Relevant bibliographies by topics / Verket / Journal articles
To see the other types of publications on this topic, follow the link: Verket.

Journal articles on the topic 'Verket'

Author: Grafiati
Published: 4 June 2021
Last updated: 8 February 2022

Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles

Select a source type:

Consult the top 50 journal articles for your research on the topic 'Verket.'

Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.

You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.

Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.

1

KOLDINGSNES, WENCHE. "KUNSTNEREN I VERKET." Kunst og Kultur 91, no. 03 (November 6, 2008): 194–209. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3029-2008-03-07.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
2

Dahlin, Olov. "SIGMUND FREUD. MANNEN OCH VERKET." Scandinavian Psychoanalytic Review 13, no. 1 (January 1990): 68–72. http://dx.doi.org/10.1080/01062301.1990.10592238.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
3

Krüger, Per Gøran. "Kronen på verket i histologi." Tidsskrift for Den norske legeforening 133, no. 2 (2013): 205. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.12.1172.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
4

Heyerdahl, Nils. "Aasmund Brynildsen: Mannen, tiden, verket." Kirke og Kultur 110, no. 02 (August 24, 2005): 149–60. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3002-2005-02-03.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
5

Wærp, Henning Howlid, Lisbeth Pettersen Wærp, and Sissel Furuseth. "Tre anmeldelser." Nordlit 2, no. 2 (October 1, 1998): 147. http://dx.doi.org/10.7557/13.2167.

Full text
Abstract:
Terje Johansen; Veier til verket. Om Vildanden av Henrik Ibsen, anmeldt av Lisbeth Pettersen WærpTerje Johansen; Veier til verket. Om Gengangere av Henrik Ibsen, anmeldt av Sissel FurusethFire bøker fra høsten 1998 anmeldt av Henning Howlid Wærp
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
6

Farner, Geir. "Hva er selve verket i litteratur?" Norsk litteratur­vitenskapelig tidsskrift 11, no. 02 (August 27, 2008): 130–42. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-288x-2008-02-04.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
7

Aamotsbakken, Bente, and Henning Howlid Wærp. "To anmeldelser." Nordlit 3, no. 2 (October 1, 1999): 191. http://dx.doi.org/10.7557/13.2139.

Full text
Abstract:
Mette Elisabeth Nergård: Veier til Verket. Om Heimlandet Barndom av Edvard Hoem. Anmeldt av Bente AamotsbakkenTruls Gjefsen: Syng liv i ditt liv! Hans Børlis liv og diktning. Anmeldt av Henning Howlid Wærp
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
8

Hansen, Eva Rem. "Siste hånd på verket - Giuseppe Penones forhandlinger med omgivelsene." Kunst og Kultur 98, no. 02 (May 18, 2015): 105–17. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3029-2015-02-05.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
9

Sejersted, Jørgen Magnus. "Forfatterens selvframstilling rundt år 1700. Dorothe Engelbretsdatter i verket." Norsk litteratur­vitenskapelig tidsskrift 11, no. 02 (August 27, 2008): 84–99. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-288x-2008-02-01.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
10

Johansen, Anders. "Lysten driver verket – Til Peter Larsens 70-årsdag." Norsk medietidsskrift 21, no. 01 (March 10, 2014): 66–74. http://dx.doi.org/10.18261/issn0805-9535-2014-01-06.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
11

Nesby, Eunike. "«En hel vitenskap på trass»." Nordlit, no. 47 (December 15, 2020): 77–92. http://dx.doi.org/10.7557/13.5636.

Full text
Abstract:
Artikkelen diskuterer På gjengrodde stiers resepsjonshistorie med vekt på hvordan Knut Hamsuns antatte «varig svekkede sjelsevner» har gjort seg gjeldende i lesninger av verket fra utgivelsen og frem til i dag. Jeg argumenterer for at det etableres en forestilling ved utgivelsestidspunktet om at verket På gjengrodde stier «beviser» at konklusjonen om at Hamsun var å anse som en person med varig svekkede sjelsevner ikke stemmer. I den resepsjonshistoriske gjennomgangen viser jeg hvordan denne forestillingen tilsynelatende er så innarbeidet at en rekke lesninger holder den i live uten å stille spørsmål ved eller forklare hvordan et litterært verk kan stå i et motsetningsforhold til en rettsmedisinsk konklusjon. Dette viser seg blant annet i hvordan den litterære teksten presenteres for oss som lesere i dag, noe som diskuteres ved hjelp av Genettes begrep om parateksten. Avslutningsvis argumenteres det for at lesninger av På gjengrodde stier som beveger seg på tvers av fagdisipliner er ønskelig, men at en slik tilnærming krever større metodologisk bevissthet enn det vi hittil har sett.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
12

Grøttum, Ida, and Ingrid Lunnan Nødseth. "Verket som ble borte – ekfrase som dokumentasjon for ettertiden." Ekfrase 6, no. 01 (May 11, 2015): 50–54. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-5760-2015-01-05.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
13

Grøttum, Ida, and Ingrid Lunnan Nødseth. "Verket som ble borte – ekfrase som dokumentasjon for ettertiden." Ekfrase 6, no. 01 (May 11, 2015): 50–54. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-5760-2015-01-06.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
14

Borgström, Erik. "Blandkullar mellan svartvit flugsnappare Ficedula hypoleuca, blåmes Parus caeruleus och talgoxe P. major." Ornis Svecica 15, no. 1 (January 1, 2005): 43–44. http://dx.doi.org/10.34080/os.v15.22304.

Full text
Abstract:
I några korta rapporter i denna tidskrift har hävdats att blandade kullar speciellt hos hålhäckande fåglar förekommer ofta och att sådana kullar ofta har rapporterats (Merilä 1994, Petrassi et al. 1998). I motsats till dessa åsikter påstår jag att företeelsen i själva verket är sällsynt, åtminstone vad gäller nordiska förhållanden.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
15

Langfeldt, Anne-Lise, Astrid Utnes, Liv Helene Willumsen, Leif Johan Larsen, Sarah Paulson, and Henning Howlid Wærp. "Seks anmeldelser." Nordlit 2, no. 1 (January 1, 1998): 321. http://dx.doi.org/10.7557/13.2188.

Full text
Abstract:
Alvhild Dvergsdal: Oehlenschlägers tragediekunst, anmeldt av Anne-Lise LangfeldtGunvor Hofmo: Etterlatte dikt; red. av Jan Erik Vold, anmeldt av Astrid UtnesOm Regine Normanns biografi - slik biografen ser det, av Liv Willumsen (Dette er et svar til anmeldelsen av Liv Willumsens bok Havmannenens datter. Regine Normann - et livsløp, skrevet av Ragnhild Engelskjøn. Denne anmeldelsen var på trykk i Nordlit nr. 2.)Jahn Thon: Lasso rundt fru Luna, anmeldt av Leif Johan LarsenKarin E. Ellefsen: Huset med den blinde glassveranda, anmeldt av Sarah PaulsonFinn Aarsæther: Veier til verket: om Pan av Knut Hamsun, anmeldt av Henning Howlid Wærp
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
16

Skaftun, Atle. "Scenen som bevissthetsrom. Omkring August Strindbergs Ett drömspel." Nordlit 7, no. 2 (August 1, 2003): 145. http://dx.doi.org/10.7557/13.1927.

Full text
Abstract:
At August Strindbergs drama Ett drömspel byr på utfordringer for sine lesere, tror jeg mange vil være enige i. Stykket er rikt på fortolkningsmuligheter, og er et viktig element i genrens formelle utviklingshistorie. Det er det sistnevnte, dramaets form, som skal stå i fokus her, nærmere bestemt forholdet mellom episk distanse og dramatisk nærhet. Utgangspunktet er Strindbergs egen fortale til dramaet, hvor han indikerer "drømmerens bevissthet" som enhetsskapende kraft i verket. Dette utsagnet er ofte sitert, men i liten grad tenkt konsekvent gjennom, vil jeg mene. Forfølger vi Strindbergs forklaring, er det mulig at vi både får et enklere grep om drømmespillets form, om episk distanse i dette dramaet, samt et fruktbart utgangspunkt for å diskutere grensefenomener i forholdet mellom fortellende og dramatiske genre mer generelt.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
17

Ortmann, Julia, Jeannette Drygalla, and Margarete Landenberger. "German Federal Ministry of Education and Science research project: Verket. Development of inter-agency pathways in the health sector." Journal of Interprofessional Care 12, no. 2 (January 1998): 233–34. http://dx.doi.org/10.3109/13561829809014109.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
18

Nesby, Eunike. "«[E]n utmærket dagbok»." Nordlit, no. 47 (December 9, 2020): 106–22. http://dx.doi.org/10.7557/13.5654.

Full text
Abstract:
Artikkelen undersøker hvordan Hamsun bruker skisser og skisseestetikker i sin prosa fra 1890 til tidlig 1900-tall. Dersom skissen via Alison Byerlys «Effortless Art: The Sketch in Nineteenth-Century Painting and Literature» kan teoretiseres som et sjangerbegrep, en teknikk, en estetikk og som et memento for hukommelsen (aide-mémoire), kan skissen sies å ha en rik og variert bruk i denne modernistiske delen av forfatterskapet. Hamsun bruker skisser, notater og kladder på ulike måter i sin prosa, og en avlesning av forfatterskapet med skissen som optikk kan derfor lansere begrepet både historisk, estetisk, litteraturkritisk og -historisk. I romanene Sult (1890) og Mysterier (1892) kan skissen sies å rekontekstualisere interne tekstgrep, mens i reiseboken I Æventyrland (1903) går forfatteren i direkte dialog med sine dagboksnotater for å konfigurere ulike motiver i verket og for å vise frem viktigheten av skissen ikke bare som en narrativ devise, men som en grunnleggende og integrert del av reiseprosjektet.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
19

Jøssang, Lars Gaute. "Martin Byrkjeland og Jan Anders Timberlid: Vatnet, verket og byen. Høyanger 100 år – 1915–2015. Bind 1 og 2." Heimen 56, no. 01 (March 29, 2019): 60–63. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2019-01-07.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
20

Loria, Kakhaber. "Hamsuns I Æventyrland sett i et «grenselandsperspektiv»." Nordlit, no. 47 (December 10, 2020): 304–16. http://dx.doi.org/10.7557/13.5658.

Full text
Abstract:
At Hamsun er opptatt av grensetematikk, er vel kjent. Han krysser, bryter, oppløser eller trekker opp nye grenser, både geografisk, sjangermessig og biografisk. Hamsuns I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien (1903) er karakteristisk i så måte. Verket beskriver reisen gjennom Russland og Kaukasus, men samtidig følger vi også en reise inn i fortellerens indre natur. I boken finnes ingen reell grense mellom virkelighet og fantasi. Alt er blandet sammen med hamsunsk estetisk kløkt. Grenseperspektivet manifesterer seg i boken på en rekke nivåer. Geografisk, fordi han krysser Store Kaukasus, dernest hans utvisking av grensen mellom drøm og virkelighet i fremstillingen av seg selv som bokens jeg-person, mm. På Hamsuns tid var Sørkaukasus en del av Det russiske imperium og delt i guvernementer. Tbilisi var administrasjonssenter for hele Kaukasus og sete for tsarens stattholder. Guvernementsgrensene eksisterer ikke for Hamsun. Han trekker opp sine egne grenser mellom det han opplever som orientalsk og det han opplever som vestlig, både topografisk, religiøst og kulturelt. Han viser en åpenbar forkjærlighet for alt ikke-vestlig og ikke-kristent. Slik skaper han så å si sin egen «Orientalisme» i boken.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
21

Volont, Louis. "Is Common Space Politically Potent? A Reflection on Raumlabor’s Aesthetic Gesture." Forum+ 28, no. 1 (February 1, 2021): 12–19. http://dx.doi.org/10.5117/forum2021.1.volo.

Full text
Abstract:
Abstract In dit essay verkent Louis Volont de politieke slagkracht van de ‘gemeenschappelijke ruimte’ via het werk van het architectuurcollectief Raumlabor, dat opereert vanuit Berlijn. Volont zoomt in op twee projecten van Raumlabor, ‘JuniPark’ en ‘Floating University’, om zicht te krijgen op de ambigue verhouding tussen artistieke praktijken en politieke acties. Hij reikt tot slot illegaliteit en ambiguïteit aan als hefbomen om de activistische artistieke praktijk verder mee te politiseren.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
22

Eenhoorn, Anneke. "Verzet." Kind & Adolescent Praktijk 17, no. 4 (December 2018): 39. http://dx.doi.org/10.1007/s12454-018-0050-1.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
23

Alcouffe, Daniel. "Pierre Verlet." Revue de l'Art 79, no. 1 (1988): 87–88. http://dx.doi.org/10.3406/rvart.1988.347681.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
24

Silvi, Laure. "Michel Verret." Travail, genre et sociétés 43, no. 3 (2019): 21. http://dx.doi.org/10.3917/tgs.000.0021.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
25

Poeze, Harry A. "Korte signaleringen." Bijdragen tot de taal-, land- en volkenkunde / Journal of the Humanities and Social Sciences of Southeast Asia 167, no. 4 (2011): 599–608. http://dx.doi.org/10.1163/22134379-90003587.

Full text
Abstract:
J. Thomas Lindblad en Alicia Schrikker (red.), Het verre gezicht: Politieke en culturele relaties tussen Nederland en Azië, Afrika en Amerika: Opstellen aangeboden aan prof.dr. Leonard Blussé Ben Koolen, VOC & onderwijs: Een inventarisatie Myriam Everard en Ulla Jansz (red.), De minotaurus onzer zeden: Multatuli als heraut van het feminisme Marita Mathijsen (red.), Boeken onder druk: Censuur en personvrijheid in Nederland sinds de boekdrukkunst Margaret Leidelmeijer (red.), Het verhaal van Indië Esther Zwinkels, Het Overakker-complot: Indisch verzet tegen de Japanse bezetter op Sumatra 1942-1945 Peter Schumacher, Ogenblikken van genezing: De gewelddadige dekolonisatie van Indonesië Esther Captain en Guno Jones, Oorlogserfgoed overzee: De erfenis van de Tweede Wereldoorlog in Aruba, Curaçao, Indonesië en Suriname Casper van Bruggen, ‘Verget ons niet’: Het Papoea Vrijwilligers Korps (1961-1963) Victor Kaisiëpo Msn, Een perspectief voor Papoea’s: Het verhaal van mijn leven en mijn strijd
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
26

Charest, Nelson. "L’ouverture du verset." Études littéraires 39, no. 1 (May 27, 2008): 125–39. http://dx.doi.org/10.7202/018107ar.

Full text
Abstract:
Résumé Cet article est divisé en deux parties : une première où nous faisons un survol des définitions du verset, afin de montrer que celles-ci s’orchestrent autour de deux enjeux, la finale et l’alinéa ; et une seconde où nous étudions quelques incipit de cinq poètes qui ont écrit en versets, soit Claudel, Segalen, Saint-John Perse, Senghor et Glissant. Nous voulons ainsi démontrer l’importance de « l’ouverture » du verset dans sa définition.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
27

Bann, Stephen. "Remembering Louise Vernet." Art History 26, no. 1 (February 2003): 1–25. http://dx.doi.org/10.1046/j.0141-6790.2003.00362.x.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
28

van Gemert, Frank, and Marc Schuilenburg. "Verzet. Een inleiding." Tijdschrift over Cultuur & Criminaliteit 4, no. 1 (March 2014): 3–8. http://dx.doi.org/10.5553/tcc/221195072013003003001.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
29

Bauw, E. (Eddy). "De bakens verzet (!?)." Tijdschrift voor Omgevingsrecht 18, no. 4 (December 2018): 160–64. http://dx.doi.org/10.5553/to/156850122018018004003.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
30

Scrufari, Vittorio. "Salvador Gil-Vernet." Urologia Journal 55, no. 2 (April 1988): 226. http://dx.doi.org/10.1177/039156038805500221.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
31

Völker, Coen. "Verzekeraars of verzet?" GZ - Psychologie 4, no. 4 (May 2012): 31. http://dx.doi.org/10.1007/s41480-012-0036-9.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
32

Jensen, Espen Dale. "Vernet mot selvinkriminering." Tidsskrift for strafferett 3, no. 01 (May 31, 2016): 25–38. http://dx.doi.org/10.18261/issn0809-9537-2003-01-03.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
33

Vezin, Jean, and François Dolbeau. "André Vernet (1910-1999)." École pratique des hautes études. Section des sciences historiques et philologiques. Livret-Annuaire 131, no. 14 (2000): 36–38. http://dx.doi.org/10.3406/ephe.2000.10762.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
34

Koelemaij, Jorn. "Collectief verzet een mythe?" AGORA Magazine 33, no. 2 (May 1, 2017): 2. http://dx.doi.org/10.21825/agora.v33i2.7307.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
35

Hovik, Lise. "Verken Fugl eller Fisk." DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift 2, no. 01 (June 4, 2019): 56–59. http://dx.doi.org/10.18261/issn.2535-4310-2019-01-13.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
36

Chouillet, Jacques. "Commentaire : "La promenade Vernet"." Recherches sur Diderot et sur l'Encyclopédie 2, no. 1 (1987): 123–63. http://dx.doi.org/10.3406/rde.1987.899.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
37

JOLLY, A. "Thinking Like a Vervet." Science 251, no. 4993 (February 1, 1991): 574–75. http://dx.doi.org/10.1126/science.251.4993.574.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
38

Huang, Weizhang, and Benedict Leimkuhler. "The Adaptive Verlet Method." SIAM Journal on Scientific Computing 18, no. 1 (January 1997): 239–56. http://dx.doi.org/10.1137/s1064827595284658.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
39

 . "1345 Verzet Specialisten Groeit." Zorg en Financiering 8, no. 9 (September 2009): 68–69. http://dx.doi.org/10.1007/bf03099014.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
40

Labouret, Guilhem. "Aux sources du verset moderne : le verset chez Lamennais, entre exégèse et invention." Études littéraires 39, no. 1 (May 27, 2008): 13–24. http://dx.doi.org/10.7202/018099ar.

Full text
Abstract:
Résumé D’où vient le verset moderne ? Comment Lamennais a-t-il pu choisir cette forme essentiellement biblique pour rédiger Paroles d’un croyant en 1834 ? C’est sa fonction de témoignage que semble tout d’abord trouver Lamennais dans le verset. Mais ce sera surtout sa fonction poétique qui se révélera au fond la plus intéressante. Parce qu’il ouvre la poésie sur un au-delà du vers et de la prose, et qu’il offre un retour salvateur à une parole originelle, le verset mennaisien joue un rôle de libérateur de la langue, faisant éclater tous les carcans formels de la poésie romantique.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
41

Palazzo, Éric. "Mariona Vernet et Eulalia Vernet (éd. et trad.), Ordo Virtutum: Hildegarda de Bingen." Cahiers de civilisation médiévale, no. 252 (December 1, 2020): 309–10. http://dx.doi.org/10.4000/ccm.5435.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
42

Moe, Eli, Hildegunn Lahlum Helness, Craig Grocott, and Norman Verhelst. "Standardsetting av læringsstøttende prøver i engelsk for Vg1." Acta Didactica Norge 12, no. 4 (December 6, 2018): 15. http://dx.doi.org/10.5617/adno.6281.

Full text
Abstract:
Formålet med denne artikkelen er å beskrive framgangsmåten som ble brukt for å bestemme kuttskårer (grenser) mellom tre nivåer i Det europeiske ramme-verket for språk (A2, B1 og B2) på to læringsstøttende lytteprøver i engelsk for Vg1-elever. Målet har vært å undersøke om det er mulig å etablere enighet om kuttskårene, og om standardsetterne som deltok i arbeidet fikk tilstrekkelig opp-læring på forhånd. Videre var det et mål å se på hvilke konsekvenser kuttskårene vil få for fordeling av elever på de ulike rammeverksnivåene. Standardsettingen ble gjennomført med utgangspunkt i pilotdata fra 3199 elever på Vg1, Cito-metoden og 16 panelmedlemmer med god kjennskap til Rammeverkets nivåer. Flere av panelmedlemmene var eller hadde vært lærere i engelsk for elever på 10. trinn eller Vg1. Cito-metoden fungerte bra for å etablere kuttskårer som standardsetterne var forholdsvis enige om. Sluttresultatene viser at målefeilen var relativt liten. Resultatene viser større enighet om kuttskåren mellom nivåene B1 og B2 enn mellom A2 og B1, og dette kan ha en sammenheng med at det ble brukt mer tid på forberedelsesarbeid for B1 og B2. Lærere i panelet som kjenner elevgruppa godt, mener at konsekvensen kutt-skåren har for fordeling av elever på de ulike rammeverksnivåene, stemmer med deres egen vurdering av elevenes lytteferdigheter.Nøkkelord: standardsetting, testsentrert metode, Cito-metoden, standard, kutt-skår, vippekandidatStandard setting for English tests for 11th grade students in NorwayAbstractThis article presents the process used to determine the cut scores between three levels of the Common European Framework of Reference for languages (A2, B1 and B2) for two English listening tests, taken by Norwegian pupils at the 11th grade. The aim was to establish whether agreement can be reached on cut scores and whether the standard setters received enough preparation before the event. Another aim was to examine the potential consequences the cut scores would have for the distribution of pupils across the different levels. The standard setting took place using pilot data from 3199 pupils, the Cito method and 16 panel members with a good knowledge of the framework levels. Some panel members were or had been 10th or 11th grade English teachers. The Cito method worked well for establishing cut scores with which the panel members mostly agreed. The results indicated a small margin of error. The results showed a higher level of agreement for the cut score between B1 and B2 than between A2 and B1, possibly connected to the longer preparation time dedicated to B1 and B2. Teachers on the panel with good knowledge of the pupil base believe that the consequences these cut scores have for the distribution of pupils, correlate with their own experiences of pupils' ability.Keywords: standard setting, test-centered method, the Cito method, standard, cut score, borderline person / minimally competent user
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
43

Hochstenbach, Cody, Wouter Van Gent, and Marthe Singelenberg. "Stedelijk verzet uit onverwachte hoek." AGORA Magazine 33, no. 2 (May 1, 2017): 4–7. http://dx.doi.org/10.21825/agora.v33i2.7308.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
44

Singelenberg, Marthe. "Verzet vanuit de rosse buurt." AGORA Magazine 33, no. 2 (May 1, 2017): 14–16. http://dx.doi.org/10.21825/agora.v33i2.7311.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
45

De Voogd, Josse. "Verzet in fly-over country." AGORA Magazine 33, no. 2 (May 1, 2017): 22–25. http://dx.doi.org/10.21825/agora.v33i2.7313.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
46

Silvi, Laure. "Michel Verret, la raison généreuse." Travail, genre et sociétés 26, no. 2 (2011): 5. http://dx.doi.org/10.3917/tgs.026.0005.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
47

Gadrat, Christine, and Anne Grondeux. "Fragments de manuscrits d'André Vernet." Revue d'histoire des textes 31, no. 2001 (2003): 305–12. http://dx.doi.org/10.3406/rht.2003.1518.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
48

Conort, Benoît. "Si verset il y a…" Études littéraires 39, no. 1 (May 27, 2008): 141–47. http://dx.doi.org/10.7202/018108ar.

Full text
Abstract:
Résumé Partant des définitions de différents dictionnaires, l’article analyse la perception contemporaine du verset du point de vue du critique comme de l’écrivain, et présente quelques définitions possibles de cet objet peu saisissable qui tiendraient compte de sa spécificité plutôt que de son assimilation tantôt au vers, tantôt à la prose.
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
49

Frachon, Alain. "Le journalisme de Daniel Vernet." Commentaire Numéro162, no. 2 (2018): 467. http://dx.doi.org/10.3917/comm.162.0467.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
50

Sessi, Frediano. "Primo Levi en het Verzet." Témoigner. Entre histoire et mémoire, no. 119 (December 31, 2014): 66–77. http://dx.doi.org/10.4000/temoigner.1504.

Full text
APA, Harvard, Vancouver, ISO, and other styles
You might also be interested in the bibliographies on the topic 'Verket' for other source types:
Dissertations / Theses Books
We offer discounts on all premium plans for authors whose works are included in thematic literature selections. Contact us to get a unique promo code!

To the bibliography