To see the other types of publications on this topic, follow the link: Viktiga faktorer.
Journal articles on the topic 'Viktiga faktorer'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 35 journal articles for your research on the topic 'Viktiga faktorer.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
Korsæth, Anette, and Betty Ann Solvoll. "Stress og trygghet — Viktige faktorer ved læring av praktiske ferdigheter i sykepleiehøgskolens øvingslaboratorier." Nordic Journal of Nursing Research 20, no. 1 (March 2000): 4–14. http://dx.doi.org/10.1177/010740830002000102.
Full text
2
Bjørge, Kathrine, and Børge Moe. "Ansattes vurdering av barns trivsel i barnehagen." BARN - Forskning om barn og barndom i Norden 39, no. 1 (June 1, 2021): 55–68. http://dx.doi.org/10.5324/barn.v39i1.3404.
Full textAbstract:
Rammeplan for barnehagen vektlegger at barnehagen skal bidra til barns trivsel, men det er uvissthvordan ansatte i barnehagen vurderer ulike faktorers betydning for barns trivsel. Et spørreskjemable sendt til 25 norske barnehager for å undersøke hvordan de ansatte vurderte faktorersom påvirker 3–6-åringers trivsel, og hvordan de tilrettelegger for barns trivsel. De 105 respondentenevurderte psykiske, fysiske og sosiale forhold som svært viktig for barns trivsel, samtidig som litt over halvparten vurderte kognitive forhold som viktig. Kognitive forhold med større krav til læring og skoleforberedende aktiviteter kan utfordre den tradisjonelle barnehagepedagogikken som er preget av lek, trygghet og sosiale forhold. Barnehagens utemiljø ble vurdert sombedre tilrettelagt for barns trivsel enn innemiljøet. Ansatte med lengre ansiennitet vurderte at de bedre ivaretar og fremmer barns trivsel sammenliknet med ansatte med kortere ansiennitet. Resultatene viser at ansatte vurderer trivsel ulikt, noe som utfordrer praksisfeltet og barns trivsel i barnehagen.
3
Segesten, Kerstin. "God omvårdnad —En viktig faktor för patienters välmående och tillfrisknande." Nordic Journal of Nursing Research 13, no. 3 (September 1993): 23–26. http://dx.doi.org/10.1177/010740839301300305.
Full text
4
Fauskanger, Janne. "Matematikklæreres oppfatninger om ingrediensene i god matematikkundervisning." Acta Didactica Norge 10, no. 3 (August 26, 2016): 5. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2560.
Full textAbstract:
Studier av matematikklæreres oppfatninger om god matematikkundervisning, og om kunnskap viktig for å kunne legge til rette for og gjennomføre matematikkundervisning av høy kvalitet, fremheves som et viktig for kunnskapsbygging i matematikkdidaktisk forskning. Denne studien har disse oppfatningene i fokus, når gruppediskusjoner mellom matematikklærere analyseres innholdsanalytisk. Studien konkluderer med at matematikklærere fremhever elevrespons som den mest avgjørende faktoren for undervisning av høy kvalitet. Når diskusjonen omhandler lærerne, fremheves egenskaper ved lærere som en avgjørende faktor for undervisning av høy kvalitet, mens lærerkunnskap får noe mindre fokus.Nøkkelord: undervisningskunnskap, oppfatninger om matematikkundervisning, oppfatninger om lærerkunnskapAbstractStudies of mathematics teachers’ beliefs about effective mathematics teaching and their beliefs about the knowledge needed to plan and implement high-quality mathematics teaching is an important basis for knowledge development in the field of mathematics education research. This study focuses on such beliefs. Group discussions including mathematics teachers are analyzed using content analysis. The study concludes that teachers highlight students’ response as the most decisive factor for high-quality teaching. When teachers are the focus of attention in the discussions, characteristics of teachers are emphasized as crucial for teaching quality. Teacher knowledge receives less emphasis.Keywords: mathematical knowledge for teaching, beliefs about mathematics teaching, beliefs about knowledge for teaching
5
Bjørnestad, John Olav, Anne Valen-Senstad Skisland, and Olle Söderhamn. "Forandring av selvoppfatning blant studenter i løpet av en bachelorutdanning i sykepleie." Nordisk tidsskrift for helseforskning 6, no. 2 (January 1, 2010): 97. http://dx.doi.org/10.7557/14.1190.
Full textAbstract:
Selvoppfatning er av betydning for faglig framgang og kreativitet. Hensikten med denne studien var å beskrive forandring av selvoppfatning hos en gruppe sykepleierstudenter i løpet av sin treårige bachelorutdanning. En studiegruppe med 127 sykepleierstudenter ved en norsk høgskole besvarte et spørreskjema i første og siste studieår. Skalaer for måling av generell selvoppfatning og regelbevissthet samt spørsmål om bakgrunnsvariabler inngikk i spørreskjemaet. Resultatene viste at selvoppfatningen økte signifikant i løpet av utdanningen i den totale studiegruppen, og viktige faktorer var barn og opplevelse av tilfredshet. For ca 45% av deltakerne var selvoppfatningen enten lavere eller uforandret. Regelbevissthet minket i løpet av utdanningen og var ikke assosiert til studentenes selvoppfatning. Fortsatt forskning behøves for å klarlegge mulige påvirkningsfaktorer og for å finne tiltak som kan fremme en positiv utvikling av selvoppfatning hos studenter.
6
Sund, Per, and Louise Sund. "”Alla gör fel!” – Hinder för lärares bedömning av elevers praktiska förmågor under ett nationellt prov." Nordic Studies in Science Education 13, no. 1 (February 17, 2017): 3–16. http://dx.doi.org/10.5617/nordina.2845.
Full textAbstract:
Storskaliga och kostsamma nationella tester genomförs i hela västvärlden och tar stora lärarresurser i anspråk. Med stora satsningar som dessa är det viktigt att ställa frågan om betygsunderlaget som genereras är likvärdigt och rättvist? Denna fallstudie undersöker svenska lärares möjligheter att bedöma elevers individuella förmågor i tre undervisningsgrupper under genomförandet av ett praktiskt delmoment i det nationella provet i kemi i åk 9. Datainsamling genomfördes med två fasta videokameror och tre par spionglasögon. Trots att provinstruktioner till elever och lärare är väl utvecklade och bedömningsanvisningar till läraren är detaljerade visar resultaten i denna studie att det är svårt att bedöma elevers individuella praktiska förmågor. Det finns många olika slags faktorer som påverkar provresultatet. En sådan faktor är provet genomförs i en laborationssal där situationen skiljer sig väsentligt från miljön för ett teoretiskt prov i ett klassrum. En annan faktor är att det under den praktiska provdelen i en laborationssal närmast är omöjligt för eleverna att undvika att kommunicera. Studiens resultat visar att det finns påverkansfaktorer som sociala interaktioner och systematiska fysiska felkällor. I resultatet diskuteras hur lärares möjligheter att bedöma elevers individuella praktiska förmågor under nationella prov bättre kan säkerställas.
7
Serrouya, Robert, Bruce N. McLellan, Clayton D. Apps, and Heiko U. Wittmer. "A synthesis of scale-dependent ecology of the endangered mountain caribou in British Columbia, Canada." Rangifer 28, no. 1 (June 4, 2008): 33. http://dx.doi.org/10.7557/2.28.1.150.
Full textAbstract:
Mountain caribou are an endangered ecotype of woodland caribou (Rangifer tarandus caribou) that live in highprecipitation, mountainous ecosystems of southeastern British Columbia and northern Idaho. The distribution and abundance of these caribou have declined dramatically from historical figures. Results from many studies have indicated that mountain caribou rely on old conifer forests for several life-history requirements including an abundance of their primary winter food, arboreal lichen, and a scarcity of other ungulates and their predators. These old forests often have high timber value, and understanding mountain caribou ecology at a variety of spatial scales is thus required to develop effective conservation strategies. Here we summarize results of studies conducted at three different spatial scales ranging from broad limiting factors at the population level to studies describing the selection of feeding sites within seasonal home ranges of individuals. The goal of this multi-scale review is to provide a more complete picture of caribou ecology and to determine possible shifts in limiting factors across scales. Our review produced two important results. First, mountain caribou select old forests and old trees at all spatial scales, signifying their importance for foraging opportunities as well as conditions required to avoid alternate ungulates and their predators. Second, relationships differ across scales. For example, landscapes dominated by roads and edges negatively affect caribou survival, but appear to attract caribou during certain times of the year. This juxtaposition of fine-scale behaviour with broad-scale vulnerability to predation could only be identified through integrated multi-scale analyses of resource selection. Consequently we suggest that effective management strategies for endangered species require an integrative approach across multiple spatial scales to avoid a focus that may be too narrow to maintain viable populations. Abstract in Norwegian / Sammendrag:Skala-avhengig økologi og truet fjellvillrein i Britisk ColumbiaFjellvillreinen i de nedbørsrike fjellområdene i sørøstre Britisk Columbia og nordlige Idaho som er en truet økotype av skogsreinen (Rangifer tarandus caribou), har blitt kraftig redusert både i utbredelse og antall. Mange studier har vist at denne økotypen er avhengig av vinterføden hengelav i gammel barskog hvor det også er få andre klovdyr og dermed få predatorer. Slik skog er også viktige hogstområder, og å forstå økologien til fjellvillreinen i forskjellige skaleringer er derfor nødvendig for å utvikle forvaltningsstrategier som kan berge og ta vare på denne reinen. Artikkelen gir en oversikt over slike arbeider: fra studier av begrensende faktorer på populasjonsnivå til studier av sesongmessige beiteplasser på individnivå. Hensikten er å få frem et mer helhetlig perspektiv på fjellvillreinen og finne hvordan de begrensende faktorene varierer etter skaleringen som er benyttet i studiet. Oversikten vår frembragte to viktige resultater; 1) Uansett skalering så velger dyrene gammel skog og gamle trær. 2) Dyrenes bruk av et område kan variere med benyttet skalering, for eksempel vil landskap utbygd med veier og hogstflater være ufordelaktig for overlevelsen, men synes likevel å kunne tiltrekke fjellvillreinen til visse tider av året. Forholdet mellom atferd ut fra fin-skalering og stor-skalering sårbarhet hva gjelder predasjon, ville kun blitt avdekket ved flere-skaleringsanalyse av hvordan ressursene benyttes. Ut fra dette foreslår vi at forvaltningsstrategier for truete bestander som eksempelvis fjellvillreinen, må baseres på tilnærminger ut fra ulike skaleringer for å hindre at et for snevert perspektiv kan begrense muligheten for vedvarende levedyktighet.
8
Tyler, N. J. C., and Forberedt innlegg v/ Terje Skogland. "Fruktbarhet hos simler: effekter av ernæring og vekst." Rangifer 8, no. 2 (June 1, 1988): 57. http://dx.doi.org/10.7557/2.8.2.752.
Full textAbstract:
<p>Tyler's article is published in English in Rangifer 7 (2), 1987: Fertility in female reindeer: the effect of nutrition and growth.</p><p>Sammendrag: Drektighetsprosenten i ungrein varierer sterkt fra individ til individ og fra flokk til flokk. En høy fruktbarhet i reinflokken er selve grunnlaget for en vellykket reindrift. Overraskende er det derfor at man vet lite om hvilke faktorer som bestemmer om rein skal bli drektig eller ikke. I denne artikkelen blir effekten av ernæring på reinsimlenes fruktbarhet diskutert. Undersøkelser indikerer at rein er som andre pattedyr, der fruktbarheten er relatert til kroppsvekten. Forholdet mellom reinens kroppsvekt og fruktbarhet varierer likevel sterkt. Mye tyder på at drektighetsprosenten i ungrein er avhengig av reintettheten. Dette indikerer at ernæringen er en viktig faktor når det gjelder fruktbarhet i ungrein. Vektspesifikk fruktbarhet kan derfor være en brukbar indikator for reinflokkens fortilgang. I prinsippet vil slike fruktbarhetsundersøkelser gi et tidlig varsel om reintallet er for høyt i forhold til beitegrunnlaget før en markert nedgang i slaktevekten observeres.</p><p> Etter foredraget til Nic. Tyler hadde Terje Skogland et forberedt innlegg som er gjengitt på norsk. Deretter fulgte en lengre diskusjon som også er gjengitt.</p>
9
Jordhøy, Per. "Ancient wild reindeer pitfall trapping systems as indicators for former migration patterns and habitat use in the Dovre region, southern Norway." Rangifer 28, no. 1 (April 1, 2008): 79. http://dx.doi.org/10.7557/2.28.1.152.
Full textAbstract:
The distribution of ancient reindeer pitfall trap systems suggests an extensive regional migration of reindeer between seasonal pastures in parts of southern Norway. The migration routes were funnelled by natural barriers across a high, rolling mountain plateau. In the Dovre area, two pitfall trapping systems, totalling at least 1547 individual pitfalls, were identified and measured using a standard procedure and GPS to record location. Migrating reindeer typically cross over valleys between areas of higher ground and reindeer pitfall trap lines are therefore aligned along the valley, individually placed so that their long axis is perpendicular to the direction of the valleys. Pitfall trap systems for moose are also evident in the landscape. In contrast to reindeer, migrating moose mainly follow the line of the valley. Pitfall rows built for moose trapping are therefore placed mainly across the main direction of the valleys, and the individual pitfalls are also larger than those intended for reindeer. Migration and lichen utilization are important factors in reindeer adaption to limited food resources and existence in marginal mountain habitats. The trap systems and their ecological context support the hypothesis of ancient large-scale reindeer migration over the west-east Dovre axis between summer pastures and winter grazing land. This migration has ceased entirely because of increasing traffic on the north-south railway and highway and probably also because of reduced reindeer populations. Abstract in Norwegian / Sammendrag:Gamle fangstgropsystemer for rein som indikatorer for tidligere trekkmønster og habitatbruk i Dovreregionen, Sør-NorgeUtbredelse av fangstgropsystemer for rein tyder på at det har vært et regionalt trekkmønster mellom ulike sesongbeiter innen deler av Sør-Norge. Trekket har vært styrt av naturlige barrierer over et variert, bølgende fjellandskap. I dovreområdet er to store fangstgropsystemer på totalt minst 1547 fangstgroper registrert og kartfestet etter en standard prosedyre. Migrerende rein har krysset over dalsenkningene mellom høyere fjellpartier. Fangstgroprekkene har derfor vært anlagt langs dalbunnen og retningen på selve gropene går overveiende på tvers av dalretningen. Fangstgroper for elg er også vanlig i regionen, men i motsetning til fangstgropene for rein går retningen på disse oftest parallelt med dalretningen. De er også gjennomgående større enn gropene som har vært beregnet på reinfangst. Vandring og utnyttelse av lav som vinterbeite er viktig faktorer i reinens tilpasning til et skrint næringsgrunnlag og marginele habitater i fjellet. Fangstsystemene og økologiske holdepunkter/faktorer støtter hypotesen om et tidligere trekk øst/vest over dovreaksen, mellom sommerbeiter i vest og vinterbeiter i øst. Trekket her har nå opphørt helt på grunn av trafikkårene og tilhørende ferdsels- og trafikkøkning over Dovre. En redusert villreinbestand har også trolig medvirket til dette.
10
Elstad, Eyvind, and Knut Andreas Christophersen. "Læreres mestringsforventninger til å undervise i teknologirike læringsomgivelser og deres opplevde utfordringer." Acta Didactica Norge 12, no. 1 (February 12, 2018): 4. http://dx.doi.org/10.5617/adno.3042.
Full textAbstract:
Elever i norske videregående skoler har vanligvis tilgang til datamaskiner med internett-tilgang mens undervisningen pågår. Teknologitilgjengeligheten kan ha betydning for læreres mestringsforventninger til faglig undervisning. Det er gunstig at lærere opplever mestring i jobben ettersom mestringsforventninger anses som viktige for profesjonell vekst. Problemstillingen i denne studien er å utforske hvilke belastende faktorer som er relatert til læreres mestringsforventninger til faglig undervisning. I denne studien forenes to teoretiske linser: teori om læreres mestringsforventninger i faglig undervisning, samt teori om læreres orientering til profesjonell læring. Vår teori er at faktorer som læreres persepsjon av tilkortkommenhet, deres orientering til læring, samt opplevd stress og konflikt i forbindelse med høy teknologitilgjengelighet i klasserommet kan forklare deres mestringsforventninger til faglig undervisning i teknologirike læringsomgivelser. Datagrunnlaget er en spørreskjemaundersøkelse blant 156 lærere ved 3 videregående skoler i Norge. Analysen viser at opplevd stress er sterkt negativt relatert til mestringsforventning til undervisning. Persepsjon av tilkortkommenhet er i moderat grad relatert til forventning til undervisningsmestring i teknologirike klasserom. Det er en meget sterk og positiv sammenheng mellom opplevd stress og konflikt. Det er nokså svake sammenhenger mellom opplevelse av tilkortkommenhet og opplevd stress. Disse empiriske sammenhengene viser utfordringer som hittil har vært lite påaktet i forskning om lærere i videregående skole og deres arbeid i teknologirike klasserom. Samtidig viser analysen at læreres vektlegging av kunnskap som de har tilegnet seg gjennom konkrete erfaringer i praksisfeltet, er positivt relatert til opplevd stress og svakt positivt relatert til tilkortkommenhet. I sum viser disse empiriske resultatene at vi trenger mer forskning om belastende faktorer og læreres mestringsforventninger i teknologirike læringsomgivelser.Nøkkelord: lærere, teknologirike klasserom, mestringsforventninger, undervisning, stress, konflikt, tilkortkommenhetTeachers’ instructional self-efficacy in technology-rich learning environmentsAbstractStudents in Norwegian upper secondary school usually have access to computers with internet in the classroom. This access to technology might influence how teachers perceive their instructional self-efficacy. Professional growth is conditioned by teachers’ experience of mastery in their work. The issue in this study is to explore factors that are related to teachers’ instructional self-efficacy. This study combines two theoretical lenses: theory on teachers’ self-efficacy and theory of teachers’ orientation to professional learning. Our theory is that factors such as teachers’ perception of shortcoming, their learning orientation, as well as stress and conflict related to technology access in the classroom can explain their instructional self-efficacy in an ICT-rich learning environment. The purpose of this article is to explore how these factors are associated with teachers’ self-efficacy of instruction in a technology-rich classroom, as well as mutual associations between the factors. The data set comes from a survey of 156 participating teachers from three upper secondary schools in Norway. The analysis shows that stress is strongly and negatively related to instructional self-efficacy. Shortcoming is in a moderate degree associated with instructional self-efficacy. There is a very strong and positive relationship between stress and conflict. There are also weak relations between teachers’ sense of shortcoming and stress. These empirical relations show upper secondary teachers’ challenges in a technology-rich classroom. However, these challenges are not so much focussed on in research. Teachers’ emphasis on knowledge acquired by practical experiences is positively associated with stress and weakly associated with shortcoming. In sum, these empirical results show that more research is needed on factors of shortcoming and teachers’ instructional self-efficacy.Keywords: teachers, technology-rich classrooms, self-efficacy, instruction, stress, conflict, shortcoming
11
Lund, Ingrid, Anne Helgeland, and Velibor Bobo Kovac. "På vei mot en ny forståelse av mobbing i et folkehelseperspektiv." Acta Didactica Norge 11, no. 3 (September 27, 2017): 5. http://dx.doi.org/10.5617/adno.4691.
Full textAbstract:
Helse og utdanning er flettet sammen. God helse fremmer læring og utvikling, og utdanning er viktig for fremtidsutsikter, sosial posisjon og helse som voksen. For at barn og unge skal erfare skolekonteksten som en helsefremmende kontekst, er det avgjørende at læringsmiljøet er inkluderende. Mobbing er en av de sterkeste indikatorene på manglende inkludering. Artikkelens hensikt er tredelt: 1) Rette et kritisk søkelys mot den etablerte forståelsen av mobbing, der aggresjon, intensjonalitet, tid og makt er sentrale faktorer, 2) løfte frem nyere perspektiver, med vekt på mobbing som sammensatte sosiale prosesser, der voksne er de ansvarlige og betydningen av å høre til og medvirke i et fellesskap er det sentrale, 3) beskrive de praktiske implikasjoner som denne forståelsen av mobbing kan føre til i skolen, sett i et folkehelseperspektiv.Nøkkelord: inkluderende læringsmiljø, mobbing, skolekultur, ledelse. The work fighting bullying from a public health perspectiveAbstractHealth and education are intertwined in the sense that good health promotes learning and development, whilst education is also important for future prospects, social position, and health in adulthood. In order that children and young people perceive their school context as health promoting, it is crucial that the learning environment is inclusive. Bullying is one of the strongest possible indicators that there is a lack of inclusion. This article’s purpose has three aspects: 1) Directing a critical focus towards the established understanding of bullying, in which aggression, intentionality, time, and power are central factors, and where the point of departure is that this understanding can hinder the mastery of life, 2) Highlighting recent perspectives with an emphasis on bullying as complex social processes where the adults are responsible and the significance of listening to – and taking part in – fellowship is central, and 3) Describing the practical implications which this understanding of bullying might lead to in schools from a public health perspective.Key words: inclusive learning environment; bullying; school culture; leadership.
12
Tyler, N. J. C. "Fertility in female reindeer: the effects of nutrition and growth." Rangifer 7, no. 2 (June 1, 1987): 37. http://dx.doi.org/10.7557/2.7.2.714.
Full textAbstract:
<p>Pregnancy rates in juvenile reindeer (Rangifer tarandus) vary considerably both within and between flocks. This potentially has considerable economic significance for reindeer husbandry. This paper discusses the influence of nutrition and growth on fertility in female reindeer using examples taken from the literature. Fertility in reindeer is related to body weight, like in many other mammals, but the relationship is not invariant. Weight-specific pregnancy rates appear to be density dependent in juvenile reindeer although not in adults. This strongly suggests that nutrition has an important influence on fertility in juveniles.</p><p>Fruktbarhet hos simler: effekter av ernæring og vekst.</p><p>Abstract in Norwegian / Sammendrag: Drektighetsprosenten i ungrein varierer sterkt fra individ til individ og fra flokk til flokk. En høy fruktbarhet i reinflokken er selve grunnlaget for en vellykket reindrift. Overraskende er det derfor at man vet lite om hvilke faktorer som bestemmer om rein skal bli drektig eller ikke. I denne artikkelen blir effekten av ernæring på reinsimlenes fruktbarhet diskutert. Undersøkelser indikerer at rein er som andre pattedyr, der fruktbarheten er relatert til kroppsvekten. Forholdet mellom reinens kroppsvekt og fruktbarhet varierer likevel sterkt. Mye tyder på at drektighetsprosenten i ungrein er avhengig av reintettheten. Dette indikerer at ernæringen er en viktig faktor når det gjelder fruktbarhet i ungrein. Vekt-spesifikk fruktbarhet kan derfor være en brukbar indikator for reinflokkens fortilgang. I prinsippet vil slike fruktbarhetsundersøkelser gi et en brukbar indikator for reinflokkens fortilgang. I prinsippet vil slike fruktbarhetsundersøkelser gi et tidlig varsel om reintallet er for høyt i forhold til beitegrunnlaget før en markert nedgang i slaktevekten observeres.</p><p>Ravitsemustilan ja kasvun vaikutus vaatimien hedelmållisyyteen.</p><p>Abstract in Finnish / Yhteenveto: Nuorten porojen hedelmåliisyys vaihtelee suuresti yksilostå yksiloon ja porotokasta toiseen. To-kan korkea hedelmåliisyys on menestyksellisen poronhoidon perusedellytys. Poron kantavaksi tulemiseen vaikuttavista tekijoistå tiedetåån kuitenkin yllåttåvån våhån. Kirjoituksessa kåsitellåån ravitsemustilan vaik-utusta porovaatimen hedelmållisyyteen. Tutkimukset osoittavat ettå poron kuten muidenkin imettåvåisten hedelmållisyydellå on yhteys ruumiinpainoon. Poron hedelmållisyyden ja ruumiinpainon suhteessa esiintyy kuitenkin suurta vaihtelevuutta. Paljon viittaa siihen ettå nuorten porojen tiineysprosentti riippuu porotihey-destå. Tåmå puolestaan viittaa sihen, ettå ravinto on tårkeå tekijå nuoren poron hedelmållisyyttå ajatellen. Tåstå johtuen painoon suhteutettu hedelmåliisyys voisi toimia porotokan rehutaseen osoittajana. Sellaiset he-delmållisyystutkimukset antaisivat periaatteessa varhaisen varoituksen jos poroluku on ylittåmåsså laidunka-pasiteetin, ennen kuin teuraspainojen selvå aleneminen huomataan.</p>
13
Reimers, Eigil, and Jonathan E. Colman. "Reindeer and caribou (Rangifer tarandus) response towards human activities." Rangifer 26, no. 2 (January 28, 2009): 55. http://dx.doi.org/10.7557/2.26.2.188.
Full textAbstract:
We address the question of how human activities and infrastructure influence reindeer/caribou’s (Rangifer tarandus) behaviour and habitat use and review studies based on current methodologies. Anthropogenic activities have a direct affect on Rangifer behaviour through the senses hearing, sight and smell, and all of these are important tools for behavioural risk assessment. Short term indirect responses, such as habituation, sensitisation, avoidance, and displacement, develop through neutral, positive or negative associations towards stimulus in terms of Rangifer’s ability to experience, learn, and remember. Long term behavioural responses develop through interaction with predators and, for reindeer, also domestication. A survey of the literature dealing with behavioural studies reveals that although Rangifer in most cases retreat from anthropogenic activities, comfort distances (i.e. distances beyond which animal behaviour or activity are not influenced) are relatively short. In most cases, energetic implications appear moderate and small compared to other natural, biotic influences such as disturbance (and death) caused by insect and/or predator harassment. Unless obstructing access, physical constructions of various kinds apparently have limited effects on Rangifer behaviour or habitat use. On the other hand, constructions that do obstruct or limit access and recreational or other motorized and non-motorized activities appear to have stronger impacts on avoidance and redistribution of Rangifer. Behavioural effects that might decrease survival and reproduction include retreat from favourable habitat near disturbance sources and reduction of time spent feeding with resulting energy depletion over time. Rangifer habitat use, habitat avoidance, and feeding preferences are governed by a complexity of natural interacting factors. Domestication, habituation and sensitisation are essential in shaping Rangifer’s adaptability, and should be included in future studies on reindeer and caribou responses towards various anthropogenic activities. Although cumulative effects from human activities are likely, it remains difficult to separate these from natural variations in Rangifer habitat use and demography. Habitat avoidance towards various human infrastructures and activities is reported, but most studies reporting relatively far (4-25 km) avoidance distances relied on measurements of range properties and animal distribution recorded on 1-2 days annually in winter to induce a potential response from the animals and lack important environmental variables and/or alternative hypothesises. This methodology should be improved in order to enable identification of correlation versus causation. Studies relying on animal behaviour measurements can more correctly identify and test responses to various stimuli while also controlling for degree of domestication and other various environmental variables, but only in a limited time and spatial scale. Furthermore, such studies may not necessarily capture potential population consequences from disturbances. Thus, there are important weaknesses in the two leading methodologies (measuring animal behaviour and indirectly mapping regional/population movements and habitat use through measurements of range properties). To best study Rangifer’s responses towards anthropogenic infrastructure and activities, we propose that the two methodologies be combined and supplied with modern GPS/telemetry.Abstract in Norwegian / Sammendrag:Rein og caribous reaksjon på forskjellige menneskelige aktiviteter og installasjoner Vi adresserer spørsmålet om hvordan menneskelig aktivitet og infrastruktur påvirker rein/caribous (Rangifer tarandus) atferd og områdebruk og gjennomgår publiserte arbeider basert på aktuelle metoder. Antropogene aktiviteter har direkte effekt på reinens atferd via hørsel, syn og lukt; alle er viktige for deres risikovurdering. Kortsiktige indirekte reaksjonsmønstre, slik som habituering, sensitivisering, unnvikelse og fortrengning utvikles gjennom nøytrale, positive eller negative opplevelser av stimuli i henhold til erfaring, læring og hukommelse. Utviklingen av permanente atferdsmønstre skjer ved samvirke med predatorer og for reinens del, også ved domestisering. En litteraturoversikt om atferdsstudier viser at selv om Rangifer i de fleste tilfeller unnviker antropogene virksomheter, så er de avstander dyrene velger å ha mellom seg og infrastruktur uten at normalatferden endres, relativt korte. De energimessige implikasjonene er også beskjedne sammenlignet med virkningen av naturlige stressfaktorer så som forstyrrelser (og død) forårsaket av insekter og predatorer. Fysiske installasjoner av ulik art har også begrenset effekt med mindre de fysisk hindrer Rangifers områdebruk. På den annen side vil fysiske installasjoner, som hindrer eller begrenser bruken av områder, og trafikk, både fottrafikk og trafikk med motorkjøretøy, kunne ha sterkere virkning på unnvikelsesatferd og områdebruk. Atferdsmessige effekter som kan redusere overlevelse og reproduksjon omfatter unnvikelse fra beiteområder nær forstyrrelseskilder. For Rangifer er det negative resultatet av dette øket aktivitet, redusert beitetid og nedbygging av energireserver. Rangifers områdebruk, unnvikelsesatferd og næringspreferanser bestemmes ut fra et kompleks av naturlige og gjensidig påvirkende faktorer. Domestisering, habituering og sensitivisering som er sentrale begrep i utformningen av Rangifers tilpasningsevne, bør inkluderes i fremtidige studier av rein og caribous reaksjon på antropogene aktiviteter. Selv om en kumulativ atferdseffekt av menneskelige aktiviteter er mulig, er det vanskelig å skille slike fra naturlige variasjoner som følge av variasjoner i områdebruk og bestandsdynamiske forhold. Habitatunnvikelse som følge av menneskelig påvirkning er rapportert. De fleste studiene som rapporterer relativt lange unnvikelsesavstander (4-25 km) er imidlertid basert på målinger av beiteslitasje og lokalisering av dyr registrert i løpet av 1-2 dager årlig i løpet av vinteren og mangler viktige miljøparametere og/eller alternative hypoteser. Denne metoden bør forbedres for å kunne skille mellom korrelasjon og kausalitet. Målinger av atferd gjør mulig en mer korrekt testing av Rangifers reaksjon på ulike antropogene stimuli samtidig som man kontrollerer for graden av domestisering og forskjellige miljøfaktorer. Atferdsstudiene avgrenses imidlertid i både tid og rom og vil vanligvis ikke fange opp eventuelle bestandsdynamiske konsekvenser av forstyrrelser. Det hefter følgelig svakheter ved begge de to dominerende metodene som i dag anvendes; måling av atferd og bestandsfordeling og indirekte kartlegging av områdebruk ved måling av beiteslitasje. For å oppnå en bedre studiedesign for måling av Rangifers reaksjon på antropogen infrastruktur og tilknyttede aktiviteter foreslår vi at de to metodene kombineres og suppleres med GPS/telemetri teknologi.
14
Holmen, Jostein Holmen, Geir Arild Espnes, Odd Håpnes, Vegar Rangul, Sven Svebak, Torgeir Sørensen, and Töres Theorell. "Jakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)." Norsk Epidemiologi 26, no. 1-2 (July 20, 2016). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v26i1-2.2025.
Full textAbstract:
Epidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus på å studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og<br />årsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmål. Forskning på helsefremming har som hensikt å undersøke<br />hvilke faktorer som er vesentlige for å styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersøke<br />hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra<br />forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til å styrke folks helse og mestringsfølelse, enten de i<br />utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller på både tenkning og empiri knyttet til<br />helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til<br />helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig<br />del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fått ordentlig fotfeste innen epidemiologien.<br /> Målet med denne artikkelen er å beskrive mulighetene for å finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer<br />i norske befolkningsdatabaser, med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som et eksempel.<br /> I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for<br />humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av<br />sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen<br />mellom musikk og helse har vært kjent lenge, og ei rekke studier har vist både nevrologiske, hormonelle,<br />immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. Også for flere av de andre helsefremmende faktorene<br />er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfølgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt på<br />dødelighet.<br /> Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan være viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer,<br />og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil være å satse på<br />triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle<br />(kausale) metoder, alle med fokus på utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert på data fra en og<br />samme populasjon.
15
Morud, Elin Bø, and Klara Lillevik Rokkones. "Deling av kunnskap og kompetanse er ingen selvfølge for deltakere i Yrkesfaglærerløftet." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 5, no. 1 (November 6, 2020). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.3776.
Full textAbstract:
Hensikten med studien er å utvikle ny kunnskap om og forståelse for yrkesfaglærere som tar videreutdanning. Artikkelen presenterer hvordan yrkesfaglærerne opplever at forsknings- og utviklingskompetanse som de opparbeider seg gjennom videreutdanningen bidrar til utvikling av skolens profesjonelle læringsfellesskap og skolen som en lærende organisasjon. Forskning gir god dokumentasjon av hvilke faktorer som fremmer utvikling av profesjonelle læringsfellesskap. Studien undersøker om videreutdanningsstudentene erfarer at disse faktorene er tilstede, slik at de kan involveres i og får bidra til utvikling av skolens profesjonelle læringsfellesskap. Våre erfaringer tilsier at det ikke er en selvfølge at deltakerne på videreutdanning deler sine erfaringer med kollegaer og ledelse på skolene de representerte. Dette er tilfelle til tross for at deling er en viktig forutsetning for å utvikle profesjonelle læringsfellesskap i skolen. Studien belyser også spørsmålet om hvilke samarbeidsrelasjoner studentene etablerer gjennom FoU-arbeid og hvordan dette bidrar til kompetanseutvikling i læringsfellesskapet. Artikkelen gir innsikt i hvilken støtte og forankring utviklingsprosjekter får i kollegiet og i skolens ledelse.
Studien tar utgangspunkt i videreutdanninger i Yrkesfaglærerløftet, og datagrunnlaget omfatter fire fokusgruppeintervju med yrkesfaglærere. I intervjuene spør vi om hvilke erfaringer de har med FoU ved egen skole, og hvordan de samarbeider og deler ny kompetanse og kunnskap med ledelsen, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Funnene viser et stort samsvar mellom studentenes erfaringer i hvilke faktorer som er viktige for å utvikle profesjonelle læringsfellesskap. I tillegg ser vi et stort samsvar med de faktorene som forskning og litteratur legger vekt på fremmer utvikling av profesjonelle læringsfellesskap og skoleutvikling. I artikkelen diskuterer vi hvordan funnene i vår studie er koblet til funn i tidligere studier.
16
Borell, Klas, Arne Gerdner, Anna Sällström, Johanna Nordlander, and Elisabeth Lundkvist. "Muslimska församlingar i lokalsamhället: Samverkan eller isolering?" Socialvetenskaplig tidskrift 18, no. 1 (April 12, 2016). http://dx.doi.org/10.3384/svt.2011.18.1.2473.
Full textAbstract:
Muslimska församlingars riksomfattande etablering i Sverige är en viktig förändring inom den ideella sektorn. Men hur förhåller sig församlingarna till den svenska traditionen av samverkan mellan ideella och offentliga aktörer? I artikeln studeras hur och i vilken omfattning muslimska församlingar samverkar med offentliga aktörer och vilka organisationsinterna och organisationsexterna faktorer som gynnar respektive missgynnar samverkan.
17
Hammarström, Anne. "Arbetslöshetens konsekvenser bland ungdomar." Socialvetenskaplig tidskrift 3, no. 1-2 (January 23, 2016). http://dx.doi.org/10.3384/svt.1996.3.1-2.2982.
Full textAbstract:
Arbetslöshet, särskilt bland ungdomar, utgör ett av de allvarligaste problemen i dagens samhälle. Artikeln ger en översikt av den forskning som är gjord inom området. Såväl selektions- som expostionseffekter kan påvisas. Arbetslöshet visar sig vara en riskfaktor för såväl kroppslig som psykisk ohälsa, för försämrade hälsovanor samt för sociala konsekvenser. Forskningen behöver nu inriktas mot mer kvalitativ metodik i syfte att söka efter djupare mekanismer, medierande faktorer och förklaringsmodeller till det ojämt fördelade hälsotillståndet i samhället, där arbetslöshet har visat sig vara en viktig faktor.
18
Hellne-Halvorsen, Ellen Beate. "Kontekstbegrepet i sosiokulturell forskning på literacy." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 6, no. 1 (June 28, 2021). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.4310.
Full textAbstract:
I sosiokulturell forskning er begrepet kontekst vesentlig for kunnskapsutvikling. Men ofte har begrepet en vag og implisitt posisjon i forskningen (Säljö, 2001). Hendelser, samhandlinger, språkbruk etc. i situasjoner, i kontekst er ofte ikke forklart og vurdert i lys av artefakter og omgivelser. Med andre ord; på hvilken måte spiller kontekstforståelse i forskningen og hvor går grensene for en kontekst? Og hvilke implikasjoner har grensene for en kontekst for kunnskapsutvikling?
Målet for denne artikkelen er å diskutere og problematisere disse spørsmålene innenfor ulike sosiokulturelle tilnærminger til begrepet kontekst i forskning på literacy. Sosiokulturelle teorier representerer ulike innganger til og forståelser av kontekstbegrepet og grensene for kontekstforståelse. Dette impliserer også ulike perspektiver på forskjellige faktorer i konteksten; bade fysiske observerbare faktorer (aktiviteter, artefakter, hendelser og samhandlinger) og ikke-observerbare faktorer eller abstraksjoner (holdninger, ideologier, makt, fordommer, religiøse overbevisninger etc). Å vektlegge kontekstforståelse i forskningen og gjøre forståelsen eksplisitt, vil gjøre kontekstbegrepet meningsfullt og være et viktig grunnlag for kunnskapsutvikling innenfor kvalitativ forskning på literacy. Dette vil også være relevant for andre forskningstemaer innenfor opplæring og utdanning. Artikkelen viser til noen studier på literacy som representerer ulike forståelser av kontekstbegrepet, med vekt på literacy innenfor det yrkesfaglige feltet.
19
Njølstad, Inger, and Maja-Lisa Løchen. "Koronarsykdom hos kvinner og menn: Fellestrekk og ulikheter i forekomst, risikofaktorer og behandling." Norsk Epidemiologi 9, no. 2 (November 2, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v9i2.480.
Full textAbstract:
<strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">SAMMENDRAG</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Kardiovaskulær sykdom er viktigste dødsårsak for både kvinner og menn. Koronarsykdom forekommer</p><p align="left">omtrent like hyppig i de to kjønn, men kvinner er gjennomsnittlig 10 år eldre enn menn ved sykdomsdebut.</p><p align="left">Sett under ett har kvinner høyere komplikasjonsrate ved infarkt og høyere infarktletalitet under</p><p align="left">sykehusopphold enn menn, men mye av kjønnsulikhetene som er rapportert, skyldes ulik alderssammensetning</p><p align="left">og komorbiditet i pasientpopulasjonen. Betydningen av enkelte koronare risikofaktorer,</p><p align="left">som røyking og triglyserider, synes å være forskjellig for kvinner og menn, mens andre risikofaktorerer</p><p align="left">er like viktige i de to kjønn. Det er viktig å foreta kjønnsspesifikke analyser med aldersspesifikke</p><p align="left">sammenligninger eller adekvate multivariate justeringer for å få belyst om observerte kjønnsulikheter i</p><p align="left">koronarsykdom har et reelt biologisk eller sosialt grunnlag, eller skyldes ufullstendig justering for</p><p>konfunderende faktorer.</p></span></span>
20
Antonsen, Stian. "Motivasjon for deltakelse i helseundersøkelser." Norsk Epidemiologi 15, no. 1 (October 13, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v15i1.232.
Full textAbstract:
<span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Artikkelen tar utgangspunkt i de siste tiårenes markerte økning i frafallet i helseundersøkelser, med særlig fokus på helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Foruten å gi en gjennomgang av hvilke grupper som vanligvis er underrepresenterte i helseundersøkelser, diskuterer artikkelen ulike tiltak som kan bidra til å redusere frafallet. Datamaterialet består av fem fokusgrupper. Funnene fra studien viser at den opplevde egennytten er den viktigste faktoren for beslutningen om å delta i helseundersøkelser, men at ønsket om å bidra til forskning også er svært viktig for motivasjonen til å delta. At det å bidra til forskning oppfattes som såpass viktig, bryter med den bytteteoretiske logikken som ligger til grunn for mye av den samfunnsvitenskapelige forskningen om frafallsreduksjon. Altruistiske motiver virker å spille større rolle for deltakelse i helseundersøkelser enn hva tilfellet er i andre typer undersøkelser. Funnene antyder også at ulike grupper lar seg motivere av ulike strategier. Særlig virker det å være forskjeller basert på alder og utdanningsnivå, uten at studien kan si noe konklusivt på dette området</p></span></span>
21
Kjekshus, Lars Erik. "Ledelse og styring i helsesektoren – en balansekunst mellom tillit og kontroll." Nordisk Administrativt Tidsskrift 97, no. 1 (December 23, 2020). http://dx.doi.org/10.7577/nat.4090.
Full textAbstract:
Tillit blir sett på som gullet i nordisk arbeidsliv. Samtidig hevdes det at nye styringsreformer som mål- og resultatstyring har skapt en tillitskrise i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i offentlig sektor og at det er behov for en tillitsreform. Det er imidlertid uklart hva slike reformer skal inneholde og hvordan de vil virke i praksis. I denne artikkelen presenterer en analytisk modell som kan bidra til å forstå betydningen av ulike styring- og ledelsesideal, situasjonsdefinisjon, kontekst og grad av målenighet som viktige faktorer for tillit i arbeidslivet. Det empiriske grunnlaget for artikkelen er offentlige dokumenter og publiserte studier av styringsreformene i sykehussektoren. Empirien blir i denne sammenhengen brukt for å eksemplifisere og utdype en analytisk modell for forståelse av tillit i arbeidslivet og framsette hypoteser som vil kunne testes empirisk. Det teoretiske utgangspunktet er forståelsen av offentlige organisasjoner som komplekse virksomheter med inkonsistente mål og sammensatte ledelsesideal. I denne sammenhengen skiller jeg mellom fagledelse og profesjonell ledelse. I realiteten vil ikke ledelsesidealene finnes i en rendyrket form. Sektorer med sterke profesjonsnormer og autonomi er særlig sårbare for at styring og kontroll fører til mistillit, og slike sektorer har derfor behov for mer balanserte ledelsesidealer.
22
Fretheim, Atle. "Kunnskapsbasert politikkutforming." Norsk Epidemiologi 23, no. 2 (November 11, 2013). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v23i2.1645.
Full textAbstract:
<p>Kunnskapsbasert politikkutforming er en tilnærming til politiske beslutninger der en søker å benytte den beste, tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen – samtidig som det tas høyde for lokale verdier og preferanser, og utøves politisk skjønn. Det er viktig å erkjenne at forskningsbasert kunnskap kun er én av mange faktorer som kan innvirke på politiske beslutninger.</p><p>Hva slags kunnskap som er relevant avhenger av problemstillingen. I politiske beslutningsprosesser vil det ofte være aktuelt å innhente informasjon om omfanget av et problem, og om problemets årsak. Når det gjelder spørsmål om hvorvidt et tiltak virker, vil resultater fra eksperimentelle eller kvasi-eksperimentelle studier være de mest relevante å ta med i vurderingen, herunder forskning utført utenfor vårt eget land. Det foreligger mange systematiske oversikter om effekt av tiltak innen organisering av helsetjenester, finansieringsordninger, strategier for kvalitetsforbedring osv.</p><p>Effektstørrelser fra tidligere utprøvninger av et tiltak er viktig informasjon, men langt fra tilstrekkelig til å avgjøre om tiltaket er verdt satse på. En må også søke å forstå hvilke faktorer som bidrar til at tiltaket fungerer etter intensjonen, eller ei. Her vil blant annet kvalitative evalueringer være en viktig informasjonskilde.</p><p>Det er ofte uklart hvorvidt de motstridende standpunkt som forfektes i en politisk debatt skyldes sprikende virkelighetsoppfatninger eller ideologiske motsetninger. Transparent og systematisk bruk av forskningsbasert kunnskap kan gjøre dette skillet tydeligere, og bidra til en mer konstruktiv politisk debatt, i tillegg til at et bedre beslutningsgrunnlag vil gi bedre beslutninger – må vi håpe.</p><p>Fretheim A. <strong>Evidence-informed policymaking</strong>. <em>Nor J Epidemiol</em> 2013; <strong>23</strong> (2): 205-210.</p><p><strong>ENGLISH SUMMARY</strong></p><p>Evidence-informed policymaking is an approach to policy decisions where the best available research evidence is used – while taking local values and preferences into account, and making political judgments. It is necessary to acknowledge that evidence is only one of several factors that can influence policy decisions.</p><p>What type of evidence that is relevant depends on the type of issue that is being addressed. In political decision making, questions are often raised about the size of a problem, and what the likely causes are. Concerning whether a strategy or intervention is likely to be effective in addressing an identified problem, findings from experimental and quasi-experimental studies will be the most relevant types of evidence, including research conducted outside one’s own geographic area. Many systematic reviews address effects of interventions about the organisation of health care services, financial arrangements, quality improvement strategies etc.</p><p>The effect estimates from previous evaluations of an intervention is important information, but far from sufficient to decide whether the intervention should be pursued. One also needs to understand the factors that can contribute to successful implementation and lead to the intended results. For this, qualitative evaluations may be an important source of information.</p><p>It is often not clear whether contradicting views in a political debate are due to differences in perceptions of reality, or ideological differences. Transparent and systematic use of research evidence may make this distinction clearer and thus contribute to more constructive political debates, in addition to leading to better policy decisions – hopefully.</p>
23
Bjerner, Johan, and Kjell Nustad. "Heterofile antistoffer - en kilde til analyseinterferens." Norsk Epidemiologi 16, no. 1 (October 9, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v16i1.202.
Full textAbstract:
<p> Sirkulerende naturlig forekommende humane antistoffer mot humane antistoffer (rheumatoide faktorer) og mot dyreantistoffer (heterofile antistoffer) har evner til å binde analyseantistoffer som brukes i en immunometrisk analyse. Resultatet er oftest et falsk forhøyet prøvesvar (positiv interferens) og noen ganger et falsk for lavt svar (negativ interferens). Slik interferens kan reduseres betydelig gjennom modifisering av analyseantistoffene og gjennom buffertilsetninger, men forekomsten av interferens kan i dag ikke helt elimineres. Det er derfor viktig at klinikeren kjenner til risikoen for interferens, og gir laboratoriet tilbakemelding dersom prøvesvaret ikke stemmer med klinikken</p><p><em>Heterophilic antibodies – a source of analytical interference</em>. Human antibodies binding human or animal antibodies may cause aberrant results in immunometric assays by binding the assay antibodies involved. The result may be falsely elevated (positive interference) or falsely low (negative interference). Both the frequency and the size of the aberrations may be reduced by either modifying the assay antibodies or by using buffer additives. However, as such interference cannot be completely eradicated, awareness of physicans and scientists is strongly needed.</p>
24
Stänicke, Line Indrevoll. "Behandling av selvskade – hva virker, og hva virker ikke?" Suicidologi 25, no. 3 (January 25, 2021). http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.8531.
Full textAbstract:
Selvskading øker i en rekke land og spesielt blant unge jenter. Formålet med denne artikkelen er å presenterebred kunnskap om behandling av selvskade. Resultater fra randomiserte kontrollstudier og effektstudier, kunnskapfra psykoterapiforskning, samt funn fra kvalitative studier gjengis for å diskutere om noen behandlingsmodeller ellerintervensjoner er bedre enn andre. Det fremheves at noen behandlingsmodeller viser effekt, men at det er uklarthvordan spesifikke og felles behandlingsfaktorer, samt felles elementer på tvers av behandlingsmodellene, harinnvirkning på behandlingsutfall. Forfatteren argumenterer for betydningen av å utforske hvilken funksjon selvskadingen har i den enkeltes hverdag. Behandlingsmodellene fremhever i ulik grad selvskade som affektreguleringsstrategi og fokuserer på alternative mestringsstrategier, som forsøk på representasjon og kommunikasjon og fokuserer på å finne nye uttrykk for opplevelser, eller som eksistensiell og relasjonell utforskning og fokuserer på tilliti terapirelasjonen. Et heterogent perspektiv på forskningsmetoder, behandlingsmodeller og selvskadingens funksjon er viktig for å forstå et komplekst fenomen som selvskade. Heterogenitet i tiltak og intervensjonsfokus bør vektes i enhver behandlingssammenheng fordi pasientene erforskjellige. Kunnskap om selvskade bør også relateres til utviklingspsykologiske utfordringer i ungdomstiden ogsosiokulturelle faktorer for å forstå økningen i selvskade blant ungdom generelt og unge jenter spesielt.
25
Eben, Bjørn. "Yrkesstolthet og frafall i kokkeyrket." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 3 (January 30, 2018). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2611.
Full textAbstract:
Hvorfor vurderer så mange kokker å skifte yrke når det samtidig viser seg at mange også er stolte av yrket sitt (Spetalen, Eben & Jahnlu, 2016; St. Olav Hospital, 2013, Tidemann & Myklebust, 2005)? Denne artikkelen vil rette oppmerksomheten på mulige årsaker til dette, og hvorfor restaurantkokker vurderer å endre arbeidsplass eller yrkesmulighet. Restaurantbransjen er i rask utvikling og befolkningen spiser stadig oftere på restaurant (Bugge & Lavik, 2007). Samtidig synker rekruteringen til kokkeyrket (Sundquist, 2016). Det er derfor viktig å drøfte hvilke faktorer som har betydning for at restaurantkokker forlater yrket etter forholdsvis kort tid.Problemstillingen er; Hvorfor vurderer så mange kokker å skifte yrke når de er så stolte av yrket sitt?I denne artikkelen er det gjennomført en reanalyse av grunnlagsmaterialet som ble presentert i rapporten «Yrkesutøvelse i restaurant og matfagene – Arbeidsoppgaver, prioriteringer og forskjeller» (Spetalen, Eben & Jahnlu, 2016). I tillegg til denne univariate analysen har jeg også sammenliknet gjennomsnitt og testet hypoteser ved hjelp av T-test og ANOVA i SPSS (Johannessen, 2009; Pallant, 2013). Studenter ved bachelorutdanningen i Restaurant og matfag, kull 2013 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, tok utgangspunkt i dataene fra Spetalen et al. (2016) i sine bacheloroppgaver. I samarbeid med tre studenter er det gjennomført kvalitative intervjuer med til sammen 23 nåværende og tidligere kokker. For å forklare dataene har jeg trukket inn det organisasjonsteoretiske begrepet «turnover» siden dette er et tydelig problem i restaurantbransjen. Faktorer som tiltrekker og frastøter medarbeideren i forhold til yrket, er også med i diskusjonen for å forklare funnene (Lashley, 2000; Brochs-Haukedal, 2010; Kuvås, 2013). Med bakgrunn i funnene fra de kvalitative intervjuene kan man anta at følgende årsaker veier tungt når kokker aktivt søker annen yrkeskarriere:Ledelse – mangel på ledelse og manglende faglig ledelse.Familieliv og de krav en yrkesutøver har til økonomi, forutsigbarhet i forhold til arbeidstid, og overtid. Dette momentet er tosidig også knyttet opp mot ledelsesproblematikk.Ambisjon og ønske om videreutdanning, at det ikke finnes flere tilbud om videreutdanning som bygger direkte på kokkeutdanningenAndre årsaker som det også legges vekt på er arbeidspress, mangel på faglært arbeidskraft og stadig skifte av arbeidsplass i kokkeyrket. Momenter som yrkesstolthet, faglig utvikling og egen motivasjon kan ved bevisste handlinger fra eiere og ledere virke som tiltrekningsfaktorer som må følges opp og utvikles. Bedriften må ifølge Lashley (Lashley, 2000) sette fokus på å kontrollere frastøtingsfaktorer i egen bedrift fordi det er vanskelig å hindre tiltrekningsfaktorer fra andre bedrifter eller yrker. Hensikten med denne artikkelen er først og fremst å tilføre ny kunnskap om hvordan kokker oppfatter sine arbeidsforhold og arbeidsplasser som fører til ønske om å skifte yrke. Dernest er det viktig at yrkesfaglærerutdanningen, som utdanner yrkesfaglærere, kjenner til hvilke utfordringer som finnes i kokkeyrket.
26
Näsman, Marina, Fredrica Nyqvist, Marina Lindell, Mikael Nygård, and Siv Björklund. "Vem kan man lita på? Förändringar i politiskt, institutionellt och socialt förtroende bland äldre i Österbotten." Politiikka 62, no. 4 (November 17, 2020). http://dx.doi.org/10.37452/politiikka.91037.
Full textAbstract:
Förtroende för andra människor och samhälleliga institutioner är centralt för den sociala sammanhållningen. Tidigare forskning indikerar att förtroendenivåerna i Finland har sjunkit under de senaste decennierna. Detta har dock inte undersökts specifikt bland den äldre befolkningen, och i synnerhet inte för de äldre i landskapet Österbotten. Syftet med denna studie är att analysera förändringar i politiskt, institutionellt och socialt förtroende från år 2005 till 2016 bland svensk- och finskspråkiga äldre personer i Österbotten. I studien analyseras data från enkätstudien Gerontologisk Regional Databas (GERDA) utförd i Österbotten. Urvalet inkluderade 65- och 75-åringar och bestod av 1545 individer år 2005 och 1742 individer år 2016. Logistisk regression användes för att estimera sannolikheten för att ha högt förtroende enligt studieår och språkgruppstillhörighet i vartdera förtroendemått samtidigt som olika sociodemografiska faktorer inkluderades som kontrollvariabler. Nivån av politiskt och institutionellt förtroende var statistiskt signifikant lägre år 2016 jämfört med 2005 medan ingen signifikant förändring hittades gällande det sociala förtroendet. Resultaten visade också att förändringarna i förtroendemåtten varierade mellan språkgrupperna. De lägre nivåerna av förtroende som hittades i denna studie är ett potentiellt hot mot det sociala kapitalet som i sin tur är en viktig möjliggörare för ett aktivt åldrande och borde därför uppmärksammas och undersökas vidare.
27
Karlsson, Patrik, Tommy Lundström, and Stefan Wiklund. "Hur bristfällig är samhällsvården egentligen?" Socialvetenskaplig tidskrift, March 9, 2021, 137–55. http://dx.doi.org/10.3384/svt.2020.27.2.3519.
Full textAbstract:
Sedan länge har dygnsvården för barn ifrågasatts utifrån de bristfälliga resultat empirisk forskning har kunnat påvisa. Registerstudier visar genomgående att placerade barn har sämre utfall än barn från normalpopulationen, och dessa studier har spelat en viktig roll för att uppmärksamma de placerade barnens utsatta situation. Den här artikeln diskuterar utförligt frågan om de negativa utfallen hos de placerade går att hänföra till placeringen som sådan. Forskningen om dygnsvården bygger på observationsstudier och det är svårt att komma åt kausala effekter via en sådan design. Det gäller särskilt för samhällsvård där de placerade barnen utgör en starkt selekterad grupp. I frånvaron av randomiserade kontrollerade experiment kan vi i princip aldrig veta om de sämre utfallen bland de placerade barnen beror på placeringen som sådan eller på andra faktorer som vi saknar data om. Ett centralt argument är att inte ens de mest avancerade statistiska teknikerna kan lösa svårigheten med att komma åt effekterna av samhällsvården i observationsstudier. En del av svårigheterna går dock att hantera via design, där ett starkare metodologiskt upplägg är att inkludera jämförelsegrupper som är mer lika de placerade barnen. Ett fåtal metodologiskt starkare studier med ett sådant upplägg ger betydligt färre indikationer på att vården har en negativ inverkan.
28
Storvoll, Ragnvald. "Unge framtidsstemmer i nord." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 3 (January 5, 2021). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2617.
Full textAbstract:
Unges valg av utdanning og bosted vil påvirke utviklingen også i den nordligste landsdelen. Artikkelen gir et innblikk i hvordan noen unge fra Troms ser på framtiden i nord. På den ene siden formidles en statistisk beskrivelse av framtidsperspektiver for Nord-Norge fra SSB, media og også forskere, som kan oppleves som en negativ trussel – også for ungdommen. Det demografiske framtidsbildet for landsdelen som beskrives er dystert. Dette kan bli en negativ prediksjon, nærmest en selvoppfyllende profeti. På den andre siden vokser ungdom opp i en landsdel med svært positive framtidsmuligheter; turiststrømmen øker, Nord-Norge opplever en raskere økonomisk vekst enn resten av landet, og mange nye arbeidsplasser ser dagens lys.Det er flere trekk i samfunnsutviklingen som gjør steder viktige og gjør at nye perspektiver på og teorier om sted utvikles. Økt mobilitet i verden, mer oppmerksomhet på flyt av mennesker, produkter og idéer og mer intense globaliseringsprosesser, påvirker også samfunnsmessige fenomen på nye måter i nord.Mange unge i Troms flytter for å ta utdanning og kan da både bo på flere plasser og oppleve tilhørighet til mer enn ett sted. Begrepet flerstedstilknytning og stedspolygami åpner for andre måter å forstå samhandling mellom forskjellige steder man har tilknytning til. Det er et interessant funn at en stor andel unge fra Troms ønsker å ta utdanning i utlandet. Glokale borgere med flere og parallelle identiteter, åpner for nye måter å forstå og gjenskape steder.«Mulighetens landsdel» brukes av mange om den nordligste landsdelen. I dette skjæringspunktet er ungdom utfordret, både gjennom elektronisk spørreundersøkelse, workshop og intervju om deres forståelse og syn på framtiden. Hvilke næringer ser disse ungdommene som de viktigste for regionens vekst og utvikling? Hvilke faktorer mener de unge bidrar og hindrer vekst?
29
Wold, Ingrid. "Kvifor ikkje nynorsk?" Målbryting, no. 10 (January 13, 2020). http://dx.doi.org/10.7557/17.4825.
Full textAbstract:
Statistikken slår fast at mange sluttar å bruke nynorsk som hovudmål etter grunnskulen eller i løpet av vidaregåande. Dette gjeld spesielt i område der nynorsken tidlegare har stått sterkt, og no er under særleg press frå bokmål. Kvifor vel så mange bort nynorsk? Dette er språkval som gjerast av mange ulike individ som ein del av ein større samanheng. Den tospråklege situasjonen i Noreg der dei to språka ikkje har same status i praksis, er sentral i forståinga av denne trenden. Tidlegare har det berre vore gjort geografisk avgrensa enkeltstudiar av slike språkbortval ved skular, medan føremålet med denne artikkelen er å sjå systematisk på eit samla datagrunnlag, og dermed kunne seie noko samla om denne prosessen. Denne artikkelen bygger på data frå sju enkeltstudiar om språkval i randsoner. Materialet inkluderer ei undersøking av nynorsk som hovudmål gjort i Hordaland, Telemark og Rogaland, ein studie frå Oppland (Valdres), og fem masteroppgåver med data frå skular i Hordaland, Møre og Romsdal og Agder. Gjennom ein kvantitativ metaanalyse og ein diskursanalyse freistar eg å svare på kva årsakene er til at så mange byter til bokmål, og tilby ei forklaring på trenden. For å svare på dette er både summen av grunngjevingane til informantane kartlagde og kvantifiserte, og utsegner i intervju og spørjeundersøkingar analyserte. Det viser seg at svært mange elevar i desse områda oppgir mangel på kompetanse som ein grunn til at dei byter til bokmål. I tillegg ser det ut til at stigmatiserande haldningar til nynorsk, og at nynorsk blir sett på som mindre viktig, er sentrale faktorar bak kvifor desse vala blir gjort.
30
"Lovtakt - en viktig faktor i formandet av Alands grassvalar (Leaf harvesting - an important factor for the formulation of semi-natural grassland in Aland, Finland)." Biological Conservation 66, no. 3 (1993): 255. http://dx.doi.org/10.1016/0006-3207(93)90045-3.
Full text
31
Lie, Rolf T. "Studier av årsaker til medfødte misdannelser basert på Medisinsk fødselsregister." Norsk Epidemiologi 17, no. 2 (October 7, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v17i2.148.
Full textAbstract:
<p>Studier av årsaker til medfødte misdannelser har helt fra begynnelsen vært et viktig formål med Medisinsk fødselsregister (MFR). Det har sammenheng med at det var Thalidomidkatastrofen med epidemien av medfødte lemmedefekter tidlig på sekstitallet som førte til registerets opprettelse. Her gjennomgåes en rekke<br />studier basert på data fra MFR gjennom registerets førtiårige historie. Studiene spenner fra risiko knyttet til yrkesforhold, kraftlinjer og nedfall etter Tsjernobylkatastrofen til gjentagelsesmønstre innenfor familier. Oversikten vil ikke gi noe forsøk på endelig konklusjon knyttet til disse faktorene, fordi det ville forutsette en total gjennomgang av studier gjort også utenfor Norge. Oversikten dekker heller ikke alle studier med data fra MFR, men er ment å gi et hovedinntrykk av forskning som har benyttet MFR.</p><p>Identification of causes of birth defects has been a major purpose of The Norwegian Medical Birth Registry since the registry was started. This has dramatic background in the fact that it was the international epidemic of birth defects caused by the apparently harmless drug Thalidomide that lead to the establishment of the registry in 1967. A review of studies of causes of birth defects based on data from the registry through its 40 year long history is given here. The review spans a variety of studies from studies of occupational exposures, power lines and the Chernobyl fallout to studies of familial recurrence risks. The purpose is not to give a scientific review of current evidence of causal effects but to give an impression of the contribution of the registry to such research over the past 40 years</p>
32
Flottorp, Signe, and Eivind Aakhus. "Implementeringsforskning: vitenskap for forbedring av praksis." Norsk Epidemiologi 23, no. 2 (November 11, 2013). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v23i2.1643.
Full textAbstract:
<p>Medisinsk forskning har ført til store framskritt de siste tiårene. Det er investert mye mer ressurser på basalforskning og klinisk forskning enn på å utvikle og evaluere metoder for å sikre at pasientene får nytte av forskningen. Formålet med implementeringsforskning er å redusere gapet mellom forskning og praksis, ved å utvikle og evaluere tiltak som kan sikre at behandlingen som pasientene mottar er kunnskapsbasert, at den er omsorgsfull og av god kvalitet.</p><p>I denne artikkelen gjør vi rede for hva implementering og implementeringsforskning er. Vi belyser historikken til denne unge vitenskapen, og illustrerer mangfoldet i de faglige tilnærmingene og begrepene som brukes om det å få forskning brukt i praksis. Det finnes en rekke teorier om endring av atferd, både på individnivå og på organisatorisk nivå. Teoriene er imidlertid i liten grad testet empirisk, særlig når det gjelder å endre atferd i helsetjenesten.</p><p>Systematiske oversikter over metodisk gode studier er den beste kilden til informasjon om effekt av implementeringstiltak. The Cochrane Effective Practice and Organisation of Care Group (EPOC) er en viktig kilde for slike oversikter. De systematiske oversiktene som er utarbeidet på dette feltet viser at passive dissemineringstiltak har begrenset effekt, mens mer aktive tiltak kan ha liten til moderat effekt. Det er ofte betydelig variasjon i effekt på tvers av studiene. Det er derfor viktig å få bedre kunnskap om hvilke faktorer som kan forklare slike forskjeller i effekt.</p><p>Vi gir eksempler på norske implementeringsstudier, og refererer bidrag fra forskere ved Kunnskapssenteret. Implementeringsforskningen kan, hvis den lykkes, sikre pasientene bedre behandling.</p><p>Flottorp S, Aakhus E. <strong>Implementation research: science for improving practice</strong>. Nor J Epidemiol 201 3; <strong>23</strong> (2): 187-196.</p><p><strong>ENGLISH SUMMARY </strong></p><p>Medical research has led to major advances in recent decades. More resources have been invested in basic and clinical research than into the development and evaluation of methods to ensure that patients benefit of research findings. The purpose of implementation research is to reduce the gap between research and practice, by developing and evaluating measures to ensure that the treatment patients receive is evidencebased, caring and of high quality.</p><p>In this article, we briefly explain implementation and implementation research. We illustrate the history of this young science, and the diversity of academic approaches and concepts used when trying to get research into practice. There are a number of theories about behavioural change, both at the individual and organisational level. The theories are, however, rarely tested empirically, especially when it comes to changing behaviour in the health services.</p><p>Systematic reviews of methodologically rigorous studies are the best source of information about the effects of implementation interventions. The Cochrane Effective Practice and Organisation of Care Group (EPOC) is a major source of such reviews. The systematic reviews that have been produced in this area indicate that passive dissemination has limited impact, while more active interventions may have small to moderate effects. There is often considerable variation in the effects across studies. It is therefore important to gain better knowledge of the factors that may explain such effect-differences.</p><p>We give examples of Norwegian implementation studies, and refer contributions from researchers at the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services. Implementation research has the potential, if successful, to ensure that patients receive better health care.</p>
33
Skogheim, Gry, and Ingela Lundgren. "Forbedringspotensial i den norske fødselsomsorgen." Nordisk tidsskrift for helseforskning 17, no. 1 (April 12, 2021). http://dx.doi.org/10.7557/14.5444.
Full textAbstract:
Tema for denne artikkelen er medikalisering i norsk fødselsomsorg. I teksten beskriver og analyserer vi noen av faktorene som er knyttet til medikalisering. Til tross for at norsk fødselsomsorg har svært gode medisinske/fysiske utfallsmål for kvinner og barn, er det behov for forbedringer. Norge, som mange andre høy-inntektsland, har for mange keisersnitt og andre fødselsintervensjoner. Medikalisering ser også ut til å føre med seg sentralisering, samt dominans over andre modeller for fødselsomsorg og helsefremmende perspektiv. Til tross for at et av målene i den norske tjenesten er en demedikalisert fødselsomsorg (på ulike nivå i helsetjenesten), har økende grad av sentralisering funnet sted de siste tiår; f.eks. har antallet jordmorledede fødeenheter/fødestuer blitt redusert. Å inkludere en kvinnesentrert modell i tjenesten kan styrke at kvinnenes behov blir møtt. I en kvinnesentrert modell er f.eks. kvinners erfaringer, deres delaktige i omsorgen de tilbys og relasjonen mellom kvinnen og jordmor/helsepersonell, svært viktig. I tillegg kan anvendelse av salutogenese-teorien bidra til å styrke fødselsomsorgens helsefremmende perspektiv.
Potential for improvement in the Norwegian childbirth model
In this paper some aspects of medicalization in the Norwegian childbirth context are described and analysed. Despite having very good medical outcomes for women and babies, there is a need for improvement. As in many other high-income countries, there are too many Caesarean sections and interventions during births. Medicalized care tends to lead to centralisation of the care and dominate over other models of care and health promoting aspects. Even if the goal of the Norwegian model is de-medicalised maternity care on different levels, centralisation have occurred during the last decades. For example midwifery-led units has decreased in numbers. Woman-centred care is a model of care that can meet what is lacking by focusing at women´s experiences, women´s participation and involvement in the care and the relationship between the woman and the care-giver. Furthermore, salutogenesis is a health promoting perspective that could contribute to maternity care.
34
Bølviken, Bjørn. "Geomedisin." Norsk Epidemiologi 8, no. 1 (October 28, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v8i1.421.
Full textAbstract:
<strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">SAMMENDRAG</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Norges geologiske undersøkelse (NGU) produserer geologiske, geofysiske og geokjemiske kart. Slike kart</p><p align="left">har anvendelse i fagområder som miljøvern, ressursleting, landbruk, klimaforskning og arealplanlegging. I</p><p align="left">tillegg kommer geomedisin, som er et fagområde der særlig de geokjemiske kart har interesse. Geokjemiske</p><p align="left">kart viser at innholdet av ulike grunnstoffer i naturlig materiale danner geografiske mønstre med store</p><p align="left">kontraster både i lokal, regional og kontinental skala. Flere av de viktige sykdomsgrupper i vår tid, såsom</p><p align="left">hjerte-karsykdommer, kreft og multippel sklerose, opptrer også i systematiske geografiske mønstre. Men</p><p align="left">mange slike endemiske sykdommer har likevel uklare årsaksforhold. Det er bred enighet om at et samspill</p><p align="left">av flere faktorer ofte er viktig, og geokjemiske forhold er interessante i denne sammenheng. Ved å sammenholde</p><p align="left">geokjemiske og epidemiologiske data (økologiske undersøkelser) er det kanskje mulig å avdekke nye</p><p align="left">assosiasjoner av typen jod/struma og fluor/tannråte. Artikkelen gir eksempler fra NGUs aktiviteter innenfor</p><p align="left">geomedisin de senere år. En sammenligning av kvaliteten av drikkevann som forsyner ca. 70% av befolkningen,</p><p align="left">med utbredelsen av 25 grupper av sykdommer (herunder 10 former for kreft) gav ingen sikre holdepunkter</p><p align="left">om signifikante korrelasjoner. I den senere tid har vi utviklet en metode for analyse av geografisk</p><p align="left">løpende korrelasjon. Anvendelse av denne metoden har vist at epidemiologiske og geokjemiske data kan</p><p align="left">være signifikant korrelert i deler av landet, selv om korrelasjonen er tilfeldig for hele landet sett under ett.</p><p align="left">Til de signifikante korrelasjoner som ble funnet i Sør Norge, hører (1) insidensrater av malignt melanom</p><p align="left">versus innholdet av kalsium i flomsedimenter (negativ) og (2) dødelighetsrater av multippel sklerose versus</p><p align="left">(a) innholdet av radon i boligluft (positiv) og (b) årlig nedfall av sjøsalter med nedbøren (negativ). Det er</p><p align="left">konkludert med at økologiske undersøkelser har gode muligheter for å fremskaffe nye resultater av</p><p align="left">betydning for epidemiologisk forskning.</p><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Bølviken B.</p></span></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left"> </p></span></span><p align="left"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">Geomedicine. </span></span></strong><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;">Nor J Epidemiol </span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">1998; </span></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">8 </span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">(1): 7-17.</span></span></p><strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">ENGLISH SUMMARY</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">The Geological Survey of Norway (NGU) produces geological, geophysical and geochemical maps. These</p><p align="left">maps are traditionally used in fields such as environmental research, exploration for mineral deposits, agriculture</p><p align="left">and town planning. The geochemical maps also have a potential use in geomedicine (Environmental</p><p align="left">Geochemistry and Health). Geochemical mapping has shown that chemical elements form systematic natural</p><p align="left">distribution patterns at the earth’s surface with marked contrasts at local as well as regional and continental</p><p align="left">scales. Several of the important diseases of our times, e.g. cardiovascular diseases, cancer and multiple</p><p align="left">sclerosis, also show systematic distribution patterns. The etiology of these types of endemic disease is,</p><p align="left">nevertheless, incompletely known. It is widely accepted, however, that many factors play a role, amongst</p><p align="left">them properties of the natural environment. Comparisons of epidemiological and geochemical data (ecological</p><p align="left">studies) are therefore of interest, since they may disclose new associations of the type goiter/iodine and</p><p align="left">dental health/fluorine. The paper shows some examples of NGU’s activities within the field of geomedicine</p><p align="left">during the last few years. A comparison of the quality of drinking water that supply 70% of the population,</p><p align="left">with the distribution of 25 groups of diseases gave no indications of significant correlations. Application of a</p><p align="left">new method for spatially moving correlation analysis has shown that epidemiological and geochemical data</p><p align="left">may be significantly correlated in parts of the country, even in cases when the data for the country as a</p><p align="left">whole show no correlation whatsoever. Amongst such significant correlations are those of (1) incidence</p><p align="left">rates of malignant melanoma of skin in southernmost Norway versus the calcium content in overbank</p><p align="left">sediment (negative) and (2) mortality rates of multiple sclerosis in the western parts of Southern Norway</p><p align="left">versus (a) annual fallout of seasalts in precipitation (negative) and (b) radon in indoor air (positive). It is</p><p align="left">concluded that ecological studies have a great potential for obtaining important results of interest in</p><p>epidemiology.</p></span></span>
35
Rimestad, Arnhild Haga, Elin Bjørge Løken, and Astrid Nordbotten. "Den norske matvaretabellen og beregningsdatabasen ved Institutt for ernæringsforskning." Norsk Epidemiologi 10, no. 1 (November 5, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v10i1.509.
Full textAbstract:
<strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">SAMMENDRAG</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Opplysninger om matvarers innhold av energi og næringsstoffer er nødvendig i mange sammenhenger –</p><p align="left">for overvåking av kostholdet i ulike befolkningsgrupper, for studier av sammenhenger mellom kosthold,</p><p align="left">livsstil og helse, ved veiledning, undervisning og opplysning om et helsemessig godt kosthold. De fleste</p><p align="left">vestlige land har en trykt matvaretabell som viser næringsinnholdet per 100 g matvare for et</p><p align="left">representativt utvalg av de vanligste matvarene. Ved næringsberegning av kostholdsundersøkelser brukes</p><p align="left">som regel spesialtilpassete beregningsdatabaser, disse har ofte ikke-publiserte data i tillegg. Kvaliteten på</p><p align="left">den beregningsdatabasen som benyttes ved bearbeiding av kostholdsundersøkelser kan ha avgjørende</p><p align="left">betydning for resultatene. Det er viktig at den databasen som benyttes blir omtalt i metodeavsnittet når</p><p align="left">arbeidet publiseres. Matvaremarkedet endres stadig, fokus rettes mot nye næringsstoffer og analysemetodene</p><p align="left">forbedres. Matvaretabellene og databasene må derfor revideres kontinuerlig. Næringsstoffinnholdet i</p><p align="left">matvarer varierer med sort, rase, fôring, dyrkingsbetingelser, lagring, transport, bearbeiding, oppskrifter</p><p align="left">og tilberedningsmetode. Siden mange av disse faktorene er forskjellig i forskjellige land, er det nødvendig</p><p align="left">å ha egne nasjonale matvaretabeller og databaser. For importerte matvarer kan det være forsvarlig å låne</p><p align="left">utenlandske verdier gitt at varen er av samme type, at håndteringen er lik og at næringsstoffdefinisjoner</p><p align="left">og analysemetoder er sammenlignbare. Det er viktig å fortsette det internasjonale samarbeidet med å</p><p align="left">gjøre tabellverk i ulike land sammenlignbare. Dette er en av forutsetningene for at resultatene fra</p><p align="left">kostholdsundersøkelser i ulike land kan sammenlignes.</p><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Rimestad AH, Løken EB, Nordbotten A.</p></span></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left"> </p></span></span><p align="left"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">The Norwegian food composition table and the database for<strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left">nutrient calculations at the Institute for Nutrition Research.</p></span></span></strong></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></strong></span></strong><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;">Nor J Epidemiol </span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">2000; </span></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">10 </span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">(1): 7-16.</span></span></p><p align="left"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">ENGLISH SUMMARY</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Food composition data are needed for diet surveillance of the population, for epidemiological studies of</p><p align="left">diet, health and lifestyle relationships and for councelling, teaching and information about how to obtain a</p><p align="left">healthy diet. The current edition of the Norwegian food composition table presents data on energy and</p><p align="left">nutrient content for 882 foods. Only 23 % of the table values are based on analytical work from</p><p align="left">Norwegian laboratories, 28 % are calculated from recipes, 20 % are borrowed from other tables, 13 % are</p><p align="left">imputed from similar foods and 16 % are missing. Most of the values refer to raw foods. A number of</p><p align="left">borrowed and estimated values from other sources as well as recipes for cooked foods have been added</p><p align="left">by the Institute for Nutrition Research at the University of Oslo to their database for nutrient calculations</p><p align="left">in dietary surveys. In this article we describe the procedures for sampling of foods to be analysed, how</p><p align="left">the analytical results are compiled and what factors are used to account for vitamin losses in recipe calculation.</p><p align="left">Resources for continuous revisions of the Norwegian food composition table are needed as the</p><p align="left">users focus on new food components, the analytical methods are improved and the food market as well as</p><p>the dietary habits of the population change over time.</p></span></span></p>