To see the other types of publications on this topic, follow the link: Tilak.
Dissertations / Theses on the topic 'Tilak'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 50 dissertations / theses for your research on the topic 'Tilak.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse dissertations / theses on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
Gupta, Tilak Kumar [Verfasser], Wolfgang [Akademischer Betreuer] Baumeister, Johannes [Gutachter] Buchner, and Wolfgang [Gutachter] Baumeister. "Cryo-EM Studies of Vesicle Inducing Protein in Plastids (Vipp1 ) / Tilak Kumar Gupta ; Gutachter: Johannes Buchner, Wolfgang Baumeister ; Betreuer: Wolfgang Baumeister." München : Universitätsbibliothek der TU München, 2020. http://d-nb.info/1217405909/34.
Full text
2
Suorsa, H. (Henri). "Kolme tilaa musiikille." Master's thesis, University of Oulu, 2018. http://urn.fi/URN:NBN:fi:oulu-201805311970.
Full textAbstract:
Diplomityössäni olen tutkinut arkkitehtuurin ja musiikin suhdetta. Työn ytimenä on suunnitelma uudesta julkisesta musiikkirakennuksesta Oulun keskustan edustalla sijaitsevaan Linnansaareen. Suunnitelmaa taustoittaa työn kirjallinen osa, joka on jaettu temaattisesti kahteen lukuun. Työn ensimmäinen luku käsittelee arkkitehtuurin ja musiikin vuorovaikutusta ja toisiinsa linkittynyttä historiaa, sekä akustiikan roolia välittävänä rajapintana. Lisäksi luvussa tutkitaan lähtökohtia musiikin tilojen suunnittelulle ja avataan sitä kautta myös tämän työn suunnitteluprosessia. Työn toisessa luvussa tarkastellaan Linnansaarta miljöönä ja erityisesti saaren keskeistä merkitystä Oulun historiassa. Linnansaari tunnetaan historiallisen Oulun linnan sijaintina, mutta tavoitteenani oli myös laajemmalti ymmärtää paikan henkeä sekä eritellä sen toiminnallisia tekijöitä suunnittelun lähtökohdaksi. Diplomityön kolmannessa luvussa esitellään suunnitelma uudesta musiikkirakennuksesta Linnansaareen. Rakennukseen kuuluu kolme eri musiikkityyleille suunnattua, akustiikaltaan erilaista esitystilaa. Puurakenteisen arkkitehtuurin lähtökohtana on luoda harmoninen kokonaisuus sekä teatterin ja kirjaston muodostaman monumentaalikeskustan, että Pikisaaren sympaattisen puukaupunki-idyllin kanssa<br>In this thesis I have studied the relationship of architecture and music. The body of the work consists of a design of a new public music building on the isle of Linnansaari, Oulu. The design is backgrounded with a literary part, which consists of two thematically divided chapters. The first chapter examines the intertwined history of music and music architecture. The primary objective is to investigate what the architect should know about acoustics when designing spaces for music — and how this theoretical basis can be used to influence the design process positively. In the second chapter Linnansaari is studied as a setting, and its central role in the history of Oulu is reflected: the isle is the location of a historical castle, of which only ruins remain. The aim is to understand the genius loci of Linnansaari, and to analyse its characteristics and functional aspects to form a solid starting point for the design task. The third chapter presents the design of a new building for music, containing three separate performance spaces with different acoustical profiles. The structural system and most of the surfaces are made of wood. The goal was to create a harmonious whole both with the nearby monumental cultural buildings and with the small scale wooden architecture of the nearby Pikisaari
3
Tiusanen, I. (Iita). "Biodiversiteetin tila Suomessa." Bachelor's thesis, University of Oulu, 2016. http://urn.fi/URN:NBN:fi:oulu-201605051651.
Full textAbstract:
Luonnon monimuotoisuus heikkenee maailmanlaajuisesti. Ihminen on käynnistänyt ns. kuudennen sukupuuttoaallon, minkä vaikutukset näkyvät myös Suomen lajistossa. Viimeisen 15 vuoden aikana Suomen lajiston uhanalaistumiskehityksen voidaan katsoa olleen kokonaisuudessaan kielteistä. Joidenkin lajien tilanne on parantunut, mutta suuremmalla osalla lajeista kehitys on ollut negatiivista. Tärkeimpinä syinä tälle kehitykselle voidaan pitää metsäelinympäristöissä tapahtuvia muutoksia, erityisesti vanhojen metsien häviämistä, perinneympäristöjen ja muiden avoimien ympäristöjen sulkeutumista sekä muuta maankäyttöä, joka tuhoaa ja pirstouttaa elinympäristöjä. Ilmastonmuutos nähdään merkittävänä tulevaisuuden uhkana, vaikka sen ei uskotakaan vielä vaikuttaneen kuin muutaman Suomalaisen lajin uhanalaistumiseen. Hyvin suunnitellut ja toteutetut luonnonsuojelualueet edistävät luonnon monimuotoisuuden suojelua. Lisäksi luonto on otettava huomioon kaikessa suojelualueiden ulkopuolisessa toiminnassa. Jotta luonnonsuojelu olisi onnistunutta, tarvitaan myös tietoa, jota saadaan esimerkiksi tutkimuksesta ja seurannoista.
4
Aga, Olav. "Tiltak på fasader : Etterisolering av yttervegger." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for produktutvikling og materialer, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-22768.
Full textAbstract:
Dagens samfunn har et sterkt fokus på miljø, klima og energibruk. Dette gjenspeiles både i folks generelle holdninger og krav fra offentlige myndigheter. Energibruk i bygninger spiller en sentral rolle her, da byggenæringen antas å stå for ca. 40 % av all energi- og ressursbruk. Strengere byggeregler har imidlertid hovedfokus på nybygg. Skal den totale energibruken i bygninger reduseres drastisk er det nødvendig å gjøre noe med den store mengden eksisterende bygninger med stort energiforbruk.Etterisolering av bygningskroppen er blant de mest effektive tiltakene målt i innsparing pr tonn CO2-ekvivalenter. Det skilles grovt sett mellom to typer etterisolering, innvendig og utvendig. Et nytt varmeisolerende sjikt tilføres den eksisterende bygningskroppen, med ny utvendig klimaskjerm eller innvendig kledning. Metode for etterisolering fordeles stort sett mellom utforing isolert med mineralull og EPS-isolasjon eller tilsvarende med fiberpuss. I oppgaven er det vurdert etterisoleringstiltak for fem forskjellige veggtyper ? teglsteinsvegg, bindingsverksvegg, tømmervegg, betongvegg under terreng og sandwichelement. For hver veggtype er det vurdert innvendig etterisolering, utvendig etterisolering, tiltak for å tilfredsstille TEK10 og tiltak for å tilfredsstille passivhusstandarden, NS 3700. Kravene til U-verdi er henholdsvis 0,18 W/m2K og 0,15 W/m2K. I tillegg til veggens U-verdi er kuldebroverdi for tilstøtende etasjeskiller vurdert.Beregningsprogrammet Therm 6 er brukt for å bestemme U-verdier og kuldebroverdier. Programmet beregner 2-dimensjonal varmestrøm gjennom bygningskomponenter ved å simulere materialsjikt med tilhørende varmekonduktivitet, og innvendig og utvendig klima. Veggens U-verdi hentes direkte fra programmet, mens kuldebroverdier beregnes fra konstruksjonens totale varmetap fratrukket varmetapet gjennom de tilstøtende bygningsdeler. For kuldebro under terreng bestemmes kuldebroverdien ved først å finne varmetapet til komplett konstruksjon. Deretter settes varmekonduktiviteten til materialene i kuldebroen lik null, og varmetapet beregnes på nytt. Differansen mellom de to varmetapene er kuldebroverdien. Etterisoleringens innvirkning på kuldebroen avhenger av forholdet mellom de tilstøtende bygningsdelenes varmekonduktivitet. Dersom etasjeskilleren har lav varmekonduktivitet sammenlignet med eksisterende vegg vil utvendig etterisolering kun gi marginalt bedre kuldebro enn ved innvendig etterisolering. I praksis vil det ikke oppstå en typisk kuldebro når sjiktet med lavest varmekonduktivitet blir isolert på utsiden av de varmeisolerende sjiktene. Eksempel på dette er opprinnelig uisolert teglsteinsvegg med etasjeskiller av isolert trebjelkelag. Motsatt vil være for etasjeskiller av betong og bindingsverksvegger av tre. Her vil etasjeskilleren helt eller delvis gå gjennom sjiktet med varmeisolasjon og føre til økt varmetap. Utvendig etterisolering vil i dette tilfelle gi en betydelig bedre kuldebro enn innvendig etterisolering da det varmeledende materiale brytes. Ved innvendig etterisolering blir ikke etasjeskilleren skilt fra omgivelsene utvendig, og kuldebroverdien vil faktisk stige noe grunnet veggens økte varmemotstand.
5
Remes, H. (Heini). "Valikoiva metsästys ja riistaeläinpopulaatioiden tila." Bachelor's thesis, University of Oulu, 2017. http://urn.fi/URN:NBN:fi:oulu-201708302771.
Full textAbstract:
Metsästysharrastus on johtanut vaihtelevista syistä valikoivaan metsästykseen ts. jonkin ominaisuuden suosimiseen verotuksessa. Tällainen metsästystapa keskittyy esim. ennalta määriteltyihin sukupuoli- ja ikäryhmiin sekä yksilöihin, joten sillä on mm. elinkiertoon ja populaatioiden kasvuun väistämättömiä vaikutuksia.
Tässä tutkielmassa käsitellään, mitä on valikoiva metsästys, kuinka se vaikuttaa riistaeläinpopulaatioihin ja pitäisikö metsästyksen ihmislähtöisen valikoivuuden sijaan jäljitellä luonnollista kuolevuutta.
6
Mäkinen, J. M. (Juha-Matti). "Flow-tila elektronisten laitteiden käytössä." Master's thesis, University of Oulu, 2017. http://urn.fi/URN:NBN:fi:oulu-201710112982.
Full textAbstract:
Flow-tila on mielentila, jossa henkilö on uppoutunut suorittamaansa aktiviteettiin energisellä tavalla. Sen ominaisuuksiin kuuluvat erityisesti syventyminen ja nautinnollisuus. Flow-tilan huomaa mm. siitä, että henkilö on kokonaan syventynyt aktiviteettiinsa ja menettänyt ajantajunsa. Tutkimuksen tarkoituksena oli tutkia erityisesti flow-tilan vaikutuksia elektronisten laitteiden käytössä, ja miten flow-tila koetaan yksilöllisellä tasolla elektronisten laitteiden kanssa työskenneltäessä. Aluksi tehtiin katsaus aikaisemmista flow-tiloja käsittelevistä tutkimuksista. Katsauksen pohjalta valittiin kriteerit, kategoriat ja tutkimuksessa käytetyt työkalut. Tutkimus tehtiin seuraten laadullisen tapaustutkimuksen periaatteita, hyödyntäen aineistonkeruussa haastattelua ja dokumenttien tutkimista. Tätä lähestymistapaa sovellettiin tutkimukseen ensin aikaisemmista tapaustutkimuksista. Aiemmista tapaustutkimuksista mallia ottamalla saatiin aikaan tutkimuksen käyttämä lähestymistapa. Aineistoa tutkimukseen kerättiin tutkimukseen valittujen tutkimuksen osanottajien haastatteluilla, tarkkailulla ja itseraportointidokumenttien tutkimisella. Lopuksi kerrottiin tutkimuksen tuloksista ja esitettiin mahdollisia tutkimuskysymyksiä jatkotutkimuksille, pohjautuen tutkimuksen aikana tehtyihin havaintoihin. Tutkimuksen vastaukseksi saatiin esille flow-tilan vaikutuksia elektronisten laitteiden käytössä, ja miten flow-tila koettiin yksilöllisellä tasolla. Tutkimuksessa käytettiin aiempiin tutkimuksiin perustuvaa määritelmää flow-tilan vaatimuksista, ominaisuuksista ja seuraamuksista. Vaatimukset: Haasteiden ja taidon tasapaino, haastavuus, nopea palaute, usko omaan kykyyn vastata haasteeseen, tulosten näkyvyys, haasteiden ja taitojen nouseminen. Ominaisuudet: äärimmäinen keskittyminen, muiden aatteiden kadottaminen, tekojen ja tietoisuuden yhdistyminen, ajantajun kadottaminen, positiivinen kokemus, nautinnollisuus. Negatiiviset ominaisuudet: Harhautuminen, ajantuhlaus, riippuvuus, mahdollista kokea antisosiaalisessa kontekstissa. Seuraamukset: parantunut oppiminen, teknologian käytön parantuminen, parempi työmotivaatio, tutkiva käytös. Tutkimuksen tarkoituksena oli tutkia vaikutuksia. Tutkielman loppuvaiheessa havainnoitiin seuraavia positiivisia vaikutuksia: Positiiviset: Syvä keskittyminen, parantunut motivaatio, nautinnollisuus, parantunut käyttökokemus, parantunut suorituskyky, parantunut oppiminen, ajantajun hämärtyminen, muiden ajatusten kadottaminen, positiivinen yksilöllinen kokemus. Tutkimuksessa havainnoitiin myös negatiivisia vaikutuksia: Turhautuminen, antisosiaalisuus, ajantuhlaus, havainnoinnin heikkeneminen, aggressio, tärkeiden asioiden unohtaminen, riippuvuus, riippuvuuden kehitys. Tutkimuksen tarkoituksia varten ominaisuudet ja seuraamukset yhdistettiin vaikutuksiksi, joista saatiin flow-tilan vaikutukset elektroniikan käytössä esille. Tutkimuksessa todettiin flow-tilan tapahtuvan elektronisten laitteiden käytössä, mutta siihen pääsemisen kriteerit olivat enemmän henkilöiden mielestä ja havainnoinnista riippuvaisia. Tutkimuksessa päädyttiin siihen tulokseen, että havaittiin samojen sääntöjen pätevän flow-tilaan käytettäessä elektronisia laitteita, kuin muissakin aktiviteeteissa, joissa flow-tiloja on aiemmissa tutkimuksissa havainnoitu.
7
Alstadsæther, Tom André. "Sykkel i Haugesund : Tiltak for økt sykkelandel." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for byforming og planlegging, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-19676.
Full textAbstract:
Denne oppgaven tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse som er utført blant 767 personer med arbeidsplass i eller nær Haugesund sentrum. Spørreundersøkelsen handlet hovedsakelig om tiltak som kan øke sykkelandelen i Haugesund og hvordan disse ville påvirke sykkelandel. Både tiltak i form av fysisk tilrettelegging for sykkel og mulige tiltak ved arbeidsplassen ble behandlet. Det var også en del som tok for seg direkte verdsetting av parkeringsplasser ved arbeidsplassen samt hvordan en endring i vilkårene ville påvirke sykkelandel. Målet med undersøkelsen var å finne hvilke tiltak og restriksjoner som kan gi økt sykkelandel og hvor sterke disse må være. Undersøkelsen som er gjennomført er delvis en "stated preference" undersøkelse, da tiltakene som har blitt presentert for respondentene er hypotetiske tilbudsforbedringer, restriksjoner eller spørsmål om direkte verdsetting. Ut fra resultatene fra undersøkelsen blir de forskjellige tiltakene sammenlignet opp mot hverandre i forhold til hvor mye de vil påvirke sykkelhyppighet. Resultater er presentert og forklart i samme kapittel i denne besvarelsen.
8
Wang, Børseth Anita. "Enerom, et smitte- og sykdomsforebyggende tiltak i sykehus?" Thesis, Nordic School of Public Health NHV, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:norden:org:diva-3114.
Full textAbstract:
Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke om enerom reduserer forekomsten av Clostridium difficile hos innlagte pasienter i sykehus. Metode: En deskriptiv epidemiologisk undersøkelse som benyttes for å kartlegge insidensen av C.difficile infeksjon hos innlagte pasienter på fire norske sykehus i perioden 2001-2010 knyttet til antall enerom. Det ble i tillegg gjennomført en retrospektiv undersøkelse der vi så på risikoen for C. difficile infeksjon i en avdeling før flytting i gammelt sykehus med få enerom, til nytt sykehus med bare enerom for nesten alle pasienter. Resultat: I denne studien fant vi ingen sammenheng mellom insidens av C. difficile og økt tilgang på enerom. Det var stor forskjell i insidens av C. difficile mellom fire store norske sykehus. Det ser ut til at risikoen for C. difficile infeksjon var høyere i gammelt sykehusbygg enn nytt sykehus i en avdeling med en høy forekomst av C. difficile infeksjon, men dette var ikke statistisk signifikant. Denne undersøkelsen kan ikke vise lavere risiko for C. difficile infeksjon for pasienter som ligger på enerom. Konklusjon: Andel enerom har økt ved flere sykehus i løpet av studieperioden, men denne studien har ikke klart å vise om enerom har en smitteforebyggende effekt i sykehus ved C. difficile infeksjon. Enerom kan sannsynlig tilrettelegge for bedre smitteforbyggende atferd hos helsepersonell. Det må til flere forebyggende tiltak, som blant annet enerom, for å forbygge spredning av C. difficile infeksjon.<br>Aims: This study aimed to investigate whether single-occupancy rooms reduce the incidence of Clostridium difficile (C. difficile) among hospitalized patients. Methods: The study used a descriptive epidemiologic approach to investigate the incidence of C. difficile infection in patients in four hospitals during 2001–2010, in relation to the number of single rooms. In addition, we conducted a retrospective study to investigate the risk for C. difficile infection in a hospital ward, in relation to the transfer of a hospital department from old hospital premises that contained only a few single rooms to a new hospital building containing single-occupancy rooms for almost all patients. Results: This study determined no correlation between the incidence of C. difficile infection and increased access to single-occupancy rooms. However, the incidence of C. difficile infection was considerably different in the four hospitals. The old hospital buildings showed higher but insignificant risk of C. difficile infection compared to the new hospital building. We were unable to demonstrate a lower risk of C. difficile infection among patients in single-occupancy rooms. Conclusions: Although the proportion of single-occupancy rooms increased in several of the hospitals during the study period, we were unable to show that the single-occupancy rooms prevent C. difficile infection in hospitalized patients. Single-occupancy rooms likely facilitate improved infection prevention behaviours in health professionals. Preventing the spread of C. difficile infection requires a collection of several preventive measures, including single-occupancy rooms.<br><p>ISBN 978-91-86739-21-8</p>
9
Knygh, Miriam. "”Lesekurs er et tiltak jeg virkelig har tro på i skolen i dag” : Lesekurs som tiltak for elever som strever med lesing." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16938.
Full textAbstract:
Hensikten med denne studien har vært å belyse hvordan pedagoger arbeider med lesekurs, samt å se dette i sammenheng med relevant teori. Studiens forskningsspørsmål har vært som følger: Hvordan arbeider pedagoger i barneskolen med lesekurs som har til hensikt å forbedre elevenes leseferdigheter, og i hvilken grad samsvarer dette arbeidet med teori om god leseundervisning og effektive forebyggingstiltak? Målet har vært å bidra med perspektiver på arbeidet med lesekurs og lignende tiltak, som kan være til nytte for andre pedagoger i deres arbeid. For å få svar på forskningsspørsmålet valgte jeg å benytte meg av den kvalitative forskningsmetoden. Datainnsamlingsstrategien jeg har benyttet meg av er det kvalitative intervjuet, en strategi som egner seg godt til å få innsikt i forskningsdeltakernes egne erfaringer og tanker på det området som utforskes. I arbeidet med studien har jeg funnet at det er en del fellestrekk i måten de fire pedagogene arbeider på, og hva de vektlegger i dette arbeidet. De er opptatt av at lesekursene skal ta utgangspunkt i den enkelte elev og de områdene han eller hun strever med, enten det dreier seg om lesekurs for enkeltelever eller grupper. Lesekursene ble gjennomført med en fast struktur, med faste innholdselementer. På denne måten ble lesekursene forutsigbare for elevene som deltok. Leseundervisningen som ble gjennomført kan sies å være balansert, da det ble fokusert både på avkoding og forståelse. Pedagogene var bevisst det gjensidige forholdet mellom alle delferdighetene innenfor lesing, samt mellom lesing og skriving.Mestring framstår som et sentralt begrep, og de er opptatt av å tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger da dette er vesentlig både for elevenes motivasjon og selvoppfatning. Ros og tilbakemelding på framgang var noe som ble brukt aktivt i arbeidet med å motivere elever til videre innsats, samt for å styrke elevenes tro på egne muligheter. Forskningsdeltakerne holdt øye med elevenes utvikling underveis, blant annet gjennom å skrive logg. På denne måten hadde de oversikt over om de nådde målet med lesekurset, eller om elevene hadde behov for videre tiltak. Sist men ikke minst var et godt samarbeid med hjemmet noe alle de fire forskningsdeltakerne fremhevet som sentralt for at de skulle nå målsettingen med kurset. Måten de praktisk hadde valgt å organisere lesekursene på med tanke på intensitet og varighet, og om lesekursene foregikk individuelt eller i grupper, var imidlertid forskjellig. Det var også noe ulikt når i skoleløpet elevene fikk tilbud om lesekurs, men ved tre av de fire skolene var det et tilbud til elevene på småskoletrinnet. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som kjennetegner et godt lesekurs, verken når det kommer til starttidspunkt, organisering, innhold eller gjennomføring. Likevel er det noen tiltak som i teori og forskning blir fremhevet som mer effektive enn andre. Det er blant annet mye som peker på at en tidlig identifisering og hjelp er svært hensiktsmessig, da dette økersannsynligheten for å forebygge varige lesevansker. Videre vil elever som strever med lesing, gjerne ha behov for en leseundervisning som er mer eksplisitt, strukturert og intensiv. Når det kommer til lesekursøktenes intensitet og varighet, kan man med utgangspunkt i forskning argumentere for at det er lesekursøkter på 20 til 40 minutter, tre til fem ganger i uka, er det som er mest hensiktsmessig. Og National Reading Panel (2000) peker på at tre økter i uka i tre måneder, er mer effektivt enn én økt i uka i ni måneder. Også i valget mellom gruppebaserte eller individuelle lesekurs, er det vanskelig å gi et konkret svar. En idé kan imidlertid være at man, etter en response to intervention-tilnærming, i første omgang gjennomfører gruppebaserte tiltak. Når man etter en tid evaluerer effekten av dette, kan man så intensivere undervisningen ytterligere for de elevene som ikke har hatt den ønskede utviklingen. Dette kan da foregå som én-til-én undervisning. På denne måten øker man intensiveringen gradvis, med utgangspunkt i elevenes faktiske behov for støtte. Man bør likevel ha i tankene at en én-til-én undervisning kan se ut til å være mer effektivt overfor yngre elever og elever med store vansker, og dermed kan være ressursbesparende i det lange løp. For å nå målsettingen med lesekursene, er det imidlertid ikke nok bare å øke mengden leseundervisning. Den leseundervisningen som gis, både felles og innenfor lesekursets rammer, må være av høy kvalitet. Det vil si at den bør ta hensyn til det gjensidige samspillet mellom alle de ulike delferdighetene innenfor lesing, samt mellom lesing og skriving. Leseundervisningen bør altså være balansert, med fokus både på avkoding og forståelse. For de elevene som strever med lesing, blir også arbeid med aktiviteter som fremmer fonemisk og fonologisk bevissthet sentralt. Det som er mest grunnleggende for at man skal lykkes med lesekurs er imidlertid at lesekursene tilpasses den enkelte elev, og at de gjennomføres av noen som har kunnskap om leseutvikling og leseundervisning.
10
Strøm, Tommy. "Problematferd i skolen : læreres syn på årsaker og tiltak." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Education, 2003. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-1738.
Full textAbstract:
<p>Dette er en hovedfagsoppgave basert på data fra intervju av lærere. Problemstillingen er: ”<i>Problematferd i skolen – læreres syn på årsaker og tiltak</i>”. Basil Bernsteins kodeteori danner basis for kategoriene, som er fremstilt ved hjelp av såkalte nettverkskart. I fremstillingen av lærernes forståelse av årsaker til problematferd, har jeg delt nettverkskartet i to hovedkategorier: problemer relatert til skolen, og problemer relatert til eleven. Lærernes forståelse av årsaker til problematferd (relatert til skolen) preges av mangelen på felles regler i skolen for hvilken atferd som kan godtas eller ikke, at skolen ikke tar tak i elevenes problemer, manglende kompetanse i skolen om problemfeltet, ikke ressurser til å kunne differensiere undervisningen, og en sliten personalgruppe. Skolesystemet og læreplanen legger også pedagogiske føringer som gjør at undervisningsmetodene blir feil, og tempoet for høyt, både for lærerne og mange av elevene.</p><p>Problemer relatert til eleven mener informantene eksempelvis er manglende motivasjon og selvtillit, elevenes forsøk på å beskytte sitt selvverd når de opplever å mislykkes på skolen, forskjellige fag-, lese- og skrivevansker, samspillvansker, og en rekke problematiske forhold i hjemmet.</p><p>Tiltakene som informantene nevnte (relatert til skolen) var blant annet å øke samarbeidet mellom skole og hjem, forberede skoleårene bedre (i forhold til sammensetningen av klasser og lærere) ta vare på hverandre i kollegiet, få hjelp fra hjelpeapparatet, mer ressurser for å kunne differensiere undervisningen, og forsøke å knytte kontakt med andre skoler for å utveksle erfaringer og kunnskap. I tillegg mente nærmest samtlige informanter at lærerutdanningen burde bli bedre for å i større grad forberede studentene på hva som ventet dem i skolen. For lite, og i tillegg en urealistisk praksis ble nevnt, samt at flere av informantene savnet et teoretisk grunnlag om problematikken fra utdannelsen. Pedagogisk, mente også mange informanter, at man i større grad måtte involvere elevene ved å gi dem mer medbestemmelse i skoledagen. Læreplanen ble nevnt som hinder for realisering av å kunne gi et fullgodt tilbud til alle elevene. Tiltak rettet direkte mot elevene var for eksempel tett oppfølging, ansvarliggjøring ved regelbrudd, skape forutsigbarhet, samt styrke elevenes positive/sterke sider.</p><p>I oppgavens avsluttende drøfting blir blant annet en rekke viktige funn fra evalueringen av Reform 97 presentert. Viktigst i den sammenhengen er at visse elevgrupper systematisk kommer til kort i den norske skolen. Gutter gjør det blant annet dårligere enn jentene i de fleste fagene. Elever med annet morsmål enn norsk, og elever med bakgrunn i familier med lav utdannelse, er andre slike grupper som gjør det markert dårligere. Skolen tilpasser seg med andre ord ikke ulikhetene blant elevene, noe som egentlig er hele mitt poeng og motivasjon for denne hovedfagsoppgaven. Hele skolesystemet er nødt til å tenke mer system enn individ, når det gjelder årsaksforklaringer og tiltak mot problematferd.</p>
11
Sørlie, Morten. "Ny giv, et tiltak mot frafall i videregående opplæring." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-14292.
Full textAbstract:
Frafall i videregående opplæring er et stort samfunnsproblem. En tredjedel fra hvert årskull slutter årlig i videregående opplæring. I denne sammenheng iverksatte regjeringen vinteren 2011 det statlige prosjektet Ny Giv: Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Denne studien fulgte Overgangsprosjektet, som er ett av tre delprosjekter. Overgangsprosjektet har til hensikt å hindre frafall i videregående opplæring ved å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, og motivasjon for skolen. De 10 prosent svakest presterende elevene i 10.trinn etter første termin tilbys intensiv opplæring gjennom siste termin i grunnskolen. Intensiv opplæringen i denne casen besto av fire timers spesialundervisning i uken med regning, lesing og skriving i fokus. Elevene følges videre opp de to første årene av videregående opplæring. Det ble utformet følgende problemstilling: Har Ny GIV prosjektet effekt på Ny GIV gruppens opplevelse av og motivasjon for skolen i 10.trinn? Problemstillingen ble besvart gjennom metodetriangulering. Observasjon ble brukt for å se på gjennomføringen av prosjektet i den aktuelle skolen. Elevene i Ny Giv gruppen ble intervjuet for å fange opp elevenes meninger og oppfatning av skolen og deltagelsen i prosjektet. Transkriberingen ga følgende tre kategorier: Opplevelse av undervisningen, tanker om seg selv og sosial støtte. Tredje metode var en survey – undersøkelse, der alle elevene i 10.trinn svarte på spørreundersøkelsen ved to anledninger. Dette for å undersøke om prosjektet hadde hatt effekt på elevenes motivasjon, malorientering, selvvurdering og opplevd sosial støtte. Resultatene fra studien indikerer at prosjektet har hatt noe effekt på elevenes opplevelse og motivasjon for skolen. Intervjuene viste at elevene opplevde Ny Giv undervisningen som et positivt tiltak, og at de opplever den sosiale støtten i gruppen som meget bra. Survey – undersøkelsen viste at elevene hadde lavere grad av amotivasjon og høyere grad av indre motivasjon etter deltagelse i prosjektet. Prosjektet har hatt positiv effekt på elevenes opplevelse og motivasjon for skolen.
12
Ryynänen, L. (Lassi). "Nuorille tilaa ja toimintaa:Oululaisen nuorisotyön kehitys vuosina 1947–1997." Master's thesis, University of Oulu, 2016. http://urn.fi/URN:NBN:fi:oulu-201606022139.
Full textAbstract:
Tämä pro gradu -tutkielma tutkii oululaisen nuorisotyön kehitystä Oulun nuorisolautakunnan arkistomateriaalin kautta. Tutkimus on rajattu vuosiin 1947–1997. Tutkimus on rakenteeltaan temaattinen eli jokainen pääluku koostuu alaluvuista, joiden aihealueet ovat nuorisolautakunnan tekemä nuorisotyö, nuorisotilat ja nuorisoavustusten jakaminen nuorisojärjestöille.
Tutkimuksen kohde on nuorisolautakunnan järjestämä nuorisotyö Oulun kaupungissa. Päälähteenäni olen käyttänyt Oulun kaupungin arkistolta (OKA) löytyvää nuorisolautakunnan arkistomateriaalia. Materiaali on järjestetty ja se sisältää kaiken nuorisolautakunnan tuottaman arkistomateriaalin, kuten kokouspöytäkirjat ja toimintakertomukset. Tämän lisäksi olen käyttänyt kaupungin arkistolta löytyviä Oulun kaupungin tilinpäätöksiä sekä nuorisotyötä koskevaa tutkimuskirjallisuutta.
Tutkimukseni tarkoituksena on tuottaa tietoa siitä, miten nuorisotyö järjestettiin Oulussa. Tätä näkökulmaa tuetaan erilaisin kuvaajin. Olen kerännyt ja taulukoinut Oulun kaupungin tilinpäätöksistä ja nuorisolautakunnan toimintakertomuksista systemaattisesti numerotietoa nuorisolautakunnan palkkamenoista, hallitsemien nuorisotilojen neliömäärästä ja huoneistokuluista. Tämän lisäksi olen taulukoinut nuorisolautakunnan jakamia nuorisoavustuksia. Olen koonnut systemaattisesti kaikki nuorisolautakunnan jakamat avustukset vuosina 1947–1994 ja järjestänyt ne omaksi kuvaajakseen. Olen luokitellut nuorisojärjestöt vasemmistolaisiin, oikeistolaisiin, varhaisnuorisojärjestöihin, uskonnollisiin ja sitoutumattomiin. Lähdemateriaalin perusteella analysoin systemaattisesti taulukoimaani materiaalia ja tutkin laadullisesti sitä, miten nuorisojärjestöjen saamat avustukset muuttuivat tutkimuksen ajanjakson aikana ja mitä se kertoo nuorisotyöstä.
Tutkimukseni keskeiset tulokset ovat nuorisotyön ammattimaistuminen sekä nuorisotyön yhteiskunnallisen vaikuttavuuden kasvu tultaessa 1970-luvulle. Nuorisotilojen luku- ja neliömäärän kasvu ajoittui 1970-luvun loppuun ja 1980-luvun alkuun ja tähän samaan aikaan ajoittuu myös nuorten omaehtoisen toiminnan kasvu. Poliittisten nuorisojärjestöjen avustusten väheneminen 1990-luvun alussa on keskeinen tutkimukseni tulos. Varhaisnuorisojärjestöt ja harrastejärjestöt kasvattivat avustuksiaan poliittisten nuorisojärjestöjen kustannuksella. Nuoriso työtä kohdennettiin yhä enemmän nuorisotaloilla tapahtuvaan toimintaan 1970-luvulta alkaen. 1990-luvulla mukaan nuorisotoimi järjestää yhä enemmän tapahtumia yhteistyössä eri alojen toimijoiden kanssa. Musiikki- ja harrastustoiminta kasvattavat suosiotaan nuorten parissa. Erityisesti erilaisten musiikkitapahtumien ja discojen järjestäminen yleistyy 1970-luvulla, nämä ovat toimintaa, jossa nuoret saavat järjestää itse itselleen toimintaa.
Tutkimukseni keskeinen tulos on, että Oulun kaupungin nuorisotyö kehittyi kohti nuorisotaloilla tapahtuvaa toimintaa. Kun 1950-luvulla nuorisolautakunnan tehtävä oli avustaa nuorisojärjestöjä, oli tilanne muuttunut 1980- ja 1990-luvuille tultaessa. Tällöin nuorisolautakunta tuki nuoritoimea, jonka tehtävänä oli järjestää nuorille mielekästä tekemistä tapahtumien ja nuorisotaloilla tapahtuvan toiminnan kautta.
13
Eriksen, Eva Skulbru. "Mindfulness som helsefremmende tiltak i helsesektoren : Helsepersonells erfaringer med mindfulness-baserte intervensjoner – Et kvalitativt studie." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25977.
Full textAbstract:
Det er gjennomført et kvalitativt studie med 9 semistrukturerte intervjuer av helsepersonell ved et sykehus, i forbindelse med et helsefremmende tiltak på arbeidsplassen. En fenomenologisk vinklet analyse inspirert av Giorgi (2009), er foretatt av de transskriberte intervjuene. Det ble tatt utgangspunkt i informantenes opplevelser og erfaringer omkring hva deltakelsen i tiltaket har kommet til å bety for deres personlige bevissthet i forhold til egenomsorg og opplevelse av sammenheng (OAS). Ny kunnskap og forståelse av tema utledes induktivt gjennom en ”bottom - up - tilnærming” som har gått fra intervjutekst til teori. Funn fra intervjuene viser at samtlige informanter beskriver opplevelsen av å ha gjennomgått en personlig bevisstgjøringsprosess gjennom deltakelsen som handler om økt oppmerksomt nærvær, og økt OAS. Alle informantene oppgir å ha hatt personlig utbytte av deltakelsen i mindfulness- prosjektet. Både i form av opplevelsen av å bli mer oppmerksomt nærværende, at tiltaket har hatt stressreduserende effekt, at de er blitt bedre på å ivareta seg selv, og at de opplever økt grad av håndterbarhet, begripelighet og meningsfullhet i dagliglivet sammenlignet med før tiltaksstart. Konklusjon: Funnene viser positive indikasjoner for at mindfulness- intervensjoner kan bidra til forbedring av psykologiske ferdigheter som egenomsorg, oppmerksomt nærvær og OAS hos helsepersonell på denne spesielle arbeidsplassen. Nøkkelord: Mindfulness, oppmerksomt nærvær, opplevelse av sammenheng, håndterbarhet, begripelighet, meningsfullhet, stressreduksjon, egenomsorg.<br>A quantitatively study consisting of nine semi-structured interviews (of health professionals) have been performed as part of a local health care project for employees at a work place in the health care sector. A phenomenological analysis inspired by Giori (2009), have been performed of the transcribed interviews performed in the project. The gained awareness of self-care and sense of coherence (SOC) is based on the informants experience from participating in the project. New knowledge and understanding of topics is derived inductively trough “bottom up approach” from interview text to theory. Findings from the interviews shows that all informants describe the experience of having gone through a personal process of awareness through participating and dealing with increased mindfulness, and increased SOC. All participants reported having experienced a personal benefit from being involved in the mindfulness project, in terms of extended awareness of “here and now”, stress-reduction effects, extended awareness of the importance of self- care, and an increased level of manageability, comprehensibility and meaningfulness (SOC) in daily life, compared to before the project. Conclusion: The findings show positive indications that mindfulness interventions may help to improve psychological skills as self-care, mindfulness and SOC of healthcare professionals at this specific workplace. Key Words: Mindfulness, Awareness, Sense of coherence, Comprehensibility, Manageability, Meaningfulness, Stress reduction, Self-care.
14
Rosqvist, E. (Eerika). "Potilaiden kokemukset henkilökohtaisesta tilastaan ja sen säilymisestä sisätautien vuodeosastoilla." Doctoral thesis, Oulun yliopisto, 2003. http://urn.fi/urn:isbn:9514269608.
Full textAbstract:
Abstract The aim of the study was to describe Finnish patients' experiences of the regulation of personal privacy in hospital with the concept 'personal space'. The central topics of interest included the personal space and it's preservation. The right of self-determination while inpatients in hospital enables the patient to preserve personal space. Patients' experiences of personal space and it's preservation were examined by describing the significance of the preservation of personal space, other factors connected with personal space preservation, patients' means to protect their personal space preservation in the interaction with nursing staff, and the tactile, auditory, visual, and olfactory failure of personal space preservation. Patients' personal space was observed from the point of view of triangulation, and quantitative and qualitative data were integrated in the research. The purpose was to provide fresh knowledge in Finnish nursing science on patients' personal space and it's preservation in hospital, as well as to introduce the factors and concepts connected with the phenomenon of personal space to a wider public. The research material was collected in the internal medicine wards of a university hospital. The collection of data was carried out by means of a structured interview (N = 250) and the observation (N = 25) of interactive situations between patients and nursing staff. The structured questions of the interviews were analysed in the software SPSS for Windows 10.1.2. The results were presented as frequency and percentage distributions. The averages used were the mean, the mode, and the median. Cross-tabulation and Spearman's correlation coefficient were used to find out the correlation between variables. The significance of sum variables measuring auditory, visual, and olfactory invasion was tested by means of the t-test on independent groups, the one-way variance analysis, Mann-Whitney's U-test, and χ2-independence test. The open questions of the interviews and the observations were analysed with deductive-inductive content analysis. Patients' right of self-determination in relation to the nursing procedures on their own body was best implemented among the young and more educated patients. The patients protected their personal space with verbal messages related to pain and the right of self-determination, and with non-verbal messages related to body positions, gestures, expressions, eye contact as well as its avoidance, and to the use of hospital screens. The screens were used for the protection of one's own privacy and intimacy, but also for the protection of co-patients' privacy and intimacy. For the majority of the patients, the inviolability of their tactile and olfactory space were particularly important. The personal space had been invaded tactily, auditorily, and olfactorily. Significant factors affecting the experience of personal space were the patient's sex and age, the size of the patient room, the patient's coping capability in hospital, the number of treatments, and mood during hospitalisation. The failure of personal space preservation made the patients feel, above all, hurt and treated as objects. The patients found it justified for the nursing staff to touch them when assisting, but also thought that unnecessary extra taction does not belong to nursing practice. Taction by the nursing staff was mainly experienced as gentle and pain-reactive, as well as respectful of the patient's body<br>Tiivistelmä Tutkimuksen tarkoituksena oli kuvata suomalaisten potilaiden kokemuksia yksityisyyden säätelystä sairaalassa henkilökohtaisen tilan avulla. Mielenkiinnon kohteina olivat henkilökohtainen tila ja sen säilyminen. Potilaan itsemääräämisoikeuden toteutuminen hoidon aikana mahdollistaa henkilökohtaisen tilan säilymisen. Potilaiden kokemuksia henkilökohtaisesta tilastaan ja sen säilymisestä selvitettiin kuvaamalla henkilökohtaisen tilan säilymisen merkityksellisyyttä, henkilökohtaisen tilan säilymiseen yhteydessä olevia tekijöitä, potilaiden keinoja suojata henkilökohtaisen tilansa säilyminen ja henkilökohtaisen tilan säilymisen taktiilista, auditiivista, visuaalista ja olfaktorista epäonnistumista. Potilaan henkilökohtaista tilaa tarkasteltiin triangulaation näkökulmasta ja tutkimuksessa yhdistettiin kvantitatiivinen ja kvalitatiivinen aineisto. Tutkimuksen tavoitteena oli saada uutta suomalaista hoitotieteellistä tietoa potilaan henkilökohtaisesta tilasta ja sen säilymisestä sairaalassa sekä tehdä tunnetuksi henkilökohtaisen tilan ilmiöön liittyviä tekijöitä ja käsitteitä. Tutkimuksen aineisto kerättiin yliopistollisen sairaalan sisätautien klinikan vuodeosastoilla. Aineisto kerättiin strukturoidulla haastattelulla (N = 250) ja havainnoimalla (N = 25) potilaan ja hoitotyöntekijän välisiä vuorovaikutustilanteita. Haastattelujen strukturoidut kysymykset analysoitiin SPSS for Windows 10.1.2 -ohjelmalla. Tulokset esitettiin frekvenssi- ja prosenttijakaumina. Keskilukuina käytettiin keskiarvoa, moodia ja mediaania. Muuttujien välisten riippuvuuksien selvittämiseksi käytettiin ristiintaulukointia ja Spearmanin korrelaatiokerrointa. Auditiivista, visuaalista ja olfaktorista loukkaamista mittaavien summamuuttujien merkitsevyyden testaamiseksi käytettiin riippumattomien ryhmien t-testiä, yksisuuntaista varianssianalyysiä, Mann-Whitneyn U-testiä ja χ2-riippumattomuustestiä. Haastattelujen avoimet kysymykset ja havainnoinnit analysoitiin deduktiivis-induktiivisella sisällön analyysillä. Potilaiden itsemääräämisoikeus suhteessa omaa kehoa koskeviin hoitotoimenpiteisiin toteutui parhaiten nuorten ja enemmän koulutettujen potilaiden kohdalla. Potilaat käyttivät henkilökohtaisen tilansa suojaamiseksi erilaisia kipuun ja itsemääräämisoikeuteen liittyviä verbaalisia viestejä ja kehon asentoihin, eleisiin, ilmeisiin, katsekontaktiin ja sen välttämiseen sekä väliverhojen käyttämiseen liittyviä nonverbaalisia viestejä. Väliverhoja käytettiin suojaamaan omaa yksityisyyttä ja mahdollistamaan oma intimiteettisuoja, mutta myös suojaamaan potilastoverin yksityisyyttä ja mahdollistamaan hänelle intimiteettisuoja. Potilaat kokivat merkityksellisenä erityisesti taktiilisen ja olfaktorisen tilan säilymisen loukkaamattomana. Henkilökohtainen tila oli tullut loukatuksi taktiilisesti, auditiivisesti ja olfaktorisesti. Henkilökohtaisen tilan kokemiseen merkityksellisenä olivat yhteydessä potilaan sukupuoli, ikä, potilashuoneen koko, selviytymiskyky sairaalassa, hoitokertojen määrä ja mieliala sairaalassa. Henkilökohtaisen tilan säilymisen epäonnistuminen aiheutti potilaille etenkin pahaa mieltä ja itsen kokemista esineeksi. Potilaat oikeuttivat hoitotyöntekijän kosketuksen autettaessa, mutta turha ja ylimääräinen kosketus ei kuulu hoitotyöhön. Hoitotyöntekijän kosketus koettiin pääasiallisesti hellävaraiseksi, kivut huomioon ottavaksi ja kehoa kunnioittavaksi ja arvostavaksi
15
Berg, Anders Veungen. "PREVENTIVE TILTAK FOR Å UNNGÅ REKRYSTALLISASJON VED EKSTRUDERING AV ALUMINIUM." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for produktutvikling og materialer, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-18700.
Full textAbstract:
Denne masteroppgaven bygger videre på samme problemstilling som i fordypningsprosjektet (TMM 4501)”Analyse av Al-ekstrudering for å forhindre rekrystallisasjon”,høsten 2011.Oppgaven er gjennomført i samarbeid med Benteler Aluminum Systems Norway AS på Raufoss. Problemstillingen handler om uønsket grovrekrystallisering i aksesymmetrisk Al-ekstrudering ved senere prosessering. Det er gjennomgått teori som tar for seg opphavet til forskjellige rekrystalliseringsfenomerer under varmdeformasjon av Al-legeringer. Teorien tar for seg fysiske og empiriske rekrystallisasjonsmodeller. Fysiske modeller er baset på kornvekst, dannelser av subkorn og korngrenseorienteringer. Empiriske modeller inkluderer parametere som temperaturer, tøyninger, tøyningshastigheter og ulike konstanter. I tillegg belyser teorien ulike ekstruderingsforsøk og datasimuleringer av ulike varmformingsprosesser. Litteraturen har opphav fra ulike forskningsmiljøer. Fra besøk hos Bentlers industrilokaler på Raufoss ble det tatt med ekstruderte Al-prøver av aksesymmetrisk stangprofil tilbake til NTNU. På Verkstedtekniske laboratorier ble det kappet tre diskprøver fra den samme aluminiumen. Deretter ble diskene slipt, varmebehandlet og etset for å spore opp grovrekrystallisering i det ytre sjiktet av profilen.En simuleringsmodell fra fordypningsprosjektet har i denne oppgaven blitt forandret og tilpasset Bentelers største ekstruderingspresse P40. To stangprofiler med 80 og 43 mm i diameter ble simulert i Deform 2D.I Deform 3D ble det forsøkt simulert en kompleks modell av to paralelle hulprofiler som brukes i bilkonstruksjoner. Fra simuleringsmodellene er det vist bilder med tilhørende forklaringer.Resultater fra undersøkelsen av teori, skiveprøver og simuleringer er oppsummert og diskutert i eget kappittel.Rapporten er skrevet i Microsoft Word og datasimuleringer er gjennomført i Deform 2D og Deform 3D (versjon 10.2 og 11.0).
16
Steen, Merete. "Tuberkulose blant innvandrere i Skandinavia : Legetidsskriftenes omtale og myndighetenes tiltak." Thesis, Nordic School of Public Health NHV, 2006. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:norden:org:diva-3253.
Full textAbstract:
I de vesteuropeiske landene har nedgangen i forekomst av tuberkulose stagnert de senere tiårene hovedsakelig på grunn av økt tilstrømning av mennesker fra høyinsidensland for tuberkulose. Det er stilt spørsmål om tuberkulosekunnskapene blant helsepersonell er tilstrekkelige. Studier har vist betydelige variasjoner i utformingen av tuberkulosekontrollen av innvandrere. WHO har medvirket til utvikling av policydokumenter for tuberkulosekontroll i europeiske lavinsidensland. Hensikten med denne studien var tosidig: 1) å se på i hvilket omfang nasjonale og engelskspråklige legetidsskrifter hadde publisert fagartikler om tuberkulose blant innvandrere i Danmark, Norge og Sverige og beskrive artiklene som kunnskapskilder for leger og annet helsepersonell, og 2) å beskrive de tre landenes policydokumenter for tuberkulosekontroll på noen spesifikke områder. Materialet består av 27 tidsskriftsartikler publisert i 1995-2004 og 18 policydokumenter. Studien er utvidet og oppdatert på basis av en tidligere publisert undersøkelse. Tidsskriftsartiklene inneholdt mye relevant fagstoff for helsepersonell. Artiklene viste at tuberkuloseforekomst, smitteforhold og praktisk kliniske utfordringer har mange likhetstrekk i de tre landene. Antallet artikler i nasjonale tidsskrifter ble imidlertid vurdert som for lavt til å kunne utgjøre en viktig kunnskapskilde. Det bør publiseres mer om tuberkulose blant innvandrere i nasjonale tidsskrifter da disse har en viktig klinisk og helsepolitisk betydning. Policydokumentene viste forskjeller i landenes policy for ankomstscreening, forebyggende behandling, BCG-vaksinering og bruk av direkte observert terapi. Ankomstscreening for personer fra høyinsidensland for tuberkulose er frivillig i Danmark og Sverige og obligatorisk i Norge. Studien kunne ikke forklare ulikhetene i de tre nabolandenes policy. Lokal motstand mot internasjonale føringer på tuberkuloseområdet er vist ved studier fra andre land. Obligatorisk ankomstscreening er omdiskutert og reiser etiske problemstillinger når det gjelder individers integritet og slike undersøkelsers betydning for folkehelsen<br>In recent decades, the decline of tuberculosis has stagnated in Western Europe mainly due to increased immigration from high-prevalence countries. Policies for control of tuberculosis among immigrants in these countries are very varied. Frameworks for tuberculosis control in European countries with a low incidence of disease have been published in collaboration with the WHO. The aim of this study was twofold: 1) To find out what has been published on tuberculosis among immigrants in Denmark, Norway and Sweden in medical journals and to describe the scientific literature as a source for updated knowledge for doctors and other health professions, and 2) to describe national policy documents on specified parts of the policy. The material consists of 27 medical papers published between 1995 and 2004 and 18 policy documents. This paper is based on a previously published study and an updated literature review. The medical papers were highly relevant as scientific information for health personnel. The review of the papers showed that there were many similarities between the three countries. However, the number of papers in the national medical journals was too low to represent an important source of knowledge. More publishing in national medical journals is recommended because these have clinically and health political importance. The policy documents showed differences in the countries policy on screening on arrival, preventive therapy, BCG-vaccination and use of direct observed therapy. Screening on arrival for people from countries with a high incidence of tuberculosis is voluntary in Denmark and Sweden and mandatory in Norway. The study could not explain the differences in policy in the three neighbouring countries. Local resistance to international guidelines for tuberculosis control is described in studies from other countries. Mandatory screening of new entrants is controversial and raises ethical issues concerning individuals’ integrity and the importance of screening for public health.<br><p>ISBN 91-7997-150-4</p>
17
Rosenkranz, Susan A. ""To Hold the World in Contempt": The British Empire, War, and the Irish and Indian Nationalist Press, 1899-1914." FIU Digital Commons, 2013. http://digitalcommons.fiu.edu/etd/895.
Full textAbstract:
The era between the close of the nineteenth century and the onset of the First World War witnessed a marked increase in radical agitation among Indian and Irish nationalists. The most outspoken political leaders of the day founded a series of widely circulated newspapers in India and Ireland, placing these editors in the enviable position of both reporting and creating the news. Nationalist journalists were in the vanguard of those pressing vocally for an independent India and Ireland, and together constituted an increasingly problematic contingent for the British Empire. The advanced-nationalist press in Ireland and the nationalist press in India took the lead in facilitating the exchange of provocative ideas—raising awareness of perceived imperial injustices, offering strategic advice, and cementing international solidarity.
Irish and Indian press coverage of Britain’s imperial wars constituted one of the premier weapons in the nationalists’ arsenal, permitting them to build support for their ideology and forward their agenda in a manner both rapid and definitive. Directing their readers’ attention to conflicts overseas proved instructive in how the Empire dealt with those who resisted its policies, and also showcased how it conducted its affairs with its allies. As such, critical press coverage of the Boxer Rebellion, Boer War, Russo-Japanese War, and World War I bred disaffection for the Empire, while attempts by the Empire to suppress the critiques further alienated the public.
This dissertation offers the first comparative analysis of the major nationalist press organs in India and Ireland, using the prism of war to illustrate the increasingly persuasive role of the press in promoting resistance to the Empire. It focuses on how the leading Indian and Irish editors not only fostered a nationalist agenda within their own countries, but also worked in concert to construct a global anti-imperialist platform. By highlighting the anti-imperial rhetoric of the nationalist press in India and Ireland and illuminating their strategies for attaining self-government, this study deepens understanding of the seeds of nationalism, making a contribution to comparative imperial scholarship, and demonstrating the power of the media to alter imperial dynamics and effect political change.
18
Hasan, Muhammed Kamrul. "The vulnerability of the Dupi Tila Aquifer, Dhaka, Bangladesh." Thesis, University College London (University of London), 1999. http://discovery.ucl.ac.uk/1317910/.
Full textAbstract:
The Dupi Tila aquifer in Bangladesh is of national importance, providing over 95% of the water supply for the capital city, Dhaka. The demand for water is rising inexorably. There is concern about the sustainability of the aquifer and its vulnerability to contamination. In Dhaka, the Dupi Tila aquifer is confined by the Madhupur Clay. Natural recharge to the aquifer is by vertical leakage through the Madhupur Clay. However, large-scale development of the aquifer since 1971 has continued beyond the rate which could be sustained by vertical leakage. Piezometric levels have steadily declined, aquifer storage has been depleted, the aquifer has become unconfined over large parts of the city, and an extensive cone of depression has developed outwards to the rivers bounding the city. The extent to which groundwater abstraction can be balanced by induced river recharge and enhanced vertical leakage has been explored by development of a groundwater flow model. Both types of recharge are potential sources of contamination. To assess aquifer vulnerability to contamination, a detailed survey of groundwater quality across Dhaka has been made and related to previous data. A plume of contaminated groundwater is shown to have intruded the aquifer. In addition, a preliminary survey of organic contamination suggests that contaminants from industrial areas are entering the aquifer through the Madhupur Clay. To evaluate the relative impact on groundwater quality of induced river recharge and enhanced vertical leakage, a solute transport model was developed from the groundwater flow model. Induced recharge from the contaminated River Buriganga is responsible for the plume of low quality groundwater in the South West of the city. Vertical leakage of contaminated urban recharge may affect groundwater quality more widely in the longer term. Recommendations are made for the protection of the Dupi Tila aquifer as a source of high quality groundwater.
19
Kristiansen, Tom. "Tysk trussel mot Norge? : forsvarsledelse, trusselvurderinger og militære tiltak før 1940 /." Bergen : Fagbokforl, 2008. http://bvbr.bib-bvb.de:8991/F?func=service&doc_library=BVB01&doc_number=017075976&line_number=0001&func_code=DB_RECORDS&service_type=MEDIA.
Full text
20
Tilk, Christian [Verfasser]. "Contributions to column-generation approaches in combinatorial optimization / Christian Tilk." Mainz : Universitätsbibliothek der Johannes Gutenberg-Universität Mainz, 2017. http://d-nb.info/1225485118/34.
Full text
21
Utne, Hogne Aaberge. "Unge deltakere i arbeidsmarkedstiltak : En kvalitativ studie av deres opplevelser i tiltak." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2013. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25192.
Full textAbstract:
Arbeidslinja, prinsippet om at alle arbeidsføre skal være tilknyttet ordinært arbeid er en viktig del av den norske arbeidsmarkedspolitikken. I sammenheng med dette er arbeidsmarkedstiltak viktig for å få personer med begrenset tilknytning til arbeidslivet tilbake i arbeid. Denne studien undersøker hvordan personer i den yngre målgruppen opplever det å være tilknyttet slike tiltak. Det har blitt benyttet kvalitativ metode, og datamaterialet har blitt innhentet fra unge personer i aldersgruppen 18-24 år som er tilknyttet ulike arbeidsmarkedstiltak. I forbindelse med datainnsamlingen ble det foretatt 7 dybdeintervjuer. En tilnærming inspirert av Grounded theory ble brukt for å analysere og samle inn dataen. Resultatene indikerte at opplevelsen strukturen i hverdagen, sosiale relasjoner med andre tiltaksdeltakere, og tanker om overgangen til arbeid var sentralt ved deres opplevelse. I sammenheng med selvbestemmelsesteorien, og motivasjon og mål, ble det avdekket at økonomi, forventninger og press fra omgivelse, og betydningen av arbeid for tilhørighet var sentralt. Funnene viste i stor grad samsvar med eksisterende forskning og funn i sammenheng med deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Disse funnene gir videre implikasjoner på at det kunne vært aktuelt å gjennomføre en longitudinell undersøkelse på hvordan deltakerne opplever tiltaksdeltakelsen over en lengre tidsperiode. Mer forskning på hvordan motivasjon og mål forholder seg til tiltakshverdagen er også aktuelt.
22
Ojaniemi, M. (Milja). "Ihmisten välistä suoraa vuorovaikutusta hyödyntävät jaetun tilan sovellukset tablet-, mobiili- ja pöytätietokoneille." Bachelor's thesis, University of Oulu, 2015. http://urn.fi/URN:NBN:fi:oulu-201505261679.
Full textAbstract:
Tekniikan kehityksen myötä jo olemassa oleva elektroniikka saa jatkuvasti uusia käyttötarkoituksia. Samalla verkkoyhteyksien parantuessa sosiaalinen kanssakäyminen suoritetaan internetin yli etäyhteyden avulla, jolloin ihmisten välinen fyysinen vuorovaikutus jää vähäiseksi. Kehityksen jatkuessa tavoitteena on luoda järjestelmiä ja sovelluksia, joilla tekniikan käyttäjät saataisiin tuotua takaisin samaan tilaan. Tässä kandidaatintyössä esitellään uusimpia sovellustyyppejä, jotka on tarkoitettu käytettäväksi jaetussa tilassa, ihmisten välistä suoraa vuorovaikutusta, kuten keskustelua ja fyysistä kontaktia hyväksikäyttäen ja samalla kannustaen. Tuttujen PC ja konsolipelien lisäksi tutustutaan mobiilisovelluksiin, sekä lisäksi laajennetun todellisuuden tarjoamiin mahdollisuuksiin. Uusien sovellusten ohella esitellään uusia käyttötapoja joillekin vanhemmille elektroniikan laitteille. Koska suurin osa tämänhetkisistä viihdesovelluksista on pelejä, pohditaan muita mahdollisia uusia ja luovia käyttötarkoituksia läpikäydylle tekniikalle<br>As technology evolves the existing technologies are often used in new and different ways that was originally designed. Simultaneously, as network connections improve, social interaction is carried out over the internet and a remote connection, which leaves the direct physical human-to-human interaction secondary. As this trend continues, the objective is to create technology and applications which bring the users back together. This thesis work introduces the latest application types which can be used in a shared space, taking advantage of direct human-to-human interaction, such as conversations or physical contact while also encouraging them. In addition to the familiar PC and console applications, mobile applications are also explored as well as the possibilities offered by augmented realities. In addition a few new use cases are presented for older electronics. Since most of the current applications used for entertainment purposes are games, some possibly new and creative ways to use the presented technologies are considered
23
Korhonen, S. (Suvi). "Tilan ja paikan merkitykseen vaikuttaminen taiteen ja kulttuurin kautta:tapausesimerkkinä Annikin puutalokortteli Tampereella." Bachelor's thesis, University of Oulu, 2019. http://jultika.oulu.fi/Record/nbnfioulu-201905181831.
Full textAbstract:
Tiivistelmä. Tarkastelen tutkielmassani taiteen ja kulttuurin vaikutusta tilan merkitykseen. Laajasti ymmärrettynä kulttuurin käsitteen voidaan ajatella kattavan kaiken ihmisen luonnosta erillisen toiminnan ja ajattelun. Myös taiteen käsite on abstrakti ja laajasti ymmärrettävissä, joten olen rajannut käsitteen koskemaan lähinnä paikkasidonnaista taidetta, ja työssä kokonaisuudessaan tarkastelen eniten paikalliseen identiteettiin liittyviä vaikutuksia. Pohjustan tutkielmaani ensin määrittelemällä keskeiset käsitteet: paikkasidonnaisen taide, tilan haltuunotto, identiteetti ja kulttuuriperintö. Tämän jälkeen esittelen tarkemmin mitä taiteellinen ja kulttuurinen identiteettiin vaikuttaminen tarkoittaa yleisellä tasolla; taiteen ja kulttuurin vaikutukset tilaan voivat olla muun muassa esteettisiä, sosiaalisia, taloudellisia ja symbolisia. Havainnollistan aihetta esittelemällä, miten Tampereella Tammelan kaupunginosassa sijaitseva Annikin puutalokortteli on otettu haltuun taiteen ja kulttuurin keinoin. Jotta kohteen kulttuuriperinnöllinen arvo tulee ilmi, esittelen ensin korttelin historiaa. Sisällytän historiaosioon koko Tammelan kaupunginosan historiaa, koska korttelin viimeiset jäljellä olevat puutalot eivät edusta vain omaa historiaansa, vaan alueen historiaa kokonaisuudessaan. Samalla talot toimivat ikään kuin koko alueen historian symboleina. Historian jälkeen paneudun korttelin nykyiseen tilaan ja toimintaan. Lopuksi pohdin teorian pohjalta sitä, miten taiteellisella ja kulttuurisella toiminnalla on vaikutettu tilan merkitykseen Annikin puutalokorttelin kohdalla; miten toiminta on vaikuttanut asukkaiden ja itse paikan identiteettiin sekä miten sillä on voitu edesauttaa alueen ja sen rakennusten säilyttämistä ja suojelemista? Ja miten tuloksia voidaan yleistää myös muihin samankaltaisiin kohteisiin?
24
Dyba, Tadeusz. "Precision of cancer incidence predictions based on poisson distributed observations." Helsinki : University of Helsinki, 2000. http://ethesis.helsinki.fi/julkaisut/val/tilas/vk/dyba/.
Full text
25
Heinävaara, Sirpa. "Modelling survival of patients with multiple cancers." Helsinki : University of Helsinki, 2003. http://ethesis.helsinki.fi/julkaisut/val/tilas/vk/heinavaara/.
Full text
26
Halvorsen, Una Myklebust. "Analyse av konsekvenser ved tiltak for bygging av hus med særlig lavt energiforbruk." Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Department of Energy and Process Engineering, 2010. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-10991.
Full textAbstract:
SammendragAnalyse av konsekvenser ved tiltak for bygging av hus med særlig lavt energiforbrukDenne oppgaven er knyttet til planlegging og utvikling av lavenergi bolighus. Spesielt gjelder dette de nye kravene som ersatt i den norske standarden NS 3700:2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus - Boligbygninger. Standarden er utviklet forsertifisering av tre forskjellige klasser med lavenergiboliger for norske forhold. Denne oppgaven omhandler i hovedsakpassivhusspesifikasjonen, som er den strengeste klassifiseringen.Det er blant annet utført beregninger på forholdet mellom energibruk og gulvareal. Disse tyder på at varmetransport vedtransmisjon er den dominerende parameter for energitap i et lavenergibygg, på samme måte som for en normal standard bygning.Dette innebærer at den lineære korreksjon for energibehov som er gjort i NS 3700 vil lette kriteriene for å kvalifisere små bygningermed samme bygningsstandard som større bygninger. Likevel, siden beregningene viser at forholdet mellom gulvflate og spesifikkenergibruk ikke er lineært, vil kravene være strengere for små bygninger.Standarden gjør videre bruk av lokale klimadata for kontrollberegninger mot energikravene. Da det er mangel påstandardiserte timebaserte data for de fleste norske steder, er det i dette arbeidet undersøkt hvordan interpolerte data, generert fraulike klimadatabaser, samsvarer med standardiserte offisielle værdata. Undersøkelsene viser at de interpolerte dataene avviker frastandardiserte måledata, spesielt for dimensjonerende forhold. Dette indikerer at energiberegninger med lokale timebaserteklimadata blant annet kan underestimere bygningens oppvarmingsbehov.For kravene til netto oppvarmingsbehov er det også gitt en klimakorreksjon basert på årsmiddeltemperatur for angittlokalisering. Undersøkelser på ulike klimasteder viser at denne gjennomsnittsbaserte parameteren ikke er den beste indikatoren pågitt varmelast for ulike lokaliseringer. Beregningene viser også at det er mulig å sertifisere en passivkvalifisert bygning for Osloklimaogså i kaldere klima.Det er videre undersøkt varmtvannets andel av varmebehovet i en lavenergibygning og effekten av varmegjenvinning avventilasjonsluft. Disse undersøkelsene viser at varmtvann representerer det dominerende energibehovet i energieffektive boliger,samt viktigheten av fungerende varmegjenvinningssystemer med høy virkningsgrad.Avslutningsvis konkluderes arbeidet med at den nye standarden er mer fokusert på detaljerte spesifikasjoner enn denoriginale standarden og implementeringene i Sverige og Finland. Likevel er de resulterende kravene til oppvarmingsbehov mindrekrevende enn for de andre nordiske standardene med tilsvarende bygningsutforming og klima, og varierer ikke alltid forutsigbart forde ulike forhold.Una Myklebust Halvorsen, Trondheim juni 2010
27
Hyyppä, M. (Marlene). "Huutoja maan alta!:oululaiset alakulttuurilehdet — kulttuurinen tila, vastakulttuuriset sisällöt ja keinot." Master's thesis, University of Oulu, 2014. http://urn.fi/URN:NBN:fi:oulu-201410161936.
Full textAbstract:
Tutkimukseni käsittelee oululaisia alakulttuurilehtiä. Primääriaineistoni koostuu seuraavista lehdistä: Tilt Zeitung (1979–1980), Anonyymi mustetahra (1979–1981), Kupla (1981–1983), Ruuvari (1988–1995) ja Esa (2005–). Tilt Zeitung ja Anonyymi mustetahra kytkeytyvät 1970-luvun lopulla ja 1980-luvun alkupuolella kukoistaneisiin paikallisiin punk- ja uusi aalto -alakulttuureihin. Lehdet välittävät tietoa alakulttuurin sisällä ja kritisoivat valtakulttuurin instituutioita. Sarjakuvalehdet Kupla ja Ruuvari pyrkivät vahvistamaan suomalaisen sarjakuvan kehnoa asemaa julkaisemalla kotimaista ja paikallista sarjakuvaa 1980-luvulta 1990-luvun puoliväliin saakka. Esa on nuorten aikuisten miesten elämäntyyliä kuvaava alakulttuurilehti, joka on yhteydessä paikalliseen skeittikulttuuriin esitellen myös graffitia ja katutaidetta 2000-luvun puolelta. Tutkimukseni tärkein tehtävä on dokumentaarinen: kirjoittamattoman paikalliskulttuurin tallentaminen ja esitteleminen. Toisena merkittävänä osuutena tutkimuksessa on alakulttuurilehtien asettaminen kulttuuriseen kontekstiin. Kolmantena, koko tutkimuksen läpi jatkuvana teemana, on vastakulttuuriset sisällöt ja keinot oululaisissa alakulttuurilehdissä, joita pyrin kartoittamaan ja hahmottelemaan työkaluja niiden tulkitsemiseen.
Aiheesta ei löydy aiempaa tieteellistä tutkimusta, eikä siitä ole kirjoitettu syventävästi myöskään lehdistössä tai kulttuurihistoriaa käsittelevissä teoksissa. Keskeisenä kysymyksenä on alakulttuurilehtien kulttuurisen tilan määrittely, jota selvitän tekijöiden haastattelujen, sanomalehtijuttujen ja lehtiin liittyvien alakulttuurien taustojen avulla. Kerron myös zine-lehtien historiasta yleisesti ja sitten tarkemmin Suomen zine-julkaisujen kahdesta huippukaudesta: suomalaisesta undergroundista (n.1967–1970) ja punk-kulttuurin mukana tuomasta pienlehtivillityksestä, joka jatkui 1970-luvun lopulta 1980-luvulle asti. Tekemäni haastattelut paljastavat uutta tietoa alakulttuurilehtiin liittyvien tietojen lisäksi myös punk-, sarjakuva-, skeitti- ja graffitikulttuureista Oulussa.
Lähestymistapani yhdistelee kulttuurintutkimuksen, sosiologian, kulttuuriantropologian ja taiteentutkimuksen keinoja. Tutkimieni lehtien asema kulttuurin kentällä on alakulttuurinen ja ne toimivat valtakulttuurin sivussa vahvasti omaperäisiä toimituskäytäntöjä hyödyntäen. Osallistuva DIY eli Do It Yourself -asenne ja bricolage eli käsillä olevien ainesten luova hyödyntäminen ilmenevät niin lehtien sisällöissä kuin tekotavoissakin. Alakulttuurilehtien ilmaisullinen vapaus peilautuu valtakulttuurin tabuja, sensuuria ja skandaaleja aiheuttavia sisältöjä vasten. Vastakulttuuriset sisällöt ilmenevät tutkimusaineistossani muun muassa valtainstituutioiden ja normien kritisointina sekä ruumiillisuuden vapaana kuvauksena. Käsityksiä hyvästä mausta rikotaan karnevalistisella hulluttelulla, joka näkyy eritteiden ja groteskin ruumiin kuvauksen lisäksi myös splatter-genrelle ominaisena graafisena ruumiin silpomisena ja veren kuvauksena Valtakulttuurin genrejä ja hahmoja ”kaapataan” ja esitetään uusissa konteksteissa, gonzo-journalismi vie toimittajan osalliseksi tapahtumia ja dadaistiset vaikutteet näkyvät spontaanissa ja hyppivässä tekstin etenemisessä. Vastakulttuuriset sisällöt ja keinot haastavat valtakulttuurin diskursiivista valtaa ja luovat toisinaan uusia ilmaisutapoja ja tyylejä.
Alakulttuurilehtien tekijät ammentavat sisältöä lehtiinsä omista alakulttuureistaan ja elämäntyyleistään. Lehdet muodostavat kuvan alakulttuureista ja ihmisistä, joille ne ovat tarjonneet vapaan ilmaisukanavan. Alakulttuurilehtien yksi ansio on alakulttuurin määrittely sisältäpäin ja äänen antaminen virallisten valtarakennelmien sivussa toimiville alakulttuurin jäsenille. Itsenäiset tekotavat mahdollistavat lehtien tekemisen ympäröivistä yhteiskunnallisista ja kulttuurisista olosuhteista riippumatta.
28
Halvorsen, Brita. "Muligheter og begrensninger : Samarbeid mellom barnehage og barnevern når barnehageplass er tiltak under barnevernet." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-15356.
Full textAbstract:
De siste årene har det vært økende oppmerksomhet omkring temaet omsorgssvikt i samfunnsdebatten, samtidig som antallet barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt for hvert år de siste ti årene. 70 % av barneverntiltakene for barn i førskolealder var i 2010 barnehageplass (SSB, 2011). Målet med denne studien er å få innblikk i barnehageansattes vurdering av muligheter og begrensninger for å skape kvalitativt godt samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste, med tanke på barnets beste. Kvalitative forskningsintervju er gjennomført i tre barnehager, med til sammen seks barnehageansatte som har erfaring med barn som har barnehageplass som barneverntiltak. Gjennom barnehageansattes beskrivelser av sin erfaring med og opplevelse av samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste trådte tre ulike mønster for samarbeid frem. Karakteristikkene av mønstrene er hentet fra informantutsagn. I mønstret "vi må ha rutiner og prosedyrer for samarbeid" fremheves formelle strukturer som en god forutsetning for tverretatlig samarbeid. Samarbeidsmønstret preges likevel av liten bevissthet om de formelle føringene som i dag ligger til grunn for samarbeid, samt liten bevissthet om egen og barneverntjenestens rolle i samarbeid om barnehagen som tiltak. I det andre mønstret for samarbeid som jeg finner, "vi jobber på hver vår tue", defineres kvaliteten på samarbeidet ut fra barnehagepersonalets innarbeidete normer. Betydningen av at barneverntjenesten tar barnehagens kompetanse på alvor understrekes. På den annen side preges dette mønstret av lite kunnskap om og forståelse for barneverntjenestens kompetanse, samt liten bevissthet om barnehage personalets egen kompetanse og profesjon. I det tredje mønstret, "vi gjør hverandre gode", vurderes muligheter og begrensninger for samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste ut fra å nå målet om barnets beste. Viljen til å finne løsninger er sentral, og innebærer at partene er villige til å oppgi deler av sitt profesjonelle revir på grunnlag av "kraften i de bedre argumenter" (Habermas, 1999). Ansatte i barnehagen opplever samarbeidet som fruktbart, både i forhold til å få løst oppgaver og ikke minst i forhold til at barnehage og barneverntjeneste kan utvide sin kunnskapsbase gjennom integrering av hverandres fagkunnskap og ferdigheter. Samarbeidskompetanse er en grunnleggende forutsetning for å kunne skape et godt tverretatlig samarbeid. Gjennom økt kompetanse på samarbeid utvikles en kommunikativ rasjonalitet som kan bidra til aktørenes bevissthet om og kritisk blikk på egen virkelighetsoppfatning, samt respekt og forståelse for andres bidrag. Videre er det behov for mer kompetanse blant barnehageansatte om utsatte barn, for å kunne bidra til at barnehagen skal bli den utviklingsstøtten og beskyttelsesfaktoren den er ment å være.
29
Egge, Hilde. "Du er ikke alene” : Samtalegrupper som helsefremmende tiltak for skilsmissebarn. En Grounded Theory studie." Thesis, Nordic School of Public Health NHV, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:norden:org:diva-3107.
Full textAbstract:
Bakgrunn Samtalegrupper for skilsmissebarn har vist seg å ha en positiv effekt ved at deltagerne får økt selvfølelse, blir lettere og gladere, viser bedre trivsel og får en mer positiv opplevelse av familien. Hensikt Å kartlegge hva som hjelper og hvorfor det hjelper å delta i samtalegruppe for elever som har opplevd samlivsbrudd. Metode 28 elever, 14-16 år, fra tre ulike steder i Norge er blitt intervjuet i syv fokusgrupper. Grounded Theory er blitt brukt i analysen av materialet. Resultat Fellesskapet med andre skilsmissebarn har en helsefremmende effekt ved at elevene får noen å identifisere seg med, de opplever åpenhet rundt det de har erfart, og de uttrykker gjensidig støtte til hverandre. Dette gir økt trygghet og selvtillit, økt styring over eget liv, økt forståelse av skilsmissen og foreldre/steforeldre samt evne til å se de positive sidene ved skilsmissen. Konklusjon Studien viser at samtalegrupper for skilsmissebarn kan være et viktig tiltak i folkehelsearbeidet<br>Background Peer groups for children of divorced parents have been shown to have a positive effect. Participants experience increased self-esteem, become happier, and report better well-being and a more positive family experience. Aim This study aimed to identify and increase understanding of the positive consequences of participating in peer groups for children of divorced parents. Method Twenty-eight pupils, 14–16 years of age, from three various communities in Norway participated in seven focus group discussions. Grounded Theory was applied in the analysis. Results Peer groups create a sense of community that provides health promotive effects for children experiencing divorce. Group members who share similar experiences gain a feeling of openness and support, providing increased confidence and self-confidence as well as better influence and control over their own lives. Peer groups also increase understanding of divorce, parents/step-parents, and ability to see the positive aspects of divorce. Conclusion This study shows that peer groups for children of divorced parents may provide an important public health measure.<br><p>ISBN 978-91-86739-25-6</p>
30
Tjeransen, Carl Fredrik, and Erik Brendbekken Rudlang. "Effektiviteten i det europeiske kraftmarkedet: : Et tiltak for å inkludere fleksibilitet fra termisk kraftproduksjon." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25922.
Full textAbstract:
De er nødvendig å redusere kraftproduksjon fra tradisjonelle energikilder som kull og gass og øke andelen ny fornybar kraftproduksjon som ikke skader miljøet. Dette skiftet skjer i flere Europeiske land. Fornybar kraftproduksjon er uforutsigbar og medfører derfor økt prisvolatilitet i kraftmarkedet. Dette kompliserer budgivingsprosessen, siden det blir vanskeligere å forutse prisene. Kraftmarkedet kan derfor miste sin attraktivitet og evne til å tilfredsstille markedsaktørenes behov. Denne masteroppgaven analyserer de strukturelle endringene økt fornybar energiproduksjon medfører og foreslår endringer i kraftbørsenes regler. Den rigide strukturen i kraftmarkedet forsterker pris volatiliteten. For å håndtere store og variable ytre krefter trenger systemet å være mer dynamisk og fleksibelt. To produkter som vil øke fleksibiliteten i markedet og støtte økt andel av ny fornybar kraftproduksjon er analysert. Implementeringen av disse produktene vil medføre mindre prisvolatilitet, økt markedseffektivitet og en markedsklarering som er nærmere en markedslikevekt hvor alle deltakerne er fornøyd med egne beslutninger markedsløsningen tatt i betrakting.
31
Worren, Kløcker Tone. "Svømmekurs med fokus på svømmeferdigheter og sosial integreringsom helsefremmende tiltak for kvinner med innvandrerbakgrunn." Thesis, Nordic School of Public Health NHV, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:norden:org:diva-3328.
Full textAbstract:
Bakgrunn:I norske levekårsundersøkelser oppgirinnvandrere at de hardårligere helse enn resten av befolkningen. Et mål i norsk integreringspolitikk er å fremmelevekår for innvandrerbefolkningen. Fysisk aktivitet slik som svømming har en sosial og kulturell verdi i det norske samfunnet,samtidig som det er en forebyggende innsats vedat manglende ferdigheter i svømming bidrar til at innvandrergrupper har høyere risiko for å drukne. Hensikt: Formålet med studien var åutvikle et svømmekurs som en helsefremmende intervensjon for kvinner med innvandrerbakgrunn og undersøke om svømmekurset bidro til økte svømmeferdigheter og sosial integrering. Metode: Å utføre enintervensjon gjennom et svømmekurs med deltagelse fra 16 kvinner fra 6 forskjellige land.Triangulering av metoder med spørreundersøkelser, gruppeintervjuerog observasjoner fra 15.november 2012 til 26. oktober 2013. Forskningsspørsmål har søkt svar innenfor temaene øktesvømmeferdigheter, sosial integrering ogandre faktorer som kunnepåvirke helsetilstanden til kvinner med innvandrerbakgrunn. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt for å analysere det kvalitative datamaterialet. Resultat: Deltagerne visteøkte svømmeferdigheter parallelt med økt trygghetsfølelse i forhold til vann fra kursstart til kurset varavsluttet. Deltagerne viste en kulturell åpenhet og personlig utvikling som ble synlig gjennom utvidet sosialt nettverk på tvers av kulturer og utvidet omfang av sosiale aktiviteter slik sombruk av offentlig basseng. Andre funn var en bedre selvopplevd helse og at deltagernefungerte som rollemodellerfor egen familie og venner med tanke på ålære svømmeferdigheten. Konklusjon: Denne intervensjonen visteat aktivitet tilrettelagt for kvinner med innvandrerbakgrunn fremmet faktorer som haddeen positiv effekt på helsetilstanden, Dette gjennombedring av svømmeferdigheter,og sominngangsport til sosial integrering<br>Background:Norwegian surveys have reported that the health of immigrants compares negatively with the health of the general population. Norwegian society emphasizes thesocial and cultural value ofphysical activity such as swimming,andintegration policypromotes improved living conditions for immigrants. Moreover, inability to swim heightens the risk of drowning. Purpose: This study aimed to develop swimming instruction as a health-promoting intervention among immigrant women.It also examined whether such swimming lessons improve women's health by increasing skills and social integration. Method: Sixteen women from six different countries participated in swimminglessons between 15 November 2012 and 26 October 2013. This thesis used a triangulation of methods (i.e., surveys, group interviews,and observations)to investigate whether increased swimming skill, social integration, and other factors affect the health of immigrant women. I used qualitative content analysis to evaluate alldata. Results: As immigrant women became better swimmers, their sense of security in the water improved. Additionally, swimming enhanced cultural openness and personal development, and participants’ social networks expanded across cultures. Public swimming pools increasedsocial activity. Finally, as participants’perceptions of their own health improved,they encouraged their family and friends to learn how to swim. Conclusion: This intervention shows that activities organized for immigrant women promote factors that have a positive effect on health, such as improved swimming skills. Swimmingis a gateway to social integration<br><p>ISBN 978-91-86739-67-6</p>
32
Simensen, Ellen Gustavsen. "Velge selv, men ikke helt alene? : - Et økologisk systemperspektiv på 10. klassingers utdanningsvalg i overgangen til videregående opplæring." Thesis, Stockholms universitet, Institutionen för pedagogik och didaktik, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:su:diva-58794.
Full textAbstract:
There has been a focus on the dropout problem in Senior High Schools in Norway since the beginning of the 1990’s. Dropout has become a problem both in regard to social costs and the serious consequences this can cause to the individual. The purpose of this paper is to gain a deeper insight into the single pupil’s impressions and experiences regarding choice of education. The study examines whether existing measures taken by the county of Buskerud are regarded useful for the pupil’s process of choice. Further, this paper will focus on what pupils in the first year of Senior High school think about the measure “practice days” linked to the subject “Educational Choice” in Junior High. This study is based upon both a quantity and a quality approach through a questionnaire (399 answers) and 4 research interviews. The interviews are analyzed through the principles of Grounded Theory. The study shows that the process of choice is complex and composed of many factors. A choice is affected by culture, social conditions and the environment the individuals belong to or see themselves as a part of. Basically the pupils are satisfied with the “practice days” as a measure; however, more research is required to draw conclusions whether the measure reduces dropout. Key words: dropout, practice days, educational and vocational guidance, educational choice, transition, measure
33
Ericson, Lisa. "Merkbart bedre? : Om myndighetenes tiltak for å øke mangfoldet og verdiskapningen i jordbruket, 2001-2012." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-19461.
Full textAbstract:
I denne oppgaven undersøker jeg myndighetenes arbeid for å øke mangfold og verdiskaping i jordbruket. Mer konkret ser jeg på to program: Verdiskapningsprogrammet og Lokalmatprogrammet. Avslutningsvis beskriver jeg hvordan merkevarebygging kan være viktig for denne typen satsinger. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon skulle øke mangfoldet i jordbruket og støtte fremstillingen av nye produkter hos småskalaprodusenter. Programmet lanserte ulike tiltak. . Det ble gitt støtte til ulike produsenter, det ble etablert kompetansenav og kunnskapsutveksling, samt igangsetting av lokale markeder for å vise fram produsenter og varer, som Bondens Marked. Lokalmatprogrammet ble etablert som en forlengelse av Verdiskapingsprogrammet. Lokalmatprogrammet arbeidet med flere av de samme oppgavene som Verdiskapingsprogrammet, men endret fokus på bakgrunn av de erfaringer man hadde høstet fra Verdiskapingsprogrammet. Nå ble det mer fokus på å bygge opp kompetansen hos den enkelte småskalaprodusent, samt å gjøre lokalmatprodukter bedre kjent for norske forbrukere. Avslutningsvis ser jeg nærmere på hvordan merkevarebygging ble brukt i disse programmene. Merkevarebygging kan brukes på ulike måter av små og store bedrifter. Hva som er merkevarebygging kan også variere fra produsent til produsent. Det en kaller merkevarebygging vil en annen betegne som synliggjøring av lokale verdier. For å vise dette mer konkret tar jeg for meg tre kuer som blir brukt aktivt i merkevarebyggingen av sine respektive bedrifter og produkter. Det er Stratoskua, TINEs pratende kuer og Den blinde Ku. Dette er tre ulike merker for tre ulike bedrifter med varierte forutsetninger og produkter, noen som kommer fram av hvordan merket er profilert. Til slutt i oppgaven oppsummerer jeg de viktigste funnene jeg har gjort i oppgaven. Her ser jeg på likheter og forskjeller blant annet på fokuset i Verdiskapingsprogrammet og Lokalmatprogrammet. Videre ser jeg hvordan lokalmatprodusentene fant nye måter å arbeide sammen for å bygge opp lokale matverdier i Norge. Til slutt ser jeg på kuene som allsidige dyr i merkevarebygging, og hvordan eksemplene viste til tre forskjellige historier som ble delt med forbrukerne via tre ganske ulike kuer.<br><p>Masteroppgave 52,5,stp</p>
34
Martinsen, Anders. "En yrkesrettet og relevant fellesfagopplæring for elever på yrkesfag : et tiltak som kan bremse frafallsutviklingen?" Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-25868.
Full textAbstract:
Denne oppgaven undersøker i hvilken grad yrkesfagelever på VG1 opplever yrkesretting og relevans i matematikkundervisningen, og hvilken innvirkning en slik praksis har på elevenes mestringsforventninger, indre motivasjon, holdninger til skolen og sannsynlighet for å fullføre videregående skole. Ved å bruke Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell som referanseramme, blir også betydningen av skolens samarbeid med hjem og arbeidsliv undersøkt. Modellen bidrar til en helhetlig forståelse av hva som kan gjøres for å forebygge frafall, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i praktiseringen av en yrkesrettet og relevant matematikkundervisning. Datamaterialet ble hentet inn ved hjelp av en spørreundersøkelse som ble sendt ut til VG1- yrkesfagelever vårsemesteret 2014. Erfaringer fra forskningsprosjektets kvalitative arbeid har blitt brukt til å belyse funnene fra de statistiske analysene. Resultatene viser at opplevelse av relevans i matematikk har positiv innvirkning på elevenes mestringsforventninger, indre motivasjon, holdninger til skolen og vurderte sannsynlighet for å fullføre. Yrkesretting ser derimot ikke ut til å ha en like overbevisende betydning. I analysene kommer det frem at yrkesretting i matematikk har negativ innvirkning på elevenes holdninger til skolen og sannsynlighet for å fullføre videregående skole med mindre yrkesrettingen bidrar til elevenes opplevelse av relevans. Også skolens samarbeid med hjemmet har negativ innvirkning på flere variabler dersom ikke samarbeidet bidrar til økt opplevelse av relevans og yrkesretting. Det ser ikke ut til at yrkesretting og skole-hjem samarbeid har en positiv betydning dersom det ikke stilles krav til hva praktiseringen innebærer. Både lærere og elever ønsker mer yrkesrelatert arbeid i fellesfagundervisningen. Det er derfor urovekkende at lærere virker usikre på hvordan de kan yrkesrette undervisningen på best mulig måte.
35
Maxfield, Margaret Michele. "The Effect of a Treatment Program Utilizing a Humanoid Robot on Social Engagement of Two Children with Autism Spectrum Disorder." BYU ScholarsArchive, 2011. https://scholarsarchive.byu.edu/etd/3011.
Full textAbstract:
The purpose of this study was to evaluate the use of a robot (Troy) in a low-dose treatment protocol for two children with Autism Spectrum disorder. The efficacy of intervention was measured by comparing social engagement in two contexts: interactions with two adults and interaction with an unfamiliar adult. During the treatment, a robot was included in pseudo-triadic interactions with the clinician and the child. The robot was programmed to perform simple actions that imitated the actions of the clinician in an effort to engage the child. These pseudo-triadic interactions were incorporated into intervention over the course of a 16-session intervention program. Each child's social engagement was assessed pre-intervention as well as post-intervention in the context of symbolic play in a triad and interaction with an unfamiliar adult. These pre-and post-intervention levels of social engagement were compared in order to detect significant gains after the intervention program with the robot. An increase in both participants' engaged behaviors during post-assessment measures was observed. One participant demonstrated significantly more engaged behaviors than the other.
36
Ririe, Shereen. "Intervention with Children with Autism: The Effect of Using a Robot on Participation in Reciprocal Play." BYU ScholarsArchive, 2013. https://scholarsarchive.byu.edu/etd/3947.
Full textAbstract:
The current study was part of a larger work investigating the effects of intervention incorporating a robot on the social engagement behaviors of children with autism. The larger study implemented a single-subject, multiple-baseline research design in which four children with autism participated in baseline sessions, traditional intervention, intervention including a robot, and follow-up sessions. The current study focused on the participant's responses to directives from the clinician and the parent during collaborative activities that included the robot. Children's responses were analyzed to determine if they responded to directives without assistance, responded with hand-over-hand assistance, or did not comply. Sessions were complex and required the development of a detailed analysis system to ensure fidelity. Overall results were highly variable but showed gains in one child. Clinical observation suggested that all four children benefited from their exposure to the robot, particularly with regards to regulation. Although variable, the results of this study suggest potential for the promotion and generalization of a child's ability to respond to social engagement bids with other humans. Additional research should be conducted to establish the effectiveness of a robot in intervention in generalizing social engagement behaviors in children with autism.
37
Hagen, Eivind. "Evaluering av aktuelle tiltak for å redusere faren for termisk opprissing i massive damkonstruksjoner i betong." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for bygg, anlegg og transport, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-19790.
Full textAbstract:
Oppgaven tar for seg opprissing av massive damkonstruksjoner i betong. Utgangspunktet for oppgaven er Skardfossdammen som Skanska skal bygge ved Rjukan i Tinn kommune i Telemark. Her skal Skanska rive den gamle dammen, og bygge en ny betongdam. Den nye dammen blir forholdsvis stor, og er estimert til omtrent 25 000 m3 betong.I massive betongkonstruksjoner med store betongvolum, vil termisk induserte spenninger utgjøre en stor del av spenningsbildet i konstruksjonen. Slike spenninger oppstår på grunn av høye temperaturer i den herdende betongen. Opprissing grunnet ytre fastholding er spesielt interessant. Oppgaven ser på noen tiltak som kan iverksettes for å hindre eller redusere slik opprissing. Målet med oppgaven er å gi svar på hvor mye tiltakene kan endre rissindeksen og betongens maksimaltemperatur. Disse tiltakene er:1.Redusere herdevarme ved å tilsette flyveaske i betong.2.Redusere herdevarme ved å endre sementinnhold og hulrom i tilslag.3.Redusere fersk betongtemperatur ved å benytte knust is under blanding av betong.4.Redusere fastholding ved å legge inn et sjikt mellom konstruksjonen og omkringliggende flater.I tillegg nevner oppgaven tre andre tiltak for å hindre opprissing grunnet termisk induserte spenninger.Effekten av de fire tiltakene er funnet ved å simulere tiltakene i spesielle regneprogrammer. Programmene som er benyttet er CrackTeSt COIN og iDIANA. I tillegg er CrackTeSt COIN sammenliknet med regneprogrammet 4C Temp&Stress. Kostnaden av tiltakene er også anslått der dette har vært mulig.De fire nevnte tiltakene gir en reduksjon i både rissindeks og maksimaltemperatur i konstruksjonen. Ikke alle tiltakene er like enkle å gjennomføre, og det må kanskje brukes en kombinasjon av flere tiltak for å oppnå ønsket resultat.
38
Rekve, Ingrid Ådnanes. "Fylkesmannens tilsyn – et tiltak for kontroll eller som veiledning? : En kvalitativ studie av tilsyn med tidlig innsats." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2014. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-26456.
Full textAbstract:
Temaet for denne masteroppgaven er fylkesmannens tilsyn, og undersøkelsen fokuserer på tilsyn med tidlig innsats som ble utført av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag våren 2012. Undersøkelsen tar for seg hvordan et utvalg kommunale rådgivere, rektor og lærere opplever prosessen rundt tilsyn med tidlig innsats. Samtidig er jeg interessert i å belyse hvilke sider av skolens virksomhet som berøres og hvordan de berøres av tilsynets resultater. Studiens metodologiske tilnærming er kvalitativ. Med det ønsker jeg å få frem et utvalg informanters opplevelser og meninger rundt tilsyn med tidlig innsats. Utvalget i undersøkelsen består av syv informanter. Jeg har intervjuet to kommunerådgivere, to rektorer og tre lærere i to forholdsvis store kommuner i Sør-Trøndelag. Gjennom denne undersøkelsen kommer de aktuelle informanters opplevelser rundt tilsynet tydelig frem, og det diskuteres hvilke deler av virksomhetene som blir berørt av tilsynet med tidlig innsats. Funnene kan tyde på at det er uklarheter rundt fylkesmannens funksjon, både blant informantene og hva som uttrykkes gjennom offentlige dokumenter. Det er ikke gjensidig enighet blant undersøkelsens aktører om fylkesmannens funksjon er veiledende, eller om funksjonen er kontrollerende og består av en form for maktutøvelse.
39
Tiltak, Deniz [Verfasser], and A. [Akademischer Betreuer] Ulrich. "Strukturelle und funktionelle Untersuchungen der antimikrobiellen Peptide MSI-103 und Temporin A / Deniz Tiltak. Betreuer: A. Ulrich." Karlsruhe : KIT-Bibliothek, 2009. http://d-nb.info/101410002X/34.
Full text
40
Haynes, Jeremy M. Niemi Tina M. "Historical ground-rupturing earthquakes on the Dead Sea transform fault at the ancient ruins of Qasr Tilah, Jordan." Diss., UMK access, 2005.
Find full textAbstract:
Thesis (M.S.)--Dept. of Geosciences. University of Missouri--Kansas City, 2005.<br>"A thesis in urban environmental geology." Typescript. Advisor: Tina M. Niemi. Vita. Title from "catalog record" of the print edition Description based on contents viewed June 23, 2006. Includes bibliographical references (leaves 97-101). Online version of the print edition.
41
Aakre, Eva Kristin. "Forurenset sjøbunn - En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for kjemi, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-16827.
Full textAbstract:
Stortingsmeldingen “Rent og Rikt hav“ (2001-2002) fra Miljøverndepartementet satte miljøtilstanden til marine sediment i kyst- og fjordområder i fokus. Selv om utslipp fra industri har minsket de siste årene vil sjøbunnen fortsatt være forurenset og sterkt preget av tidligere miljøsynder i lang tid fremover. Det har derfor blitt utført en større kartlegging av forurensningssituasjonen i sjøbunnen langs norskekysten der Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har prioritert 17 områder for ytterligere undersøkelser og tiltak. For hvert av områdene er det utarbeidet en tiltaksplan der hensikten med planen er å oppnå en helhetlig behandling av forurenset sjøbunn. Klif er interessert i videre undersøkelser av kvaliteten på risikovurderingene og konsekvensen av ulike statistiske tilnærmelser som brukes for å dokumentere miljøtilstanden før og etter opprydding av sjøbunn.I oppgaven er forskjellige prosjekter med ferdigstilte risikovurderinger og utført tiltak evaluert, hvorav fire områder ble plukket ut til videre vurdering. Disse områdene er Trondheim, Sandefjord, Kristiansand og Stamsund. På bakgrunn av datasettene har risikovurderingen blitt re-evaluert for å se om kvaliteten og resultatene av undersøkelsen er tilfredsstillende og prosjekter som har utført tiltak har blitt vurdert på nytt for å se om miljøtilstanden er forbedret etter opprydding. I arbeidet er programmene R (statistical computing environment) blitt benyttet for å lage kumulative frekvensfordelingsplott og ArcGIS for å lage geokjemisk kart. Risikoverkøyet TA2802 som er utviklet av NGI og NIVA på oppdrag fra Klif har blitt brukt for å estimere spredning av miljøgifter fra et sediment. Ved bruk av disse programmene og TA2802-verktøyet er nye datatolkninger av sedimentkonsentrasjonene før opprydding gjennomført. Kumulativ frekvensfordeling gir mye verdifull informasjon om et område. Man kan se om forurensningen har opphav i flere kilder, skille mellom bakgrunn og antropogene nivå, og utfra denne informasjonen finne ut hvilken statistisk tilnærmelse som er best for å dokumentere måloppnåelsen i området før og etter opprydding. Havnene er også sammenlignet med data fra Barentshavet ved hjelp av kumulative frekvensfordelinger. Sedimentkonsentrasjonene fra Barentshavet er samlet inn gjennom prosjektet MAREANO, og miljøundersøkelser fra prosjektet har stadfestet at området er et rent hav med lave konsentrasjoner av de miljøgifter som er analysert. Sammenligningen viser hvor viktig det er med stedsspesifikke vurderinger for et område. Det er tydelig at alle havnene er forskjellige med hensyn på arealstørrelse, kilder til forurensning og berggrunn. Etter opprydding viser beregninger at et område statistisk sett har oppnådd tiltaksmålet, men de kumulative frekvensfordelingene viser at området har prøver som kan indikere at sjøbunnen fortsatt er forurenset. Prøvetettheten etter tiltak bør derfor være høy nok for å være sikker på at forurensningen som ligger igjen ikke stammer fra en aktiv kilde som potensielt kan bli et miljøproblem i fremtiden og for å forsikre at oppryddingen ikke har ført til videre kontaminering av området. Det er beregnet spredning basert på to hypotetiske tiltaksmål med et hypotetisk datasett. Beregningene ble sammenlignet med beregnet spredning for delområdene Nyhavna, Brattøra Nord og Ilsvika Øst i Trondheim havn. Enkelte parametere (kadmium og arsen) hadde samme spredningsnivå som de verste parameterne i Nyhavna (arsen og kobber), et område som er ansett for å være sterkt forurenset. Det er vanskelig å avgjøre om spredning for disse to tiltaksmålene er uakseptabel, men beregnet spredning etter tiltak bør vektlegges i like stor grad som før tiltak.
42
Barouti, Anna Bakhilkina. "Sikkerhetstiltak etter storulykker i Norge : Oppfølging av rekommenderte tiltak og eventuell bruk av atferdsbaserte sikkerhetsprogrammer innenfor jernbane og sjøfart." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Psykologisk institutt, 2011. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-13563.
Full textAbstract:
I Norge brukes det mye krefter på sikkerhet. Samferdselsektoren er ingen unntak. Spesielt mye oppmerksomhet ble rettet mot sikkerhet etter Åsta- og Sleipner-ulykken. Hurtig teknologisk utvikling fører til samfunnssårbarhet. Det er viktig å analysere og vurdere mulige feil som førte til en ulykke for å unngå disse i fremtiden samt å finne ut hvilke tiltak fungerer for opprettholdelse av akseptabel sikkerhetsnivå. Målet med denne oppgaven er primært å oppsummere tiltak som ble gjennomført etter storulykker innen samferdselssektoren i Norge. Det er også ønskelig å se spesifikt på hvorvidt Atferdsbaserte Sikkerhetsprogram ble brukt etter disse ulykker. I denne oppgaven granskes det ulykker innenfor sjøfart og jernbane. Tanken bak et slikt valg er interesse for sikkerhetsivaretakelse etter storylukker innenfor samferdselssektoren som er mest og forholdsvis mist utsatt for ulykker. Oppgaven baserer seg på rapporter om ulykker innenfor samferdselssektoren. En tidsramme 1998 - 2009 ble satt opp på grunn av tiden som trenges for å skrive ulykkesrapporter samt oppfølgingsrapporter. For å få oversikt over variasjonen av sikkerhetstiltak og deres innvirkning ble det bestemt å gå 10 år tilbake i tid. Til sammen ble 58 rapporter om sjøfartsulykker og jernbaneulykker gransket. Oppfølgingsrapporter til fire storulykker ble studert etter at utvalgsprosedyren ble gjennomført. Resultater av denne undersøkelsen tyder på store forandringer innenfor organisasjoner. Lovverk, arbeidspraksis og teoretisk utdanning ble endret. Flere teknologiske løsninger ble innført for å lette arbeidet. Dessverre finnes det ingen dokumentasjon på bruk av Atferdsbaserte Programmer. I oppgaven diskuteres det hvorvidt det er lønnsomt og egnet å bruke disse programmer.
43
Deglum-Wiik, Randi Margrethe. "" Man må litt mer når man har en kontrakt med en avtale på" : En kvalittiv studie av RULF - et tiltak mot frafall i videregående skole." Thesis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, 2012. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-15956.
Full text
44
Mertala, P. (Pekka). "Two worlds collide?:mapping the third space of ICT integration in early childhood education." Doctoral thesis, Oulun yliopisto, 2018. http://urn.fi/urn:isbn:9789526218618.
Full textAbstract:
Abstract The current stage of early years information and communication technology (ICT) integration research has been criticized for not paying enough attention to the unique pedagogical features of early childhood education. Similarly, children’s views about educational use of ICT have been underrepresented in research. This dissertation study contributes to resolving these gaps in the literature by exploring children’s ideas and preservice teachers’ beliefs regarding the role of ICT in early childhood education. The study consists of two data sets that are reported in three empirical articles. The first study focused on children’s ideas and their contextual roots. The second study explored preservice teachers’ beliefs about children and ICT at home. The third study investigated preservice teachers’ perceptions of ICT integration through the frames of teaching, education, and care, referred to as the EDUCARE approach. In this compilation, the findings of the empirical studies are scrutinized through the analytical device of third space theory. The findings suggest that there is a dissonance between the meanings children and preservice teachers give to ICT use. Children conceptualized ICT use as a leisure activity whereas preservice teachers approached ICT mainly through learning. The findings also imply that although EDUCARE has been described as a holistic framework in the context of ICT integration, the framework acts as a disintegrating vehicle: When ICT integration was approached from the perspective of teaching, the views were mainly positive. When the perspective was changed to care, the views were profoundly negative. Care-related concerns were associated with preservice teachers’ beliefs about children’s use of ICT at home being extensive and unregulated. Another exaggerated belief was considering children born-competent ICT users. The results of this study have several implications for early childhood education, as well as preservice teacher education. To make ICT pedagogy truly meaningful for children, ICT should be approached as a cultural form, and space should be given for children’s views, values, and experiences. Additionally, educational technology courses need to pay more attention to aspects of care, as well as to preservice teachers’ often unrealistic beliefs about children and technology<br>Tiivistelmä Varhaiskasvatuksen kontekstissa tehty teknologiaintegraatiotutkimus ei ole huomioinut riittävästi varhaiskasvatuksen pedagogisia erityispiirteitä. Myös lasten näkemykset ovat jääneet vähälle huomiolle. Tutkimukseni vastaa tähän tarpeeseen selvittämällä lasten ideoita ja lastentarhanopettajaopiskelijoiden uskomuksia tieto- ja viestintäteknologian roolista varhaiskasvatuksessa. Tutkimusta varten kerättiin kaksi aineistoa ja tulokset on raportoitu kolmessa artikkelissa. Ensimmäinen osatutkimus keskittyi lasten ideoihin ja niiden mediakulttuurisiin juuriin. Toisessa osatutkimuksessa selvitettiin opettajaopiskelijoiden uskomuksia siitä, miten lapset käyttävät tieto- ja viestintäteknologiaa kotona. Kolmannen osatutkimuksen kohteena oli opetuksen, kasvatuksen ja hoidon kehysten (EDUCARE-malli) roolit ja merkitykset opettajaopiskelijoiden teknologiaintegraatiokäsityksissä. Yhteenveto-osiossa tuloksia tarkastellaan kolmannen tilan teorian kautta. Tutkimuksen tulokset osoittavat, että lasten ja opettajaopiskelijoiden tieto- ja viestintäteknologialle antavat merkitykset eroavat toisistaan. Lapset suhtautuvat tieto- ja viestintäteknologian käyttöön viihteenä, mutta opettajaopiskelijat käsitteellistävät sen oppimisen ja opettamisen välineenä. Tulokset osoittavat myös, että vaikka EDUCARE-malli kuvataan eheyttävänä viitekehyksenä, teknologiaintegraation tapauksessa sillä on myös hajottava ulottuvuus. Kun teknologiaintegraatiota tarkasteltiin opetuskehyksen kautta, näkemykset olivat myönteisiä. Kun näkökulma vaihtui hoitopainotteiseksi, näkemykset muuttuivat huomattavan kielteisiksi. Hoitokehyksen kautta tuotetut huolet kumpusivat uskomuksista, että lapset käyttävät liikaa tieto- ja viestintäteknologiaa kotona. Toinen yleinen uskomus oli, että lapset ovat syntyjään taitavia tieto- ja viestintäteknologian käyttäjiä. Tutkimuksen tulokset ovat merkityksellisiä sekä varhaiskasvatuksen pedagogiikan että opettajankoulutuksen kannalta. Jotta tieto-ja viestintäteknologiaa hyödyntävä pedagoginen toiminta on lapsille merkityksellistä, tulee tieto- ja viestintäteknologiaa käsitellä (media)kulttuurisena ilmiönä ja toiminnassa tulee olla tilaa lasten näkemyksille ja kokemuksille. Opettajankoulutuksessa tulee kiinnittää huomiota hoitokehyksen huomioimiseen sekä opettajaopiskelijoiden usein epärealistisiin uskomuksiin lapsista ja teknologiasta
45
Saarinen, T. (Tuomas). "Temporal and spatial variation in the status of acid rivers and potential prevention methods of AS soil-related leaching in peatland forestry." Doctoral thesis, Oulun yliopisto, 2013. http://urn.fi/urn:isbn:9789526201108.
Full textAbstract:
Abstract This thesis examines temporal and spatial variations in the status of different rivers and streams of western Finland in terms of acidity and sources of acid load derived from the catchment area. It also examines the monitoring of acid runoff water derived from maintenance drainage in peatland forestry and suggests potential mitigation methods. A total of 17 river basins of different sizes in western Finland were selected for study, including rivers affected by both drainage of agricultural AS soils and forested peatlands. Old data from 1911–1931 were available, but most data were from the 1960s onwards and were taken from the HERTTA database. During 2009–2011, pH and conductivity measurements and water sampling were conducted. Biological monitoring for ecological classification was conducted in the Sanginjoki river system during 2008 and 2009. Three peatland forestry sites were selected to study acid leaching via pH and EC measurements and water sampling. Fluctuations in groundwater level in different drainage conditions were simulated and acid leaching was investigated in laboratory experiments in order to replicate a situation where the groundwater level drops and allows oxidation of sulphidic materials. It was found that river pH decreased and metal concentrations increased with runoff. The highest acidity observed coincided with periods of intense drainage in the 1970s and after dry summers in the past decade. Together with pH, electric conductivity and sulphate in river water were identified as suitable indicators of AS soils in a catchment, because they directly respond to acid leaching derived from AS soils. Acidity derived from organic acids was clearly observed in catchments dominated by forested peatlands and wetlands. Temporal and spatial variations in ecological status were observed, but monitoring at whole-catchment scale and during consecutive years is needed to increase the reliability of the results. Simulations on the potential effects of maintenance drainage in peatland forestry on runoff water quality showed a clear risk of oxidation of sulphidic materials during dry summers. This can be prevented mainly by avoiding too deep drainage. Knowledge of the hydrochemical impacts of acidic load derived from AS soils and drained peatlands is necessary for land use planning and sustainable water management of river basins affected by these soils<br>Tiivistelmä Tutkimuksessa tarkastellaan Suomen länsirannikon happamuudesta kärsivien jokivesistöjen tilan ajallista ja paikallista vaihtelua. Tutkimuskohteena on sekä happamien sulfaattimaiden että ojitettujen turvemaiden jokivesistöjä. Tutkimuksessa tarkastellaan myös sulfidipitoisilta metsäojitetuilta turvemailta valuvaa happamuutta sekä ehdotetaan tällaisille kohteille soveltuvia keinoja huuhtouman ehkäisemiseksi. Tutkimukseen valittiin 17 erikokoista jokivesistöä, joiden valuma-alueella on sekä happamia sulfaattimaita että metsäojitettuja turvemaita. Varhaisin väitöskirjaan sisällytetty aineisto on vuosilta 1911–1931. HERTTA-tietokannasta poimittiin aineistoa happamuusmuuttujista 1960-luvulta alkaen. Vuosina 2009–2011 suoritettiin pH- ja sähkönjohtavuusmittauksia sekä otettiin vesinäytteitä Siika- ja Pyhäjoen valuma-alueen joista sekä näiden välissä sijaitsevien pienempien valuma-alueiden joista. Ekologisen tilan selvittämiseksi otettiin biologiset näytteet Sanginjoen valuma-alueen joista ja puroista vuosien 2008 ja 2009 aikana. Kunnostusojituskohteilla seurattiin pH:n ja sähkönjohtavuuden muutoksia kokoojaojissa sekä otettiin vesinäytteitä. Pohjaveden pinnan vaihtelua selvitettiin sekä kenttämittauksilla että mallinnuksen avulla. Laboratoriokokeen avulla selvitettiin sulfidien hapettumista. Metallipitoisuudet nousivat ja pH laski valumien kasvaessa. 1970-luvulla toteutetut salaojitukset heijastuivat jokien happamuuden kasvuna. Myös viime vuosikymmenen kuivat kesät näkyivät veden happamuuden lisääntymisenä syksyn ylivirtaamatilanteissa. Veden pH, sähkönjohtavuus sekä sulfaatti ilmensivät happamien sulfaattimaiden esiintymistä valuma-alueella. Orgaanisista hapoista peräisin olevaa happamuutta havaittiin valuma-alueilla, joilla on runsaasti ojitettuja turvemaita. Ekologisen tilan ajallisen ja paikallisen vaihtelun vuoksi seurantaa tulisi toteuttaa peräkkäisinä vuosina sisällyttäen tarkasteluun valuma-alueen eri jokia ja puroja. Kunnostusojitukset voivat aiheuttaa happamuutta, jos ojitus ulottuu sulfidikerrokseen. Riski on olemassa poikkeuksellisen kuivina kesinä. Sulfidien hapettumista voidaan ehkäistä välttämällä liian syvien ojien kaivamista. Maatalouskäytössä olevilta happamilta sulfaattimailta ja ojitetuilta turvemailta peräisin olevan huuhtouman vaikutukset tulee tuntea, jotta valuma-alueiden maankäyttöä ja vesiensuojelua voidaan toteuttaa tehokkaasti
46
Stevenson, B. (Blair). "Reflecting on culture in the classroom: complexities of navigating third spaces in teacher education." Doctoral thesis, Oulun yliopisto, 2011. http://urn.fi/urn:isbn:9789514295638.
Full textAbstract:
Abstract The goal of this research is to develop a research process that explores the role Inuit teachers play in the development of Inuit culture in the classroom. A participatory action research approach was used with the objectives of: (1) examining how Inuit teachers view their cultural role; and (2) exploring how Inuit teachers teach their culture. Research activities were grounded in Indigenous education, intercultural learning and postcolonial theories. From this frame of reference, two project activities were developed in partnership with the Kativik School Board in Nunavik, Canada: a teacher training course and a teacher survey. The teacher training course attempted to create a ‘third space’ in which decolonization could be discussed and teachers could reflect about cultural influences on their own practice. The teacher survey constructs a ‘snap-shot’ of Inuit teacher perspectives on the topic of Inuit culture in their classrooms. Analysis of data involved qualitative methodologies including content analysis for the course and a series of verification interviews with senior stakeholders. A quantitative approach was used for analysis of the teacher survey. Data suggest that Inuit culture is being taught in classrooms; however few opportunities exist for Inuit teachers to discuss the implications of their practice. Conclusions point to the need for further development of Inuit-specific and Inuit-led research spaces - third spaces - in which Inuit culture can be articulated, and reflected upon. Limiting factors exist, however, with regard to how these spaces can be developed including language used for dialogue, authority within the space and length of time for dialogue. Decolonizing cultural competency is introduced in concert with third space theory as a pathway toward articulating collaborative research spaces in which Inuit can work in their own language and construct Inuit-specific strategies and content to decolonize their educational systems<br>Tiivistelmä Tämän tutkimuksen tavoite on paneutua natiivi inuiittiopettajien rooliin inuiittikulttuurin kehittämiseksi kouluopetuksessa. Tutkimuksessa käytettiin osallistavaa toimintatutkimusta, jonka tavoitteena oli selvittää: (1) miten inuiittiopettajat näkevät oman kulttuuriroolinsa ja (2) miten inuiittiopettajat opettavat omaa kulttuuriaan. Tutkimuksen teoriaperustana käytettiin alkuperäiskansojen opetuksen, monikulttuurikasvatuksen ja postkolonialismin teorioita. Tutkimus toteutettiin kahtena osaprojektina; opettajien koulutuskurssi ja kyselytutkimus. Nämä tutkimusprojektit suunniteltiin ja toteutettiin yhteistyössä Kativikin opetuslautakunnan kanssa Nunavikissa Kanadassa. Tutkimuksessa toteutetulla opettajankoulutuskurssilla pyrittiin luomaan ”kolmas tila”, jossa opettajat voivat syventyä keskustelemaan dekolonisaation käsitteistöstä ja voivat pohtia oman työnsä kulttuurisia vaikutuksia. Opettajien parissa tehty kyselytutkimus puolestaan on ’pikakatselmus’ inuiittiopettajien näkemyksiin inuiittikulttuurin roolista heidän luokkahuoneissaan. Tutkimusaineisto analysoitiin kvalitatiivisin ja kvantitatiivisin menetelmin. Opettajankoulutuskurssin tutkimusaineiston analysointiin käytettiin kvantitatiivista sisällönanalyysia, jonka tuloksia validoitiin haastattelemalla kokeneita inuiittiasiantuntijoita. Opettajainkyselytutkimus puolestaan analysoitiin kvantitatiivisesti. Tutkimus osoittaa, että inuiittikulttuuria opetetaan luokkahuoneissa mutta inuiittiopettajilla on harvoin mahdollisuus yhdessä pohtia työnsä merkityksiä. Tutkimustulosten perusteella voidaan tehdä johtopäätös, että olisi tarpeen kehittää inuiittikeskeisiä ja inuiittien johtamia tutkimusympäristöjä - kolmas tila – joissa inuiittikulttuuria voidaan artikuloida ja pohtia. Tätä pohdintaa rajoittavia tekijöitä ovat kuitenkin dialogissa käytettävä kieli, kolmannen tilan auktoriteettikysymykset ja dialogiin käytettävä aika. Kulttuurikompetenssin dekolonisaatio ja kolmas tila esitetään tutkimuksessa keinoina kuvata yhteistoiminnallisia tutkimustiloja, joissa inuiitit voivat toimia omalla kielellään sekä kehittää inuiittikeskeisiä strategioita ja sisältöjä inuiittiopetuksen rakenteiden dekoloniasoimiseksi
47
Kinnunen, S. (Susanna). "How are you?:the narrative in-between spaces in young children’s daily lives." Doctoral thesis, Oulun yliopisto, 2015. http://urn.fi/urn:isbn:9789526210285.
Full textAbstract:
Abstract This research focuses on spontaneously composed narrative in-between spaces in young children’s everyday life. The study was implemented in home and day care center contexts, and in cooperation between them. The study examines how children’s relations are shaped and reshaped in narrative in-between spaces. The theoretical and methodological approach draws from artistic and narrative childhood research. The narrative ethnography intertwined with visual methods were employed in three different processes to generate the research material. The material was analyzed through a holistic narrative analysis. The study is in line with the recent discussion of childhood research that challenges the simple understandings of children’s participation and voice. The study considers how to construct knowledge together with children, both in educational research and practices, in a critical and diffractive way. The main findings reveal that the spontaneously formed narrative in-between spaces enable children and adults to encounter the unplanned together; call for aesthetic sensitiveness toward others; enhance intergenerational co-agency; and create and maintain caring reciprocity and continuity. These aspects require and promote the confidence between children and adults as well as among adults. The study opens potential perspectives into research with young children through the concepts of narrative in-between space and the aesthetics of listening. The concepts challenge researchers to acknowledge the significance of being present for children and creating spaces for children to narrate in multiple ways. The study points out that the spontaneous narration provides opportunities for children to use different modes of narration and consequently enables their multiple voices to be heard. The study encourages researchers and educators to acknowledge the potential involved in children’s spontaneous narration. The study shows that spontaneously formed narrative in-between spaces create valuable situations to share children’s home stories and other meaningful matters. Finally, the study supports the parents and professionals to strengthen the position of the child in the cooperation practices between day care and home and offers a concrete means of involving children in cooperation<br>Tiivistelmä Tässä väitöskirjassa tutkitaan spontaanisti muotoutuneita kerronnan tiloja lasten koti- ja päiväkotiarjessa, sekä niiden välisessä yhteistyössä. Tutkimusaihetta lähestytään kysymällä, miten lasten suhteet taipuilevat kerronnan tiloissa. Tutkimus liittyy kriittisellä ja luovalla otteella lapsuudentutkimuksen kentällä käytävään keskusteluun lapsen äänestä ja osallisuudesta. Tutkimuksen teoreettis-metodologinen viitekehys nojaa taiteelliseen ja kerronnalliseen lapsuudentutkimukseen. Kotona ja päiväkodissa toteutetuissa aineistonkeruuprosesseissa sovellettiin kerronnallista etnografiaa ja visuaalisia menetelmiä. Aineiston tulkinta muotoutui kokonaisvaltaisen kerronnallisen analyysin pohjalta. Tutkimuksessa kietoutuivat yhteen ”sydämellisellä asenteella” oleminen, tulkitseminen ja tekeminen. Tutkimustulokset osoittavat, että spontaanin kerronnan tiloissa lasten ja aikuisten on mahdollista kohdata yhdessä ennalta suunnittelematonta, herkistyä esteettisesti toisen kerronnan äärelle, lisätä sukupolvien välistä yhteistoimijuutta, sekä luoda ja ylläpitää välittävää vastavuoroisuutta ja jatkuvuutta. Nämä osatekijät vaativat ja edistävät luottamuksen rakentumista niin lasten ja aikuisten välillä kuin aikuisten kesken. Tutkimus avaa uudenlaista tarkastelukulmaa pienten lasten kanssa tehtävään tutkimukseen kerronnan tilan käsitteen avulla; pelkän tarinan sisällöllisen tarkastelun sijaan käsite korostaa kontekstia ja suhteita erottamattomana osana kertomisen prosessia. Käsite haastaa tutkijat huomioimaan kerronnallisen läsnäolon ja monenlaisen kerronnan merkityksen pienten lasten elämässä. Tutkimus osoittaa, että spontaani kerronnan tila tarjoaa mahdollisuuden lapsen toimijuuteen; lapsi voi osallistaa aikuista yhteiseen kerrontaan itselleen luontevilla kertomisen tavoilla. Tutkimus haastaa tutkijat ja kasvattajat huomioimaan lasten spontaaniin kerrontaan sisältyvän potentiaalin. Tutkimus havainnollistaa, että spontaanisti muotoutuneet kerronnan tilat luovat arvokkaita yhdessäolon hetkiä ja mahdollistavat lapselle tärkeiden asioiden jakamisen. Tutkimus kannustaa vanhempia ja ammattilaisia vahvistamaan lapsen toimijuutta myös kodin ja päivähoidon välisissä yhteistyön käytänteissä. Tutkimus tarjoaa tähän konkreettisen esimerkin
48
Lassenius, Erna. "Rummet i vårdandets värld /." Åbo : Åbo Akademis förlag, 2005. http://bibbild.abo.fi/ediss/2005/LasseniusErna.pdf.
Full text
49
Asikainen, Anna-Leena. "Reward and punishment : essays on party popularity and economy /." [Helsinki] : University of Helsinki, 2005. http://ethesis.helsinki.fi/julkaisut/val/kansa/vk/asikainen/rewardan.pdf.
Full text
50
Hautala, J. (Johanna). "Academic knowledge creation as a spatio-temporal process:the case of international research groups in Finland." Doctoral thesis, Oulun yliopisto, 2011. http://urn.fi/urn:isbn:9789514296499.
Full textAbstract:
Abstract The thesis is an investigation into the spatio-temporal knowledge creation of international research groups. Knowledge is spatial: it is created in geographical places, shared in communicative space and analyzed in the cognitive space of the mind. Knowledge is a process that evolves in the interactions and interpretations of people. It is created in the tempo of working days that is experienced as flowing or disrupted time. These dimensions of spaces and times come together as the contexts of knowledge creation. In current internationalizing universities, work groups increasingly consist of members from different countries and with varying professional backgrounds. In their endeavor to create globally renowned results, the international research groups are both challenged and enabled by their diversity. Multiple views can benefit the creation of novelty, but reaching a common understanding in a diverse group might not be easy. Current research calls for a more detailed understanding of the processes and contexts of knowledge creation in international groups. The empirical part of the thesis is comprised of two case study compilations. Case A focuses on the University of Oulu, with its foreign employees and three international research groups from the humanist, scientific and technical fields. Four international research groups from the fields of science and technology, led by top foreign professors and funded by the Finland Distinguished Professor Programme, form case B. Altogether, the main materials include 37 interviews, 123 weekly diaries, observation and a survey (67 replies). The main methods applied are mental mapping, discourse analysis and content analysis. According to the results, knowledge creation is a complex spatio-temporal process that often leads to unexpected results. Processes of interaction and interpretation enable the group to reach cognitive friction. This fertile ground of knowledge creation can be reached when a group possesses enough common understanding and enough diversity in their individual interpretations. Humanist, scientific and technical knowledges are created in multiple contexts through group-specific discourses. Knowledge itself is a spatio-temporal process of stages, flows and disruptions towards the not-yet-known. Knowledge is inseparable from individuals, groups, the processes and contexts of creation<br>Tiivistelmä Väitöskirjassa tarkastellaan tiedon jalostamista tilassa ja ajassa kansainvälisissä tutkimusryhmissä. Tieto on tilallista: sitä jalostetaan maantieteellisissä paikoissa, jaetaan kommunikaation tilassa ja analysoidaan mielen kognitiivisessa tilassa. Tieto on prosessi, jota ihmiset jalostavat vuorovaikutuksen ja tulkinnan kautta. Tietoa jalostetaan aikarajojen ja työpäivien määrittelemässä ajassa, joka voi tuntua virtaavan tai pysähtelevän. Nämä tilan ja ajan ulottuvuudet yhdistyvät tiedon jalostamisen kontekstiksi. Kansainvälistyvissä yliopistoissa työryhmät koostuvat enenevissä määrin jäsenistä, jotka edustavat eri kansallisuuksia ja joiden ammatilliset taustat ovat erilaiset. Monimuotoisuus on sekä haaste että mahdollisuus ryhmien tavoitteelle luoda kansainvälisesti merkittäviä tuloksia. Monipuoliset näkökulmat voivat edesauttaa tiedon jalostamista, mutta yhteisymmärryksen muodostaminen ryhmässä voi olla haastavaa. Nykytutkimuksessa tarvitaan syvällisempää ymmärrystä tiedon jalostamisen prosesseista ja konteksteista kansainvälisissä ryhmissä. Väitöskirjan empiirinen osa sisältää kaksi tapaustutkimuskokonaisuutta. Tapaus A koskee Oulun yliopiston ulkomaalaisia työntekijöitä ja kolmea kansainvälistä tutkimusryhmää humanistiselta, luonnontieteelliseltä ja tekniseltä alalta. Tapauksen B muodostavat neljä kansainvälistä luonnontieteen ja tekniikan alan tutkimusryhmää, joiden johtajat ovat ulkomaalaisia huippuprofessoreita ja jotka ovat Finland Distinguished Professor -ohjelman rahoittamia. Yhteensä pääaineisto koostuu 37 haastattelusta, 123 viikkopäiväkirjasta, havainnoinnista ja kyselystä (67 vastausta). Aineiston käsittelyn päämenetelmät ovat mentaalikartta-, diskurssi- ja sisällönanalyysi. Tulosten mukaan tiedon jalostaminen on monimutkainen prosessi, joka usein johtaa odottamattomiin tuloksiin. Vuorovaikutuksen ja tulkitsemisen prosessit mahdollistavat kognitiivisen kitkan muodostumisen, joka on hedelmällinen maaperä tiedon jalostamiselle. Sen saavuttamiseksi ryhmässä tarvitaan riittävästi yhteisymmärrystä ja riittävästi monimuotoisuutta jäsenten yksilöllisissä tulkinnoissa. Humanistiset, luonnontieteelliset ja tekniset tiedot jalostetaan ryhmän sisäisissä diskursseissa monipuolisissa konteksteissa. Tieto on tilallinen ja ajallinen prosessi kohti toistaiseksi tietämätöntä. Tieto on erottamaton osa ihmisiä, ryhmiä ja jalostamisen prosesseja ja konteksteja