Academic literature on the topic 'Yrkesbyte'

Sammanfattning Studien syftar till att undersöka de bakomliggande förklaringarna till varför individer som befinner sig mitt i livet genomför ett jobbyte. Fokus ligger på motivationsfaktorn eftersom motivation i stor utsträckning leder till ett agerande. Studiens frågeställningar är: Vad motiverade personen att byta yrke? Påträffades några hinder under vägen till det nya yrket, i så fall vilka? Blev personen nöjd med yrkesbytet via en akademisk examen? För att få svar på forskningsfrågorna utfördes sex stycken intervjuer med individer mellan 30-55år och som alla tagit en master i sociologi samt genomfört en karriärsförändring. Både kvinnor och män representerades. Denna studies teoretiska ramverk är McClellands motivationsteori och teorin rädslan att misslyckas (fear of failure, FF). McClellands motivationsteori förklarar tre behov; prestation, samhörighet och makt. Dessa behov förklarar varför individer motiveras och i förlängningen agerar. Fokus ligger på prestationsbehovet. Teorin rädslan att misslyckas förklarar varför denna rädsla kan leda till att individer motiveras till att prestera. Denna teori är ett komplement till McClellands motivationsteori. Teorierna ger tillsammans en bra bakgrund till att förklara individers motivation som leder till ett agerande och att individer presterar. Tidigare forskning av karriärsväxlare som befinner sig mitt i livet har bland annat kommit fram till att individer som har en hög motivation också är de som uppnår karriärsuccé. Resultaten har analyserats utifrån sju stycken olika teman som utkristalliserades ifrån intervjuerna. De är: bakgrund, prestation, makt, samhörighet/tillhörighet, utmaning, hinder/barriärer/rädsla, mål. Studien visar på att när individer har ett jobb som de av olika anledningar vill bort ifrån leder det individen in på en karriärsresa. Prestation och rädslan för att misslyckas är exempel på faktorer som motiverar individer att agera.

Bakgrund: I takt med nedskärningar inom det svenska försvaret har ett stort antal officerare behövt byta yrke. Många av dessa officerare har valt nya karriärer som lärare och poliser. Vi har valt att undersöka vilka likheter och skillnader som finns mellan officersyrket och lärar- och polisyrket, med avseende på ledaraspekten.

Syfte: Vårt syfte är att analysera om en omskolad officer passar in i sin nya ledarroll som lärare eller polis.

Avgränsning: Då alla poliser arbetar på ordningsenheten till en början är det denna avdelning vi främst behandlar.

Genomförande: Vår studie bygger dels på litteratur inom ledarskap inom Försvarsmakten, skolan och polisen, dels på besöksintervjuer med två före detta officerare samt två nya kollegor.

Resultat: Vi har i vår studie kommit fram till att det främst är personliga faktorer som egenskaper och kompetenser som gör att en före detta officer ärlämplig som lärare eller polis. De egenskaper och kompetenser som är önskvärda för officerare stämmer väl överens med de egenskaper och kompetenser som är önskvärda för lärare och poliser. Vi menar också att officerare i och med sin utbildning har en bra förutsättning för att utveckla dessa egenskaper och kompetenser.

Stortinget legger grunnlaget for en opptrapping av arbeidet med å redusere klimagassutslippene i Norge med Klimameldingen og Klimaforliket, som fører til stadig strengere krav og økt fokus på energibruken til bygninger. I denne masteroppgaven blir det sett på et 3 000 m2 stort kontorbygg som bygges på kysten i Mandal kommune, og som skal tilfredsstille passivhusstandarden. Det benyttes en ny løsning for varmeavgiver i det vannbårne oppvarmingssystemet, nemlig takvarmepaneler som skal integreres i YIT sitt KlimaTak. EnergyPlus er et dataprogram for energianalyse og termisk simulering, og er det simulerings-programmet som benyttes i denne oppgaven. Det blir bygget en simuleringsmodell av kontorbygget med grunnlag fra arkitektoniske plantegninger, med oppvarmingssystem og med tilhørende takvarme og ventilasjonssystem. Simuleringsmodellen blir kjørt med ulike energikilder til det vannbårne oppvarmingssystemet, der følgende kombinasjoner blir undersøkt: 1. Direktevirkende elektrisitet 2. Luft-veske varmepumpe + elektrisitet som spisslast 3. Vann-veske varmepumpe med energibrønn + elektrisitet som spisslast 4. Solfanger + luft-veske varmepumpe + elektrisitet som spisslast 5. Solfanger + vann-veske varmepumpe med energibrønn + elektrisitet som spisslast Det er varmepumpe med R410a som arbeidsmedium som benyttes, og vann-veske varmepumpa benytter dessuten en energibrønn med en aktiv borehullsdybde på 1 000 m. Oppvarmingssystemet som kom best ut i simuleringene og den økonomiske analysen, var systemet med luft-veske varmepumpe og direktevirkende elektrisitet som spisslast. Dette systemet hadde en investeringskostnad på 246 000 kr og en årlig energisparing i forhold til referanse-systemet med kun direktevirkende elektrisitet som oppvarmingskilde på 57 579 kWh/år. Systemene med solfanger kom dårlig ut på lønnsomhetsanalysen fordi energien fra solfangeren bidro for lite til dekning av energibehovet til bygningen. Solfangersystemet med en 100 m2 solfanger leverte under 1 300 kWh/år, og vil av den grunn ikke kunne rettferdiggjøre en innkjøpspris på 305 000 kr. Om den tapte energien fra solfangeren, som utgjør over 18 000 kWh årlig, kunne utnyttes helt eller delvis, kunne dette utgjøre større utslag på energibruken til oppvarmingssystemet. Behovsimuleringen av kontorbygget der kun oppholdssonene ble klimatisert og det ble benyttet utvendig solavskjerming med styring på innetemperatur og solinnstråling, resulterte i et årlig energibehov på 356 026 kWh/år. Dette er et stort avvik fra tilsvarende simulering i SIMIEN. Det ble også forsøkt simuleringer med varierende styring av innetemperaturen i kontorbygget. Behovsanalysen benyttet en nattsenking av innetemperaturen på inntil 5 ºC senkning utenfor arbeidstid, mens det også ble forsøkt å holde innetemperaturen på konstant 21 ºC over hele døgnet. Det ble imidlertid funnet at en økning i energibehovet på 19 973 kWh ved å gå fra nattsenking til konstant innetemperatur spares inn for oppvarmingssystemene med varmepumpe, fordi en får et mer stabilt effektbehov og dermed bedre arbeidsvilkår for varmepumpa.  

There were three main objectives in this thesis. The first objective was to find the utility patent of a building at the Norwegian University of Science & Technology. This was performed using logged data from infrared motion sensor readings over a period of twenty nine days. Main finding suggests an average presence during working hours (8 AM – 3 PM) of 57 %. A utility patent developed and based on the twenty nine days of logged data shows the expected occupancy at any time during a normal working day. The second objective, sensor accuracy, is estimated based on comparison of logged data and manual registrations over two days. This information formed a basis for discussion of how well the infrared motion sensors performed. In this building, the conclusion is that ceiling mounted sensors perform better than wall mounted sensors. The third objective is to develop a computer model of the building and simulate it with two different ventilation systems. One simulation is of a CAV system, while the other is a VAV system that is able to adjust its minimum OA requirements according to the registered utility patent found in the first objective of the thesis. The computer model was developed with DOE2. The VAV system proved to perform far more efficient than the CAV system for a one year simulation. The hot water demand was reduced by 51%, cold water by 57%, and fan energy dropped by 76%.

Kravene til å redusere energiforbruk i eksisterende og ny bygningsmasse øker stadig. Det er derfor viktig å se på hvordan disse kravene kan oppnås uten at det går på bekostning av inneklimaet. I byggprosjektering benyttes simuleringsprogram i økende grad til å stadfeste byggets energiytelse og til å vurdere inneklima og termisk komfort. Derfor er det viktig med god kompetanse ved bruk av simuleringsprogrammer. Det benyttes i dag en rekke standarder som setter kriterier for prosjektering av bygg. For passivhus er det allerede utarbeidet en standard for bolighus, mens en standard for yrkesbygg er på god vei og er forventet innført fra høsten 2012. Fra 2015 skal det i Norge innføres passivhusnivå i byggforskriftene. Det er nødvendig for en hver bruker av disse å være kritisk til hvordan man benytter seg av disse i simuleringer og byggprosjektering generelt.Rapporten beskriver innledningsvis momenter rundt vurdering av energiytelse og termisk komfort. Deretter velges en rekke systemløsninger og parametere som er aktuelle å analysere. Disse er av både passiv og aktiv art. Av passiv art vurderes to ulike fasadeutforminger. Av aktiv art er det hovedfokus på sammenlikning av romkjøling og ventilasjonskjøling, med eller uten nattventilasjon og ved ulike settpunkter for kjøling.Bygget som simuleres er et kontorbygg i Oslo som skal stå ferdig rundt årsskiftet 2012/2013. Det opprettes så simuleringsmodeller for dette bygget i simuleringsverktøyet IDA ICE 4.2. Modellene som er utarbeidet varierer mellom utsnitt av ytre og indre soner av bygget, med den hensikt å studere termiske forhold innad i bygget. Det er også gjennomført års-simuleringer av en representativ etasje for bygget for å gi et inntrykk av byggets energiytelse.Rapporten anbefaler ventilasjonskjøling og nattkjøling som en systemløsning som gir tilfredsstillende termisk komfort samtidig som det gir bygget god energiytelse. Resultatene som har blitt utarbeidet viser også hvordan ulike fasadeutforminger med ulik glassandel påvirker byggets termiske inneklima og energiytelse. Et rom i kjernen av bygget har også blitt studert med tanke på tilførsel av luftmengder til rom som står tomme i lengre tid. Årssimuleringene viser at byggets energiytelse påvirkes av minimumsluftmengdene som er satt for ventilasjonskjøling. Dersom disse er for høye om vinteren vil det kjøle ned bygget unødvendig, og kompensasjon må til med oppvarming. Riktig valg av minimumsmengder gjør ventilasjonskjøling til det beste valget energimessig. Dette avhenger selvsagt også av riktig tilluftstemperatur og reelle komponenter som tilrettelegger stor variasjon i luftmengder og lave tilluftstemperaturer.Ved bruk av effektiv solavskjerming som aktiveres ved 50 W/m2 innstrålt effekt på innsiden av glasset er det funnet at ulike soneinndelinger av bygget har mindre å si for resultatet av en energiberegning.

I dag gjøres det mange anstrengelser for å senke energiforbruket og minimere klimagassutslippene. I Norge vil vi bl.a. få en stor gevinst mht. energibruk hvis vi effektiviserer den daglige driften av norske næringsbygg. Dette gjøres da også ved innføring av ny og mer energisparende teknologi. Tidligere undersøkelser viser imidlertid at energiforbruket likevel ikke nødvendigvis går ned ved innføring av ny teknologi. Det er derfor nødvendig å undersøke dette nærmere og ikke minst fokusere forholdet mellom teknologi og bruker. Denne oppgaven undersøker en sosio-teknisk prosess, nemlig hva som skjer når ny teknologi, i dette tilfellet automatiske styringssystemer, innføres i en bedrift og samtidig påvirker hverdagsrutiner i brukernes hverdag. Det viste seg at det langt fra var nok at disse systemene var komplentære med de ulike tekniske artefaktene de skulle styre, de burde også være komplementære med brukerne. I denne oppgaven er dette studert i ett næringsbygg i Trondheim, og jeg har både undersøkt hvordan driftssjefen organiserer og forstår driftsprosessen, dvs. leser scriptene og rescripter den mot brukerne. Ved hjelp av et domestiseringsperspektiv har jeg deretter sett på brukernes integrering av systemene; om de forstår og følger rescriptene til driftssjefen eventuelt om de bryter med det tiltenkte bruksmønsteret fra produsent, myndigheter og driftssjef. Jeg fant at teknologien kommer med relativt svake bruksanvisninger fra både produsent og fra myndigheter, noe som på sett og vis vanskeliggjorde driftssjefens arbeid, og ikke minst vanskeliggjorde medieringen mellom teknologien og brukerne. Brukernes domestiseringsstrategier ble på sin side preget av lite opplæring og manglende forhåndskunnskaper. Brukerne oppfattet ulike fenomen som problematiske og de løste også disse problemene på forskjellige måter. Men også der ulike brukere møtte på det samme problemet, så vi forskjellige domestiseringsstrategier. Samlet sett fant jeg at alle involverte aktører; fra myndighetene og teknologiprodusentene til driftsjef og sluttbrukere hadde en til dels ”overdrevent” teknologipositivistisk holdning. Dette var muligens årsaken til at alle involverte parter utarbeidet altfor svake script.