonsteby Nordhagen, Solveig Struksnes, and Barbro Arvidsson. "Styrket veiledning i sykepleierutdanningens praksisperioder." Nordic Journal of Nursing Research 33, no. 1 (March 2013): 56–60. http://dx.doi.org/10.1177/010740831303300112.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

35

Berg, Matilde Risopatron. "Hvordan kan kirurgisk forskning styrkes?" Tidsskrift for Den norske legeforening 133, no. 21 (2013): 2250. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.13.1266.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

36

Jesnes, Helene. "Et effektivt og styrket diskrimineringsvern?" Kritisk juss 38, no. 02 (March 15, 2017): 128–35. http://dx.doi.org/10.18261/issn2387-4546-2012-02-06.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

37

Fredriksen, Halvard Haukeland. "Styrket dommerdialog også om EMK." Lov og Rett 60, no. 07 (September 23, 2021): 389–90. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-3061-2021-07-01.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

38

Andersen, Lars Bo. "Styrket feedback gennem studerendes selvevaluering." Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 11, no. 21 (October 3, 2016): 9–20. http://dx.doi.org/10.7146/dut.v11i21.23228.

Full text

Abstract:

Studerende er ofte utilfredse med såvel kvaliteten som kvantiteten af feedback på skriftligt arbejde. Ligeledes kan det som underviser være svært at afgive feedback, der tager udgangspunkt i de studerendes respektive læringssituationer, hvis man ikke har andet afsæt end opgavetekster. Denne artikel beskriver derfor to eksperimenter med brug af selvevaluering som kvalificerende mellemled i ekstern feedback på skriveøvelser. Eksperimenternes formål er at styrke den formative læring ved skriftligt arbejde. I det første eksperiment bestod feedbacken af underviser-feedback, mens det andet eksperiment indebar peer-feedback og fælles feedback. I begge tilfælde blev selvevalueringen foretaget med udgangspunkt i en kriteriebaseret retteguide. Eksperimenterne medførte, at den eksterne feedback blev målrettet og kvalificeret i forhold til den enkelte studerende, mens selve skriveprocessen mod forventning kun blev påvirket i mindre grad. Endelig blev den formative læring bedst styrket hos de studerende, der i forvejen var engageret i egen læring. En medvirkende årsag hertil var, at nogle studerende oplevede retteguiden som irrelevant eller svært tilgængelig. Students are often dissatisfied with both the quality and quantity of the feedback they receive on their written work. Furthermore, teachers may find it difficult to provide feedback relevant to the learning situation of individual students solely on the basis of written papers. Consequently, this article describes two experiments with students' self-assessments as a qualifying mediator for external feedback. The purpose of the experiments is to improve the formative learning from written papers. The first experiment used self-assessment to mediate individual feedback from the lecturer whereas the second experiment made use of peer-feedback in groups followed by general feedback from the lecturer. In both cases self-assessment was conducted using a criteria based scoring guide. The experiments revealed that self-assessment strengthens external feedback through shared and explicit criteria while also making it specific to individual students. However, contrary to expectations, self-assessment influenced the writing process itself to a lesser extent. Finally, formative learning through self-assessment was most evident with students already actively engaged with their own learning, while some of the other students perceived the scoring guide as irrelevant and inaccessible.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

39

Vullings, Julia, Juliana P. Vago, Claire E. J. Waterborg, Rogier M. Thurlings, Marije I. Koenders, Peter L. E. M. van Lent, Peter M. van der Kraan, Flavio A. Amaral, and Fons A. J. van de Loo. "Selective Increment of Synovial Soluble TYRO3 Correlates with Disease Severity and Joint Inflammation in Patients with Rheumatoid Arthritis." Journal of Immunology Research 2020 (September 11, 2020): 1–10. http://dx.doi.org/10.1155/2020/9690832.

Full text

Abstract:

Objective. To investigate the role of TAM receptors in rheumatoid arthritis (RA) by determining synovial tissue TAM receptor expression, synovial fluid levels of soluble TAM receptors, and the relationship between soluble TAM receptors, joint inflammation and disease activity. Methods. TAM receptor expression was determined by immunohistochemistry on the synovium from RA and osteoarthritis (OA) patients. Soluble (s) Tyro3, sAxl, sMer, and their ligand Gas6 were measured by ELISA in the synovial fluid of RA (n=28) and OA (n=12) patients and cytokine levels by multiplex immunoassay in RA samples. Correlation analyses were performed among sTAM receptors with local cytokine levels; systemic disease parameters like erythrocyte sedimentation rate (ESR), rheumatoid factor (RF), and anticyclic citrullinated peptide antibodies (ACPA); and disease activity scores (DAS28-ESR) in RA patients. Results. TAM receptors were expressed on different locations in the synovial tissue (lining, sublining, and blood vessels), and a similar expression pattern was observed in RA and OA patients. Synovial fluid sTyro3 and sMer were significantly enhanced in RA compared to OA patients, whereas no significant differences in sAxl and Gas6 levels were found. In RA samples, sTyro3 levels, but not sMer, correlated positively with proinflammatory local cytokines and the systemic factor erythrocyte sedimentation rate. Moreover, stratification analysis showed high sTyro3 levels positively correlated with higher DAS28-ESR and in RF and ACPA double positive RA patients. Conclusion. sTyro3 in the synovial fluid of RA patients correlates with local inflammatory molecules and systemic disease activity. These findings suggest that the reduced negative control of cell activation by TAM receptors due to their shedding in the synovial fluid, mainly sTyro3, favoring joint inflammation in RA patients.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

40

Lang, John, and James L. W. West III. "Conversations with William Styron." South Central Review 3, no. 2 (1986): 114. http://dx.doi.org/10.2307/3189376.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

41

Voxted, Søren. "Hvem styrer selvstyrende grupper." Tidsskrift for Arbejdsliv 7, no. 1 (March 1, 2005): 9. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v7i1.108434.

Full text

Abstract:

På grundlag af en caseanalyse af teamorganisering og ledelse i en dansk industrivirksomhed konkluderer denne artikel, at teamorganiseringen er forbundet med funktionsledelse, hvorved ansatte i stigende grad har flere forskellige ledere med hvert deres specialiserede område, ligesom de ansatte leder hinanden i forhold til udførelsen af teamets opgaver. Derved skitseres de nye rammer for ledelse, udviklingen med teamorganisering kan indebære og paradokser forbundet hermed diskuteres.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

42

Voxted, Søren. "Hvem styrer selvstyrende grupper." Tidsskrift for Arbejdsliv 7, no. 1 (March 1, 2005): 9. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v7i1.108443.

Full text

Abstract:

På grundlag af en caseanalyse af teamorganisering og ledelse i en dansk industrivirksomhed konkluderer denne artikel, at teamorganiseringen er forbundet med funktionsledelse, hvorved ansatte i stigende grad har flere forskellige ledere med hvert deres specialiserede område, ligesom de ansatte leder hinanden i forhold til udførelsen af teamets opgaver. Derved skitseres de nye rammer for ledelse, udviklingen med teamorganisering kan indebære og paradokser forbundet hermed diskuteres.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

43

Voxted, Søren. "Hvem styrer selvstyrende grupper." Tidsskrift for Arbejdsliv 7, no. 1 (March 1, 2005): 9. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v7i1.108448.

Full text

Abstract:

På grundlag af en caseanalyse af teamorganisering og ledelse i en dansk industrivirksomhed konkluderer denne artikel, at teamorganiseringen er forbundet med funktionsledelse, hvorved ansatte i stigende grad har flere forskellige ledere med hvert deres specialiserede område, ligesom de ansatte leder hinanden i forhold til udførelsen af teamets opgaver. Derved skitseres de nye rammer for ledelse, udviklingen med teamorganisering kan indebære og paradokser forbundet hermed diskuteres.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

44

Voxted, Søren. "Hvem styrer selvstyrende grupper." Tidsskrift for Arbejdsliv 7, no. 1 (March 1, 2005): 9. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v7i1.108449.

Full text

Abstract:

På grundlag af en caseanalyse af teamorganisering og ledelse i en dansk industrivirksomhed konkluderer denne artikel, at teamorganiseringen er forbundet med funktionsledelse, hvorved ansatte i stigende grad har flere forskellige ledere med hvert deres specialiserede område, ligesom de ansatte leder hinanden i forhold til udførelsen af teamets opgaver. Derved skitseres de nye rammer for ledelse, udviklingen med teamorganisering kan indebære og paradokser forbundet hermed diskuteres.

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

45

Mozaffari, Mehdi. "Ideologi styrer Irans udenrigspolitik." Udenrigs, no. 2 (June 1, 2013): 53–63. http://dx.doi.org/10.7146/udenrigs.v0i2.118598.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

46

West, James L. W. "William Styron: Public Author." Critique: Studies in Contemporary Fiction 51, no. 2 (February 3, 2010): 147–50. http://dx.doi.org/10.1080/00111610903446161.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

47

Robberstad, Bjarne, Jan Erik Askildsen, and Ole Frithjof Norheim. "Styrer budsjettkonsekvens norske refusjonsprioriteringar?" Tidsskrift for Den norske legeforening 133, no. 17 (2013): 1841–43. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.13.0215.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

48

Herzig, Nicola. "Thyreoideahormonavhengige nerveceller styrer blodtrykket." Tidsskrift for Den norske legeforening 133, no. 8 (2013): 837. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.13.0268.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

49

Hofmann, Bjørn M. "Når roboter styrer sykehus." Tidsskrift for Den norske legeforening 133, no. 5 (2013): 538–40. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.13.0014.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

50

Netland, Hilde, Nina Fålund, and Tone M. Norekvål. "Samtaler kan styrke hjertepasienten." Sykepleien Nett 99, no. 04 (2011): 50–52. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleienn.2011.0060.

Full text

APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles

We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!