To see the other types of publications on this topic, follow the link: Yrkes-.
Journal articles on the topic 'Yrkes-'
Create a spot-on reference in APA, MLA, Chicago, Harvard, and other styles
Consult the top 50 journal articles for your research on the topic 'Yrkes-.'
Next to every source in the list of references, there is an 'Add to bibliography' button. Press on it, and we will generate automatically the bibliographic reference to the chosen work in the citation style you need: APA, MLA, Harvard, Chicago, Vancouver, etc.
You can also download the full text of the academic publication as pdf and read online its abstract whenever available in the metadata.
Browse journal articles on a wide variety of disciplines and organise your bibliography correctly.
1
Borgen, Jorunn Spord, Knut Løndal, Kjersti Mordal Moen, Erik Aasland, and Idar Kristian Lyngstad. "Lærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag på masternivå – muligheter og utfordringer." Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 14, no. 3 (January 22, 2021): 58–79. http://dx.doi.org/10.23865/up.v14.2486.
Full textAbstract:
I denne artikkelen undersøker vi fremtidige muligheter og utfordringer i femårige lærerutdanninger i kroppsøving og idrettsfag på masternivået, i lys av kvalitet og relevans for fagfeltet. I undersøkelsen ble det benyttet en kvalitativ tilnærming med to metodiske innganger. Først ble et utvalg på 96 masteroppgaver i perioden 2015–2018 innenfor fagfeltet kroppsøving og idrettsfag brukt for å undersøke hva slags tematikker, teoretiske tilnærminger og metoder som er benyttet i masteroppgavene. Med bakgrunn i denne undersøkelsen ble det gjennomført en workshop med et utvalg lærerutdannere for å få innsikt i hva de oppfattet som fremtidige muligheter og utfordringer i femårig lærerutdanning i fagfeltet. Analysen av masteroppgavene viser at forskning angående meninger, oppfatninger og forståelser av kroppsøving og idrettsfag i skolen er gjennomgående tematikker. Relativt få oppgaver belyser begreper, teorier, praksiser eller didaktikk i profesjonsfeltet. Resultatene fra workshop viser at lærerutdannere identifiserer strukturelle utfordringer og adresserer et behov for mer praksisnærhet og (yrkes-)relevans i fremtidige masteroppgaver. Kompetansebehov blant lærerutdannere som veiledere trekkes også fram som en utfordring. På bakgrunn av undersøkelsen ser vi et behov for at mer utdanningsvitenskapelige perspektiver vektlegges i fremtidige masteroppgaver for å tilføre fagfeltet relevante og nye kunnskapsbidrag.
2
Fibæk Laursen, Per. "Brobyggande mellan teori och praktik." Venue 4, no. 3 (September 23, 2015): 1–5. http://dx.doi.org/10.3384/venue.2001-788x.15419.
Full textAbstract:
Förhållandet mellan teori och praktik på yrkesutbildningar är ett förhållandevis gammalt problem som i hög grad har diskuterats och varit föremål för forskning. De senaste årtiondena har det varit särskilt fokus på gapet mellan teori och praktik. Förhållandet mellan teori och praktik upplevs som ett särskilt stort problem inom yrken som lärare, sjuksköterska och socialarbetare, alltså yrken som helt eller delvis baseras på humaniora och samhällsvetenskap. Inom naturvetenskapsbaserade yrken, som t.ex. ingenjör, verkar problemet vara mindre.
3
Larsen, Øivind. "Yrke og profesjon." Tidsskrift for Den norske legeforening 135, no. 9 (2015): 872. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.15.0212.
Full text
4
Dahl, Gunnar A. "Lønnssystemer/Resultatdeling innenfor liberale yrker." Praktisk økonomi & finans 24, no. 02 (August 25, 2008): 29–35. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2871-2008-02-05.
Full text
5
Bergsvik, Eli, Gerd Grimsæth, and Grete Nordvik. "Den første tiden i yrket." Nordic Studies in Education 25, no. 01 (March 18, 2005): 67–77. http://dx.doi.org/10.18261/issn1891-5949-2005-01-07.
Full text
6
Norvoll, Reidun. "Gap mellom utdanning og yrke." Sykepleien 90, no. 5 (2002): 52–56. http://dx.doi.org/10.4220/sykepleiens.2002.0013.
Full text
7
Cuzzani, Paola de, and Mirella Pasini. "Filosofens yrke: fornuften som mulighet." Agora 26, no. 04 (December 17, 2008): 118–42. http://dx.doi.org/10.18261/issn1500-1571-2008-04-06.
Full text
8
Edlund, Camilla, Sofia Erlandsson, Kerstin Jansson, Jenny Nordahl, Nina Pettersson, and Malgorzata Wesolowska. "En mix av två världar – vägen från student till professionell lärare." Venue 4, no. 3 (December 14, 2015): 1–4. http://dx.doi.org/10.3384/venue.2001-788x.15424.
Full textAbstract:
Vi måste hjälpa nyexaminerade lärare att bli säkra i sin profession. Ett framgångsrecept kan vara att blanda tysk lärarutbildning med svensk. Detta skulle kunna medföra att vi på ett bättre sätt säkrar elevers måluppfyllelse och får fler nya lärare att stanna kvar i yrket.
9
Alecu, Andreea I., and Ida Drange. "Hvilken betydning har regulering av yrker for yrkesmobilitet i Norge?" Søkelys på arbeidslivet 32, no. 01-02 (April 28, 2016): 101–21. http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2016-01-02-06.
Full text
10
Birkelund, Ingrid, and Per Midthaugen. "Ny som kroppsøvingslærer - hvordan oppleves det første året i yrket?" Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 13, no. 1 (September 15, 2019): 25–43. http://dx.doi.org/10.23865/up.v13.1835.
Full textAbstract:
Artikkelen omhandler nyutdannede kroppsøvingslæreres første år i læreryrket. Oppmerksomheten rettes mot overgangen fra utdanning til yrkesutøvelse, der lærerens opplevelse av relasjonsforhold til elever, foreldre og kollegaer er sentralt. Studiens empiri fremkommer fra semistrukturerte intervjuer med åtte nyutdannede kroppsøvingslærere som arbeidet sitt første yrkesår skoleåret 2013–2014, ved ungdomsskoler og videregående skoler. Resultatene viser at alle de nyutdannede kroppsøvingslærerne følte på et læreransvar som de ikke opplevde i lærerutdanningen. Dette ansvaret handlet om opplevelsen av å stå alene om å ta avgjørelser i utfordrende situasjoner. De opplevde selve kroppsøvingsundervisningen som minst utfordrende i møtet med læreryrket. I tillegg erfarte de å ha et godt og naturlig relasjonsforhold til sine elever. De nyutdannedes relasjon til elevenes foreldre oppleves som problematisk med tanke på ulik forståelse av kroppsøvingsfaget. Lærerne opplevde det også som utfordrende å ta del i skolekulturen, fordi de ikke fullt ut ble akseptert som likeverdige med de erfarne kollegaene. Dette gjorde det utfordrende å samarbeide med de erfarne lærerne på skolen.
11
Skjeggestad, Erik, Gro Mjeldheim Sandal, and Pål Gulbrandsen. "Utenlandske legers opplevelse av å begynne i yrket i Norge." Tidsskrift for Den norske legeforening 135, no. 12/13 (2015): 1129–32. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.14.0332.
Full text
12
Damsgaard, Hilde Larsen, and Kåre Heggen. "Læreres vurdering av egen utdanning og videre kvalifisering i yrket." Norsk pedagogisk tidsskrift 94, no. 01 (February 25, 2010): 28–40. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2010-01-04.
Full text
13
Tagliamonte, Sali. "Was/were variation across the generations: View from the city of York." Language Variation and Change 10, no. 2 (July 1998): 153–91. http://dx.doi.org/10.1017/s0954394500001277.
Full textAbstract:
ABSTRACTIn this article, I describe a new research project on York English (YrkE), a variety in northeast England. In addition to providing the first systematic linguistic documentation of YrkE, I conduct a quantitative analysis of a linguistic feature which not only is well documented in the literature, but also recurs pervasively in varieties of English worldwide—was/were variation in the past tense paradigm. Two separate tendencies are observed, neither of which can be explained by any unidimensional notion of analogical leveling of the paradigm: (1) nonstandard was in existential constructions, and (2) nonstandard were in negative tags. Both trends can be tracked in apparent time in which the contrasting behavior of men and women reveals that women are leading both types of linguistic change. In other contexts, nonstandard was is a synchronic remnant which can be traced to earlier stages in the history of English.
14
Forland, O., and H. Alvsvag. "Sykepleieres tilfredshet med sykepleierutdanningens relevans for yrket -- betydningen av noen rammefaktorer." Nordic Journal of Nursing Research 26, no. 2 (June 1, 2006): 15–20. http://dx.doi.org/10.1177/010740830602600204.
Full text
15
Wigenstad, Skule. "“Gjesten har aldri rett” – Bartendere på hippe utesteders forståelse av yrket." Nordic Studies on Alcohol and Drugs 36, no. 4 (November 16, 2018): 373–86. http://dx.doi.org/10.1177/1455072518806093.
Full text
16
Johansson, Stina, and Gunborg Jakobsson. "Mellan akademins och yrkets krav – äldreomsorgsutbildning i Finland och Sverige." Nordisk sosialt arbeid 23, no. 01 (February 24, 2003): 22–29. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3037-2003-01-05.
Full text
17
Olsen, Ole Johnny. "Kvalifisering til fag og yrker. Et historisk-sosiologisk og komparativt perspektiv." Søkelys på arbeidslivet 27, no. 03 (September 28, 2010): 244–52. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-7989-2010-03-07.
Full text
18
Kjærnsli, Marit, and Svein Lie. "Norske jenters og gutters framtidsplaner om realfagrelaterte yrker sett i et internasjonalt perspektiv." Norsk pedagogisk tidsskrift 96, no. 06 (January 2, 2013): 491–504. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2987-2012-06-08.
Full text
19
Christiansen, Bjørg, and Ida Torunn Bjørk. "Godt – eller godt nok? Hvordan opplever sykepleiere idealer og realiteter i utøvelsen av yrket?" Nordisk tidsskrift for helseforskning 12, no. 1 (June 23, 2016): 64. http://dx.doi.org/10.7557/14.3774.
Full textAbstract:
Good work – or good enough? How do nurses perceive ideals and realities in the profession?The purpose of the study is to explore what it entails for nurses to perform good work. It may be challenging to maintain good work when demands of efficiency threaten professional and ethical ideals. How nurses describe expectations they set for themselves and others will also indicate their views on professional identity. The study is qualitative with a descriptive and explorative design, based on individual semi-structured interviews with eight nurses in specialist- and community health care. The data were analyzed in three different interpretational contexts, aiming at an insightful and valid understanding of the text. Findings show that good work was associated with responsible practice and a patient-centered approach. An obligation to update themselves is integrated into their professional identity. Findings show that we can no longer take for granted that nurses handle cross-pressures and value-conflicts in the profession.
20
Smidt, Jofrid Karner. "Når menn leser." Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling 1, no. 1-2 (March 22, 2012): 67–78. http://dx.doi.org/10.7146/ntik.v1i1-2.25765.
Full textAbstract:
Er litteraturlesing koblet til kjønn i mannlige leseres bevissthet? Er boklesing generelt, og skjønnlitteraturlesing spesielt, i ferd med å bli betraktet som et kvinnelig aktivitetsområde? Kulturstatistikken inviterer til slike spørsmål. Studien som denne artikkelen omhandler undersøker menns leserkarrierer og holdninger til litteratur. Åtte voksne litteraturinteresserte menn med ulike yrker, alle bosatt i Oslo, intervjues om sin utvikling som lesere. Karakteristisk for disse litteraturinteresserte mennene er at de enten ikke har møtt begrensende negative føringer mellom litteraturlesing og kjønn, eller at de har opplevd slike føringer som svake og lette å overskride. Et interessant funn er litteraturens svake sosiale og symbolske funksjon i voksen alder. Boklesing oppfattes som et privat frihetsrom. Dersom det viser seg at dette er en utbredt holdning blant lesende menn, kan det bety at de går glipp av en sosial stimulans som er vesentlig for kvinners litteraturinteresse.
21
Skoland, Kathrine. "Klasseforskjeller på arbeidsplassen? — en studie av en oljeservicebedrift i Norge." Tidsskrift for Arbejdsliv 16, no. 4 (December 1, 2014): 103–25. http://dx.doi.org/10.7146/tfa.v16i4.108980.
Full textAbstract:
Flere har den siste tiden etterspurt nye innfallsvinkler til klasser og arbeid. Denne etterspørselen begrunnes ofte med at nyere klassetilnærminger av kulturelle forskjeller ikke tar hensyn til arbeidsrelasjoner. Basert på en kultur- og arbeidsmiljøundersøkelse i en norsk oljeservicebedrift, anvender denne artikkelen Bourdieus hovedbegreper for å studere hvorvidt det er meningsfullt å snakke om klasseforskjeller i dagens arbeidsliv. Ved å inkludere informasjon om de ansattes bedriftsinterne- og bedriftseksterne eksistensbetingelser, avdekker analysene en tredimensjonal sosial struktur i bedriften. Mens et arbeidsmiljø preget av lite variasjon, innflytelse og utvikling karakteriserer de mindre privilegerte, ser høy grad av variasjon og innflytelse ut til å følge de mer privilegerte i denne bedriftsinterne sosiale struktur, men disse har mindre kontroll over arbeidsmengde. Ansiennitet, i større grad enn utdanning, har en betydning for ens opplevde arbeidsmiljø, men dette avhenger av om man jobber i manuelle yrker eller ei.
22
Bjørklund, Tor. "To mål på arbeiderklasse: Yrke og klassetilhørighet – Norske velgere og partier fra 1965 til 2005." Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 25, no. 01 (April 1, 2009): 5–29. http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-2936-2009-01-02.
Full text
23
Lødrup, Helge, and Marianne Hobæk Haff. "Hvorfor er Berit farmasøyt mens Brigitte er pharmacienne? Om kjønnsspesifikke betegnelser for yrker og funksjoner i norsk og fransk." Oslo Studies in Language 11, no. 2 (January 22, 2021): 269–81. http://dx.doi.org/10.5617/osla.8503.
Full textAbstract:
In French, nouns denoting occupations and offices usually have different forms for males and females (e.g. pharmacien 'male pharmacist' - pharmacienne 'female pharmacist'). In Norwegian, this is a very marginal phenomenon. We discuss this difference between the two languages, and propose that it must be understood on the background of their systems of grammatical gender. The forms for males and females find a natural place in French, with its clear distinction between masculine and feminine gender. The situation is different in Norwegian, where this distinction is marginal or non-existing in central varieties.
24
Ackesjö, Helena. "Borde svenska lärare bli mer franska?" Pedagogisk forskning i Sverige 24, no. 2 (June 11, 2019): 74–87. http://dx.doi.org/10.15626/pfs24.02.04.
Full textAbstract:
Under början av 2019 förs en intensiv debatt i nationella medier om lärare, lärarauktoritet och lärararbetets gränser. I TV, radio och tidningar lyfts exempel på händelser från olika delar av landet fram i ljuset. Ett sådant är elevers upplevda kränkningar, en diskussion som ställs i relation till lärares auktoritet men framför allt till lärares handlingsutrymme.
I denna text diskuteras lärarprofessionens gränser genom Frykmans (1998) teoretiska lins. I texten jämförs exempel från den svenska skolan med exempel från den franska i avsikt att föra en kontrasterande och teoretisk diskussion om professionens gränser. Frågan som ställs är Borde svenska lärare bli mer franska? I essän framförs argument om att tydligare gränser kan krävas för att lärares professionalitet och auktoritet ska bli mer markerad. Skolan borde kunna bygga broar mellan skola, hem och samhälle utan att träda över gränserna mellan dem. Stärkta gränser skulle i sin tur kunna leda till avlastning men också till ökad auktoritet och professionalitet vilket på sikt skulle kunna stärka både lärares position i samhället och yrkets attraktivitet.
25
Antonsen, Yngve, Rachel Jakhelln, and Kristin Emilie Willumsen Bjørndal. "Nyutdannede grunnskolelæreres faglige fordypning og masteroppgave – relevant for skolen?" Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis 14, no. 2 (September 7, 2020): 103–21. http://dx.doi.org/10.23865/up.v14.2209.
Full textAbstract:
Femårig masterutdanning for grunnskolelærere ble pilotert ved UiT Norges arktiske universitet fra 2010 og innført i Norge fra 2017. Utdanningen innebærer faglig fordypning i tre fag for lærere i 5.−10. trinn, eller fire fag for lærere i 1.−7. trinn. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet, praksisorientert og relevant for skolen. Denne kvalitative studien undersøker hvordan de to første kullene av grunnskolelærere med fullført masterutdanning fra UiT får anvendt sin faglige fordypning, og hvordan de erfarer relevansen av masteroppgaven etter ett år i yrket. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med 29 lærere, og som er tematisk analysert i NVivo 11. Resultatene viser at nyutdannede som i hovedsak underviser bare i fag med faglig fordypning eller et ekstra fag, arbeider i ungdomsskolen. Lærere som underviser i fag med faglig fordypning opplever mestring og motivasjon og bruker ulike didaktiske tilnærminger, spesielt i faget hvor de skrev sin fagdidaktiske masteroppgave. Lærere som underviser i fag uten faglig fordypning bruker tid og energi på å lære seg fagkunnskap og didaktikk, men erfarer utilstrekkelighet. Lærere i barneskolen underviser i opptil fire fag uten faglig fordypning. Masteroppgave og faglig fordypning i lærerutdanningen krever at både skoleledere, lærere og forskere er oppmerksomme på fordeling av undervisningsfag mellom lærere generelt og i barneskolen spesielt.
26
Karlsson, B., S. Morberg, and M. Lagerstrom. "Starka som individer men svaga som grupp: En kvalitativ studie om hur distriktsskoterskor upplever sin arbetssituation och hur de ser pa sitt yrke." Nordic Journal of Nursing Research 26, no. 1 (March 1, 2006): 36–41. http://dx.doi.org/10.1177/010740830602600108.
Full text
27
Furuland, Gunnel. "Lea Niskanen, Boktryckarna i Åbo 1750–1828: en bokhistorisk studie genom ett yrke, Bokhistoriska skrifter 5 (Lund: Avdelningen för ABM och bokhistoria, 2010). 283 s." Sjuttonhundratal 8 (October 1, 2011): 274. http://dx.doi.org/10.7557/4.2488.
Full text
28
Grimsæth, Gerd, and Helge Holgersen. "Nyutdannede allmennlærere og deres opplevelse av faglig kompetanse i leseopplæring generelt og av elever med lesevansker spesielt." Acta Didactica Norge 9, no. 1 (September 8, 2015): 14. http://dx.doi.org/10.5617/adno.2368.
Full textAbstract:
Teoretisk og praktisk kunnskap fungerer etter ulik logikk, ingen teori kan helt omsettes til praksis. Det er derfor av interesse å undersøke nærmere hvordan nyutdannede lærere opplever både sin fagkunnskap og nyervervede kompetanse i yrket. Undersøkelsen som her blir presentert har følgende problemstilling: Hvordan opplever nyutdannede lærere sin kompetanse i leseopplæring generelt og leseopplæring av elever med lesevansker spesielt? Denne pilotundersøkelsen tar utgangspunkt i Q- metoden; nyutdannede lærere plasserer subjektive utsagn trykt på individuelle kort i en matrise. Pilotundersøkelsen baserer seg på 10 respondenter, vi valgte derfor en kvalitativ analyse av resultatene av Q-sorteringen. Resultatene viser at nyutdannede lærere opplever at de mangler kunnskap og kompetanse både i praktisk leseopplæring generelt og om lesevansker spesielt. Kartleggingsmateriell blir i liten grad brukt som grunnlag for informantenes tilrettelegging av arbeidsmåter i leseopplæring. Inkludering og sammenholdte klasser står sterkt hos informantene, men de savner informasjon om elever med lesevansker og om tilgjengelig hjelpemateriell. Resultatene understreker betydningen av veiledning av nyutdannede lærere og ikke minst deres behov for fora for faglig utvikling, faglig utveksling og refleksive diskusjoner.Nøkkelord: Nyutdannede allmennlærere; opplevd fagkunnskap og kompetanse; leseopplæring, lesevansker, Q-metodologi, læring i praksis.AbstractTheory and practice are based on different logics; this means that no theory can be fully implemented in practice. For this reason, it is interesting to investigate newly qualified teachers’ perceptions of their expertise and competence. In order to study this phenomena, the following research question was formulated: How do newly qualified teachers perceive their competence in the field of reading education in general and reading difficulties in particular? This pilot study is based on Q-methodology, which involves asking respondents to place subjective statements that are printed on individual cards on a matrix. The pilot study population includes 10 newly qualified teachers, therefore we chose to analyse the results of the Q-rankings using a qualitative method. The results show that the respondents thought that they lacked both knowledge and competence regarding reading education and reading difficulties. They made little use of mapping tools when adapting their teaching methods in reading education. While the respondents stressed the importance of an inclusive class milieu and solidarity, they felt that they lacked information about pupils who have reading difficulties and about available support material. The results indicate that mentoring is important for newly educated teachers, as well as that there is a need for meeting places that further professional development, academic exchange and reflexive discussion.Keywords: Newly educated teachers; experienced expertise and competence; reading education, reading difficulties, Q- methodology, learning in practice.
29
Liljegren, Andreas, and Karolina Parding. "Ändrad styrning av välfärdsprofessioner – exemplet evidensbasering i socialt arbete." Socialvetenskaplig tidskrift 17, no. 3-4 (April 12, 2016). http://dx.doi.org/10.3384/svt.2010.17.3-4.2474.
Full textAbstract:
Styrningen av professionellt arbete har förändrats, bland annat har dokumenterad kunskap – evidensbasering – kommit att bli ett ledord i många organisationer där välfärdsprofessionella verkar, detta inte minst i socionomernas arbetsvardag. Denna artikel diskuterar mötet mellan två logiker för styrningen av professionellt arbete – yrkes- och organisationsprofessionalism.
30
Eben, Bjørn. "Yrkesstolthet og frafall i kokkeyrket." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 3 (January 30, 2018). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2611.
Full textAbstract:
Hvorfor vurderer så mange kokker å skifte yrke når det samtidig viser seg at mange også er stolte av yrket sitt (Spetalen, Eben & Jahnlu, 2016; St. Olav Hospital, 2013, Tidemann & Myklebust, 2005)? Denne artikkelen vil rette oppmerksomheten på mulige årsaker til dette, og hvorfor restaurantkokker vurderer å endre arbeidsplass eller yrkesmulighet. Restaurantbransjen er i rask utvikling og befolkningen spiser stadig oftere på restaurant (Bugge & Lavik, 2007). Samtidig synker rekruteringen til kokkeyrket (Sundquist, 2016). Det er derfor viktig å drøfte hvilke faktorer som har betydning for at restaurantkokker forlater yrket etter forholdsvis kort tid.Problemstillingen er; Hvorfor vurderer så mange kokker å skifte yrke når de er så stolte av yrket sitt?I denne artikkelen er det gjennomført en reanalyse av grunnlagsmaterialet som ble presentert i rapporten «Yrkesutøvelse i restaurant og matfagene – Arbeidsoppgaver, prioriteringer og forskjeller» (Spetalen, Eben & Jahnlu, 2016). I tillegg til denne univariate analysen har jeg også sammenliknet gjennomsnitt og testet hypoteser ved hjelp av T-test og ANOVA i SPSS (Johannessen, 2009; Pallant, 2013). Studenter ved bachelorutdanningen i Restaurant og matfag, kull 2013 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, tok utgangspunkt i dataene fra Spetalen et al. (2016) i sine bacheloroppgaver. I samarbeid med tre studenter er det gjennomført kvalitative intervjuer med til sammen 23 nåværende og tidligere kokker. For å forklare dataene har jeg trukket inn det organisasjonsteoretiske begrepet «turnover» siden dette er et tydelig problem i restaurantbransjen. Faktorer som tiltrekker og frastøter medarbeideren i forhold til yrket, er også med i diskusjonen for å forklare funnene (Lashley, 2000; Brochs-Haukedal, 2010; Kuvås, 2013). Med bakgrunn i funnene fra de kvalitative intervjuene kan man anta at følgende årsaker veier tungt når kokker aktivt søker annen yrkeskarriere:Ledelse – mangel på ledelse og manglende faglig ledelse.Familieliv og de krav en yrkesutøver har til økonomi, forutsigbarhet i forhold til arbeidstid, og overtid. Dette momentet er tosidig også knyttet opp mot ledelsesproblematikk.Ambisjon og ønske om videreutdanning, at det ikke finnes flere tilbud om videreutdanning som bygger direkte på kokkeutdanningenAndre årsaker som det også legges vekt på er arbeidspress, mangel på faglært arbeidskraft og stadig skifte av arbeidsplass i kokkeyrket. Momenter som yrkesstolthet, faglig utvikling og egen motivasjon kan ved bevisste handlinger fra eiere og ledere virke som tiltrekningsfaktorer som må følges opp og utvikles. Bedriften må ifølge Lashley (Lashley, 2000) sette fokus på å kontrollere frastøtingsfaktorer i egen bedrift fordi det er vanskelig å hindre tiltrekningsfaktorer fra andre bedrifter eller yrker. Hensikten med denne artikkelen er først og fremst å tilføre ny kunnskap om hvordan kokker oppfatter sine arbeidsforhold og arbeidsplasser som fører til ønske om å skifte yrke. Dernest er det viktig at yrkesfaglærerutdanningen, som utdanner yrkesfaglærere, kjenner til hvilke utfordringer som finnes i kokkeyrket.
31
Irgens, Ågot, Karl-Christian Nordby, and Petter Kristensen. "Medisinsk fødselsregister i yrkesepidemiologisk forskning." Norsk Epidemiologi 17, no. 2 (October 7, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v17i2.145.
Full textAbstract:
<p>Medisinsk fødselsregister (MFR) har både helseforskning og helseforvaltning som formål. Ved etableringen av MFR i 1967 fikk vi i Norge en unik mulighet til å studere fødselsutfall knyttet til yrket, over lang tid og i spesielt eksponerte grupper. Det er en styrke at MFR inneholder informasjon om alle fødte, men en ulempe at blant annet opplysninger om spontanaborter og ventetid til graviditet mangler. Tidligere yrkesepidemiologiske studier har vært gjennomført ved å koble MFR-data til yrkesdata fra andre kilder som yrkeskohorter, fagforeningslister, og offentlige registre som Landbrukstellinger og Folke- og boligtellinger.<br />Vi har gitt en oversikt over studier med fokus på definisjon av yrke- og yrkeseksponering. Vi avslutter med å se på utfordringer ved fremtidige yrkesepidemiologiske studier, muligheter for å øke kvalitet og validitet, samt å peke på fremtidsmuligheter som ligger i yrkesepidemiologi ved bruk av MFR. Vi fokuserer spesielt på kilder der yrkes- og yrkeseksponerings-data kan finnes, men også på studier der opplysninger om genetikk kobles mot arbeidsmiljø, samt studier med opplysninger fra bestemødrenes arbeidsmiljø. Til tross for problemer knyttet til slike studier, har vi i Norge gode muligheter til å gjennomføre dem siden norske overvåkningssystemer er i stadig utvikling og bioteknologisk kunnskap internasjonalt er økende. Dette i tillegg til et utstrakt samarbeid mellom de nordiske land, kan være veien å gå.</p><p>The aims of the Medical Birth Registry of Norway (MBR) are research as well as health management. By the establishment of MBR in 1967 we got a unique opportunity to study birth outcomes related to occupational exposure during a long time period and within groups. It is a virtue that MBR has registered information on all births, however, a disadvantage is that information on early spontaneous abortions and waiting time to pregnancy are missing. MBR data were linked to occupational data from other sources in published epidemiological studies related to occupation. Such sources are occupational cohorts, lists from labour unions and public registries as agricultural and horticultural censuses and population censuses. The former studies are reviewed, focusing on the definition of occupation and occupational exposure. We discuss challenges in future occupational epidemiological studies and point out some future challenges and ways to improve quality and validity. We have further emphasised on potentials in occupational epidemiology using MBR, as well as on sources where occupation and occupational exposures can be found, geneworking environment interaction studies and studies where we allow for grandmothers’ working environment as well. In spite of problems attached, in Norway we have the possibilities to carry out such studies due to expansion of Norwegian systems of surveillance, and since the knowledge in biotechnology internationally is growing. This, in addition to extensive co-operation between the Nordic countries may be a useful approach in future studies</p>
32
Hansen, Kari Henriette. "Hva er yrkesdidaktikk i dagens yrkesopplæring i skole?" Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 2 (May 22, 2017). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2134.
Full textAbstract:
I dag forventes det at yrkesfaglæreren kan tilrettelegge og lede opplæring mot mange og ulike yrker og fagbrevområder som elevene utdanner seg til i en og samme klasse. Forskning og evaluering etter Kunnskapsløftet KL (06) viser store didaktiske utfordringer i dagens yrkesopplæring, både første året i videregående kurs 1 (Vg1) og i flere av de brede videregående kurs 2 (Vg2). Det er derfor et behov for å diskutere hva som skal til for å utvikle en relevant og fremtidsrettet yrkesopplæring for alle elevene i skolen. De brede utdanningsprogrammene har ført til at mange elever i Vg1 må gjennomgå moduler av utvalgte yrker, selv om de har bestemt seg for et yrke når de begynner i videregående. I Vg2 risikerer elever å komme opp til eksamen i et annet yrke enn det de har fått lærlingplass i.Formålet med artikkelen er å diskutere hva yrkesdidaktikken bør inneholde for å være et nyttig redskap i utvikling av yrkeskompetanse og relevans, demokrati og elevmedvirkning i yrkesopplæringen.Grunnlaget for denne artikkelen, baserer seg på funn fra et treårig FoU-samarbeid med et tverrfaglig lærerteam innen bygg- og anleggsteknikk. Metodene som brukes i studien er elektronisk spørreundersøkelse blant elever og gruppeintervju med yrkesfaglærere. Funnene fra forskningsarbeidet viser at innholdet i yrkesdidaktikken bør endres for å sikre kvalitet i yrkesopplæringens Vg1 og brede Vg2, og for å sikre relevans i yrkesfaglærerutdanningene.
33
Hellne-Halvorsen, Ellen Beate, and Halvor Spetalen. "Arbeid med skriving i yrkesfaglærerutdanningen." Acta Didactica Norden 14, no. 1 (June 11, 2020). http://dx.doi.org/10.5617/adno.8026.
Full textAbstract:
Denne artikkelen er basert på en studie om skriving i yrkesfaglærerutdanningen. Med bruk av en kvantitativ spørreundersøkelse av studenter på bachelorutdanningen og kvalitative intervjuer av et utvalg yrkesfaglærerutdannere, som «mixed methods», gir artikkelen et dobbelt perspektiv på hvordan skriving praktiseres i utdanningen sett fra studenters og yrkesfaglærerutdanneres erfaringer og synspunkter. Studien undersøker hvordan studenter utvikler sin skrivekompetanse og hva slags skrivekompetanse som vektlegges i yrkesfaglærerutdanningen. Begrepet «skrivekompetanse» har i denne studien et dobbelt perspektiv; det ene er relatert til disiplin eller fag- og kontekst-spesifikk skriving, det andre til en generisk, overførbar og kontekstuavhengig skrive-kompetanse. Artikkelen diskuterer behovet for en generisk og overførbar skrive-kompetanse når fagkompetanse skal kommuniseres i et tekstbasert arbeidsliv i raske endringer. Dette aspektet vil stå sentralt når studenter på yrkesfaglærerutdanningen skal, som ferdig utdannete yrkesfaglærere, gi opplæring til framtidens fagarbeidere. Den teoretiske innrammingen av studien er basert på en sosiokulturell tilnærming i tråd med New Literacy Studies, og på teorier som utforsker nye perspektiver på literacy og kontekst. Forskningsspørsmålene er: Hva slags skrivekompetanse vektlegges i yrkes-faglærerutdanningen, og hvordan forbereder skrivearbeidet i yrkesfaglærerutdanningen studentene på deres framtidige yrkesliv som yrkesfaglærere? Resultatene viser at studentene har en liten utvikling av skrivekompetansen sin i løpet av bachelor¬utdanningen. En forklaring er at mye skriving i løpet av utdanningen gir skrivetrening og bidrar til å utvikle skrivekompetansen. En annen er læreres eksplisitte undervisning og veiledning. Men lærere i yrkesfaglærerutdanningen praktiserer dette i ulik grad og med ulike vektlegginger på skrivekompetanse. Det siste kan ha sammenheng med lærernes egen kompetanse og synspunkter på behovet for skrivekompetanse rent generelt, men kan også knyttes til institusjonens prioriteringer. Verdt å nevne er at mange studenter etterlyser mer fokus på skriving og å lære å skrive akademiske tekster. Skrivearbeidet i yrkesfaglærerutdanningen har som primært mål å mediere læring og i mindre grad å utvikle studentenes skrivekompetanse i et framtidsperspektiv som yrkes¬faglærere.
Nøkkelord: yrkesfaglærerutdanning, skrivekompetanse, generiske og fagspesifikke skriveferdigheter, arbeidslivets behov for skrivekompetanse
Writing practices in Vocational Teacher Education
AbstractThis article is based on a study on writing practices in Vocational Teacher Education. By using a quantitative survey of bachelor students and qualitative interviews of a sample of teacher educators, as mixed methods, we got a double perspective on how writing is practiced by experiences and utterances from students and teacher educators. The study explores how students develop their writing competences and what kind of writing competences are emphasized in Vocational Teacher Education. The concept “writing competences” in this study has a dualistic or two-sided approach; one is related to professional, discipline and context specific writing, the other to a generic, transferable and context independent writing competence. The article discusses the need of generic and transferable writing skills as an important part of professional communication in a text-based and fast changing labor market. This aspect will be essential when students as full-fledged vocational teachers shall educate pupils to become skilled workers. The theoretical framing of the study is based on a socio-cultural approach in line with New Literacy Studies, and on theories that explore new perspectives on literacy and context. Our research questions are: What kind of writing competences are emphasized in the Vocational Teacher Education, and how do writing practices prepare students to their future work as vocational teachers? The results show that students have little development of writing competences during their bachelor studies. One explanation is that a lot of writing during education also develops their writing competences. Another is teacher educators’ supervision of writing competences. However, teachers supervise in different ways with focus on different factors of writing skills. The latter is probably related to teachers’ own competences and attitudes towards the need of writing competences in general. But it can also be related to institutional policy and priorities towards writing competences. Worth mention, is that students ask for more focus on writing practices and learning to write academic texts. Writing practices has a primary goal to mediate learning in Vocational Teacher Education, and to a lesser extent to develop students’ writing competences in the perspective of a future as vocational teachers.
Keywords: Vocational Teacher Education, writing competences, generic and subject specific writing skills, labor market’s need of writing competences
34
Lund, May Brit. "Ung og syk av yrket." Tidsskrift for Den norske legeforening, 2019. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.19.0481.
Full text
35
Aas, Oddfrid, Jan Vilis Haanes, Trude Fossum, Ingrid Sivesind Mehlum, Britt Randem, and Jens-Tore Granslo. "Å skifte yrke er ikke enkelt." Tidsskrift for Den norske legeforening, 2019. http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.19.0647.
Full text
36
Bjelke, Bjørn Wilhelm. "Læreplananalyse ved fag-/svenneprøven, forankret i arbeidslivets kompetansekrav." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 2 (April 10, 2017). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2009.
Full textAbstract:
Bakgrunnen for studien er at Læreplanene i yrkesfag kan oppfattes som uklare som kan resultere i ulikt innhold og ulik grad av relevans i samme yrkesutdanning, og dermed gi manglende validitet i fag- og svenneprøver.Artikkelen belyser hva yrkeskompetanse kan være og hvilke kompetanseelementer ulike yrker har til felles. Den belyser også hvordan kompetanseelementer i læreplanen, som er relevante å prøve til fag-og svenneprøven, kan identifiseres og dermed sikre validitet i prøvene i forhold til yrkenes reelle kompetansebehov. Den teoretiske forankringen til denne studien er knyttet til innholdet i begrepene yrkeskompetanse, vurdering og læreplananalyse og støtter seg blant annet til Goodlads og Engelsens perspektiv på læreplananalyse.Studien hadde en hermeneutisk forskningstilnærming. Metodene som ble brukt i studien var kvalitative intervjuer av fem yrkesutøvere i fem ulike yrker og dokumentanalyse av læreplaner for bedrift/Vg3 i respondentenes yrker.Intervjuene belyser hva yrkeskompetanse er i de ulike yrkene. Funn fra intervjuene kategoriseres og presenteres i form av et verktøy for analyse av læreplaner, som respondentene prøvde ut gjennom analyse av læreplanene for det lærefaget de selv har kompetanse i.Resultatet av studien viser felles kompetanseelementer for ulike yrker. Studien indikerer også manglende samsvar mellom innholdet i læreplanene og kompetansekravet i arbeidslivet, samt behov for videre forskning på analyse av kompetanser og kompetansebeskrivelse. Resultatet av studien er et verktøy for analyse av læreplaner.
37
Andreassen, Svein-Erik. "Om læringsmål i yrkesutdanninger som forutsetter fysiske ferdigheter." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 5, no. 1 (September 18, 2020). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.3632.
Full textAbstract:
I artikkelen studeres nasjonale føringer for formulering av læringsutbyttebeskrivelser for fagskoler. Formålet med studien er å vise hvilke konsekvenser disse føringene får for lokalt arbeid med utvikling av studieplaner for yrker som forutsetter fysiske ferdigheter.
I studien er det anvendt to metoder. Den ene er kvalitativ tekstanalyse av relevante nasjonale styrings- og veiledningsdokumenter, og av originallitteratur om Blooms taksonomi. Den andre metoden er feltsamtaler med personale som utvikler studieplan for toårig fagskole i Brann, redning og samfunnssikkerhet.
Et av studiens funn er at nasjonale utdanningsmyndigheter kan ha tolket Blooms taksonomi på en uhensiktsmessig måte. Dette kan ha medført en unødvendig kompleksitet i kriterier for formulering av læringsutbyttebeskrivelser. Dette kan også ha medført at tyngdepunktet av lærings-utbyttebeskrivelser er på kognitive ferdigheter, på bekostning av psykomotoriske ferdigheter, også i utdanninger for yrker som forutsetter fysisk arbeid.
38
Hem, Erlend. "Selvmordsatferd og yrke – er det noen sammenheng?" Suicidologi 11, no. 2 (April 22, 2015). http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.1722.
Full text
39
Schånberg, Ingela. "Kvinnors utbildning och "livskarriärer" Flickskolorna i Lund på 1920- och 30-talet." Socialvetenskaplig tidskrift 4, no. 2 (January 31, 2016). http://dx.doi.org/10.3384/svt.1997.4.2.2956.
Full textAbstract:
Genusarbetsdelningen på den svenska arbetsmarknaden har många orsaker. Genom att studera äldre kvinnors utbildning och liv framträder betydelsen av familjeideologier och kvinnosyn som förklaringar. Ekonomiska incitament som lönsamhet har för kvinnor inte varit avgörande för val av utbildning och yrke.
40
Maurits, Alexander. "Jan-Olof Aggedal, Mer livsform än yrke: Människan och biskopen Per-Olov Ahrén." Svensk Teologisk Kvartalskrift 97, no. 2 (July 1, 2021). http://dx.doi.org/10.51619/stk.v97i2.23196.
Full text
41
Sylte, Ann Lisa. "Profesjonsretting og studentaktivitet." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 3 (February 1, 2018). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2694.
Full textAbstract:
Resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt, gjennomført som utviklingsforsøk ved Universitets- og høgskolepedagogisk basiskurs for lærere i profesjonsutdanninger, viser eksempler på sentrale prinsipper for profesjonsrettet og studentaktiv profesjonsutdanning.Et problem i mange profesjonsutdanninger er lav studentaktivitet, lav relevans i forhold til aktuelt yrke og mangel på sammenheng i utdanningsinnholdet.Det ble gjort forsøk med profesjonsretting og studentaktivitet inspirert av Flipped Classroom (omvendt undervisning) for å imøtekomme utfordringene. Kjernen i prinsippene er analyse av yrkesoppgaver og -utøvelse som utgangspunkt for læreplananalyse og profesjonsdidaktisk planlegging av innhold, undervisning og vurdering, knyttet til koherens og helhetlig yrkeskompetanse. Hjemmearbeid og studentaktiv læring gjennom refleksjon i og over praksis er også viktig.Men resultatene viser også utfordringer med profesjonsretting og behov for utvikling av profesjonsdidaktisk lærerkompetanse.
42
Bjørndal, Kristin Emilie Willumsen, Yngve Antonsen, and Rachel Jakhelln. "FoU-kompetansen til nyutdannede grunnskolelærere – grunnlag for skoleutvikling?" Acta Didactica Norden 14, no. 2 (May 13, 2020). http://dx.doi.org/10.5617/adno.7917.
Full textAbstract:
De nye femårige grunnskolelærerutdanningene på masternivå skal kvalifisere for en profesjonsutøvelse som bygger på forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Det finnes få norske studier som undersøker hvordan lærere forstår og anvender forskningsbasert kunnskap i yrket (Mausethagen, 2015). Denne studien undersøker følgende forskningsspørsmål: Hvordan anvender nyutdannede lærere med master i grunnskolelærerutdanning sin FoU-kompetanse i skolen i de to første yrkesårene? Studien er en kvalitativ intervjustudie av 29 nyutdannede lærere etter ett år i yrket; 17 av informantene er også intervjuet på ny etter to år i yrket. Intervjudataene ble analysert ved bruk av temasentrert tilnærming. Undersøkelsen inngår i et longitudinelt forskningsprosjekt. Denne studiens resultater viser at FoU-kompetansen gir et kunnskapsgrunnlag for utvikling og forbedring av egen praksis, grunnlag for refleksjon over sin praksis og grunnlag for forbedring av undervisningspraksis og klasseledelse. Enkelte nyutdannede lærere blir også ressurspersoner på arbeidsplassen i sine fordypningsfag fra utdanningen. De nye lærerne har et positivt forhold til sin FoU-kompetanse og knytter den til personlig profesjonsutvikling, men forblir passive i forhold til skolens strategiske FoU-arbeid. Enkelte nyutdannede lærere uttrykker at de ikke anvender sin FoU-kompetanse utover egenrefleksjon i yrkesutøvelsen, på grunn av mange nye arbeidsoppgaver og tidsmangel. De nyutdannede oppfatter skolenes kvalitetsarbeid som utviklingsarbeid, og det er i mindre grad basert på systematisk forskningsarbeid. Resultatene indikerer at lærerutdanningen har et forbedringspotensial og bør vektlegge å utvide studentenes forståelse av FoU-kompetanse.
Nøkkelord: femårig grunnskolelærerutdanning, forsknings- og utviklingsarbeid, nyutdannede lærere, FoU-kompetanse
R&D competence of newly qualified primary and secondary school teachers – a basis for school development?
AbstractThe new Norwegian five-year primary and lower secondary school teacher education at master level qualifies teachers for a professional practice based on research and development work (R&D). Few studies in Norway have investigated how teachers understand and apply research-based knowledge in the profession (Mausethagen, 2015). This theme is investigated in this study with the following research question: How do newly qualified teachers with master degree in primary and lower secondary school education use their R&D competence in school in the first two years? The data used were from semi-structured interviews of 29 newly qualified teachers after one year in the profession. We also interviewed 17 of the informants once more after two years’ work experience in the profession. The data were analyzed using theme-centered analysis. The study is part of a longitudinal research project. Results from the study show that R&D competence provides students with a knowledge base for development and improvement of their practice, a basis for reflection on the practice, and contributes to improving teaching practices and class management. Some newly qualified teachers also become resource persons in their subjects of specialization as a direct consequence of their education. The results also show variation in the newly qualified teachers’ participation in schools’ R&D projects, from central roles to completely peripheral participation. Other work tasks combined with time pressure prevent the use of R&D expertise. The results indicate that the new teacher education also has potential for improvement and should emphasize expanding the students’ understanding of R&D competence.
Keywords: five-year primary and lower secondary school teacher education, research and development work, newly qualified teachers, R&D competence
43
Gullbekk, Eystein, and Maria-Carme Torras. "Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning." Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 2, no. 1 (July 5, 2010). http://dx.doi.org/10.15845/noril.v2i1.49.
Full textAbstract:
Oppfølging av Bologna prosessen i Norge krystaliseres bl.a. i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, som Kunnskapsdepartementet ferdigstilte i 2009. Kvalifikasjonsrammerverket formulerer kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanser alle studenter forventes å oppnå gjennom endt studieløp på ulike nivåer. Utdanningspolitisk legges det stadig mer vekt på at høyere utdanning skal kvalifisere studenter utover det fagspesifikke. Kvalifisering peker utover det å bli utøvere av et gitt yrke eller besittere av en gitt fagkunnskap. Kvalifikasjoner knyttes også eksplisitt til studenters framtidige deltagelse som samfunnsborgere, som arbeidstakere, og som deltagere i livslange læringsprosesser.Biblioteker i høyere utdanning bygger stadig ut sine undervisningstilbud. Dette kan ses som et viktig ledd i styrkingen av vår rolle som faglige og pedagogiske ressursmiljøer for moderinstitusjonene. Med rammeverket er kvalifikasjoner vi kan forstå gjennom begrepet informasjonskompetanse formulert som forventet læringsutbytte for studieprogrammene. Vi vil, med henvisning til konkrete eksempler fra vår undervisningsvirksomhet, diskutere våre muligheter og utfordringer i møte med studieprogrammene. Særlig vil vi se på hvordan implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket utfordrer bibliotekets pedagogiske og faglige kompetanse.
44
Nedrebø Bruvik, Åse Norunn. "Yrkesrelevant og meningsfull opplæring for elever med ulike utdanningsplaner i VG1." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 3 (December 4, 2018). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.3070.
Full textAbstract:
Nasjonale retningslinjer er tydelige på at demokrati, medvirkning, relevans, samt helhet og sammenheng skal være sentralt i yrkesopplæringen. Nyere forskning viser at opplæringen er generell og lik for alle, uavhengig interesser eller yrkesplaner. Bredden i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene blir presentert og tilbudt som en introduksjon til yrkene for alle elever, uavhengig om de har bestemt seg for yrke eller ikke (Dahlback, Hansen, Haaland, & Sylte, 2011; Hiim, 2013; Hovland, 2015). Som disse studiene viser, er det behov for å undersøke hvordan yrkesopplæringen kan videreutvikles og identifisere lærerpraksis som ivaretar elevenes individuelle interesser og yrkesplaner. I artikkelen blir det presentert fire eksempler, to fra Bygg og anleggsfag og to fra Design og håndverk. Det empiriske materialet som ligger til grunn er innhentet gjennom, fokusgruppeintervjuer, tiltak i form av oppgavetekster, undervisningsplaner, dokumentasjon av elevarbeider, samt spørreundersøkelser. Tiltakene ble gjennomført i et aksjonsforskningsforløp i tett sammarbeid med forsker.
Funnene fra forskningsarbeidet viser at elevenes involvering i utvikling av opplæring og undervisning er avgjørende for å sikre at opplæringen oppleves relevant og meningsfull samt at den blir tilpasset den enkeltes interesser og/eller yrkesplan.Nøkkelord: relevans, meningsfull, yrkesretting, demokrati og elevinvolvering
45
Hjukse, Hjørdis, Agnete Andersen Bueie, Toril Aagaard, Thomas Moser, and Karl Solbu Vika. "Digitalisering i grunnskolelærerutdanningen: Om faglige forskjeller i arbeidet med profesjonsfaglig digital kompetanse." Acta Didactica Norden 14, no. 1 (September 21, 2020). http://dx.doi.org/10.5617/adno.7852.
Full textAbstract:
Forskning viser at utviklingen av lærerstudenters profesjonsfaglige digital kompetanse (PfDK) i svak grad har vært arbeidet med i norsk grunnskolelærerutdanning. Imidlertid er det behov for oppdaterte studier og kunnskap om hvordan ulike fag i dag arbeider med PfDK. I artikkelen har vi lagt Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (lansert av Utdanningsdirektoratet i 2017) til grunn når vi har innhentet og analysert data. Vi undersøker om det er forskjell mellom hvordan lærerutdannere fra ulike faggrupper legger til rette for studenters PfDK-utvikling og hva som karakteriserer arbeidet med implementering av PfDK i fagene. Studien har et deskriptivt design basert på selvrapporterte data fra en tverrsnittsundersøkelse om PfDK, gjennomført ved fem norske lærerutdanningsinstitusjoner. Vi finner at det er tydelig sammenheng mellom faggruppetilhørighet og hvordan lærerutdannere arbeider med PfDK, men lærerutdannernes «vurdering av egen teknologibruk» er også av betydning for hvordan de implementerer PfDK. Lærerutdannere i Pedagogikk og elevkunnskap og i den sammensatte kategorien “annet” oppgir i større grad enn de andre å jobbe med PfDK. Lærerutdannere fra samfunnsfag skårer over gjennomsnittet, de fra språkfag og praktisk-estetiske fag skårer omtrent på gjennomsnittet, mens lærerutdannere fra KRLE og realfag skårer under. En del profesjonsaktuelle PfDK-temaer vies generelt lite oppmerksomhet i alle fag. Resultatene gir innsikt som er relevant for nasjonale rammesettere og grunnskolelærerutdanninger i deres arbeid med å sikre at alle lærerstudenter utvikler PfDK og blir godt forberedt for å utøve yrket i en digital tid.
46
Irgens m.fl, Ågot. "Medfødte misdannelser og fars yrkeseksposisjon." Norsk Epidemiologi 7, no. 1 (October 19, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v7i1.348.
Full textAbstract:
<strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">SAMMENDRAG</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Hypoteser basert på funn fra tidligere studier av misdannelser hos barn av fedre i ulike yrkesgrupper (1), ble</p><p align="left">etterprøvet i et norsk registermateriale. Materialet besto av data fra Medisinsk fødselsregister (MFR) 1970-93,</p><p align="left">koblet med data fra Folke- og boligtellinger (FOB) fra 1970, 1980 og 1990 med opplysninger om bl.a. fars</p><p align="left">yrke. Som referansepopulasjon ble benyttet barn av fedre med alle andre yrker enn det som ble analysert.</p><p align="left">Barn av malere hadde tendens til økt risiko for spina bifida – OR 2,03 (CI 0,99–3,75) og barn av trykkeriarbeidere</p><p align="left">hadde økt risiko for klumpfot – OR 1,52 (CI 1,10–2,10). Studien har bidradd til å sannsynliggjøre</p><p align="left">en kausal sammenheng knyttet til påviste samvariasjoner, dog uten å belyse mekanismer. Tidligere positive</p><p align="left">funn hos barn av fedre i enkelte store yrkesgrupper som lærere, elektriske yrker, salgsrelaterte yrker, bønder</p><p align="left">og sjåfører ble ikke bekreftet i vårt materiale. Eventuelt falske negative funn kan skyldes lav statistisk styrke</p><p align="left">på grunn av små grupper eller problemer med ikke differensiell feilklassifisering av eksposisjon.</p><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Irgens Å, Krüger K, Skorve AH, Irgens LM.</p></span></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left"> </p></span></span><p align="left"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">Birth defects and paternal occupational exposure.<p align="left">Hypotheses derived from previous studies tested in a Norwegian registry material.</p></span></span></strong><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><p align="left">Nor J Epidemiol</p></span></span></em></span><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><p align="left"> </p><p align="left"><p align="left">Aim</p></p><p align="left"> </p><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left">Method</p></span></span></strong></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></strong></span><p align="left"> </p><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left">Results</p></span></span></strong></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></strong></span><p align="left"> </p><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left">Conclusion</p></span></span></strong></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></strong></span><p align="left"> </p></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">. The study gave evidence of cause effect relationships in the confirmed positive associations,<p align="left">though without any clarification of possible mechanisms involved. Possible false negative findings might be</p><p align="left">due to low statistical power as a result of small occupational groups or non differential problems of misclassification</p><p>of exposure.</p></span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">. Offspring of painters had a tendency of increased risk of spina bifida – OR 2,03 (CI 0,99–3,75) and<p align="left">offspring of printers had an increased risk for talipes – OR 1,52 (CI 1,10–2,10). Positive associations</p><p align="left">observed previously in offspring of fathers in large occupational groups such as teachers, drivers, electricity</p><p align="left">related occupations, sales related occupations and agricultural workers were not confirmed in this dataset.</p></span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">. The study was based on all births in Norway 1970–1993 for which linkage with population censuses<p align="left">1970, 1980 and 1990 could be obtained – about 1 million births. The reference population was offspring of</p><p align="left">the group that did not belong to the actual occupation.</p></span></span></span></em></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">ENGLISH SUMMARY<strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"></span></span></strong></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></strong></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">. To test, on the basis of a Norwegian registry material, previously established hypotheses on associations<p align="left">of birth defects with paternal occupation (1).</p></span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">1997; </span></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">7 </span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">(1): 13-18.</span></span></p>
47
Torsheim, Torbjørn, Ingrid Leversen, and Oddrun Samdal. "Sosial ulikhet i ungdoms helse: Er helseatferd viktig?" Norsk Epidemiologi 17, no. 1 (October 9, 2009). http://dx.doi.org/10.5324/nje.v17i1.177.
Full textAbstract:
Studier har påvist sosioøkonomiske forskjeller i ungdoms helse. I følge atferdsforklaringer på ulikhet har ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status dårligere helse som et resultat av at de har et høyere nivå av risikoatferd og et lavere nivå av beskyttende atferd. Det empiriske grunnlaget for en slik forklaring er imidlertid svakt. Målet med studien var å undersøke rollen helseatferd kan ha for sosioøkonomiske forskjeller i ungdoms helse. Studien bygger på data fra den norske delen av ”Helsevaner blant skoleelever 2005/06”. Et utvalg av 6447 skoleelever i aldersgruppen 11 til 16 år besvarte spørreskjemaer. Sosioøkonomisk status ble målt med en indeks for foreldrenes status bestående av foreldrenes yrke, familiens velstand og antall bøker i hjemmet. Helseatferd ble målt ved epidemiologiske indikatorer for kosthold, fysisk aktivitet, stillesittende aktivitet/ser mye på tv, røyking og alkoholbruk. Ordinal logistisk regresjonsanalyse viste at ungdom med lav status hadde høyere odds ratioer for selvrapportert dårligere helse. Kontroll for helseatferd resulterte i en klar reduksjon i odds ratioen for dårligere helse, en indikasjon på delvis mediering. Stianalyse indikerte at røyking, fysisk aktivitet og inntak av frukt og grønnsaker bidro til mediering av sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og selvrapportert helse. Samlet tyder resultatene på at helseatferd kan være en medierende mekanisme for sosioøkonomiske forskjeller i ungdoms helse. Langtidskonsekvensen av helseatferd antyder et behov for intervensjoner som retter seg mot flere former for helseatferd.
48
Kristoffersen, Anders. "Dual læringsmodell i trafikklærerutdanningen." Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling 3 (December 2, 2018). http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.3058.
Full textAbstract:
Trafikklærerstudentene følger en læringsmodell der de er to dager ute i praksis og tre dager på universitetet gjennom hele studiet. I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot trafikklærerstudentenes læringsutbytte gjennom denne læringsmodellen. Jeg observerte studentenes undervisning i bil og klasserom og gjennomførte fokusgruppeintervjuer av studenter og praksisveiledere i to ulike semestre, for å finne ut hvilke sider av læringsmodellen som bidro til å gjøre studentene godt forberedt til yrket, og hvilke sider som ga større utfordringer enn ønsket. Meningsinnholdet i kyndighetsbegrepet sto sentralt i undersøkelsen (Inglar, 2015)
Problemstillingen er: På hvilken måte kan en læringsmodell som i hovedsak har lik fordeling mellom læring i klasserommet og læring på arbeidsplassen framskaffe trafikklærere som er godt forberedt på yrkeslivet?
Undersøkelsen viste blant annet at når studentene fikk undervise reelle kjøreelever ved reelle trafikkskoler, fikk de et godt innblikk i hverdagen til yrkesutøverne, samtidig som de fikk god undervisningserfaring med kjøreelever med ulike forutsetninger, og erfaring med mange ulike trafikale utfordringer. På den annen side sto ofte den økonomiske faktor i veien for en tett og god oppfølging av studentene, fordi praksisveilederne i en del tilfeller var mer fokusert på å gjennomføre egne undervisningstimer framfor å følge opp studentene. Mange små enheter medførte i tillegg noen ulikheter i kvaliteten på oppfølgingen av studentene, og avstanden mellom teori- og praksisfeltet kunne også være en utfordring.
Hensikten med undersøkelsen var å rette oppmerksomheten mot utfordrende faktorer ved vår duale læringsmodell. Dette vil deretter legge grunnlaget for videre utvikling av trafikklærerstudiet i den hensikt å gjøre kvaliteten på studiet enda bedre.
Nøkkelord: Trafikklærerutdanning, arbeidsplassbasert læring, effektiv tilegnelse av undervisningskompetanse, effektiv tilegnelse av kjøreferdigheter for elever, erfaring fra det virkelige liv
49
Reitan, Janne Beate. "Leder. Designutdanning i framtidas skole i Norge." FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 8, no. 2 (October 26, 2015). http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.1511.
Full textAbstract:
I tillegg til fokus på designforskning, er designutdanning fra barnehage til doktorgrad et hovedfokus for FORMakademisk. Vi ser på utdanning av brukere, innkjøpere og beslutningstakere i forhold til design som like viktig som utdanning av profesjonelle designere. Det hjelper ikke at det blir laget god design hvis den ikke blir kjøpt inn og tatt i bruk. Hva folk flest lærer i grunnopplæringa er derfor viktig, og her er læreplanene et fundament.Institutt for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i samarbeid interesseorganisasjonen Kunst og design i skolen, arrangerte denne våren et debattmøte om Kunst og håndverk i framtidas skole. Hovedinnleder var Sven Ludvigsen, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og leder av utvalget som har utredet grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. I tillegg innledet Eivind Moe på vegne av Kunst og design i skolen og Liv Merete Nielsen på vegne av bachelor- og masterutdanningen for faglærerutdanning i formgiving, kunst og design ved Institutt for estetiske fag, Høgskolen i Oslo og Akershus.FORMakademisk ser med spenning fram til de nye læreplanene som skal utvikles for framtidens grunnopplæring. Når det gjelder faget Kunst og håndverk, må det innebære en plan som legger til rette for vide oppgaver som fører til dybdelæring og at kompetanse om bærekraft utvikles ved å jobbe kreativt med verktøy i materialer. Kompetanse innen design må være allmenndannende når det gjelder å forberede elevene som brukere, fremtidige beslutningstakere og innkjøpere av design og samtidig gi den grunnleggende kompetansen for de som velger et designrelatert yrke i framtida.Issue cover photo: Design by David Salafia
50
Grepperud, Gunnar, Ådne Danielsen, and Gunilla Roos. ""Levende studie – og læringssentra?" Rapport nr. 4: Varsel om en mulig krise." Septentrio Reports, no. 2 (March 15, 2016). http://dx.doi.org/10.7557/7.3741.
Full textAbstract:
Dette er en rapport som viser hovedresultatene fra en kompetansekartlegging innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms kommunene Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord og Lyngen. Disse kommunene samarbeider gjennom Nord-Troms regionråd.I januar 2014 vedtok Regionrådet i Nord-Troms en ny strategi for Nord-Troms Studiesenter (NTSS) for perioden 2014-2018. Grunnlaget for strategien ble lagt gjennom en dialog mellom studiesenterets ledelse, studiesenterets styringsgruppe og Nord-Troms regionråd. Det overordnede fokuset var studiesenterets arbeid med strategisk kompetanseutvikling i kommunal sektor og i lokalt- og regionalt næringsliv. Arbeidet med strategisk kompetanseutvikling ble tydeliggjort gjennom at NTSS formulerte følgende mål:Inngå i et tettere og mer strategisk samarbeid med kommunene for å møte utfordringene kommuneorganisasjonene står overfor, hva angår rekruttering og tilpasset kompetanse for framtidige behov. Dette betyr blant annet en satsning på profesjonsstudier. Etter - og videreutdanninger innenfor velferdsstatens yrker vil fortsatt være et prioritert område for studiesenterets virksomhet.Inngå i et tettere og mer strategisk samarbeid med det private næringslivet og næringskonsulenter (i nettverk) med fokus på tre bransjer:Reiseliv,HavbrukMatvareproduksjonKompetansekartleggingen er knyttet til den første målsettingen, nemlig ønsket om at NTSS inngikk i et nærmere samarbeid med kommuneorganisasjonene for å bistå i arbeidet med å kvalifisering og rekruttering av ansatte. Strategien for dette ble utformet av studiesenterets daglige leder, Lisbeth Holm, i nær dialog med regionrådets rådmannsutvalg. Det ble vedtatt at man skulle prioritere helse- og omsorgssektoren og at hensikten med arbeidet skulle være å få et klarere bilde av dagens kompetansebeholdning i samtlige av regionens seks kommuner. Gjennom dette skulle man så sette inn tiltak både på kort og lang sikt og med utgangspunkt i nåværende og fremtidige utfordringer.I november 2014 var kartleggingen gjennomført og resultatene analysert og i løpet av våren 2015 ble dette presentert for regionrådet samlet, for regionrådets rådmannsutvalg og for fem av kommunestyrene. Resultatene har også vært presentert for Fylkesmannen i Troms og KS Troms.I denne rapporten gis en todelt presentasjon av resultatene. I kapittel 2,3,4 og 5 presenteres og drøftes resultatene for de 6 kommunene samlet. I del to angis tallene for hver enkelt kommune, slik at de som ønsker dette kan gå nærere inn på disse. Som det vil framgå av tabellene er tendensene både klare og utfordrende. Slik sett bereder det statistiske materialet grunnen for prosjektets fase 3.